hits

Drlig samvittighet

17. mai er over. Barnas store dag.

Dette er dagen med ubegrensede mengder is, kake, plse og brus. Dagen vi punger ut 100 kroner for en smdaff heliumballong og dagen da vi voksne legger alle egne behov til side og blir med barna p bde sekkelp og ballkast, med et stort, varmt smil om munnen.

Dagen da vi legger bort alle problemer og forlenger bde lunta og tlmodigheten med flere meter.

For n er det barna som gjelder.

Vel, det er en snn dag jeg virkelig nsker gi barna mine.

Men som vanlig, sitter jeg igjen med drlig samvittighet.



Jeg har drlig samvittighet for at jeg ble stresset da vi kledde p oss. Det ble altfor mange armer og bein. Og nr jeg blir stresset, kjefter jeg p mannen.

Jeg har drlig samvittighet for at det blste, sprutregnet og bare var et par varmegrader da vi lusket ned til barnetoget. Akkurat som at jeg kunne gjre noe med det.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg glemte ta med vanter og luer til ungene.

For at vi bare hadde n paraply, og for at jeg tok den selv.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet litt p Lillesnuppa som insisterte p bli bret i hele barnetoget.

Jeg har drlig samvittighet for at vi hoppet ut av barnetoget etter noen f hundre meter og gikk p kaf i stedet ... Fordi femringen var s kald og vt siden jeg hadde glemt vanter og lue, og tok paraplyen selv. Og fordi ryggen verket av bre rundt p en 15 kilo tung firering, som ogs var kald og vt.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg var fravrende p kafen fordi det for alvor gikk opp for meg at jeg om f timer skulle opp p scena p torget og prve si noe morsomt. Jeg ble kjempenervs.


Nervs og fravrende mamma.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket krangle med barna om at de skulle ha p seg jakker da vi gikk fra kafeen. De lp ut uten jakker, og ble enda kaldere og vtere. Jeg er tross alt den voksne, fornuftige personen her, og burde ha insistert p at de skulle ha p seg jakker.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg sa nei til slappe heliumballonger til hundre kroner.

For at jeg likevel dro opp lommeboka og kjpte ballonger med lange sukk og surt fjes. Noe av ballonggleden ble liksom borte da jeg s tydelig demonstrerte at jeg synes det var blodpris.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet p mannen, igjen, da vi spiste plser i teltet p torget, fordi jeg synes han ikke var observant nok og ga Lillesster drikke da hun var trst.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket spille fotball med barna da vi endelig kom hjem.

For at jeg slo igjen dodra da jeg lurte meg til en fem minutters pause med mobilen, og femringen pnet dra p vidt gap for vise meg at han var blitt s sterk at han klarte lfte lillessters dukkevogn med bare lillefingeren.

Ja, det er lett sitte igjen med drlig samvittighet etter en slik dag. En dag der forventningene er skyhye og lista himmelhy.

Dessverre er vi bare mennesker. Eller kanskje heldigvis. Og mennesker gjr feil. Vi blir irritert. Vi blir stressa, utlmodig, lei og har ikke alltid kontroll p lengden p lunta.

Men siden vi er mennesker, blir vi ogs bde glad, blid, avslappet, morsom, supertlmodig og tysete.

De fleste av oss gjr mange "feil". Sikkert hver eneste dag. Men s m vi ikke glemme at vi gjr veldig mye riktig ogs.

Som under frokosten. Da vi gjorde grimaser til hverandre over bordet, og alle sammen holdt p ramle av stolene i latterkrampe.






Eller da femringen frst valgte kuleis med jordbr p kafen. S ombestemte han seg og ville ha kokosbolle i stedet, hvilket han ikke likte. Han endte opp med en vaffel. Snakk om tlmodig mamma!

Eller da vi kastet baller p blikkbokser i sprutregn, og jeg lp rundt med en skei med potet p i den ene hnda, og Lillesster p den andre armen. Fortsatt i sprutende regnvr.


rets 17. mai-vr p Raufoss

Lillemanns stolte ansikt da han gikk i borgertog sammen med fotballklubben. Selv om han egentlig var ett r for liten til vre med. Og Lillesster og jeg stod langs veien og ropte og heiet. Hun fortsatt p armen. Enda bde ryggen og armen verket helt hinsides.

Og den deilige flelsen av komme hjem, skifte til trre, varme klr og krype under teppet i sofaen i joggebukse og tykke sokker, mens vi spiste opp de siste isene i fryseren.

Er ikke det en bra 17. mai, s vet ikke jeg!

Flere her som har drlig samvittighet for at de ikke klarer innfri skyhye forventninger?

PS:For flere oppdateringer fra denne antisupre mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.
5 kommentarer

Huff! Jeg har ogs flt p den drlige samvittigheten bde ovenfor barna og vrt kjre land, Norge. Jeg er hygravid og fikk mannen til g i tog med dem, jeg stod ventet halveis og fikk de til g ut av toget. Det var 4 grader og regn, vi frs og s glapp det ut av meg. Hvis vi dropper plser is og lek i skolegrden s drar vi til Burger King spiser... (Vi bor 20 min fra Svenskegrensa) Ungene valgte Hamburger og dermed var rets 17 mai feiring unnagjort p 40 minutter. Alle sammen var fornyde, men jeg har drlig samvittighet enda...

Hres ut som en helt normal 17 mai i vrt hus ;) Tell it like it is, og ikke legg ut bilder av lunsjbordet pyntet til randen og cava'en p kjl, nr mitt hus ser ut som et "etterbilde" etter en innendrs tornado...jeg tror faktisk de finnes ;)

Anonym: Ahaha. Herlig!
Ikke noe er som 17. mai p Burger King :-D
Ingen ting ha drlig samvittighet for!

theyellowbrickroad: Ha ha. Ja visst finnes de :-D

Haha, drlig samvittighet gjelder ikke bare 17.mai, men det har man jo for et eller annet HVER dag. Mammasyndromet!? Det er helt hjelpeslst at man skal g rundt og ha drlig samvittighet for alt, akkurat som man skakkjrer ungene sine med vilje og er helt neglisjerende. Nr jeg tenker kjapt over det, s kan jeg jo nevne at jeg har drlig samvittighet for at jeg slenger Ipaden til toringen meget velvillig - jeg orker bare ikke krangling og skriking om ALT, HELE TIDEN. Eller at storesster p 3,5 r ikke har prvd ski mer enn to ganger i sitt lille liv, hun er jo nordmann og burde g Sognsvann - Ullevlseter t/r innen n...men jeg hater g p ski selv gitt... Eller at vi ikke drar ut om ettermiddagen etter en lang dag p jobb/barnehage for ve p sykling og sparkesykkel. Eller at jeg ikke orker melde storesster p organisert aktivitet nr hun er 4 r, mens "alle" de andre barna p hennes alder tydeligvis gr p turn/dans/allidrett/svmming. Eller at jeg er sur og kjefter nr jeg selv er sliten, det er jo ikke ungenes feil at jeg jobber alt for mye. Eller at jeg jobber alt for mye, det er jo grunn nok til tonnevis av drlig samvittighet i seg selv. Eller at vi bare ikke har orket mblere hagen med lekestativ, sandkasse, trampoline og tjue kule uteleker....der er det bare gress. The list goes on and on...

Av og til klarer jeg legge til side all drlig samvittighet og tenke at herregud - ungene har et stabilt hjem, alt de trenger materielt, foreldre med god konomi som jobber hardt og forhpentligvis setter et eksempel om at man m jobbe hardt for f det man vil - og vre til mening for andre i samfunnet. De har en storfamilie som forguder dem og tar seg masse tid til dem. De fr vre hjemme med familien i den lille tida man har p ettermiddagen, mens de andre smttisene fr en skive i hnda, kjres p aktiviteter og hjem igjen for bli hevet i seng nr bde store og sm er utslitt etter en hel dag p farten. Og det skulle jammen meg ikke forundre meg om de med tiden lrer seg bde sykle, sparkesykle og g p ski.

S i mine f samvittighetslse yeblikk tenker jeg at de har det jaggu meg ikke s verst....egentlig! ;)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram