hits

Kan vi ikke snakke med hverandre om noen ting lenger?

Slutt sprre folk nr de skal ha barn. Dere har ingenting med det gjre, skriver amerikanske Emily Bingham p Facebook.

Side2 skrev om saken forrige uke, og mange frustrerte folk har hengt seg p.



Det er nemlig uhflig sprre folk om de skal ha barn, nr de skal ha barn og om de skal ha flere barn. Folk kan bli sret. Vi vet jo aldri hva folk sliter med.

Du vet aldri hvem som sliter med fertilitetsproblemer eller som srger etter en spontanabort, eller som har helseproblemer. Du vet ikke hvem som sliter med problemer i forholdet, eller som er under mye press og som fler at timingen ikke er riktig. Du vet ikke hvem som er i tvil om de skal ha barn, eller om de skal ha flere barn. Du vet ikke hvem som har bestemt seg for at det ikke er riktig tidspunkt akkurat n - eller noensinne. Du vet ikke hvordan ditt tilsynelatende uskyldige sprsml kan gjre andre lei seg, stresset eller frustrert, skriver Emily i innlegget sitt.

Men kjre vene, hvis vi hele tiden skal ta hensyn til at folk kanskje, kan hende, muligens, dersom atte, hvisom atte kan bli lei seg, stresset eller frustrert over noe man sier, kan vi snart ikke snakke med hverandre om noen ting.

Jeg har mange ganger spurt folk om de har barn. Og helt sikkert om de skal ha barn ogs. Jeg har til og med spurt folk om de skal ha flere barn.

Jeg skjnner ikke hvor denne enorme srbarheten kommer fra. M vi ikke ta litt ansvar selv ogs?

Mammaen min dde for to og et halvt r siden. Det bde var og er kjempetrist. Nr jeg mter nye folk, og de spr om familien min, kjenner jeg at jeg savner mamma litt ekstra.

Nr folk spr barna mine om besteforeldrene deres, og kanskje til og med spesielt om mormor, kjenner jeg at jeg blir litt trist.

Men det m jeg pokker meg tle. Det er en del av livet. Mammaen min er dd, barna mine har ingen mormor, det er trist, men snn er livet vrt. Livet er lunefullt. Livet er bde gode og vonde flelser.

Hvis vi hele tiden skal tenke oss om nr vi snakker med andre mennesker, og hele tiden ha i bakhodet at vi ikke m si noe som srer, stresser eller gjr vedkommende frustrert, blir det vanskelig snakke sammen.

Vi br ikke si, i beste mening, at gravide damer har stor mage. For det kan hende hun syns den er for stor, og blir sret av kommentaren.

Vi br vokte oss vel for nevne kjrester og partnere i en samtale med nye bekjentskaper. Kanskje vedkommende har kranglet med kjresten, eller er midt i en skilsmisse.

Vi br heller ikke sprre om hvor og hvordan folk bor, for kanskje de har mistet huset i en brann. Det er helt sikkert kjempetrist.

Vi br nok slutte gi hverandre komplimenter ogs, siden man aldri vet hva folk er fornyd med og hva de ikke liker ved seg selv. Kanskje syns jeg den nye sveisen hennes er rkul, mens hun selv syns den minner om hennes avdde sster.

Vi br ikke nevne jobb, tilfelle noen ikke trives i jobben, og syns det er srt snakke om. Kanskje han eller hun til og med har mistet jobben, for alt vi vet.

Vi br holde oss unna alt som har med konomi og gjre, som bil, ferieturer, klr, sko og interir, for folk kan ha trang konomi, og bli veldig stresset av ikke ha rd til like bra bil som naboen. Eller like dyre ferieturer som ssken og venner.

Vi br nok ikke snakke om hvordan det var da vi vokste opp heller. For alt vi vet, har den vi snakker med hatt en kjip oppvekst det ikke er noe gy tenke tilbake p.

Nei, la oss holde oss til vret. Da kan man umulig tr feil.

Kanskje kan vi strekke det s langt som nevne at bladene har blitt gule og at jammen er hsten p vei. S fr vi bare krysse fingrene for at den vi snakker med ikke tidligere har mistet en hund, en kanin eller et annet kjledyr p hsten da bladene var p sitt guleste.

Les ogs: Ikke bli s forbanna sret, da

Les ogs: Dette m du ikke si til gravide

PS: For flere oppdateringer fra en veldig lite krenkbar mamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Blir du lett sret? Og syns du det er greit sprre folk om de skal ha (flere) barn?

60 kommentarer

Det er "farlig" uttale seg vettu :)

Hahaha:) utrolig Bra skrevet:) hvor hrsre skal man vre liksom ? Skal vi mtte tenke oss om 4 ganger fr vi skal trre pne munnen:) ha en god kveld kjre deg!

Jeg har nok spurt MANGE andre om det med barn. Jeg har selv ogs blitt spurt om barn.

Skal man jo tenke p om uskyldige ting sprre om skal sre, s kan man jo aldri snakke sammen.

Man kan ikke g rundt forvente at man skal vre tankelesere p folk man ikke har blitt kjent med.

Jeg kommer fortsette sprre folk jeg mter om ditten og datten for bli kjent.. inkl temaet barn/familie :p

veldig bra skrevet midt p spikerhode.. Men du.. Kanskje man ikke m snakke om vret.. Noen kan bli lei s hvis dm ikke har hatt en fin nok sommer.. Eller hvis det regner for mye.. Noen kan bli lei s.. ;) hehehehe...

Jeg spurte en bekjent om nr hun ventet babyen? Hun var ikke gravid, bare veldig, veldig oppblst i magen.... S etter det har jeg sluttet sprre om slikt - for s flau har jeg sjelden vrt....!

Er S enig med deg, og det meste du skriver. Min sster hadde tidligere en kjrest, og vi fikk beskjed om at vi ikke mtte sprre om hvordan det gikk p skole/jobb. Dette fordi han ikke likte skolen og jobb det gadd han ikke. Hva er det da igjen snakke med en gutt i 20 ra om??

Blir matt!!

Nei jeg kommer fortsatt til sprre folk om ditt og datt.

Amen!!! Har tenkt mye p akkurat det samme selv! Du sa det :-)

Slutte sprre om ting man ikke har noe med er en grei regel.

Tilpasse spml.ettersom hvilken relasjoner man har og hvilken setting man er i.

Det krever ikke veldig mye.

er nok en av dem som er mer forsiktig med sprre om barn. Vi slet i tre r fr vi endelig ble gravide med tulla vr. Fr det var vi igjennom hormonbehandlinger og en spontanabort. Da fles det litt srt nr folk som du egentlig ikke kjenner s godt spr for ente gang om ikke dere skal ha barn snart. Dere har jo vrt gift s lenge, og dere hadde jo blitt s fine foreldre...

Er enig med at man m tle litt men nr det gjelder det med barn er jeg helt enig med at det er en privat sak. Lett for deg si som har barn at du syns man br tle spass. At du har mistet din mor kan ikke sammenliknes for guess what sherlock, det kommer vi alle fr eller siden til gjre, men f barn? Det er et privilegie!! Du vet jo gleden ved f dem, og ha dem!! Jeg derimot, vil aldri kjenne p den flelsen, egne barn, g gravid, dele den strste nyheten i livet, med at VI venter barn, men det vil jeg aldri gjre, for jeg kan ikke f barn, jeg har fjernet livmoren pga kreft, jeg har ikke muligheten til f barn som var min strste drm, og jeg nsker kaldkvele de som maser om "nr skal du f barn da, du er jo i midten av 30ra", det blir fort pinlig stillhet nr jeg svarer med at jeg ikke kan f barn.... at man g p thev rundt alle er feil, men stille sprsml om folks mest private del (noe man indirekte gjr ved sprre om barn) er s feil.... Man spr jo ikke om hva folk tjener eller hva dem har i ln? For det er uhflig? Hvorfor er barn greit? Enig med svaret til Vej over her, enkelte ting har man ikke noe med!

Snillesmille, tips fra en med platinapokal i salattrkking, men som likevel klarer unng akkurat den tabben du nevner:

Det *eneste* tidspunktet hvor det er trygt ta initiativ til snakke om graviditet er hvis du ser et slimete lite hode dingle ned mellom lrene hennes. I absolutt alle andre anledninger lar du det vre opp til den potensielt gravide ta opp temaet.

Jeg synes man br tr varsomt nr det kommer til praten om barn og om noen skal ha barn, vil ha barn og nr de skal ha barn.. vre ufrivillig barnls er fryktelig vondt, det er ikke noe man skal spke med. For hver gang sprsmlet om "nr skal dere ha barn da" kommer, stikkes kniven dypere inn i hjertet.. Alle er ikke pen om at det er ufrivillig barnls.. Jeg var og er det, men likevel stikker det i magen nr noen spr meg om barn.

S, mitt tips er ganske enkelt; kjenner du ikke vedkommende super godt, lar du vr sprre om barn. Enkelt og greit :)

Jeg skjnner ikke helt nr man m sprre om noen er gravide? Det er jo noe folk som har et forhold til deg gjerne deler selv om de har kommet s langt i svangerskapet, gjerne uke 12. S siden de ikke har sagt noe, og du fler deg forpliktet til sprre dette ubehagelige sprsmlet, da er jo enten svaret " nei" og det betyr nei, eller svaret blir " nei" og de m lyve fordi de ikke vil fortelle det enn pga faren for abort fr uke 12. Uansett har du trdd inn p noe som er dypt personlig og som det ikke er meningen at du skal vite enn. Og det scenarioet var jo i BESTE fall. I VERSTE fall spr du noen som har strevd i revis for f barn. Noen som lever fra to uker til to uker fra egglsning til mensen i revis, fra hp til sorg. Gang p gang. Det er helt ubeskrivelig vondt. Man m ogs leve med at "Sprsmlet" kan dukke opp, nr som helst. P jobb, i bursdag, i festlige anledninger der man ikke kan drikke fordi man har hatt egglsning eller inseminering eller Ivf ( det er to uker HVER eneste mned man ikke kan drikke men kanskje likevel har lyst til komme seg ut litt). Enten kommer det direkte "er du gravid siden du har vrt s mye vekk fra jobb/ ikke drikker/ ser oppblst ut?" eller den smygende varianten som er nesten enda verre "du er jo 36 r og gift, dere skal ikke begynne tenke p barn da?". Hvilke svar vil dere ha p dette??! Som om jeg ikke vet at tida renner ut. Om ikke jeg har informert deg s kan du iallefall vre sikker p en ting:DU HAR IKKE NOE MED DET!

Ufrivillig barnlshet er for mange en stor sorg, og for mange et svrt privat tema. S det br man la ligge dersom man ikke har en nr relasjon. Synes ikke det kan sammenlignes med miste foreldre.

Srt hr og mme tr er vr tids strste folkesykdom...

Veldig enig med Kari over her. Ufrivillig barnlshet kan vre utrolig tft, og jeg mener at dette er spass kjent at folk flest br vite bedre enn legge sten til byrden. Jeg har mistet foreldre, kjreste og opplevd mange andre tffe ting i livet, men f ting har gjort meg s hudls og srbar som barnlsheten. Hvis jeg i de tte rene jeg var ufrivillig barnls skulle gjort som du foreslr og "tatt ansvar for egne flelser", mtte jeg holdt meg langt unna folk for unng bli sret. Det er ikke lett for andre forst hva hormonbehandlinger, spontanaborter og lignende gjr med deg i r etter r.

Nr det er sagt, har du et visst poeng i at man kan ta for mye hensyn i alle sammenhenger. Alt kan overdrives. Mye handler om mten man framfrer sitt budskap og sine sprsml p ogs, og i hvilken sammenheng. Klapper man seg selvtilfreds p sin egne gravide mage mens man lirer utav seg at ogs den andre br flge i egne fotspor? Eller spr man omsorgsfullt i tosomhet om slike private tema som potensielt kan sre?

Jeg er helt sluttet med sprre om folk ikke skal ha barn. Det er en privatsak. Jeg er heldig og priviligert som ble gravid s godt som p 1. forsk. S heldige er ikke alle. Den det var vrst dele min glede med, var min nre venn som sliter og har slitt i mange r med bli geavid. Selvflgelig ble hun gla p mine vegner, men tror nok det srer litt ogs. Det er nok vondt for ufrivillig barnlse og ofte f sprsml om ikke de skal ha barn snart. Folk er ikke hrsre selv om de blir sret av slike sprsml!!

Snart tobarnsmamma

Snart tobarnsmamma

Dette er faktisk frste gangen at jeg leser noe p bloggen din som er jeg er hundre prosent uenig i.

"Nr skal dere ha barn, da?"

Det er et personlig sprsml. Et veldig personlig sprsml. Et sprsml man ikke br stille, med mindre man har veldig gode grunner til f vite svaret. For hva forventer man egentlig som svar?

"Nei, du, pussig at du spr. Vi bruker prevensjon enda, men tenker kutte den ut 1. mars neste r."

eller

"Det blir nok ikke barn p oss. Jeg har tette eggledere, skjnner du. Hadde klamydia som ungdom. Ikke flink nok p kondombruken."

eller

"Nei, ingen barn her. Vi har en arvelig sykdom i familien som gjr at vi er anbefalt ikke f barn."

Potensiell klein setting, eller hva? Er dette samtaler man vil ha med folk man ikke kjenner mer enn passe? Eller er det faktisk meningen at man skal sl en lgn om "tja, heh, vet ikke, vi fr se" om man ikke vil fortelle den egentlige rsaken til manglende voksende mage? Hva er i s tilfelle poenget med sprre? Er det virkelig ok forvente at motparten skal dele noe s personlig?

En bekjent av meg spontanaborterte en rekke ganger. Hun var s innmari lei av g rundt og vre bekymret. Og hun var s vanvittig lei av alle sprsmlene om nr hun tenkte bli gravid. "Jeg er gravid N! Og jeg er s redd for miste at jeg holder p bli gal!!!" Det endte med at hun brt sammen under et familieselskap grunnet en helt uskyldig spk om at "den biologiske klokka tikker, vet du."

Jeg skal ikke komme med flere eksempler p hvorfor nettopp slike sprsml toucher flsomme omrder. For det nevnes i artikkelen du nevner. Poenget er at barn kan vre et flsomt tema. Og for oss som er s heldige at vi har blitt gravide og bret fram barn, er det vanskelig sette seg inn i hvordan det er nr graviditetstesten er negativ mned etter mned, r etter r. Vi skal respektere at vi er forskjellige. Noen brer p en enorm personlig sorg grunnet dette. Og er ikke ndvendigvis lysten p dele denne sorgen med deg.

Er det trrprat man er ute etter, finnes det flust av andre, mer egnede tema. Og spr du av nysgjerrighet, ja, da br du styre nysgjerrigheten din. Det er ikke alt man trenger vite om andre. Det er ikke alt man TRENGER vite om andre.

Har du barn; ja - nei. Hvis ja s pner det kanskje en samtale, hvis nei s gr man bare videre til neste sprsml om et helt annet bli-kjent tema. Ok, s langt er jeg med, men NR skal du ha barn?? Skal dere ha flere barn? Her skjnner jeg ikke hva slags svar man forventer og hvorfor man vil snakke om det. Det kan vel ikke den du spr vite? Det er jo ingen bestillingsvare. Merkelige sprsml syns jeg!!!

Ellers er jeg enig med deg i at man ikke skal vre s hrsr, men litt sosial intelligens er kanskje greit ha. Jeg er sikker p at du hadde skjnt hvor kjipt det var bli spurt om hvorfor dere bare har ett barn om dere hadde prvd lenge f en til, og du nettopp hadde opplevd en bde fysisk og psykisk vond spontanabort.

Nr det kommer til barn synes jeg man burde tenke seg om to ganger. Min sster kan ikke f barn dessverre har hatt flere prverrsfosk uten hell, og nr da spm som " nr skal dere f barn da"?, " perfekt tid for barn no, h?" Er det ganske srt nr man gang p gang har ftt negativ graviditeteststest.. Nr du er den eneste i vennegjengen som ikke kan f barn og noen venter sitt femte, da kjenner du at deg gjr vondt! Samtidig synes jeg de MED barn ikke kan uttale seg om noe snt, da de aldri havner i den situasjonen... Hva svarer man nr noen spr liksom?

Mnja, jeg er delvis uenig. Jeg syns ikke ndvendigvis at man bare skal snakke om vret, men samtidig skal man vre litt ppasselig. Jeg syns det er upassende av fremmede, eller ute blant mange folk, sprre om man tenker f barn. Husker selv hvor srende det var da vi prvde f barn. Men nr man havner i en situasjon hvor man fler man har trkket litt i salaten etter ha spurt etter unger eller jobb eller forelde, s m man jo bare prve vre oppriktig og si at "du, det visste jeg ikke. beklager om det er et srt tema."

I familien min er vi konfliktsky og det irriterer meg. Jeg liker heller ikke konflikter men jeg hater at vi ikke kan si ting til hverandre. I stedet blir det smmumling bak i kulissene i stedet. Det er s slitsomt. Ja til mer rlighet, men syns man som "halvkjent"/ukjent kan vre litt mer vag i utsprringen. Spr du n meg da.

Jeg leser ofte bliggen din, og syns den som regel mye enig i det du skriver. Men her er jeg totalt uenig med deg. Sprsml om barn er en privatsak og det kan ikke sammenlignes med ddsfall eller annet. Jeg har selv vrt igjennom mange r med prving, hp, tap, frustrasjon og stor sorg. Ingen har noe med det, det fr vre hver enkelts valg om man vil snakke pent om det. Det er mere utbredt med ufrivillig barnlshet enn hva mange tror. Nei, her er jeg skuffet over innlegget ditt.

Her ble jeg litt skuffet over deg. sammenligne moren din med det f barn, er idioti. Beklager. Jeg har en venninne, som har strevd med f barn og for henne er dette et veldig srt tema. Det handler ikke om at nre og kjre ikke kan sprre, men at vilt fremmende, spr tpelige sprsml. S

Etter ha gjennomgtt to spontanaborter p ganske kort tid og dette har vrt utrolig srt og vanskelig for meg (og samboer). Ingen rundt oss vet at vi prver og f barn, men vi er spass unge at det ikke burde vre behov for sprre. Men uavhengig av alder, s synes jeg ikke man skal sprre om slikt. Det gjr nemlig utrolig vondt nr man str der og har akkurat ftt drmmen om et lite barn knust, og s spr kolleger om "nr blir det din tur da?" eller bli bombadert med slike sprsml fra familie i familieselskaper en uke etter at man har mistet for andre gang.

Selvflgelig spr de ikke for vre ekle, men dersom man ikke har hrt den personen man tenker sprre om planer om barn snakke om det selv synes jeg man skal la vre.

Det miste, eller det streve med barnlshet er faktisk s vanlig, og veldig mange sliter med flelser rundt dette. Da synes jeg man sal slippe bli bombadert med sprsml fra folk rundt seg, bde nre og fjrne.

Er delvis enig med deg - generelt sett s har du helt rett i at man m greie ikke vre s hrsr. Men, det har da ogs veldig mye sammenheng med hvem som kommenterer/spr og hvordan... Noen mennesker er s altfor taktlse. Og det er ikke bare om barn/barnlshet osv. Eksempelvis da jeg kom tilbake til jobb (som jeg virkelig liker godt) etter lang tid etter lande med kronisk smertesykdom da jeg var hjemme i svangerskapspermisjon (sykdom som innebar sykehus, delvis sykemelding etter permisjon, AAP osv), da jeg fikk spm om nr barn nr to skulle komme... Jeg hadde vrt gjennom helvete og vi hadde derfor skrinlagt plan om nr to, da sykdom kunne forverres igjen ved nytt svangerskap, og ja det er en sorg velge vekk ssken til jenta vr pga min helse. Jeg svarte som sant var at det dessverre ble med ett barn pga min helsesituasjon, men vi fikk heller glede oss over det mirakelet vi hadde. Da fikk jeg tilbake kommentar p at det om man har vondt har jo med hvor godt man kjenner etter... Srende, ja. Men mtte jo bare tenke at damen (som jeg faktisk kjente) var egentlig bare heldig som faktisk ikke ante noe om hvordan det er ha en kronisk smertesykdom, og hvor energitappende det er, tenk s fint ikke ha visst noe om det... For det er dessverre en viss forskjell p ignorere at man har vondt i hodet eller en t en dag, og det leve med kroniske tilstander. S jeg prver tenke mer som s at folk m gjerne sprre meg, men hvis de spr s fr de vre voksne nok til tle et vennlig men rlig svar, og ogs vise litt medmenneskelighet i svaret de gir tilbake. Et triks for meg er prve ha et standardsvar planlagt i hodet sitt, slik at man ikke blir tatt p senga hver gang. Og som jeg lrte p smertemestringskurs p sykehuset: ikke spr hvordan det gr hvis du ikke er beredt p ta svaret. For vi alle har dager der man ikke har lyst svare p det... Si heller at det er kjekt se den andre, for det er stort sett det vi egentlig prver si med det frste sprsmlet. To utsagn som ofte mener det samme indirekte, men som kan f helt motsatte resultater i en samtale. Vi fr alle vrt gjennom livet, det sprs bare hva og nr.

Og tusen takk for god blogg 😊

Helt uenig med deg her. Har selv mistet moren min som ung og vrt igjennom flere r med prverr. Tok 7 r fr vi endelig fikk vr etterlengtet datter. Ingen sprsml srer mer enn sprsml om nr man skal f barn. Du kan ikke sammenligne det med f sprsml om moren din! Folk som ikke har opplevd barnlshet aner virkelig ikke hvor vondt det gjr f de sprsmlene gang p gang p gang ....

Dere som er uenig:
Jeg snakker ikke om "grave og sprre" eller "mase" eller stille ufine sprsml om barn. Jeg snakker om helt vanlige, hyggelige samtaler mennesker i mellom, der man er interessert i bli bedre kjent.
Hvis vi hele tiden m passe oss for hva vi sier, fordi folk kan bli sret, blir det veldig vanskelig vre hyggelig med hverandre, og bli kjent med hverandre og f nye venner.
Personlig syns jeg personlige samtaler om jobb, yrke, barn ol. ofte er mye mer interessant enn snakke om vret. Men alt til sin tid.
Og fr man et tydelig signal om at vedkommende ikke nsker snakke om et tema, styrer man selvflgelig unna.
Det er ingen som forventer at noen skal legge ut detaljer om hvorfor man ikke har barn. Det holder svare et enkelt nei.
Jeg mener vi m tle f sprsml stilt i beste mening, men som oppfattes srende, uten angripe hverandre.

Her synes jeg du bommer kraftig, og er ganske lite empatisk. Det har ikke noe med hrsrhet gjre. Men hvis man har et problem p et av disse omrdene, er man kanskje ikke interessert i diskutere det med gudoghvermann hele tiden. For husk - nr du stiller et slikt tilsynelatende uskyldig sprsml, som smalltalk, s forventer du antagelig et noks kort og greit svar tilbake. Men hva hvis svaret for den andre parten m dreie seg om vanskelige, og dypt private ting, som de ikke nsker dra inn i en hverdagssamtale. Ting de har strevet med, som virkelig gjr vondt. Vi mtte vente med barn pga helseproblemer. Mentale helseproblemer. Det kom til det punkt at jeg unngikk folk med barn, for jeg orket ikke forholde meg til dem. Det var vondt, det var vanskelig, det var komplekst, og ikke minste var det dypt personlig. Jeg var evig takknemlig for hver person som IKKE spurte, for slippe snakke om de personlige problemene vi hadde. Jeg hadde behov for velge selv hvem jeg ville diskutere det med, og nr jeg ville diskutere det. Kollega i lunsjen - nei, nabo p butikken - nei, en mor i barnehagen - nei, min beste venninne, over et glass vin, bare oss to en kveld - ja. Stor forskjell. Mannen min er ikke i arbeid, av grunner som er ufrivillige. Det er ekstremt ubehagelig hver gang vi er i en sosial setting med ukjente mennesker, fordi samtaleinnleder nummer 1 her i landet er jo "s, hva jobber du med da?". Det er ikke hrsrhet som gjr at man ikke nsker disse sprsmlene - det er nsket om bevare sitt privatliv privat, og ikke bruke sine strste problemer som smalltalk for andre. Du har min strste medflelse for tapet av din mor, og jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det er miste sin mor. Men likevel, miste mor i voksen alder er en helt normal ting, som mange opplever, og det regnes ikke som sosialt stigmatiserende, eller grunnleggende privat, s det er faktisk ikke sammenlignbart. Jeg sier ikke at det ikke er vondt og vanskelig. Men det er ikke et dypt privat og personlig problem.

Her aner du faktisk ikke hva du snakker om. Beklager, men n har du virkelig trkket i salaten. Ingen skal fortelle meg hva jeg skal fle, ingen skal fortelle meg at jeg ikke m vre s hrsr, ingen skal fortelle meg at "det fr du bare tle".

Alle i vennegjengen vet eller tror at Karsten er jomfru. Karsten er 27 r som alle oss andre. Karsten er en god venn, men ingen tr sprre han rett ut om han faktisk er jomfru. Vi vil ikke grave, selv om vi noen ganger kommer inn p tema. snakke om noe snt kan vre srt for Karsten, men vi vet ikke, s vi lar vre sprre fordi vi har alle folkeskikk. Karsten har ftt seg sin frste kjreste. Vi kommer aldri til sprre om hun var hans frste. Noen ting har vi ikke noenting med!

Beklager, men her synes jeg ogs du bommer kraftig. Om man skal ha barn/flere barn er et tema jeg synes man skal styre unna.

Hmmm, ser poenget ditt, men mener det er viktig vre klar over at akkurat barnlshet, bde frivillig og ufrivillig - er et vanskelig tema - for veldig mange. En ting er at mange ar sre for det, men det er ogs vanskelig svare p, rett og slett! Jeg har ikke barn, det er ikke srlig srt, men det er utrolig komplekst forklare noe som helst, og det er absolutt ikke noe jeg har interesse av prate om til noen som ikke er helt nr relasjon. S mer enn at det er srt, s er det vanskelig svare p en "passelig hyggelig men likevel avvisende mte". Greit nok nr man er forberedt i en setting der slike sprsml kan komme og man har tenkt litt p det, men veldig ofte kommer det nr man ikke er forberedt, og da blir det litt snn ehm jo alts, nei ehm. Og det er bare kjipt, rett og slett. Ikke fordi det er srt, men fordi det er vanskelig snakke om til bekjente man ikke nsker snakke om s private temaer om. Fordi svaret p slike sprsml er s veldig PRIVATE. Derfor mener jeg det er veldig viktig at folk er litt bevisste p det. Jeg mener ikke at vi alltid skal tr varsomt rundt hverandre, men litt folkeskikk er bra. Og jeg mener det skulle vrt normal folkeskikk ikke sprre for mye rundt akkurat det.

Her er jeg veldig uenig med deg! Jeg mener at man kan sprre folk om det meste, men akkurat sprre par, srlig par som har vrt lenge i lag, om de ikke skal ha barn syns jeg er egoistisk og undvendig.

Jeg har bitt meg merke i at de som spr om slikt er stort sett de som har ftt barn selv. Og de som har ftt barn vet at dette forriker livet MYE. Du har jo selv skrevet at du aldri kunne tenke deg leve uten barna selv om det er slitsomt, de brker, ikke hrer etter osv osv. De som sliter med f barn vet ogs at det berriker livet, og kanskje nsker seg det mer enn noen annet. Og om de ikke nsker seg barn, hva s? Da kanskje de forteller det uten at du spr. Tenker at det f barn er en privatsak, som ikke andre har noe med. Akkurat som om du ikke spr folk om hvor ofte de har sex... tenker det er litt samme greia.

sprre de som allerede har et barn eller to om de nsker seg flere syns jeg imidlertid er litt en litt anna sak. Da har man liksom brutt en barrire p et vis.

Og jeg er helt uenig i at sprre om noen ikke skal ha barn er p niv med sprre folk om jobben (i tillfelle de ikke trives) eller om foreldre i tilfelle de er dde. Jeg har selv misstet faren min som sto meg veldig nr, og ja jeg blir veldig lei meg nr jeg tenker p at vi aldri mer skal f se han, at han ikke fr se barna mine vokse opp osv osv. Men slik er det, det er ingen ting jeg kan gjre for f han tilbake. I motsetning til et kanskje nsket barn, har hanfaktisk levd, det kan alle vre sikre p, for hvis ikke hadde jo ikke jeg vrt her. Og tenker at det hadde vrt det samme om jeg aldri hadde kjent han, for da hadde det vrt realiteten, og jeg kunne ikke spole tiden tilbake og f han til bli en del av barndommen min.

Husker p gamlejobben, ganske rett etter at jeg hadde begynt, da kom hun jeg vikarierte for innom med babyen sin. En kollega spurte om f holde babyen, og s begynner de andre kollegaene sprre om hun ikke nsket seg barn, de hadde jo vrt gift lenge, og hun var jo ikke s ung lenger... jeg husker jeg ble helt sjokkert... og ja, de hadde to og tre unger alle som spurte... kollegaen min svarte at de ikke hadde noe hast... men man skulle jo nesten vre tjukk i hue for ikke skjnne at det var hennes strste nske. Jeg har snakket med henne i ettertid, og vet at de hadde prvd i revis med f barn, og at hun syntes slike sprsml var helt forferdelige. Etterhvert orket hun ikke holde babyer, i frykt av bli spurt. Heldigvis lyktes de til slutt og har to fine barn i dag.

En annen ting jeg syns det er undvendig sprre om er om folk er gravide eller hvorfor de feks ikke drikker alkohol. Du m gjerne tenke ditt, men spr du, s fr du nesten helt sikkert enten et svar som er ren lgn (nei jeg kjrer, er ikke helt form, har ikke lyst p vin i dag... drukket litt mye i det siste, skal tidlig opp i morgen... osvosv), ellers s forteller vedkommende deg noe hun kanskje egentlig ikke hadde tenkt fortelle. De aller fleste gravide har lyst til fortelle familie, nre venner osv om den store nyheten frst, og alle andre fr vite om det nr tida er inne og vedkommende vil at du skal vite.

Man kan jo si at det vre pen om sin barnlshet gjr sikkert ting mye enklere, og det tror jeg nok. Men for mange er det srt og ikke ha en kropp som kan f barn, eller har en partner som ikke vil ha. Eller kanskje man rett og slett ikke vet, gr venter p neste mens? N har jeg ikke hatt problemer med bli gravid selv, men er utrolig takknemlig for at vi hadde stang inn p frste forsk nr vi nsket oss barn. Tror det sliter bde p forhold, selvtillitt og humr nr en venter hver 14. dag i spenning for se. Det er noe man skal tenke p synes jeg, fr man graver og spr for mye.

Ellers syns jeg man kan snakke om det meste. Men gjentar igjen, sprre folk om de skal ha barn er for meg omtrent som sprre folk om hvor ofte de har sex.

Vel - dette har jo i hyeste grad noe med takt og tone gjre. Jeg diskuterer gjerne slike ting med gode venner og familie, men ikke med nysgjerrige bygdekjerringer eller kassadama i nrbutikken (jeg har blitt spurt om familieplanleggingen i kasse, med stor k bak meg. Ikke ok).

Jeg har venner som sliter med f barn og stadig blir spurt om nr de skal ha barn, og det er ikke alltid hyggelig for dem. Strengt tatt er det ikke noe gud og hvermann har noe med.

HAHAHAHAHHA....Tatt p kornet. Folk er veldig glad i fle seg sttt. Sjnner ikke at det skal vre en fornrmelse anta at andre muligens en gang i fremtiden skal ha barn? Det er jo ikke verre enn at man kan svare " nei ikke i nrmeste fremtid", s holder jo det. Ingen som kommer til KREVE detaljer rundt saken. Jeg blir jo konstant spurt om jeg skal ha flere enn de to jeg har...hvorfor skulle det irretere meg? Svarer er jo bare "nei...n er vi ferdig for vr del" s gr vi tilbake til prate om "vret i det siste" Hyggelig det:)

h, Yvonne, du har to barn fra fr - det er en ganske vesentlig forskjell da. Kanskje du skulle uttale deg litt mindre bastant?

I feel that pain. Jeg syns faktisk problemet er at det er s tabu snakke om ha lyst p barn ikke f det til. Hvorfor skal det vre en skam, liksom? Det er jo ikke noe man kan for mer enn.. jeg vet ikke. Depresjon, kreft, store rer, homofili, whatever. Det blir jo lettere for omverdenen hvis de vet at det er et problem -da er det jo mulig vre stttende.

Jeg er enig med OP i at man ikke br sprre helt random folk om dette; det er personlig. Men ikke s personlig at man ikke skal kunne ha en diskurs om det med venner syns jeg. Selv om ting er vanskelige kan man jo ikke unng temaet helt..!

Velkommen til Norge. Landet for de sttte og fornrmede. Jeg er helt enig med deg.

Det er en ting mene noe i teorien, som at man m takle srbarheten og "pokker meg bare tle" at folk spr om eller nr man skal ha barn. Det er noe ganske annet vre ufrivillig barnls. Fr man dmmer andre for noe man ikke selv har opplevd, s kan man jo ganske enkelt bare akseptere at slik er det bare. Det er forskjell p sprre om noen har barn kontra sprre om man ikke snart skal ha. Det frste krever bare et enkelt ja/nei, mens det andre krever en helt annen type respons.

Nr man vet at dette er et srt problem for mange, hvorfor kan man ikke snakke om noe annet? Snakk om dine egne barn, og se om den andre flger p.

Det er noe ganske annet miste en forelder enn vre ufrivillig barnls. Sorgen over miste en forelder er vond den , men med tiden s blekner det kanskje litt. Selv om det kan komme et stikk i ny og ne. Men ikke f en egen familie, og oppleve skuffelsen igjen og igjen er som et pent sr. Det gror ikke og tiden leger ikke. Det er ikke et lite stikk eller noe man greier heve seg over. Mten denne posten ble skrevet p er nok ment for skaffe kommentarer og oppmerksomhet, men samtidig: Det er forskjell p at vi ikke kan snakke om noen ting lenger, og det pirke borti et tema man vet kan vre srt. Du vet det jo, hvis ikke hadde du jo ikke skrevet om det. Det handler bare om ta litt hensyn!

Det er iallefall fint at temaet blir belyst, selv om casakaos er p "feil" side her. Dette sprsmlet har jeg brukt altfor mye tid og krefter p tenke p etter at en kollega beste ut med "Er du gravid eller?" ut av det bl p jobben her om dagen. Det er bare ikke greit sprre om det. Jeg er ufrivillig barnls og opplever s og si hver gang jeg blir kjent med nye mennesker at noen spr.

Casakaos, du sier at det ikke handler om mase, men om hyggelige samtaler. Ja, kanskje det er hyggelig for DEG. Men jeg grter innvendig mens jeg prver smile og svare hflig p ditt frekke sprsml. I tillegg kan du gange denne hendelsen med 10, for om du lurer p om jeg er gravid s kan du vre sikker p at mange andre ogs gjr det.

Vet du hva ? Hvis du synes dette er et problem for deg, s er det faktisk du selv som er hrsr. Og smlig.

Jeg personlig har blitt spurt mange ganger om jeg skal ha barn snart, og dette synes jeg er vanskelig ssvare p, da vi har prvd en del uten lykkes og vi ikke vet om vi kan reprodusere selv. Da kan man jo ikke svare ja, da man strengt tatt ikke aner selv om man fr til. Vanskelig si nei, da man prver og ikke lykkes,og plutselig er man gravid. Hvis man er gravid i 2 mnd og ikke vil dele det med folk helt enda? Hva svarer man da, juger man?

Casakaos: Dette handler ikke om vre uenig eller enig i det du skriver, men at du faktisk gjr narr av bl.a de som er ufrivillig barnlse. Innlegget ditt er dynket i sarkasme og drlige sammenligninger rundt temaet barn. Ut fra det du skriver s forstr jeg at du vet pent lite om det vre ufrivillig barnls. Jeg vil anbefale deg g inn p siden onskebarn.no og lese litt om det der. Jeg er bde ufrivillig barnls og har mistet min mor. Begge er en sorg, men bare en av dem er lettere takle etterhvert som tiden gr...

Vi m tle litt...

Vi m tle litt...

Jeg har spurt andre om de skal ha (flere) barn, og har blitt stilt samme sprsmlet selv. Til og med ftt beskjed om at jeg m jo skaffe ssken til datteren min. Men jeg tar meg ikke nr av det, jeg nsker bare ikke flere barn. Selvflgelig stikker det litt nr jeg tenker p hva min datter kan g glipp av mtp. ssken, men jeg kjenner at jeg ikke orker starte p nytt igjen n. Men det kan jo selvsagt endre seg en dag, og jeg er klar over at jeg n begynner komme i en alder der det raskt kan bli for sent angre seg. Men jeg er sppas trygg p meg selv og mine meninger at jeg ikke bryr meg om hva andre mener om mine valg, og har derfor ingen problemer med svare p snne sprsml. Eneste jeg har vrt inne p, er etterhvert bli forsterforelder eller adoptere et barn/ungdom etterhvert, om jeg fr meg en partner. For gudene vet det er mange barn som trenger det!

Mange av oss har oplevd litt av hvert i livet vres, som vi syns er tungt svare p, men om vi skal ta hensyn til alt kan vi jo nesten ikke snakke med mennesker lengre. I alle fall ikke om vi ikke kjenner de spas godt at vi vet hvor grensene deres gr. Min datter fr f.eks mange sprsml om hvor pappaen hennes er eller om hun har en pappa, og klart det er tft for henne da faren hennes gjorde ting mot henne som har frt til at han ikke har lov til ha henne mer. Det er tft for henne bli pmint dette hver gang noen sprr, og samtidig vanskelig fle seg utenfor fordi hun "ikke har" noen pappa. Men det er en del av livet, vi blir innimellom konfontert med tffe ting. Jeg har ogs selv opplevd litt av hvert, og noen sprsml er tffere for meg svare p enn andre. Selv om det ikke handler om barnlshet, s handler det om mye annet.

Det handler om gjre det beste ut av sin situasjon, og komme seg videre, se fremover, se lsninger istedenfor problemer. Og jeg skjnner at det virker lettvindt nr jeg skriver det snn her, og at mange barnlse tenker "hva vet vel hun? Hun har jo en datter", men faktisk er det ting man kan oppleve i livet som er vel s tft som vre barnls. Bare sprr min datter!

Jeg er ofte enig med deg. Men her er jeg veldig uenig.

Jeg er en av de som slet med bli gravid. Var godt gift, ferdig med utdannelsen, fast jobb og rett alder. Mange nrmest "maste" om mr det var min tur.

Det handler ikke om vre hrsr og der handler ikke om at du ikke kan snakke med nre venner om slikt. Det handler faktisk om at det ikke er noe poeng i sprre de du ikke vet s mye om om slike ting.

For etter en stund ble det ganske srt dette med barnlshet, det var vondt og det er ett altoppslukende tema.

Det er "lett" for meg snakke det unna, men det er kjipt at det er s viktig for andre ville ha innsyn i. Det er faktisk vell s lett for deg finne andre ting "smsnakke" om.

Helt enig i en kommentar over her, det er DU som er hrsr og smlig. Hvorfor skal du ha RETT p en samtale som er bare hyggelig og ok for deg, hvis den du snakker med fr hele kvelden sin delagt p det tidspunktet. Jeg er helt enig i at det er vanskelig g rundt ikke trkke folk p trne, men hvis du faktisk ikke vil la vre trkke noen p trne krever det litt innsats, men du kan selvsagt f veldig mye tilbake.

Personlig har jeg blitt VELDIG, VELDIG obs p dette de siste rene, og jeg har utviklet mine egne teknikker for prve holde samtaler som andre folk synes er behagelig, og det har fungert utrolig bra. Jeg pner med snakke om noe i rommet eller settingen vi er i (type hvis vi er i bryllup spr jeg hvordan de kjenner brudeparet) og da gr ofte samtalen derfra, og man begynner kjenne p hvor mye en selv og den andre vil dele.

Noe annet jeg ofte lener meg p er musikk som spilles i bakgrunnen, eller noe annet i omgivelsene ogs slenger jeg ofte p noen assosiasjoner. P denne mten opplever jeg at jeg blir kjent med mennesker p hvordan de opplever samme situasjon som meg og hvilke assosiasjoner denne tilstelningen gir uten bli farget av om de har barn osv eller ikke. Og hvis noen har barn pleier det komme frem helt naturlig innen 5-10 minutter.

Hvis jeg lurer p hva de gjr p (Jobber med, studerer eller whatever) pleier jeg bare prve lede innp temaet og fortelle hva jeg gjr, og se om de har lyst snakke om det, hvis ikke lar jeg det bare vre...

Dette har resultert i at jeg har ftt hre om seksuelt misbruk, lovbrudd, personlige historier, sex liv og kjrlighet, familie og skole helt uten ha spurt om det.

Hvis du virkelig vil bli kjent med noen kan du ikke tvinge de til dele med deg, da kommer de tvert imot til hate deg. Hvis mlet er ha en hyggelig samtale m vi jo tenke p at det skal vre hyggelig for begge parter

Spr i vei, MEN respekter svaret mitt. Jeg er nemlig noe s uhrt som frivillig barnls, og det faller jo ikke alltid i god jord svare det. Og dermed blir samtalen fort mindre hyggelig og jeg str igjen med en flelse av vre mindreverdig fordi jeg velger bort barn og er annenrangs fordi jeg vet jo ikke noe om livet fordi jeg ikke har barn. Hurra til alle som velger f barn, men hurra for oss andre ogs :)

Ja, hvorfor er det s innmari vanskelig prate om eller forteller om det som fles som problemer, eller svare p noe som fles srt (for noen), hvorfor skal alt vre s innmari privat, at til og med nrmeste familie ikke engang kan sprre eller prate om temaer som det f barn, barnlshet, egne valg i s mte. Vi har etter hvert ftt et samfunn der vi skal ha kunnskap om alt, der ingen grenser lengre skal finnes, alt skal g fort, utenom at vi har blitt mer lukket, mer sjenerte, og det vi kan prate om, hvis vi er enige nok, er - vin, mat, samfunn, jobb o.l.

Ja, det er lurt jobbe med ikke ha for mme tr som man stadig er redd for skal bli trkket p.

MEN det synes jeg folk br jobbe med i fred. Verken du eller jeg har noe med fortelle folk hva det er ok bli lei seg av eller hva som man ikke br bli lei seg av.

Dessuten er jeg uenig. Jeg synes jeg har masse spennende og interessante samtaler med folk uten sprre dem om de skal ha barn eller om de skal ha flere barn.

Husk ogs at det er lov takle sorg forskjellig. Det er ikke bare din mte som er den rette.

Jeg synes det er viktig at vi kan sprre hverandre om hvordan vi har det. Jeg synes penhet er viktig - det kan skape rom for forstelse og omtanke. Jeg har en forstelse for at alle er forskjellige og har ulike behov, og at noen er uenig med meg. Selv blir jeg glad for omtanken hvis noen spr meg om hvordan det gr, og om hvordan det er vre mamma til et barn under kreftbehandling. Det varmer. Ja, jeg kan av og til bli litt trist nr andre sier "s lenge barnet er friskt s gr det bra", men hvordan kan den andre vite det hvis jeg ikke sier noe? Det er s mye vi kan ta oss nrt av. Eller vi kan snu om p det. Hvis vi ikke nsker svare s kan vi vre rlige p det. I mine sine yne s har den andre personen kanskje prvd vise interesse og omtanke. Med mindre de bare er skikkelig nysgjerrig, men det merker en jo raskt :)

skivebom! Sprsml om man har barn er ok, men sprsml om nr man skal ha barn er en privatsak. Det er nok bare vi som har flt ufrivillig barnlshet p kroppen som virkelig forstr hvor vondt det er med slike sprsml og for meg kunne det delegge en hel dag. Det er en uendelig stor og altoppslukende sorg nr nsket om barn er ditt livs hyeste nske og du frykter at du aldri vil oppn den drmmen. Vi var s heldig f en snn for 8 mnd siden, og vi er evig takknemlig!

Snakker du med dine beste venninner er graviditet et tema som er greit snakke om, men snakker du med folk du ikke kjenner s godt s pleier iallefall jeg holde kjeft nr det gjelder sprsml om graviditet.

Jeg kjenner noen som ikke kan f barn og jeg kjenner noen som har valgt ikke f barn selv om de kan. Uansett hvem man spr s blir det en klein situasjon syns jeg, og de som blir spurt m forsvare seg p en eller annen mte.

Jeg er 26 r, og fra jeg ble 20 ca s fikk jeg sprsml veldig ofte om vi ikke skulle ha barn snart. Jeg syns det var like vanskelig svare hver gang "ja, jo, vi fr se da vettu.." "ja, det er vel kanskje p tide.." "Nei, ikke enda..." "Joa, vi har sex hele tia vi, men det det har ikke blitt noe resultat av det enda" Eller hva skal man svare liksom? Svarer man bare nei s fr man sprsml om hvorfor ikke. Jeg har aldri tenkt s mye over det fr nr jeg var yngre, men nr jeg kom i en viss alder og alle begynte forvente at man skulle ha barn s ble jeg rimelig lei og jeg tenkte for meg selv at graviditet, det skal jeg aldri sprre noen om! Fordi jeg hater kleine situasjoner og jeg syns det er en personlig sak. Jeg kan selvflgelig vre nysgjerrig som f, men akkurat dette syns jeg er et personlig tema som folk skal f lov til ha for seg selv. S fr de nysgjerrige bare bite i seg de sprsmlene.

At man ikke kan snakke om graviditet, blir ikke det samme som at man ikke kan sprre om jobb, familie, hobbyer osv. Det er for drlige sammenligninger og jeg m si at liker best snakke med personer som viser en interesse og en nysgjerrighet for meg og mitt liv, men som kan bruke sine sosiale antenner til vite hva man kan sprre om og ikke.

Man kan styre seg fra si absolutt alt man tenker. N er jeg gravid og har termin om 20 dager og jeg er fortsatt lei av at det finnes mange som skal si alt de tenker. "Skal vel snart fde du, for n har du blitt stor" "Den babyen kan da ikke vre s stor, du som har s liten mage" "Det der blir en gutt, det ser jeg med en gang!" "Driver du ruger enda da, er du ikke snart ferdig?" Jeg lar meg ikke irritere og jeg tar meg ikke nr av det, jeg bare blir litt oppgitt. "S fin mage du har" - det enkleste er som regel det beste ;)

Kjre Casa Caos, hvis du fortsatt leser kommentarene til denne du la ut for noen dager siden. Og til dere som ikke tler sprsml.

Jeg er helt enig med Casa Caos i dette!! Og jeg tilhrer de som har slitt med f barn. Vi hadde to "missed abortion" (barnet dr i magen uten at kroppen skjnner det, s man fortsetter tro at man er gravid) fr det heldigvis gikk bra p tredje forsk. Og den tredje graviditeten var ikke s lett, kan jeg meddele, verken fysisk eller psykisk. De rene dette sto p var de verste i mitt liv. Jeg klarte ikke tro at det noen gang skulle g bra, og s p oss som ufrivillig barnlse potensielt for alltid. Og at slike ting er tabubelagt syntes jeg gjorde det enda verre! Hvis man mister foreldre eller venner, s kan man jo si det. Men ufdte barn er det liksom en regel om at man ikke skal snakke om. Det var befriende hvis noen spurte, s kunne jeg jo si det som det var. Det skjedde en gang at jeg begynte grte foran et vilt fremmed menneske. Men det tlte bde jeg og hun, endte med at vi bondet ganske bra, faktisk. Jeg spr folk om nr de skal ha barn, jeg. Vurderer selvflgelig litt hvordan situasjonen er og hva som er min relasjon til disse menneskene. Men jeg tror at alle som ikke har barn plages p et eller annet vis, og jeg har lyst til gi dem en mulighet til lette p trykket. Ogs forteller jeg stadig om vre problemer, slik at nr noen en gang skal oppleve noe liknende, s fler de seg ikke s alene i verden. Mitt beste rd til gravide er fortelle det til venner og familie med en gang, nettopp fordi det kan vre at det gr galt. Og da er det mye bedre ha noen snakke med enn late som om man fikk en influensa, hvis man egentlig mistet 12 uker p vei. Og da jeg gikk gravid den gangen det gikk bra, s ble jeg enorm. I uke 24 s jeg ut som om jeg var fdeklar. En million kommentarer om den store magen fikk jeg. Og det gjorde ingenting! Hvis bare barnet kom ut i live, s kunne jeg vre 100 kg for alt jeg brydde meg, og full av strekkmerker. Du verden s slitsom hvis man skal g rundt og bli sttt av alt mulig.

Jeg liker veldig godt det som blir skrevet over her, gode synspunkter :) Men det er nok jeg som person som ikke er s god til snakke med folk om dette temaet og hvis noen hadde begynt grte nr jeg spurte om det s hadde jeg ikke visst helt hva jeg skulle gjre :P

Spr man p den riktige mten og klarer snakke godt om det og ta det pent hvis det blir noen trer s er jo det kjempebra. Men jeg nok ikke s god p den biten og unngr heller temaet :P

Jeg tror ogs det er litt forskjellig hvordan man takler det. Noen vil holde det for seg selv, vil ikke snakke om det og skylder kanskje p en annen sykdom mens det str p, mens andre fler veldig for snakke om det. Jeg fortalte om graviditeten til de aller nrmeste ganske tidlig, fordi jeg var s drlig. Men det var mennesker jeg visste jeg kunne snakke med hvis det skulle skje noe galt.

Vi er vel alle forskjellige :)

bli gravid og f et levendefdt barn er ingen menneskerett. Det vet jeg alt om.

Skjnner jeg skal tle f disse sprsmlene. Virkelig!

Men nr du sprr meg, s blir det like flt som 10 skudd i brystet.

Lite empatisk innlegg. Ikke enig en plass.

Visse ting har du ikke noe med.

Jeg m si at jeg er litt skuffet over mangelen p kommentarer fra CasaKaos. Vanligvis er du ganske aktiv i dine egne kommentarfelt, men her ble det med ett svar til "dere som er uenig". Du som vanligvis har s mye p hjertet, er n stum som en sters. Jeg hper det handler om at du har insett hvor utrolig sttende ditt innlegg er mot de som opplever vre ufrivillig barnlse. Hper du har gjort deg noen nye tanker etter ha ftt spass mange kommentarer p innlegget her, og at du kanskje kan ta bladet fra munnen og dele disse tankene her i kommentarfeltet eller eventuelt i et nytt innlegg...

AMHI: Jeg skulle s gjerne ha svart hver og en. Og vanligvis gjr jeg det ogs. Men nr det ramler inn over 50 kommentarer p et innlegg, er det ikke alltid jeg har mulighet til svare alle.
Jeg streber som sagt alltid etter det, men noen ganger m jeg bare kaste inn hndkleet.
S jeg m nok dessverre skuffe deg. Jeg mener fortsatt det samme ;)
Selvflgelig skjnner jeg at det er en stor pkjenning vre ufrivillig barnls. Jeg sender varme og gode tanker til hver og en som sliter med bli gravid. Og nr jeg spr folk om barn, er det ikke for sre eller krenke. Det handler bare helt enkelt om vre interessert i andre mennesker.

det er ingen som tror du spr med hensikt sre eller krenke. Det er ingen som tror du er uinteresssert i andre mennesker. Men det handler ikke om deg. Det handler om respekt for alle de som n sier til deg, ganske samstemt, at de ikke nsker de interesserte, velmenende sprsmlene - fordi det er privat, fordi det ikke er et enkelt svar, fordi du ikke har noe med det osv osv

Hadde hpet at du skulle ta p alvor hva vi sier. Vi som faktisk har dette problemet som du oppfordrer folk til sprre oss om. Det mest private og mest tankeoppslukende du kan tenke deg av temaer.

Men jeg er imponert av alle de fine leserne dine, som faktisk klarer sette seg inn i de barnlses flelser selv om de selv er s heldige og ha ftt barn.

Jeg synes ogs du er veldig heldig med leserne som er s flotte og reflekterte. Jeg hadde forventet at det skulle vre mer stygge innlegg her siden det er veldig lett gjre i forhold til den slarvete tonen din i innlegget, bagateliseringen og sammenligningene dine som jamnfrer snakk om vret med barnlshet. Men nei, folk flest klarer faktisk oppfre seg som nettopp det:folk!

Tufsla: Jeg tar dere absolutt p alvor. Og jeg leser hver eneste kommentar som kommer inn. I hvert fall de som argumenterer for synet sitt p en skikkelig mte. De andre legger jeg ikke s mye vekt p.
Jeg syns, som tidligere skrevet, umtelig synd p folk som sliter med ufrivillig barnlshet. Virkelig! Og jeg prver ikke bagatellisere deres flelser. Jeg syns syns p alle folk som sliter med ett eller annet. Det kan jo vre s mangt. Likevel skulle jeg nske det var litt strre takhyde for snakke om ting. Og at vi m vokte oss s vi ikke ender opp med ikke trre snakke med folk i frykt for sre.
Og ja, leserne mine er helt fantastiske :) Det m jeg ogs f skrive under p.

Hei! Da jeg leste innlegget ditt la ikke jeg s stor vekt p akkurat det med sprre folk om nr de skal ha barn, men ALLE typer sprsml. Jeg oppfatter at vi lever i en verden hvor folk lese mellom linjer, selv nr det ikke str noe der. En kollega har barn i samme alder som meg, da temaet stillingsprosent kom opp. Hun jobbet n 50%, jeg fortalte at jeg n jobbet fullt. Selv om jeg ikke er fylt tredve kjente jeg at jeg var litt stressa allerede med tanke p opparbeidelse av pensjon. Jeg delte da noen av mine tanker rundt arbeidslivet uten ha noen andre tanker bak. Hun ble da fornrma og oppfattet tydeligvis at jeg "dmte" henne for jobbe redusert og svarte snurt at hun faktisk nsket tilbringe tid med barna. Jeg kunne valgt bli fornrma for at hun sa, ikke bare antydet, at jeg prioriterte feil. I stedet ble jeg enda mer klar over at noen virkelig klarer vri alt man sier eller spr om til en fornrmelse. Poenget mitt er, for ta fru Kaos i forsvar, en ting er sprsml om barnlshet, det andre er alle de andre hverdagslige sprsmlene hvor folk blir fornrmet. Feks hva man har gjort i sommerferien. selv hadde jeg en trist sommer med alvorlig skade i familien, men jeg blir ikke fornrmet fordi noen kan finne p sprre om noe slikt! Da svarer jeg fint hvis jeg ikke gidder snakke om det eller forteller hva som har skjedd.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram