hits

Kjre mammaen min

Jeg satt og bladde gjennom noen gamle fotoalbum her om dagen. Jeg lette etter et julebilde fra da jeg var liten.

Og plutselig havnet jeg midt i julen 1982. P ett av bildene str du og jeg foran juletreet i stua. Du er omtrent like gammel som jeg er n. I slutten av tredverene.

Du har to barn. Storebroren min p ti og meg seks. Snnen min er ogs seks r denne jula.



Hvordan hadde du det, kjre mammaen min? Denne julen i 1982. Der vi str foran juletreet, du og jeg.

Syns du det var tungt vre mamma? Var det vanskelig? Gikk du ogs rundt med drlig samvittighet hver eneste dag, for alt du burde ha gjort? For at du kanskje kunne ha brukt litt mer tid sammen med oss barna? For at du ikke leste for oss hver dag? For at du ikke lekte nok med oss? For at du kjeftet p oss da vi kranglet s busta fyk nr du ville se p nyhetene p tv? For at du ikke hadde verdens lengste tlmodighet davi bakte pepperkaker sammen?



Jeg vet du syns det var vanskelig. Akkurat som meg, var du veldig sliten. Du gikk i tillegggjennom en tff og vanskelig skilsmisse da vi barna var sm. Og i perioder var du ganske fravrende.

Jeg husker sukkene dine.

Dadu pnet en konvolutt med en uforutsett regning i. En regning som veltet hele budsjettet, og som kanskje frte til at du ikke fikk kjpt deg ny vinterjakke denne vinteren heller.

Jeg hrte sukkene dine helt ut p kjkkenet, dadu satt deg ned i den faste stolen din i stua etter en lang dag p jobben, etterfulgt av middagslaging og husarbeid.

Jeg husker sukkene dine da jeg trampet i gulvet og ropte at jeg ikke ville ha kjttkaker til middag. Da jeg maste om Ball-genser fordi alle de andre i klassen hadde det. Og da jeg kom hjem med delagt sykkel fordi jeg hadde sykla ned fra garasjetaket.

Jeg husker du grt noen ganger ogs. Nr du trodde jeg ikke hrte deg. Da jeg hadde lagt meg, og du, en time tidligere, hadde fortalt meg at jeg ikke kunne f bli med p turen leikarringen hadde planlagt, fordi vi ikke hadde penger.

Jeg husker ogs du grt en lrdagskveld etter vi hadde hatt turnoppvisning tidligere p dagen, og du ikke kom for se p oss.Jeg husker ikke hvorfor du ikke kom. Kanskje var du bare rett og slett for sliten.

Du trodde jeg ikke s deg. Men jeg hrte snufsene dine, og la merke til at du trket en tre og snudde deg bort akkurat da jeg kom ut p kjkkenet.

Nei, det var nok ikke bare lett for deg vre mamma. Skilsmisse, aleneomsorg for to barn, full jobb og drlig rd. Du var sliten.

Jeg er ogs sliten. Og jeg har mye drlig samvittighet. Drlig samvittighet for at jeg fikk en barseldepresjon og ikke klarte ta meg skikkelig av snnen min da han var nyfdt. Drlig samvittighet for at jeg ikke alltid orker leke med barna mine og gi dem den oppmerksomheten de nsker. Drlig samvittighet for rene med s drlig rd at vi mtte bortprioritere julegaver til barna. Enda de var s sm at de ikke merket det en gang.

Jeg sukker jeg ogs. Og det hender jeg grter.

Og s hender det jeg fler meg som verdens verste mamma.

S kjre mamma, jeg vil du skal vite at jeg forstr. Jeg vet hvordan du hadde det. N som jeg har blitt mamma selv, vet jeg nyaktig hvilke kamper du kjempet.

Mennr jeg tenker tilbake p barndommen min, er det ikke sukkene og trene jeg husker best.

Jeg husker blbrturene vre. Hver sensommer pakket vi nedde rde brplukkerne, litt saft og en pakke kjeks og syklet opp til det hemmelige blbrstedet vrt.

Jeg husker hvordan du sprutet vann p oss barna med hageslangen om sommeren, mens vi lp hvinende rundt i hagen.

Jeg husker at du og jeg lp rundt huset dadet sprutregnet og tordenvret skrallet over himmelen. Jeg husker du lo og lurte p hva naboene trodde om oss.

Jeg husker skiturene vre opp til Skumsjen. Jeg husker den rde anorakken din, og appelsinen og kvikklunsjen i sekken.



Jeg husker bilturene hver sommer, til Trondheim for beske mormor og morfar. Den rde, gamle Ladaen vr hostet og harket over fjellet. Jeg husker hydepunktet p hele turen: Da vi rastet p Dovrefjell, og spiste matpakkene vi hadde smurt fr vi dro hjemmefra.

Jeg husker Ball-genseren jeg fikk en jul. Jeg tror jeg m ha vrt en ti - tolv r. Du hadde funnet den p salg. Den var to nummer for stor. Men det gjorde ingen ting. Jeg elsket den og brukte den hver dag.

Jeg husker hvordan du flettet hret mitt fr skoleavslutningen. Hvordan du rotet rundt oppe p loftet for finne noe jeg kunne bruke som kostyme til karnevalet p skolen. Jeg husker at du alltid lagde rebus til meg nr jeg hadde bursdag og skulle finne gaven min.



Du var ikke en perfekt mamma. Men du var min mamma. Du gjorde s godt du kunne. Og vet du hva? Det var godt nok.

Det prver jeg tenke p nr jeg selv fler meg som verdens verste mamma. Jeg er heller ingen perfekt mamma. Men jeg gjr s godt jeg kan. Og jeg tror faktisk det er godt nok.



Les ogs: God mor-boksen er skremmende trang

Les ogs: Noen ganger m man ta upopulre valg

Les ogs: Egoistisk mamma

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

36 kommentarer

S koselige bilder og fint et innlegg:)

S utrolig fint skrevet!Du er veldig lik p Mammaen din p bildet:-D

N ble jeg rrt n, -veldig bra skrevet! :)

Veldig fint og rrende innlegg. Minner meg p at min egen mor ogs er skilt og at vi hadde drlig rd, men selvsagt mange fine stunder vi ogs.

Nydelig skrevet- og flotte bilder!

Det jeg husker, er at mamma flyttet fra oss til sin nye mann nr jeg var 4 r.. S mitt ml er gjre det bedre enn det, og det skal jeg pokker meg klare!! S har ingen minner fra mamma dessverre.. Men pappa giftet seg p nytt etter noen r, og min stemor gjorde en fantastisk jobb.. Hun var nok litt som din mamma :)

Nei, n kjente jeg litt p trene, gitt...

Men vi mamma'r vi gjr s godt vi kan med det vi har, her og n. -Mer kan en strengt tatt ikke forlange.

S flott beskrevet....elsker detaljene!! Bde bildene/interir,klesmote og ordene her kan jeg identifisere meg med....min mor var og en hardtarbeide mamma,alene med 3 barn,alltid trang konomi,og med brkete og kranglete barn i hus,nr en tenker tilbake. Vi trodde liksom at mamman vr var s supersterk og uddelig. At hun alltid bare var der. Mistet henne s alt for tidlig,grunnet kreft. Minnene strmmer p i disse juletider,-og innlegget ditt her traff meg s inderlig :-)

S rrende innlegg.. Trillet noen trer nedover kinnet underveis i lesingen..

Britt pederrsen

Britt pederrsen

S vakkert skrevet at der rant noen trer . Var som lese om eget liv,

Dette innlegget traff meg rett i hjerterota❤️ Ble noen trer i Toro tomatsuppa( leser ofte bloggen din mens jeg lager mat, multitasking vettu😉), mens fireringen bekymret uttalte at jeg ikke mtte spise tomatsuppe hvis jeg syntes det var S vondt. Kjenner igjen s mye av det du opplevde i din barndom, alt fra skral konomi til slitne mdre, men jammen gjorde de ikke s godt de kunne❤️ Og de gav oss kanskje den flotteste lrdom, evnen til glede seg over lite! Takk for at du deler, du skriver s nrt og rlig.

Nydelig skrevet 💜

Fine og gode ord❤️

Sitter og leser mens trene renner nedover kinnet.. Veldig bra skrevet

Maren: Tusen takk :-)

Marte: Tusen takk. Ja, vi er ganske like :-)

ElisabethK: Takk :-)

Marte: Tusen hjertelig takk :-)

Marianne: Takk.
Viktig ikke glemme de fine stundene :)

Birgitte: Tusen takk :)

E: S synd at du ikke har noen minner av mammaen din. Godt stemoren din var en flott dame, da :)

Tina: Nei, mer enn det kan vi ikke forlange. Og det er som regel godt nok ogs :)

savn: Ja, nr man er barn, tror man mamma kan alt og har full kontroll p alt. Det er veldig langt fra sannheten. Det fant jeg ut det yeblikket jeg ble mamma selv :)
Kondolerer med mammaen din. Synd hun gikk bort s tidlig.

Mette: h, tusen takk :)

Britt pederrsen: Tusen hjertelig takk :)

Tessa: He he he. Tomatsuppe med trer har vi spist her i huset og. Gir bare litt ekstra smak, det ;)
S hyggelig at du likte innlegget. Ja, man fr et helt annet perspektiv p egne foreldre nr man blir foreldre selv :)

Marit: Tusen takk :)

Liv T: Takk for det :)

Hege: Naw, tusen takk :)

Trene renner. Det er rart hvor annerledes syn man fr p sin egen barndom nr man blir voksen. Det er overveldende selv for meg som bare er 20 r. Jeg har nettopp ftt "voksenyne"

Oda: Ja, det er utrolig hvordan man ser annerledes p ting nr man voksen opp :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram