Noen ganger funker det best å vise fingern og rope faen

22.10.2015 - 19:30 19 kommentarer

 

Jeg hadde en ganske så utagerende ungdomstid. Jeg syns det var noen utrolig vanskelige år, og i en periode hadde jeg et stort behov for å opponere mot både foreldre, lærere og andre voksne og autoriteter.

 




Min redning ble rockeverkstedet.

Blant langhårede gutter med skinnjakker og nagler, dannet vi jentebandet Black Dove. Vi møttes på rockeverkstedet flere ganger i uka og spilte tøff rock og dyster blues.

Rullingsrøyken hang tykt under taket. Det raslet i kjettinger fra belter, og det trampet fra slitte boots bortover gangene. Det dundret fra slagverk fra øvingsrommene. Tung dum didum didum fra bassen og elleville gitarsoloer kranglet om plassen.

Jeg elsket stemningen på rockeverkstedet. Jeg elsket å være der. Jeg følte meg hjemme. Ildsjelene bak rockeverkstedet, var noen fantastiske mennesker som var genuint interessert i musikk og ungdom. De var tøffe, kule og litt skumle, men samtidig reale, greie og hjelpsomme.

Jeg fant roen der. Langt borte fra de teite foreldrene og den kjedelige skolen. På rockeverkstedet kunne jeg være akkurat den jeg var. Og det var lov å slenge beina på bordet, vise fingern og rope faen. 

I dag har rockeverkstedet blitt en del av kunst- og kulturskolen. Der bør man helst ikke vise fingern lenger. Og i hvert fall ikke rope faen. Og skal barna spille på rockeverkstedet i dag, må foreldrene søke om plass. Man kan ikke bare stikke innom. Ikke et vondt ord om verken kunst, kulturskolen eller rockeverkstedet anno 2015. De gjør en fabelaktig jobb!

Men jeg savner et tilbud til ungdom som ikke helt passer inn i A4-boksen. Ungdom som trenger å riste litt løs. Ungdom som trenger å opponere, utfordre og bryte noen grenser. Fordi for noen, er det akkurat det som skal til for å finne seg selv. Ungdom som ikke passer inn i pedagogiske korrekte fritidstilbud. Hvor skal de gjøre av seg?

Ungdom som sliter i dag, og som faller under kategorien utagerende eller vanskelig, må sitte på et kontor med lyse vegger og snakke med forståelsesfulle mennesker med tunika og lilla skjerf.

De blir møtt med empati og forståelse. Og det er fint det, for all del. For noen er det det som skal til for å komme på rett kjøl igjen. Men vi må passe oss så vi ikke forstår ungdommen i hjel. Det er ikke alt som kan prates hull på. Det er ikke alt som skal forstås og fikses av voksne.

Vi snakker om at dagens ungdom protesterer for lite. At de tar ut aggresjonen mot seg selv i stedet for mot foreldre og lærere. At de heller kutter seg selv i armen i stedet for å brøle og vise fingern til foreldrene.

Jeg undrer hvorfor? Det er helt sikkert mange grunner til at det er sånn, men en ting er helt sikkert: Ønsker vi at de unge skal slenge sinne og aggresjonen sin utover, i stedet for innover, må vi gi dem rom til å gjøre nettopp det.

Jeg har aldri vært typen som liker å sitte og snakke om vanskelige tanker og følelser. Alt til sin tid, selvfølgelig. Men jeg fungerer best når jeg handler. Ikke når jeg snakker.

De voksne prøvde både å snakke med meg og forstå meg da jeg var på mitt mest utagerende. Men jeg var ikke lydhør. Jeg var ikke interessert. Jeg ville ikke ha forståelse, og jeg ville ikke sitte i timevis og snakke om hvor vanskelig det var å være 15-16 år gammel.

For meg funket det best å få lov til å være litt sur, deppa og sint. Jeg trengte det. Jeg trengte den perioden av livet mitt. Jeg trengte å henge på rockeverkstedet i skinnjakke og boots. Jeg trengte å spille tung musikk - høyt! Jeg trengte å røyke og pierce ører, nese og navle. Jeg trengte å barbere sidecut (Hvilket ikke akkurat var mote den gangen) og farge luggen svart dagen før konfirmasjonen min. Og jeg trengte å knuse et par ruter. Det var akkurat det jeg trengte for å komme gjennom ungdomskneiken.

 


Konfirmasjonsbildet mitt.

Mamma strevde fælt med å dekke over de barberte sidene. Takk gud for tidlig 90-tallets permanent og tuperte hårstil!

 

Akkurat som jeg den dag i dag trenger å være både sint og sur og irritert på både mann og barn, uten at vi må sette oss ned og snakke om det og forstå hverandre hele tiden. Av og til trenger jeg å marsjere inn på soverommet og slamre igjen døra bak meg. Av og til trenger jeg å kaste kjøkkenkluten hardt ned i vasken og rope noe stygt.

Akkurat som barna mine også trenger å få lov til å være sint og sur og teste grenser, uten at vi må gjøre et stort nummer ut av det.

Alt kan ikke snakkes og forståes i hjel.

Noen ganger er den beste terapi å vise fingern og rope faen!

 

 

Les også: Føkk lykke!

Les også: Det er neimen ikke lett å være barn i dag

Les også: Vi stopper ikke mobbing ved å gjøre alle like

 

Hva mener du? Gir vi ungdommen for liten plass til å være sint?

 

PS: For flere oppdateringer fra sinnamamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

19 kommentarer

kae

22.10.2015 kl.19:54

Hell yeah! \m/

22.10.2015 kl.22:54

Et sånt tilbud har vi faktisk her hvor jeg bor! Husker ikke hva det heter, men når jeg gikk på ungdomsskolen kom de innom en gang om høsten og en gang om våren for å reklamere for det! Nå skal det sies at det ikke er så fryktelig lenge siden jeg gikk på ungdomsskolen da, konfirmasjonsbildet mitt ble vel tatt for rundt "host" 2,5 år siden..

Avdeling Holt/ Anja Holt

23.10.2015 kl.10:46

Jeg satt i parken med de tøffe gutta en hel sommer. Det var mitt opprør. Jeg er glad jeg fikk det. Jeg lærte masse og så gikk jeg videre som "flink pike". Jeg knuste ingen ruter, men jeg hørte på musikk mamma hatet og jeg gikk i "stygge klær". Ja til flere fristeder!

Yvonne

23.10.2015 kl.13:19

Så flott skrevet. Du ha helt rett. Det er noe med det å få lov til å finne ut av ting selv, gjøre sine egne tabber og finne sin plass i verden, uten a alle hele tiden skal servere deg "fasitten" for hvert steg man tar. Men for all del, spør meg igjen om 7 år når tenårene har startet hjemme hos oss, så kan det godt hende jeg har skiftet mening;)

Kara

23.10.2015 kl.15:11

Takk for et utrolig bra innlegg. Som ungdom savnet jeg veldig et sted å dra og bare henge, møte lieksinnede og kjenne på det å drive med noe som ikke var helt som foreldrene har forordnet. Jeg ser fra tid til annen artikler om ungdom som henger på Oslo S og hvor fælt dette er. Da spør jeg alltid hvor de ellers skal henge, og de få som i det hele tatt har et svar svarer gjerne at fotballklubben eller liknende organisert og overvåket. Nyhet: Fotballklubben er ikke for alle!

enstemmesomvilut

23.10.2015 kl.16:14

Jeg er så enig. Dette samfunnet godtar ikke folk som er sinte. Det er så viktig å få ut sinnet sitt. Jeg jobber i barnehage, og dette er jeg så opptatt av. Det er helt greit for meg at barna blir sinna, men jeg kan ikke alltid godta handlingene deres. Men følelsen sint, synes jeg de skal få ha. Jeg passer ofte på broren min på 7 år. Søstera mi på 18 år sa at hun synes det var så fint, for når han var hos meg, så fikk han lov til å være sint. Det får han virkelig altså. Når han får lov til å være sint, så går det faktisk fortere over. Han kan si til meg " Jeg vil ikke, jeg er sint" da kan jeg svare "Heilt greit at du er sint. Jeg går bare i forveien jeg, så kommer du når du er klar". Det er lov å føle alt! ikke bare gode følelser.

Lars F

24.10.2015 kl.08:24

Dette er jo grunnen til at jeg kjenner/vet hvem du er.

En del kvelder hos Dr.D, samt Steffen er fellesnevneren. :-)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

24.10.2015 kl.09:35

JAAAAAAA!!! Amen!!! Jeg er så enig med deg <3

24.10.2015 kl.09:51

Dette var godt å lese. Tusen takk.

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:23

kae: :-D

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:24

Anonym: Så bra da. Godt å høre :-D

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:25

Avdeling Holt/ Anja Holt: Ha ha. Mange trenger et lite opprør så å gå videre som normal ungdom :)

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:26

Yvonne: He he he. Kan godt hende jeg skifter mening om en ti års tid også ;)

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:27

Kara: Det er sant. Fotball er ikke for alle. Organiserte aktiviteter er absolutt ikke for alle.

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:28

Kara: Det er sant. Fotball er ikke for alle. Organiserte aktiviteter er absolutt ikke for alle.

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:29

enstemmesomvilut: Så sant, så sant. Det er kjempeviktig å få lov til å være sint.
Men det er dessverre ikke helt akseptert i vårt samfunn.

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:32

Lars F: He he. Ja, det kan nok stemme :)

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:32

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Så bra! :-D

Casa Kaos

26.10.2015 kl.20:33

Anonym: Så bra. Bare hyggelig :)

Skriv en ny kommentar

hits