Helt normalt å glemme igjen barna

10.08.2015 - 10:42 96 kommentarer

En fransk familie glemte igjen treåringen sin på en rasteplass. De merket ikke at hun var borte før de hadde kjørt 15 mil.

Nettavisen skriver at familien hadde tre barn, og fikk bare med seg to da de kjørte videre etter en rastepause langs motorveien A7 nær Loriol i Sør-Frankrike.

Folk går bananas i kommentarfeltet. Både her i Norge og i Frankrike. Folk er forskrekket. De roper om barnevern og at foreldrene helt sikkert må gå på dop. At foreldrene aldri burde hatt barn og at jenta garantert er traumatisert og ødelagt for livet.

 

 

Og jeg undrer ... er det bare jeg som sitter her og tenker at noe sånt helt sikkert kunne ha skjedd meg også?

Vi kjørte nærmere 70 mil fra Raufoss til Stavanger i sommer. Og tilbake igjen. I baksetet satt en fjortenåring, en femåring og en fireåring.

Vi stoppet på flere rasteplasser.

De to minste løp rundt som to spinnville snurrebasser, mens fjortenåringen subbet rundt med øretelefoner på hodet og blikket festet på iPhonen.  

Da vi skulle dra igjen, skulle først den ene tisse. Så den andre. Enda jeg spurte den andre innstendig om han måtte på do når jeg likevel skulle gå med den første.

Den minste ramlet av huska mens jeg pakket sammen pålegg og jusbokser. Det måtte blåses, trøstes, og plastres. Plasteret fant jeg nederst i toalettmappa mi etter å ha endevendt hele bagasjerommet på bilen.

Femåringen satt allerede på plass i bilstolen sin, men så sitt snitt til å spinne nok en runde rundt på rasteplassen mens den minste fikk plaster og trøst.

Jeg satt den minste på plass i bilen, og ryddet plass til fjortenåringen. Huket tak i femåringen som hang opp ned i et klatrestativ, og spente han fast i setet sitt.

Så måtte femåringen bæsje, og vi måtte ta nok en tur på do.

Mannen fikk en veldig viktig telefon, og satt seg på huska med mobilen på øret.

Etter endt dobesøk, hadde den minste blitt lei av å vente, og gjemt seg under bordet vi spiste på. Hun synes dette var en super tid å leke gjemsel på.

Femåringen ville ha is, og ble fly forbannet når han ikke fikk. Jeg måtte regelrett brette ham sammen og spenne han fast i setet sitt.

Til slutt ga jeg etter og tok med alle barna bort til kiosken for å kjøpe is.

Da vi kom tilbake var mannen borte. Jeg spente fast alle ungene i bilen igjen og gikk for å lete etter mannen. Jeg fant han borte ved en Porsche som stod parkert noen biler bortenfor vår.

«Når vi vinner i Lotto ?» begynte han, som vanlig, og jeg stakk pekefingrene i ørene og trasket tilbake til bilen.

Der hadde den minste mistet isen i fanget. Hun gråt. Femåringen begynte også å gråte. Bare fordi den minste gråt.

Fjortenåringen mumlet noe om at det ikke var fred å få noe sted, og gikk ut og satt seg på benken. Fortsatt med øretelefoner på hodet og mobilen i hånden.

Jeg løftet den minste ut av bilen og sendte henne med mannen for å hente tørkepapir på toalettet.

Så ropte jeg på fjortenåringen og ba han komme sette seg, for nå måtte vi komme oss avgårde.

Jeg satt meg inn i bilen og presset pekefinger og tommel hardt over neseroten mens jeg pustet dypt.

Mannen kom tilbake med den lille og spente henne fast i bilsetet igjen.

Men den lille ville ha en is til, for hun hadde bare fått to slikk av isen før hun mistet den.

Jeg gikk ut av bilen og bort til kiosken for å kjøpe en is til.

På vei tilbake til bilen snublet jeg plutselig i femåringen som hadde løpt etter meg i håp om at kanskje han også kunne få en is til.

Tilbake i bilen, fortet jeg meg å lukke igjen alle dører og vinduer og starte motoren før enda en unge kom seg ut.

Heldigvis gikk det bra med oss. Vi kom frem til Stavanger med alle ungene i baksetet.

Men jeg har virkelig ingen problemer med å forstå at trebarnsforeldre kan glemme igjen ett av barna på en rasteplass.

Det er nemlig veldig fort gjort.

Hva mener du? Synes du man er en dårlig forelder hvis man glemmer igjen et barn på en rasteplass, eller et annet sted?

 

Les også: Baby på Preikestolen

Les også: Nanny søkes til tre måneder gammel baby

Les også: På ferie med små barn - et mareritt 

 

PS: For flere oppdateringer om to såkalt dårlige foreldre, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, nå har jeg jammen kommet meg på Snap også: Casa Kaos

 

 

 

 

 

.

96 kommentarer

10.08.2015 kl.10:56

Nei helt ærlig. Man skal ikke kunne klare å glemme et barn. Det står jeg 110% for!

Hilde Kristin

10.08.2015 kl.11:00

Jeg ser at det KAN skje, men jeg tror ikke det er spesielt lett at det skjer. Det jeg kanskje reagerer mest på med saken i Frankrike er at de kjørte i hele 15 mil før det ble oppdaget. Og det var ikke fordi de selv merket det, men de fikk hint via radio. At det gikk så lang tid synes jeg er rimelig skremmende. Det var tross alt mor, far og to andre søsken som kjørte av gårde.

Nann Karin

10.08.2015 kl.11:00

He, he da jeg giftet meg en gang for lenge, lenge siden så glemte noen av gjestene igjen barna på lekeplassen utenfor kirken. Og jeg vet om en far som glemte det ene barnet, i godt plassert i bilstolen på stuegulvet, da han skulle levere i barnehagen. De kom kjapt på det, begge familiene, og selv om jeg jobbet med barn så tenkte jeg ikke at det handlet om barnevern :) mer om å være litt opptatt av andre ting i øyeblikket :)

Snillesmille

10.08.2015 kl.11:20

Gutta bråker så mye at det hadde vært kul umulig å glemme noen av dem... Men, jeg har opp til flere ganger kjørt forbi barnehagen og tenkt: "Hmmm... Der er barnehagen... Mangler jeg ikke noe?" Da er det bare å snu :)

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:26

Anonym: Jeg mener det er fort gjort.
Kunne fint ha gjort det selv :)

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:26

Hilde Kristin: Ja, jeg skal være enig i at de kjørte litt vel langt før de merket at jenta var borte.
Kanskje hun satt i bakovervendt bilstol uten speil. Og at de trodde hun sov.

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:27

Nann Karin: Ha ha. Sånt kan skje den beste forelder :)

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:28

Snillesmille: Ha ha :)
Ja, mine bråker også så mye at det skal mye til å glemme dem igjen.
Men i bilen kan de jo fort sove en skvett. Og da er det deilig stille :)

Et mammaliv

10.08.2015 kl.11:49

Takk for et flott innlegg! Jeg er helt enig med deg! :-)

Jill

10.08.2015 kl.11:51

Jeg stiller meg uforstående til at det er mulig å glemme barnet sitt. Jo, det skjer jo, tydeligvis.. Men da tenker jeg at begrepet "hodeløse høns" passer til de det gjelder - som glemmer av barnet sitt.

Et mammaliv

10.08.2015 kl.11:52

OG det er faktisk flere ganger jeg har måtte snu meg for å se at den minste er med i bilen etter jeg har kommet et stykke, fordi tre, snart fireåringen som regel er veldig trassig når vi skal ut i bilen og jeg blir fort stressa. Plutselig kan jeg komme på lenge etter jeg har kjørt at "HERREGUD! satt jeg noen gang inn ho bak??". Heldigvis har jeg alltid gjort det ;-) haha

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:57

Jill: Ja da, hodeløse høns er et begrep som passer fint på mange stressede småbarnsforeldre.
Men inkludert ;)

Casa Kaos

10.08.2015 kl.11:59

Et mammaliv: Tusen takk!
Og ja, kjenner meg godt igjen i det du skriver.
Stressede småbarnsmødre kan gjøre mye rart ;)

Celine

10.08.2015 kl.12:19

Pappa glemte å hente meg i parken en gang. Da han parkerte bilen hjemme slo det han, men er ikke akkurat noe jeg nå i ettertid blamer han for! Slikt skjer, selvom det å kjøre 15 mil før man innser at den ene ungen sitter igjen på en rasteplass er kanskje litt i det drøyeste laget haha!

Casa Kaos

10.08.2015 kl.12:21

Celine: Uff da. Heldigvis går det som regel greit.
Jo, de kjørte litt langt før de oppdaget det. Men det var sikkert en god grunn til det :)

Stian

10.08.2015 kl.12:35

For en idiotisk Rosa blogg. Man glemmer ikke barna sine din nisse. Det er det første man sjekker før avreise. OM ALLE ER I BILEN. de presterte å kjøre 15 min før de hørte om dette på Radio.

Stian

10.08.2015 kl.12:36

15 Mil*

kyrre fjeldvik

10.08.2015 kl.12:36

Nei, det skal ikke la seg gjøre, uansett kaos. Jeg mistenker at man er for opptatt av andre ting enn barna, når sånt skjer. Selfies, sosiale medier, eget ve, vel og egen oppmerksomhet. Skyld ikke på at fordi det er hektisk å ha småbarn, kan man glemme dem igjen på en rasteplass.

(Og selv om jeg er mann, har jeg faktisk vært småbarnspappa i mange år).

Casa Kaos

10.08.2015 kl.12:40

kyrre fjeldvik: Nei, det skal ikke la seg gjøre.
Men noen ganger skjer ting som ikke burde skje.
Det gjelder oss alle. Det må være rom for å gjøre feil. Heldigvis endte dette bra.
Tipper disse foreldrene er fryktelig lei seg nå, og at de neppe gjør det samme igjen.

Tone

10.08.2015 kl.12:40

Jeg kan glemme mye: foreldremøter, regntøy, matpakke og bursdagsinvitasjoner. Men barna? Ikke sjangs! Det synes jeg IKKE er normalt.

Casa Kaos

10.08.2015 kl.12:43

Stian: Oj! Det er første gang noen har kalt bloggen min rosa :)
Første gang jeg har blitt kalt nisse og, for øvrig.

Casa Kaos

10.08.2015 kl.12:43

Tone: Så fint!

Villemo

10.08.2015 kl.12:47

Jeg hr 3 barn selv, og jeg hr ikke noensinne glemt ungene mine noe sted. Hvor lite bryr man seg hvis man glemmer ungene sine? Det er da ikke vanskelig og telle til 3???

Winther

10.08.2015 kl.12:52

Min mor har tre barn. Hun klarte jaggu å huske på alle sammen hver eneste gang, selv om vi var spinnville og hadde hæla i taket når vi var på rasteplasser og teltplasser og alt mulig. Jaggu var vi med alle sammen hver gang uansett hva. Og nei, jeg kunne faktisk ALDRI sett for meg å glemme igjen mitt eget barn (nei jeg har ikke barn) i 15 mil. 15 MIL. Det er lenge uten å ta en eneste liten titt i baksetet.

Christian

10.08.2015 kl.12:54

Å glemme igjen et lite barn på en rasteplass er totalt utilgivelig! At de attpåtil ikke oppdaget det før de hadde kjørt 15 mil, er ikke annet enn tragisk! Om noen mener dette kunne skjedd dem selv anbefaler jeg de det gjelder å holde seg hjemme!

Casa Kaos: tror du virkelig ikke at en unge kan bli traumatisert av å bli stående igjen alene på en rasteplass langs en stor motorvei i flere timer?!

vej

10.08.2015 kl.12:56

Man glemmer ikke igjen barn.Gjør man det bør man få hjelp til å røske litt opp/rydde litt i livet sitt.

Tenk hvilket styr det hadde blitt om en bgh/skoleklasse /sfo på tur hadde glemt igjen et barn?

Mailo

10.08.2015 kl.12:58

Man glemmer allikevel ikke barna igjen, og ikke etter så lang tid i bilen uten å ha hørt noe. Man sjekker over bilen før man kjører videre og passer på at alt er med... Uansett hvor hektisk man har det. Det er ikke normalt å glemme barnet sitt igjen en plass!

Og en annen ting:du er smart, provosere på en sak som denne for å få masse klikk og kommentarer 👍

Elise H

10.08.2015 kl.13:08

Pappa glemte meg i barnehagen en gang, var for opptatt av å prate med de andre pappaene, tok med parkdress, sekk og dro, kom halvveis opp i bakken før han innså at jeg ikke var med. Nå er jeg 22 år, verken traumatisert eller skadet for livet :-)

Selma

10.08.2015 kl.13:12

Ja, klart det kan skje. Men særlig sannsynlig er det vel ikke? Man ser jo om alle ungene er tilstede før man drar? Å kjøre 15 mil før man merker det synes jeg er bra gjort. Godt mulig de var superstresset, veldig slitne og trøtte eller noe, men utrolig er det likevel.

Jon

10.08.2015 kl.13:21

Sikkert fort gjort. Og 15 mil er faktisk ikkje så lenge på motorvei i Frankrike, ca 1 time det bare. Her til lands så er det en halvdags reise.

Sissel

10.08.2015 kl.13:26

Å glemme av sin egen unge, kjøre 15 mil før man oppdager det er absolutt ikke noe som er vanlig uansett hvor stressa man kan være. Den ene av forelderen burde vel kanskje snudd seg i løpet av hele 15 mil for å se om de hadde det bra i baksetet. Og at du klarer å forsvare dette her syns jeg er noe spesielt. Håper ikke du noen gang ville brukt rundt over en time i bil før du oppdager at ene ungen mangler i baksetet..

Aase

10.08.2015 kl.13:34

Jeg synes det er mer relevant å diskutere hvordan man dømmer andre på bakgrunn av en slik nyhet. Selv har jeg alltid hatt rutiner for å spørre "alle med? Alle fastspent"? før bilen starter. Det er ikke greit å glemme igjen barn, men ingen trenger å sette seg på sin høye hest og rakke ned på den stakkars familien. Det er mye mindre greit å kalle folk stygge ting, eller sette seg til doms over et helt foreldreskap på bakgrunn av en slik nyhet. Den som er ren osv. (Og vi har jo alle ledd av "hjemme alene"-filmene)

Julia Sofie

10.08.2015 kl.13:40

Nei, å glemme barna sine i en stresset situasjon er så fort gjort og kan skje hvem som helst. Da jeg var baby klarte min mor å glemme meg på trappa utføre inngangen til ytterdøra. Hun rygget ut bilen og skulle til å kjøre da hun plutselig så at jeg enda lå på trappa hehe. Og jeg er hennes første unge, så jeg skjønner at hun glemte meg hehe.

Guro

10.08.2015 kl.13:41

Nei, man glemmer ikke barna i 15 mil. I et minutt eller to, ja sikkert, men i etpar timer? Nope!!

Annepanne

10.08.2015 kl.13:42

Kjenner en familie som var på campintur med to grinete/kranglete unger i baksetet. De stoppet på en bensinstasjon for å tanke både barn og bil. Mor måtte på toalettet og regnet med at far hadde fått barna inn i bilen, og gikk og satt seg. Far satt klar, hun så guttungen satt bak far og regnet med at jentungen satt bak henne. Etter en time på veien synes hun det var utrolig stille bak og ser etter englene og mangler jentungen.

Hvor er Mia, spør hun guttungen. Han svarte, på bensinstasjon. Hvorfor sa du ikke noe da vi kjørte? Ville ikke ha henne med for hun bråker sånn,sa engelen fra baksetet.

De snudde og på bensinstasjon satt Mia og spiste is og koste seg og var absolutt ikke interessert i å være med videre på tur.

Hun har heller ikke hatt noen traumer etter dette, husker bare at brodern var veldig misunnelig på at hun hadde fått så mye is og brus av de ansatte. Dette var før mobiltelefon sin tid. En historie som stadig fortelles i lystige lag ☺

Trond

10.08.2015 kl.13:44

Barnevern er på sin plass, men kun for å observere en stund som en avskrekker. Jeg mener at som forelder så hhar man å prioritere barna som sin største plikt. Enn om noen kidnappet henne? Enn om det gikk lengre tid før de kom med det på radioen? Hvor lang tid hadde det evt gått før de så det?

Det er ikke verre enn at når man skal kjøre så ser man bak seg og teller antallet barn, så det er ikke "fort gjort" å glemme et lite barn.

Kort kommentar

10.08.2015 kl.13:53

Det er så betryggende å lese om hvor mange feilfrie mennesker vi har i dette landet, og som samtidig med stor selvsikkerhet vet å si klart fra om hva de mener om oss andre som ikke er like feilfrie. De vet tydeligvis også nøyaktig hvordan denne saken oppstod, og at disse foreldrene mer eller mindre frivillig satte igjen sitt barn og bare kjørte videre. Ingenting er som å omgåes slike feilfrie mennesker, de skaper alltid god atmosfære med sitt nærvær.

Anette

10.08.2015 kl.13:58

Jeg har heldigvis bare to å holde styr på, og de er relativt rolige, men jeg, som nest yngst av fem ble støtt glemt igjen. De kjørte meg til mine aktiviteter på kulturskolen og så glemte de meg! Jeg kunne godt stå i noen timer før de husket hvor jeg var... Og det rare er at jeg ikke er fullstendig traumatisert! Tenke seg til, glemme et lite barn midt i byen mens man selv sitter hjemme og lurer på hvorfor jeg ikke har kommet inn til kveldsmat! Nei, det er mer en artig historie i ettertid enn noe å fortelle psykologen.

Geriatriks

10.08.2015 kl.14:02

Aiai... her var det mange bastante meninger. Har aldri glemt noen unger selv men skjønner at det kan skje..og vil aldri dømme folk som har opplevd det fordi jeg vet ikke hvorfor..hva skjedde der og da osv.

At de som ikke har barn engang kommer med dømmende bastante uttalelser legger jeg helt inn på samme linje som da de unge i verden sier med torden i stemmen: "utroskap, aldri" men så kommer livet og banker på og så ender mange opp med å gjøre det alikevel...

Kjell

10.08.2015 kl.14:07

Sånt kan skje. Spørsmålet er hvor lang tid man trenger for å oppdage det.

Ståle

10.08.2015 kl.14:12

Haha! Meget bra skrevet!

Selvsagt kan man glemme seg.

Ann

10.08.2015 kl.14:24

Jeg tenker at det ikke kan være så vanskelig å snu seg og sjekke at alle sitter i bilen med sikkerhetsbelter på, før man starter motoren og ruller ut fra en rasteplass. Ellers syns jeg det er helt utrolig at ingen av foreldrene tar en kikk i speilet eller snur seg i læpet av 15 mil! Eller at søsknene ikke sier i fra. Syns historien høres for utrolig ut til å være sann.

Vibeke

10.08.2015 kl.14:29

OK, så lar jeg tvilen komme dette paret ekstreeeemt tilgode. Ja, de var svimmel, hadde solstikk, var trøtt, sliten...und so weiter - og glemte ungen igjen.

Men, og her kommer cluet; så de ALDRI bak i bilen (eller i speilet) iløpet av de 15 milene (vi snakker 150 kilometer) og la merke til at "noen" var borte....?!

Øyvind

10.08.2015 kl.14:38

Helt normalt vil jeg vel ikke si at det er, men det kan skje og har skjedd før. Det er vel mer normalt med fulle foreldre i syden.

Kristian

10.08.2015 kl.14:54

Hvorfor man IKKE skal glemme igjen barn:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/sverige-glemte-soennen-i-bilen-i-aatte-timer-toaaringen-doede/a/10116445/

Karsten

10.08.2015 kl.14:56

Dårlig mamma er vel mere riktig å si..

Cecilie

10.08.2015 kl.15:04

Skal si at det er mulig. Har en bror som var ekstremt glad i å lese da han var liten og da var han i sin egen verden.

Vi ropte og sa vi skulle dra (hjemmefra vel og merke) stresser og løper rundt, alle på plass i bilen og vi rygger ned innkjørselen. Etter å ha kommet ett stykke nedover veien og roet oss litt, så oppdager vi at lesehesten ikke er med og vi må snu. Da vi låser opp og tar boken fra han for at han skal komme, har han ikke merket at vi har dratt engang.

Dette har skjedd flere ganger! Søskenflokk på 4 (5,5 år fra eldste til yngste) da har det gått fort i svingene noen ganger. Men vi har aldri hatt noen ettermælinger av det...

Hanna

10.08.2015 kl.15:10

Man vet jo om man hjelper de små på med beltene?

Hva med de eldre søsknene, er det ikke litt underlig at de bare ble med å kjøre videre - skulle tro de merket at det var en person mindre i baksetet? Og 15 mils kjøring, det er vel en cirka 2 timer- da hadde de vel ikke snudd seg og/eller snakket med barna en eneste gang i løpet av den tiden da?

Ja, er enig i at man kan gjerne fyke rundt og gjøre rare ting som småbarnsforeldre, men 2 timer i bilen uten å merke det - det blir for sært for meg.

Lukter noe rart her.

Marthe Endresen

10.08.2015 kl.15:11

En bilsituasjon må jo være den situasjonen der det er aller vanskeligst å glemme barnet sitt. Man ser da om alle barna er i setene eller ikke før man kjører? Ofte skal man jo hjelpe dem på med setebelter og. Hvordan man kan unngå å se at en plass er tom skjønner jeg nesten ikke. Da må man være passe fjern, hva for noe annen omsorgssvikt kan hun finne på å utsette barna for da?

Meg

10.08.2015 kl.15:17

"... Og så gir jeg etter", det er der kaoset starter. Lær ungene at et nei er et nei og at mammas tålmodighet definitivt ikke er noe du ønsker å teste ut, så slipper du å styre så fælt og alle får en hyggeligere tilværelse. Snakker av erfaring

Irene

10.08.2015 kl.15:21

Det skjedde aldri med meg, men jeg vet mange ganger og situasjoner hvor det kunne ha skjedd. Å glemme å feste dem i bilsetene skjedde derimot flere ganger. 15 mil syntes jeg likevel var fryktelig langt å kjøre før de savnet henne.

Geir Bjerkland

10.08.2015 kl.15:23

Skremmende at denne handlingen blir forsvart.

Under INGEN omstendigheter mener JEG det er normalt å glemme ungene sine.

Å komme med all verdens unnskyldninger er ingen unnskyldning.

Dummeste jeg leser er e som skylder på stress,sorry det er ingen unnskyldning.

Tror du en unge vil mene at det er helt okey at du glemte meg igjen og reiste 150 km før du oppdaget meg....

Du blogg dame skremmer meg med din holdning til denne saken....

Slik du fremstiller din egen familie så virker det som de er meget bortskjemte og ikke klarer ta nei for ett nei... Så da skaper du stress da ved at du lar ungene bestemme..

Sorry vi 2 er totalt uenige

Anette

10.08.2015 kl.15:28

Barnet ditt er det viktigste i verden. Og å kunne klare å glemme igjen det viktigste i verden på en rasteplass er for meg helt ubegripelig. Og å klare å kjøre hele 15 mil (!!!!) før man oppdager at det viktigste i verden er glemt igjen på en rasteplass, det er helt sykt!

Ronnyen

10.08.2015 kl.15:42

Tror jeg hadde glemt ett med vilje for å slippe alt det stresset der..

Erik

10.08.2015 kl.15:58

Det har da ingenting å si hvilket kaos som råder før dere setter dere i bilen for å kjøre, man kjører da ALDRI før man tar en siste titt bak og sjekket at alle barna er tilstede og er spent fast.

Terje

10.08.2015 kl.16:02

Lille Kevin ble også glemt igjen (hjemme riktignok) da familien dro på ferie til Paris.

turid

10.08.2015 kl.16:11

Hei Casa

Jeg forstår kaoset som stort sett er tilstedeværende gjennom hele oppveksten til barna og jo flere jo mer kaos. Og ja, at det kan skje, er jeg enig med, men at det er HELT normalt, eller normalt, det er jeg uenig med.

De fleste foreldre har gått på en eller annen "smell" i form av å ikke finne barnet/-a akkurat med en gang man ser etter dem... eller ikke helt ha kunnet forutse risiko for skader osv når man har latt kidsa "herje" på i hagen, for å kunne få litt fred et par minutter - i solstolen...

Og du forklarer det så godt i innlegget ditt, at det er 1000 ting som skjer akkurat samtidig og det skal noe til å ha full oversikt i kampens hete... MEN, å snu seg og telle barn i det man setter bilen i gir- det bør være innenfor kapasiteten.. :-)

Det sagt, føler jeg med foreldrene som opplevde dette og kan ikke på noen måte klare å heve noe øyebryn over deres foreldre-egenskaper. Det er menneskelig å feile, gå på en smell, rote det til. Vi trenger ikke legge sten til byrden ved å fordømme dem, det klarer de helt fint selv. Og det kommer de garantert til å gjøre for resten av sin tid...

Bombesikker på at de er gode foreldre og at lille som sto igjen ble glad for at de kom tilbake :-)

TuridB

10.08.2015 kl.16:18

Det her synes jeg blir feil, hvis du har tre barn burde du kunne sørge for at du har med aller tre i bilen. Eller er det så lett å glemme at du har tre barn?

Stein Ankerssletta

10.08.2015 kl.16:41

Kona er langt mer bekymret for at jeg benytter sjansen til å stikke av for godt på neste rasteplass. Da er mobilen et plagsomt instrument.

Yvonne

10.08.2015 kl.16:52

Hehehe...Tror nokk det er mange som har tenkt som deg...at de KUNNE gjort det, men det er vel få som faktisk HAR glemt ungene sine på en rasteplass. Du har jo heller ikke klart det...Dessverre er det nokk en litt tristere historie bak enn...wopsi..glemte hvist ungen vi:(

10.08.2015 kl.17:14

Wall of text.

Jeg og meg. Så gikk jeg hit. Så gikk jeg dit. Så gjorde jeg ditt. Og litt datt.

Men sikkert forstyrrende med unger når man skal blogge.

Inger Anette

10.08.2015 kl.17:24

Du skriver så levende; at det er som å sitte på nabobenken på den rasteplassen å se på

Jeg jobber i skolen og har hørt flere foreldre si at de nesten har glemt å hente ungen sn på sfo den dagen. Men de kom jo på ungene før det var forent.

Milla

10.08.2015 kl.17:24

Kan ikke se for meg at jeg glemmer ungene mine uansett hvor mye styr det måtte være rundt meg. Men har ingen betenkeligheter med å "legge igjen" en trassig unge på lokalbutikken fordi h*n ikke får is;) Har bare skjedd en gang :) Fin blogg du har, befriende å lese noe så ujålete og antirosa :)

Kåre

10.08.2015 kl.17:44

At du gir etter er første feil. Nei betyr nei. Hvis ikke du ønsker å ha bortskjemte barn som bestemmer i huset, får du ta de 20minuttene med sutring som hører med, også lærer de etterhvert, at ting er noe man gjør seg fortjent til. Ikke noe man sutrer seg til. Og klarer du å glemme igjen ditt eget kjøtt og blod, fordi blogging er viktigere, så vil jeg si at du/dere er dårlige foreldre. Den joika greia du kom med her om dagen beviser det.
Så glad jeg ikke har barn ^^ skjønner ikke helt hvordan de kan glemme barnet, men det er vell stress og mange andre ting som opptar hodet :)

Sigrid

10.08.2015 kl.18:19

Du prøver sikkert å være morsom, men man glemmer ikke barnet sitt på en strekning så lang som 15 mil, det er ca1.5 time kjøretid! Hvis man ikke henvender seg til barnet på så lang tid så må det jo være en ferie fra helvete man aldri skulle vært på! En familie på randen hvor alle er ødelagt av stress! Det er ikke snakk om å være perfekt eller bedreviter! Hva med den 10 måneder gamle babyen som fløyt langt utpå på havet fordi mamman glemte at ungen var i vannet? Er det også innafor? Man glemmer ikke barna sine, og jeg tror faktisk ikke på deg når du sier det kunne hendt deg! Det er du for oppegående og omsorgsfull mor (virker det som) Og sånne hendelser viser bare at noen skulle vært mer nøye med prevensjonen. Det er ikke noe å kimse av eller forstå!

10.08.2015 kl.18:30

Det skal ikke skje

monica

10.08.2015 kl.18:30

Å glemme igjen barnet sitt er helt uakseptabelt og for min del utenkelig! Man sjekker alltid baksetet om alle er med og at alle er riktig fastspent, ALLTID! Uansett hvor kaotisk, stressende og dårlig tid man har tar man alltid seg tid til det! Og det er stor forskjell å bli glemt i barnehagen, et trygt og kjent sted, enn på en rasteplass helt alene!

Morten

10.08.2015 kl.18:48

Syntes du skrev bra jeg, og satt deg empatiske inni andres situasjon. Foreldrene sikkert ha det kjempe vondt, og hvis flere folk hadde vist mer forstalse kanskje verden hadde vaert et mindre stressende sted hvor ting som dette hadde skjedd mindre ganger.

10.08.2015 kl.19:17

Hysterisk morsomt skrevet og JA jeg kjenner meg igjen. :) Har ikke glemt noen av mine slik, men har "mistet" unger på kjøpesenteret. Mye kjekke vektere i byen gitt :D Men selvfølgelig skjer jo ikke slikt med alle superforeldrene her... Skjer bare med alle andre...og hei! En og annen BARNEHAGE på tur...

10.08.2015 kl.21:19

Kjenner meg igjen! (dessverre) 2 ganger har jeg glemt av minsten i baksetet etter en hektisk morgen:P Dura forbi barnehagen og kjørt rett til jobben hvor jeg da ser plutten fremdeles i baksetet. :P Bare å snu å kjøre tilbake til barnehagen da :D Klarte også å "miste" mellomste på 4 i hunderfossen en gang. Det var de lengste 20 minuttene i mitt liv, mens gutten dukket blid og fornøyd opp å fortalte om alt det gøye han hadde funnet på alene. Han hadde ikke behov for psykologhjelp hvertfall. Mulig mora hadde det da :P

Merethe

10.08.2015 kl.21:53

Nei, jeg tenker at det er ikke sånn som lett kan skje. Jeg har selv tre barn og selv om det kan være kaos når vi er på tur så ville vi aldri kunne glemme ett av dem igjen.

Line

10.08.2015 kl.22:04

Det er helt ufattelig at noen kan glemme igjen ungen sin. At de forsvinner ut av synet et uoppmerksomt øyeblikk ja, men å glemme dem? Hvis du ikke klarer å a oversikt over dine 3 barn, da er du vel ikke mest skikket som omsorgsperson. Og jeg sier som andre her, 15 mil......?? At noen har blitt glemt hjemme i 5 min eller på bensinstasjonen med fullt av folk kan ikke sammenliknes med en rasteplass ved en motorvei, det er klart dette har vært skremmende for barnet. Vet ikke hva jeg synes er verst, at ungen ble glemt i 15 mil eller at det er så mange, inklusiv forfatteren, som mener dette er forståelig. Det har ingenting med å sitte på sin høye hest, eller å være feilfri, å dømme denne hendelsen nord og ned. Det er ungen din for pokker !! Pri 1 som foreldre bør være ( etter å holde ungen i live) å vite hvor den er??

Guri

10.08.2015 kl.22:14

Jeg er virkelig ikke noen overbeskyttende hønemor, og noen ganger er det fullstendig kaos her - men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kunne glemt igjen en unge på en rasteplass. Har fundert på ulike scenarier som kunne gjort det mulig, men nei jeg klarer ikke se for meg det. Og jrg synes faktisk det er rett og rimelig hvis barnevernet blir blandet inn, selv om foreldrene ikke gjorde det av ondskap. Det er mange foreldre som ønsker å ta vare på barna sine, men som ikke klarer det likevel. Da er det greit at noen sjekker om barna faktisk har trygge oppvekstvilkår.

10.08.2015 kl.22:44

Jeg tror det er sånt som kan skje ja, men syns det var i overkant lenge de kjørte uten å merke noe. Å glemme noen hjemme og komme til barnehagen med tomt sete er vel ikke så kjempeukjent for eksempel. Men igjen, det var merkelig lang tid uten å merke noe. Selv om 15 mil på de veiene der nede sikkert ikke er mer enn en times tid. Også rart at de to andre ungene i baksetet ikke sa noe, regner med de må ha vært enda mindre enn hun på 3 år...?

10.08.2015 kl.22:55

Absolutt litt i overkant å kjøre 15 mil før en oppdager at en mangler ett barn. Lurer på hva som egentlig har foregått for at det skulle bli såpass ekstremt....

Selv er jeg mellomste av tre søsken. På en ferietur til Tyskland (for leeeenge siden) sammen med far og hans fru klarte vi å glemme igjen lillebror på en parkeringsplass. "Alle" kastet seg inn i bilen for å følge etter en bil som skulle vise oss veien til en litt avsidesliggende privat overnatting... (Etter å ha lett lenge etter en plass å bo). Husker ikke nøyaktig hvor langt vi var kommet før vi oppdaget at han var vekke. Da vi kom tilbake sto han og speilet seg i et bilspeil og kunne ikke brydd seg mindre om at vi var vekke. Han nøt vel hvert minutt uten å måtte sitte fastklemt mellom to storesøstre 😂

10.08.2015 kl.23:45

Virker som du skriver hva som helst for å få respons på bloggen din. Er du virkelig så desperat etter penger at du setter navnet ditt på en såå alvorlig uttalelse?? Skjerpings! Just saying..

10.08.2015 kl.23:55

Sjelden jeg blir sjokkert over noe jeg leser, men jeg ble det nå. Du kaller det normalt å glemme et barn. Men kjære deg, det er da virkelig ikke NORMALT. Som foreldre har vi da vitterlig ansvar for å få med oss ungene våre. Alltid. Hadde det vært vanskelig, ja, så hadde det kanskje vært 'normalt' å glemme. Men man teller enkelt. Man kjører ikke uten å ha satt barn i setet, lukket døra, sett seg bak..

Du reagerer på kommentarer om manglende forståelse- og trusler om barnevernet. Jeg reagerer på at du forstår den andre veien.

Jeg hadde ringt barnevernet, og ser for meg at både ei lita jente og en hel familie hadde trengt hjelp i etterkant. Dramatisk for alle dette.

Julie

10.08.2015 kl.23:57

Innimellom er småbarnsperioden så stressende og i tåkeland at jeg ikke har noen problemer med å skjønne at man kan glemme et barn når man har tre å holde styr på ;) Selv har jeg ikke glemt av barn enda, men jeg holdt på å brenne ned huset da jeg glemte smokker og tåteflasker som jeg satt på koking før jeg dro på stranda det første året med baby i hus. Det kunne jo endt riktig ille det også. Og en annen gang, da jeg var syk, klarte jeg å sovne før jeg skulle hente barnet mitt i bhg, og våknet (i panikk) rett før barnehagen ringte meg for å høre om hvor jeg ble av. Innimellom glemmer jeg nesten meg selv, og jeg har bare ett barn (dog med spesielle behov i hverdagen, som gjør at jeg har en del å tenke på og dermed blir veldig distre innimellom). Ser mange reagerer på at de hadde kjørt så langt uten at det ble oppdaget, men vi var jo ikke i den bilen, vi aner ikke hva de tenkte. Kan jo hende at den foreldrene tenkte at den andre foreldreren hadde tatt med barnet, og sitter barnet bakovervendt er det ikke lett å se det heller. Det er jo heller ikke umulig at barn sovner på bilturer, så det er jo ikke rart at de ikke reagerte på at de ikke hørte barnet. Hva om alle de som skulle på korte turer (f.eks barnehagen), og har glemt igjen et barn hjemme, skulle på lengre turer? Tror dere at alle disse hadde oppdaget at barnet ikke var med like raskt da? For det virker som at mange her mener det er i mer eller mindre grad innenfor å kunne glemme et barn på vei til barnehage eller butikk, fordi det er korte turer. Så det er faktisk ikke stor forskjell på å glemme noen i en (trygg) barnehage enn en (ukjent) rasteplass, glemt er glemt, det er bare flaks at turen ikke var lengre i barnehagetilfellene.

Nei, jeg ser ikke poenget med at barnevernet skal bli blandet inn her. Uhell kan skje oss alle, men det er veldig lett å sitte her å dømme disse foreldrene når man ikke har vært i deres situasjon. Men er det noen som har vært uheldig, eller gjort noe som ikke er helt innenfor normalen, så kommer det ganske raskt et hylekor som roper etter barnevern her i kommentarfeltene. Men det finnes mye værre, og alvorligere ting man kan gjøre, mer eller mindre med vilje, mot barn enn dette her.

Og ja, det kan hende barnet er traumatisert. Det vet vi absolutt ingenting om, da barn reagerer ulikt, og det kommer jo også an på hvordan personene som fant barnet oppførte seg. Men da får vi jo håpe på at barnet får den hjelpen det behøver. Det er jo heller ikke sikkert at disse foreldrene har det så greit akkurat nå. Men jeg tipper en ting er ganske sikkert, og det er at de aldri glemmer av et barn igjen!

Tonje Akershus

10.08.2015 kl.23:58

Jeg har bare 1 barn som er en forholdsvis stille en å ha med på biltur sålenge det er en ipad med... Vi har kjørt nesten 40 mil i dag og jeg måtte ved flere anledninger og etter hvert stopp faktisk sjekke at vi hadde barn med oss fortsatt.... På nesten 6 timers biltur (inkl 4 pitstop) hørte vi spørsmål 2 ganger om is fordi det var varmt! Så hadde jeg ikke dobbelt og trippel sjekket kunne vårt barn fint ha blitt igjen på en bensinstasjon eller rasteplass

Rallar Rolf

11.08.2015 kl.00:27

Da er det sikker forståelig at noen også glemmer små barn i bilen når de går inn på kjøpesenteret? Facebook-oppdateringen forstyrret dessverre litt så når fadesen oppdages så sitter det et lik i barnesetet. I USA dør et barn hvert 10 dag av overoppheting som følge av at de blir glemt igjen i bilen. Men skitt au..

Julie

11.08.2015 kl.02:07

Rallar Rolf - nå er det jo like gjerne sånn at barn dør av overopphetning i bil pga. mangel på kunnskap hos foreldre enn at barna er glemt igjen i bilen. Og det er mye som er forståelig, uten at det er greit å gjøre det fordi.

Småskeptisk

11.08.2015 kl.05:03

Jeg tenker på alle de gangene en forelder har glemt ungen i bilen, glemt å levere i barnehage, gått på jobben...og kommet ut til dau unge fordi det var intens sommervarme. God forelder? Eller gå fra småbarn i badekaret så ungen drukner. God forelder?

Vettasøren...

Ida

11.08.2015 kl.07:43

Jeg vil ikke si at man er en dårlig forelder om man glemmer barnet sitt en gang, men man må ta et virkelig oppgjør med seg selv dersom man gjør det, jeg kan ikke forstå litt en gang hvordan det er mulig, som nevnt over her, man kan telle! Og en annen ting, at familien ikke så i speilet en eneste gang i løpet av en time? Dessuten jeg kikker i speilet før jeg skal kjøre, må jo se litt rundt meg.. Jeg kikker alltid baki, til og med når jeg ikke har med barnet!

Hun her sier egentlig alt: http://www.mammanett.no/blogg/monstersnupp/det-er-faktisk-ikke-greit

11.08.2015 kl.09:50

Hvis det er så forståelig- faktisk normalt å glemme et barn, så skjønner jeg ikke at du tør overlate dine barn til en barnehage og skole. Tenk når ditt barn skal på tur med 25 andre, og de er to voksne som passer på. Fort gjort for dem å stole på at den andre har oversikt òg?

Og tør du la andre passe barna dine?

Det hadde jeg aldri turt, om jeg ikke var HELT SIKKER på at mine unger GARANTERT ble sett og holdt under oppsikt og omsorg. Hele tiden.

Man glemmer ikke et barn. Punktum.

notanothercigarette

11.08.2015 kl.10:23

Hmm... Den der er vanskelig altså. Selv har jeg ingen tro på at jeg noen sinne kunne klart å glemme igjen ett av barna mine, men jeg har på en måte litt tro på at om man har det voldsomt hektisk, så kan det skje.

Men å ikke merke det på 15 mil? Den er for drøy. ALT for drøy.

Marte

11.08.2015 kl.11:49

Nei, det er absolutt ikke normalt. Kommentarer om at man "nesten" har glemt et barn er ikke det samme som at man faktisk gjør det. Selv om noen få har klart å reise fra barna sine gjør det ikke normalt.

Dette er en ren ansvarsfraskrivelse, og ikke minst en skremmende påstand.

Det er ikke en god ting at en kjent blogger risikerer å påvirke foreldre til å tro at det er normalt å ikke passe på barna sine.

Ine

11.08.2015 kl.12:56

Syns ikke det er normalt nei. Så langt derifra.

Alle tar vel en opptelling og sørger for at alt og alle er på plass før de kjører avgårde?

Greit at det kan være kaotisk før man kjører.

Men det å reise fra barna skulle nesten ikke gå an. Har man barn som stikker av, bruk barnelås så de ikke klarer å gå ut av baksetet. Og sjekk at alle er ombord før avgang.

NN

11.08.2015 kl.13:26

Glemte bilstolen med babyen på 3 uker i garderoben da jeg leverte størstejenta i bhg for første gang etter fødselen. Merket det før jeg kom ut porten, og velger å skylde på ammetåka😉 Synes ikke det er greit å kjøre 15 mil og det er helt klart skummelt og potensielt farlig for et lite barn å være alene så lenge, men jeg er vel en nisse jeg og, for jeg skjønner at det kan skje.

Butros Butros

11.08.2015 kl.14:45

I lys av debatten som raser om hvorvidt de som ikke vil ha barn kan kalles egoister, og etter å ha lest dette vil jeg komme med følgende påstand:

De som vil ha barn er masochister.

Elise

11.08.2015 kl.16:09

Selvfølgelig kan uhell skje alle, tiden med gapestokk er tydeligvis tilbake.. Å for en moderne og opplyst verden.. Full av godhet og forståelse for hverandre ;-)

trediamanter

11.08.2015 kl.18:33

Jeg blir virkelig sjokkert..

Det er da IKKE vanlig å glemme igjen barna sine noe sted?

Er det virkelig noe jeg passer på, så er det da barna mine.

15 mil er ganske langt, du har virkelig god tid til å sjekke om alle er med da altså..

Skremmende, at denne historien overhode blir forsvart..

jenny

11.08.2015 kl.18:47

Utrolig hvor mange perfekte foreldre som var innom her i dag.

Jeg antar mange av dem også vil svare "nei, ungen min ville ALDRI gjøre noe sånt".

I teorien har de full kontroll på både seg selv og barna...

Line Merethe

12.08.2015 kl.13:15

Jeg kan være distre og glemme ting, men ikke mine egne barn. Der går grensen. Er det noe jeg prioriterer her i livet er det nettopp dem. Og når man kjører 15 mil uten å se i bakspeilet er man heller kanskje ikke egnet som sjåfør?

May

12.08.2015 kl.21:19

Nå har jeg personlig aldri glemt barna mine noen plass, da det ville vert helt umulig pga lydnivået, MEN, Både jeg å lillebror ble glemt etpar ganger i oppveksten av min kansje litt for distre far :p Vi kom fra det uten varige skader (tror jeg:p og han glemte oss heldgvis ikke på ukjente plasser, kun hos familie, på aktviterer osv :p )

Ann-Kristin Frank

19.08.2015 kl.13:18

Hei:) Har en historie å fortelle fra barna var små. Husker ikke helt om den yngste hadde fylt ett år, men han var vel rundt den alderen. Litt under tror jeg. La oss si at yngstemann var 1, nest yngste 2, nest eldste 4 og eldste 9. Vi var på meny. Jeg dro handlevogna med yngstemann. Det skjedde noe i kassa når vi skulle betale. Jeg ble opptatt med en av de andre guttene, vi skulle pakke alle varene og ut til parkeringsplassen gikk vi. Alle varene og ungene ble stabla inn i bilen. Vi hadde en toyota hiace. Mannen kjører avgårde og vi svinger inn til bensinstasjonen som lå ca 2 km fra meny. Der skulle vi fylle bensin. Da utbrøt eldstemann: Hvor er Preben da? Vi foreldre så på hverandre, så tittet vi inn i bilen og fikk, mildt sagt, sjokk. I munnen på hverandre sa vi: Tok du'n ikke med deg da? HJÆLP! Hjertet slo veldig fort og tankene om hva som kunne ha skjedd, var mange. Ingen av oss sa noe på vei tilbake. Tenk om noen hadde tatt ungen vår!!! Da vi kom inn i butikken satt han fortsatt i handlevogna. Helt uberørt av det som hadde skjedd. :) Lettelsen var enorm! Jeg la merke til en mann som smilte. Tror at han forstod situasjonen og kanskje hadde han holdt øye med om noen henta ham. Heldigvis endte historien godt. Vi hadde kanskje vært borte toppen 15 min. Men tenk om 9-åringen ikke hadde lagt merke til at minste broren var borte. Da hadde jeg sittet i bilen mens faren hadde fylt bensin og vi hadde kjørt hjem. Vi bodde heldigvis ikke langt fra bensinstasjonen heller, men tenk om vi hadde gjort det! Om dette ikke hadde skjedd, hadde nok jeg også vært en av de som hadde dømt slike foreldre! Minstemann sovna ofte i bilen og alle barna var trøtte og slitne etter en lang dag. Takk, Rudi, for at du sa i fra! Det kunne jo ha hendt at storebror syntes det var litt fredeligere med bare 2 småbrødre, men ikke denne gutten, nei! :)

Skriv en ny kommentar

hits