hits

Prinsippene som falt

Jeg trenger bare kaste et kjapt blikk p mannen over bordet fr jeg skjnner at han tenker akkurat det samme som meg. P bordet ved siden av oss sitter en familie og spiser med sine to barn. Vil tippe barna er rundt fem og seks r gamle. De sitter rak i ryggen og spiser pent med bde kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen ste, veloppdragne barn.





Jeg kikker ned p den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til bli mamma.

Mannen og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi synes for eksempel begge det er kjempeviktig at barna lrer gode bordmanerer. De skal sitte pent p plassene sine til alle er ferdig med spise. De skal bruke bestikk, og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er ogs helt enige om viktigheten ved vre konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi ogs lest masse om p nettet.

Og s skal barna lre at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendrs er ikke lov. Det er jo logisk, s det skjnner barna s klart.

Vi har sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for f barna til gjre som de vil. Himmel og hav! At det gr an.

Jeg s senest i gr en dame med en skrikende unge p Rema. Du skal f sjokolade nr vi kommer ut av butikken. Men da m du reise deg og slutte grte N!

Jeg bare ristet p hodet og strk meg over magen.

Mannen og jeg er ogs helt enige om at barna skal lre rydde etter seg. Sko er ikke lov i sofaen. De m lre seg sovne selv og sove hele natta gjennom i egne senger. Det er ogs viktig at barna lrer seg leke alene. De kan ikke vre avhengig av at vi voksne skal underholde dem til enhver tid.

Middagen er hellig. Den skal vi spise sammen. Da skal alle fortelle hva de har gjort i lpet av dagen. I barnehagen, p skolen og p jobben. Maten lager vi selvflgelig fra bunnen. Sunn hverdagsmat er viktig.

Og s skal vi gjre masse morsomme ting ute, i stedet for se p tv. Spill p pc og iPad fr de vente med til de er godt opp i skolealder. En to- eller trering har ingen ting p en iPad gjre.

Nr jeg ser foreldre som gir barna sine mobiltelefonen sin, slik at barna kan spille s de voksne fr snakke sammen p kaf, blir jeg sjokkert.

N er det bare noen f uker igjen til den lille gutten min er her. Jeg gleder meg til f kroppen min tilbake. Jeg har gtt opp mer enn jeg trodde. Men de ekstra kiloene forsvinner nok like raskt som de kom. Det er jo bare amme de vekk.

Dessuten har jeg planlagt et skikkelig treningsopplegg i barseltiden. Jeg skal jo bare g hjemme likevel. Noe m jeg jo finne p.

Bortsett fra at jeg skal skrive bok da. Og pne nettbutikk. Ja, og s har jeg meldt meg p yogakurs. Og s skal jeg lre meg spansk. Og begynne jobbe litt etter 12 uker. Jeg driver jo egen business, og kan ikke vre borte fra jobb i ett helt r. Det hadde tatt seg ut. Dessuten elsker jeg jobben min.

Men hey, hvor mye arbeid kan det egentlig vre med en liten baby?

Jeg har tatt masse tester p Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang fr jeg vite at jeg er streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert.

Jeg gleder meg til bli mamma!

Tre r senere ligger jeg p alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrtter etter middagens gulrotkrig. Treringen lper rundt og blser i 17.mai-trompeten sin.

"Legg den tilbake i skuffen! Den fr du kun bruke p 17. mai", roper jeg fra under stolen. Til dve rer.

Jeg slr hodet i bordkanten p vei opp, og snubler i en krabbende Lillesster p min vei ut til kjkkenet med dagens gulrotfangst. Lillesster begynner grte. Jeg plukker henne opp. Fr tak i armen til Lillemann i det han runder hjrnet, og rsker trompeten ut av hendene hans.

"Jeg sa, IKKE lov!", sier jeg og kaster plasttrompeten p gulvet.

Den knuser.

Frst stivner Lillemann helt. S ser han forskrekket opp p meg. Og s begynner han ogs grte.

Jeg samler sammen de hvite, rde og bl plastbitene fra gulvet og hiver dem i sppelbtta. N husker jeg plutselig at barnegrt egentlig er verre hre p enn 17. mai-trompeter.

Jeg leter fram en smokk fra brdristeren og setter p en film p pc-en til Lillesster mens jeg gir iPaden til Lillemann.

Endelig stillhet!

Jeg gr opp i andre etasje for skifte sengety. Forbanner meg over at jeg fortsatt veier tolv kilo mer enn jeg gjorde fr jeg ble gravid. Amme seg slank ? Pffffft. Det m vre den strste foreldrelgnen jeg noen gang har hrt.

Mannens mkkete bokser ligger midt p senga. Jeg lfter den opp med tommel- og pekefingeren. Holder den p strak arm og kaster den inn p badet. Hvor vanskelig kan det egentlig vre kaste skittentyet sitt i skittentydunken?

Jeg blir gal av den mannen. Han smatter nr han spiser. Han snorker nr han sover. Han gr inn med utesko og han legger igjen epleskrotter i dra p bilen.

Boink, boink, boink, fra stua. Jeg kikker ned trappa.




"Ikke hopp i sofaen med sko p", roper jeg til treringen.

Boink, boink, boink.

Den lille gutten begynner plutselig ule som en sirene: "Uuuuuuuuuuuuuuu".

"Lillemann! Av med skoene og ikke utestemme inne", roper jeg ned, denne gangen enda hyere.

Resten av kvelden bruker jeg til prve f av Lillemann skoene. De er helt nye, og nr han frst fikk de p, nektet han plent ta de av. Jeg lokker og lurer og lover han sjokolade til kveldsmat hvis han tar de av fr han gr i badekaret. Men nei.

Til slutt tar jeg de av med makt. Men etter en halv time med hyling og skriking, setter jeg de p igjen.

Boink, boink, boink, i sofaen.

Kveldsmaten fortres foran tv-en.

Jeg krysser fingrene for en god natt. Jeg er utslitt, s jeg orker bare ikke drive med noe Ferber-metode i kveld. Jeg tar begge ungene opp i min egen seng og legger meg sammen med dem.

Sikkert litt dumt, siden vi holder p lre dem sove i egne senger, og det str i svnboka vi har kjpt at det aller viktigste er vre konsekvent.

Og jeg som skulle jobbe i kveld etter barna hadde lagt seg. Trene skulle jeg ogs ha gjort. Jeg kjenner en blge av drlig samvittighet skylle over meg.

Dessuten m det vre noe feil med disse testene til Kikk.no, tenker jeg utmattet fr jeg sovner. Hva skjedde egentlig med streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert mamma?

//Dette er et av de frste innleggene jeg skrev her p bloggen. Og fortsatt ett av de mest leste.


PS:For flere oppdateringer om denne inkonsekvente mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.
22 kommentarer

S herlig lesning, mener dette er det frste innlegget jeg leste fra deg og etter det bare ble jeg vrende p bloggen din. Hehe...

Ha en super helg ❤

Et veldig bra innlegg! Hvorfor i all verden forteller ikke foreldregenerasjonen vr hvor krevende det KAN vre ha barn - fr vi fr det? S vi stuper ut i det helt uforberedt? Det har jeg lurt p mange ganger, det! N har jeg bare ett barn og han er en snill og rolig type, men babytiden var utrolig intens. S jeg har nok med gutten min, n som alt har roet seg. Elsker ham over alt, uansett! :-)

Takk! Ja! Akkurat slik er det!

Fantastisk godt lese ☺

Jeg ELSKER bloggen din! Det er s deilig med noen som er litt laid back og har innsett livets realiteter. En motpol til de perfekte "jeg lager all babymaten fra bunnen av, Gud forby at vi kjper et middagsglass fra Semper, vi gr p babysang, babysvmming, og har vaskehjelp hjemme fordi vi har s stort hus, uffamei". (De finnes, jeg gikk p babysang med de folka ;)) Digger CasaKaos!

Digger bloggen, blir aldri lei og nikker bekreftende og enig p hodet hver gang jg leser. Du skriver s levende ogs! Veldig til kjenne seg igjen i😀😀

Svar til Linda: Grunnen til at ingen forteller oss hvor krevende det kan vre f barn, er at vi kommende mdre oppfatter det som at noen prver drepe gleden ved det, eller at vi bare avfeier det og nekter tro at det er s ille.

Vi har bare skyld i det selv;) Mange kommende mdre gjr seg opp tanker og ambisjoner, og nekter vike ta disse. Da er det jammen ikke lett for andre komme med advarsler og rd. Mdre er ikke lett forholde seg til, spr du meg.

Hilsen mor til to barn.

Kanskje vr foreldregenerasjon passer p ikkje "skremme" oss - siden dei nsker seg barnebarn ;)

N vil jeg helt rlig si at oppfrselen p ungene gjenspeiler oppdragelsen, det er jo ingen hemmelighet at du foretrekker en fri oppdragelse. Oppfrselen p ungene dine er deretter :) heldigvis for oss som foretrekker barn MED bordmanerer, og innestemme.. S er det absolutt ingen umulig, eller srdeles krevende oppgave. :)

h, kjenner meg alt for godt igjen! Hadde alle "regler" klar fr lillemann kom til verden, men uansett om man ser ut som en perfekt mamma utenfra, s tror jeg nok at de fleste slenger en ipad i fanget p to/tre-ringen for bare f sette seg ned en stund. Heldigvis finnes det masse apper barna lrer av :-)

Fru Jacobsen(@frujacobsenno): Ha ha. S gy da! :-D

Linda: Kanskje man glemmer?
Eller kanskje man ikke vil skremme barna?
;-)

Linn: Ha ha. S bra! :-D

malinsdagbok: Ha ha. Tusen takk!
Veldig hyggelig hre :)

Hege: Tusen takk!
S hyggelig da :-D

cissy: Ha ha. der er du kanskje ikke p noe :)

Inga: Det kan hende! :)

Sanne: Nh, heisann. Der var du igjen ja. Verdens beste mamma!
Begynte nesten savne de sarkastiske kommentarene dine ;)

Tina: Ja, takk og lov for iPad. Hva skulle vi gjort uten den?
:D

Casa Kaos: Ha ha. Takk :)

Er vel andre gang jeg kommenterer her inne :-) Men, poenget mitt str fremdeles... Jeg skjnner at mange sliter med opprettholde konsekvente regler, men det gjelder absolutt ikke alle! Veloppdragne barn er ingen umulighet, selvom det er vanskeligere oppn for noen enn andre.. ;-)

Sanne: Da kan det hende jeg blander deg med noen andre :)
Jeg tror ikke alle barn kan bli veloppdragne. Dessuten er det mange som ikke har det som ml heller. Snn som jeg.
Jeg har ikke noe behov for ha super-veloppdragne unger.
Synes de er helt perfekt som de er.
Og s tror jeg litt kaos bare er sunt vokse opp i :)

Herlig!

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram