hits

Generasjon sliten

Det er slitsomt vre foreldre. Det er slitsomt vre kvinne.





Iflge overlegen Ane Marie Thulstrup, faller stressnivene hos menn relativt raskt etter firetiden, mens kvinnenes stressniv frst faller mellom klokken 22 og 23.

Gunnar Stavrum mener vi kvinner er slitne blant annet fordi vi bruker mye tid og energi p konkurrere mot hverandre.

For ja, vi kvinner er slitne. Men hvorfor er vi det egentlig?

Vi klager over tidsklemma, mangel p kvalitetstid, altfor lange arbeidsdager og for mye husarbeid. 20 prosent av barselkvinnene blir deprimerte. Vi har s mye gjre. Vi skal rekke s mye. Det kreves s mye av oss. S mange roller som skal fylles.

Vre egne foreldre og besteforeldre rister oppgitt p hodet og drar den godt brukte frasen: Det var da ikke snn da vi fikk barn/da vi var unge/da vi studerte/ da vi etablerte oss. Visst var det slitsomt, men det var da ikke s slitsomt som ntidens generasjon skal ha det til.

Ja da, bestemor.

Vi bor i verdens rikeste land. Ja, det er en klisj, men vi gjr faktisk det. De fleste av oss har grei konomi, vi har en av verdens beste velferdsordninger, vi har ytringsfrihet, likestilling og ubegrenset med valg og muligheter. Vil du vre hjemme med barna ett ekstra r etter foreldrepermen? Det ordner seg som regel. Ta et r i utlandet? Leie vaskehjelp? Refinansiere huslnet og pusse opp huset? Kjpe en bil til, s begge kan kjre barna p hver sine treninger? Det meste lar seg gjre.

I tillegg har menn og kvinner blitt mer likestilte hjemme. Mannen tar sin del av bde foreldrepermen og av husarbeidet. Vi bytter p hente i barnehagen og vi gir hverandre rom til dyrke egne interessert. Gutteturer til Spanias golfbaner og spaweekender til Praha hrer med. Vi m jo hente oss inn. Lade batteriene.

Redd Barna melder at Norge er verdens nest beste land vre mamma i. Vi er bare sltt av Finland. P bunn ligger Somalia. Rett over ligger Kongo og Niger. Mdrene i disse landene lever et liv i fattigdom, med konflikt og naturkatastrofer rett utenfor stuedra. Hvis de i det hele tatt har en stuedr. I DR Kongo har selv soldatene som deltar i den vpnede konflikten strre sjanse for overleve enn mdre og deres barn. Nr naturkatastrofer rammer, har kvinner og barn 14 ganger strre risiko for d enn menn.

Og s sitter vi her i fantastiske Norge, og klager over hvor slitne vi er. Vi er en sliten, ulykkelig og stresset foreldregenerasjon som fler at vi ikke fr til noen ting. Vi fler oss mislykket, vi fler oss presset og vi sitter med konstant drlig samvittighet for at vi ikke er gode nok.

Hva i alle dager har skjedd?

Samfunnet har endret seg radikalt siden min mamma ble mamma. I dag lever vi i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn. Mens min mamma stort sett brukte smbarnstiden p vre mamma, og etter hvert p vre mamma kombinert med jobbe, skal foreldre, og kanskje spesielt kvinner, i dag ogs gjre alt mulig annet.

Vi skal ha flotte hjem med kule tapeter i stua, stripete kahlervaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah. Og vi legger gjerne oppussingen av huset til foreldrepermisjonen. Vi skal ha fine kropper og flate mager, helst fire dager etter fdselen. Mammamage er ut. Mammamage er et tegn p latskap og drlig viljestyrke. Mammamage er et tegn p en drlig mamma!

Vi skal vre like forelsket i partneren som vi var fr vi fikk barn. Vi skal reise p romantiske langweekendturer flere ganger i ret, og hjemme skal vi se hverandre inn i ynene over blafrende stearinlys annen hver kveld.

Vi skal arrangere vennemiddager og reise p spennende ferier til spennende destinasjoner. Vi skal dyrke interessene vre, gjerne skrive ned handicappet i golf, holde salsaen ved like, dyrke vininteressen og g p kokkekurs og lre at gourmetmat ikke tar lenger tid lage enn hverdagsmat og at hver dag er en fest.

I tillegg skal vi ta vare p de spennende jobbene vre, ta mulighetene som dukker opp og gjerne klatre et par steg p karrierestigen. Barn er jo som kjent ingen hindring.

Vi flger opp barna vre mye tettere enn vre egne foreldre fulgte opp oss. Tidligere var det ogs vanlig f flere barn. Da hadde man ikke tid til flge de opp p samme mte som vi gjr i dag. I dag har barna blitt prosjekter vi skal lykkes i. Vi er barna vre. Mislykkes barna vre, har vi ikke bare feilet som foreldre. Vi har feilet som mennesker.

Dagens foreldre underholder, legger til rette, organiserer, stimulerer, handler, trener, forbereder, kjrer, bringer, hjelper med leksene, leser, ordner og styrer. All tilgjengelig tid er planlagt ned til minste detalj. Vi skal oppdra barna til bli unike, perfekte og lykkelige mennesker med egen identitet.

Vi har frihet og mulighet til gjre nesten hva vi vil. Det er ingen ting som holder oss tilbake. Verken kjnn, konomi, tradisjoner eller kultur. Vi er individuelle, jobber med finne oss selv og realisere oss selv. Vi er vant med bare ta hensyn til oss selv, og velge fra verste hylle ut i fra egne interesser, holdninger og verdier. Vi er vr egen lykkes smed. Det blir hva man gjr det til. Selvutvikling og lykke er ikke bare en mulighet, det er en rettighet. Men jo flere muligheter vi har, jo flere behov fr vi. Veien mot lykke og et perfekt liv, blir til slutt et evig strev. Vi blir aldri fornyd.

Tidligere generasjoner har levd lykkelig uvitende om disse behovene. Vr generasjon fr dem presentert rett inn i stuen. Gjennom tv-en, bker, Facebook, Instagram, blogger, magasiner og aviser. Og vi vil jo henge med. Vi vil jo benytte oss av disse mulighetene. Men verken tiden eller vettet strekker til. Og plutselig sitter vi der med en sykemelding i hnda.

Livet ble for strevsomt.

Les ogs: Utbrente barn

Les ogs: Den slitsomme kvalitetstiden

Les ogs: Hvorfor er hun s sliten?

PS: For flere oppdateringerfra en sliten mamma som prver gi litt faen, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

30 kommentarer

Jeg tror du har s rett.. Jeg og en venninne har et uttrykk vi bruker mye mellom oss, lenge leve middelmdigheten.... Det er sagt med et smil rundt munnen, men vi mener det ogs.. Middelmdig er topp! God nok jobb, rent nok hus og god nok mamma.. Trenger ikke vre perfekt alt sammen hele tiden. Og det er s godt lese flere som mener det samme :)

Du har s rett i det du skriver!

Jeg sitter nok kjenner p det titt og ofte at jeg er sliten... Det er jo sinnsykt mye man skal gjre om man skal n toppen av perfekt listen. Men om man havner p topp s slr jo jaggu meg janteloven inn ogs.

S uansett hvor hardt man prver p noe, s ender det alltid galt i noens yne ;)

Jeg tenker at her kan vi voksne ta valg. Hvilken familie skal vi vre? Hva er viktig for oss? Vi jobber begge fullt og kjenner absolutt trkket nr barn skal hentes og gjres klare om morgenen f eks. Men vi har tatt mange grep, og gjr absolutt ingenting for henge med p perfekt-karusellen. De har f eks fritidsaktiviteter bare en dag i uka, resten av uka bare krasjer vi hjemme etter jobb/bhage. Lrdag er fast slacke-dag der alle fr dage rundt i pysjen hele dagen om man vil (men ikke med tv/iPad). Sndag gr vi tur i skogen - som vi alle elsker. Oppussing, venninneturer, fancy klr, kurs og hobbydyrking og ny bil er utsatt p ubestemt tid. Strenge prinsipper har vi for lengst gitt slipp p, unntatt tre: leggetid, sunn mat og frisk luft (og litt lesing hver dag, s det ble fire). Alt dette tilsammen gir meg livskvalitet

Glimrende skrevet 😊

Fr i tida s flyttet kvinnene rett fra foreldrene til mannen, gifte og gravide. I dag har kvinner (og menn) reist verden rundt og levd livet i mange r fr barna kommer. Og s aksepterer de ikke at livet faktisk blir helt annerledes som foreldre. S hva er best, vre lykkelig uvitende om alle livets muligheter, eller vre fullt informert om dem? Hmmmm, n fikk jeg noe studere p! 😀

Sukk. Jeg er s enig. Her i huset er vi begge studenter med to jobber hver for f det til g rundt. Klart vi er slitne. Likevel m vi st p frem til kvelden kommer for at ting skal vre p stell. Er de ikke det, blir det frst og fremst krangling om hvem som skal gjre hva, hvem som er mest sliten osv. Men ogs familien utenom klager hvis det ikke er ryddig og rent. Det er slitsomt, spesielt for meg for jeg lider av flink pike syndromet.

Har ogs inntrykk av at grunnen til at vi, og spesielt vi litt unge mdre prver vre s jvla perfekte er fordo vi frykter barnevernet. Vi blir sett ned p av blant annet barnehagepersonell og fler at de overvker hver minste ting. Dette hrer jeg fra alle unge mdre jeg kjenner, men aldri de litt eldre... DET er slitsomt det; g rundt vre redd hele tiden...

Som gammel bestemor m jeg si at jeg er strlende fornyd med at det ikke fantes Facebook, mammablogger og den slags for 25 r siden, da jeg var nybakt mor. Vi hadde mye mindre press p oss, til tross for at barnehage var en fjern drm og mammapermen var 24 uker. (pappapermen var ikke tema for s mange...) Jeg tror generasjon sliten br omdpes til "generasjon forventningspress". Det er noks tilsvarende det utearbeidende mdre mtte p 70-tallet, da det ta arbeid utenfor hjemmet var nrmest svikte familien. Det gikk ikke bra for alle, det ble "generasjon skilsmisse". Jeg tror Ingvild har rett: Ta noen bevisste valg, bestem hva som er viktig for deg, og v deg p gi blanke i det som ikke er viktig. Det vil ogs lre barna sette noen grenser for seg selv, tror jeg. Det virker som du er ganske god til det, Marte, men at det koster det mye. Her er et dikt jeg husker fra 80-tallet, takket vr Google fant jeg det igjen:

Hun var en god mor En fantastisk varmblodig elskerinne Forstelsesfull hustru Fremgangsrik yrkeskvinne Politisk engasjert Som trente fast flere ganger i uken Vinduene var nypusset Frynsene p golvteppene nykjemmede Og det luktet godt i hele huset Av nybakt brd og hjemmelaget syltety - da ambulansen stoppet utenfor

Det var alts ikke ndvendigvis bedre fr, for alle :-)

S veldig godt oppsummert. Jeg er en klassisk overambisis "flink pike" som kjemper daglig med minne meg p at "godt nok" er tilstrekkelig. Jeg har alltid hatt toppkarakterer, nyde meg ikke med en B, for da flte jeg at jeg hadde feilet. Jeg har konstant gjennom hele livet mitt hatt drlig samvittighet. Mine foreldre heiet aldri underveis, men da jeg hadde kommet i ml. Det tror jeg har frt til at jeg har strebet mye hardere enn om jeg tidlig ble lrt at jeg kunne dra av gassen litt i stedet for.

Kan dette vre litt kjnnsbestemt? Jeg tror det. Min lillebror fikk aldri dette presset om prestere.

Da heg fikk barn ble jeg dog litt bedre p tvinge meg selv til forst at jeg ikke trenger komme like fort i ml. Dette sitter langt inn i ryggraden og er jammen ikke lett snu. Etter to runder med utbrenthet har jeg likevel lrt meg nr flelsen kommer snikende og jeg m dra p hndbrekket og roe ned. Jeg laster ikke like mye i kurven lengre heller, men jeg har stor kapasitet og det m jeg bare lre at er et handikap om jeg ikke tar styringen selv.

Hplse greier :-)

Vel, i noen og kanskje mange tilfeller, s gjr en mann, s godt han kan ! Jobber og jobber, flger opp barna i alt og mer enn det ! Det er enn grunn til at menn lever kortere enn kvinner. Vet jeg banner i kjerka, men hva gjr en mann gal ? Jo, det er summen av alt !

Den rasjonelle i meg er enig i det du skriver, men allikevel s fler jeg det ikke hjelper, det gjr bare at jeg er klar over at det er galskap, at jeg setter urealistiske krav og hvor dumt det er, og s er det enda en ting ha drlig samvittighet og vre bekymret for...

Har bare en ting si; AMEN!!

Hvilken generasjon kvinner hadde det s mye enklere enn dagens?

For ikke lenge siden sto en dansk psykolog fram og irriterte de aller fleste coacher, personlige trenere, matguruer og alle andre som vet hva som er best for deg, meg og alle andre. Han sa: slapp av, sett deg i sofaen og les en god bok. Med det mente han: Ikke ta alt s alvorlig, lev det livet som er best for deg, ikke for alle andre. Kan det vre s vanskelig bare gjre det man har lyst p selv, i stedet for henge p alle trendene, bde nr det gjelder helse, mat, klr osv. Lev livet og gjr det du har lyst til, ikke det naboen vil :-) Det enkel er ofte det beste sa en gang Rema, det stemmer veldig ofte :-)

E: He he. S sant. Lenge leve middelmdigheten! :-D

mammasiw: Ja, dessverre. Snn er det. Det er umulig gjre alle til lags.
Derfor har jeg kommet frem til at man fr srge for gjre seg selv til lags frst og fremst, og ikke bry seg s mye om hva andre mener :)

Ingvild: Hres helt perfekt ut!
Det beste man kan gjre, er finne ut hvilke verdier man selv har, og legge inn sttet der. Og s gi litt blaffen i hva alle andre mener :)

Linda: He he he. Ja, det er litt av et paradoks, at jo flere muligheter vi har, jo vanskeligere blir det :)

Anonym: Ja, jeg har registrert at veldig mange, spesielt unge mdre, gr rundt med en evig frykt for barnevernet. Det er jo veldig synd. vre en god mor handler ikke alltid om det ytre som man kan dele p Facebook.
Det handler vel s mye om det indre og de tingene ingen andre ser.

Aase: For et fantastisk dikt. Like aktuelt i dag som da.
Ja, veldig mange kjenner nok p forventningspresset, og bruker undvendig mye energi p tilfredsstille andres krav og forventninger.

Inspirato: He he. Dette hres akkurat ut som meg :)
Tror nok det er litt kjnnsbestemt, selv om det virker som om gutta ogs kommer etter n. Mange menn melder ogs om utbrenthet, forventninger og press.
Veldig bra at du har funnet bremsen. Det er ikke alltid like lett. Man vil jo s gjerne vre med p alt og prestere :)

Kristine: Ja, ikke sant. Det er stor forskjell p teori og praksis.
Skal se om jeg ikke fr skrevet ned litt om hvordan jeg kom ut av denne perfekte boblen etter hvert.

Anonym: Nei, det kommer jo helt an p hvordan man ser det. Og hva man mener med enklere.
Men har du lest hele innlegget? Prver gi et svar p det der ;)

Tone: Det stemmer veldig ofte.
Slapp av, gi litt faen og ikke bry deg s mye om hva andre mener :)

Du spr og jeg gir et slags svar og et par rd.

Jeg leste hos Lammelret en som hadde en venninne som ikke mtte noen ting. Herregud for en bra strategi for livet, tenkte jeg!

Anne: Bra skrevet!
Det er et vanskelig tema, med mange svar dette her :)

Avdeling Holt/ Anja Holt: Ja, ikke sant? For vi m jo faktisk egentlig ingen ting :)

Amen! Godt nok er godt nok, og jeg syns ikke hver dag skal ikke vre en fest (hva er poenget med fest da...?). Men hver dag kan bli fin, om man tenker at godt nok er godt nok. Jeg tror mye handler om prioriteringer, og om den tilgangen vi i dag har til en redigert utgave av andres liv. Tidsklemma som folk er s glad i snakke om, er selvskapt for de aller fleste. P grunn av vre prioriteringer, eller mangel p dem. Prioritering inkluderer ogs det f barn, noe som mange penbart syns er en fryktelig provoserende kommentar. Men det ha barn er noe man har valgt, som tar tid, i revis fremover. Det koster penger og det krever tid og tilstedevrelse. Hvorfor er det s provoserende for folk ppeke det? Det er et valg man har tatt, og dersom det ikke er forenelig med alt annet man nsker og har valgt inn i livet sitt, m man justere p noe. Barn kan man ikke levere tilbake, selvsagt, s da br tenke over det en ekstra gang fr man fr barn, eller fjerne noe annet fra livet sitt. Det er faktisk s enkelt som det. Det er ikke sikkert det er mulig ha fire barn, et strkent "insta-hjem", opprettholde venninne-kveldene, trene til Ironman, pusse opp garasjen, delta p kurs i Spansk eller Akvarellmaling, satse p to krevende karrirer etc etc. Du kan oppleve at noe m vike. Men er det synd p deg fordiom? Nei slett ikke. Skal jeg synes synd p deg nr du sukker over at du aldri lenger har tid til lese en bok? Nei hvorfor skal jeg det, det er du selv som har skapt deg ditt travle liv. Er det staten eller samfunnet sitt ansvar hjelpe deg eller legge til rette for at du skal klare alt p en gang. Nei selvsagt ikke. Du har gapt over for mye. Det er ditt problem, og du kan selv lse det.

God helg :)

Avdeling Holt/ Anja Holt og Casa Kaos.

ja man m ingenting. Det har vrt min mantra i mange r. Har stadig brukt den ovenfor min snn ogs. "Man M ingenting her i livet! Men ALT har konsekvenser. Det gjelder velge hvilke konsekvenser man nsker"

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram