hits

M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

Det ble hy temperatur i studio i gr, da jeg mtte redaktr for Kvinneguiden, Susanne Kaluza, til debatt p VG-TV. Tema var husmorvikar.

Se debatten her:



Bakgrunnen for debatten er at Norges kvinne- og familieforbund og SV nsker gjeninnfre ordningen med husmorvikar som en hjelp til slitne og syke foreldre, og mitt blogginnlegg: Dette er bde plumt og respektlst

Husmorvikarene var en egen yrkesgruppe p 50- 60- og 70-tallet som steppet inn i norske hjem, forholdsvis barnefamilier, og hjalp til etter fdsel eller nr mor ble syk.

I dag er det snn at man m st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp.

Foreldre i dag sliter. Flere og flere nybakte mdre fr en barseldepresjon. N er vi snart oppe i 20 prosent. Det er skremmende mye!

Her kan du lese hvordan min barseldepresjon utartet seg

Dersom man sliter som smbarnsforeldre i dag, har man kun to valg: Man kan henvende seg til helsestasjonen eller barnevernet.

P helsestasjonen fr man veiledning og gode rd. Men helsestasjonene har ikke kapasitet til sende noen hjem til deg.

Neste instans som kan tilby hjelp, er barnevernet. Det er enn veldig hy terskel for folk flest ta kontakt med barnevernet og fortelle at man ikke takler foreldrerollen. At man rett og slett ikke strekker til. Det er skamfullt.

Dessuten har barnevernet knapt nok med ressurser fra fr, og br bruke tiden sin p helt andre ting.

Eller s kan man, som Susanne Kaluza forslo, vente til man blir syk, g til legen og f en sykemelding, og s kan far ta over permisjonen mens mor er sykemeldt.

Men m det virkelig g s langt at man har gtt i bakken, og str med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp? Og hvilken hjelp fr man da? Avlastning av far? Hvor lenge skal man da vente fr far ogs gr i bakken? Og hva med aleneforsrgere?

Jeg mener det er mye bedre forbygge, og tilby hjelp fr det gr s langt at man blir syk. Jeg er ogs helt sikker p at forebygging lnner seg samfunnskonomisk, i stedet for ha folk p lange sykemeldinger.

Susanne Kaluza nsker heller styrke de ordningene vi allerede har med lenger liggetid p barsel og lenger pappaperm.

Absolutt ikke dumt det heller, men jeg mener vi i tillegg trenger en instans som kan tilby hjelp til smbarnsforeldre som av en eller annen grunn ikke fr det til henge i hop. For det begynner bli mange. Og det m ta p alvor.

S kan vi diskutere hvorfor vi er s slitne i dag og hvorfor s mange foreldre mter den bermte veggen.

Her er nok bde Susanne og jeg enige om at mange av oss med fordel kan sette p bremsen og senke kravene og forventningene vi har til oss selv. Og dette er noe jeg virkelig brenner for, og som jeg har jobbet med gjennom bloggen min i mange r allerede.

Men nr skaden frst erskjedd, uavhengig av rsak, syns jeg vi m kunne tilby hjelp, og ikke vente med hjelpen til man blirsyk.

Les ogs: Slitsom kvalitetstid

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

27 kommentarer

Heia deg!

Du KNUSTE Kaluza med gode argumenter! Du s rolig og behersket ut og var saktelig og rolig!

Super innsats!!

Det er ganske enkelt, vi m slutte jobbe og leve p en inntekt, helst mannen sin.. Dette er ikke populrt, men det er ikke rart vi sliter oss ut nr vi skal prve vre alt p en gang.. Hvorfor er det ikke godt nok lengre bare vre mamma og kone? Man kan ikke f alt her i livet, men det er ikke lov si det.. Vi blir lrt opp til at vi kan klare alt og jeg tror det er p tide innse at det gr faktisk ikke...

Det passer kanskje for noen "bare" vre kone og mor men jeg kan si med hnden p hjertet at jeg ikke hadde hatt det godt i megselv hvis jeg ikke hadde hatt en jobb g til. Og har ikke jeg det godt har heller ikke barnet mitt det godt. Og det er ikke i alle hjem det er to foreldre/omsorgspersoner og hva da ?

Jeg tror ikke noen har poengtert dette, og det gjelder kanskje bare meg, men jeg fler at det trenger bli sagt: Det vre forelder er frst og fremst fryktelig ensomt, vil jeg si. Det er langt dette landet vi bor i. Med besteforeldre og nr familie ikke bare 1 eller 2 timer unna, men 11 og 15 timer, er det ikke bare ringe om det skulle vre noe. Vi har valgt det selv, hrer jeg noen troll hviske, bde de tre ungene og det flytte langt unna familien. Men det vart n som det vart. Karrieren er noks skranten, men man fikk da bde utdanning og jobb, og man betaler sin skatt med glede.

Begrepet husmorvikar er fryktelig, stvet og skitten overlever vi, og ingen tar skade av plse med brd en gang i blant, men tenk s fint det hadde vrt ha ei erfaren, trygg og god venninne som kunne ha stilt opp nr man var som mest fortvilt. Ikke som kokke og vaskehjelp, men som klok samtalepartner. Det hadde vrt lavterskeltilbudet sitt det. Hvem melder seg? Kanskje jeg skulle gjre det sjl?

E- jeg hadde klikket om jeg skulle vre hjemmevrende mor p fulltid. Da hadde jeg gtt i bakken! S det er ikke s enkelt.

Og selvflgelig, forebygging m vre mye bedre enn ta et tak nr skaden allerede er skjedd. Har man frst blitt syk kan det ta p r fr man blir bra igjen, ogs kan man i tillegg slite med drlig samvittighet (noe man ikke burde!) fordi man ikke taklet foreldrerollen og alt som flger med den.

Det er selvsagt individuelt hva som fungerer for hver og en av oss, men for noen kan det vre en trygghet vre lengre barsel. For min del kunne jeg ikke komme meg fort nok hjem, noe jeg ogs fikk fordi det ble fullt p barsel. S skal man kunne tilby mdre lengre tid p barsel s m det settes av ulike ressurser til det, som penger til utbygging og ekstra personell, og hvor skal man hente det i et helsevesen som allerede mangler bde konomi og bemanning?

Det finnes noe frivillige organisasjoner som basere seg p hjelpe familier som har behov for det, og det kunne vre en ide benytte seg av dem. Da kommer det en person hjem til familiene, og hjelper til med det daglige. Og man behver ikke vre syk for ske hjelp hos dem. For mange kan det vre enklere ske hjelp hos en slik organisasjon enn barnevernet, men man m selvsagt vre s heldig ha en slik organisasjon i nromrdet.

Men selvsagt, i noen tilfeller kan det vre behov for en annen kompetanse enn det disse organisasjonene kan tilby, og da hadde det vrt godt hatt en eller annen profesjonell instans kunne henvende seg til, som hadde mulighet og ressurser til tilby en god nok hjelp.

Og noe av det viktigste tror jeg m vre senke p krav og forventninger. Det er ikke lett i den digitaliserte hverdagen vr, der vi overlesses med f.eks bilder av perfekte hjem, mltider, barn og pyntede mdre. Da er det ikke lett tenke at dette faktisk bare er et yeblikksbilde, og sannsynligvis ikke snn det er hele tiden. Jeg har i alle fall ftt et bedre mammaliv etter at jeg sluttet konstant hige etter vre perfekt.

Pernille: Tusen takk :)

E: Enig med deg at vi blir opplrt til tro at vi kan klare alt. Og at det ofte gr galt.
Og s er det ikke noe galt med at noen velger vre hjemme og kun leve p mannens inntekt.
Personlig tror jeg det hadde slitt meg mer ut enn jobbe :)
Men her er vi forskjellige, og folk m gjre det som passer dem best.

L: Det tror jeg mange kjenner seg igjen i. vre forelder er fryktelig ensomt. Spesielt nr man ikke har familie i nrheten.
Enig i at begrepet husmorvikar med fordel kan byttes ut med noe mer moderne.

Julie: Enig med deg. Det hjelper veldig godt slutte strebe etter vre perfekt. Mange sliter seg dessverre helt ut p det.
Er ogs enig i at en ordning med husmorvikar m vre siste utvei nr man ikke har noen annen mulighet til f hjelp. Fint at det finnes organisasjoner som jobber slik. Det visste jeg faktisk ikke. Det burde absolutt bli mer kjent.

tror ikke hun rd toppen vet helt hva hun mener jeg.. haha

Jeg synes vel at Susanne Kaluza oppfrte seg bde plumpt og respektst mot deg i studio ogs, og det var moro se hvor rolig og beherska du holdt deg. :-)

ha fdselsdepresjon er mye mer enn "driiitslitsomt" ha sm barn, og har man frst blitt deprimert, s tar det uhorvelig lang tid komme seg opp igjen. Derfor er jeg s enig med deg i at en snn ordning som kunne forebygge hadde vrt s mye bedre.

Husmorvikar ja! Tenker litt p ting som skjer...shaken baby feks. Her kan ein husmorvikar sj tegn og evn hindre at ting gr for langt. Ikkje overvke.. Men vere ein ekstra tilsynperson. I noen par kan mor vere "kun" utslitt,men takle det,mens far er p punktet til nesten riste baby. Og omvendt.

Ikke ta kntakt med bv hvis du fr en fdselsdepresjon. Det gjorde vi og ble fratatt vr datter. Nr man er psykisk syk kan man ikke ha barn sa vr saksbehandler selv om far aldri hadde hatt en psykisk sykdom.

Heia deg!! Saklige og gode argumenter, den der vant du soleklart!

Heia Marte, heia Marte! Du var fantastisk! Greit, Kaluza glymer ikkje leinemdrene, men ho glymer til dmes tilfella der far ikkje har rett p foreldrepengar fordi han er student eller ikkje har hatt fast tilsetjingsforhold i seks mnader fr fdsel. Kven skal stille opp for mor d? Og det finst vel flusst av par som ikkje har rett p foreldrepengar nokon av dei? Samfunnsordningane som Kaluza vil styrke, er ikkje gode som tilkjem alle.

Og det er eit godt poeng du trekkjer fram nr du spr om det skal vere ndvendig g i bakken fr ein fr hjelp. Det treng jo ikkje vere svrt mykje "foreldrehjelp" som skal til for unng ein kollaps som vil koste staten langt meir. For trekkje ein parallell: Sjlv fekk eg og mannen min tilbod om tre timar samtale med psykolog p helsestasjonen etter at me fekk vrt andre barn (me bad om hjelp til kommunikasjon). Desse tre timane (ja, tre timar totalt) har vore med og styrkt oss gjennom tre r no. Og det har aldri vore behov for noko sjukemelding for meg gjennom desse ra, hverken fr permisjon eller jobb. Kan ikkje dette lesast som vanvittig god konomi for ein velferdsstat? Og lrdomen kan dermed vere at lgterskeltilbod er gode tilbod.

INGEN TVIL om hvem som kom best ut av den diskusjonen! Du er god, og jeg er S enig med deg! Selvflgelig er det beste forebygge og gripe tak i ting fr det virkelig gr galt, det burde vel si seg sjl? Det fungerer desverre ikke slik at hvis ting virkelig topper seg og man gr inn i en dyp depresjon, s kan man bare sykemelde seg et par uker, s er alt tipp-topp igjen. Forebygging er tingen!

Jeg har ikke rukket se programmet enda, men vil bare nok en gang gi min sttte til deg. Det er klart at noe av problemet er samfunnets forventninger, og ikke minst de forventningene vi setter til oss selv. For min del var problemet at jeg rett og slett ikke turte be om hjelp. be om hjelp, selv fra mine nrmeste, var innrmme at jeg hadde feilet.

Men det hjelper lite med holdningskampanjer for de som faktisk sitter midt oppi situasjonen. De trenger hjelp til komme seg p bena igjen, og jo tidligere denne hjelpen kommer, jo billigere blir det for samfunnet. Og viktigere: jo bedre er det for familien!

Irene: Takk. Ja, ha en fdsels- eller en barseldepresjon er noe helt annet enn vre litt sliten.

Mira: Absolutt. Jeg er helt sikker p at en slik husmorvikar-ordning ogs kan forebygge vold mot barn.

Guro: Helt enig med deg. Det er ikke alltid s mye som skal til. Bare litt hjelp kan gjre stort utslag. Jeg er helt sikker p at innfring av husmorvikar vil vre samfunnskonomisk gunstig :-)

Mia: Jeg syns ogs det blir helt feil vente til man blir deprimert og s bare g til legen f en sykemelding. Mye bedre forebygge.

Kara: Nemlig. Trenger man hjelp, s m man f det. Og barselkvinner og smbarnsmdre er en veldig srbar gruppe.

Man m ikke under noen omstendigheter kontakte barnevernet for f hjelp. Da blir man bare fratatt barna sine.

sissy: Det er det mange er redd for. Men jeg tror ikke det er s ille ...

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram