hits

25 tegn på at du er en erfaren forelder

Vi har alle vært der.

Vi har alle vært nybakte foreldre som prøver og feiler.

 




Helt ferske mammaer og pappaer som ikke forstår hvordan vi skal overleve med små barn i hus. Som ikke forstår hvordan det er mulig å være så laid back som disse erfarne foreldrene med eldre barn er. Som lurer på når man egentlig går fra å være nybegynner til viderekommen i dette foreldrelivet.

Vi har alle gått i de samme fellene, og vi har lært the hard way.

For etter hvert får man inn noen gode rutiner som gjør at foreldrelivet ikke blir fullt så vanskelig.

Her er 25 tegn på at du har blitt en erfaren forelder:

 

1 - Du spinner trommelen inne i vaskemaskinen en runde før du du slenger de skitne klærne inni, og setter på en ny vask. 

2 - Du tvinger barna til å tisse før de skal legge seg. Uten unntak!

3 - Du har sluttet å sette sofaputene pent.

4 - Du setter mobilen på flymodus før du lar barna spille på den. Du vil ikke ha flere dobilder av deg postet på facebook.

5 - TV og iPad fungerer finfint som barnevakt. Du gidder ikke får dårlig samvittighet en gang.

6 - Du har forstått at man ikke trenger å se hver gang barna roper: «Se på meg!»

7 - Du gjemmer restene etter lørdagsgodteriet ditt så høyt og så godt, at du knapt finner det igjen selv. Helst inni en tom vaskepulver-emballasje på øverste hylle på vaskerommet.

8 - Du gjemmer batteriene på samme sted. Så du kan late som du ikke har flere igjen når poden insisterer på å leke med politibilen sin.

9 - Du har funnet ut at lekebutikken er ypperlig (og billig) barnepass på regnfulle lørdags formiddager.

10 - Du gir ikke gi barna klistremerker uten noe å klistre de på.

11 - Du har alltid en tikrone i lomma til handlebiler, for barn som slår seg totalt vrang på kjøpesenteret.

12 - Du har sluttet å google barnas sykdommer.

13 - Tett nese er ingen sykdom lenger.

14 - Du sjekker alle lommer på alle klær før du legger de i vaskemaskinen.  

15 - Du velger dine kamper. Noen ganger er det helt ok å bruke bilvinduet som dør.

16 - Det er helt greit å sitte på Facebook på mobilen på lekeplassen.

17 - Du gjør alt for den gode barnevakten.

18 - Du vet at hår vokser ut igjen. Ingen grunn til panikk.

19 - Du blir ikke hysterisk hvis barna ikke spiser annet enn makaroni og ketsjup i tre uker. De får helt sikkert i seg de næringsstoffene de trenger på sikt.

20 - Barna får ikke tegne med tusjene sine uten oppsyn.

21 -Du har lært at superlim ikke har noen ting i et hus med barn å gjøre. Selv om du legger tuben på steder der barn liksom ikke skal finne den.

22 - Du «mister» barnebøkene du hater å lese.

23 - Du vet at sexlivet tar seg opp igjen før eller senere, og får verken panikk eller dårlig samvittighet hvis det går et par uker uten sex.

24 - Du har forstått at toårstrassen varer til de er fire. Noen ganger fem.

25 - Du vet nå at det blir ikke bedre Det går ikke over. Barnet kommer bare inn i nye faser.

 

Har du flere?

 

 

 PS: For flere oppdateringer om upedagogisk forelderskap, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 
.
30 kommentarer

Haha.. kjente meg igjen i de fleste punktene der :p

Ah, sånn var det ja *skjønte plutselig hvorfor jeg fant "Folk og røvere i Kardemommeby"-boka i rommet under sofaen*. Minste her er 11, så den boka har ligget der en stund...

Kan ikke du som erfaren forelder lage et innlegg om eggene erfaringer som legging. Hva som funket, hva som ikke funket. Når begynte dem å sove hele natten? Når la du dem på eget rom? Hvordan funket det? Når sovnet de og ble i sengen da de la seg for kvelden? Når begynte du med leggetid? Hvor lang tid brukte du på å finne leggetiden som var passelig? Endret nattesøvnen seg etter du sluttet å amme? Når sluttet du å amme? Og hvordan ble det da de begynte i barnehage?

En uerfaren mor som meg. Førstegangs mor til en liten søt, men sta 6mnd gammel baby. Trenger noe gode råd, og trenger å høre om barn som en gang kanskje kan sovne til rimelig tid. Hun gjør det noen kvelder altså, det har til og med gått en uke i strekk og jeg tenkte at nå har vi endelig klart å få i gang de berømte rutinene, men neida, den gang ei.

Jeg vil ikke ha de rådene som liksom skal virke. Man de som faktisk virket for deg. Jeg spør deg da jeg tror du skriver det som er sant og ærligheten, ikke bare at det ordner seg, eller "det er da ikke så vanskelig"

Klem fra uerfaren forelder, som gleder seg til å bli like rutinert som det ser ut til at alle andre er! :)

Jeg kjøpte boka The contented little baby book,og fulgte den slavisk med førstemann. Det gikk mye på rutiner og å sørge for at barnet la seg mett. Begge mine har ligget på eget rom fra de var én uke gamle, og legger seg kl 19 både i hverdager og i helgen-de er nå 4 og 5 år. De har hatt leggetid hele livet ca kl 1830-19. Begge sov natten igjennom fra ca 3 mnd. Var også veldig bevisst på å ikke ta dem opp fra sengen når de gråt,og ikke løpe inn med én gang, men trøste dem i sengen og fortelle at det var natta. Jeg anbefaler boka om du liker rutiner 😊

Skulle ønske jeg greide å huske på punkt nr 14... Ellers kan jeg opplyse om at det kommer en før-pubertets fase i 6-årsalderen som går all trassalder en høy gang. Man kan kanskje legge til selektiv hørsel på lista?

Anonym 21:41, men hva når dere er i selskap, på telttur, ser solnedgangen, spiller krokket i hagen , fisker, ser en film eller har venner over? Ja til legging så tidlig når de er babyer, men fem år og satt på lading klokka 19..?

Mine hender fortsatt at de kommer om natta. De er 6, 8 og 9 år. Noen barn har vanskeligere for å regulere seg enn andre og behøver kanskje betydelig mer støtte for å klare å falle til ro for natten enn andre barn. Finnes ikke fasiten på dette. I går kveld var det vanskelig for minstemann. Forsøker å legge han ca 19.30-20, men i går ble den 21.30 før han sovnet. Da i senga sammen med meg... Sier seg selv hvordan dagen i dag ble da. Trett å sliten. Da er d mye atferd man slipper igjennom for å ikke starte full baluba. vi har helt normale barn, og er helt normale voksne. Det som er viktigst vil jeg si er å hjelpe barnet sitt med å regulere seg, og det varierer hvor mye hjelp barnet trenger for å regulere seg. Har barnet det litt ekkelt er det mer hjelpsom skal til enn om barnet har det Ok. Det handler om å lese barnet signaler. Vil anbefale COS-P foreldreveiledningsprogram. Barn er dynamiske ikke statiske, derfor reagere de forskjellig på samme stimuli noen ganger også.

En til:

Du vet at det ikke er noe vits i å fortelle dette til førstegangsforeldre. Det går ikke inn. Det må erfares.

Babyer skal tas opp av senga når de gråter! De er avhengige av nærhet! Babyer trasser ikke, de ber om nærhet og trygghet fra mamma! Og babyer som til slutt stopper å gråte når de blir lagt ned, de har ikke "lært rutinene", de har resignert! Dessuten er det utrolig stor forskjell på barn - de har like forskjellig temperament som oss voksne.

du tar hintet når du ringer til legen å spør om blodtrykket kan være grunnen til den konstante følelsen av å være sliten, når du får kommentaren "har ikke du barn? Det går over... Om 18 år"

Man kommer ikke til å stryke "penklærne".

Leker kommer ikke til å bli brukt slik "det er meningen"

Om soving: vi svøpte babyen fra fødsel. Han sov hele natten fra ham var 2 mnd. Eget rom fra 6 mnd. Sørge for at alle behov er dekket rett før leggings. I begynnelsen måtte vi synge og lese masse, nå legger ham seg rett.ned og sovner etter to minutt med småsurving fordi han er god og trøtt. Legger han ca åtte, men er ikke rigide. Han sier fra selv. Vi bet godt forskjellen på gråt. Noen ganger er han trøtt, da hjelper det ikke å fortsette å stimulere med kos og lek, så han får hyle to minutter før han sovner. Om han gråter ordentlig får han trøst og det han evnt måtte trenge, ofte bare smokken eller litt vann.

Og så er det forskjell på barn, og på perioder.

Det jeg har lært mest av alt (desverre litt for sent) er å nyte det gode i hver fase og ikke ta problemene så hardt. Det aller meste går seg til. Jeg angrer fremdeles på at jeg absolutt skulle vende ham av med å sovne på brystet da han var 3 mnd. Det savner jeg nå, med en ettåring som er høyt og lavt.

De dør ikke av å arve sko og madrasser til senga.

Man kan ikke holde et barn rent en hel dag. Ikke deg selv heller.

Man kjøper klærne for store. Tørketrommel er venn.

Lev der du er! Ta ting som det kommer og faller seg! vår femåring ligger fortsatt hos oss om natta, det er ingen krise! Velg dine kamper og følg flyten;)

Det er greit å lese seg til, få tips og holde seg til rutiner, men ikke la det bli hovedprinsippet i hverdagen. En snakker om 6 åringen sin her oppe i kommentarfeltet, og jeg kan si noe om ungdommer.

Det er lettere å si nei til seksåringen, at i dag blir det ingen is, enn å si nei til 18 åringen om at i dag blir det ingen mango når hun til stadighet skal bli sunnere!!! Hadde hun enda bare spist det,.. hun putter handlekurven full av mango, yt, mangovann og andre sunne duppeditter... og det står fortsatt i kjøleskapet etter tre uker!

For ikke å snakke om at dagkremen min forsvinner, parfymen min går det dobbelt av, sminken min minker og innimellom da jeg møter 18 åringen etter skolen i byen ser jeg på lang vei at hun også har tatt strikkejakken min som jeg var så glad i! Så jeg reiser på butikken alene og gjemmer alle herlighetene mine der du gjemmer rester av lørdagsgodt og batterier!

*Ler* Har mye foran meg, forstår jeg. Men det har jeg jo i og for seg forstått siden jeg ble gravid med tvillinger for snart tre år siden.

Her i huset har vi prøvd å ta fasene som de kommer. Noen ganger går det nesten for fort: Plutselig er de over i en ny fase, og vi henger etter med tunga som slips. Har akkurat flyttet dem over i "stor" seng. Jenta vår storkoser seg, og blir sånn stort sett liggende i sengen når vi legger henne. Gutten vår står opp. Og står opp. Og så står han opp. Vi må sitte ved siden av sengen til han sovner, og så må vi stå opp når han står opp midt på natten og er mørkredd. Og sitte hos ham til han sovner igjen. Det kan ofte ta både en og to timer. Klokken fem-halv seks er han våken for dagen.... Klart det er slitsomt, men det går vel over etter hvert. Jeg forstår at det er viktig å kjenne seg trygg i senga si, og vil gjerne hjelpe ham til det. Så får jeg vel heller halvsove på jobb en periode. Skal forresten påpeke at det er pappa som står opp fem om morgenen, fordi jeg står opp om natten. Grei arbeidsfordeling, men vi er trøtte begge to. Noen som har erfaringer?

Kjenner seg igjen i det meste her ja :)

Jeg synes det er tull å si at gråtende babyer SKAL tas opp. Babyer lærer seg å manipulere rundt 3 mnd. alder, og jeg synes det er lett å høre forskjell på sutring/trassgråting, og når de faktisk er redde, lei sei, vondt eller noe annet. Vi har tvillinger på 3 år, de har sovet hele natta fra ca. 5 mnd. Alder. De sover 7-7. Vi har aldri tatt de opp i vår seng, istedet for å ta de opp for å trøste, har vi trøsta i senga deres. Har de våkna før 7 har de fått beskjed om at det er faktisk natt enda, sov videre. For oss har dette fungert superbra, de får søvnen de trenger, og er blide og fornøyde på dagtid, og spør om å få pusse tenna og legge seg om kvelden.

De har nå iallefall ikke tatt noen skade av å få gråte litt, her sørger vi for knytting av bånd på dagtid, og så sover vi på natta. Og de er utatvendte, trygge unger som erklærer sin kjærlighet til oss hver dag, tross vårt grusomme tyrranni når det gjelder soving ;)

Synes synd på barna som har en mamma med dine holdninger. Håper jeg møter dere på en flytur en gang 😂

he he... ja mye kjente punkter her:)

angående soving...Kjenne etter hva som er viktig for deg/dere.Er det viktig å ha en knallfast rutine? eller er dere som familie litt mer fleksible? Hva slags personlighet har barnet ditt? Virker det som barnet trives med noe mer enn noe annet? Hva er du/dere komfortable med av "metoder".

altså..til syvende og sist må man bare finne ut av det på egenhånd. Det er ingen fasit. Man skal høre på andres råd...men så skal man bruke huet sjøl. Det er ingen konkurranse i å være mamma. Senk skuldrene, pust med magen og snakk sammen med partner om det. Bli enige sammen og gjennomfør sammen ( med mindre du er alene da). Og aller viktigst; tro på deg selv!!

Karoline: Vi erfarne mødre har absolutt ikke stålkontroll, selv om det kan se sånn ut, og barna våre legger seg ikke selv i egen seng klokken 19 og sover hele natten. De som sier at barna deres gjør det er enten heldige, eller så forteller de bare ikke om alle de nettene som IKKE forløper på den måten.

Mitt beste råd er å nyte varmen fra en liten kropp som kryper inntil din. Lytt til den hurtige pusten, og snus på hodet som lukter melk. Tiden flyr, og snart sover han hele natten.

Noen ganger blir det så lite søvn på mor at man trenger hjelp, og da må man få det. Legg deg på sofaen eller gjesterommet eller hotell, og la far eller bestemor ta sin tørn.

Og du, de sover gjennom natten til slutt. Men for noen tar det flere år, og det er helt normalt. Nå syns jeg det er superstas når 5åringen kommer tuslende en gang i blant!

Øøøøø no.. mange av de punktene er bare helt feil, skal ikke tenke sånn. Og det høres ut som erfaren forelder er en lat.

Vært mor i over 7 år, men fremdeles ikke kommet på å sette mobilen på flymodus når hun har lånt mobilen min, selv om jeg har vært litt nervøs for bilder og videoer jeg ikke vil ha i offentligheten ;) Lærer noe nytt hver dag, kjempe tips det der! :D

Det jeg har lært er at man må velge sine kamper og sile ut mer eller mindre velmente råd til det som passer mitt barn.

Du- den der trassalderen går ikke over, den forandrer seg bare å tar nye veier. Jeg har ei på 21 og en på 8 og tro meg- de har jammen trass så det holder og blir til overs begge to. Fordelen er at jeg nå ser at 21 åringens har begynt å forstå at trassen kan brukes til noe konstruktivt og bra!

Knakende god liste, kjente meg igjen på alle punkter!

Barn er barna dine alltid, uansett om de er 1 år eller 25. Når 25 åringen kommer hjem er han som et barn igjen. Håpet han vokser det av seg når han blir far selv.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Jeg har kun 1 barn, og selv om hun nettopp bare er fylt 2 år så føler jeg meg som en erfaren foreldre allikevel :)

* Når barnet går uten bleie, spør ca. hvert minutt om det må tisse nå..

* Spiste du alt unntatt fisken til middag, null stress. Det blir makrell i tomat til kveldsmat.

* Falt du? Det går bra, opp igjen! :D

Morsomt :)

Underfundig er det og at det nærmest bryter ut krangel her i kommentarfeltet vedrørende legging av barn. Hvem i all verden gjorde deg og deg og deg og deg (føler du deg truffet) til ekspert på hvordan andres barn skal legges eller "natt-behandles"?

Jeg er pappa til 2, som har blitt behandlet på 2 forskjellige måter men med en "rød tråd" mht å innarbeide rutiner.

Herlig lesing 😄 Kjente meg igjen i noe, selv om facebook, mobil og iPad ikke var på markedet da mine to nå voksne var små. Men ser ikke bort fra at utviklingen blir helt anderledes når minstemann skal oppdras 😜 PS! Blir snart småbarnsfar igjen med termin 2.juli. Men kanskje jeg har noen erfaringer liggende latent innerst i hjernebarken 👍😄

Kjenner meg igjen i de fleste punktene, og jeg har 3 barn på 9 år, 5 år og 2 1/2 år. men har en ting å legge til på punkt nummer 24:

2-årstrassen kan og vare ennå lenger, her i huset har mellomste på 5 hatt en slik trass så og si helt siden hun ble født. Har først nå begynt å roe seg litt (innimellom)

Lizbeth Osnes

Lizbeth Osnes

Nok en gang; jeg tar av meg hatten! :) Bare den lille påminnelsen om at vi alle har vært der, fikk meg til å glise bredt. Datteren min blir to i september, og først nå føler jeg at jeg har teket på det, og at jeg KAN det å være mamma. Jeg husker så godt den tiden jeg overhodet ikke forstod hvordan mødre kunne se så rolige ut hele tiden, og de som tok med seg babyer på handletur?! Hvordan turte de det? Og FERIER?! Haha, nei, tommel opp for nok et fantastisk innlegg. Du er rå!

Punkt 16 mener jeg er helt uakseptabelt da, egentlig. Skjønner ikke hvordan du kan mene at det er helt greit, å sitte med Facebook på lekeplassen. Hårreisende og litt trist, rett og slett!

Ann-Magritt Reinaas

Ann-Magritt Reinaas

Hei

Jeg er 44 år og har 4 barn fra 23- 6 år.

Alle er forskjellige , også ved soving.de har alle hatt leggetid kl 19.30 fra 1 årsalderen.

størstmann kom så ofte springende etter å ha klatret over sprinkelsengen så det ble å sette han i bila å kjøre en tur så han sovnet.slitsomt sa du! Ja ..men en god historie i dag som vi ler mye av.nr 2 sov som en dupp etter å ha fått flaske med melk.ikke bra for tennene.men har null hull i dag.nr 3 sov rundt så å si hele tia.nr 4 er jo nåtid.hu våknet med nattskrekk og hylte i 20 min midt på natta flere ganger i uka de første 4 åran.DET var slitsomt d!

Jeg er en mor med erfaring, blir sjeldent hysterisk men følger magefølelsen og ser at det går seg til,

kjenner på følelsen at det er godt at ongan blir stor, men syns det er på en måte litt trist at jeg nå til høsten ikke har barnehagebarn😊

Du får ikke full panikk om du kommer på at i dagens kaos har ikke barna fått middag men brødskiver istedenfor :P jaja :P

Skriv en ny kommentar

Nå også med bok: Føkk lykke! Kjøp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Følg @casa_kaos på Instagram: Instagram