hits

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Noen barn responderer ikke p regler og grenser som forventet. Disse barna har mange navn: Vanskelige, eksplosive, utfordrende, umulige, krevende, og s videre, og s videre.






Felles for disse barna, er at den vanlige A4-oppdragelsen, der man strammer inn reglene, er konsekvent og gjerne ogs innfrer konsekvenser og straff dersom barnet ikke gjr som vi vil, ikke fungerer.

Snarere tvert imot, faktisk. Disse barna blir bare enda mer frustrert, testende, eksplosive og vanskelige jo flere regler og konsekvenser man innfrer.

Hvorfor?

Fordi disse barna mangler en del egenskaper og evner som m vre p plass for at barnet skal oppfre seg slik vi voksne forventer i en gitt situasjon.

Det kan vre at de mangler egenskapen til omstille seg fra en aktivitet til en annen. Evnen til forst andres flelser. Eller til ta imot ordre gitt p en spesiell mte. Evnen til kunne sitte stille. Til tenke handling og konsekvens. Egenskapen til regulere eget temperament. Evnen til tenke rasjonelt i gitte situasjoner. Til styre flelsene slik vi voksne forventer.

Barn oppfrer seg ikke drlig fordi de vil. Barn oppfrer seg drlig fordi de ikke klarer oppfre seg bra.

Eller for snu det rundt: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Her kan du lese det jeg tidligere har skrevet om utfordrende og eksplosive barn.

Men hvordan kan vi lre disse barna oppfre seg slik vi forventer i gitte situasjoner? Hvordan kan vi unng krangler og dramatiske scener?

For et par uker siden, var jeg p kurs med Ross Greene, professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og har laget PGS-modellen - Problemlsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter p engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.



Ross Greene mener det er helt meningslst starte en maktkamp med barnet. For det er jo det som skjer nr man tviholder p, og gjerne strammer inn reglene og grensene, og i tillegg krydrer det hele med konsekvenser hvis barnet ikke oppfrer seg slik man vil.

Hvorfor starte en krig, nr vi alle har det samme mlet? Bde barnet og den voksne nsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppfre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppfrselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppfrselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper og evner barnet mangler.

Mangler det evnentil omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til forst andres flelser?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

Blir det daglige melt downs med hyling og skriking hver gang barnet m legge fra seg iPaden og komme og spise? Er tannpuss og legging en kamp hver eneste dag? En kamp du gruer deg til flere timer i forveien?

3 Ls problemet - sammen med barnet.

Lsningene du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn lsningene vi voksne kommer opp med p egen hnd.

Dessuten, nr vi lser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet p det, lrer barnet samtidig ferdighetene det mangler.



S, la oss si at du nsker f gjennom viljen din, enten det er slutt p spilling, tid for lekser, tannpuss eller noe annet barnet ikke vil. Og med ikke vil, snakker jeg alts ikke om et lite Nei. Jeg snakker om voldsomme anfall som fr deg til lure p om huset fortsatt vil st nr anfallet er over.

I disse situasjonene, har du tre valg:

Du kan kjre Plan A og kjre gjennom din vilje. Vre konsekvent. Si ting som: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!

Plan A er hensiktsmessig nr det gjelder ting som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Men bortsett fra det, frer Plan A ofte til krig og en evinnelig maktkamp. Det er denne lsningen de fleste av oss velger i de fleste situasjoner der det blir konflikt. Det er denne lsningen vi blir opplrt til velge. Det gjelder jo vre konsekvent, ikke sant? Hvor mange ganger har man ikke hrt det? Man m st p sitt og ikke gi etter. For guds skyld, ikke gi etter! Da har barnet vunnet.

Grss.

Denne lsningen funker p en del barn: De som passer inn i A4-oppdragerboksen. Men dere som har eksplosive og utfordrende barn, vet at denne lsningen ikke funker i det hele tatt. Den gjr bare vondt verre. Man sliter seg ut p det. Barnet blir bare mer og mer eksplosivt og utfordrende. Kan du i det hele tatt huske sist gang du stod p ditt, kastet opp pekefingeren og sa: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!, og barnet bare: Okei da, mamma.

He he, det skjer ikke.

S Plan A er det bare droppe. Vekk med Plan A. Aldri mer. Plan A funker ikke p utfordrende barn. Plan A gjr bare ting verre.

S hopper jeg over til Plan C:

Plan C er gjre noe s grusomt som gi etter. For mange (De som har normale barn som responderer normalt p regler og grenser) er det det verste du kan gjre.

For oss med eksplosive og utfordrende barn, er det noe av det lureste du kan gjre.

Som jeg har skrevet en del om her p bloggen tidligere, hadde vi en evig middagskamp her hjemme tidligere. Barnet mitt ville ikke komme og spise nr middagen var klar. Jeg brukte hele ettermiddagen p hndheve regler, krangle, mase og true barn som ikke ville legge fra seg iPaden og komme og spise.

Etter flere r med daglig middagskamp, ga jeg etter. Jeg orker ikke mer. En dag sa jeg bare Nei vel, da barnet nektet komme og spise.

Hva skjedde?

Vel, frst s barnet ut som det hadde ramlet ned fra mnen. H? Trenger jeg ikke komme og spise?

De pflgende dagene var det kjempestas og ligge p magen i sofaen og spille p iPaden mens vi andre satt og koste oss rundt middagsbordet. Men s skjedde det noe. Barnet begynte komme av egen fri vilje.

I dag spiser vi middag sammen hele familien stort sett hver eneste dag. Uten masing, uten krangling og uten trusler. Og uten en eneste regel om at barna m komme og spise.

Det er med andre ord ingen grunn til ha en hel masse regler hvis man egentlig ikke trenger det. I hvert fall ikke nr barnet ditt er allergisk mot regler. Prv si Nei vel, og se hva som skjer. Gi det noen dager, kanskje til og med noen uker, og se om ikke problemet lser seg selv.

Lser ikke problemet seg selv, gr det an kjre Plan C for en stund, for s ta tak i problemet igjen senere. Og da skal du bruke Plan B.

For Plan B er der vi nsker vre.

Plan B handler om finne rsaken til problemet og finne lsninger sammen med barnet. Ikke over hodet p dem. Men for kunne gjre det, m vi snakke med barna vre. Vi m lytte. Og vi m ta dem p alvor.

Her er et veldig konkret og enkelt eksempel fra vr egen hverdag:

Den lille tok alltid p seg ullgenseren over t-skjorta om morgenen fr barnehagen. Her p Raufoss er det kaldt om vinteren. Det er ikke uvanlig at gradestokken bikker tjue kalde. Derfor er det viktig at ungene har p seg ull. Og ull skal jo som kjent innerst mot kroppen.

Det ble en kamp hver eneste dag. Den lille ville ha t-skjorten innerst, og ullgenseren over. Jeg stod p mitt og krevde at ullgenseren skulle innerst og t-skjorta over.

Og snn holdt vi p i flere mneder. Hver morgen, en evig kamp. Helt til jeg en dag faktisk spurte barnet: Hvorfor vil du ikke ha ullgenseren innerst?

Svaret kom umiddelbart: Fordi nr vi leker inne i barnehagen blir jeg s varm, og vil ta av meg ullgenseren og bare g i t-skjorta.

S enkelt!

Lsningen: Ullgenser utenp t-skorte om morgenen. Bytte til ullgenser under t-skjorte nr de skulle ut og leke.

Barn er ikke alltid like flinke til fortelle oss p eget initiativ hvorfor de reagerer som de gjr. Av og til m vi sprre dem for f svar.

Noen ganger vet ikke barnet selv en gang hvorfor de reagerer som de gjr. Da m vi voksne hjelpe dem med finne rsaken.

Den beste mten sprre p, er frst fortelle barnet at du har lagt merke til at han eller hunsyns det er vanskelig legge fra seg iPaden nr de voksne sier det/sl av tv-en nr det er leggetid/komme og spise nr det er middag, eller hva n problemet mtte vre. Uten anklage. Da gr barnet lett i vrangls. Bare si helt enkelt at du har lagt merke til det. Og s spr du: "Hvorfor det?"



Et annet eksempel fra Ross Greenes kurs: En ti-tolv r gammel gutt setter seg p bakbeina hver gang han skal inn til tannlegen. Han var midt i et opplegg med tannlegen, og var der ganske ofte.

Hver gang moren svingte bilen inn foran tannlegekontoret, parkerte, stoppet motoren og gikk ut, ble det full krasj. Gutten nektet bli med inn.

Men s ble gutten endelig spurt om hvorfor han ikke ville bli med inn til tannlegen. Jo, fordi han likte s godt hre p musikken p radioen i bilen. Og nr moren stoppet bilen, og musikken brtt ble skrudd av, ble han frustrert.

Lsningen: Gutten fikk ha med seg musikk p rene inn til tannlegen.

Plan B kan virke som en selvflge, men tenk deg om: Hvor mange ganger spr du egentlig barna dine om hvorfor de reagerer som de gjr? Og hvor mange ganger spr du dem om hva de tror er den beste lsningen p problemet?

Da jeg ble oppmerksom p dette for et par r siden, mtte jeg dessverre innrmme at jeg stort sett kjrte p med mine egne regler og grenser over hodet p barna. Alts Plan A.

Her er noen flere konkrete eksempler p Plan B:

1 Barnet nekter pusse tennene.

Vi voksne kaller barnet vanskelig og pstr at det tester grenser.

Nr man sprbarnet omhvorfor hunikke vil pusse tennene, forteller hunat hunikke liker at de voksne styrer tannbrsten, og at hunvil lre seg pusse selv.

Lsning: Barnet fr pusse tennene selv frst, og s gr en voksen over med tannbrsten etterp.

2 Barnet slr de andre elevene og er voldsom i friminuttene.

Nr man spr barnet hvorfor, viser det seg at hanegentlig er ensom og lei seg for at bestevennen ikke vil leke med hanmer.

Lsning: Jobbe med vennskap, sosial kompetanse og temperament, i stedet for straffe barnetfor at hanslrde andre elevene.

3 Barnet begynner grte og kaste bkene rundt seg hver gang det er leggetid og lesestund.

Vi voksne konkluderer med at barnet trasser og demonstrerer at det ikke vil legge seg og sove.

Nr man spr barnet hvorfor, forteller han at han er dritt lei alle de gamle bkene, og at han syns lesingen p sengen er dds-kjedelig.

Lsning: En tur p biblioteket for fylle p med nye, spennende bker.

Det er med andre ord som regel en grunn til at barn oppfrer seg som de gjr. Det handler som regel ikke om at de bare er vanskelige eller prver manipulere oss.

Her hjemme bruker vi kun Plan A nr det gjelder sikkerhet som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Ellers veksler vi mellom Plan B og Plan C.

For oss funker dette veldig godt. For andre funker dette kanskje ikke i det hele tatt.

Har du lyst til lese mer om Ross Greene og lre mer om hans metode, kan du se her: Lives in the balance

Ross Greene kommer ogs til Norge med jevne mellomrom og holder kurs. Kursene er for lrere, barnehageansatte, ansatte innen PPT-tjenesten, barne- og ungdomsarbeidere, ansatte i barnevernet, psykologer og andre som jobber med barn, og ikke minst - for foreldre.

Jeg kan med glede melde at p kurset jeg deltok p, var det flere hundre deltakere, de fleste jobbet innen skole og barnehage.

Det forteller meg at flere og flere som jobber med utfordrende barn begynner vise interesse for Ross Grenes metode, og gr bort ifra tankegangen om at barnet bare er vanskelig og dermed trenger flere og strammere regler og mer konsekvenser. At de i stedet er pen for hjelpe barnet til finne rsaken til problemet, og samarbeide med barnet om finne lsninger.

For husk: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Les ogs: Det er jo bare vre konsekvent

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

36 kommentarer

Fint innlegg..

Man kan g p kurs, eller man kan f 4 barn og "Learn the hard way" .. ;D

Ha en fin kveld....

Tusen takk! !!!! Det var akkurat idag jeg trengte akkurat denne ☺

Hei Marte! Lenge siden jeg har lagt igjen noen ord n, men leser selvflgelig fortsatt! M vel innrmme at jeg er spass hekta at jeg kjenner p forventning nr jeg ser et nytt innlegg dukke opp 😋 dette var virkelig, virkelig spennende!!! Har ikke hrt om fyren -men er srdeles drlig navn, spesielt p slike jeg ikke aner hvem er, skulle jeg til si. Uansett; dette var spennende! Veldig annerledes enn det som vanligvis frontes, og har tro p det faktisk snakke med barna. Ikke for plegge dem avgjrelser det er min/den voksnes ansvar ta, men for lytte, og hjelpe dem til sette ord p.... sj; klokka er viss seint, og toppen har nok allerede tatt kvelden. S mens jeg leter etter ord, s tror jeg jeg skal ta hintet, og heller la hele meg sove -men alts; denne var knallbra, lrerik og srdeles spennende!

"Bloggere skriver ikke drlig fordi de vil. Bloggere skriver drlig fordi de ikke klarer skrive bra".

Eller hvordan var det?

Jeg synes dette blir som et forsk p uskyldiggjre barn. Vel anvendte penger til en svindler. Jeg kan bare svare for meg selv, men:

1. Jeg nektet pusse tennene fordi jeg elsket se ansiktsuttrykket til andre barn nr jeg ikke hadde pusset de p flere uker. Ingenting var som puste p rektor, hver gang jeg ble sendt dit.

2. Jeg pleide sl andre barn i friminuttene. Det var ikke fordi jeg var lei meg fordi ingen ville leke med meg, men fordi jeg trente p sl hardere og skade de jeg syntes var teite i hodet.

3. Mulig jeg var veldig intelligent og forut for min tid nr jeg var liten, men jeg var faktisk sint fordi ingen hadde funnet opp ipad enda.

Hei!

Informativt og fint innlegg! Jeg lurer litt p hvordan du ville lst det dersom et barn var utfordrende og responderte drlig p stramme linjer, mens et annet trengte mye rammer og grenser? Hvordan opprettholder man da flelsen av rettferdighet?

Konklusjonene til denne mannen ligner veldig mye p det opplegget min mann bruker for hjelpe foreldre og barn som sliter med ADHD-diagnoser og ikke nsker medisin. Han har skrevet en bok om det, og jobber med en til (p stipend)

Det snakke med barna og ikke til dem, kan man faktisk praktisere fra veldig ung alder. Vi har gjort det med vre egne, og n nr de er to og ett halvt, begynner vi se fruktene av ha behandlet dem med respekt hele tiden. Tannpussing har vrt et tema i det siste, de vil gjerne gjre sjl. Og jeg sier til dem at det er helt greit, men mamma er s dum, s hun bekymrer seg for at det kan komme en karius eller baktus likevel, og lurer p om hun kan f lov pusse etterp, s hun slipper vre bekymret... alts for min egen del, for BARNA har jo full kontroll ;-) Det fr jeg faktisk lov til.

Sier ikke at vi har problemfri hverdag med to stk. p to og ett halvt, spesielt kan det vre utfordrende nr man er trtt eller stresset. Men om man klarer hente seg inn og jobbe med dem, i stedet for mot dem (Helt greit at du ikke vil kle p deg, men da blir det ingen barnehage i dag. Og vi gjennomfrer faktisk) s ordner det meste seg forbausende smidig. For de er ikke dumme. :-)

Casa kaos: supert! Masse lurt ta med seg! Men Lilleulv over her, jeg klarer ikke skjnne hvordan det kan vre en god ide og si at en selv er dum. Ikke til barn og ikke til voksne! Det er bare ikke greit. Syns ogs det med si "Neivel, da blir det ikke barnehage" virker vanskelig gjennomfrbart. Hva gjr du da, ringer jobben og sier du ikke kommer fordi barna ikke ville kle seg. rlig talt! Du m jo ha misforsttt??

Anonym: S du vil aldri kunne innrmme overfor noen at du kan vre dum? Jeg har ikke noe problem med det. Og om toringen min kan kjenne at han hjelper mamma, og jeg samtidig fr pusset de tennene, s er alle glade. Og det er virkelig ikke noe problem holde ham hjemme fra barnehagen p den mten. I vrt tilfelle holdt det med en gang, s hadde poenget sunket inn. Det tar jeg meg rd til. Vi har tatt hyde for at man av og til m ta noen fridager nr man har barn, og dette formlet var en vel anvendt feriedag spr du meg.

h! jeg er s ufattelig glad for at det finnes noen som deg som skriver s bra om s viktige ting! Det kurset hrtes veldig intresant ut, skulle gjerne ha vrt p det selv :)

Lilleulv: Da misforstod jeg deg heldigvis! Jeg fikk ikke inntrykk av at det var et engangstilfelle. Selvflgelig skal man innrmme feil ovenfor barna sine, si unnskyld og alt det der. Jeg forstod det som at du hver morgen/kveld i en peride sa "Mamma er s dum at hun er redd for at du skal f hull i tennene".. For det syns jeg blir en annen mte bruke det p, som jeg tenker at ikke er helt grei.. Ingen er dumme.. Man kan gjre noe dumt men man sier ikke at man selv er dum. Det med ta en feriedag p rappen tror jeg ikke er noe de fleste har mulighet til. For meg er det uaktuelt iallefall. Selvflgelig betyr det f barn prioritere annerledes, og man er jo hjemme med sykt barn - men for meg er det helt uaktuelt kalle det en sykedag om barnet mitt nekter kle p seg! Og jeg kunne aldri i verden ringt jobb med det som forklaring, bde fordi jeg syns det ikke er grunn for bli borte fra jobb - og fordi arb.plassen min garantert ikke hadde syntes at det var ok. Men da er vi nok bare forskjellige ;)

Interessante teorier :-)

Jeg kunne godt tenke meg prve dette ut p minsten, men han er jo bare 1 r knapt og kan ikke sprres (kan ikke snakke enda)

Er dette metoder som kan brukes overfor sm barn ogs, og isfall hvordan? Sa kursholderen noe om det?:)

Jeg er jo heldig og jobber i staten. Vi har ogs fleksitid, og om det er slik at jeg ikke har noe konkret p agendaen og ellers er i rute med jobben min, bruker det g helt greit ta ut en avspaseringsdag eller feriedag p sparken. I dette tilfellet ble jeg bare en time for sen (og mannen en halv) for da jeg kom hjem etter ha kjrt sster til barnehagen, sto den angrende synderen ferdig pkledd med sekk p ryggen og lua i hnda... Og han har aldri gjentatt stuntet. Og jeg uttrykte meg nok klnete, for selvflgelig er ikke mamma dum, men det er dumt av henne ikke klare stole p gutten sin nr han er s flink til pusse tenner selv.... :-) Og Kristin: Det gr fint p sm barn, de forstr mye mer enn man tror, selv om de ikke kan snakke enda. Som sagt, vi har kjrt denne p tvillingene vre (som er en av hver sort, for vrig) og n, nr de har begynt snakke litt mer, ser vi at det har sunket inn for lenge siden. N gjentar de ting vi sa for et r siden. Egentlig fascinerende!

Frode: Ja, det kan man ogs gjre.
Vet ikke hva som er enklest, jeg ;-)

Nina Harnes: S fint hre. Takk :-)

Bjrg: S bra at du likte innlegget. Ja, jeg tror vi kan bli flinkere til lytte til barna vre. Egentlig s enkelt, men likevel s vanskelig.
Hper det gr bra med dere. Tenker ofte p dere.
Klem.

Englebarn: Da er det jammen godt vite at alle barn er forskjellig.
At du var snn, mens andre barn ikke er snn.

Agnes: Jeg mener rettferdighet ikke er det samme som likhet. Man kan nesten si stikk motsatt, at oppdra forskjellige barn helt likt, det er urettferdig.
Jeg har to vidt forskjellige barn, som trenger forskjellige grenser og forskjellig oppdragelse. Det fungerer helt fint :)

Lilleulv: Herlig! Nei, barn er absolutt ikke dumme. Og noe av det dummeste jeg har gjort, er undervurdere barna mine :)
Hva heter boken til mannen din?

justadored: Tusen hjertelig takk!
Anbefaler det kurset p det varmeste.

kristin: Det er jeg usikker p. Tror nok det frst og fremst er beregnet p barn og unge fra en tre r og oppover.
Men du kan jo ha det i bakhodet mens minsten vokser seg til.

Lilleulv: h, s gy hre at det funker p s sm barn ogs.
Hrer du, Kristin? :-)

Boken heter "Vre ti intelligenser", den er faktisk pensum i flere lrerutdannelser her i landet. Den nye boken har bare arbeidstittel enn, men den er snart ferdig. Du kjenner sikkert til det stadiet hvor man lider helvetes kvaler fordi man ikke fr det til helt som man vil, fordi man ikke fr med alt man hadde tenkt, og fordi man er livredd for sette punktum for noe man har jobbet med i revis? Der er han n :-)

Lilleulv: Ah, en jobb i staten alts <3 Tror det er det jeg m f meg ;) Selv jobber jeg i kommunen, i helsetjenesten og har dessverre ikke den samme muligheten. S fint at du svarte meg og forklarte mer. Nr alt kommer til alt var vi ikke s uenige allikevel :) Fikk lyst til lese boken mannen din har skrevet, og ikke minst den som er p vei. God helg!

Anonym: tror vi kan bli gode venner, jeg! Sk meg gjerne opp p fb. Siw Ulvehj heter jeg. pen profil. Og kan absolutt anbefale mannens bker og kurs:-)

Veldig interessant lesning, det var kjekt f noen helt konkrete eksempler p hvordan teorien blir anvendt. Men jeg fler det fort kan bli litt forenklet, jeg kan for eksempel ikke komme p i farten noen eksempler der jeg fr s greie svar p "hvorfor" nr jeg opplever en konflikt med mine barn og prver finne ut grunnen. Som regel kommer det veldig mye rart til svar, grunner som ikke er grunner i det hele tatt. Og hva gjr man da...?

Det er godt at noen med lengre erfaring med "eksplosive" barn deler erfaringer og tips. Har en gutt p 13 som alltid har vrt rolig og medgjrlig, og ei sinnssykt bestemt frken p 2 1/2 som eksploderer for det vi voksne ser p som bagateller. Og hun blir s sint, at jeg noen ganger tror hun prver sl seg ned I kjelleren, ved skalle I gulvet. Vi bruker mye tid p snakke med henne, og roe henne ned, og det som er bra med det er at hun snakker veldig mye. S n skal jeg ta med tipsene herfra om samarbeide om lsninger pluss tips fra ett innlegg jeg leste I gr om ha litt ladetid nr vi kommer hjem p eftan, I hp om at mor I huset skal ha litt energi til overs nr ungene er I seng☺☺☺

Jeg gikk p et kurs som heter "de utrolige rene", og hovedbudskapet der var at vi skal rose barna for det de gjr bra, og hvis mulig overse det som ikke er bra (bortsett fra nr det er farlig sklart!) For nr de fr oppmerksomhet for det positive vil de gjre mer av det, og mindre av det negative som de ikke fr oppmerksomhet for. Men s var det gjennomfre dette i praksis da...!

shild: Det har du helt rett i. Man fr ikke alltid svaret man er ute etter med en gang.
Og ja, dette innlegget ble veldig forenklet. Jeg skulle s gjerne skrevet mye, mye mer. Og kanskje gjr jeg det i enda et innlegg etter hvert.
Men hvis du er interessert, kan jeg godt sende deg en kopi av kursmaterialet p mail.

Maria: S bra!
Hper tipsene virker.
Lykke til til dere begge to :)

O: Det kurset tror jeg at jeg har hrt om.
Men ja, det er langt mellom teori og praksis :)

Veldig bra! Dette trengte vi, p mange mter.

PS: n flger jeg deg p Snap ogs, og ikke bare casacaos som jeg la til for en stund siden ;)

Kreasiw: Ha ha ha. S bra :-D

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram