hits

Fatale mammalgner

Noen hvite mammalgner m til for i det hele tatt kunne overleve som mamma.

Som for eksempel: Ja, mamma skal ligge her inne hos deg heeele natta. Bare legg deg ned og sov du.

Og s lister vi oss ut og fortsetter se p Orange is the new black s fort barnet har sovnet.

Eller: Hvis du ikke spiser opp middagen din, kommer du ikke til vokse og bli stor og sterk. Da kommer du til vre liten hele livet".



Ganske harmlst egentlig.

Andre mammalgner fr litt mer fatale konsekvenser. Som den jeg serverte fr helga.

Mannen og jeg dro til Hnefoss p sommerfest. Vi skulle p restaurant og spise deilig middag og s videre p Hnefossrevyen. Vi hadde ftt overnatting p hotell og greier. Femte natt uten barna p fem og et halvt r. Hvis vi trekker fra bryllupsnatta og natta jeg fdte Lillesnuppa, blir det kun den tredje natta uten barn. Vi er ikke akkurat bortskjemt med alenetid.

Bonussnn p 14, som er hos oss i sommer, skulle passe barna.

Han har passet de fr, men ikke over natta. Ja ja, hva galt kan skje, tenkte jeg, og overlot barna til han.

Les hele forhistorien her: Hjelp, hva har vi gjort?

I verste fall kommer de seg litt for sent til sengs, uten tannpuss, og dukker opp i barnahagen med sokker som ikke matcher og gjenglemt matboks. Det kan jeg leve med.

Jeg ble regelrett kastet ut av huset da det nrmet seg avreise.

Fire- og femringen gikk rundt og stnnet og sukket hver gang jeg skulle bare.

Kom deg avgrde n, mamma. Vi skal lage pizza, spise godis og se p film. Dra n! Vi klarer oss! Hade p badet din gamle sjokolade.

S satt jeg i bilen da, og kjrte full gass mot Hnefoss. Jeg plukket opp mannen p veien. Vi spilte hy musikk, sang og humpet rundt i bilsetene. Hurra! No kids!

Vi sjekket inn p hotellet. Jublet litt til. Tok en telefon hjem, og fikk vite at alt var helt fint der hjemme.

Jeg hadde akkurat tatt en bit kalvefilet med pepper og timian i munnen, da mobilen ringte.

Den lille grt.

Hvor er du mamma? Jeg vil til deg mamma! Jeg fr ikke sove. Du m komme hjem.

Jeg gikk ut p trappa utenfor restauranten. Det regnet. Jeg hutret og dro dressjakken ekstra godt rundt meg.

Det var massiv hiksting, hulking og snufsing gjennom rret. Jeg ble nesten vt i ret.

Jeg prvde s godt jeg kunne berolige: Legg deg sammen med den gode, trygge storebroren din n, og kos deg. Han passer s godt p deg, vet du.

Mamma! Jeg vil til deg, mamma! Om og om igjen.

Mammahjertet mitt bldde. Hva skulle jeg gjre?

Det var da jeg dro den fatale mammalgnen:

Okei. Jeg kommer hjem. Bare legg deg ned og slapp av, s kommer jeg hjem. Men det tar litt tid, for jeg er et stykke unna. Men bare slapp av du, s kommer mamma.

Den lille sluttet umiddelbart grte. Jeg hrte et lite snufs, og s et lite host, ogs et veldig spakt Okei, mamma.

Planen var at den lille skulle slutte grte, roe seg ned, slappe av og sovne i lpet av et par minutter. Og s skulle jeg si dagen etter, da jeg ble konfrontert med hvorfor jeg ikke hadde kommet hjem, at siden du sovnet s godt, s ble jeg litt til.

Jeg gikk inn i restauranten igjen og spiste opp kalvefileten min.

Dette gr bra, beroliget mannen. Dette gr bra.

Fem minutter inn i Hnefossrevyen, ringte storegutten igjen. Mannen gikk ut med mobilen. Den lille var fortsatt vken og ventet p mamma. Det var ikke snakk om legge seg ned og sove fr jeg kom hjem. De satt i sofaen og s p tv.

Nei men, pokker da. For en hukommelse. For en evne til holde seg vken nr man egentlig er kjempetrtt. For en vilje.

Jeg skulle aldri ha sagt at jeg skulle komme hjem. Det jeg trodde var en helt uskyldig mammalgn, fikk plutselig uante konsekvenser. Skulle den lille sitte oppe hele natta n, og grte og vente p mammaen sin?

Vel, det var ikke s mye vi kunne gjre. Vi kunne ikke dra hjem. Det var bare berolige, trste, prate og forsikre om at dette kom til g helt fint. Og at mamma var p vei hjem, s bare slapp av.

Vi ba 14-ringen omstendig om gi oss tilbakemelding om hvordan det gikk. Resten av revyen satt bde mannen og jeg og kikket bort p mobilen annethvert minutt. Vi sendte meldinger og spurte om alt var ok. Men vi ville ikke ringe og forstyrre, tilfelle han forhpentligvis var midt i leggingen igjen.

Revyen var ferdig. Vi ringte storegutten, men mobilen hans var sltt av. Vi ringte han p Skype, men han var ikke plogget. Vi sendte melding p bde mobilen, Skype og p Facebook. Men det var helt stille.

Hva skjedde? Hvorfor svarte han ikke? Og hvorfor var han ikke online? Han er alltid online!

Vi tuslet omsider opp p hotellet. Vi satt vken et par timer og prvde f kontakt.

Ja ja, nr vi ikke hrer noe, er det fordi alt er i orden, sa mannen.

Vel vel, siden vi ikke hrer noe kan det bety at noe er galt, sa jeg.

Vi sovnet til slutt.

Neste morgen fikk vi endelig tak i storegutten. Vi overfalt ham med sprsml og formaninger. Han kunne ikke skjnne alt oppstyret.

Jo da, den lille satt oppe langt utover natta, men sovnet rett etter siste gang desnakket med oss. S gikk storeguttentom for strm p mobilen, uten at han tenkte noe videre over det. Og nei, han hadde faktisk sett p tv resten av kvelden, ikke sittet p pc-en.

Slapp av! Jeg hadde da ringt hvis det hadde vrt noe, sa han oppgitt.

Mannen og jeg la oss igjen. Var vi frst p hotell uten barn, skulle vi jammen sove lenge. Vi sovnet igjen umiddelbart og forsov oss til frokosten.

Serverer du mammalgner?

PS:For flere oppdateringer fra denneuansvarlige mammaen,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

21 kommentarer

Ja,jeg har servert noen ganske all righte, du vet.... tannfeen og snn. Men det er vel mer flaks enn konsekvensanalyse som har ftt meg til slippe billigere unna enn dere. Godt dette endte bra, jeg skal aldri si dette til mine barn. Haha!

For en fantastisk flott 14 ring! Ikke mange ( spesielt ikke gutter) som hadde tatt p seg det ansvaret i den alderen. ( Og fantastisk flott at dere som foreldre "tr" overlate de sm til storebror, applaus til dere alle sammen :-) min gutt er enda s liten at behovet for mammalgner ikke har vist seg enda, men med min egen barndom med en luring av en far friskt i minnet, har jeg ett helt spekter av gode mammalgner liggende klare til nr den tid kommer :) hper dere koste dere skikkelig :)

Hei! S artig innlegg. Koste meg med det. Kjempefin blogg. Fast leser selv om jeg ikke har barn;-) Klem til dere

Avdeling Holt/ Anja Holt: Ha ha. Hva skulle vi gjort uten mammalgnene vre?

Du skriver s bra! Takk for at du deler med oss andre mammaer! Noenganger overlever jeg slitsomme perioder ved lese innleggene dine. Spesielt innlegget det blir bedre. Det har jeg lest som trst veldig mange ganger! !

Marita: Ha ha. Da er du godt rustet til gutten din blir eldre ;)
Joda, storegutten er en flott fyr. Dette tok han p strak arm.

Irene K: Hei! S hyggelig hre.
Tusen takk :)

Anonym: h, det er jo bare s utrolig fint hre!
Tusen takk for utrolig fin tilbakemelding :)

Mamma serverte en heftig fatal lgn nr jeg var liten. Husker ikke hvorfor men hun fortalte meg at exen hennes satt p vaskerommet til bestemor spiste ulydige barn 😂 selv over 15 r senere fler jeg ubehag p vaskerommet til bestemor.

Litt mer uskyldig: at barn ble flintskallet hvis de satt i et rom der voksne ryket

Dette er frste gang jeg virkelig har vrt p kollisjonskurs med deg, Marte. Jeg har tilnrmet nulltoleranse for lgn til barn. Voksne skal vre til stole p i sm og store saker, og da kan man bare ikke servere bekvemmelighetslgner for spare bry der og da. S i stedet for "Jeg skal vre her heele natten" svarer jeg: "Jeg sitter her til du sovner, og s passer jeg p at jeg er der jeg kan hre deg". Kanskje jeg tar feil, men for meg og mine barn var det veldig viktig at vi ikke ly for hverandre. Vi hadde lov tulle, men dersom noen spurte "Er det helt sant?" s mtte man svare det som var sant, enten vi var voksne eller barn.Lnn for dette strevet kom nr barna nrmet seg tenrene. De ly selvsagt innimellom, men det ga dem s mye ubehag at det var svrt sjelden. Det er kjempegreit nr man har med tenringer gjre, men det er for sent begynne da, tror jeg. N er jeg selv en forkjemper for at mange tilnrminger til barneoppdragelse kan vre rett, s jeg skal ikke si at det du gjr er feil, bare at jeg selv ikke ville lyet for mine barn.

E: Oj oj da. Tror jeg ogs hadde blitt redd for g inn p det vaskerommet :)

Aase: Helt enig med deg.
Det beste er absolutt fortelle sannheten.
Men noen ganger velger jeg den enkleste lsningen, som i mange tilfeller er sm lgner.
Sikkert ikke den beste lsningen.
Jeg tror dog ikke barna blir spesielt utrygge av en liten mammalgn i ny og ne.

Nei, jeg serverer aldri mammalgner. Syns det er direkte undvendig, rett og slett. Hvorfor ikke bare si det som det er? Er det for slippe ta opp kampen? Selvflgelig. Men kampen m man jo uansett ta p et senere tidspunkt, nr barna gjennomskuer en. Og da kan det blir enda vanskeligere.

Vet om mange voksne som sier at bilen ikke klarer starte fr sikkerhetsbeltet er p, f.eks. Begriper meg ikke p snt. Tar ikke barnet p beltet, gr man som voksen ut av bilen og gjr det med makt. Grt og spetakkel? Hva s?

Her om dagen ville datteren min (6 r) sykle uten hjelm. En mamma i barnehagen overhrte det, og skt inn: "Sykkelen starter ikke fr du har tatt p hjelmen!". Hva forno?? Jeg sa raskt at "Selvflgelig starter den! Men du skal ha p hjelm. Det er farlig sykle uten". Ingen serverer slike lgner til datteren min alts, iallefall ikke imens jeg hrer p.

Og jeg hadde veldig lyst til si til den mammaen i samme slengen at "Jeg forstr godt at datteren din er som hun er, hvis du serverer slike lgner for unng alle kampene!!" For det er nemlig det hun gjr, og datteren er vrang s det holder. Sier ikke at dette gjelder for deg og dine barn alts, bare s det er sagt. Men jeg tror ofte det har en sammenheng. Barna gr glipp av fakta og viktig informasjon, man gjr dem bare en bjrnetjeneste.

Jeg tror vi like gjerne kan vre rlige mot barna vre. Som regel gr det utrolig greit, og det trenger slett ikke bli noen kamp eller protester i det hele tatt! De fr jo bedre forstelse av hvordan ting fungerer nr vi sier det som det er. Og hva med tilliten til oss? Nr de blir strre, svekkes tilliten dersom man serverer hvite lgner hele tiden. Det har jeg erfart selv, ref. min egen mor.

Jeg serverer mammalgner jeg; bare tenk p julenissen, pskeharen og tannfeen! Jeg ble nesten knepet i pskeharen her om dagen; jeg hadde skrevet et skattekart "fra" pskeharen for at hun skulle finne pskeegget, og for ett par uker siden skrev jeg en lappe i matboksen til datteren min. Da hun kom hjem s hun lurt p meg og sa: "Du mamma, du har helt lik hndskrift som pskeharen!". Jeg mtte jo spille kjempe overrasket, og spilte heller p at jeg syns det er kjempekult at jeg og pskeharen har lik hndskfrift:) Men en jeg tviler p at datteren min blir noe utrygg av den grunn!

Og Cissy: noen kamper er det greit unng. Spesielt nr det sitter en fjortenpring og passer barna dine over natten for frste gang! For selv med all verdens forklaringer og fakta s er det slett ikke enkelt sovne uten mammaen sin. Min datter elsker magi, feer og enhjrninger, og jeg lar henne tro p det. Jeg syns ikke vi skal vre konsekvent rlige mot barna vre, og fostre dem opp p fakta, jeg tror barndommen trenger enkelte hvite lgner. Om det s er at mamma kommer hjem eller at det helt sikkert finnes feer.

Hrte en p radioen, holdt p daue av latter..

Det var en mor og ett barn som var p kjretur, ogs hadde de kjrt forbi snne hvite plastikk greier (vet ikke hva de heter, er snn hy i hvertfall)

Ogs hadde barnet spurt hva det var for noe, s hadde moren svart "det er traktor egg" hahahah

Tina: slike hyballer kalles faktisk traktoregg, google it!

Cissy: Her er jeg helt uenig med deg Cissy.
Og i hvert fall nr du skriver at du forstr godt at datteren hennes "er som hun er" nr mammaen hennes serverer noen hvite mammalgner av og til.
Kjenner jeg fr helt vondt i magen av snne kommentarer.
Ingen barn blir alvorlig skadet av noen sm lgner av og til. Og ingen barn "er som de er" fordi mammaen sier sykkelen ikke starter fr barnet har tatt p hjelmen.
Jeg synes ogs det er en stor overdrivelse pst at barnas tillit til oss svekkes dersom vi serverer hvite lgner.
S skjre er vel ikke barna vre? Husk at de tler som regel mer enn vi tror.

Julie: Ha ha ha. De er smarte disse barna vre ;)
Ellers er jeg helt enig i din kommentar til Cissy.

Er vel du som generaliserer nr du skriver at barn tler mer en man tror. Barn er som oss voksne, svrt forskjellige: noen mer resiliente enn andre og "tler" mer, eks av tillitsbrudd som hvite lgner er. Andre barn kan oppleve dette som helt deleggende for den trygghet de fler til voksne. Ikke noe latterliggjre mao (selv om du sikkert setter dette litt p spissen for skape debatt).

Anne: Ja, visst er barn forskjellige.
Men jeg synes vi i vrt samfunn er s redd for skape ubehag for barna vre, at vi beskytter dem i hjel. Og vi tror vi skader barna vre ved gjre sm, sm "feil" i barneoppdragelsen.
Nr noen mener at sm mammalgner skader barna, m jeg virkelig f si at jeg er helt uenig. Det skal s mye mer til for skade et barn.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram