Jeg kan bli så forbannet noen ganger at jeg må gå ut på trappen og telle til ti.
Når du står midt i sofaen med begge pekefingrene godt skrudd inn i ørene og roper La La La La, når jeg prøver å snakke til deg om ansvar og plikter.
Jeg kan bli så sint at jeg begynner å skjelve.
Når du fyrer opp lillesøsteren din med vilje. Når du gjemmer lekene hennes, kaller henne en snømann med gulrotnese, pirker borti henne med tåa under bordet og sikter deg inn på den bare nakken hennes med snøballen.
Jeg kan bli så frustrert over alle påfunnene dine at jeg river meg i håret og lurer på hvordan dette skal gå. Er det i det hele tatt håp?
Når du fargelegger lillesøsteren din grønn i hele ansiktet. Med tusj! Når du plutselig står oppå taket på bilen og synger Markus og Martinus av full hals til alle naboene. Eller når du smører deg inn med og tømmer den dyre ansiktskremen min. Den til 500 kroner krukka.
Jeg kan bli så oppgitt at jeg begynner å gråte.
Når du henger opp ned i trappegelenderet og synger «Apekatter, apekatter, apekatter små», i Hulken-drakt, når vi må være ute av dørene om fem minutter for å rekke skolen. Ikke har du kledd på deg, ikke pusset tenner og ikke funnet frem bibliotekbøkene du skal ha med på skolen.
Jeg er så utrolig lei av å mase og kjefte på deg.
Mase om at du må legge klærne dine i skittentøydunken og ikke bare sparke buksa av deg midt på stuegulvet og la den ligge der. Jeg er lei av å fortelle deg gang på gang at du må pakke skolesekken din selv, holde orden på tingene dine og rydde opp etter deg når du har bygget Lego over hele stua.
Jeg kan bli så oppgitt og forbannet ...
Men så er jeg også utrolig stolt av deg.
Når jeg er på foreldresamtale på skolen, og læreren forteller at du faktisk sitter stille på stolen din i timene og rekker opp hånden før du snakker. Hvem hadde trodd det om den lille gutten som nettopp hang opp ned i trappa i Hulken-drakt og sang om apekatter?
Jeg blir helt varm inni meg.
Når du roter frem en litt for liten superheltdrakt fra klesskapet ditt, som du trer på lillesøsteren din. Og forsikrer henne om at du ikke skal være hardhendt eller voldsom når dere leker. Og at hun bare må si fra hvis det blir for mye.
Jeg ler så jeg får vondt i magen.
Når du forteller en vits der du dikter opp slutten, for du husker ikke helt hvordan den sluttet. Og når du forteller en morsom historie fra skolen eller fra fotballtreningen. Og så ler du selv med det herlig, rampete smilet ditt, som mangler en fortann.
Jeg må smile og tørke en tåre.
Når du stryker lillesøsteren din over håret og forteller henne med alvorlig stemme at hun nok snart blir frisk igjen. Og at det ikke går an å dø av forkjølelse.
Jeg blir både overrasket og overveldet.
Når du oppriktig bekymrer deg for hvordan det skal gå med dyrene som bor i regnskogen, etter TV-aksjonen tidligere i høst. Når du sitter ved middagsbordet med en dyp rynke mellom øynenbrynene og lurer på hvor alle dyrene skal bo når vi hogger ned alle trærne.
Jeg blir både glad og litt trist.
Når du kaller meg verdens beste mamma når du ligger i sengen din og skal sove. Enda jeg har vært trøtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt på alt og alle, gjerne helt uten grunn. Når jeg selv føler meg som verdens verste mamma.
Jeg kjenner mammahjertet mitt banke.
Når du krabber opp i fanget mitt under barne-tv. Trøtt og sliten krøller du beina sammen under deg og legger hodet inn i halsgropen min. Du får nesten ikke plass i fanget mitt lenger. Beina dine har blitt så lange. Og skuldrene så brede.
Kjære lille, store gutten min. I morgen blir du seks år.
Ja, jeg kan bli så frustrert og forbannet på deg at jeg noen ganger lurer på om jeg i det hele tatt er skikket til å være mammaen din.
Men når jeg lister meg inn på soverommet ditt etter du har sovnet, og snuser inn duften av håret ditt som stritter til alle kanter utover hodeputen din, er det ingen tvil om at du er noe av det beste som har hendt meg.
Gratulerer med dagen kjære rare, morsomme, stae, tøffe, søte, rampete, tullete, bøllete gutten min.
Du er helt perfekt, akkurat sånn du er.
Les også: Kjære treåringen min
Les også: Fem år og helt perfekt
Les også: Det hender jeg savner livet før barn
PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:
(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)
Inger Marie
Snufs....det var akkurat som å lese om min store lille 7-åring... Jeg kan mase og kjefte til jeg blir grønn. Likevel, han har et hjerte av gull og jeg kjenner ingen som har så mye medfølelse for både mennesker og dyr. Eller en som kan se seg selv og angre noe så heftig på det gale han gjør. Han er virkelig verd hele sin vekt i gull.
Tobarnsmamma
Åh, nå måtte jeg faktisk tørke en tåre. Jeg har vært hjemme med to barn i dag, en nyfødt og en treåring (som vanligvis går i barnehage). Og jeg har vært gjennom hele følelsesskalaen på bare få timer, inklusive et høylydt sinneutbrudd under middagen nå nettopp da treåringen sang "BÆSJ BÆSJ BÆSJ" for titusende gang i dag.
Så sliten! Men fy søren så høyt jeg elsker barna mine. Høyere enn alt.
Stine
Måtte tørke en tåre jeg og. Etter en lang dag på jobb og i bhg er toåringen sliten og trass på alt og lunta mi altfor kort. Nå gikk jeg rett inn i senga hans og ga han en god kos der han ligger så stille og fredelig og sover. Med dette innlegget fikk du meg til å gå gjennom alle de positive øyeblikkene idag,så kan jeg legge bort de dårlige. Takk for at du er så fantastisk åpen og ærlig og får frem de riktige og viktige sidene med mammalivet,jeg er sikker på du når inn til mange andre også,fortsett den gode måten å skrive på. Når jeg føler meg som en antisupermamma kommer jeg inn på bloggen din og får selvtillit igjen. Gang på gang☺
Marte
Har selv en stor liten gutt på snart 6 år, og kjenner meg såå igjen. nikket, lo og svei litt i øynene når jeg leste. Så slitsomme men så gode :) gratulerer med dagen til gutten din :)
Er nok mange som kan kjenne seg igjen i det du har skrevet her.
Gratulerer med 6 åringen :)
Bjørg
Som så mange andre skriver, sitter jeg med tårer i øynene akkurat nå. Så uendelig vakkert, og så uendelig smertefullt!
Linn
Fins det flere som har det som meg? *lettet* til tross for alt en skal gjennom er det ingenting somla gjøre oss stoltere enn våre små ❤
Jeg Gikk Bare i Boden En Tur
Uff ja...
Verdens VERSTE Pappa til frokost, Verdens beste til lunch, så verdens Verste under middagen, verdens beste igjen til kvelds........
Og me har 4 av dei små herlige.... Så, uansett kor mye eg prøve.. Klara eg aldri å få di synkront inn på Verdens Beste, på ein måte....
Men den turen inn om kvelden.... Sjekka at de sove fint... Og sniksnusa på hårsveisen... DEN er god den...
Herligt innlegg.... Magavondt.... IGJEN... ;D ;D
Mvh Frode.....
Nina Furuholmen
Nå er det vel kanskje litt mye forlangt at en seksåring skal pakke sekken sin selv, men ja, kan kjenne meg igjen noen ganger. Er utrolig takknemlig for at jeg har en liten kar på 4,5 år som er ekstremt grei på morningene i alle fall. Så godt som null tull selv om jeg drar han opp kl 0630-0640, 10-20 min før vi må beine ut av huset.. Beste som har skjedd meg og!! 😍
Julie
haha, tenkte på dette innlegget i går da jeg avslutta leggestuden med frøkena mi med "på låven sitter nissen". Endelig skulle jeg få resten av kvelden for meg selv, og så for meg et lite vinglass og en god film, men da jeg avslutta sangen med "...de svinser og de svander noen ganger, og på en-to-tre så er de vekk" så kvikna den en gang søvnige frøkena mi til og kasta seg opp i senga mens hun hylte "eller så er jeg vekk!" og løp ut i gangen. Hun syns jo selv at hun var hysterisk morsom, men jeg syns derimot ikke at det var så gøy at hun plutselig var lys våken igjen ;)
Men vi får jo mange gode historier av disse barna våre, og jeg skulle ikke vært disse episodene foruten. Selv om jeg skulle ønske hun var mer ryddig av seg, og ikke slengte ting etter seg overalt. Og aldri hører på meg angående dette med ryddinga. Men elsker henne høyre enn alt fordi :)
Casa Kaos
Inger Marie: Herlig :)
De er ganske fine disse ungene våre.
Casa Kaos
Tobarnsmamma: Sånn er det å være mamma. Akkurat sånn :)
Casa Kaos
Stine: Åh, så fint å høre da!
Tusen takk :)
Casa Kaos
Marte: Tusen takk :)
Casa Kaos
Anonym: Så hyggelig å høre. Tusen takk :)
Casa Kaos
Bjørg: Åh, så fint å høre. Ja, akkurat sånn er det :)
Casa Kaos
Linn: He he he. Det er helt sikkert mange som har det sånn :)
Casa Kaos
Frode: He he. Nei, de er lite synkronbare disse barna ;)
Men det fine er jo at man alltid er verdens beste hos i hvert fall en :)
Casa Kaos
Nina Furuholmen: Så bra. Det hender de glimter til ;)
Men at en seksåring skal pakke sekken sin selv, det må vi vel kunne forlange?
Casa Kaos
Julie: Ha ha ha. Nå ler jeg godt her :-D
Ikke akkurat det vi syns er mest morsomt når barna skal sove.
Bjørg
Denne gangen var nok siste delen av kommentaren min mynta på meg selv; at det var utrolig vakkert å lese, samtidig som det var uendelig smertefullt, og fikk morshjertet mitt til å kjenne på sorgen og savnet over hun som snart skulle blitt 5 1/2, og hvor inderlig gjerne skulle ha kjent på både den frustrasjonen og kjærligheten du så vakkert beskriver! Både smilte, og kjente på savn, sorg og tårer da jeg leste innlegget ditt!!!
Casa Kaos
Bjørg: Ja, nå skjønner jeg så klart hva du mente, Bjørg.
Mange følelser på en gang. Tenker ofte på deg og ønsker deg en fin førljulstid.
Varm klem.