hits

Slik delegger du barna dine

De dukker opp like sikkert og like ofte som Fltt-overskriftene. Disse artiklene der ekspertene forteller oss hva vi m si og hva vi m gjre for f lykkelige og harmoniske barn. Og at hvis vi gjr snn og ikke slik, s delegger vi barna vre.

 


H? delegger du meg, mamma?
 

 

I gr hadde VG en dobbeltside med overskriften: Dette m du ikke si til barna

Her fr vi en grundig og punktvis liste over ting vi ikke m finne p si til barna vre, nyaktig hvilke ord vi skal bruke, og ikke bruke nr vi snakker til barna, hvilken setningsoppbygging som er greit, og hvilken som gir barna drlig selvtillit. Samt hvilke temaer vi br holde oss unna. Som at fedre ikke br snakke med tenringsdtrene sine om kropp.

 



 

 

Vr generasjon foreldre blir bombardert med ekspertrd helt ned p detaljniv. Og rdene blir presentert med skremselsoverskrifter. Det selger.

Og det gir livredde foreldre. Vi har endt opp med en generasjon pedagogisk korrekte foreldre som er livredd for delegge barna sine.

Aviser og magasiner gir oss inntrykk av at barna vre er noen skjre, sarte porselensfigurer vi m ta p med silkehansker.

Siden ingen av oss klarer leve opp til alle disse ekspertenes formaninger om hvordan man skal oppdra perfekte og lykkelige barn, ender vi opp med g rundt med evig drlig samvittighet.

Drlig samvittighet fordi vi fler oss som verdens verste foreldre som ikke klarer eller orker snakke pedagogisk korrekt til barna vre hele tiden, lese for dem s mye som man burde, gi dem sunn og nringsrik mat til hvert eneste mltid, eller leke riktig og nok med dem.

Vi klandrer oss selv nr barna ikke oppfrer seg slik vi nsker, og nr rdene fra ekspertene ikke virker. Vi tar p oss all skyld.

 


Drlig, skyldtynget mamma


 

Man skal vre konsekvent, samtidig som det er viktig la barna f valg. Det er viktig snakke til barnas flelser og forst dem. Man skal sette seg ned p barnets hyde, svare med bekreftelse frst, og s fortelle dem hvorfor de ikke fr det som de vil. Men vi m for all del ikke ha en for ettergivende barneoppdragelse. Da skaper vi sm prinser og prinsesser uten respekt for foreldrene.

Det er den voksnes jobb st imot der det trengs. Det er ogs den voksnes jobb la barna f viljen sin nr det er best.  Ha klare og tydelige regler, men ikke for mange. Prv unng bli sint, men husk ogs at barna har godt av se foreldrene sint av og til. Det handler om anerkjenne barnets initiativ og samtidig sette rammer der barnet selv ikke forstr konsekvensene av egne valg. Men nr er det da? Nr skal man vre konsekvent, og nr kan man vre fleksibel?

Og husk at barnet plukker opp dine flelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det ogs.

Nei, men for pokker da! Det er nemlig s veldig lett vre positiv nr man str der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger p gulvet og drar av seg vinterdressene sine for fjerde gang p ti minutter.

Samsoving eller ikke? Nattamming eller flaske? Ferbermetoden, eller sitte inne hos barna til de sovner? Og hvor mange timer skal barna sove? Og det store sprsmlet: Hva er unormalt?

Jo mer informasjon vi fr, jo flere sprsml stiller vi og jo mer forvirret og utrygge blir vi.

Jeg er ogs intervjuet i den samme saken i VG. Der sier jeg at foreldrerollen i stor grad handler om prve og feile, og at av og til trr man skeivt. Vi m slutte undervurdere barna vre. Barn er veldig robuste, og tler som regel mer enn vi tror. Man delegger ikke barna sine med et sinneutbrudd i ny og ne. Ei heller med bruke feil ord av og til. Eller ved glemme dem igjen i bilen eller i butikken.

S lenge det ikke skjer systematisk, og de daglige rammene er trygge og gode, har vi ganske mye g p.

Ekspertene glemmer at alle barn er forskjellig. At barna er sm mennesker, sm individer av kjtt og blod. Og vi foreldre glemmer helt se barna vre. For vi er altfor opptatt med lese om dem p Klikk.no og p VG.

Hva skjedde egentlig med sunn fornuft?

Hva mener du? Trenger vi bli fortalt i detalj hvordan vi skal oppfre oss rundt barna vre? Eller kan det tvert i mot fre til mer usikkerhet?

 

 

PS: For flere oppdateringer om vr upedagogiske oppdragelse, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram ? casa_kaos

 

 

  
 
 
.
30 kommentarer

Jeg har hatt veldig god nytte av den tilgjengelige informasjonen som finnes i dag. Men det avhenger nok av at man frst m finne sin egen indre trygghet, og klarer sile bort det man vurderer som overdrevet eller unyttig. Litteraturen har gitt meg en strre trygghet ifht uegnede rd fra familie og venner. Jeg er ikke lenge redd for gjre ting p min mte og stole p mageflelsen.

Jeg har blitt selektiv over hvilken informasjon jeg tar til meg; det er mye som jeg fler gir drlig samvittighet, og den styrer jeg unna. Det som derimot oppmuntrer til stole p mageflelsen, eller mammahjertet, kall det hva du vil, ja det liker jeg.

I min mening s er det ikke foreldre sin jobb vre pedagoger. Vi er voksne, vi er menneskelige, vi er til tider irrasjonel. Og forhpentligvis ogs stappet full av kjrleik og flelser. Det er ogs litt det jeg vil inn p i det siste innlegget mitt: la barn vre barn, la dem kjede seg, og ikke bli s voksenstyrt og pedagogisk i heimen.

Alle unger er forskjellige. Jeg har to jenter hjemme. Om jeg vurderer behandle dem likt er det eneste som skjer at de blir behandlet feil i det hp om at jeg gjr det riktige.

Men noe skal avisene basere seg p, overskrifter som selger, ingen vil lese om de som klarer det. Hva er nyheten i det?

Jeg lurer egentlig p hvordan tidligere generasjoner har overlevd, jeg... Egentlig burde vi vre mentalt syke og traumatisert, alle sammen. Foreldrene vre m jo ha delagt oss til gagns, ettersom alle disse reglene er forholdsvis nye i den store mlestokken. jeg ble fdt p femtitallet, s jeg er antakelig totalt delagt av foreldre uten kunnskap

Positiv til rd

Positiv til rd

Du skriver mye om presset utenfra- om det er avisene, rosabloggene eller de fine bildene av ryddige stuer p facebook.

Og du er tydelig negativ til alt dette.

Det er da jeg blir nysgjerrig; hvorfor trigger alt dette deg s veldig? Hvorfor fler du at du hele tia m forsvare din mte vre mamma p? Jeg skjnner at du driver en blogg, og at dette er litt av konseptet. Men jeg skjnner ikke utryggheten i dette, for du virker jo som ei veldig trygg og stdig mamma. Du vet hva du mener, fler og str for. Du er den mammaen du nsker, og det er jo topp!

Det burde vre undvendig sparke p de som har ryddige hus, de som har rolige barn, de som er p fjelltur, de som ikke sier de gale tingenetil ungene sine- ei heller til de som gir rdene.

De rdene som stod i vg i gr var vel ikke ille? Alle skjnner jo at vi ikke skal si de tingene. S er forskjellen at noen av oss plumper ut med litt av hvert likevel innimellom, andre ikke. Det er jo ogs greit.

Du er krass mot de perfekte,men de du sparker p har vel aldri sagt at de gjr det eneste rette, eller at de klarer alt s fint.

Mange hjem ER ryddige. Mange foreldre sier ikke de vonde setningene til ungene sine. Mange unger plukker opp alt de har rotet hver dag. Mange familier sliter ikke med komme seg ut av dra til rett tid. Mange familier er p tur flere ganger i uka, og har kort skjermtid hver dag.

Hvorfor provoserer det deg? Hvorfor ikke bare kjenne p den gode tryggheten i din mte leve p, og vre glad p andres vegne? Vi gjr s godt vi kan alle sammen, og vi lever forhpentligvis slik vi nsker.

Vi er gode foreldre, vi elsker ungene vre, og vi gjr feil alle sammen. Hver dag.

Men i steden for sparke p andre, kan vi vel heller bare se sjarmen i at vi lever ulikt.

Vr glad for rdene fra psykologer og pedagoger, og ta til deg kun det du kjenner at du er enig i. Resten kan vel bare vre.

Vi trenger jo ikke vre s slemme med andre som gjr ting p en annen mte enn oss- er det ikke nok fortelle hvordan vi gjr ting og hva vi str for?

Fasiten er det jo uansett ingen som har.

ofte uenig med deg

Jeg undrer meg s ofte hvorfor akkurat din blogg blir trukket frem i mediene. Jeg synes ikke du utstrler noe positivt i bloggen, selv om du til stadighet forsker f oss lesere til tro at du er 100% fornyd med akkurat din mte vre mamma p. Jeg personlig tror barn synes det er stas med turer ute i skog og mark, at barn ikke har godt av s mye skjermtid, at vi helst skal forske la vre si de tingene som sto i vg i gr- til barna vre, jeg tror barn liker ryddige hjem og trives bedre om ikke alt er et salig kaos. MEN selvflgelig er det viktigste at mor og far er fornyde og at de evner vise at de elsker barna sine. Vi sliter alle med f til ting i hverdagen, men hele tiden rakke ned p gode rd, fine kaker, fantastiske bursdager, veloppdragne barn og ryddige hjem; det skjnner jeg bare ikke poenget med. Ble mildt sagt skuffet da det var du som ble rets mammablogger i r. Hadde hpet at denne jantelovbloggen din ikke skulle fortsette f s stor plass.

Ps: true barn med dra fra dem?? Hva er det da? Skulle ikke vre s himla vanskelig holde seg for god til plumpe ut med alt det som sto i vg i gr.. Barn fortjener faktisk bedre. Jeg er kjempe glad for at vi kan lese gode ekspertrd nr det kommer til barneoppdragelse. S slipper vi ty til blogger som denne. Ekspertrd er faktisk bedre enn casard. Sunn fornuft? True med dra fra barna?

hei Positiv til rd og anette, jeg tror ikke dere helt har skjnt Casakaos hensikt med noen av blogginnleggene. Og hvis du syns det er s flt lese anette s burde du la det vre. Disse blogginnleggene favner over svrt mange temaer om det hverdagslige liv og alle de forskjellige opplevelsene og erfaringene mange har til felles i en travel hverdag. Jeg opplever ikke innlegggene som negative, heller som befriende rlige, og som setter ord p egne tanker, i til tider hysteriske krav man fler p rundt seg. Det er nok mange som senker skuldrene litt nr de leser bloggen her, og er litt lettet over at det er flere som opplever smbarnslivet snn. Skal jeg vre helt rlig s synes i slle fall jeg at det til tider er kvelende med alle eksperter som forteller oss hvordan vi fr de beste, smarteste og mest harmoniske barna verden. Slik blir de vellykkede barn og vi blir vellykkede foreldre, og hvis vi i tillegg har orden p karriere, kroppsformen, klrne og fritidsaktivitetene DA blir vi lykkelige da, Godt hausset opp av en media som inderlig godt vet at snt tjener de penger p. S fr alle mdre som flerat de har stlkontroll p alt fra rot til friluftsliv og livet forvrig fortsette med det mens vi andre humrer litt i gjenkjennelse og ser i ettertid at jommen ble det folk av mine fire barn ogs, som ikke alltid hadde perfekt oppdragelse, eller riktige kvoter av alle aktiviteter, men som alltid var trygg p at de var elsket.

Javisst kan hvem som helst slutte lese denne bloggen om man fler at den er veldig negativ.

Men det er jo det samme med alle som trenger den for fle seg normale.Hold dere her, dere trenger jo ikke lese rdene og de rosa bloggene- for det er tydelig at de ikke pvirker dere positivt.

Det er jo ingen kamp- men det er litt slik det fles inne p denne bloggen. Den er skrevet som en slags kampsak mot det perfekte. Og det perfekte gjres narr av. Slik du selv skriver sist i kommentaren din- oppdragelsen ble ikke helt perfekt, men ungene flte seg alltid trygge og elsket.

Det er supert!

Men det betyr ikke at ungene som vokser opp i det perfekte`(som er en betegnelse jeg er helt sikker p at ingen foreldre bruker om sin mte oppdra barna sine p) er mindre trygge eller mindre elsket.

Det er ingen krig dette, vi er bare ulike.

Hvorfor blir vi s provoserte nr andre velger andre mter leve p enn oss selv? Og hvorfor blir vi s slemme nr vi blir provoserte..ingen har vel gjort oss noe? Her tror jeg vi er borti verdiene vre- og de er forskjellige.

Kan vi ikke bare ta til oss de rdene vi er enige i, lese andres blogger og kanskje f hvilepuls og tips- og bare droppe resten?

Behver vi dra andre ned i sla bare fordi vi mener at de er for perfekte? Det lukter misunnelse syns jeg.

Jeg leser denne bloggen, og syns mange innlegg er fine.

Men jeg er helt enig med Anette i at den er negativ. Jeg blir ikke mer motivert som mamma av lese. Men det er helt greit, jeg velger selv lese. Og jeg vet faktisk at jeg ikke br lese, for jeg blir ogs provosert:)

Dette gr p helsa ls for mange foreldre!! Ikke rart barnevernet klager over sprengt kapasitet da de daglig fr henvendelser over hva mange velger kalle for " feil" oppdragelser av barn i dag! Rystende og srs skremmende utvikling!

Jeg synes de innleggene som jeg har lest her inne (er bare sporadisk innom), viser et hverdagsliv som vil gi ungene et solid fundament for sitt voksenliv. En av de viktigste tingene vi som foreldre gjr, er vise at det fint gr an leve godt selv om verken klr, hus, kropp eller temperament til enhver tid er "perfekt". I klassen til en av jentene mine var i en periode s og si alle mdre p slankekur, og i samme periode reduserte nok jentene ogs betydelig p sine livml. Om vi voksne slapper litt p kravene til oss selv, s opplever barn og unge ogs at det blir litt enklere komme seg gjennom livet, hper jeg. Min eldste som n er 21, gav meg en god bursdagspresang da hun gjennom et blogginnlegg takka for at jeg var som jeg var - aldeles ikke helt perfekt :)

kjenner jeg blir helt gal av alt vi skal ikke skal gjr. jeg er den verste moren om jeg skal rette meg etter "ekspert"rdet i vg......

mange glemmer at barnas oppfrshel har ekstremt med gener gjre med. har 1 gutt som er rolig og snill som dagen er lang og en datter so. er helt crazy men med lik oppdragelse...hun er lik meg nr jge var liten og gutten er lik pappaen. nei her flger vi sunn fornuft og klikker og skriker avogtil haha

Ser det str over her, men jeg lurer p det samme.. hvordan overlevde genrasjonene bak oss?

min morfar var i overkant strenge med mamma og sskene hennes, men samtidig en kjrlig ektemann og var den som sa oftes ja til barna. I min oppvekst har jeg kun hatt mamma og sster, og tro det eller ei, i motsetning til samtlige overskrifter klarte jeg meg fint uten en tilstedevrende far. Mamma har vrt i overkant snill, og selv om hun er utdannet pedagog har ingenting hjemme vrt pedagogisk ?rett?. Jeg klarer meg, med untak at jeg ble gravid i tidlig alder, noe som i seg selv ikke var s farlig som mange skal ha det til. 5 r er snnen min n, og han klarer seg meget bra med kun mamma som omsorgsperson, som en 10ring motorisk og kan nesten skrive snart, men har litt minsket sprkforstelse iflge en pedagogisk raport fra barna og familietjenesten. For mye iPad og TV sier ekspertene i magasiner.. Helt normalt sier jeg, som kjenner han bedre enn noen andre, og er bare glad jeg har en meget aktiv gutt som for det meste er flink. Nr han slr seg vrang snakker jeg til han med sunn fornuft, og kommer aldri til ta i bruk noe av det som str i VG eller andre oppslagsverk. Jeg snakker heller med andre forledre som har barn i samme alder og fr ut problemene med veiledning fra de.

flott blogg! Aldri slutt skrive.

Kari: Det tror jeg er det beste. Bruke sunn fornuft og stole p seg selv, samtidig som man tar til seg relevante rd, og siler bort all skremselspropaganda og tull.

Villkatta: Det er s sant!
Vi foreldre er ikke pedagoger. Og det skal vi ikke vre heller.
Leste forresten innlegget ditt. veldig bra!

Avdeling Holt/ Anja Holt: S sant!
Hvis jeg behandler barna mine likt, blir det katastrofe :D

Aina: Det har jeg ogs lurt p :)
Hvis dagens eksperter har rett, burde alle tidligere generasjoner vrt innelst p psykiatrisk.

Det beste for barnet er og ikke blogge om livet til barnet!

Positiv til rd: Jeg synes det er veldig trist at du oppfatter det som at jeg sparker p de perfekte. Jeg har alltid sagt at folk er forskjellig, og at det er viktig at vi fr frem bde ytterpunktene og nyansene i sosiale medier.

Noen liker vise frem et flott og ryddig hus, og kos med barna, og det er helt OK. Ikke alle er komfortable med vise frem rotet sitt og baksidene ved livet.
Jeg liker vise frem rotet mitt og fortelle om dagene da alt gikk skeis. Snn er jeg. Jeg er ikke komfortabel med dele perfekte bilder fra mitt liv. Det br vel ogs vre greit?

Jeg har aldri tenkt at de som poster idyll og perfekte bilder, sparker p meg. Jeg sparker heller ikke p andre ved vise frem kaoset mitt.
Jeg skriver heller ikke om temaene jeg velger for forsvare min mte vre mamma p. Jeg nsker balanse, og synes det er greit vise andre at man kan ha et helt fint liv og vre gode foreldre selv om man ikke fr til alt.

anette: Visst synes barn det er stas med turer i skog og mark. Derfor er vi veldig mye ute.
Og jeg er helt enig i at barn ikke har godt av for mye skjermtid. Derfor har vi ogs begrensninger p det. Hva fr deg til tro noe annet?

Og selvflgelig br man forske unng si en del av de tingene som stod p lista i VG. Det sa jeg ogs i intervjuet.

Jeg rakker ikke ned p fine kaker, fantastiske bursdager, veloppdragne barn og ryddige hjem. Synd at du oppfatter det snn. Jeg oppfatter nemlig ikke at folk som poster perfekte bilder rakker ned p meg. Og siden det er overflod av perfeksjon og idyll i sosiale medier, mener jeg det br vre bitte litt plass til en blogg som skriver om baksiden ogs. Selv om du personlig ikke liker bloggen min.

Og s synes jeg det er veldig fint at du aldri sier dumme ting til barna dine. Du er en god mamma!

Christin: Tusen takk!
Det var veldig bra skrevet :-D

Anonym: Ja, det er en skremmende utvikling.

Ingebjrg: For en fantastisk bursdagspresang!
Jeg tror ogs barna har godt av se at vi foreldre ikke er perfekt hele tiden.
Og den slankingen blant mdre med tenringsdtre, uff, den er skummel.

julijapan: Ja, ikke sant! Jeg har ogs to helt forskjellige barn. Og hvis jeg oppdrar dem helt likt, kommer det til bli katastrofe! :)

Magdalena: Ja,hvordan i alle dager overlevde egentlig tidligere generasjoner? :-D
Synes forresten det er veldig rart at dere unge mdre fr s mye kritikk for det. Jeg tror kanskje snarere tvert i mot at dere takler en del ting mye bedre enn vi som fr barn i godt voksen alder.
Hmm, tror nesten jeg m skrive noe om det :)

Jeg mener ogs at unge mdre ofte takler ting bedre enn de som fr barn sent. Nr man er 30/40 s har man levd sitt eget liv med reiser og tjo og hei, s overgangen til foreldrerollen kan bli mye strre. Akkurat som kvinner i gamle dager gikk direkte fra fars hus til ektemann og barn. Vinkvelder og reiser og festing og frihet var det ikke s mye av. Derfor er "Mammasjokket" strre i dag. Som boka til Helena Brodtkorb. Interessant tema som du burde skrive om!

Flott skrevet! Blir s glad av lese denne bloggen, ikke bare fordi det er en bra blogg med mye humor, men fordi jeg som 3 barns mor kjenner meg godt igjen I mye av det du skriver om.. Alts, jeg er over gjennomsnittet ryddig, og liker ha det fint og oversiktlig I huset mitt, men ikke p bekostning av feks lek med ungene.. Jeg gr rundt med en klut hele dagen, og vasker opp etter sm rote kopper, men legger den ofte fra meg rundt I huset, nettopp fordi ungene vil noe, leke, tegne, se en film etc.. Jeg klarer begge deler.. Men dmmer absolutt ikke dem som ikke er like opptatt av at alt skal vre fint og ryddig... Men bortsett fra at jeg er super ryddig, s er jeg ikke perfekt p noen mte, og har mang en gang kjeftet, har glemt ting vi skulle, lovet ting jeg ikke har holdt (som feks skogstur som desvrre ble avlyst fordi jeg rett og slett ble for sliten av ett hus fullt av influensa syke barn og voksne) jeg klarer absolutt ikke bake, s alle kakene til ungenes bursdager har smakt forferdelig :'D Men selv om kakene smaker drit, s har jentungen bitt seg merke I at mamma ihvertfall prvde, og kakene har ihvertfall Vrt fine <3 Jeg er glemsk, s ungene m gjerne sprre om den isen jeg lovte dem etter middagen FLERE GANGER og blir super skuffa nr jeg da sier at kl har blitt for mye for is, men snur fort nr jeg spr om de heller vil ha en scootere til kvelds, da blir de glade fordi de fr spise litt Vr mens jeg lager, og jeg blir fornyd fordi jeg klarte lure I ungene masse frukt:p Bde jeg og pappaen dems kan glemme at det var klatring en dag, fordi vi mtte noe annet, men da fr vi heller ta en kveldstur ut p sykkelen istede.. :)

Jeg har mang en gang glemt g og lese den boken jeg lovte dem p sengen, men da vet de at mamma glemte det kanskje I dag, men vi fr lest TO bker I morgen.. Jeg glemmer ting, jeg kjefter, jeg kan bli irritert og miste tlmodigheten, jeg har sikkert sagt ting jeg ikke burde si, jeg kan ikke bake, og er ikke alltid jeg har klart holde ting jeg lover, MEN jeg elsker barna mine, og sier det til dem hver dag, jeg koser og klemmer p dem I alt hverdags kaoset, og passer alltid p at de gr til sengs med en flelse av at: mamma og pappa er glade I oss.. Jeg gidder ikke prve Vre perfekt, for det er ikke det de trenger, de trenger heller ikke pedagogiske foreldre... Det barn trenger er fornuftige foreldre, foreldre som bryr seg, som kysser og blser p aua, som gir dem mat, klr og kjrlighet, og lrer dem at flelser er sunt ha, om det s er en sint flelse eller en glad... Og s lenge man klarer forme barn som kan vokse opp til bli "normale" medmennesker, s tror jeg virkelig man har gjort en aldri s bra jobb! Flott med "perfekte" foreldre, men det er nok plass til oss som ikke er det ogs.. For si det snn: Nr jeg kommer inn p ett barnerom, som det ser ut som det har Vrt en atombombe avfyrt, s setter jeg meg ikke ned og spr barnet pedagogisk: Var dette en fin ting Gjre? Hvordan tror du mamma synes at det ser ut her n? Og skal du rydde? Jeg sier: Har du blitt stein hakkane gal n? Det ser jo virkelig ikke ut her, n rydder du og broren din opp halvparten, ogs skal jeg ta resten, og ikke noe MEN, for da blir det ikke tv til kvelds ;)

Smoothie * Scooter er en litt rar kvelds rett :'D

For et bra innlegg CasaKaos😊 jeg er enig i at det hat gtt litt for langt. true med g fra barna hhres kanskje litt flt ut, men har du vrt foreldre en stund vet du at det er veldig lett buse ut med i ren frustasjon. Har selv 2barn+bonusbarn og vet hvor sliten og frustrert jeg blir noen ganger. Har absolutt sagt ting jeg ikke burde, men snn er det vre menneske! INGEN mennesker er perfekt. Har jeg vrt urimelig og sagt noe som var feil til barna, er jeg ikke sen om be om unnskyldning. Dette lrer barna av, de lrer at ALLE inkludert foreldrene sier og gjr ting de ikke burde og at det gr an be om unnskyldning etterp. Barna vre er hyt elsket og fr trygghet og kjrlighet, og da tar de IKKE skade av at vi ikke alltid klarer vre pedagogisk. 😊 En morgen da lillesster var nyfdt og storebror skulle p skolen om morgenen, var det spetakkel og tiden gikk, fordi storebror NEKTET kle seg. Jeg forskte vre pedagogisk frst, bye meg ned p hans niv, forklare han hvorfor osv,,nyttet ikke..s lokking, lure, true med ditt og datt... Halvtime gikk, snart begynte skolen og med baby p armen var jeg salig lei. S tilslutt eksploderte jeg og skrek at "hvis du ikke kler deg n, s brenner jeg strmpebuksene dine p blet!" Ble sjokkert over meg selv og slengte hnda for munnen, mens storebror mpte. Jeg ba om unnskyldning straks og han kledde seg og gikk til skolen. Vi har senere ledd mye av dette. S kunne se det komiske i kaotiske situasjoner tror jeg er en bra ting 😊 og vi foreldre er forskjellige og oppdrar barn ulikt. Det viktigste er at barn opplever en trygg og god oppvekst med mye omsorg og kjrlighet.

Ellers signerer jeg "Mor til 3" sitt innlegg p tampen, herlig innlegg det ogs 😊

Det viktigste man kan gjre for ungene sine er akkurat sluttpoenget ditt; vre til stede! Legg bort pad, skru av mobilen fysisk og mentalt, legg bort lap-top'en og VR MED UNGEN! Og gjr det som passer deg best, det er du som skal leve med dette mennesket i hus i 17-20 r! ;-) Jeg har en ett-ring og studerer for bli barnehagelrer, og jeg kan love at jeg ikke er "pedagog" hjemme! Den profesjonelle omsorgen fr hun i barnehagen sin, s jeg er mest opptatt av gi henne glede, trygghet, og en forstelse av hva en familie er.

Sunn fornuft og kjrlighet..er det beste.S rlig og fornuftig av deg....Mer penhet ,varme gode relasjoner mellom medmennesker,naboer og fri lek uten s mye pfyll av betalte aktiviteter og voksen styring er nok kjenne p lre og feile...Nr alt skal vare s velyket at tidsklemmen stresser barna og foreldrene..og man tom glemmer senke skuldrene...og gr rundt med drlig samvitghet at man ikke strekker til...da er det bare fint finne en som slr sprekker i den perfekte verden...for rlig talt det finnes ikke....

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram