Er du snill eller slem?

16.02.2016 - 19:30 11 kommentarer

Jeg er slem. Jeg er tvers igjennom slem og grusom og nå skal jeg knuse deg.  


 

Lillesøster løper etter storebroren sin med sverdet høyt  hevet over hodet. De lyse flettene hennes hopper opp og ned mens hun brøler fra langt ned i magen.

Storebroren løper rundt spisebordet i full fart og holder på å rive ned fruktfatet i det han runder det siste hjørnet.

"Hjelp!", roper han. "Hjeeeeelp! Jeg overgir meg!"'

Dagen før satt seksåringen og lekte med borgen sin med kompisene sine. Både Spiderman-figurer, Hulken og Ninjago-lego hadde flyttet inn i borgen sammen med ridderne. Alle guttene hadde et par figurer hver. 

Jeg sitter i sofaen med kaffen min og lokalavisa. 

"Er du snill eller slem", spør en tynn stemme. 

"Jeg er snill", svarer en annen. 

"Okei. Du da?"

"Jeg var slem i sted, men nå er jeg liksom snill igjen".

"Kult. Da kan du få komme inn".

Og så må jeg smile litt, for tenk om det hadde vært så enkelt? Tenk om vi voksne også bare kunne gått bort til hverandre og spurt: Er du snill eller slem? 

Kommer du til å være grei med meg, eller kommer du til å såre meg?

Vil du virkelig samarbeide, eller vil du bare utnytte meg?

Er du oppriktig eller snakker du dritt bak ryggen min?

Er du ærlig eller juger du?

Og tenk om alle slemme mennesker hadde hatt smale øyne, spiss hake og lange fingre. Slik som de har i barnefilmene. 

Tenk om det hadde vært så enkelt.

Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe snill mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

11 kommentarer

Nienna

16.02.2016 kl.20:11

Jeg tror ikke på motsetninger. Jeg er begge deler. Alt ettersom hva situasjonen krever. :)

Casa Kaos

16.02.2016 kl.20:42

Nienna: Det gjelder nok for de fleste av oss ;-)
Men i barnas verden er det enten/eller. Ganske enkelt i grunn.

Lilleulv

17.02.2016 kl.08:26

Jeg er nok gjennomgående litt for snill. Som når jeg ikke slår inn trynet på en kollega/småsjef som forteller meg, med stort alvor, at jeg nå må forberede meg på og planlegge for å bli aleneforsørger for barna mine. Siden mannen min ligger på sykhus. HUN var ikke snill. Men det verste er at jeg tror hun syntes hun var både empatisk og hjelpsom.....

Casa Kaos

17.02.2016 kl.14:45

Lilleulv: Hæ? For en grusom ting å si!
Håper forresten det går bra med mannen din.

Tina Marie

17.02.2016 kl.13:59

Kanskje litt begge :)

Casa Kaos

17.02.2016 kl.14:45

Tina Marie: :-)

Lilleulv

17.02.2016 kl.20:26

Takk. Jada, han har bare fått en grunn til til å overleve:-)

Han har det greit og kommer antagelig hjem fra sykehus på fredag. Barna gleder seg. OG: jeg har vært helt åpen med dem om at pappa er syk og på sykehus. Det akseptert de fint, men savner selvfølgelig pappa.

Casa Kaos

18.02.2016 kl.09:35

Lilleulv: Så godt å høre. Men det hørtes litt alvorlig ut. Håper det går bras med dere alle sammen.

Lilleulv

17.02.2016 kl.20:33

Forresten: å bli vekt klokken halv fem om morgenen av særdeles morgenfriske barn blir fort gammelt. Har stort sett vært min manns jobb å stå opp med dem på arbeidsdager. Nå er jeg rimelig trøtt! :-)

Casa Kaos

18.02.2016 kl.09:36

Lilleulv: He he. Skjønner så altfor godt hva du mener. Her er det også mannen som står opp med barna om morgenen :) Når han er borte, blir jeg helt utslitt.

Panda87

20.02.2017 kl.23:59

Lilleulv: Jeg har vært borti noe lignende. En bekjents trøstende ord til meg (i bryllup, 10 dager etter min kjæres begravelse) "han døde fordi du skal ha en annen/bedre mann"

Er ikke alle mennesker som har like gode antenner. (Jeg var forberedt, hadde tenkt å unngå å havne ved siden av vedkommende, nettopp fordi personen sier upassende ting rett som det er.)

Skriv en ny kommentar

hits