hits

Vi trenger alle hjelp

Laila Didriksen er firebarnsmamma og lege, og skriverbloggen Livet i Casa Didriksen.

Laila er bde fastlege og lege p helsestasjon, og mter alle disse mer eller mindre slitne nybakte mdrene og smbarnsmdrene ukentlig.

I debatten om husmorvikar, tenkte jeg det kunne vre interessant hre hva en helsestasjon-lege mener. Syns hun vi har behov for husmorvikar?

Les bakgrunnen for husmorvikar-debatten her.

Jeg spurte Laila om hun hadde lyst til skrive et gjesteinnlegg her p bloggen min. Og som du sikkert allerede har gjettet, svarte hun ja.



Noen ganger sitter jeg p kontoret mitt og tenker: Er jeg virkelig s fryktinngytende? S tenker jeg p stua mi hjemme og at den ble vasket sist av mamma i september fr barnedpen. Fr det tror jeg kanskje de gulvene kjente en mopp i fjor til jul. Ogs da var det mamma som sto for operasjonen.

Den haugen med oppvask p benken er heller ikke et unormalt syn, derimot er det slik at Henning brstopper ved inngangen til kjkkenet om det mot formodning skulle vre ryddig der. Da er ogs gjerne mamma p besk. Fire unger p tte r er jo ingen bragd, men det er nok til at en natt sammenhengende svn n i tte r har sttt verst p nskelista til jul i iallefall i seks av dem. Ogs det nsket er det mamma som har oppfylt.

Og nr jeg ser meg i speilet s synes jeg jo at alt dette, uvaskede gulv, rot, oppvask, svnmangel og store mengder babygulp er ganske lett f ye p. Bde pga. klr som er hplst umoderne med div. flekker som jo er vasket, men ikke helt borte og rynker, poser og blfarger som poserer i fri natur rundt ynene.

Alikevel sitter mammaen foran meg p legekontoret mitt og unnskylder at hun ikke rakk skifte genser fr hun kom og at buksa den blide, blubbete og aktive halvringen hun har p fanget er litt liten. Videre spr hun om hvilken kornsort jeg tenker er best begynne lage grt med for hun har tenkt lage den fra bunnen og at de n skal begynne treningen med sove i egen seng natten igjennom. Slik at det er tid for voksentid p kvelden.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Frst stiller jeg alle sprsmlene jeg vet de har lyst til svare p. For jeg har sjemaet fra helsesster foran meg og vet at vektkurven er fin, at motorikken er ok, at kontakten mellom mor og barn er som den skal. S vi pludrer og snakker om vidunderet som sitter der p fanget og gliser med sin ene tann mens han forsker tygge livet av tyggeleken han holder med stdig grep.

Men s tenker jeg at jeg m sprre om det som ogs betyr noe. Og jeg sier: Men gr det bra?? Er du sliten? Sover noen av dere? Hjelper pappaen til? Synes du det er greit bruke s mye tid p lage den grten? Hvordan synes de andre det er vre storessken? Overlever dere bare eller har dere det fint ogs?

Svarene jeg fr varierer.

Noen blir sure. Selvflgelig hjelper pappaen til. Han str opp hver helg og tar babyen s mamma kan sove og han er en superpappa rett og slett. Noen koser seg bare verre med spedbarnstid og hjemmelaget grt. De har laget frysern full av saltfri, hjemmelagede porsjonspakker med nringsrik kost og de elsker det. Noen har storessken som elsker det lille nye vesenet og duller, daller og underholder s mamma kan dusje nr hun vil.

Noen blir litt perplekse og sier at tja, den grten har de egentlig lurt p om de kanskje kan bytte ut med snne middagsglass i stedet, men turte jo egentlig ikke sprre om det da. Og nr jeg n spr s liker jo den pappaen best sove nr det er helg slik at den fordelingen der ikke akkurat kan sies vre helt optimal. Men jevnt over gr det greit, men de m jo innrmme at de er litt slitne. Og storebror er fullstendig uinteressert i babyen. Og akkurat det er litt srt for det ville jo vrt koselig om de ble glade i hverandre.

Andre igjen begynner grte. Det er ikke noe morsomt vre mamma. Eller det vil si, det er jo fint noen ganger da. Nr ungen sover og de to eldste hverken sloss eller prver ta livet av den lille. Men det er fem r siden man sov mer enn tre timer sammenhengende og man har jo hele tiden drlig samvittighet for at man ikke puslet det puslespillet med storebror, for man vet jo at om man gjorde det s ville han blitt s glad og ikke kranglet s mye. Men man orker rett og slett ikke. Og grt er ikke egentlig et sprsml for ungen vil bare ha pupp. Dgnet rundt. Og har ftt ei tann, og biter! Og n krangler hun med mannen hele tiden. Om hvem som gjr minst, eller mest eller hvem sin tur det er ta spla.

Og da kan vi starte litt p nytt igjen. For jeg er lege. Og jobben min p helsestasjonen er omfattende. Det er klart at jeg skal sjekke at ungen vokser som den skal, at utviklingen er p plass og at den virker veltilpasset og elsket. Men det er ogs jobben min se at familien rundt denne halvringen ikke gr til grunne i prosjekt smbarnstid og det er uhyggelig sjeldent at jeg fr frem at skipet er p vei til kullseile uten at jeg spr.

Og det er da jeg lurer. Er jeg s fryktinngytende? For om ikke mdre p helsestasjonen, til legen, som i mitt tilfelle ogs ofte er fastlegen, tr si at dette her, det er rett og slett litt for mye akkurat n, ja da er vi litt p ville veier i vrt perfekte samfunn.

Smbarnstid er unntakstilstand. Det finnes ingen rutiner, livet endres fra dag til dag. Svn er for de aller fleste en ekstrem mangelvare. Man kjemper for overleve dag for dag. Det skal et utrolig partnerskap til for overleve sammen som par. Og det er virkelig oss mot dem nr foreldre str midt oppi det i krigen mot sm viljer som bare trenger nrhet og kjrlighet. Men akk s innmari mye av det. S altoppslukende mye av det.

Og da hjelper det ikke at de som virkelig har trukket lykkeloddet, med unger som har rutiner fra uke seks og som sover natta igjennom fra dag n sier: Det er bare vre konsekvent. S klart det er slitsomt, men har man ftt barn er det bare st i det.

De klarte seg fr i tiden, hrer man stadig. Kvinner fikk tretten barn og de tok seg av grden og de rodde fiske samtidig. Det var ikke noe problem for dem. Vel, det var andre tider, det var storfamilier og det var ingen niringer som satt foran iPaden og ventet p f servert kveldsmaten. Jeg tror ikke vi vil tilbake til tiden der femringen sto i keren fordi de mtte for f mat p bordet.

Men litt tilbake tror jeg vi skal g. Tilbake til at det er greit be om hjelp. Tilbake til der man hjalp hverandre som om det var den mest selvflgelige ting i verden. Tilbake til der man stakk innom for se om naboen trengte noe nr man selv stakk p butikken. Tilbake til der man tok naboungene med rundt middagsbordet.

Det m vre greit si at man er sliten uten f slengt i trynet at man har jo valgt f barn. Vi hadde aldri overlevd fire unger uten mormor, bestemor og ei tante. Som av og til har vrt vken ei natt for at vi skulle f sove. Som vasker gulv fordi vi rett og slett ikke gidder fokusere p gulvvask nr det er viktigere f servert et eller annet spiselig til alle i lpet av dagen. Som flger eldste til tannlegen fordi minste skal slippe bli vekket midt i luren for femte dag p rad. For oss er det uaktuelt dra p ferie uten et besteforeldrepar p slep. Eller faddere. Vi trenger hjelp og det er nok innlysende for alle som har mtt oss med vr btteballett.

Og det m vre lov be om hjelp til det man selv fler at man trenger. Uten at andre skal sette seg p sin hye hest og definere hva det er ndvendig nok be om. Er hjelpen man trenger ungepass for f dra p ACDC-konsert s er det det. Da skal ingen kalle det for undvendig. Fordi den ene kvelden med natt p hotell faktisk var det som reddet parforholdet og gjorde at ungene beholdt ett hjem i stedet for f to. Og er det hjelp til vaske huset fordi du grsser nr du gr gjennom stua men rett og slett ikke klarer det selv med en p puppen og to eldre som krangler og hiver leker veggimmellom s er det det du trenger hjelp til.

Problemet er hvem man skal be. For vr familie er ufattelig heldige. Vi har en mormor, en bestemor, ei tante. Og vi bruker dem rtt og brutalt. Det er det ikke alle som har. Noen har ikke en gang en samboer/ektefelle dele byrdene med. S hvem spr man da?

Om du ikke har noen andre sprre s spr iallefall p helsestasjonen. N har vi dessverre ikke en armada med hjelpere sende ut i de tusen hjem, men vi kan iallefall ha en samtale med dere. Snakke litt, kartlegge, komme med noen rd og tips. Og starte jobben med overleve og ikke g til grunne i prosjekt smbarnstid.

Jeg nsker meg husmorvikaren tilbake. En ikkeinstitusjonalisert hjelp til de som trenger det. Et sted man kunne henvende seg med et hei, jeg trenger litt hjelp! Kanskje skal ikke staten betale, kanskje skal den det, det vil jeg ikke gi noe svar p. Men slik det er i dag skal det vre rimelig kritisk fr man fr hjelp. Hjemmesykepleie er til for syke mennesker. Og du er ikke ndvendigvis syk selv om hus, hjem og familie holder p g flyten. Og slik det er i dag har ikke alle noen de kan sprre om hjelp. Derfor spr de heller ikke. Og det burde de. Men da m de f noen de kan sprre. Som kan hjelpe med det de trenger hjelp til. Hvor lite og banalt det enn er i andres yne.

Se ogs debatten om husmorvikar mellom Susanne Kaluza og meg p VG-TV her

Les ogs: Dette erbde plumt og respektlst

Les ogs: M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma som ofte trenger hjelp, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

25 kommentarer

Fantastisk gjesteinnlegg p en fantastisk blogg! Vi har fire tette gutter, og jeg har gtt gravid og/eller ammet siden sommeren 2009 (fant jeg nettopp ut).. :) Det sliter p alt! Storm i parforholdet, et vaskerom jeg stadig kriger med, null familie rundt oss, unger som slss, maaaange ting vi ikke mestrer eller fr til. Jeg har stor tro p senke skuldrene, p innimellom gulpe opp det som langt fra er perfekt og ikke ha s store forventninger, men jeg er ogs enig i at noen faktorer fra fortida kan gufse tilbake til vr moderne, "likestilte" verden - som en form for hushjelp til de som i perioder kan trenge litt hjelp. Og hurra for en lege som tr stille viktige sprsml!

Veldig flott innlegg !☺

Husket den samtalen, og tenker ofte p den. Den betydde mye, selv om jeg nok pyntet p virkeligheten for ikke virke mislykket, eller for ikke ta til trene over hvor slitsomt ting egentlig var. Men f vite at det er greit, det er lov vre sliten, og ikke f til alt.

Men den samtalen, som jeg ikke hadde etter mitt frste barn 10 r tidligere, den samtalen har betydd mye. Gav meg en vekker om at det ikke bestandig like lett f til alt i smbarns tiden, eller leve med drlig samvittighet for ikke ha ftt gjort alt en nsket.

Husker ikke alle ml og gram p ungene, men jeg husker godt hvor overrasket jeg ble av at jeg ble satt i fokus, at det ble spurt rett ut hvordan det egentlig gikk med meg. Det viste meg at du er en lege med ekte omtanke for dine pasienter, slik virket det p meg iallefall.

Fantastisk godt og treffende innlegg!!

Skulle gjerne ha deg som lege p helsestasjonen her....

Nydelig. Helt enig vi br ikke vre s fantastisk perfekt, ka skal man med perfekt utenp nr det ikke e bra inni. ja vi e fdd sosiale vesen som faktisk e biologigsk instilt p samhandle med andre. Intill vi skjnne det har bare ei formaning, drit i den hjemmelaga kologiske grten, glass funke helt fint, eller som de lrde sir senk kravan til d sjl og velg dine kamper.

Eva fra prosjektavslappet.blogg.no (en blogg starta nettop for g bort fra det overfladiske og perfekte og over til ting man like og som man slappe av med, min vei dit)

Fantastisk beskrevet smbarnstid. Jeg kjenner meg s godt igjen her. Str midt oppi det n faktisk, s dette var en trst lese. Takk!

Veldig flott innlegg!

Jeg tror veldig mye av frykten som hindrer oss sprre om hjelp bunner i at alt skal vre s perfekt i dag, og at man fler seg misslykket hvis man ikke er perfekt. Jeg husker selv frykten med stor avsky - forholdet bristet, ungene kranglet og jeg klarte ikke komme ovenp. Det som hjalp var at noen s meg, s oss som familie. (Ogs har vi hatt veldig god hjelp fra besteforeldre.)

Jeg tror kanskje ogs at hvis flere fr hjelp i de viktige ukene etter fdsel, om det s er til smting som g handle, aktivisere storessken, vaske over gulvet eller lage midag, ja da kan mor og den nye babyen f mer tid sammen bde til knytte bnd og komme inn i gode ammerutiner tidlig.

Ja det er lov med hjelp

Ja det er lov med hjelp

Fantastisk skrevet! Jeg selv har en liten p rett over ret. I skrivende stund er jeg hos min mor og sover med den "lille" der, begge er syke og da er det godt med hjelp. Setter uendelig stor pris p at hun har muligheten og ikke minst at hun vil hjelpe oss.

M ogs bare si at jeg har ftt mer sansen for det du skriver. Du tar opp mange viktige temaer, selvom jeg kanskje ikke er enig i alt og ville kanskje gjort noe annerledes selv.

S ville jeg bare nske deg og familien en riktig god jul! Klem

Det handler nok ikke bare om vre supermamma, og at alt m vre perfekt til enhver tid. Jeg er overbevist om at mange mdre ikke tr be om hjelp i frykt for havne i barnevernets klr. (Stod forresten et innlegg her i bloggen tidligere, om mdre som er redde for barnevernet). Man hrer jo om nybakte mdre med fdselsdepresjon som blir meldt videre, og om familier som ber barnevernet om hjelp, som plutselig mister barna sine. Hvem kan man stole p da? Samfunnet vrt, og de hye kravene som flger med, legger jo ogs lista for hva barnevernet mener er akseptabelt og "innafor". De er jo vanlige mennesker de ogs, som pvirkes av samfunnet og perfeksjonen i sosiale medier f.eks. I et land som Norge, hvor spass mange holder en hy standard, vil kravene fra barnevernet (og barnehager, helsestasjon, leger osv) naturlig nok vre hyere enn i et land med drligere levestandard og annerledes kultur.

Helt enig i det Sissy skriver.det er nok barnevernet man er mest redd for og det var frste tanken slo meg nr jeg leste innlegget!

Jeg hsr en liten nyfdt og skulle aldri i verden fortelle noen hvor sliten man egentlig er og hvor mye man grter over alt. Nettopp fordi jeg er redd for komme p BV sine lister (de kommer man aldri fri fra)... Da velger jeg heller at ting gr s langt som at jeg og min mann gr fra hverandre til slutt pga de evige kranglene og negativiteten i hjemmet.

Ellers; ja til husmor!

Dette var rett og slett nydelig lese. Sukk og amen til alt sammen!! Det handler nok ikke om at du er fryktinngytende at ikke mdrene sier til deg hvordan sta er, hvis du ikke spr. Jeg har i alle fall tenkt at dette forventes at jeg skal klare, uansett hvor knalltft det har vrt, og at legen ikke kan hjelpe med dette. Takk for at du skriver s rlig og gir meg en god flelse i dag p morgenkvisten-for jeg er ikke den eneste!!!

Takk for ett innlegg som virkelig traff meg midt i hjerterota!! Godt hre at det er flere som har det p samme mte og tr si det. Her er mannen i huset ikke akkurat den som hjelper til, hverken med frkna p 9mnd eller med husarbeidet, men nr noen spr s gr det helt fint for Gud forby at man skal si man er sliten for man har jo valgt f barn selv.

Men i natt har lillegull sovet p eget rom for frste gang, fordi ALLE ANDRE mente det var p tide. Og som flrstegangsfdende s har sikkert ALLE ANDRE rett nr det gjelder MIN unge. Men etter en natt der jeg har vrt oppe en gang per time for stappe inn igjen smokken for at hun skal roe seg igjen, s hjelper det ikke at jeg n er p fjerde kaffekoppen, jeg fler meg fortsatt like trtt og uopplagt.

S hatten av for dem med kolikkunger, trillinger/ tvillinger, og/eller tette barn, jeg byer meg virkelig i stvet. Frkna her fr ungen ssken med det frste!!

Jeg tror ogs at Sissy har veldig rett i det hun skriver!!! Viser til dette kjempegode innlegget. http://casakaos.blogg.no/1446646927_redd_for_barnevernet.html

http://casakaos.blogg.no/1446646927_redd_for_barnevernet.html

http://casakaos.blogg.no/1446646927_redd_for_barnevernet.html

For et fantastisk innlegg - dette gjorde godt lese... De gangene jeg fler meg som en mislykket mamma (som dessverre er nesten daglig) blir litt enklere takle etter ha lest slike innlegg. For det er ikke alltid s lett, og man glemmer gjerne at det finnes andre som heller ikke har det s lett for man fr ikke hre om det, man spr ikke og man forteller ikke. Nr man fr inntrykk av at alle andre foreldre i barnhagen eller p skolen fr til alt; de inviterer gjerne hele barnehagegruppen hjem til seg p nissefest med tilhrende pepperkakebaking og frjulskos - jeg fatter ikke hvordan de orker for vre rlig... Jeg syns det er veldig fint at de klarer det, datteren min gleder seg veldig og de koser seg glugg. Men jeg hadde aldri klart det selv. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke orker. Ikke nr man har to barn som krever mye (spesielt minstejenta p 5) og et ekteskap som synger p siste verset pga alt vi ikke klarer samarbeide om. Innlegg som dette, og egentlig hele denne bloggen, gjr at jeg fler meg mindre alene og gir meg ogs mye hp om at vi kan klare komme igjennom tffe perioder. Selv om det virker vanskelig til tider. Casakaos gir meg hp - s enkelt kan jeg forklare det :) Takk Marte og Laila :)

Godt sagt, ikke alltid det er s mye som skal til. Skriv gjerne noe om helsesster og kommunikasjon ogs. Jeg har vrt borti flere og det er jo naturlig nok mer hjelp i de som spr rett ut "hvordan gr det?".

Ja til husmorvikar

Ja til husmorvikar

Kjre Marte. Takk for en flott blogg. Nr det kommer til kvinners ve og vel, bde som mdre og i livet ellers, er det mange som har sterke meninger. For f litt mer objektiv input kan man da se til medisinsk forskning. I medisinen s er det slik at forebygging av sykdom er gull verdt, bde for den det gjelder pga livskvalitet og for samfunnet pga penger. Hjertemessig s er det faktisk bevist at langvarig stress og depresjon klart ker risikoen for utvikle karsykdom i hjertet, og dette ker risikoen for infarkt og hjertesvikt. Et lavterskeltilbud for veldig slitne smbarnsmdre, bde med eller uten depresjon, er derfor ikke s dumt. Jeg kan sende deg referansen om du nsker, i tilfelle du trenger litt sterkere krutt om du skal debattere med noen ikke nsker en mellomting mellom fiskepinner og sykemelding/barnevern.

Hei, jeg gjr oppmerksom p Home-start, et tilbud som er etablert en rekke steder i landet. Det er mange som trenger et lite pusterom, bde voksne og barn, se mer p http://home-start-norge.no/til-foreldre.

Mvh Solfrid

Maria Haugedal

Maria Haugedal

Utrolig godt og treffende innlegg. Tommel opp for rlige og herlige deg.

Fantastisk skrevet! Heldige de som har deg som lege/fastlege. Skulle vrt mange flere av deg, laila :)

Marte, verden trenger slike som deg som gir litt "faen" og ikke legger lista s hyt ;)

Tusen takk for at du stiller det sprmlet! Jeg fikk det ogs p helsestasjonen, og er utrolig takknemlig for at kommunen min har et tilbud til slitne smbarnsmdre. Ingen lange utredninger eller behovsprving, men hjelp hjem p dren allerede neste dag. Hvis ikke helsesster hadde spurt og sett hvor sliten jeg var hadde jeg aldri spurt om hjelp selv.

Takk for et godt innlegg. M si jeg har tenkt veldig mye p en del av det du skriver om. Selv er jeg jo gammel-som-Metusalem-mor. og det meste av uskrevne lover og krav preller av meg som vann p gsa. Bde jeg og pappa hadde en veldig klar forutsetning da vi fant ut at vi ventet tvillinger: De skulle prioriteres. La hybelkaninene gro, stvet samle seg og prinsipper om sunn mat fra bunnen fare. La oss sove p skift nr vi kan, og forske hjelpe og sttte hverandre s vi kommer gjennom den tffe babytiden. Har fungert overraskende bra! Vi er fremdeles glade i hverandre, fungerer i hverdagen og i jobb. Ungene er glade og harmoniske, men ikke alltid rene og pene i tyet.... :-) Og hjemmet har vrt mer mblert, for si det slik.... :-)

Det jeg har tenkt mye p er dels at INGEN snakker om den tffe tiden fra smtassen (e) begynner g og til de fr vett til passe seg for farlige ting. Fra ca 1-2 r. DET var den mest slitsomme tiden for meg. (hittil, da. N er de snart tre og det er mye enklere, men vet jo ikke hva som skjer fremover...)

Dels s tenker jeg mye p de unge og usikre mdrene, som er livredd for helsesster og enda mer urolige for legen p helsestasjonen. Kjenner flere som nesten begynner grte ved tanken p hva de har ftt hre, av uro for at noe skal vre galt med barnet deres, eller at Barnevernet skal bli koblet inn Jeg har skikkelig medflelse! For meg har helsestasjonen vrt min gode venn og hjelper. Et sted jeg kunne ringe for gode rd nr noe ikke fungerte optimalt. Og GRATIS!!! Hvor mye fr man gratis i dette samfunnet?

S takk for at du plukker frem den rosa elefanten i rommet, og setter litt ord p det. Smbarnstid er en unntakstilstand. Men den gr faktisk utrolig fort! S man skal passe p nyte den ogs.

Uff, jeg grsser av denne barnevern-debatten i innleggene over. Jeg har vrt p begge sider av systemet. Mine foreldre mtte f hjelp fra bv for klare vre foreldre, og mange r senere sitter jeg her og er fostermor. Felles for begge saker er at det tok r og dag fr bv grep inn og hjalp. Bv har ekstremt mange saker, og har virkelig ikke tid til alle smting som dukker opp i hverdagsfamiliene. En annen misforstelse er at bv "tar" barn. De fleste familier som fr hjelp fra bv fr faktisk hjelp i hjemmet, f eks familieterapeut for foreldrene og beskshjem en helg i mneden for barna.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram