hits

Vi m begynne straffe barn som ikke klarer lese

Leseferdighetene til norske barn er ikke veldig imponerende. Mange frsteklassinger sliter med lre seg bokstaver, og knekke lesekoden.

Jeg syns det er p tide ta noen grep for rette opp i dette.




Og siden disse barna egentlig bare er noen slappe, giddalause og umotiverte barn, syns jeg vi skal stramme inn reglene, tvinge dem til lese enda mer, og innfre konsekvenser dersom de ikke raskt klarer lese tilfredsstillende.

Konsekvenser kan vre inndragning av lrdagsgodt, ingen tv, ingen iPad eller andre ting som virkelig svir. Da tenker jeg vi fr fart p lesingen.

Nei da, selvflgelig skal vi ikke det!

Selvflgelig skal vi ikke straffe barn som ikke klarer lese. Fordi barn som sliter med lese, ikke gjr det med vilje. Fordi disse barna trenger hjelp til knekke lesekoden. Ikke straff fordi de ikke fr det til.

Akkurat snn er det med utfordrende barn ogs. Og med utfordrende barn, mener jeg barn som ikke oppfrer seg helt slik som vi voksne forventer i s stor grad at det blir et problem. Barn som er skalt vanskelige, eksplosive, temperamentsfulle, voldelige eller som i det hele tatt oppfrer seg p en slik mte at barnet utfordrer oss voksne.

Det som er bde rart og skremmende, er at folk flest, bde foreldre, terapeuter og andre eksperter, mener den eneste mten f et utfordrende barn til oppfre seg som vi nsker, er stramme inn, innfre flere regler, vre mer konsekvent og gjerne kjre p med konsekvenser, eller straff, som konsekvenser jo i bunn og grunn er.

For utfordrende barn er utfordrende fordi de ikke gidder oppfre seg bra, ikke sant? De er utfordrende bare for f oppmerksomhet, for teste grenser og de bare manipulerer deg.

Feil!

Veldig, veldig feil!

Utfordrende barn er utfordrende fordi de mangler evnen til oppfre seg som forventet i en gitt situasjon.

Hvis du har et barn som har problemer med lese og skrive, s ber du ikke barnet om skjerpe seg og innfrer enda flere regler og konsekvenser dersom barnet ikke fr det til.

Nei, du hjelper barnet til forst bokstavene og sette dem sammen til ord og setninger, slik at barnet til slutt klarer lese og skrive.

Det samme gjelder for barn som er ekstra utfordrende og som ikke responderer slik vi nsker p regler og grenser. Det nytter ikke bli enda strengere. Det nytter ikke innfre enda flere regler og enda flere konsekvenser.

Man m hjelpe barnet til forst. Man m hjelpe barnet til sortere alle flelsene. Alle tankene. All forvirringen

Noe av det dummeste jeg har gjort i barneoppdragelsen, er innfre belnningstavler, der barna fikk rde surefjes nr de hadde oppfrt seg drlig, og grnne smilefjes nr de hadde oppfrt seg bra.

Som om vi hadde klistret et stort, rdt surefjes p en tavle til et barn som ikke turte g i en bursdag alene.

Nei, vennen min. I dag var du skikkelig sjenert. Du m lre deg bli litt mer utadvendt. N blir det surefjes og ingen barne-tv. Og er du er du like sjenert i morgen, blir det heller ikke noe spilling p deg etter middagen.

Snakk om skape frustrerte og forvirrede barn! Ingen oppegende foreldre ville gjort det. Hvis vi hadde et barn som var overdrevent sjenert, ville vi ha stttet barnet og hjulpet det til bli trygg i de forskjellige situasjonene der det var behov for det. Vi hadde ikke straffet barnet for vre sjenert!

Lurer p hvorfor s mange mener det ikke gjelder utfordrende barn?

Barn oppfrer seg vanskelig, fordi de ikke klarer oppfre seg bra.

Eller for snu litt rundt p det: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Her kan du lese et helt hrreisende, men absolutt ikke uvanlig, eksempel p hvordan norske fagpersoner syns det er greit straffe barn som egentlig trenger hjelp.

Forrige uke var jeg p kurs i Oslo med Ross Greene. Ross Greene er professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og han har laget PGS-modellen - Problemlsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter p engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.



Ross Greene mener det er p tide kaste gamle og virkningslse teorier og praksis, som regler og konsekvenser ut vinduet, nr vi snakker om skalt utfordrende barn.

Her er hans liste over de fem vanligste klisjeene om utfordrende barn:

1 Han vil bare ha oppmerksomhet.

2 Hun manipulerer oss.

3 Han gjr det bare for f viljen sin.

4 Han er umotivert (Nyere forskning viser at vanskelige barn absolutt ikke er umotivert. Snarere tvert i mot. De bare venter p at en voksen skal hjelpe dem med forst seg selv).

5 Hun tester grenser.

Alle disse fem klisjeene bunner ut i en tanke om at barn kan oppfrer seg fint hvis de vil.

Men hvorfor skulle ikke barn nske oppfre seg fint? Alle barn vet at de tjener p oppfre seg som vi voksne forventer.

Det viser seg at de fleste barn som blir kalt vanskelige og utfordrende, rett og slett mangler en del egenskaper og ferdigheter som m vre p plass for at barnet skal oppfre seg som forventet.

Misforst meg rett. Vi m ha bde regler og grenser dersom vi skal kunne fungere sammen som en familie. Men det er nr reglene, grensene og konsekvensene brukes som konfliktlsning og i verste fall straff mot unsket oppfrsel, at det blir et problem.

For hva skjer da? Vi starter en maktkamp, med barnet p den ene siden, og foreldrene/andre voksne p den andre siden. Men hvorfor starte en krig, nr vi alle har det samme mlet? Bde barnet og den voksne nsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppfre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppfrselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppfrselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper barnet mangler

Mangler det egenskapen til omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til forst andres flelser? Eller til ta imot ordre gitt p en spesiell mte? Til sitte stille? Til tenke handling og konsekvens? Kanskje barnet ikke forstr matten? Mangler det evnen til regulere eget temperament? Mangler det evnen til tenke rasjonelt i gitte situasjoner? Til styre flelsene slik vi voksner forventer?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

3 Ls problemet - sammen med barnet.

Lsninger du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn lsningen vi voksne kommer opp med p egen hnd.

Dessuten, nr vi lser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet p det, lrer barnet samtidig ferdighetene det mangler.

S hvordan gjr vi dette i praksis da? Hvordan finner vi ut hvilke egenskaper barnet mangler? Hvordan finner vi ut hvilke problemer det gir, og hvordan samarbeider vi med barnet om finne en lsning?

Det skal jeg fortelle deg i et senere innlegg. For n begynner dette bli veldig langt.

Da skal jeg fortelle deg om plan A, plan B og plan C.

Og om hvorfor det noen ganger til og med er greit gi etter og droppe noe s viktig som regelen om at alle barn m sitte rundt middagsbordet og spise middag som en typisk norsk kjernefamilie.

I mellomtiden kan du sjekke ut en av Ross Greenes mange videoer om utfordrende barn og plan A, B og C:

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Les ogs: Grensels oppdragelse

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

Tror du regler og konsekvenser er lsningen p alt?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

33 kommentarer

Det er kanskje greit vre kildekritisk nr man referer til et innlegg i Dagbladet hvor Jesper Juul ikke viser til noe vitenskapelig annet enn synsing og direkte misforstelse av hva atferdvitenskap sker studere og hvilke evidensbaserte metoder som faktisk anvendes i dag for sosial signifikant atferd, alts atferd/ferdigheter som er viktig for individet og samfunnet for vrige, blant annet lesing. Hadde du og Jesper Juul skrevet et nyansert innlegg basert p eventuelle utfordringer og potensielle problemer med evidensbaserte metoder s hadde jeg sagt tommel opp, flott engasjement. Men, dette er feilinformasjon uten kilder og det er den farligste formen for lring vi har. Jeg anbefaler lese om metoder som blant annet presisjonsopplring og tempolex. Sjekk morningside academy i samme slengen. Jeg synes et engasjement rundt king av akademiske ferdigheter er awesome, men det hadde vrt fint av debatten var informativ og korrekt, ikke basert p synsing og egne erfaringer med metoder som ikke er anvendt korrekt. Korrekt anvendelse av evidensbaserte metoder vil involvere individuell tilrettelegging om det kreves i metoden og om man da ikke gjr det som metode er basert p s gjennomfrer man heller ikke metode og kan dermed ikke si at metoden mislyktes, da m man heller si at man mislyktes i administrere metoden. Atferdsvitenskap er ikke en belnningspsykologi, om man tror det s m man lese forskningsartikler, videre er ikke belnning innen atferdsvitenskap en konsekvens i det hele tatt med mindre belnningen kommer som en konsekvens og har den funksjon at den endrer frekvensen av en atferd. Atferd.no er en grei side for finne forskningsstudier skrevet p norsk, ellers s kan man sjekke ejoba for finne europeiske forskningsstudier og eventuelt bare ske aba reading, presisjonsopplring og tempolex. Dette er bare en drpe i havet. Men, jeg ville heller ikke kritisert utviklingspsykologi eller sosial psykologi uten kjenne fagliteraturen.

Anonym: S det du egentlig prver si, mellom alle de vanskelige ordene du kaster rundt om deg, er at det kun er eksperter som br uttale seg?
Da blir den offentlige debatten spennende, du. Hvis alle skulle debattert med faglitteratur i hnd og faguttrykk i munn. Snakk om kvele sunn debatt og viktig engasjement :)
Som jeg skriver i innlegget, er denne metoden et resultat av Ross Greenes forskning. Han er alts helt uenig i den forskningen du henviser til. Det m vre lov.
Jeg er verken forsker eller fagperson, men jeg er mamma til to barn, og for oss funker Greenes metode best. Jeg er rett og slett s begeistret, at jeg har lyst til dele dette med mine lesere.
Men hey, hva vet vel jeg? Jeg er jo bare en enkel blogger ;)

Dette et et emne som engasjerer meg som lrer i barneskolen, for yeblikket i 2.klasse. Jeg har en elev som jeg sliter maks med f til gjre noe som helst. Han vil helst lpe rundt i klasserommet, rope hyt, snakke uten ha ftt ordet og klikker hvis han ikke fr det som han vil. Terningene flyr i veggen hvis han taper i Yatzy, blyanten knekkes i to fordi han ikke ble trukket ut til f Teddy med hjem denne helga og gr sin vei i sinne hvis han m vente p tur i leken i friminuttet. Jeg har hatt denne eleven i 3 uker og har forskt flere teknikker for i hvert fall stoppe han i lpe rundt i klasserommet med stolen foran seg. Men i dag fant jeg ut at vise han p klokka hvor lenge han skulle jobbe fr han kunne ta pause funka. Han jobba s det suste til han skulle ha pause og gikk faktisk tilbake til oppgaven etter en kort pause! Han fikk konkrete forventninger og en klar tidsramme og ble belnnet for 20 minutts jobbing i stedet for bli straffet for "bare" sitte stille i 20 min. Jeg har aldri brukt noen form for trusler med denne eleven fordi jeg kjenner historien hans og det er min jobb som lrer kjenne den! Samtidig har jeg en annen elev som omtrent bare jobber under press:-P Halve jobben min er kjenne elevene mine og finne den metoden som gjr at jeg fr det beste ut av hver eneste!

I hvilken grad du klarer f mitt innlegg til vre belrende nr jeg i utgangspunktet prvde vise til at som privat person, blogger, mor eller hvilke som helst rolle man nsker ha, s er det ofte positivt kjenne til de metodene man kritiserer. Jeg skrev ogs at en debatt rundt dette temaet er kjempe flott, men det er ogs flott at man kan vise til forskning og ikke minst hvilken forskning som er gjort, hva resultatene er og hva metodene sker oppn. Jeg skjnner at du gjerne vil redusere mitt innlegg til et slags bedrevitende innlegg fordi jeg bruker faguttrykk. Men, nr man diskuterer et fag er det gjerne faguttrykk man anvender som du ogs anvender i ditt eget innlegg. Videre er ikke han uenig i forskningen jeg viser til, han er uenig i det som er den generelle oppfatningen av hva atferdsvitenskap er. Da blir det vranglre. For da kritiserer man noe man ikke kjenner til og da er det vanskelig faktisk ha en debatt. Men, som sagt jeg er all in for lre barn lese og alt annet de mtte nske og trenge! Men, det m ogs vre lov ppeke at et innlegg ikke er holdbart grunnet manglende kilder og ikke minst direkte feilinformasjon, man kan mene hva man vil, men det er ofte lurte kjenne fenomenet man mener noe om. Jeg synes det er flott at du nsker lre foreldre hvordan de kan lre sine barn, men da skal det ogs sies at vitenskapelig sett er det ingen metoder som har vist seg like effektiv som noen av de jeg nevnte tidligere og for at man skal vre uenig i det, s m man nesten kjre et eksperiment hvor man sammenligner metodene. Man ikke bare si "jeg tror ikke p det". Men, man kan selvflgelig ta for seg eventuelle problemer ved det overfre kliniske studier inn i det anvendte, eller hvilken metode som med strst sannsynlighet vil ha best effekt. Jeg mener innlegget trenger litt flere nyanser. Beklager om det gjorde at du flte deg som "bare en blogger" men, det sier mer om hvilken holdning du tar i en debatt kontra hva jeg skriver.

Therese: Herlig. Jeg blir s glad nr jeg hrer slike historier. Du hres ut som en helt fantastisk lrer. Elevene dine er heldige :)

Anonym: Men du blander litt. For dette er ikke en fagblogg for fagpersoner. Dette er en blogg skrevet av en helt vanlig forelder for andre helt vanlige foreldre. Forskere og fagpersoner som sier sin mening, har vi nok av i dette landet.
Jeg har ingen intensjoner om henvise til rten forskningsartikler i mine blogginnlegg. Folk som er interessert i det, kan lese forskningsrapporter og annen forskninglitteratur om tema. Eller de kan lese andre blogger.
Du trenger forresten ikke beklage for at du fikk meg til fle meg som "bare en blogger". Det var ment som ironi. En type humor man dessverre ikke kan lre seg gjennom litteratur ;) (det var derfor jeg la til et blunkefjes bak)

Jeg forstr ikke helt din definisjon av ironi, iflge de fleste oppfatninger er det en type flertydighet av noe, ikke noe man bruker for vre nedlatende i en diskusjon. Men, deg om det. Jeg mener uansett at du gjr en drlig sammenligning ved lese mye om en metode og overhodet ikke ha kunnskap om metoden du sammenligner den med. Det blir som si at norvegia er bedre en Jarlsberg uten ha prvd jarlsberg, den bare er bedre, bare fordi. Jeg vet ikke helt hvorfor min mening i denne sammenhengen er mindre verdt bare fordi jeg i dine yne er en fagperson. Men, det er helt greit for meg at du heller velger ta en nedlatende holdning mot meg i stedet for vre pen for ha en debatt som du selv skrev at alle skal kunne delta i. Men, den debatten var kanskje ikke for alle likevel.

Billig strategi fronte en kontroversiell overskrift, som du egentlig mener det motsatte av, for trekke lesere til bloggen din. Hvor desperat gr det an bli?

Anonym: Ironi betyr si eller skrive noe, der det lyser gjennom at man mener noe annet.
Men du, jeg kjenner veldig godt til begge metodene. Selv om jeg ikke linker til masse forskning i innlegget mitt.
Og jo, det er fint med debatt. Men jeg oppfattet ikke din frste kommentar som noe som tilfyde debatten noe som helst. Jeg syns snarere du virket nedlatende og kastet vanskelige ord rundt omkring i et forsk p virke viktig. En gammel, utdatert hersketeknikk. Det hadde vrt mye hyggeligere dersom du hadde fortalt meg p en skikkelig mte hva du mente om temaet, hva du mente var riktig og hvor du mente jeg tok feil.
Men nok om det. N er det sent, og jeg foreslr vi avslutter denne diskusjonen her og konkluderer med noe s kjedelig som at vi rett og slett er uenig.
Ha en fin kveld.

Men, om du kan noe om atferdsvitenskap, kan du ikke da skrive korrekt. Det blir jo enda verre om du kan noe om vitenskapen, men med hensikt gir feil informasjon. Vi kan gjerne vre enige om vre uenige. Snn avslutningsvis vil jeg si at de begrepene jeg anvendte ikke var i hytt og pine, de stod i korrekt relasjon til teksten og det jeg henviste til. Om faguttrykk provoserer deg s er det p din kappe, jeg kan ikke si unnskyld for at du opplever faguttrykk nedlatende. I fag brukes faguttrykk i samme grad som bde du og Jesper Juul bruker det i deres innlegg. Men, god natt :)

Det e jo folk som mener at ungene skal ha frie tyler som er hele problemet. Det er faktisk ikke skolens ansvar oppdra ungene dine, det er din jobb. Sett deg sammen med ungen og les, for det er ingen som fr problemer med klare seg, ikke du...

Synes det er rart at du ikke nevner kostholdets betydning for disse barna!!!

S mange rare kommetarer du fr. Imponerende at du tlmodig gidder svare. Jeg synes temaet er kjempeinteressant, og venter spent p fortsettelsen 😊

Anonym 21:02/23:09 og s videre: bare lurer, men er du en overivrig bachelor- eller masterstudent? Du skriver som om du skulle vre det i alle fall. Om innlegget til Casakaos hadde vrt en forskingsartikkel hadde det s klart vrt et poeng dra inn tidligere forsking p temaet, men dette er et blogginnlegg, skrevet for fremheve metoder som har fungert for henne og hennes familie. Hun kunne dratt frem andre metoder, og drftet for og i mot, men det er ikke poenget i blogginnlegget. Jeg hper du skjnner forskjellen p et forskningprosjekt og et blogginnlegg?

Selve PGS-metoden synes jeg hrtes veldig interessant ut, og gleder meg til hre mer om det. Jeg har vrt borti et lignende kurs tidligere, som gikk p se "bak" handlingne til barna, og gi de den sttten de behver ut i fra det.

Interessant utspill. Som spesiallrer gjennom 40 r i spesialskole, barne- og ungdomsskole samt videregende skole har jeg funnet en vei inn til barn og unge: frst finne deres sterkeste side ( alle har det) og utvikle det maksimalt, deretter ta det de ikke mestrer.

Amen!!

Du har nettopp beskrevet den ene gutten min. Jeg gleder meg til lese fortsettelsen, slik at vi kan f teste ut dette i praksis ☺Og kanskje f en litt "lettere" hverdag.

Dette her gjr barn til tomme engleaktige lerreter som vi bare kan fylle med det vi vil. Og det er bare ikke tilfelle.

Ofte bruker smarte barn disse pedagogene som har "sett lyset" til og med sine MEDFDTE egenskaper som er hyst normale og menneskelige, til misbruke ANDRE barn..

I skolesammenheng er det store problemet tvangen med at samtlige skal kunne det samme, til samme tid og p samme mte. Fjern DET problemet, s forsvinner adferdsvanskene p mange og.

Barn kan i hyeste grad oppfre seg fint hvis de vil. Men barns hovedoppgave er vokse, ikke leke voksen. Derav s mangler heller ikke barn noenting, nettopp fordi de er barn. De er mennesker i vekst og de er akkurat der de skal vre i henhold til vekstbetingelsene til enhver tid. Dette er en pedagogisk forstelse og ikke en psykologisk forstelse. For der psykologien, i mange tilfeller, synes forske forst gjennom ske etter mangler hos mennesket, forsker pedagogikken forst gjennom ske etter vekstbetingelsene og deres eventuelle "mangler".

Standardisert reaksjon til standardiserte problemer. Gjennom generasjoner har det blitt fastsatt en lrings metode som skal passe alle, de som ikke passer inn I disse standarde metodene faller utenfor. Det er vel ikke noe nytt at mennesker er forskjellige og vi husker p forskjellige mter. Det som er interessant legge merke til at vi nsker at barna skal huske det de lrer p skolen, det vi ikke vil legge merke til at ikke alle er like flinke til huske eller forst det de lrer. La oss p en eksempel: person som Heter Ola har reist til et land hvor spket som de snakker der er det sprket som foreldre til Ola snakker, men Ola har aldri ble lrd skrive eller lese, han lrde kunne snakke det sprket. Bokstavene og setning oppbygging er veldig annerledes til det Ola kan fra Fr av. La oss si Ola snakker norsk og det er det han lrde p skolen. Vis Ila I det nye lande han har flyttet til ikke har behov for lre seg lese eller skrive og selv om foreldre hans nsker at skal lre seg det s vil han ikke ha motivasjon til det vis ikke han fr grunn som er god nok og som fr han til forst, hvorfor skal han lre skrive og lese. Fostelse og motivasjon er to viktige deler av drivkraften. Ogs er det p forskjellige mter vi husker ting p.

Hei.

Fantastisk at du skriver om dette. Jeg var p samme kurs, og etter ha vrt en stor pdriver av han i rundt 5 r kan jeg ikke st for noen annen teori enn hans. Ikke bare ovenfor barn med oppfrsel "utenfor boksen" - men for alle mennesker.

Til dere som kommenterer s kritisk, noe som er alles rett, anbefaler jeg sette dere grundig inn i Ross Greenes metoder og dens resultater og komme tilbake med erfaringer deretter.

ivar: Har du lest hele innlegget, Ivar?

Anonym: Jo da, jeg tror ogs kosthold har betydning. Men det kan vi evt. ta i et annet innlegg :)

Elisabeth K: Ja, det er virkelig interessant. Fortsettelse kommer i lpet av uka :)

Dag Ove Johansen: Herlig. Det hrtes ut som en veldig fin metode som jeg absolutt har trua p :)

Marlen: h ja, da hper jeg virkelig du finner noe som kan vre til hjelp. Ta en titt p Ross Greenes videoer p YouTube i mellomtiden. S finner du noen smarte tips der og :)

Anonym: Jeg er helt enig i at differensiering i skolen kan gjre noe med adferdsproblemer til mange barn. Mange av disse "vanskelige" barna er egentlig veldig smarte. Og det som vi voksne oppfatter som problemadferd er egentlig kjedsomhet.

Chris: Det er jeg enig med deg i. Og nr jeg skriver at vanskelige barn mangler evnen til gjre noe riktig, er det fordi vi voksne forventer at barna skal kunne det. Hadde ikke vi voksne forventet en spesiell adferd, s hadde heller ikke barnet gjort noe "feil" og det hadde heller ikke vrt et problem.

aleksandr: Det er sant. Barn er forskjellig, og br ogs bli behandlet forskjellig.

Mona Liza: Ja, ikke sant? Han er helt fantastisk, og jeg har falt fullstendig for metodene hans.
Og ja, det gjelder ikke bare "vanskelige" barn, men hvordan vi br oppfre oss ovenfor alle mennesker. S sant!

PALS, bra-kort og klinkekulesamling er blitt riktig poppis i norske klasserom. Hjemme bruker vi time-out, tenke-stol og surefjes. Eller prinsesseklistremerker nr det kommer bsj i potten. Jeg er s GLAD for at du peker p det vanvittige i dette systemet!

Jeg er selv lrer, og strever tidvis med uro i klasserommet. Det er klar at jeg innimellom hever stemmen, korrigerer adferd, eller til og med kjefter. Alle lrere gjr det. Men det er et ufravikelig prinsipp for meg ikke gjre god adferd til noe instrumentelt, noe eleven skal gjre FOR f bra-kort eller ros. En hndrekning til en medelev eller en god arbeidsro i mattetimen gir belnning i form av kt indre motivasjon og hyere lringsutbytte.

Hjemme har jeg en toring som ver p potte, og som helst vil g i badedrakt og lakksko uansett vr. Hun fr IKKE klistremerker for dempe sine impulser og sitt behov for bestemme selv. Hun fr g ut i badedrakten, erfare at det er kaldt, og s velge ulltrye etterp. Hun lrer slik at mamma noen ganger vet best, men blir oppmuntret til gjre sine egne vurderinger. Kjedelig hvis hun ikke klarer ta selvstendige valg nr hun blir 20. Bsj er forresten noe vi alle produserer, vi fr ikke belnning for det. Ville vre rart om mannen applauderte doturene mine. Men det er klart vi deler hennes glede over bsj i potten, og gjerne kommer for se!

Nr seksringen min dytter lillessteren har vi ingen surefjes p lur. Vi er ogs gniene med smilefjesene nr hun er god med ssteren. For hva gjr det med relasjonen mellom mennesker, nr det vre et medmenneske, en omsorgsfull venn, er noe som motiveres av ytre (og gjerne litt smkjip) belnning? DET vil jeg gjerne at adferdsforskningen skal gi oss et skikkelig svar p!

Linda: Takk! Veldig bra skrevet.
Ja, motivasjon br komme innenfra, og ikke fordi man vil ha goder i form av smilefjes eller annen belnning.
Nr det er sagt, er jeg helt enig i at bde lrere og foreldre m heve stemmen av og til. Det gjr jeg ogs p jevnlig basis. Vi er bare mennesker, og noen ganger er det akkurat det som skal til.
Men nsker man varig endre en destruktiv oppfrsel hos et barn, mener jeg det hjelper fint lite med pekefinger, strammere regler, konsekvenser og straff :)

"Det som er bde rart og skremmende, er at folk flest, bde foreldre, terapeuter og andre eksperter, mener den eneste mten f et utfordrende barn til oppfre seg som vi nsker, er stramme inn, innfre flere regler, vre mer konsekvent og gjerne kjre p med konsekvenser, eller straff, som konsekvenser jo i bunn og grunn er."

Dette er jeg ikke enig i... Har selv to barn som er veldig utfordrende p hver sin mte. Dattera mi hjemme (men fungerer supert sosialt og p skolen), og snnen min i barnehagen og i samspill med sstera si og andre barn generelt. Har vrt til jevnlige mter med bde ppt, helsestasjon og barnehagen, men ingen av disse "ekspertene" har fremmet noe av det du sier for korrigere oppfrselen. De legger alle vekt p finne den bakenforliggende grunnen til at ungene gjr som de gjr, og ikke gi straff (F.eks.: "Ikke lrdagsgodt hvis du ikke er snill!") annet enn naturlige konsekvenser av en valgt handling, for eksempel at hvis ungen utagerer voldsomt p butikken fordi han/hun ikke fr det som de vil s tar man med barnet ut av situasjonen (alts butikken...). Hvis ungen utagerer mot andre unger (slr/biter/klyper uten noen synlig grunn til gjre det), m man ta ungen ut av situasjonen og heller finne p noe annet til barnet har roet seg. Dette er da en konsekvens, ikke en straff. De fremmer heller ikke kjefting ("pekefinger"), men oppfordrer oss voksne til beholde roen og vre bestemte, men rolige. Time-out og slike ting har vi heller aldri blitt oppfordret til, heller ta ungen p fanget og holde ham/henne fast der til han/hun har roet seg og snakke rolig til dem og hjelpe dem til finne roen samtidig som man viser at man er glad i dem ved holde dem nre heller enn sette dem p et rom for la de regulere flelsene sine selv. Belnningssystemer av typen klistremerketavler o.l. har heller aldri blitt nevnt som en lur mte belnne p. De er opptatt av at for hver negative ting som blir sagt, s skal man si/gjre ti postitive ting for gjre opp for det, alts fokusere p det positive og la mest mulig negativt "skli ubemerket hen" s langt det er forsvarlig. plukke p det negative i evigheter frer ingen steds hen. S mitt inntrykk er egentlig at de rdene vi har ftt fra "ekspertene" er mer eller mindre det samme som de rdene du gir.

Julie: Det blir jeg veldig glad for hre!
Ikke noe er bedre enn at fagpersoner har sluttet med regelrytteri og straff :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram