Regler og grenser er ikke løsningen på alt

11.11.2015 - 19:30 36 kommentarer

Noen barn responderer ikke på regler og grenser som forventet. Disse barna har mange navn: Vanskelige, eksplosive, utfordrende, umulige, krevende, og så videre, og så videre.

 






Felles for disse barna, er at den vanlige A4-oppdragelsen, der man strammer inn reglene, er konsekvent og gjerne også innfører konsekvenser og straff dersom barnet ikke gjør som vi vil, ikke fungerer.

Snarere tvert imot, faktisk. Disse barna blir bare enda mer frustrert, testende, eksplosive og vanskelige jo flere regler og konsekvenser man innfører.

Hvorfor?

Fordi disse barna mangler en del egenskaper og evner som må være på plass for at barnet skal oppføre seg slik vi voksne forventer i en gitt situasjon.

Det kan være at de mangler egenskapen til å omstille seg fra en aktivitet til en annen. Evnen til å forstå andres følelser. Eller til å ta imot ordre gitt på en spesiell måte. Evnen til å kunne sitte stille. Til å tenke handling og konsekvens. Egenskapen til å regulere eget temperament.  Evnen til å tenke rasjonelt i gitte situasjoner. Til å styre følelsene slik vi voksne forventer.

Barn oppfører seg ikke dårlig fordi de vil. Barn oppfører seg dårlig fordi de ikke klarer å oppføre seg bra.

Eller for å snu det rundt: Barn oppfører seg bra hvis de kan!

Her kan du lese det jeg tidligere har skrevet om utfordrende og eksplosive barn.

Men hvordan kan vi lære disse barna å oppføre seg slik vi forventer i gitte situasjoner? Hvordan kan vi unngå krangler og dramatiske scener?

For et par uker siden, var jeg på kurs med Ross Greene, professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bøkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og har laget PGS-modellen -  Problemløsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter på engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.

 



 

Ross Greene mener det er helt meningsløst å starte en maktkamp med barnet. For det er jo det som skjer når man tviholder på, og gjerne strammer inn reglene og grensene, og i tillegg krydrer det hele med konsekvenser hvis barnet ikke oppfører seg slik man vil.

Hvorfor starte en krig, når vi alle har det samme målet? Både barnet og den voksne ønsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppføre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppførselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppførselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper og evner barnet mangler.

Mangler det evnen til å omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til å forstå andres følelser?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

Blir det daglige melt downs med hyling og skriking hver gang barnet må legge fra seg iPaden og komme og spise? Er tannpuss og legging en kamp hver eneste dag? En kamp du gruer deg til flere timer i forveien?

3 Løs problemet - sammen med barnet.

Løsningene du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn løsningene vi voksne kommer opp med på egen hånd.

Dessuten, når vi løser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet på det, lærer barnet samtidig ferdighetene det mangler.

 



 

Så, la oss si at du ønsker å få gjennom viljen din, enten det er slutt på spilling, tid for lekser, tannpuss eller noe annet barnet ikke vil. Og med ikke vil, snakker jeg altså ikke om et lite «Nei». Jeg snakker om voldsomme anfall som får deg til å lure på om huset fortsatt vil stå når anfallet er over.

I disse situasjonene, har du tre valg:

Du kan kjøre Plan A og kjøre gjennom din vilje. Være konsekvent. Si ting som: «Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!»

Plan A er hensiktsmessig når det gjelder ting som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Men bortsett fra det, fører Plan A ofte til krig og en evinnelig maktkamp. Det er denne løsningen de fleste av oss velger i de fleste situasjoner der det blir konflikt. Det er denne løsningen vi blir opplært til å velge. Det gjelder jo å være konsekvent, ikke sant? Hvor mange ganger har man ikke hørt det? Man må stå på sitt og ikke gi etter. For guds skyld, ikke gi etter! Da har barnet vunnet.

Grøss.  

Denne løsningen funker på en del barn: De som passer inn i A4-oppdragerboksen. Men dere som har eksplosive og utfordrende barn, vet at denne løsningen ikke funker i det hele tatt. Den gjør bare vondt verre. Man sliter seg ut på det. Barnet blir bare mer og mer eksplosivt og utfordrende. Kan du i det hele tatt huske sist gang du stod på ditt, kastet opp pekefingeren og sa: «Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!», og barnet bare: «Okei da, mamma».

He he, det skjer ikke.

Så Plan A er det bare å droppe. Vekk med Plan A. Aldri mer. Plan A funker ikke på utfordrende barn. Plan A gjør bare ting verre.

 

Så hopper jeg over til Plan C:

Plan C er å gjøre noe så grusomt som å gi etter. For mange (De som har «normale barn» som responderer normalt på regler og grenser) er det det verste du kan gjøre.

For oss med eksplosive og utfordrende barn, er det noe av det lureste du kan gjøre.

Som jeg har skrevet en del om her på bloggen tidligere, hadde vi en evig middagskamp her hjemme tidligere. Barnet mitt ville ikke komme og spise når middagen var klar. Jeg brukte hele ettermiddagen på å håndheve regler, krangle, mase og true barn som ikke ville legge fra seg iPaden og komme og spise.

Etter flere år med daglig middagskamp, «ga jeg etter». Jeg orker ikke mer. En dag sa jeg bare «Nei vel», da barnet nektet å komme og spise.

Hva skjedde?

Vel, først så barnet ut som det hadde ramlet ned fra månen. «Hæ? Trenger jeg ikke komme og spise?»

De påfølgende dagene var det kjempestas og ligge på magen i sofaen og spille på iPaden mens vi andre satt og koste oss rundt middagsbordet. Men så skjedde det noe. Barnet begynte å komme av egen fri vilje.

I dag spiser vi middag sammen hele familien stort sett hver eneste dag. Uten masing, uten krangling og uten trusler. Og uten en eneste regel om at barna komme og spise. 

Det er med andre ord ingen grunn til å ha en hel masse regler hvis man egentlig ikke trenger det. I hvert fall ikke når barnet ditt er allergisk mot regler. Prøv å si «Nei vel», og se hva som skjer. Gi det noen dager, kanskje til og med noen uker, og se om ikke problemet løser seg selv.

Løser ikke problemet seg selv, går det an å kjøre Plan C for en stund, for så å ta tak i problemet igjen senere. Og da skal du bruke Plan B.

 

For Plan B er der vi ønsker å være.

Plan B handler om å finne årsaken til problemet og finne løsninger sammen med barnet. Ikke over hodet på dem. Men for å kunne gjøre det, må vi snakke med barna våre. Vi må lytte. Og vi må ta dem på alvor.

Her er et veldig konkret og enkelt eksempel fra vår egen hverdag:

Den lille tok alltid på seg ullgenseren over t-skjorta om morgenen før barnehagen. Her på Raufoss er det kaldt om vinteren. Det er ikke uvanlig at gradestokken bikker tjue kalde.  Derfor er det viktig at ungene har på seg ull. Og ull skal jo som kjent innerst mot kroppen.

Det ble en kamp hver eneste dag. Den lille ville ha t-skjorten innerst, og ullgenseren over. Jeg stod på mitt og krevde at ullgenseren skulle innerst og t-skjorta over.

Og sånn holdt vi på i flere måneder. Hver morgen, en evig kamp. Helt til jeg en dag faktisk spurte barnet: «Hvorfor vil du ikke ha ullgenseren innerst?»

Svaret kom umiddelbart: «Fordi når vi leker inne i barnehagen blir jeg så varm, og vil ta av meg ullgenseren og bare gå i t-skjorta».

Så enkelt!

Løsningen: Ullgenser utenpå t-skorte om morgenen. Bytte til ullgenser under t-skjorte når de skulle ut og leke.

Barn er ikke alltid like flinke til å fortelle oss på eget initiativ hvorfor de reagerer som de gjør. Av og til må vi spørre dem for å få svar. 

Noen ganger vet ikke barnet selv en gang hvorfor de reagerer som de gjør. Da må vi voksne hjelpe dem med å finne årsaken.

Den beste måten å spørre på, er først å fortelle barnet at du har lagt merke til at han eller hun syns det er vanskelig å legge fra seg iPaden når de voksne sier det/slå av tv-en når det er leggetid/komme og spise når det er middag, eller hva nå problemet måtte være. Uten å anklage. Da går barnet lett i vranglås. Bare si helt enkelt at du har lagt merke til det. Og så spør du: "Hvorfor det?"

 



 

Et annet eksempel fra Ross Greenes kurs: En ti-tolv år gammel gutt setter seg på bakbeina hver gang han skal inn til tannlegen. Han var midt i et opplegg med tannlegen, og var der ganske ofte.

Hver gang moren svingte bilen inn foran tannlegekontoret, parkerte, stoppet motoren og gikk ut, ble det full krasj. Gutten nektet å bli med inn.

Men så ble gutten endelig spurt om hvorfor han ikke ville bli med inn til tannlegen. Jo, fordi han likte så godt å høre på musikken på radioen i bilen. Og når moren stoppet bilen, og musikken brått ble skrudd av, ble han frustrert.

Løsningen: Gutten fikk ha med seg musikk på ørene inn til tannlegen.

Plan B kan virke som en selvfølge, men tenk deg om: Hvor mange ganger spør du egentlig barna dine om hvorfor de reagerer som de gjør? Og hvor mange ganger spør du dem om hva de tror er den beste løsningen på problemet?

Da jeg ble oppmerksom på dette for et par år siden, måtte jeg dessverre innrømme at jeg stort sett kjørte på med mine egne regler og grenser over hodet på barna. Altså Plan A.

 

Her er noen flere konkrete eksempler på Plan B:

1 Barnet nekter å pusse tennene.

Vi voksne kaller barnet vanskelig og påstår at det tester grenser.

Når man spør barnet om hvorfor hun ikke vil pusse tennene, forteller hun at hun ikke liker at de voksne styrer tannbørsten, og at hun vil lære seg å pusse selv.

Løsning: Barnet får pusse tennene selv først, og så går en voksen over med tannbørsten etterpå.

 

2 Barnet slår de andre elevene og er voldsom i friminuttene.

Når man spør barnet hvorfor, viser det seg at han egentlig er ensom og lei seg for at bestevennen ikke vil leke med han mer.

Løsning: Jobbe med vennskap, sosial kompetanse og temperament, i stedet for å straffe barnet for at han slår de andre elevene.

 

3 Barnet begynner å gråte og kaste bøkene rundt seg hver gang det er leggetid og lesestund.

Vi voksne konkluderer med at barnet trasser og demonstrerer at det ikke vil legge seg og sove.

Når man spør barnet hvorfor, forteller han at han er dritt lei alle de gamle bøkene, og at han syns lesingen på sengen er døds-kjedelig.

Løsning: En tur på biblioteket for å fylle på med nye, spennende bøker.

 

Det er med andre ord som regel en grunn til  at barn oppfører seg som de gjør. Det handler som regel ikke om at de bare er vanskelige eller prøver å manipulere oss. 

Her hjemme bruker vi kun Plan A når det gjelder sikkerhet som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Ellers veksler vi mellom Plan B og Plan C.

For oss funker dette veldig godt. For andre funker dette kanskje ikke i det hele tatt.

Har du lyst til å lese mer om Ross Greene og lære mer om hans metode, kan du se her: Lives in the balance

Ross Greene kommer også til Norge med jevne mellomrom og holder kurs. Kursene er for lærere, barnehageansatte, ansatte innen PPT-tjenesten, barne- og ungdomsarbeidere, ansatte i barnevernet, psykologer og andre som jobber med barn, og ikke minst - for foreldre.

Jeg kan med glede melde at på kurset jeg deltok på, var det flere hundre deltakere, de fleste jobbet innen skole og barnehage.

Det forteller meg at flere og flere som jobber med utfordrende barn begynner å vise interesse for Ross Grenes metode, og går bort ifra tankegangen om at barnet bare er vanskelig og dermed trenger flere og strammere regler og mer konsekvenser. At de i stedet er åpen for å hjelpe barnet til å finne årsaken til problemet, og samarbeide med barnet om å finne løsninger.

For husk: Barn oppfører seg bra hvis de kan!

 

Les også: Det er jo bare å være konsekvent

Les også: Du får de barna du fortjener

Les også: Må barn sitte stille for å lære?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

36 kommentarer

11.11.2015 kl.21:14

Fantastisk!!

thislifeasme

11.11.2015 kl.22:50

Så bra :-)

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

11.11.2015 kl.22:57

Fint innlegg..

Man kan gå på kurs, eller man kan få 4 barn og "Learn the hard way" .. ;D

Ha en fin kveld....

Nina Harnes

11.11.2015 kl.23:07

Tusen takk! !!!! Det var akkurat idag jeg trengte akkurat denne ☺

Bjørg

11.11.2015 kl.23:43

Hei Marte! Lenge siden jeg har lagt igjen noen ord nå, men leser selvfølgelig fortsatt! Må vel innrømme at jeg er såpass hekta at jeg kjenner på forventning når jeg ser et nytt innlegg dukke opp 😋 Å dette var virkelig, virkelig spennende!!! Har ikke hørt om fyren -men er særdeles dårlig navn, spesielt på slike jeg ikke aner hvem er, skulle jeg til å si. Uansett; dette var spennende! Veldig annerledes enn det som vanligvis frontes, og har tro på det å faktisk snakke med barna. Ikke for å pålegge dem avgjørelser det er min/den voksnes ansvar å ta, men for å lytte, og hjelpe dem til å sette ord på.... Æsj; klokka er viss seint, og toppen har nok allerede tatt kvelden. Så mens jeg leter etter ord, så tror jeg jeg skal ta hintet, og heller la hele meg sove -men altså; denne var knallbra, lærerik og særdeles spennende!

Englebarn

12.11.2015 kl.02:57

"Bloggere skriver ikke dårlig fordi de vil. Bloggere skriver dårlig fordi de ikke klarer å skrive bra".

Eller hvordan var det?

Jeg synes dette blir som et forsøk på å uskyldiggjøre barn. Vel anvendte penger til en svindler. Jeg kan bare svare for meg selv, men:

1. Jeg nektet å pusse tennene fordi jeg elsket å se ansiktsuttrykket til andre barn når jeg ikke hadde pusset de på flere uker. Ingenting var som å puste på rektor, hver gang jeg ble sendt dit.

2. Jeg pleide å slå andre barn i friminuttene. Det var ikke fordi jeg var lei meg fordi ingen ville leke med meg, men fordi jeg trente på å slå hardere og skade de jeg syntes var teite i hodet.

3. Mulig jeg var veldig intelligent og forut for min tid når jeg var liten, men jeg var faktisk sint fordi ingen hadde funnet opp ipad enda.

Agnes

12.11.2015 kl.09:44

Hei!

Informativt og fint innlegg! Jeg lurer litt på hvordan du ville løst det dersom et barn var utfordrende og responderte dårlig på stramme linjer, mens et annet trengte mye rammer og grenser? Hvordan opprettholder man da følelsen av rettferdighet?

Lilleulv

12.11.2015 kl.10:18

Konklusjonene til denne mannen ligner veldig mye på det opplegget min mann bruker for å hjelpe foreldre og barn som sliter med ADHD-diagnoser og ikke ønsker medisin. Han har skrevet en bok om det, og jobber med en til (på stipend)

Det å snakke med barna og ikke til dem, kan man faktisk praktisere fra veldig ung alder. Vi har gjort det med våre egne, og nå når de er to og ett halvt, begynner vi å se fruktene av å ha behandlet dem med respekt hele tiden. Tannpussing har vært et tema i det siste, de vil gjerne gjøre sjøl. Og jeg sier til dem at det er helt greit, men mamma er så dum, så hun bekymrer seg for at det kan komme en karius eller baktus likevel, og lurer på om hun kan få lov å pusse etterpå, så hun slipper å være bekymret... altså for min egen del, for BARNA har jo full kontroll ;-) Det får jeg faktisk lov til.

Sier ikke at vi har problemfri hverdag med to stk. på to og ett halvt, spesielt kan det være utfordrende når man er trøtt eller stresset. Men om man klarer å hente seg inn og jobbe med dem, i stedet for mot dem (Helt greit at du ikke vil kle på deg, men da blir det ingen barnehage i dag. Og vi gjennomfører faktisk) så ordner det meste seg forbausende smidig. For de er ikke dumme. :-)

12.11.2015 kl.11:22

Casa kaos: supert! Masse lurt å ta med seg! Men Lilleulv over her, jeg klarer ikke å skjønne hvordan det kan være en god ide og si at en selv er dum. Ikke til barn og ikke til voksne! Det er bare ikke greit. Syns også det med å si "Neivel, da blir det ikke barnehage" virker vanskelig gjennomførbart. Hva gjør du da, ringer jobben og sier du ikke kommer fordi barna ikke ville kle seg. Ærlig talt! Du må jo ha misforstått??

Lilleulv

12.11.2015 kl.13:53

Anonym: Så du vil aldri kunne innrømme overfor noen at du kan være dum? Jeg har ikke noe problem med det. Og om toåringen min kan kjenne at han hjelper mamma, og jeg samtidig får pusset de tennene, så er alle glade. Og det er virkelig ikke noe problem å holde ham hjemme fra barnehagen på den måten. I vårt tilfelle holdt det med en gang, så hadde poenget sunket inn. Det tar jeg meg råd til. Vi har tatt høyde for at man av og til må ta noen fridager når man har barn, og dette formålet var en vel anvendt feriedag spør du meg.

justadored

12.11.2015 kl.19:00

åh! jeg er så ufattelig glad for at det finnes noen som deg som skriver så bra om så viktige ting! Det kurset hørtes veldig intresant ut, skulle gjerne ha vært på det selv :)

12.11.2015 kl.20:16

Lilleulv: Da misforstod jeg deg heldigvis! Jeg fikk ikke inntrykk av at det var et engangstilfelle. Selvfølgelig skal man innrømme feil ovenfor barna sine, si unnskyld og alt det der. Jeg forstod det som at du hver morgen/kveld i en peride sa "Mamma er så dum at hun er redd for at du skal få hull i tennene".. For det syns jeg blir en annen måte å bruke det på, som jeg tenker at ikke er helt grei.. Ingen er dumme.. Man kan gjøre noe dumt men man sier ikke at man selv er dum. Det med å ta en feriedag på rappen tror jeg ikke er noe de fleste har mulighet til. For meg er det uaktuelt iallefall. Selvfølgelig betyr det å få barn å prioritere annerledes, og man er jo hjemme med sykt barn - men for meg er det helt uaktuelt å kalle det en sykedag om barnet mitt nekter å kle på seg! Og jeg kunne aldri i verden ringt jobb med det som forklaring, både fordi jeg syns det ikke er grunn for å bli borte fra jobb - og fordi arb.plassen min garantert ikke hadde syntes at det var ok. Men da er vi nok bare forskjellige ;)

kristin

12.11.2015 kl.20:33

Interessante teorier :-)

Jeg kunne godt tenke meg å prøve dette ut på minsten, men han er jo bare 1 år knapt og kan ikke spørres (kan ikke snakke enda)

Er dette metoder som kan brukes overfor små barn også, og isåfall hvordan? Sa kursholderen noe om det?:)

Lilleulv

13.11.2015 kl.10:50

Jeg er jo heldig og jobber i staten. Vi har også fleksitid, og om det er slik at jeg ikke har noe konkret på agendaen og ellers er i rute med jobben min, bruker det å gå helt greit å ta ut en avspaseringsdag eller feriedag på sparken. I dette tilfellet ble jeg bare en time for sen (og mannen en halv) for da jeg kom hjem etter å ha kjørt søster til barnehagen, sto den angrende synderen ferdig påkledd med sekk på ryggen og lua i hånda... Og han har aldri gjentatt stuntet. Og jeg uttrykte meg nok klønete, for selvfølgelig er ikke mamma dum, men det er dumt av henne å ikke klare å stole på gutten sin når han er så flink til å pusse tenner selv.... :-) Og Kristin: Det går fint på små barn, de forstår mye mer enn man tror, selv om de ikke kan snakke enda. Som sagt, vi har kjørt denne på tvillingene våre (som er en av hver sort, for øvrig) og nå, når de har begynt å snakke litt mer, ser vi at det har sunket inn for lenge siden. Nå gjentar de ting vi sa for et år siden. Egentlig fascinerende!

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:10

Anonym: Takk!

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:11

thislifeasme: Takk!

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:12

Frode: Ja, det kan man også gjøre.
Vet ikke hva som er enklest, jeg ;-)

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:12

Nina Harnes: Så fint å høre. Takk :-)

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:14

Bjørg: Så bra at du likte innlegget. Ja, jeg tror vi kan bli flinkere til å lytte til barna våre. Egentlig så enkelt, men likevel så vanskelig.
Håper det går bra med dere. Tenker ofte på dere.
Klem.

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:15

Englebarn: Da er det jammen godt å vite at alle barn er forskjellig.
At du var sånn, mens andre barn ikke er sånn.

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:17

Agnes: Jeg mener rettferdighet ikke er det samme som likhet. Man kan nesten si stikk motsatt, at å oppdra forskjellige barn helt likt, det er urettferdig.
Jeg har to vidt forskjellige barn, som trenger forskjellige grenser og forskjellig oppdragelse. Det fungerer helt fint :)

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:19

Lilleulv: Herlig! Nei, barn er absolutt ikke dumme. Og noe av det dummeste jeg har gjort, er å undervurdere barna mine :)
Hva heter boken til mannen din?

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:23

justadored: Tusen hjertelig takk!
Anbefaler det kurset på det varmeste.

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:25

kristin: Det er jeg usikker på. Tror nok det først og fremst er beregnet på barn og unge fra en tre år og oppover.
Men du kan jo ha det i bakhodet mens minsten vokser seg til.

Casa Kaos

13.11.2015 kl.11:35

Lilleulv: Åh, så gøy å høre at det funker på så små barn også.
Hører du, Kristin? :-)

Lilleulv

13.11.2015 kl.12:51

Boken heter "Våre ti intelligenser", den er faktisk pensum i flere lærerutdannelser her i landet. Den nye boken har bare arbeidstittel ennå, men den er snart ferdig. Du kjenner sikkert til det stadiet hvor man lider helvetes kvaler fordi man ikke får det til helt som man vil, fordi man ikke får med alt man hadde tenkt, og fordi man er livredd for å sette punktum for noe man har jobbet med i årevis? Der er han nå :-)

13.11.2015 kl.18:52

Lilleulv: Ah, en jobb i staten altså <3 Tror det er det jeg må få meg ;) Selv jobber jeg i kommunen, i helsetjenesten og har dessverre ikke den samme muligheten. Så fint at du svarte meg og forklarte mer. Når alt kommer til alt var vi ikke så uenige allikevel :) Fikk lyst til å lese boken mannen din har skrevet, og ikke minst den som er på vei. God helg!

Lilleulv

13.11.2015 kl.20:55

Anonym: tror vi kan bli gode venner, jeg! Søk meg gjerne opp på fb. Siw Ulvehøj heter jeg. Åpen profil. Og kan absolutt anbefale mannens bøker og kurs:-)

Åshild

13.11.2015 kl.22:37

Veldig interessant lesning, det var kjekt å få noen helt konkrete eksempler på hvordan teorien blir anvendt. Men jeg føler det fort kan bli litt forenklet, jeg kan for eksempel ikke komme på i farten noen eksempler der jeg får så greie svar på "hvorfor" når jeg opplever en konflikt med mine barn og prøver å finne ut grunnen. Som regel kommer det veldig mye rart til svar, grunner som ikke er grunner i det hele tatt. Og hva gjør man da...?

Maria

13.11.2015 kl.23:06

Det er godt at noen med lengre erfaring med "eksplosive" barn deler erfaringer og tips. Har en gutt på 13 som alltid har vært rolig og medgjørlig, og ei sinnssykt bestemt frøken på 2 1/2 som eksploderer for det vi voksne ser på som bagateller. Og hun blir så sint, at jeg noen ganger tror hun prøver å slå seg ned I kjelleren, ved å skalle I gulvet. Vi bruker mye tid på å snakke med henne, og roe henne ned, og det som er bra med det er at hun snakker veldig mye. Så nå skal jeg ta med tipsene herfra om å samarbeide om løsninger pluss tips fra ett innlegg jeg leste I går om å ha litt ladetid når vi kommer hjem på eftan, I håp om at mor I huset skal ha litt energi til overs når ungene er I seng☺☺☺

O

16.11.2015 kl.10:15

Jeg gikk på et kurs som heter "de utrolige årene", og hovedbudskapet der var at vi skal rose barna for det de gjør bra, og hvis mulig overse det som ikke er bra (bortsett fra når det er farlig såklart!) For når de får oppmerksomhet for det positive vil de gjøre mer av det, og mindre av det negative som de ikke får oppmerksomhet for. Men så var det å gjennomføre dette i praksis da...!

Casa Kaos

16.11.2015 kl.15:43

Åshild: Det har du helt rett i. Man får ikke alltid svaret man er ute etter med en gang.
Og ja, dette innlegget ble veldig forenklet. Jeg skulle så gjerne skrevet mye, mye mer. Og kanskje gjør jeg det i enda et innlegg etter hvert.
Men hvis du er interessert, kan jeg godt sende deg en kopi av kursmaterialet på mail.

Casa Kaos

16.11.2015 kl.15:46

Maria: Så bra!
Håper tipsene virker.
Lykke til til dere begge to :)

Casa Kaos

16.11.2015 kl.19:25

O: Det kurset tror jeg at jeg har hørt om.
Men ja, det er langt mellom teori og praksis :)

Kreasiw

22.11.2015 kl.21:42

Veldig bra! Dette trengte vi, på mange måter.

PS: nå følger jeg deg på Snap også, og ikke bare casacaos som jeg la til for en stund siden ;)

Casa Kaos

23.11.2015 kl.13:42

Kreasiw: Ha ha ha. Så bra :-D

Skriv en ny kommentar

hits