Jeg forundrer meg stadig over den påstanden.
At unge mødre skal være dårligere mødre enn oss mer voksne mødre.
Licensed from: lanak / yayimages.com
Selv tilhører jeg den sistnevnte kategorien. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 33 år, og må vel med det kalle meg selv en voksen mamma.
Greit nok at unge mødre mangler livserfaring, og at noen setter spørsmålstegn ved om de takler ansvaret og endringene et lite barn gjør med livet deres.
Likevel, jeg kan se flere fordeler enn ulemper ved å være ung mamma.
Her er ti grunner til at unge mødre er like gode mødre som oss voksne mødre:
1 - Vi voksne mødre er midt i et spennende liv med karriere, oppussing av hus, spennende fritidsinteresser og selvrealisering når vi omsider bestemmer oss, noe tvilende, for at det kanskje passer å få barn.
Unge mødre føler ikke at de ofrer like mye ved å få barn.
2 - Vi voksne mødre planlegger graviditet og baby slik at det passer inn livet vi allerede lever.
Unge mødre planlegger livene sine etter graviditet og baby.
3 - Det er en kjensgjerning at man blir mindre og mindre fleksibel jo eldre man blir.
Mens unge mødre tar de fleste utfordringer på strak arm, må vi eldre mødre vurdere, kalkulere, regne ut og planlegge.
4 - Vi voksne mødre blir mye fortere slitne og trøtte enn våre yngre medsøstre. Jeg husker bare hvordan jeg i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene kunne feste fra fredag til søndag med minimalt med søvn og likevel troppe opp på jobb mandag morgen og gjøre en like god jobb som om jeg hadde sittet hjemme hele helgen.
Hadde jeg prøvd det samme nå, hadde jeg ramlet av allerede etter dag én. Og likevel kommet utslitt på jobb på mandag.
5 - Voksne mødre mener selvrealisering er en rettighet, og tar det som en selvfølge at det er noe vi skal fortsette med som individ etter vi har fått barn.
Yngre mødre har ikke begynt å realisere seg selv ennå, og gjør det med barnet i livet sitt, som mamma.
6 - Jo eldre man blir, jo mer bekymrer man seg. Vi voksne mødre bruker mye tid på å bekymre oss og krisemaksimere, mens de unge mødrene i mye større grad klarer å leve spontant og bekymringsfritt.
7 - Vi voksne foreldre legger lista så høyt i alt vi gjør. Når vi skal ha kjærestetid, innebærer det helst en langweekend i en spennende by med gode middager, kule opplevelser, spa, golf, shopping og en teaterforestilling. Ofte legger vi så mange og fantastiske planer at vi enten aldri kommer oss avgårde, eller vi bruker hele langhelgen på alt annet enn å være sammen.
Når yngre foreldre skal ha kjærestetid, kjøper de inn et ferskt brød, en pose reker og koser seg ved kjøkkenbordet. Enkel hverdagsromantikk.
8 - Voksne mødre har hatt så lang tid på å planlegge hvordan livet med barn skal bli, at vi sitter med skyhøye forventninger til hva foreldrelivet skal gi oss. Som regel blir vi skuffet da mammalivet ikke ble helt som vi trodde.
Yngre mødre har mindre livserfaring og dermed færre forventninger til mammalivet.
9 - Vi voksne mødre lever ofte et liv med god økonomi, stor frihet og mulighet til å gjøre akkurat hva vi vil. Vi er vant med å velge fra øverste hylle. Jo flere valg og muligheter, jo flere behov får vi. Vi blir aldri fornøyd og klager over alt vi aldri får gjort.
Yngre mødre har færre krav til hvordan et tilfredsstillende liv skal være, og er flinkere til å ta ting som de kommer.
10 - Yngre mødre er fortsatt unge når de blir bestemødre.
Men kanskje er det aller viktigste i denne debatten at en mors kjærlighet til sitt barn er akkurat den samme, enten man er 17 eller 40 år. Og at alder ikke betyr noe for om man er en god mamma eller ei.
Les også: Hvordan er en god mor?
Les også: Den perfekte mor
Les også: Kjære nybakte mamma
Hva tror du er best? Ung eller voksen mamma?
PS: For flere oppdateringer fra gammel voksen mamma, følg meg gjerne på Facebook og Instagram - casa_kaos
Silje-ung mamma til pseudiotvillingee
Jeg tilhører gruppen unge mødre. Jeg var 18 da nr1 ble født og 19år da nr2 ble født. Jeg fyller straks 24år og venter nr3 (og siste) om 8uker.
For min del har det å blitt ung mor ikke vært noe problem, føler barna mine har og får det samme som de med "voksne" mødre. Jeg var ikke ferdigutdanna før jeg var 21år, nesten 22år. Så ting ble jo ikke helt etter planen å vi levde med litt dårligere økonomi en periode, men hva gjør vell det? Barna fikk det de trengte og hadde behov for. Jeg er ennå ikke helt ferdig med utdanning og planlegger å starte på høyskole igjen når hun i magen er 3år, men da har jeg allerede 10år ansinitet og lønna er jo da på det høyeste med den utdanninga jeg har så om jeg går ned i stillingsprosent en periode går nok fint. Man får jo stipend og studielån.
Voksne mødre har jo den fordelen av at de slipper dette, de har alt på stelle før barna kommer. Men samtidig tror jeg man har mer energi og er mindre bekymra som ungmamma enn en voksen mamma. Så tipper det er flere fordeler og ulemper både med det å være ung mamma og voksen mamma. Som med alt annet :)
Og helt ærlig jeg tror ingen kunne vært en bedre mamma for mine barn bare for at de er eldre og mer voksen. Jeg er mammaen deres og gjør nok en like god jobb med de som andre mødre gjør med sine barn uansett alder :)
Nå har jo jeg litt mer livserfaring enn andre på min alder pga en ikke normal oppvekst og jeg har vell alltid vært "voksen" av meg pga det.
Og bare for å vise ett eksempel jeg mener vi har klart å gjøre en "bedre jobb" enn ett voksent foreldrepar: en jeg jobber med fikk første da han var 46 og hun var 41, nr2 kom 14mnder etter. Barna deres er nå 4 og 3år og foreldrene sover med en unge hver på hvert sitt rom, de er redde for nye ting pga at foreldrene er overbeskyttende.
Mine barn er 4 og 5år nå og det kunne aldri fallt meg inn at jeg skulle sove med ett av barna og mannen med det andre, man skal da være kjærester og ikke bare foreldre?.. Og det med å være beskyttende overnfor barna er jo greit, men de må jo få utforske! Det er bra for utviklinga å la de utforske! Selvfølgelig så kjenner jeg det kniper litt i magen når 3åringen min i fjor klatra opp klatreveggen alene, uten noe fallmatte under. Men jeg stod rett ved å passa på at det gikk bra, hadde hun mistet feste så hadde jeg klart å ta imot henne. Og takket være at de får utforske så ligger de begge to ett år foran når det gjelder utviklinga, ifølge barnehagen. Jeg tror det er fordi vi lar de utforske å prøve det de ønsker. De er blitt trygge barn som takler det meste. Og hva er vell bedre enn det?
Tone
Det finnes da gode mødre og dårlige mødre i alle aldre vil jeg tro. Selv var jeg ung da jeg fikk nr. 1 og 2 og så var jeg godt voksen da nr.3 ( som døde) og nr.4 kom. Jeg har prøvd å være en god mor for alle sammen, men om jeg var bedre som ung mor eller verre som "gammel" mor? Nei si det, tror jeg var som jeg ville vært uansett alder. Fordelen med å være ung mor tror jeg må være at jeg var mer leken, mer modig og tok det meste på strak arm. Med minstemann ( som nå er 19) var jeg nok litt mer forsiktig, men slett ikke mye og de som hadde spådd en bortskjemt drittunge som yngstemann og langt etter de andre 2 måtte bare innrømme at det ble han ikke. Mor oppdro ham nokså likt som de andre 2 :-) Så dette er nok ganske individuelt vil jeg tro :-)
smaaglimt
Jeg er enig med deg i at vi som har bikka 30, kanskje tror at vi skal klare å presse ungen inn i det livet vi alt lever. Det skal sannelig godt gjøres ...! "Heia Mamma" av Lindmo og Vaagland skriver knallgodt om det å stifte familie når man er godt voksen og midt i karriere osv., det er jevnt over ei knallgod bok.
Monika T Aa
Jeg var ung mor med de 2 første (førstmann født da jeg var 22) og voksen mor med nr 3-da var jeg inn i mitt 36. år....og det jeg merker best er at jeg er mye reddere for alt som kan gå galt nå (av typen ulykker o.l)...men samtidig så har jeg my mer erfaring så jeg er ikke så stressa når det kommer til tingene rundt minimannen...f.eks så friker jeg ikke helt om han kun spiser mariekjeks i 3 dager...
Jeg tror det er fordeler og ulemper med både å få barn tidlig og sent...Siden min mor var 17 da jeg ble født så må jeg si at den aller største fordelen med å ha en ung mor er at når du blir voksen så har du også en veldig god venn...mor greier å balansere det kjempebra..hun er venn når jeg trenger det og mor når jeg trenger det....
Ulv
Som voksen mor kjenner jeg på det at jeg mest trolig får færre år sammen med barna og evt barnebarn enn yngre mødre får....
Aase
Jeg var selv 27, ferdig utdannet, i jobb og enebolig da den første kom, planlagt og ønsket. Han var 20 da han ble pappa, akkurat ferdig med russetiden og helt uten planer for noe som helst, og mammaen til barnet var akkurat fylt 19. Jeg kunne se at de hadde både fordeler og ulemper i forhold til meg selv. Det var mange ting mammaen fikset mye bedre enn meg (det er ikke alt man kan lese seg til, og som du sier blir det en del brustne håp). Det jeg tenker at må være mye verre for dagens mødre (unge og gamle, men kanskje mest unge) er det massive presset om hva som er "riktig". Det lille jeg leser av mammablogger (stort sett bare denne) og diskusjoner på Facebook og i avisene, viser meg en verden med et vanvittig konformitetspress som jeg er glad jeg slapp. Jeg tror også mange er litt forutinntatt mot unge mødre, noe som igjen kan gjøre at de ønsker å bevise at de er god nok. For barna tror jeg det er likegylding om mødrene er unge eller gamle, de fleste barn har uansett verdens aller beste mamma. Heldigvis og takk for det. Og så håper jeg jo at det er en gunstig bieffekt av å være unge foreldre at man har ganske unge besteforeldre, noe som kan være greit når barna skal passes en helg i ny og ne.
Aina
Vet ikke riktig hvilken kategori jeg faller under som fikk mitt første barn som 24 og mitt andre som 26. Jeg er enig i det som er hovedpoenget ditt, at unge mødre kan være like gode som eldre mødre. Derimot noe jeg faktisk litt overrasket over hvor generaliserende dette innlegget er. Mulig for at jeg nok er nærmere den "unge" gruppen enn den "eldre". Jeg har og har hatt mang en bekymring gjennom svangerskapene og alt som har kommet etterpå. Med ei på 2.5 og en på 5 mndr kan jeg ikke kjenne meg igjen med at det holder med en innkjøpt loff og reker som hverdagsromantikk heller. Hadde det enda vært så enkelt ;) men så har vi faktisk hus, karrierer, to biler og et relativt voksent liv også.
Linni
Jeg var 19 år når jeg ble gravid. Selv om utdannelse ikke er ferdig så er jeg kjempe fornøyd med å være såpass ung mor :)
Helge Ellevset
Godt poeng at ambisiøse mennesker kan være dårlige foreldre. Våre barn så barnehage tantene mer enn foreldrene. Men det skal så mye til å fucke opp et barn at i de tilfellene barnslige foreldre er dårligere så betyr det ikke noe
bea
jeg er ikke enig at det du lister opp nødvendigvis henger sammen med alder - det henger like mye sammen med personlighet.Det er mange som er ufleksible av natur, enten de er unge eller gamle, og det mange som blir mer fleksible med alderen. Det kalles å bli voksen. Og det med energi?! ja, klart man har mye energi i tyveårene. Men det kanman jamen ha i førtiårene og, bare man vet hvordan man lager den. Jeg ble mor for andre gang i førtiårene, og energien er ikke noe større problem nå enn da jeg var yngre. Tvert imot faktisk, for nå er jeg bevisst på at jeg må trene og spise sunt for å ha den, og det er da ikke negativt!! Jeg synes du lister opp myter som pleier å få stå uimotsagt, men det blir for lettvint.
Marianne
Fikk mitt første barn da jeg var 28, og venter nå mitt andre barn 3 år senere. Synes det er akkurat passe. Har like stor respekt både for unge mødre og voksne mødre. Vi må velge det som passer best i livene våre (selv om ikke alle barn er planlagt, selvfølgelig). Det blir nok ikke flere barn på oss. 2 synes vi er flott!
Casa Kaos
Silje: Jeg tror du har helt rett!
Og litt dårlig økonomi har aldri skadet noen barn.
Vi har opplevd perioder med dårlig økonomi vi og. Enda vi er voksne :)
Casa Kaos
Tone: Det tror jeg du har helt rett i.
Tror ikke alder har noe å si om vi er gode eller "dårlige" mødre :)
Casa Kaos
smaaglimt: Den boken har jeg lenge hatt fryktelig lyst til å lese.
Og nå skal jeg jammen gå og få tak i den :)
Takk for tips.
Casa Kaos
Monika T Aa: Det er en stor fordel ved å få barn som ung. Man blir mer venn med barna sine når de vokser opp.
Casa Kaos
Ulv: Det er sant :(
Kjenner litt på det jeg og.
Casa Kaos
Aase: Unge besteforeldre er noe vi savner veldig her i huset :)
Ellers er jeg helt enig i at dagens unge mødre opplever et voldsomt press om perfeksjon.
Det tror jeg vi eldre mødre lettere gir blaffen i.
Ett poeng til oss voksne mødre også da!
Casa Kaos
Aina: Jo da, det er klart det er store forskjeller mellom både yngre mødre og eldre mødre også.
Og ja, jeg setter det litt på spissen her.
Men hvis jeg skal ta med alle forbehold og nyanser, blir innlegget så langt at ingen gidder å lese det :)
Casa Kaos
Linni: Så fint å høre! :)
Casa Kaos
Helge Ellevset: Helt enig. Det skal utrolig mye til for å ødelegge et barn.
De fleste barn tåler mer enn vi tror :)
Casa Kaos
bea: Jeg tror ikke man nødvendigvis har mer energi i 20-årene som i 40-årene. Hvor mener du jeg skriver det? Jeg kjenner utrolig mange spreke 40-åringer :)
Casa Kaos
Marianne: Helt enig!
Og to barn, det er jo helt perfekt :)
Ingrid
Fikk min første da jeg var 20. Var ung, men hadde likevel livet på plass. Godt gift i to år og i utdanning. Ville ikke hatt det annerledes på noen måte :)
Bea
Hvor du skriver det med energi? Er det et lurespørsmål? Du skriver nokså utførlig om det i punkt fire
Christine
Da jeg satt hos jordmor for første gang (for 4 uker siden) fikk jeg virkelig inntrykk av at hun trodde jeg var en ung mor! I en alder av 34 år måtte jeg kartlegge mitt alkoholinntak, redegjøre for min vekt, mitt kosthold og høre på formaninger om at hverdagen aldri kom til å bli den samme igjen etter at det kommer en baby i hus!
Og jeg tenkte: Dette barnet er planlagt, jeg er 34 år, samboer med barnefar (som forresten var med på kontrollen), og her ble vi snakket til som om vi nettopp var ferdig med videregående!
Etter å ha lest dette du skriver, så ser jeg jo at jeg uten å vite om det hadde litt fordommer mot unge mødre, i min tankegang, men egentlig bryr jeg meg katta om når folk får barn.
Jeg er glad for at jeg fikk leve 20-årene som jeg gjorde, og at jeg ventet med barn. Jeg valgte fornuftig for meg, og var fast bestemt på at jeg ville ha det meste på stell før jeg fikk barn.
Hvorvidt man er en bedre mor når man er eldre har jeg ingen preferanser på. Det er veldig individuelt, og jeg mener man ikke kan gre alle under samme kam her :)
Uansett et spennende emne du tar opp.
Klem fra Christine
Fanny
Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg reagerer på at du skiller mellom ung mor og voksen mor. Hvis du ser deg rundt i verden tror jeg du vil være enig i at å være voksen handler om erfaringer/verdier/oppførsel/livsførsel etc, ikke om alder alene. Skremmende mange mødre over 30 som ikke er vokse, sammtidig som mange i 20årne er nettop det - voksne. Hva slags mor du blir handler nok mest om innstilling og erfaring blandet med personlighet, og ikke så mye om alder:-)
Hilsen 3. Barnsmor
Morsom liste! Men tror nok personlighet spiller vel så stor rolle som alder 😉 Jeg var 25, studerte fortsatt og flyttet fra hybel til leie-leilighet da vi oppdaget at jeg var gravid. Fikk heldigvis ok med foreldrepenger pga sommerjobb, også jobbet samboeren min fullt. Ellers kan jeg se for meg at det fort hadde blitt ganske tungt sånn rent økonomisk. Nå er jeg 30 og venter fremdeles på at venninnene mine skal begynne å få barn.. Jeg må innrømme at jeg har tatt meg selv i å himle oppgitt med øyene og tenkt at de er i overkant selvopptatte til tider.. Også har jeg tenkt at de har gått glipp av noe! Jeg syns livet med barn er tipptopp! Nå er jeg ferdig studert, vi har kjøpt oss leilighet, begge har fast jobb - og nå tenker jeg kanskje at "runde nr.2" blir sammen med disse trege venninnene! Håper det!
Jenta med det blå håret - Mamma og Englemamma
Veldig enig med deg. Jeg fikk mitt første barn når jeg ble 18, og til tross for alle de dømmende ordene, har det gått utrolig bra. Jeg var jo ikke bare ung mor, men jeg hadde jo blått hår og piercinger i tillegg, grøss og gru. Er ikke alle som er unge som mangler livserfaring, vil jeg si. Hvilken livserfaring man har, kommer an på hva man har opplevd i livet, ikke hvor gammel man er. Men selvfølgelig, man har jo hatt flere år på seg å skaffe seg erfaringer hvis man er eldre, så i de fleste tilfeller stemmer dette. Men ikke alltid. Hvordan man takler endringene et barn kommer med, er vel mer personbasert en aldersbasert. Jeg har ikke vært så veldig glad i å feste og slikt, og har alltid vært et familiemenneske. Jeg har alltid også hatt lyst til å bli en ung mor. Det at jeg er familiemenneske, har gjort at jeg på noen områder i livet har kommet lengre en de på min egen alder, jeg er gift, eier enebolig, er ferdig med videregående,har gått to år på kunstfagskole og begynner på høyskole til høsten. Men det er jo ikke alle som ønsker dette ''a4-livet'', så om jeg har kommet langt er jo spørs hva man ønsker. Jeg synes forresten barn og studier er en perfekt kombinasjon hvis man takler det. Føler jeg har mer tid og overskudd til barn en hvis jeg hadde vært i full jobb, for jeg kan velge litt mer når jeg vil arbeide med fag. Jenta mi blir 4 i år, og det ser ikke ut som hun har tatt noe skade av at jeg var ung mor. Heller tvert imot.
Flott innlegg.
Sunniva
Min mor fikk meg og 2 av mine søsken i 20-årene sine. Da hun var 37 ble hun gravid med min yngste søster, og har derfor erfaringer både som ung og gammel mor.
Vi 3 eldste søsknene ble alltid dratt rundt på turer i skog og mark, ski, aking, bading, pikniker, filmkvelder, vi hadde ofte overnattingsgjester, og mamma hadde alltid energi til å finne på noe med oss.
Med mitt yngste søsken har mamma veldig dårlig samvittighet da hun ikke lenger orker å styre på og farte rundt omkring med henne som hun gjorde med oss. Hun blir mye raskere sliten, har kortere lunte og har ikke lenger overskuddet hun hadde som yngre. Ut ifra hennes erfaring synes hun at hun var en bedre mor som ung enn som gammel, hun merker veldig stor forskjell selv.
Men det kan hende det hadde føltes annerledes for henne dersom hun fikk nr 1 i en alder av 37, fremfor at hun var 37 og allerede hadde oppdratt barn i 15 år da hun fikk nr 4.. :-)
Selv er jeg ung mor, bonusmamma på heltid til 2 barn i en alder av 19, eget barn nr 1 da jeg var 23, og eget barn nr 2 da jeg var 25. Er godt fornøyd med det :-) Med 4 barn i hus står tiden aldri stille!
Også godt å vite at jeg fortsatt er ung nok til å reise og dyrke egeninteresser når alle barna er store og utflyttet :-)
Lilleulv
Kjenner meg nesten programforpliktet til å svare på dette, da jeg sannsynligvis er den eldste førstegangsfødende i nyere norsk historie. Fikk mine tvillinger som 49-åring. De er nå drøyt to, og veldig aktive barn.
Tror nok verken jeg eller pappa er spesielt overbeskyttende med dem: De får leke og herje, klatre og prøve seg på nye ting daglig. Vi er mye ute i naturen med dem, vi tåler godt noen våkenetter, selv om det på langt nær har vært så mange som jeg var forberedt på. begge ungene har i overkant god motorikk for alderen, og de er trygge, harmoniske og selvstendige unger som jeg håper jeg får så mange år som mulig med. For det er jo den eneste ulempen, som jeg ser det. Men på den andre siden er det ingen som vet hvor lenge de får leve, så det går det ikke an å gå rundt og tenke på.
Fordelene med å være i min alder: Jeg har nådd dit jeg vil i karrieren, og er nå i stand til å sette barna først. Vi har valgt å ha dem hjemme helt til nå, de begynner på deltidsplass i barnehage til høsten. Og det er ikke for vår skyld, men for at de skal få mulighet til å utvikle sosialt nettverk og antenner. Er ikke lett å leke med andre barn utenfor barnehage: Det finnes ingen!
Jeg har ingen som helst prestisje, innser at jeg også kan gjøre feil og at noen ting kan jeg ikke, så da ber jeg om hjelp og råd fra andre. Der tror jeg yngre har det tøffere: De føler at de må være perfekte og at det er et svakhetstegn å spørre... (veldig individuelt, selvfølgelig)
Livet har gitt meg mye kunnskap, også slik at jeg tør å sette spørsmålstegn ved råd og informasjon fra myndigheter. Helsesøster har satt stor pris på å få informasjon om spebarnsmat fra meg, ikke omvendt.
Jeg vet hvor verdifull tiden er, og hvor fort de vokser. Tar meg tid til å nyte hver fase. Også de vanskelige. Jeg vet at det ikke er en dans på roser å oppdra et barn, enn si to! Men det er mange gleder langs veien!
Så til slutt: Jeg ser ikke ned på unge mødre, så langt ifra. Det er ikke frivillig at jeg startet så sent, skulle gjerne hatt et helt fotball-lag om det sto til meg. Nå er jeg glad for det underet at jeg faktisk har TO! Jeg kjenner utrolig gode mødre i alle aldre, fra fjorten til femti.... :-) Så den aldersdebatten er jeg i grunnen litt ferdig med.
Mor er mor. Noen er bra, noen er dårlige. Uansett alder!