hits

Du fr de barna du fortjener

For det er jo bare vre konsekvent, ha gode regler og rutiner, aldri gi etter og snakke pedagogisk riktig til barnet ditt hele tiden, s fr du ste, hflige, snille, smarte og lykkelige barn.

Ikke sant?



NOT!

Er det noe som virkelig irriterer meg, er det folk som tror at barna er et rent speilbilde av foreldrene.

Folk som tror det, har som regel ikke barn selv, eller de er s heldige at de har barn som er enkle korrigere.

Grunnen til at jeg vet det, er fordi jeg har en av samme typen selv. Jeg har ett barn som det er kjempeenkelt vre konsekvent med, som nesten aldri trasser, som gir seg etter ett minutt og to sukk dersom hun ikke er enig i det jeg sier, som aksepterer grenser og regler, og som sjelden protesterer p noe som helst.

Et skalt enkelt barn. Og hadde jeg bare hatt dette ene barnet, eller flere barn av samme typen, hadde sikkert jeg ogs smattet og ristet p hodet nr jeg kom over foreldre med uregjerlige barn, og tenkt: Ja ja, du fr de barna du fortjener.

Men jeg har ett barn til. Et barn som alltid har stilt sprsml ved bde nye og gamle regler, som har en veldig sterk vilje, som er full av energi, som startet trassalderen i ettrsalderen og ikke kom ut av den fr nrmere fem, som uansett hvor konsekvent jeg er stadig utfordrer, og som ikke finner seg i svar som fordi det bare er snn eller fordi jeg sier det.



Begge barna har de samme foreldrene, og har ftt helt lik oppdragelse.

Hvorfor er de s forskjellig da?

Fordi barn er forskjellig!

Visst pvirker vi barna vre i veldig stor grad gjennom mten vi oppdrar dem. Men det er dessverre, eller kanskje heldigvis, ikke den hele og fulle sannheten.

Barn er fdt med en helt egen og unik personlighet. I denne personligheten finner vi blant annet temperamentet.

Noen barn er fdt med lite temperament og er enkle veilede. Andre er fdt med mye temperament, og krever en helt annen oppflging og innsats fra foreldre og andre voksne i barnets liv.

Personlighet er noe kompliserte greier.

Noen barn reagerer for eksempel med sinne nr de blir usikre. Andre reagerer med grte. Atter andre med sette seg stille ned i et hjrne og studere neglene sine.

Noen barn blir hylytte og frekke nr de er slitne. Andre prver bekjempe trttheten med hoppe som en gal i sofaen. Andre igjen blir bare trtte og sovner.

Noen barn blir voldsomme nr de er lei seg og frustrert. Andre blir stille. Og andre igjen reagerer med grte.

Noen barn ler hyt med pen munn nr de er glade. Andre smiler og klapper med hendene. Andre m kanskje lpe en runde rundt huset mens de veiver med armene over hodet og roper alt de kan.

Barn er forskjellig. Og det er mange forskjellige grunner til at de reagerer snn som de gjr i akkurat den situasjonen.

Akkurat som vi voksne.

Vi er ogs forskjellig.

Vi reagerer ogs helt forskjellig nr vi er redd, sint, lei oss og glad.

Er det ikke fint?

bli foreldre, er ikke som f en klump leire i hendene som man kan forme som man vil. Selv om noen ogs opplever det akkurat snn.

bli foreldre, handler om bli kjent med et lite menneske. Det handler om prve og feile, helt til man finner lsninger som fungerer for akkurat dette lille mennesket (og for foreldrene).

Noen m prve og feile mer enn andre.

Og til dere som slr dere p brystet og tror dere er verdens beste foreldre fordi dere har ftt et enkelt barn. Til dere som fordmmer andre foreldre som ikke har det s enkelt, og som strever med knekke koden for akkurat dette barnet. Dere som sukker oppgitt og rister p hodet mens dere tenker, eller i verste fall sier hyt: Du fr de barna du fortjener.

Dere burde skamme dere.

Hvordan i alle dager kan dere i det hele tatt tro at dere vet alt om andre barns temperament, andre foreldres kamper, andres livssituasjon og andre familiers liv?

Hva med tilby en utstrakt hnd i stedet for fordmmelse?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Frekke barn og tafatte foreldre

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

PS: For flere oppdateringer om to forskjellige foreldre med toforskjellige barn, flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

65 kommentarer

Bra sagt! Jeg er helt enig! Vi er alle forskjellige og barna blir sine egne sm personligheter:)

S gy! Jeg har to snne barn som du har. Frstemann var fire r i "trassalderen", hadde raserianfall som varte i timesvis, og et helt vilt temperament. Andremann gir seg etter to minutter og et lite sukk. Hva gjorde vi annerledes?? Det beste er at jeg kan treffe andre foreldre og si "skjnner hva du mener" og "nei, har ingen gode tips" ;) Haha!

Helt enig! Barn er ulike og m faktisk ogs behandles ulikt. Noe tror at det er rettferdig behandle hele ungeflokken likt, men det er jo bare tull. Jeg nekter nemlig tro at det finnes sskenflokker hvor alle er identiske...

Og som du sier, s er det greit ha i bakhodet at sinne ikke alltid ndvendigvis er sinne. Ved bli kjent med disse sm menneskene s lrer man nr den sinte skal korrigeres og nr den skal trstes.

<3 <3 <3

Herlig, akkurat slik har vi det, minste fortsatt i trass og flere har i forskjellige sammenheng sakt til oss at vi har ftt de barna vi fortjener!

Kjenner ofte p at jeg blir sret lei og oppgitt siden mange av de som kommenterer til oss ikk kjenner oss godt og vet hvordan vi har det hjemme, de har bare vrt sammen med iss en kort tid.

Tusen takk for at du skriver s rett p og treffende!

Super blogg du har =)

Jeg er glad jeg ikke er et speilbilde av mammaen min og jeg skal oppdra begge barna som egne individer. De skal ikke vre speilbilde av hverken foreldre eller superstjerner. De skal bli de beste utgavene av seg selv. S fr vi voksne bare prve lure inn litt kunnskap om livet underveis :)

S sant! Jeg har to av den siste typen. De som er fdt med sterk vilje og mye temperament. Det er vel og bra det, men veldig slitsomt! De skal klare ALT selv, og det betyr at eldste har kledd p seg selv siden hun var to og yngste p 1,5 r prver kle p seg selv. Men nr de nekter hre p at melkekartongen er for tung, og hele greia deiser som forventet i gulvet... Mye vilje er vel og bra, men de kunne godt hatt litt mindre...

Du har s rett. Og det er (burde vre) s selvflgelig. Jeg har tvilling gutter. Hadde jeg "dratt de over samme kam" hadde jeg enten foret en skjnnhet og et udyr, eller en skjnnhet og et nervevevrak. "De er s forskjellige de gutta dine, skulle ikke tro de var tvillinger" og takk for det, sier jeg da. Takk for at de fr lov til vre et individuelt menneske, ikke bare "tvillingene"takk for at de blir mtt p sine egne forutsetninger, personlighet og temprament! Det er en selvflge, en menneskerett, et grunnleggende behov og en forutsetning for utvikling. Men takk for at du setter ord p det. Det er ikke lov glemme det opplagte!

Enig med deg i mye av det du skriver, men absolutt ikke denne setningen:

"Dere burde skamme dere."

f beskjed om skamme seg er en forferdelig etterlevning av barneoppdragelse p 60- og 70-tallet der det ble oppfordret til skam. Det vil vi neppe ha igjen. Derimot kan vi oppfordre til fle medflelse, sette seg inn i den andre sin situasjon osv. Det er mye mer positivt enn fle skam :)

Men flott at du tar det opp, jeg har hatt en krevende unge og en som er lettvint p alle mter s jeg har flt p flere aspekter rundt dette. Tommel opp!

JA!! Jeg er s enig, og jeg har ligget og formulert de samme tankene som du (du bare gjr det hundre ganger bedre) etter ha irritert meg grnn over en viss bloggpost. Jeg har fire tette gutter. Ja, visst har vi endret oss i foreldrerollen, selv om det bare har gtt fire r, men guttene fr tilnrmet samme mte med oss voksne. Utad virker de kanskje like, men for oss som kjenner dem er ulike som bare det. Det som fascinerer meg mest er at de ser ut til vre "den samme som de var i magen". Da bare jeg kjente dem. Den som var fullstendig turbo der inne, er ogs ganske hyt og lavt n. Den som var bestemt som en okse i bevegelsene sine, er ogs stdig som et fjell i dag, (og veldig sterk!). Den som bare virket sre tilfreds med absolutt alt, er ogs fornyd som dagen er lang i dag. Skalt enkel. Den som l helt stille og sparket innvendige blflekker p meg, virker ogs til vre rolig og forsiktig n. Deres personlighet starter allerede nr cellene smelter og formerer seg, og SELVFLGELIG pvirker det hvem de er i dag, og dermed hvordan vi som voksne mter dem.

Nr det er sagt mener jeg like selvsagt ikke at milj ikke spiller noen rolle - de fr tilnrmet like grenser og regler og "oppdragelse", men selv som fire tette gutter i en sskenflokk er de fire ulike individer og deres mte vre p pvirker naturligvis ogs oss rundt.

Ja, Elin! Det tenkte jeg at jeg ogs skulle ta med: jeg merket forskjellen p dem mens de l i magen. :-) Jeg lot meg forresten hisse opp over de som mente at alle foster elsker Vivaldi og til nd Mozart men hater rockemusikk. Angivelig fordi de ble rolige av Vivaldi og urolige av rock. Hvem fr ikke lyst til rre seg av litt musikk med futt i? ;-)

Takk for at du skrev dette fine innlegget!!

Jeg hadde sikkert vrt enig med deg om du ikke var s frekk i din mte skrive om de som ikke er enige med deg. De er jo s idioter de, mens du vet best.

Og det er da jeg ikke hrer mer.

For du vet best p en veldig s bastant mte.

Det forundrer meg at du virker s sint...for det at noen trkker deg p trne gr s innp deg. Kanskje har de alts litt rett? Ellers er det vel ingen grunn til bry seg?

Hei Marte.

Jeg ser innom bloggen din innimellom. Frst m jeg si at du skriver veldig godt. Innleggene dine er velformulerte, engasjerende og innimellom hylende morsomme:-) Noen ganger er jeg enig med deg, og noen ganger helt uenig. Jeg skjnner at du vil oppn engasjement hos leserne dine, og at du derfor setter ting litt p spissen... Av den grunn har jeg aldri postet kommentarer fr, men n ble det helt umulig for meg la vre.

rlig talt s synes jeg du drar "jeg er s uperfekt"-greia litt for langt. Uansett hvordan unger oppfrer seg s er det greit fordi man ikke er perfekt? Nei, ingen er perfekt, men nr det kommer til det mest dyrebare man har, det aller strste ansvaret man noen gang har ptatt seg, s gr det vel an anstrenge seg litt ekstra?

For meg er det viktig at barna mine er glade og lykkelige men samtidig oppfattes som noen lunde veloppdragne. ha barn er omtrent som vre sjef. Du har aldri helt fri, og du m ta mange upopulre avgjrelser. la det vre tror jeg er gjre barna en stor bjrnetjeneste. De kommer til mte mange krav i livet, krav om sitte stille, hre etter, spise det som serveres, ikke kjpe alt de fr lyst p der og da...lista er lang. Etter min mening er det mitt ansvar lre mine barn hvordan verden fungerer. Det er mye verre for dem finne ut av det p egen hnd nr de blir strre. Nr ble det feil lre seg sitte ved bordet til alle har spist, ikke avbryte andre, smake p det man fr spise, ikke skrike seg til ting man har lyst p? Som voksen m man uansett flge disse reglene, ihvertfall hvis man skal bli noen lunde sosialt akseptert. Jeg forstr ikke at barn skal ta skade av lre disse spillereglene. For meg hres det heller ut som om foreldrene ikke orker at alle kampene som flger med barneoppdragelse.

Der! N hrtes dette sikkert utrolig snerpete ut, men det jeg prver formidle her er at vi vel ikke trenger la alle verdier fare selv om barna ikke hrer etter p "frste forsk"? Hva med legge bort iPhonen litt og heller snakke sammen om hvordan "vi vil ha det hos oss"? Bde 4-ringen og 14-ringen liker vre med og lage familieregler, da er det ikke s umulig f dem til flge disse reglene heller... Selvflelig en til tider stri jobb, uansett hva man gjr. Men hei, rlig talt; skylder vi ikke ungene vre sende dem ut i verden med en god oppdragelse i ryggsekken? Samme hvaslags personlighet eller temperament de er utstyrt med?

Hilsen politisk ukorrekt mamma med (sannsynligvis) gammeldagse prinsipper....

Har en av hver sort jeg ogs. Men mener fortsatt at som man reder ligger man. Ingen ssken fr 100% lik oppdragelse, det er ikke mulig gjennomfre. (to ulike individer burde heller ikke ha det,etter mitt skjnn. Men samme regler og rutiner kan dem fint ha.

Men unger er forskjellige, har ulik terskel og temperament. Det er nettopp derfor de skal og br ha litt ulik oppdragelse.

Forsvidt enig i at andre bare kan holde kjeft om hva angr min, din eller andre foreldres mte gjre ting p ;-)

Men jeg er overbevist om at man former sine barn. Men noen trenger enda mer grenser, oppmerksomhet osv, for f dem slik vi nsker :-)

Jeg har to unger. Du har mtt den ene, den enkle, den andre er ikke vrien hun er bare annerledes. Umulig hndtere likt, selv om de deler DNA.

Jeg er enig i mye av det du skriver, og kjenner til s mange sskenflokker hvor barna er vidt forskjellige (gjerne annenhver rolig filosof og annenhver liten og urforskende Duracellkanin :-) ). Det jeg derimot ikke liker, er at du ber andre om skamme seg. Frst av alt fordi det virker nedlatende. Dessuten, om en nsker at andre skal endre adferd, er det prve f dem til skamme seg ikke mten gjre det p. Hadde du selv hatt lett for "tilby en utstrakt hnd" om du nettopp hadde blitt bedt om skamme deg? Jeg tror du kommer s mye lengre med n ut til dem det gjelder ved - som du delvis gjr s flott i innlegget- beskrive hva det gjr med deg bli mtt av slike fordommer.

missmommy.blogg.no: Tusen takk. Og ja, det er jo helt sant :)

Eplemos: Ha ha ha. Har ogs sluttet gi tips til nybakte mdre. Det er jo helt umulig. Jeg kjenner jo ikke barna deres :)

Irene: S sant. Folk som ikke kjenner barna, kan lett misforst. For de ser det bare ut som at barnet er sint eller trassig.

Ragnhild: Visst er det srende nr folk som ikke kjenner barna tror de vet alt om bde de og deg som forelder.

Siwpija: Fantastisk!
Veldig bra oppsummert :)

Ingrid: He he. Ja, det er kjempeslitsomt.
Men trst deg med at de mest sannsynlig vokser opp til bli noen flotte, selvstendige mennesker som tr g sine egne veier :)

Stine: Veldig bra oppsummert!
Ja, det er lett glemme det opplagte.

Annemor: Takk for det :)
Skal prve ikke skrive "skamme seg" igjen ;)

EventyrElin: Ja, det har du helt rett i.
Visst var det stor forskjell p barna allerede i magen. Den aktive var veldig aktiv da ogs. Den rolige var rolig i magen.
Dette burde noen forske p :)

Irene: Ha ha ha :)
Klart fostre liker rock!

ida: Bare hyggelig :)

Anonym: Syns du jeg er frekk og sint?
Kanskje litt frekk, men jeg er ikke sint alts.
Helst sant. Kors p halsen ;)

shild: Oj. M si du klarte lese veldig mye ut fra denne lille teksten :)

Selvflgelig skal man ikke la vre oppdra barna og la alle verdier fare. Selvflgelig skal man ikke skylde p at barna er som de er, s det er ikke noe gjre med det likevel.

Det jeg nsker f frem her, er at barn er forskjellig. Noen krever mye korrigering, andre lite.
Og nr barn tilsynelatende er sinte, frekke eller uforskammet, kan det ligge mye mer bak enn det man som utenforstende ser :)

Tuva: Da har jeg en annen erfaring enn deg :)
Min erfaring er nemlig at man ikke kan forme barna sine nyaktig slik man nsker.
Men hey, kanskje det gr fint med dine barn, men ikke med mine.
Kanskje dine og mine barn er forskjellig? ;)

Avdeling Holt/ Anja Holt: Ha ha. Jepp, rart med det. S like, men likevel s ulike :)

Maria: Okei da, man trenger ikke skamme seg :)

Alle er vi forskjellige, voksne og barn.

Alle har rett til bli behandlet individuelt.

Du har rett i at det kan ligge mye bak frekkheten, sintheten eller uforskammetheten til et barn. Men hvordan foreldrene takler dette, forteller ogs mye.

I en periode som alenemor, reiste jeg p flere ferier med tre barn. Hvorp den ene satt i rullestol. Bde jeg og ungene koste oss glugg p disse turene. Det var null problem g i badeland alene med dem alle tre, selv da de var under 6 r. I alenemorperioden, dro jeg ogs p hytteturer med opp til 7 barn alene. Da i alderen 4 til 15 r. Igjen koste vi oss alle, selv jeg. Ungene ogs.

Alle ungene var forskjellige, men ingen kan komme si at jeg ikke hadde kontroll p dem.

Jeg pleier si at jeg har vrt heldig. Som har ftt tre s snille og flotte barn. Og jeg m si jeg beundrer mange foreldre nr jeg ser hvilke utfordringer de har. Men jeg ser ogs ofte foreldre som kanskje burde gjort ting litt annerledes, samtidig s finnes det jo grunner for hvorfor foreldrene oppfrer seg som de gjr, p samme mte som barna.

Flott innlegg :-) Poenget ditt er kjempe godt! Men det du skriver om personlighet og temperament burde omformuleres litt. Alle barn fdes med samme mengde temperament, men temperamentstypene er litt forskjellige. Det handler i hovedsak om hvor trstbart spedbarner er, og regelmessigheter ifr avfring, mat og hvile. Dette pvirker foreldrene akkurat slik foreldrene pvirker barnet. Det blir en gjensidig prosess der medlemmene i familien former hverandre. Noen utviklingspsykologer mener at temperament er forlperen til personlighet, andre ikke. Det vi vet er at personligheten formes gradvis,og foreldrene nok har mindre makt og innflytelse over den enn man trodde fr. Barnets unike milj skiller seg fra det foreldrene og ssken vokser opp i. Man har forskjellige venner, barnehagegrupper, fritidsaktivitetet, og mtes ulikt av omverdenen avhengig av utseende, kjnn og vremte. Vi skal behandle barna vre forskjellig. Fordi de er p vei til utvikle sin unike personlighet og identitet.

Hilsen psykologstudent.

Ha ha. S sant. Jeg har ftt et mye bedre barn enn jeg strengt talt fortjener. Selv var jeg sr,sint og vanskelig. Kors p halsen- moren min gjorde "alt rett " Jeg er ikke en bedre mor, jeg har bare vrt s heldig f et lykkelig og lyst barn, samtidig som jeg har hatt et godt forbilde angende oppdragerstil.

Takk for god og trstende artikkel! Det er ikke gy nr man som sliten forelder med barn av den mer utfordrende sorten fr srende kritikk fra andre som ikke har denne erfaringen. Det er ingen fasit med barn. Tror man at det gjelder vre streng kan det vre det ros og anerkjennelse som faktisk fungerer for barnet. Jeg tror ikke man skjnner noe av det fr man er oppi det selv med eget barn.

Jeg husker hvor sint jeg ble nr jeg ble servert drlige svar fra voksne, jeg har minner tilbake til 3 rs alderen, jeg er 27 n, jeg husker at det skjedde og jeg husker at hoved problemet var at jeg ikke fikk noe ordentlig svar.

De andre voksne ble alldri snakket slik til, jeg husker ikke alle konfliktene i detalj men jeg huske avsmaken i magen.

Nr jeg ble eldre ble det enda vrre og jeg tok hevn p ett system jeg ikke respekterte fordi det ikke respekterte meg, jeg innser n som voksen at vi barn ble kraftig undervurdert.

Skolen var ekstrem p dette, "jeg har autoriteten, derfor skal du hre p meg" med andre ord samme leksa bare fra folk man ikke har noe forhold til s man enda lettere reagerer.

Lytt til barna og prv forklar selv om du ikke tror barnet forstr, jeg tror mange vil bli overasket.

Hvertfall ung "fordi jeg sa det" om barnet har begynt p skole, om du ikke gjr det s respekterer du ikke barnet ditt nokk og du undervurderer det ogs ganske kraftig vil jeg si.

Er det ingen andre som husker at de var barn selv?

Oppskriften er som du selv sier, knekke koden og den er forskjellig for hvert barn. Det som er viktig er ikke gi opp. Jeg har 3 barn, alle med ulik personlighet, men har klart knekke koden p alle fordi jeg har nektet meg selv gi opp.

Uenig...

Har 2 barn med sterk vilje selv,

ville aldri psttt at de blir oppdradd likt,

for det blir ingen barn.

Vil pst det er umulig, vi er ikke roboter.

Vi er ikke p helt samme sted mentalt nr ungene blir fdt, og de ser ogs p hverandre og tar etter eller unngr ting den andre gjr.

Og ingen barn br akseptere f svar som "det bare er snn" ...for da vil de gi deg like dumme svar.

Oppdra barna som egne individer,

gjr det du forventer de skal gjre.

Det hjelper som kjent ikke si det, man m gjre det, vise det.

Jeg prver hele tiden gjre det jeg mener er optimalt, og korrigerer meg nr jeg blir overbevist om at det er rett.

Som foreldre er det umulig gjre alt rett alltid.

Men ikke tro at ingen er bedre enn andre,

noen er direkte drlige, men de fleste er mer eller mindre gode i forskjellige situasjoner.

Det m vre lov etterstrebe det beste man kan.

Barnemor og jeg er gode p ulike ting, heldigvis.

Og der finner jeg beviset p at ungene behandler deg etter hvordan du behandler de.

Trass eller ikke...

Ren ansvarsfraskrivelse.

Vel, etter ha lest samehetsen din. Og hvordan du alltid gir etter for barnas krav. S vil jeg ikke si du er en spesielt god mor. Over og ut -Krlle

Hr hr! Jeg har ofte lurt p hvorfor jeg kjenner s mange ssken som er s enormt forskjellige, hvis det n er oppdragelsen som utgjr alt. Og hvorfor den eldste er flink og medgjrlig nr den yngste kanskje er stikk motsatt - holdt de seg ikke til oppskriften, eller?

Du vet du hva? Dette var s fint skrevet. Og jeg er helt enig! Fr bare lyst til gi deg en bamseklem (!) og JESS! :D Jeg tror du har rett <3 Ha en fin kveld videre!

Jeg er bde enig og uenig. Jeg mener det har mye med holdning gjre. Har du holdningen at "dette er ett problembarn" s ja.. da blir barnet det. Mitt barn har alltid vrt veldig lett ha med gjre. Hun fyer seg etter regler og er en engel mesteparten av tiden. Vi har bare ett barn s jeg kan ikke med sikkerhet si at om jeg hadde flere at de ville vrt like i oppfrsel.. men jeg kan si at de barna som kommer p besk her, og blir behandlet likt som min datter, oppfrer seg eksemplarisk p lik linje med min datter. Dette antar jeg vre fordi alle blir behandlet med samme sinn og uten forhndsdmming. Mulig jeg tar feil, men dette er min erfaring iallefall. Kanskje noe prve ? Hva med la vre tenke at dette er ett problembarn ? Barn er magiske og sanser ofte hva du fler for de. Oppfrsel er som regel en refleksjon av hvordan man blir behandlet.

Skulle nske ogs barnevern kunne innsett dette <3

Vi har i flge alle andre et snt enkelt barn! Jodda han er stort sett snill og grei! Og da spesielt sammen med andre, bde hjemme og ute. Men innimellom blir selv han til et TROLL og dersom vi skulle ha en dag hvor vi sukker tungt over trollskapen s fr vi beskjed om at det ikke er noe og at vi overreagerer. Vel det kan vre, men disse dagene kommer p de dummeste tider og nr mamma og pappa er mest frustrert over det. Men da fr vi "kjeft" fordi vi som er s heldige er s frekke bli oppgitt over dette prakteksemplaret av en unge! Til alle bedrevitende der ute: DET FINNES NOE BAK ET HVERT RULLEGARDIN! Vi har alle vrt bde stort og smtt! Og hos oss er det en syk mor som velter lasset for minsten! Han blir sint og frustrert! Jadda vi forstr det! Men mamma kan ikke for sin sykdom og prver leve s normalt som mulig s lenge som mulig! Men for vr lille nydelige gode skjnne 6 ring, er sinne en mte si at han er redd og ikke helt forstr hva og hvorfor ting er som det er! Alt dette vet vi som foreldre! Det er bare at nr han er TROLL er vi mest utslitte!

nsker alle en riktig god dag uten krangling/trass/kjefting! Men en dag fylt av latter og glede!

Og vess du ikkje hadde vrt konsekvent og hadd rutina frr din trassaldersnn, korsn ville han ha blidd d? Det e jo det som e poenge. Ikkje at ongan e frrskjelli, frr det veit jo alle. Det bi frr domt norr du trur at di som sei snt ikkje har peiling. -Frr, ka veit du om dm som sei det? No va det du som generaliserte og va belranes ;) Alle onga trng rutina og faste ramme, nn i strre grad, nn i mindre. Vess ikkje risikere man at ongen kjm utav kontroll. Det m du vl vre eni i, ka? Og desvrre s e det nn av "trollongan" som e nttopp det fordi dm har det trasi heime, p en eller anna mte. Mens andre onga som har det trasi heime blir skolelys og lrerns yndling i klassn. Vi ska'kje vre s rask dmme nn av oss, frr som regel e det ingen av oss som veit ka som ligg bak et barns oppfrsel.

Vi har alle forskjellige foreldrestiler. Alle barn er forskjellige. Jeg har ftt verdens gladeste og mest temperamentfulle(ikke den rolige temperamentstypen akkurat)Det gr hett for seg noen ganger, men regler synker inn etterhvert. Uten de helt store showdowns. Bedre for vr familie at det drypper inn snn gradvis. Og noen ganger?, nr alle er i drlig humr - ja da blir det mye sinne. Jeg har ikke ftt det barnet jeg fortjener, men et mye bedre et. S det er helt greit for meg skrive om vre uperfekt. Takk for det:-)

S godt skrevet! Denne traff meg midt i hjertet. Jeg har 3 barn, sistemann liten baby.. Men de to strste totalt forskjellige tross lik oppdragelse. Nummer 1 vill og gal med raserianfall..som vi fant ut ikke er fordi han er sur..men fordi han er redd.. Alle barn reagerer forskjellig og har forskjellig personlighet!

Jeg skjnner hvor du vil med dette, men jeg hper VIRKELIG du aldri kaller det ene barnet "vanskelig" og det andre for "enkelt"!!! Ikke til andre og ikke s barna hrer det. Du vet da aldri hvordan de utvikler seg heller, hva om dette "enkle" barnet som ikke "trasser" n, blir et reint helvette nr det blir tenring? Og du finner ut at dette "vanskelige" barnet som stiller spm og er kritisk, fr en utrolig evne til tenke selvstendig?

Ja, barn har forskjellig temperament, men vr s snill ikke sette dem i snne bser av den grunn. Jeg er sikker p at det er flere situasjoner hvor den "vanskelige" er enkel og den "enkle" er vanskelig.

Ja, barn reagerer ulikt og har forskjellig humr. Men du som foreldre har et ansvar for mte begge med like mye tlmodighet og kjrlighet.

Hilsen et svrt vanskelig barn som bde fikk skjenn og oppmuntring til vre det voksne kaller "vanskelig"

Jeg tror alle foreldre gjr s godt de kan. Har to store barn og selv om de er like p visse omrder har de to helt forskjellige personligheter. Jeg kan noen ganger bli veldig lei meg over andre foreldre som skal "fortelle" meg at det" bare" er Gjre snn og snn s ordner det seg. Har en snn og en datter. Min snn som er 21 er superflink p jobb str p som bare det, kan mekke p sin bil titt og ofte i flere timer, er hlig ute blant folk, er ikke borti noe tull, egentlig en veldig god gutt men fra han var, husker ikke ordentlig, kanskje rundt 10 r alt annet en evig slit. Ja sikkert mye jeg kunne bedre,sagt det p en annen og bedre mte men jeg er bare en vanlig mor som blir oppgitt bl.annet man skal i feks konfirmasjon eller bryllup og m si til en 20 ring for hundrede gang hvorfor man ikke gr i abeidsty for han ser ikke proplemer med det. Er jo bare et bryllup fr hre da.

Vel ... Hvis du gir barna dine lik oppdragelse s kan du "takke deg selv". Nr du har to s ulike barn, s m de faktisk oppdras ulikt :-)

N er de for store til oppdras. Tror jeg ikke var flink nok f fram hva jeg mente.

N er de for store til oppdras. Tror jeg ikke var flink nok til fram det jeg mener. Hvis du har barn s har du vel alt p stell du. Mente bare at Casakos hadde et par poeng som jeg er enig i. Ja er sikkert mye jeg kunne gjort bedre. Gud vet hvor mange ganger jeg opp gjennom rene har flte meg som en drlig mor fordi jeg tydeligvis ikke er flink til lese snnen min og skjnne hva jeg Gjr feil.

Dette er det rligste og beste jeg har lest noen gang. Tusen takk for et fantastisk bra innlegg. Hper alle leser det og tar det til seg. 😀

the same fire that melts the butter hardens the egg

Allport (1937)

Ulike personlighetstrekk gir ulik reaksjon p samme opplevelse. Det betyr ikke at vi skal helt slutte sette grenser for de som protesterer - men det var kanskje ikke det du mente heller :)

S klart barn skal ha grenser. Jeg er ikke alltid s flink til formulere det jeg tenker. Var bare et eksempel p jeg ogs mange ganger tenker bde om mine barn og andre sine barn hvor foskjellige ssken kan Vre i voksen alder nr det gjelder foskjellige ting lynne osv. N er min snn 21 og han er arbeidsom (p jobb:-) det er jo bra,snill,hjelpsom hflig rlig bryr seg om andre hvis de trenger hjelp.s han har mange gode egenskaper. Min dattersom er 20 og mange av de samme egenskapene. Det med at jeg nevnte det med bryllupet var bare et eksempel. Nr min datter hrte hun skulle i bryllup til sin onkel s er det" s koselig da kan jeg pynte meg" hun er jente s jeg ser den selv om jeg p hennes alder ikke var s jentene som henne men jeg visste jo at skal man i f.eks bryllup s kommer mann ikke I " vanlige" klr. Vet ikke om jeg klarte f fram bedre hva jeg mener.

S sant, s sant. Har selv en av hver. Mange kamper, og mye drlig samvittighet for feil man gjr i frustrasjon. S godt at du setter ord p det, og minner alle om at det er rom for alle, ogs de som ikke er A4.

Er hovedsakelig enig i dette, samtidig som man ikke m la det bli hverken en hvilepute ("han/hun bare er snn"), eller en merkelapp ("han/hun er vanskelig", "han/hun er enkel"). Barn har definitivt sin egen personlighet, men hva foreldrene og omverdenen forventer av dem, spiller nok ogs inn. Hvis barnet frst er blitt "han/hun vanskelige", er det nok lett kjre seg fast i et mnster.

Dette handler ikke om dine barn, alts, men en generell kommentar om tema :)

Jeg elsker deg! :-*

Hilsen mamma med n unge, som er som ditt barn nr to

Akkurat n elsker jeg deg litt. Hilsen mamma til en gutt med diagnosen ODD (p norsk opposisjonell trasslidelse).

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram