hits

Konsekvensen av ikke å ta barna på alvor

"Mamma, jeg vil klippe meg kort".

Jeg ser bort på den lille fireåringen min. Tar tak i den tykke hestehalen og drar det lange, lyse håret gjennom fingrene. 

"Nei, det vil du ikke det, lille venn", sier jeg og smiler. "Du har så langt og fint hår". 

"Jo, mamma, jeg vil! Jeg vil klippe meg kort!"

 

 

Lillesøster har alltid hatt et fantastisk fint, langt og tykt hår. 

Hver gang vi møter nye mennesker, bemerker de hvor fint håret hennes er. 

Visst har hun sagt flere ganger det siste halve året at hun vil klippe seg like kort som broren, men jeg har bare ledd og sagt at nei, det vil hun nok egentlig ikke. For håret hennes er jo så fint. 

Hun mente visst alvor ...

Da jeg slo opp øynene i dag tidlig, var det helt stille i huset. 

Det er aldri stille i vårt hus. 

Jeg strakk meg etter mobilen og trykket på knappen. Klokka var ti!

Jeg erindret langt bak i drømmeland et sted at Storebror stakk hodet inn på soverommet og ropte at han løp ut med kompisene sine. 

Jeg satt føttene ned på det kalde gulvet, dro til meg morgenkåpen som hang over gardinstangen og tuslet ut i gangen. 

Fortsatt helt stille. 

Jeg åpnet døra inn til badet:

 



 

"Jeg sa jo jeg ville ha kort hår", sa Lillesøster og smilte over hele ansiktet. Hadde ikke ørene sittet på hver side av hodet, hadde smilet gått helt rundt. 

Jeg burde vel egentlig ikke bry meg, men jeg må innrømme jeg synes det er litt vemodig. 

For når hun har satt hendene i siden, trampet med foten og sagt at hun vil ha kort hår, har jeg ikke ledd og sagt nei bare for hennes skyld. Jeg har sagt nei minst like mye fordi jeg har elsket håret hennes. Fordi jeg har nikket stolt og fornøyd når folk har bemerket hvor fint det er.  

Lillesøster har egentlig aldri brydd seg. 

 

Hei sveis!

 

Nå skal jeg rydde i både badeskap og kjøkkenskap, og legge alle sakser enda høyere opp.  

Og neste gang Lillesøster prøver å fortelle meg noe, skal jeg i hvert fall høre etter og ta det på alvor. 

Hvis ikke tar hun bare saken i egne hender. 

 

Les også: Inne i hodet til en treåring

Les også: Ti foreldrefeller de fleste av oss har gått i

Les også: Prinsippene som falt

 

 

PS: For flere oppdateringer om egoistisk mamma og handlekraftige barn, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

26 kommentarer

Her klipte jentungen seg så kort at de måtte ta det med maskin hos frisøren. Jeg syns det er kjempevemodig! Hehe.. Hun ser ut som en gutt, men hun er veldig fornøyd selv da ;)

Anonym: Oj oj oj!
Vemodig ja! Kjempe :-D

vi er nok mange som har opplevd at barna tar saksa i egen hand og klipper seg korte :-/

Trist ja, men hår vokser heldigvis ut igjen :-)

Hege: Ha ha.
Ja, heldigvis vokser det ut igjen.
Om et par år :-D

Vesla her er kort etter en meeget intens lusehistorie i vinter, hun er faktisk fornøyd selv, men går ofte for å være gutt. Så vi overkompenserer litt med mye rosa og kjoler når vi er på "fremmede steder" :)

Da Eir var like gammel satte hun seg i frisørstolen og sa "æ ska ha like kort hår som hain pappa!!" Frisøren lo og så på meg og spurte "vi skal bare stusse litt??" Nei sa jeg, klipp henne kort du. Frisøren mistet haka på gulvet og prøvde på nytt, "kort lugg?" Klipp ungen kort, det vokser ut! Frisøren klipte og gråt og jeg lo. Eir var storfornøyd. Nå har hun kjempefint hår ogdet er godt nedpå ryggen. Så pust inn og ut.. Det vokser ut igjen.

Min datter går i førsteklasse, snart andre. Alle jentene har langt hår, men hun bestemte selv at hun vil ha en kort bob, og nå som hun har fått det, vil hun klippe mer. Hun har fantastisk hår, krøller. Men d er varmt og d er i veien, og som hun sier: jeg har ikke kommet til verden for å gå rundt og være pen. Digger det!

Dette kalles sommerklippen 😅😅

Å ta saksen i egne hender :-) Helt flott, jeg har lurt på hvor lenge ALLE norske småjenter ville synes det var topp å ha helt like frisyrer! Til nå, tydeligvis, da kom det et kontant svar på det spørsmålet.

Den første runden(av mange dessverre) med "Klippe seg selv" her ble oppdaget ved at jentungen plutselig ropte fra rommet sitt: Mamma, kan du hjelpe meg og klippe bak...da hadde hun snauklipt på sidene og foran men kom ikke til bak....jeg hadde mest lyst til å begynne å grine ....

Jeg tror det er mange mammaer med døttre som føler seg knyttet til datterens lange hår. Jeg vet at mammaen min i allefll gjorde det til meg. Selv har jeg alltid elsket å eksperimentere med håret. Det gror jo ut igjen, tenk så fantastisk! Jeg har gjort mye rar med håret opp gjennom årene, men har brukt de siste 3 årene på å spare til rompelangt hår. Langt hår, småbarnsmor med 2 barn under 3 år, latskap gjorde at det ble veldig dårlig stelt. Bestemte meg derfor for en kort sveis som jeg var veldig fornøyd med. ER veldig fornøyd med. Min mors respons var derimot: "Ja jeg så bilde av deg på Facebook, men klarte bare ikke å trykke liker."

Det er mange fine grunner til å velge kort hår:

1) Enkelt å kamme og holde ved like.

2) Kan være like feminint som langt hår.

3) praktisk

Gutta mine skal gjerne få ha langt hår om de vil. Det må blir slutt på sånne kommentarer som"rer ut som en gutt" eller "ser ut som en jente". Det er ikke kult! Å opprettholde steriotypier på denne måten er veldig usunt for menneskeheten.

Hehe begge gutta mine sparer til langt hår, til svigermor sin store fortvilelse. Håper bare hun ikke har tvunget de til frisøren nå når de er der noen dager uten meg...

Jenta mi på fire har klippet seg selv hele det siste året. Hun ser råkul ut! Skikkelig funky sveis, akkurat som jenta di, Marte! Jeg skulle ønske jeg turte å la henne klippe meg også (som hun ber om) men det tør jeg ikke :) Men å klippe seg selv, ja det får hun lov til så mye hun vil. (Da min kjære, veldig kule frisør så henne bemerket han umiddelbart hvor kul hun var på håret og ble positivt overasket over at hun klipper seg selv)

Veldig fin kommentar, Tina! Hår er gøy! Og jeg er helt enig i kommentaren om "ser ut som en gutt/jente"! De er barn, de er mennesker, kan ikke det være nok?

Ingvild; Dette var årets beste kommentar, tror jeg, og det fra en førsteklassing!! Konge!! Kunne vi alle bare tenke litt mer sånn!! "Jeg har ikke kommet til verden for å gå rundt og være pen.". Hadde vært meget stolt av datteren min, om hun hadde sagt noe slikt! Særlig i disse tider med alle trutemunn-selfies'er som får meg til å spy! Jenters egenverd ligger ikke i utseende, og synes det er helt tragisk at det så ekstremt fokus på dette, at det er slik jenter prøver å slå seg frem i verden, etter den lange kampen vi har hatt for likestilling og for å bli tatt på alvor!!

Du har jo selv sagt at hun ikke vil være noe prinsesse. Så klart hun vil ha kort hår som broren sin. Skulle ønske jeg var like tøff og turte og klippe meg helt kort, Tenk så deilig. Men den dumme forfengliheten og "jenter har langt hår, gutter har kort" gjør at jeg selv som voksen ikke klarer å gjøre det jeg innerst inne hadde trives best med. Høres ut som lillesøster enda ikke har blitt fanget i dette " nettet" og bare lever ut sine behov som hun ønsker. Fantastiske, herlige,frie barn;) Det er bare hår, det vokser ut igjen:)

Tragisk at det er en forventning om at jenter SKAL ha langt hår og gutter skal ha kort hår og ikke kult at du er med å opprettholde den normen. Selv har jeg ikke hår som blir langt eller henger rett ned og derfor har min kjønnsidentitet blitt satt spørsmål ved ganske ofte da jeg var yngre. Dessuten støtter du opp om ideen at det er viktigere at hun ser bra ut for andre enn at hun ser ut som det hun selv vil. Så lenge det ikke er skadelig eller utsetter barnet for reaksjoner de ikke er klare for burde vi egentlig holde oss langt unna deres valg for hvordan de vil se ut.

Hun fikk i grunnen ganske lik sveis som min daværende treåring fikk etter en runde med saksa på eget hode. Min datter var derimot ikke like fornøyd med resultatet. Da jeg kom inn på badet, sto hun og spyttet hår mens hun sa: vil ikke ha det sånn...

Nina Juliussen

Nina Juliussen

Da min søster var tre år gammel fant hun ei saks og snauklippet store hakk i håret til min mor som lå og sov. Hun rakk jaggu å ta en del før mamma våknet med et skrik. Jeg var 6 år gammel og jeg husker det skriket veldig godt😂. Vi har hatt mye glede av denne episoden i ettertid.

Haha ja, de vet hva de vil :)

På det øverste bildet ser det ikke så kort ut som på de to nederste. Er det bildet som lyver litt, eller lot du henne klippe litt til mens du dokumenterte det hele? Ble bare nysgjerrig... ;)

Nina: Hun klippet mest på høyre side og luggen.
Det øverste bilde er tatt fra venstre side ;)

Ånei.. Sikkert superoverfladisk, men hadde jeg hatt barn hadde jeg blitt oppriktig lei meg om jenta hadde klippet av seg alt det lange, lyse fine håret! Heldigvis gror det ut igjen :)

Hehe, det minner meg om da min jente var 5 år. Jeg hadde sagt til henne: "huff, nå er håret ditt blitt så langt, nå må du snart klippe deg litt" Noen dager senere hadde hun tatt saksen i egen hånd.. Da jeg først ble sint, ser hun på meg og sier gråtkvalt: Men du SA jo at jeg måtte klippe meg snart! -og det hadde jeg jo faktisk sagt... Heldigvis vokste det da ut igjen :-)

Dette er det FINESTE jeg har sett på lenge. Som hun har kosa seg! Det beste er at det vokser ut igjen. Hilsen hun som har hatt kort hår hele livet - fordi jeg ville (og vil) det:)

Jeg hadde langt, lyst hår når jeg var liten og jeg elsket det! Kunne aldri tenke meg å klippe det kort, men en dag bestemte storebroren min seg for å leke frisør og klippet håret mitt (heldigvis ikke alt for kort) og klipte i tillegg en stor trekant i panneluggen min.. men må nok si jeg tror mamma tok det verst ;P Det vokser heldigvis kjapt ut igjen da! :)

Karina Wilhelmine

Karina Wilhelmine

Ville kanskje ha samme som mamma?😊

Husker selv jeg klippet panneluggen når jeg var liten. Ente opp veldig lik som jenta di 👍😊

Skriv en ny kommentar

Nå også med bok: Føkk lykke! Kjøp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Følg @casa_kaos på Instagram: Instagram