Føkk mammapolitiet!

23.02.2016 - 19:30 160 kommentarer

Men før vi kan si føkk til dem, må vi vite hvem de er.

Jeg har skrevet mye om mammapolitiet. Og har du blitt utsatt for mammapolitiet selv, vet du veldig godt hvem de er. Men har du ikke møtt på dem ennå, skal jeg gi deg en innføring.

 


Er du klar?

 

Mammapolitiet er en gjeng mødre som kan alt som er å kunne om graviditet, amming, samsoving, barnemat, økologisk barneklær, skyllemiddel, babysåper, barneromsinteriør, barnebursdager, puslespill, barnehager, vinterdresser, søskenkrangling, grenser, konsekvenser og barneoppdragelse generelt.

Mammapolitiet leser alt de kommer over av disse «slik får du perfekte barn-artiklene», der eksperter forteller oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre for å få vakre, smarte, harmoniske og lykkelige barn.  

De saumfarer også alt av foreldremagasiner og ?nettsider, blogger, avisartikler, mammaforum, tv-programmer og tester på Klikk.no der den såkalte pedagogisk korrekte oppdragelsen står i sentrum.

Mammapolitiet er så heldige at de har fått barn som passer perfekt inn i A4-boksen. Barn som godtar grenser og regler uten å gjøre opprør. Barn som sover søtt hele natten gjennom fra de er tre uker gamle. Barn som slår seg til ro med at mamma sier «fordi jeg sier det» eller «fordi det bare er sånn». Barn som ikke stiller vanskelige spørsmål. Barn som ikke har behov for å kaste sofaputene ut over hele stuegulvet og turne i taklampa så fort mamma snur ryggen til. Barn som gladelig legger fra seg iPaden med en gang mamma roper at middagen er ferdig, og som hinkehopper smilende bort til middagsbordet så flettene danser, og så spiser fisk med den største selvfølge.

Mammapolitiet er så heldige at de har fått enkle, rolige barn som hører på mamma.

Dessverre tror mammapolitiet helt feilaktig at det er deres fabelaktige foreldreegenskaper som har gjort at barna deres er englebarn. De tror det er nettopp deres lesing av «slik får du lykkelige barn-artikler» og andre pedagogisk korrekte artikler og tekster om oppdragelse, som er årsaken til at barna deres er enkle å ha med å gjøre.

Fakta er at de bare har hatt flaks.

Mammapolitiet liker nemlig ikke snakk om gener og sånn. Ei heller om personlighet, medfødt temperament eller ulikt aktivitetsnivå hos barn. De har ingen forståelse for at barn er forskjellige, og at ikke alle barn kan formes som en klump leire.

Så langt, greit nok. Vi formes alle av vår egen historie og våre egne erfaringer. Og vi kan ikke klandre mødre med "perfekte" barn for at de ikke har opplevd hvordan det er å ha herlige, rampete barn som utfordrer deg hver eneste dag.

Men det som skiller mammapolitiet fra andre bare vanlige heldige mødre med rolige og føyelige barn, er at mammapolitiet ser på det som sin oppgave å belære, råde, fortelle og i verste fall kritisere, dømme og angripe mødre som har barn som ikke sover hele natta gjennom før de er åtte år. Mødre som har barn som rynker på nesa av fisk. Barn som ikke spiser grønnsaker, som nekter å pusse tennene, kveld etter kveld, og som ikke tar nei for et nei.  

Mammapolitiet mener barna er et rent speilbilde av foreldrene, og at dersom du har utfordrende barn, kan du skylde deg selv.

Mammapolitiet har også veldig lav terskel for hva som kalles omsorgssvikt, og de mener, helt oppriktig, at dersom du ikke klarer å være konsekvent i enhver situasjon, dersom du bruker bestikkelser, lar barna spille en time ekstra på iPaden fordi du bare ha en time for deg selv med avisa, eller dropper tannpussen en kveld fordi du bare ikke orker ta den kampen akkurat i kveld, så er du en uansvarlig mamma, dette burde du tenkt på før du fikk barn, og egentlig burde du vel stengt tatt kommet frem til den konklusjonen selv, at du aldri burde hatt barn.

Det er selvfølgelig greit å være uenig med hverandre. Det er selvfølgelig helt fint å gi gode råd hvis man ser noen som strever. Og det er så klart godt med en god diskusjon.

Men det er ikke greit å kritisere eller rakke ned på andre mødre for at de velger å gjøre ting på en annen måte enn seg selv. Det er ikke greit å hevde at en selv sitter på fasiten og at alle andre gjør ting feil når de ikke følger den. Det er ikke greit å dømme, hetse eller trakassere. Og det er absolutt ikke greit å tråkke på en stakkar mamma som allerede ligger nede.

Så føkk mammapolitiet!

La oss si klart ifra dersom vi kommer over mammapolitiet, enten det er i barselgruppa, i vennegjengen, på butikken eller i diskusjonsforumene på nettet.

La oss gjøre det kleint å tro at en sitter på fasiten. La oss gjøre det flaut å være den som vifter med pekefingeren foran andre mødre. 

La oss i stedet hylle forskjellene blant oss, og nærme oss disse forskjellene med nysgjerrighet og et åpent sinn.

La oss ta knekken på det forbanna mammapolitiet. Nå! En gang for alle!

 

Her er flere innlegg jeg har skrevet om mammapolitiet: 

Ikke rart at barna våre mobber

Hva skjedde med å være litt grei?

God forelder-boksen er skremmende trang

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om mammapolitiet, og om hvordan du kan si føkk til dem. 

Kjøp den her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra en kaotisk småbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

160 kommentarer

23.02.2016 kl.21:02

Bare vent til mammapolitiets englebarn blir tenåringer..... Da svever nok ikke pekefingeren så høyt!! Opprør mot voksne kommer, bedre å få det spredt litt utover i barneårene enn fullt rabalder med tenåringen.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:15

Anonym: Ha ha ha. Hvis den teorien betyr at vi med rampete barn får englesnille tenåringer, så støtter jeg virkelig den ;-)

Nordlandstrompeten

23.02.2016 kl.21:03

Amen!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:15

Nordlandstrompeten: Takk :-)

Aase

23.02.2016 kl.21:09

Jeg tror ikke mammapolitiet er så heldige. Jeg tror de er enda mer usikre enn gjennomsnittet og så blir de usikker av at ikke alle gjør akkurat som dem. Likevel skaper de mye usikkerhet selv, og hvem er ikke i tvil om man er en "god mor"? Heldige meg som ikke hadde Facebook og sosiale medier da jeg hadde barn, fordi det er faktisk ganske vanskelig å heve seg over slike ufordragelige bedrevitere når man står der opprådd med en unge som på ingen måte har tenkt å gi Anna Wahlgren eller "Foreldre og barn" eller helsesøster rett, men har sin egen ide om når det skal soves, hva som skal spises og hva som er et passe lydnivå. Eller når hverdagen består av så mange kamper som MÅ kjempes at man bare ikke orker å ta den der om sjokoladen på butikken. Trøsten er at barn med viljestyrke og egne meninger som regel er mer robuste og kanskje flinkere til å motstå presset når de blir tenåringer og utsettes for krav fra alle kanter. Jeg tror barn har godt av å stå opp for seg selv, vinne noen slag og lære seg at av og til har faktisk de og ikke mamma rett. Barn som alltid gir seg kan komme i skade for å tro at deres egne valg ikke er relevant. De har også godt av å møte motbør innimellom, men verden utenfor familien er krevende, og da kan det kanskje være greit å ha øvd seg litt hjemme? Stå på Marte, du er en viktig stemme for mange usikre mødre som ikke tør å tro på seg selv og sine instinkter.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:16

Aase: Tusen takk!
Er enig i absolutt alt du skriver :)

Linda

23.02.2016 kl.21:10

Tenk på at en perfekt mammapolitidame som fikk en rolig sovebaby/rolig barn første gang og som sukket oppgitt av mødre med utfordringer og som selvsikkert og overlegent blir gravid igjen, kan få en kolikkbaby eller supertrassen toåring neste gang. Og da sitter hun der med skjegget plantet langt ned i postkassa. Men hvis hun får enda et rolig og enkelt barn - ja da blir hun enda verre! Selv fikk jeg en veldig urolig baby som ble til et veldig rolig barn, så de små finnes i alle varianter 😉👍

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:17

Linda: Så sant.
Jeg har en av hver selv, men er glad for at den viljesterke kom først :)

EventyrElin

23.02.2016 kl.21:16

Jeg hadde egentlig ikke møtt på mammapolitiet før (og jeg har fire tette, svært aktive gutter..!), men nå har jeg byttet bloggplattform til blogg.no...... ;)

At folk _tenker_ sitt, den skjønner jeg. Vi er alle ulike og alt det der. Men å gå fra å _tenke_ til å bare måtte kommentere, poengtere, fremheve seg selv? Tror aldri jeg kommer til å skjønne den.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:18

EventyrElin: Ha ha ha. Ja da, de florerer på blogg.no :-D

Mari

23.02.2016 kl.21:16

Marte! Du gjør det igjen! Fantastisk, og SÅ innmari sant! Jeg skammer meg over å ha skammet meg når eldstejenta har vist tæl ute blant folk, og når minstemann har nektet å sitte ved bordet borte på besøk. De er barn, for svarte svingende :) Takk Marte! Og vær stolt av deg selv, både som mamma, kone, kvinne, forfatter og blogger.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:18

Mari: Tusen hjertelig takk! :-D

Astrid

23.02.2016 kl.21:21

AMEN! Så enig med deg Marte! 😁

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:18

Astrid: Takk! Så bra :)

Gro Kristin Solum

23.02.2016 kl.21:24

Eneste feilen som er med Mammapolitiet. Er at de er blind på alle øynene.

Om man forteller disse mødrene at englebarna deres har skitnet ut vingene sine.

Så benekter de det mens de står å prøver å male over skitten så det ikke skal være så synlig.

Eller så legger de skylda på dine barn og sier det er dine som har kastet leire på vingene.

Patetiske foreldre...

*Er så glad alle mine 4 barn faktisk er englebarn*

Så perfekt uoppdragne som det er mulig å få dem ❤

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:20

Gro Kristin Solum: He he he. Perfekt uoppdragne, det var en fin betegnelse!

anonym

23.02.2016 kl.21:58

Har møtt mamma politiet mer enn en gang. Æ har 4 unger å kan gi råd på veien til folk som spørr hva de skal gjøre. Men kommer aldri med en belærende pekefinger på demmes oppdragelse eller hvordan dem vil gjøre ting med sine barn.

Kan si hvordan jeg har opplevd ting i forhold til mine barn,men er jo ikke sikkert at samme ting vil funke der.

Å så har man det fortærende amme politiet, der du føler deg som ei kjempe dårlig mamma vis du ikke får til å klarer å amme ditt barn.

Ja til føkk mamma,amme,belærende å tror vi kan alt politi.

Du e bare heilt fantastisk å få følge marte :) æ digge dæ :)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:21

anonym: Tusen hjertelig takk.
Ja, det er forskjell på å komme med gode, velmenende råd og å være belærende og dømmende :)

Ingvild

23.02.2016 kl.22:03

Jippi for deg!!! Jeg skjønte ikke at jeg møtte på en mammapoliti for noen år siden, hun fikk meg bare til å føle meg utrolig liten og mislykket, og det til tross for at jeg egentlig føler meg ganske trygg på at det jeg gjør er bra nok. Hadde jeg tatt mot til meg den gangen skulle jeg sagt det til henne:"føkk det mammapolitigreiene du forsøker på nå! Ja! Jeg kjøpte vinterdressen til ungen min på Fretex, men jeg tenker at hun er like varm, tørr og glad som din unge i den dritadyre dressen du har putta ungen din i! Det er ditt valg å bruke 2800 spenn på en vinterdress som passer i ca et kvarter, men ikke få MEG til å føle meg kjip med de himlende øya dine fordi jeg brukte 189 spenn på dressen til dattera mi!" Faen ass. Skulle vært mulig å skru tida tilbake merker jeg... Jeg digger bloggen din, Marthe! Du er en bra dame.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:22

Ingvild: Tusen takk!
Vinterdress fra Fretex er da vel så bra som en ny dyr en.
Så føkk mammapolitiet! :)

Lill-Bente Robertsen

24.02.2016 kl.00:38

AMEN 😍😙

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:23

Lill: Takk :-)

24.02.2016 kl.02:18

De verste til å belære om barneoppdragelse var faktisk de av vennene mine som ikke hadde fått barn enda (det vil si alle, siden jeg var veldig tidlig ute). Første datter var et såkalt engelebarn som sov natten i gjennom, spiste til faste tider osv, så der kom det ingen pekefinger. Men så kom datter nummer to med kolikk og alt annet, som i tillegg nektet å ta smokk. hun sugde på tommelen og bare når hun ville selv, kunne skrike i timesvis selv om jeg bar på henne og samtidig skulle leke med hun eldste. Da kom rådene: Du må ikke la henne suge på tommelen, da kommer hun aldri til å slutte. Vel, skulle jeg ha kappet av tommelen da? Nei, det var jo bare å ta den ut hver gang hun puttet den inn. Ja, flytt inn til meg så kan du få heltidsstilling med den jobben. jeg sa det ikke men fy å sinna jeg ble på disse belærende vennene som ikke en gang hadde egne barn. Dessuten var det sunt å la barna ligge å skrike, så sovnet de jo av seg selv etterhvert. Ikke en unge med dritvondt i magen, ikke en gang jeg klarer å sovne når jeg har dritvondt i magen. Gjør dere? Det var spørsmålet jeg skulle stilt, men gjorde det ikke.Yngste datteren min våkna på natta og havnet i vår seng. Da sov både hun og vi. Den gangen for sånn 20 år siden var det ikke snakk om samsoving, barn skulle sove i egen seng fra de ploppet ut, sånn var det med den saken. Vel yngstemann lærte seg å komme seg ut av senga selv og la seg bare stille ned ved siden av meg og sovnet med en gang igjen. Skulle jeg da lage et h.... for hele kåken med å true henne tilbake i egen seng. nei, det gadd jeg ikke, men sa heller ikke til noen at hun lå der heller, for nå hadde mine venninner også fått barn som de pliktoppfyllende trua til å sove i egne senger uavhengig av mareritt og monstre under senga. de endte på en haug med våkenetter, mens jeg våkna av at en liten barnekropp la seg stille og forsiktig inntil meg og sovnet og sovne gjorde jeg også.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:25

Anonym: Folk uten barn kan absolutt også jobbe i mammapolitiet.
Og de er dessverre ofte de verste ;-)

24.02.2016 kl.08:20

Jeg tror nok heller de har helt alminnelige barn, som tøyer grenser (Som jeg imidlertid tenker bare er en sunn del av å bli selvstendige små mennesker) , jeg tror det bare ikke kommer frem. Det som kommer frem er en overfladisk fasade som ser ut som et glansbilde, men at det sikkert er langt fra virkeligheten 😃😃

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:25

Anonym: Det kan nok også hende ;)

Anne Grete

24.02.2016 kl.08:32

Eg trur ikkje det finst nokon som er alt det du her skildrar som mammapolitiet. Men så og seie alle av oss trur eg er litt av det på våre områder. Det viktigste du sett fokus på her er at vi alle MÅ tenkje over når og korleis vi snakkar til andre mødre om våre meiningar og råd angåande ungane våre.

Vi har alle våre område som vi meiner er viktigare enn noko anna ifht ungane våre og då vil ein alltid gjere seg tankar om korleis andre foreldre prioriterer, men dette må gjelde fordi vi bryr oss om alle ungar. "Det skal ein landsby til for å oppdra ein unge." Samtidig som det er veldig viktig å respektere andre sine val!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:27

Anne Grete: Helt enig i at vi alle må bry oss og stille opp for hverandre.
Det mammapolitiet jeg snakker om her, er de som kritiserer, dømmer og ser ned på mødre som gjør ting annerledes enn dem. Det syns jeg ikke er greit.

Lilleulv

24.02.2016 kl.08:52

Jeg tror ikke det finnes englebarn. Men det finnes mange usikre foreldre som gjerne vil innbille resten av verden at de har slike. Det må være vondt å være så usikker på seg selv, tenker jeg. selv har jeg alltid hatt lav terskel for å spørre om råd, eller diskutere ting jeg føler meg utrygg på. Og jeg er så heldig at jeg har veldig selvstendige barn (= vil gjøre alt selv, selv om de ikke klarer helt ennå)som utfordrer meg hele tiden. Utfordrer meg til å la dem prøve. Og det får de, så lenge det ikke er noe farlig de holder på med. Så mammapolitiet kjenner jeg igjen som et begrep. Ikke noe jeg selv behøver å forholde meg til. :-)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:28

Lilleulv: Jeg tror heller ikke det finnes rene englebarn. Men jeg tror det finner barn som er mer englebarn enn andre :)
Og er det ikke herlig med sånne utfordrende barn? Ingen dag er lik. Ingen dag er kjedelig ;)

Wenche

24.02.2016 kl.09:42

Helt ærlig, er mammapolitiet så utbredt blandt folk flest, eller er det noe dere bloggere er mest utsatt for?

Ja, går en inn på sider som kvinneguiden o.l så finner en nok mange bedrevitere, men det vet man jo liksom er greia med de sidene., og ja, man har sikkert en venninne eller to som vil spre sitt gode budskap om sin hjertesak når det kommer til barneoppdragelse, men det har vi vel alle og enhver plompet ut i tenker jeg.

Vi er en venninnegjeng med barn på samme alder og kan diskutere barneoppdragelse noen ganger så det ryker etter, men vi har respekt for at til syvende og sist så må en gjøre det som er best for seg og sin familie.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:30

Wenche: Kjempefint at dere har en så åpen tone i vennegjengen.
Men mammapolitiet eksisterer i aller høyeste grad. Det merker jeg både selv, i tillegg til at jeg får jevnlige tilbakemeldinger fra leserne mine :)

Alexander Fuglestad

24.02.2016 kl.09:52

Dette... Dette er en artikkel som er et prakteksempel på hvorfor du er et av mine forbilder på hvordan å være småbarnsforelder!

Bra skrevet!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:31

Alexander Fuglestad: Takk :-)

Anita

24.02.2016 kl.10:30

Nå har jeg vært så heldig å ikke møte på mammapolitiet så ofte, å med en svært aktiv og bestemt 6 åringer, så bør jeg vel bare takke høyere makter for det 😂 MEN...når 6 åringen var 9 måneder var jeg på gruppekontroll på helsestasjonen. Min hadde allerede begynt å gå, noe jeg ikke stresset med. Men en av mødrene begynte høylydt å snakke om at hun var sjeleglad for at hennes ikke hadde begynt å gå. Tenk noe så uansvarlig! Ja, jeg burde vel heller kappet beina av han for å være sikker på at han var i ro til en hver tid 😉😉

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:31

Anita: Ha ha ha. Bra eksempel :-D

Akershus mamma

24.02.2016 kl.10:47

Mamma politiet kan knekke hvemsomhelst og jeg snakker av erfaring. Når jeg ble mamma i 2008 så var jeg medlem i et forum på nettet og der ble jeg en hakkekylling for de andre, jeg ble fortalt at jeg likegodt kunne drepe mitt eget barn når vi la henne på eget rom allerede 6uker gammel,det fiordi barnet trengte den tryggheten fra mamma og pappas rom. Og når jeg selv fortalte at vi satt vår datter i fremoversete når hun rundet året ble det såpass hissig at jeg rett og slett måtte trekke meg ut fra forumet.

Jeg er en dårlig mamma i de flestes øyne,vår datter får faktisk lov å drikke pepsi max hver dag (jeg drikker nesten bare det) ,hun får lov å spise sjokoladekuler til frokost og kveldsmat hvis hun vil,vi spiser ikke varm middag hver dag og jeg tillater henne selv å velge om hun vil ut å leke eller slappe av inne etter skolen og sfo og matpakken på skolen kan for hennes del bestå av loff med kun smør....

Jeg tar hver dag som den kommer og gjør ikke husarbei hver dag selvom jeg er hjemme. Og vesla er gjerne på sfo til rundt 1630 selvom jeg ligger på sofaen og ser på tv.

Men jeg tenker som deg at ting ikke alltid er så jæv..... Nøye!

Så takk til deg for at du er så ærlig,flink til å sette ord på livet som foreldre.

Jeg driver i disse dager og leser boka de og jeg vet veldig godt hvem foreldre som skal fålese den!!!!!! Ha en flott dag!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:38

Akershus mamma: Kjære deg. Nå måtte jeg bare sjekke sjekke hvem du var i virkeligheten, basert på dine digitale spor, siden du får så mye kritikk nedover i kommentarfeltet her.
Jeg syns du virker som en god, raus og ansvarlig mamma basert på det du legger ut i sosiale medier.
Mulig du setter det litt på spissen her. Kanskje for å få i gang en debatt, eller for å skape litt diskusjon. Og diskusjon er aldri feil :-)

Maja

24.02.2016 kl.10:55

Forstår ikke hvorfor folk tar sånn på vei av disse "mammapoliti" kommentarene. Er det noe å bry seg med? Sånne kommentarer preller av meg. Kanskje irrterende der og da, men jeg har nok selvtillit til å la være å bry meg over lengre tid. Og folk er da også merkelig nærtagende i enkelte tilfeller. Tenker alle har sitt å stri med, ingen er perfekt. Og hvis folk (aka mammapolitiet) har et enormt behov for å vise hvor perfekt de er, er virkeligheten ofte motsatt. Ha tro på deg selv, ta imot velmenende råd og lukk ørene for folk som stjeler energi fra deg.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:40

Maja: Så fint at det bare preller av deg.
Dessverre er det ikke like lett for alle ikke å bry seg om det. Kanskje spesielt unge, nybakte mødre.
Jo da, jeg syns også folk generelt er veldig krenkbare i mange tilfeller. Men dette med mammapolitiet er et utbredt fenomen jeg har sett mye til de siste årene. Og jeg håper vi kan stoppe dem før de vokser seg altfor store :)

mannemi

24.02.2016 kl.11:11

Heia Marte! Støtter fullt opp om den :-D

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:40

mannemi: Tusen takk :)

Maja

24.02.2016 kl.11:14

Til hun som gir ungen sin sukker til frokost og kvelds + brus hver dag. Er man mammapoliti fordi man kommer med en kommentar på det? Er det greit at man kan si noe sånt offentlig å ikke få kommentarer? Fakta er jo at det barnet sannsynligvis kommer til å få hull i tenna og er disponibel for livsstilssykdom. Det er jo ikke greit. Skal man la være å si noe for å skjerme mammaen? Hva med barnet som er avhengig av at foreldrene tar gode valg?

Pass deg vel Casakaos for at ditt budskap ikke blir en hvilepute for foreldre som åpenlyst tar dårlig valg for barnet sitt.

Hvorfor ikke bygge opp selvtilliten til foreldre, støtte oss til hverandre, våge å si sannheten når det gagner barnet? Enn å bli en mobb mot folk som kommer med upassende kommentarer i ny og ne. Er man ikke like gale som "mammapolitiet" da?

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:44

Maja: Selvfølgelig skal vi si fra hvis vi ser noe som er i nærheten av omsorgssvikt.
Men det mammapolitiet jeg snakker om her, er de som slår ned på alt, fra feil skyllemiddel og morsmelkerstatning til tannpuss og soverutiner. Her syns jeg folk må få gjøre det de syns er best selv, og at mammapolitiet ikke har noen rett til å dømme foreldre som gjør noe annerledes enn dem selv.

24.02.2016 kl.11:14

Klippet deg? Det var fint, du kler kort frisyre.

Kjenner mammapolitiet ja. Forumkjerringene er verst. Og de som omtrent gir helsesøstre og pedagoger gudestatus... for folk flest er jo ikke smarte nok til å lese en bok selv.. akk ja.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:44

Anonym: Tusen takk :)

Bjørn

24.02.2016 kl.11:28

Har fire flotte jenter og har møtt mammapolitiet mange ganger. Hver eneste gang har det vært en sann glede å kjøre langfingeren opp i trynet deres og si Fuck Off!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:44

Bjørn: Ha ha ha. Herlig :)

Tone

24.02.2016 kl.11:32

Bra artikkel igjen fra deg :-)

Jeg har 3 gutter (voksne nå), ingen kan være mer forskjellige enn disse 3, og spesielt de to eldste og så jeg som følte jeg oppdro dem helt likt. Ja jeg gjorde nok det, eller i alle fall prøvde. Saken var bare den at de var så forskjellige helt fra første stund at det gikk faktisk ikke an å oppdra dem likt.Og nr.3 som var så glad og lett å ha med å gjøre som barn, ja han hadde/har sitt å stri med han også, og så jeg som trodde jeg oppdro ham likt de andre. Nei, det er ikke lett å være mor ( vi sier mor, ikke mamma, sikkert feil det også hos mammapolitiet hehe)og de aller fleste gjør så godt de kan og det blir faktisk bra mennesker av de fleste også :-) Stort SMIL fra meg :-)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:47

Tone: Vet du, jeg har også to vidt forskjellige barn. Det ene faller glatt inn under kategorien englebarn. Har aldri hatt noen store konflikter med dette barnet. Og så har jeg ett barn som går under kategorien viljesterk (for å si det plitt pent).
Hadde jeg kjørt samme oppdragelse på begge to, hadde det blitt krise!
Lik oppdragelse på alle barn blir helt, helt feil.

hmm

24.02.2016 kl.11:55

Med tre barn på samvittigheten vil jeg påstå følgende etter uttallge observasjoner både i privat og i jobbsammenheng i forhold til temaet.

Det er ikke perfektheten som gjør hverdagen enklere, bedre, gir snillere barn, sovende barn og ikke minst at barn respekterer andre barn. Det er foreldrenes evige og ydmyke ønske om å fylle foreldrerollen, akseptere at jobben som mor/far aldri går over og å konstant prøve å feile til man finner noe som fungerer greit, for en periode. Så må man starte på nytt.

Jeg har sett mange foreldre som er utrolig dyktige til å gjøre små grep som er effektive, felles for disse er at de er nysgjerrige på teori og metoder på barneoppdragelse. De prøver å lese seg opp og gjennomfører mer eller mindre gode forsøk. Det merkelige er at teori og metodene varierer mye, den ene kan nesten slå foten av den andre. Jeg tror derfor det enkle budskapet er: de prøver å sette fokus på noe de tror er rett og fungerer. Det tror jeg har en ekstrem kraft på barn. Voksne som prøver å gjøre noe etter oppskrift og ikke noe de selv bare tror vil fungere. De har en plan! Og følger den. Min erfaring er at barn elsker planer og vil gjerne følge dem, hvis foreldrene selv tror på den.

Å finne fellesnevnere på dem som ikke dette fungerer hos er vanskelig, det er i alle fall ikke at de er dårlige foreldre. Kanskje det er nysgjerrighet?

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:49

hmm: Det kan godt hende.
Selv er jeg ikke veldig god på planer, men kjører prøve-og-feile-metoden.
Fungerer helt fint den og ;)

Sandrs

24.02.2016 kl.12:17

Jeg kjenner at jeg ikke kan være enig med deg her. "Velmente" råd er lette å gi, men skjeldent stas å få. Både den ene og andre veien? Hvem sier at barn som hører på mamma, spiser fisk og sover hele natten ikke er tvets gjennom lykkelige barn? Hvorfor må det være det ene eller det andre? Vi har (nesten) alle sunn fornuft og prøver og ønsker å oppdra barna våre etter beste evne. Mammapolitiet driter jeg i, og jeg synes heller ikke noe om "det omvendte mammapolitiet". Jenten min spør om å få se på ipad, hun elsker laks, digger å pusse tennene, kan ikke hoppe tau, er redd for å dø, legger seg når hun skal, altså helt perfekt for meg. Vi har rot på gulvet og melk utgått på dato. Det er ingen fasit på barneoppdragelse så lenge vi tar vare på barna våre. Jeg er helt enig med Maja over; sunn fornuft må råde. Vær nå litt tolerange og greie med hverandre, alle.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:51

Sandrs: Men da er vi jo helt enig!
Velmenende råd er helt ok. Det finnes ingen fasit på barneoppdragelse og man kommer langt med sunn fornuft :)

Yvonne

24.02.2016 kl.12:22

De er barn, ikke hunder for svingene. De har personlighet, intelligens, meninger, vilje og tempremant. Man kan ikke dressere dem med klikke-lyder og belønnings-sytem...hehehe. Uff...nei...Føkk mammapolitiet, selvhjelpsbøker og oppdragelse- kursene deres;) La den som er uten synd, kaste den første stein. De lærer jo ungene opp til å se ned på andre og at det er helt ok å trakkasere, kritisere og mangle respekt for andre mennesker (hvis barn virkelig blir et direkte speilbilde av foreldrene da.)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:52

Yvonne: Bra skrevet! Helt enig med deg :)

Yvonne

24.02.2016 kl.12:33

Jeg vil gjerne tilføye til kommentaren min at jeg håper vi snakker om dem som kommer med useriøs kritikk om mindre viktige ting. Man skal selvfølgelig ALDRI være redd for å gi beskjed til personer eller barnevern hvis man mistenker alvorlig omsorgsvikt. Der skal man alltid blande seg inn i naboens "problemer"

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:52

Yvonne: Absolutt. Da har du forstått meg riktig :)

sveinandersen

24.02.2016 kl.12:35

Et godt råd til alle - ikke skriv så langt. Jeg gidder ikke å lese det.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:52

sveinandersen: He he he. Notert :)

Trude

24.02.2016 kl.12:40

Er dere som "baksnakker" mammapolitiet egentlig noe bedre enn de kvinnene dere kaller "mammapoliti"?

Jeg tipper at målet til de aller fleste foreldre er at barna skal ha det bra, enkelte blir litt overivrige.

CasaKaos gjør altså narr av alle de mammaene som leser blogger og nettsider i håp om å finne informasjon, og som dermed havner på denne nettsiden.

Dette skjønner jeg ingenting av.

Hvorfor kan ikke kvinner bare la andre kvinner være som de er - aksepter at vi er forskjellige og at vi derfor har forskjellig form og resultat i oppdragelsen.

Mammapolitiet bør bare være et problem hvis du selv har dårlig samvittighet for det du gjør, og da må du kanskje jobbe med deg selv - ikke gi andre mammaer skylda for din dårlige samvittighet.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:54

Trude: Nei, jeg gjør ikke narr av mødre som leser blogger og nettsider for å finne informasjon.
Kjempefint med informasjon.
Jeg sier derimot klart og tydelig fra at det ikke er greit å kritisere, dømme og tråkke på mødre som velger å gjøre ting annerledes enn en selv.
Det er stor forskjell.

Mammapoliti er bra!

24.02.2016 kl.12:47

Intro

Jeg har vært elev, derfor vet jeg mye om skolen og om å være lærer. Jeg har opplevd mye, derfor vet jeg også hva du opplever. Jeg har vært barn, derfor vet jeg mye om barneoppdragelse.

Verden viser at historien gjentar seg. Ofte har vi holdninger som: alt det andre har opplevd gjelder ikke for meg. Det er for det meste egen erfaring som gjelder. Jeg vet best om meg og mine.

Er det pekefingeren du blir mest provosert over, eller at de prøver å lære andre det som fungerer for dem? (sikkert med gode å dårlige metoder for læring)

Din påstand: "Fakta er at de bare har hatt flaks." Der tror jeg du tar feil.

Vi mennesker er utrolig like genetisk og barn kan med ulike metoder lære nesten hva som helst. Et morsomt eksempel på det er lyder, nyfødte barn har egenskapen til å lære alle språklyder som finnes på jorden, mange mister den egenskapen fordi lydene ikke blir trigget i språket man lærer som morsmål.

De fleste foreldre gjøre en grei innsats, de fleste barn greier seg bra. Men det finnes unntak som jeg mener er alvorlige. Alt for mange barns oppførsel mot andre barn. Der synder mange foreldre, og de er ikke villige til å høre på andre om hva de bør gjøre. Det er ikke greit å la ditt eller mitt barn oppføre seg gjentakende dårlig mot andre, ikke i barnehagen, ikke i grunnskolen og ikke på videregående. Når vi ser mobbetallene så skjønner vi at mange foreldre ikke gjør en bra jobb. Her må vi foreldre på vakt dag og natt, være konsekvente og jobbe knallhardt for at akkurat mitt barn er den vennlige og inkluderende gutten/jenta i gjengen og som motarbeider de som ikke er det. For å få til dette må foreldre i fellesskap være enig i hva og hvordan dette gjøres. Dessverre ser vi mange foreldre som misforstår og kun henger seg opp pekefingeren fra de som virkelig ønsker å ta grep mot mobbing.

Det er greit å ikke ha peiling, det er greit å feile, det er greit å ikke være enig. Men det er ikke greit at: "mine unger må da gjøre som de selv vil", mene at unger selv skal ordne opp, må selv få bestemme hvem de skal be i bursdag, at de ukritisk selv skal bestemme hvem de skal like/mislike, at det er greit at like/mislike betyr ekskludering, at felles regler i klassetrinn passer ikke oss. osv osv.

Hva gjør du og ditt barn for at alle barn på ditt barns trinn skal ha det bra?

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:58

Mammapoliti er bra!: Jeg er litt usikker på hvor du leser at jeg syns det er greit at unger "gjør som de vil" og at de mobber andre.
Ellers er jeg helt uenig i at barn kan lære nesten hva som helst med rette metoder. Og er det egentlig et mål? Hvorfor tvinge barn ned i en boks de ikke passer inn i?

Granitt

24.02.2016 kl.12:57

Jeg var mammapolitiet som visste alt og hadde barnet som sov natta gjennom og 12 timer i strekk fra 2-3 mnd og som sluttet med bleie på dagen da jeg bare tok den av henne. Jeg var ganske ufordragelig mot de andre mødrene for det var da så enkelt det med barn. Og så fikk jeg nr 2. Kollikkbarnet, hissigproppen som ikke sov natta gjennom før han var 3 osv osv. Nå er jeg atskillig mer ydmyk og mindre ivrig med å komme med ekspertråd og tror nok det er mer ungene som former meg enn jeg som former ungene.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.13:59

Granitt: Ha ha ha. Så herlig å lese.
Vet det er et slitt begrep, men man aner virkelig ikke hvilke sko andre går i før man har prøvd dem selv :)

FinnOS

24.02.2016 kl.13:05

Spørsmålet til bloggen: Er det greit barn ikke spiser fisk og grønnsaker, eller er MYE foran skjermen? Hvis svaret er ja, skjerp deg! Hvis svaret er nei, hvilken erfaring vil du gi til nybakte foreldre som forhåpentligvis skjønner at de har mye å lære?

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:02

FinnOS: Ja, jeg syns det er greit at barn ikke spiser fisk og grønnsaker. Og jo mindre man stresser med det, jo større er sjansen for at det går seg til av seg selv.
Hvor mye er å sitte mye foran skjermen? I perioder og i visse situasjoner, som for eksempel ved sykdom hos foreldre, kan det være helt OK og kanskje til og med helt nødvendig.
Nei, jeg kommer ikke til å skjerpe meg!

Maja

24.02.2016 kl.14:43

Jeg mener Casa Kaos lager et fiktivt monster her. Du fremstår som lite raus og undrende til hvorfor "mammapolitiet" oppfører seg som du mener de gjør. Det er dessuten et alvorlig problem i vårt samfunn at vi ikke gir NOK beskjed om hverandres barn. Noe som resulterer i blant annet Kristiffersaken.

Vi mennesker bør ikke definere hverandre utifra et par kommentarer. Kanskje er mammaen som forklarte meg hvordan jeg skulle legge min 3 åring, ensom, ville være min venn eller hadde en dårlig dag. Jeg har ikke tenkt å si føkk of til henne.

Og hva med å rose de som får det til? Eller bli inspirert? Dette handler mer om en selv enn noen damer som sier noen teite ting.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:03

Maja: Du trenger ikke si føkk til en mamma som forklarer deg hvordan du skal legge din treåring hvis du ikke vil.
Du må ikke ta det jeg skriver så personlig ;)

Bjørn

24.02.2016 kl.15:35

Casa Kaos tar ikke opp saken relatert til at noen engasjerer seg i forhold til omsorgssvikt, så en relasjon til Kristoffersaken eller lignende, er fullstendig malplassert. Casa Kaos tar opp at altfor mange kvinnfolk definerer seg som den perfekte mor, fordi de har lest, studert, hørt på og diskutert, og mener at de derfor de har en slags rett til å vite best, og klarer følgelig ikke å holde skjeften sin når de ser andre foreldre som gjør ting annerledes enn dem selv. Her treffer Casa Kaos innertier, og jeg håper hun har tråkket på mange tær!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:03

Bjørn: He he he. Takk :)

Marioann

24.02.2016 kl.16:51

Bjørn: Hvem påstår at de er den perfekte mor? Det er som oftest godt ment å gi hverandre råd når vi ser andre sliter med enkle rutiner som legging, spising og oppførsel på barn.

Kan ikke tenke meg en eneste mann som reagerer på en annen mann som forteller hvordan han fikk gode ski på birken eller hvorfor intervaller bedrer og gir høyere oksygenopptak. Alle trenger råd og hjelp! Ikke alt fungerer for alle, men vær åpen for andre er bedre enn deg!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:04

Marioann: Det er forskjell på å gi gode, velmenende råd og å kritisere og dømme :)

Han der

24.02.2016 kl.18:14

Er ikke ofte jeg leser eller kommenterer blogger, men jeg er enig i at mammapoliti bør utgå. det er desverre sånn at noen vet bare ikke bedre enn å kommentere på en nedlatende måte, og det synes lang vei at hun tenker: herregud for en dårlig mor. Har til og med sett folk som mener foreldre ikke burde hatt barn dersom de kan unne seg en ferie borte fra barna sine, når man sier sånn så krysser man en grense mener jeg.

Faren med så ekstremt hysteriske mødre er at de skaper en motsatt virkning hos noen, dvs at noen kanskje blir litt for sløve med barna for dem vil ikke ha samme holdning som hysterikerne, dermed blir dette en drakamp, og folk må møtes på midten. Mammapolitiet har sikkert gjort noe bra, men skal man gi råd til foreldre så bør man vite hvordan det best kan gjøres for at foreldre dkal føle seg trygge.

Selv har jeg erfart hvor forskjellige barn er. Har 2 stk selv og eldstemann er ADHD tvers gjennom, og minsten er så rolig og enkel at det er en fryd.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:07

Han der: Nemlig!
Det er når det bikker over til hysteri det blir problematisk. Og det er jo nettopp det mammapolitiet gjør.
Har for øvrig også to helt forskjellige barn, akkurat slik du beskriver. Jammen er det fascinerede :)

Bjørn

24.02.2016 kl.18:49

Marioann: Har ikke noe problem med å motta velmenende råd fra verken kvinner eller menn. Men, når de som gir råd samtidig med tydelighet inntar en ovenfra og ned holdning av verste besserwisser sort, da er det lov å bli kvalm. Det er dette som er fokuset til Casa Kaos - hun problematiserer ikke det at man genuint gir hverandre velmenende råd. Hun beskriver en type mennesker som det er mange av blant oss. Hun problematiserer verken engasjement i forhold til omsorgssvikt eller å gi velmenende råd. Det som skiller mammapoliti-kandidatene fra de andre, er at de blir fornærmet hvis vi ikke gjør som de sier - da kommer de nedlatende blikkene og bemerkningene. Selv om de i klartekst ikke sier at de er bedre mødre, forteller både holdninger og kroppsspråk at det er nettopp det de mener de er. Tommelen opp for Casa Kaos!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:07

Bjørn: Takk! Igjen :)

Inger

24.02.2016 kl.18:54

Bra skrevet, som alltid! Har møtt mammapolitiet, og kanskje blitt oppfattet som en selv? Samtidig tenker jeg at jeg stoler på min egen sunne fornuft og den såkalte magefølelsen. Da blir ikke mammapolitiet sine meninger så viktig, men innspill jeg kan ta med meg om jeg liker dem. Det finnes heller ikke to like mødre med like barn, så en korrekt oppskrift vil man aldri få. Tror flere burde slappe av litt og stole på seg selv, og ikke være så opptatt av å gjøre det andre sier er riktig. Stress og usikkerhet tror jeg er usunt for både mor og barn. Så håper jeg helsestasjon/ barnevernet fanger opp og hjelper de som virkelig trenger hjelp. Takk til deg som ufarliggjør mammarollen💕

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:08

Inger: Takk selv, for en veldig fornuftig kommentar :)

Sanne

24.02.2016 kl.19:20

Syntes dette er et passe tullete innlegg. Generaliserende, og som en annen også skriver: skremmende i form av at det gir mer bensin på bålet til de foreldrene som dessverre tar veldig dårlige valg på vegne av barna sine. (Og som nekter å høre på "mammapolitiet" når de forsøker å si at guttungen kanskje hadde hatt godt av noe annet enn "loff med smør" i matpakken. Eller om ikke det er kaldt å springe rundt i kun genser i -5. ..Enkelte barn springer nemlig ikke inn igjen for å hente jakka når de kjenner at det er kaldt ute, de behøver konsekvente foreldre som ikke lar barna gå ut før den er på.). Nei, Marthe.. Det virker på meg som at du har gått over i en rolle hvor du har påtatt deg en rolle hvor du taler alle de ettergivende foreldrenes sak, noe som er trist, og du som utdannet journalist burde se an påvirkningskraften din. Helt topp at du roer stressa småbarnsmødre.. Men nå føler jeg at du har begynt å ta en helt annen retning..

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:11

Sanne: Denne retningen har jeg hatt hele tiden, så den er ikke ny :)
Men altså, hvis barnet ditt ikke løper inn igjen hvis han går ut uten jakke i minusgrader, så bør man kanskje ikke la han gjøre det.
Jeg mener ikke at min metode passer for alle.
Jeg oppfordrer folk til å tenke selv, og finne metoder som passer for seg og sine barn.

Julie

24.02.2016 kl.19:50

Jeg tror egentlig ikke at alle mammapolitier har "perfekte" og bedagelige barn, men heller det at de ønsker å fremstå at de har det. Og vi vet heller ikke hvilke metoder mammapolitiet bruker for å få barna til å måtte oppføre seg "skikkelig" ute i offentligeheten.

Jeg tror mammapolitet ofte er veldig usikker på seg selv og sin mammarolle, og at hun derfor bare må lese alle disse "hvordan få perfekte barn"-ekspertrådene. Og så bare må hun belære alle andre om den kunnskapen hun har lest seg opp til. Det blir omtrent som om en student som er overivirg i faget sitt og tror han/hun er verdensmester; hun/han vil ofte overøse den nye kunnskapen sin på alle andre, og vise hva de har lært og kan. Og om andre gjør noe annet enn hva de har lært igjennom studiet sitt så skal de jammen belæres. Gjerne om personen som gjør noe annet har jobbet i faget i alle de år, og virkelig vet hvordan ting fungerer i praksis. For det vet ikke studenten, han/hun vet kun hvordan ting fungerer teoretisk. De har ikke lært å skikkelig knytte teori opp i mot praksis, og sånn er det med mammapolitet også. De er denne overivirge studenten som ikke helt har lært seg å knytte teori opp i mot praksis, men som må belære andre om de gjør noe annet enn hva hun har lest er riktig. Jeg sier ikke at man ikke kan prøve andre metoder som man blir tipset om, men mammapolitet tipser ikke, de er hånlig og egentlig en skikkelig bitch når de sier i fra om hva de mener er gal oppdragelse.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:13

Julie: Jeg tror også at mammapolitiet er veldig usikre. Og at de derfor har et stort behov for å vise frem det de får til, samtidig som de ser ned på andre som ikke får til det samme.
Raushet og toleranse krever at man er trygg på seg selv og egne valg.

Inger Marie

24.02.2016 kl.20:19

Jeg har 2 barn og venter nr 3. Nr 1 har hatt en del sosiale utfordringer og blitt beskyldt for å ha ADHD og autisme og litt av hvert fordi han var ganske aktiv som liten. I tillegg kom språket veldig seint, og jeg gikk gråtende fra Alle foreldresamtaler i barnehagen. Jeg ble dømt nedenom og hjem av andre mødre, barnehagelærere osv. og overøst av råd fra alle kanter, bortsett fra én klok venninne (førskolelærer) som sa at gutten har faktisk 2, nesten 3-språklig hjem, pluss at språkutvikling er VELDIG individuelt. Det kom for fullt ved 4-års alderen og med det samme så roet hyperaktiviteten også. Han kunne gjøre seg forstått og forstå andre. Det var noen fortvilede år. Nr 2 var tidlig ute med alt både fysisk og mentalt. Tenker noen ganger at livet er så lett for henne. Nå er jeg spent på nr 3....

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:14

Inger Marie: For en fin historie!
Og lykke til med nummer tre. Uansett hvordan han eller hun blir, er det utrolig spennende og fascinerende å bli kjent med et helt nytt menneske :)

Marit

24.02.2016 kl.20:53

De som er flinkest til å fortelle hvordan barn skal stelles/oppdras, er vel de som ikke har barn selv.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:15

Marit: Ja, de er også ofte eksperter :)

Hennie

24.02.2016 kl.21:28

Til Casa Kaos: Når du leser innlegget til Akershus mamma, hva tenker du om den posisjonen du har inntatt da? Det er deilig befriende for mange av oss at du ber oss stresse mindre rundt uviktige fasadeting. Men er det egentlig verdt det? Med tanke på at folk bruker deg som unnskyldning for å fortsette å gi faen? Å gi faen er et vidt begrep.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:16

Hennie: Hei igjen, Hennie. Dette har du og jeg diskutert mange, mange ganger.
Og vi kan godt ta det en gang til: Jeg oppfordrer altså absolutt ikke til omsorgssvikt. Jeg oppfordrer foreldre til å tenke selv, bruke sunn fornuft og senke skuldrene.
Jeg tror du egentlig vet hva jeg mener ;)

Dag

24.02.2016 kl.21:55

Flott skrevet.

Det mammapolitiet egentlig driver med er mobbing.

Hverken mere eller mindre. Men de gjør det i bsete mening og da ser de det ikke selv.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:16

Dag: Takk :)

Norunn

24.02.2016 kl.22:04

Bra innlegg!

Eg har vore litt seinare enn mine venna med å få barn.. Medan dei fekk barn, studerte eg til å bli førskulelærarar og har jobba som det. Men har ALDRI gitt dei råd eller sagt noke til mine venna om korleis dei skal oppdra ungane sine. Vennene mine e kloke og oppegåande menneske som vil det beste for barna sine og løyse kvardagen på ein god måte! At eg som venninne og utdanna førskulelærarar skulle ha belært dei.. Nei, hadde verkeleg ikkje vore greit!

Eg er for å heie på alle mødre! Alle gjere så godt dei kan! Så lenge barn ikkje blir utsatt for overgrep, vald og/eller omsorgssvikt, må vi kunne klare å holde kjeft og heller seie noke om ein blir spurt om råd. Barna og barneoppdragelse er eit sårt tema for mange.. Veit dette frå tida som ped.leiar..

Sjølv om eg e førskulelærarar tvila eg sterkt på at mitt barn blir eit "betre resultat" enn andre barn. Men for dottera mi skal eg være KUN mamma og ikkje pedagog! Den pedagogen skal ho møte i barnehagen.. Ikkje heime !

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:17

Norunn: Herlig. Det er også noe jeg har skrevet litt om før: At vi foreldre ikke skal være pedagoger. Vi skal være foreldre :)

Ole

24.02.2016 kl.22:31

Jeg er helt enig med deg. Hvis man skal være realist, så oppfostrer mammapolitiet det som i fremtiden vil bli bortskjemte "drittunger" ... Min generasjons mammapoliti fikk i hvertfall avkom som havnet i den kategorien, mens vi med normal oppvekst (som ikke ble innprentet av "eksperter"), ble helt vanlige folk med gode jobber osv.

Tror forøvrig at mammapolitiet er de som skaper mobbere

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:18

Ole: Det er absolutt ikke umulig ;)

Håvard

24.02.2016 kl.22:41

Liker godt dine argumenter og måten du skriver på. tar for tiden ein Bachelor som faglærar og finner slike skriv som ditt MEGET interessant. Har selv ikke opplevd noe mammapoliti. Opplever helst det som man kan kalle bestemorspolitiet. "ONGEN MÅ JO HA KAKA!!". Er da så heldig at eg har ett barn som ikkje lar seg skjemme bort og som legger seg når eg seier at det er leggetid. Dette er da uten å lese de pedagogiske korrekte artiklene om barneoppdragelse. Så meget enig om at det går mye på flaks, og at barn er forskjellige :)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:19

Håvard: Ha ha, så gøy å lese.
Og nei, man trenger ikke kunne alt om barneoppdragelse for å få unger som legger seg av fri vilje.
Vi har for øvrig også en bestemor som propper ungene full av kake :)

Silje

25.02.2016 kl.00:03

Elsker bloggen din! Men i det siste har det blitt litt mye slike innlegg og reklame for boka di, noe som er kjedelig og dumt syntes jeg :) forsåvidt enig med deg, men nok er nok :p kjedelig lesig! Og kun reklame for boka mener jeg

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:22

Silje: Dette innlegget er ikke reklame for boka mi. Da har du misforstått.
Jeg legger av og til en link til boka nederst i innleggene, men det syns jeg da at jeg må få lov til?
Jeg har jo tross alt nettopp kommet ut med bok :)

Jeg er usikker på hva du mener med "slike innlegg", men det stemmer at jeg har sluttet å skrive om barna slik jeg gjorde før. Barna er ute av bloggen. Nå skriver jeg kun generelt og gjerne om forskjellige temaer.
Beklager hvis du syns det er dumt :)

25.02.2016 kl.02:21

Jeg har lest bloggen din lenge. Og jeg er helt uenig med deg i dette enorme sinnet mot mammapolitiet. For du har hele veien hatt rollen som den som har rett, mens du tar til deg kritikk på en eksplosiv måte. Du er ikke bedre enn dette mammapolitiet ditt, for du er en uhyre krass misjonær for den frie oppdragelsen- og du har bestemt at de som lever annerledes som foreldre og er så frimodige at de sier det, eller reagerer på din mammagjerning, ER mammapolitiet. Å skrive 'mot' deg er risikosport, for du er ikke nådig i responsen. For man skal vite at DU vet best. Jeg har mange ganger tenkt at det er du som vil få deg en oppvekker om ti år. Du har to små barn. Du eier ingen fasit. Du ser ikke hva som har fungert og ikke ennå. Du ser ikke dine barns verdier. Du vet ikke hvordan de vil bli. Du er der du er nå, og du fremstår som en ekspert for alle oss som har mye eldre barn, som har mye lengre erfaringer. Du har bestemt at det er flaks når ungene oppfører seg fint og blir 'gode' mennesker.

Slik er det ikke. Snakk med helsesøstre, barnehagepersonell, lærere og assistenter. Selvfølgelig er det vanskelig for et barn som får styre sine foreldre, å føye seg etter regler andre steder. For hvorfor skal de det?

Mammapolitiet ditt er nok helt vanlige mammaer. Kanskje rådet om å aldri hoppe over tannpuss ikke er så dumt? Kanskje leksene skal gjøres rett etter skolen av en grunn? Kanskje ungene skal legge seg når foreldrene sier det?

Barn skjønner hvorfor når de blir forklart det. Faste rammer er godt, de gir også rom for nærhet og kjærlighet. Du roper høyt og irritert om dette mammapolitiet, og jeg tror mange av oss rister på hodet. For du får jo svar når du selv roper!

De fleste av oss andre lever vanlige liv uten roping om oppmerksomhet:'se, vi roter hjemme hos oss, og er så gærne at vi hopper over tannpussen og lar barna spille på iPad hele helga, se på oss!''

Og du blir sint av reaksjoner....jeg skjønner det ikke. Hadde du bodd i nabohuset hadde jeg ikke brydd meg, men du roper og vil bli sett. Når du tar deg så nær av råd om struktur og rammer, tror jeg faktisk at du mer enn mange andre faktisk vet at du burde skjerpe deg. De som føler at råd treffer dem, skal kanskje kjenne litt på det.

Sånn.

Og ja, jeg forstår at jeg nå er det mammapolitiet du er så sint på. Jeg lever greit med det. Og vit at jeg ikke er politi overfor noen andre.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:27

Anonym: Jeg er litt forundret over at du syns jeg tar til meg kritikk på en eksplosiv måte. Jeg Kan ikke huske at jeg noen gang har gjort det. Kan du gi meg et eksempel?
Og så kan jeg heller ikke huske at jeg noen gang har påberopt meg å sitte på fasiten. Jeg oppfordrer snarere tvert imot foreldre til å tenke selv og finne løsninger som passer dem uten å bry seg så mye om hva andre mener og tror.
I bloggen forteller jeg hvordan vi gjør det hjemme. Du må ikke ta det til deg som noen formaning om at du må gjøre det samme som meg. Synd at du oppfatter det slik. Det er absolutt ikke meningen.

25.02.2016 kl.11:55

Maja er prototypen på mammapoliti. Som skal dra inn mishandling i alt som har med barn å gjøre. Som stikker nesen sin i alt og alle med mistenksomt blikk, TENK om foreldrene ikke har en master og ikke VET at prim er farlig pålegg...Som vil detaljstyre og kontrollere alle andre kvinner med påskudd om å hjelpe de stakkars barna som ellers vil ende som misbrukte vrak.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:28

Anonym: He he he :-)

Lena Beate

25.02.2016 kl.12:10

Kjempe bra skrevet :-)

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:28

Lena Beate: Takk :-)

Maja

25.02.2016 kl.12:13

Voldsom konklusjon utifra en kommentar. Som foreldre har vi et ansvar for å tilegne oss kunnskap i forhold til barneoppdragelse. Jeg menet absolutt at det er feil å gi barn sukker og brus hver dag og jeg mener også at folk i dag sier for lite i fra. Mammapolitiet skaper mobbere? Hvis du over er representativ for motparten er det tydelig mobbing kommer fra flere hold.

Og barn kan ende opp som misbrukte vrak på grunn av foreldrenes dårlige valg. Det skjer dessverre altfor ofte i vårt samfunn.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:30

Maja: Ja, det skjer. Men man får ikke misbrukte vrak til barn av å hoppe over tannpussen en og annen gang, la de spille litt ekstra på iPaden og hoppe over fiskemiddag en uke.
Det er disse holdningene jeg vil til livs.

Bjørn

25.02.2016 kl.12:22

Sanne lenger opp i kommentarfelter fremstår også som en prototype på mammapoliti - føler seg åpenbart tråkket på tærne, og klarer ikke å la være å mene at enkelte mødre ikke er omsorgsfulle nok fordi de gjør sånn og slik. Sanne: det er jo deg Casa Kaos snakker om - vondt å føle seg truffet, eller hva?

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:30

Bjørn: :-)

25.02.2016 kl.12:29

Maja: Hold deg til saken! Casa Kaos sin artikkel problematiserer ikke at vi engasjerer oss i forhold til omsorgssvikt og barnemisbruk. Hun problematiserer mennesker som i ord og handling bevisst vil fremstå som besserwissere. De er det dessverre mange av - og de er så plagsomme som Casa Kaos beskriver.

Å dreie diskusjonen over på omsorgssvikt og barnemisbruk er skivebom!

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:30

Anonym: Takk :)

Maja

25.02.2016 kl.12:44

Når "Akershus mamma" beskriver sine dårlige valg og rettferdiggjør dem gjennom Casa Kaos sitt innlegg, så et det ikke skivebom.

Det hun driver med er en form for omsorgssvikt (ref. Kosthold og tannhelse).

Mitt poeng var at Casa Kaos må passe seg vel for at hun ikke blir en hvilepute for foreldre som tar dårlige valg.

Og disse bedreviterne, er det virkelig så mange at det må skrives blogginnlegg og bok?

Casa Kaoa melker en frustrasjon hos foreldre med dette mammapoliti greiene. Som sagt tidligere: stol på deg selv, vær raus med andre og lukk ørene for irritrende kommentarer. Men våg også å ta innover deg kritikk, heller det enn å lage unnskyldinger for å kunne forsette med dårlige valg.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:32

Maja: Nå handler ikke bloggen og boka mi bare om mammapolitiet, da. Jeg skriver om veldig mye annet også ;)
Og ja, jeg er mitt ansvar bevisst. I aller høysete grad. Jeg tenker stadig over hvilke signaler jeg sender ut, og jeg mener det jeg driver med er innafor. .

Jen

25.02.2016 kl.12:53

Hadde egentlig ikke tenkt å kommentere, men da jeg så kommentaren som er skrevet rett over meg, måtte jeg bare. Jeg har ikke lest tidligere blogger av casa kaos, så jeg kan kun uttale meg om denne bloggen. Og jeg er forsåvidt enig i at dersom casa kaos mener de som har oventil og ned holdning som mammapoliti, er dette mennesker som jeg holder meg langt unna. Men er det folk som kommer med råd og veiledning i god mening er det helt ok. Du som har kommentert over meg har denne dømmende holdningen som er dømmende. Om barna hopper over en tannpuss fordi man for.eks bærer de inn sovende fra bilen, er da det ingen krise. Det er ikke akkurat en vane at barnet hopper over tannpuss, og vil derfor ikke gi noe varig skade. Og om barnet legger seg sent fordi det har besøk er vel heller ingen krise. Så de som sitter i den firkantede boksen, ja helt i orden at dere følger boka til punkt og prikke, men ikke si at vi som ikke gjør det er dårligere foreldre av den grunn. Og om jeg sender barnet mitt til overnatting til deg som er sånn, da skal selvfølgelig mitt barn følge dine regler. Men da forventer jeg gjensidig respekt at ditt barn får følge mine og kanskje være litt lenger oppe enn vanlig. Vi må alle godta at vi er forskjellige.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:34

Jen: Nettopp. Signerer den :-)

Jen

25.02.2016 kl.12:56

Oj, de andre kommentarene var ikke synlige da jeg skrev. Da jeg snakker om den over meg, er det den personen som skrev i natt uten noe navn noen innlegg over meg 😃

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:34

Jen: Ha ha, skjønte det ;)

Missline

25.02.2016 kl.13:02

Jeg tror ikke at Akershus mamma er virkelig, men en kommentar som er lagt inn for å provosere 😆

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:35

Missline: ;-)

Maja

25.02.2016 kl.13:03

Til Jen: Nå var det ikke snakk om et enkelt tilfelle i kommentaren jeg refererte til. Jeg er som du. Hopper over en tannpuss, lar ungene sitte oppe til lagt over leggetid,lager pannekaker på en onsdag osv.

Jeg er ingen regelrytter.

Poenget mitt er at enkelte foreldre gjentagende tar dårlige valg og det vil få konsekvenser for barna. Og igjen Casa Kaos bør passe seg vel for å ikke bli talsperson for dem.

x

25.02.2016 kl.13:22

Kan tenkes at det er noen misforståelser her.

Det er jo ikke slik at selv om alle vil sitt barns beste og elsker det lengre enn inn i himmelen, så er ikke det alltid bra nok. At noen (nesten)aldri gir barnet sitt fisk og grønnsaker er et godt eksempel på det. Selv om det selvfølgelig ikke hverken er straffbart eller forkastelig. Dumt er det likevel.

At de fleste vet best stemmer selvfølgelig ikke. Mange mener at man ikke kan følge med på hva som er sunt og hva man skal/skal ikke gjøre. Kunnskap om barn og mennesker er ikke annerledes enn annen kunnskap, den må læres og erfares. Det betyr at man bør finne informasjon, høre på andre og prøve om hvordan man skal oppdra barn. NB: Min erfaring om mitt eget liv, trenger ikke fungere på mine barn.

Hvis vi ser bort i fra de med diagnoser, men dette kan også gjelde mange av disse. De aller fleste barn kan sove hele natten og sitte i ro et helt måltid. Det kan også lære seg og spise (ikke nødvendigvis like) de aller fleste retter. De kan gå forbi hele godterihylla i butikken uten å spørre en eneste gang om å få, eller legge fra seg nettbrettet akkurat når de voksne vil. Listen er mye lengre. Hvorfor har ikke alle det slik? Mange får dette til, mange får det ikke til, og noen mener at dette ikke er nøye i det hele tatt(vårt valg).

Utfordringen med dette er minimal så lenge barna ikke er i skolealder, da sliter foreldre mer eller mindre selvvalgt, uten konsekvenser for andre.

På skolen derimot, må alt dette fungere, ungene må være uthvilte, de være mette og ha energi, de må forstå og utføre beskjeder. Mange er ikke vant til dette, hvorfor?

Svaret er kanskje enkelt, men dog så vanskelig.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:43

x: Jeg er helt, helt, helt uenig med deg.
Noen opplever at det er kjempeenkelt å få barna til å sove hele natten, sitte i ro et helt måltid, spise all mat det får servert og så videre.
Og har du bare barn som er av denne typen, er det lett å tro at det samme gjelder alle andre. At siden du har fått det til, er det foreldrenes skyld at de ikke får det til.
Det stemmer ikke. Barn er forskjellige.
Og når du skriver at når foreldre sliter er det selvvalgt, da blir jeg kjempeprovosert. For en nedlatende holdning!

Når det er sagt, er det heller ikke alle foreldre som har som mål at barna skal spise alt de får, sitte stille hele middagen osv. Hos oss har det aldri vært viktig.
Og tenk, vi både tuller, tøyser og gjør rampestreker her hjemme, samtidig som førsteklassingen sitter stille på pulten sin og rekker opp hånda når han vil si noe. Det går nemlig an det og ;)

Kari

25.02.2016 kl.13:23

Tja... Jeg må innrømme at jeg synes du også kan opptre som mammapoliti innimellom, fordi du impliserer at foreldre som velger en annen metode enn deg får mindre lykkelige barn. Jeg har møtt på mammapolitiet flere ganger, blant annet da vi valgte eget soverom og søvntrening fremfor samsoving. For meg er mammapolitiet alle de som kritiserer andre måter å oppdra barn enn de selv har valgt. Jeg mener vi må være mer åpne for at alle barn og alle familier er forskjellige, og har forskjellige behov og prioriteringer.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:44

Kari: Nei, jeg mener da absolutt ikke at foreldre som velger en annen metode enn meg får mindre lykkelige barn.
Det hadde jo vært helt absurd :)

Geriatriks

25.02.2016 kl.13:56

Som vanlig forsøker enkelte å vri den egentlige meningen med innlegget om mammapolitiet over på noe helt annet enn det Casakaos skriver om. Jeg er dundrende sikker på at Casakaos er 100% enig i at reell omsorgssvikt osv skal tas opp og rapporteres.

Mammapolitiet gir ikke velmenende råd. Mammapolitiet er nedlatende arrogante besserwissende damer.

Casa Kaos

25.02.2016 kl.14:45

Geriatriks: He he. Jadda, det er alltid noen som skal dra det litt langt.
Men de spriter opp kommentarfeltet da.
det skal de ha :)

Hennie

25.02.2016 kl.14:52

Jeg forstår godt hva du mener, men jeg tror ikke alle gjør det. Ikke fordi jeg er smartere, men fordi det er mange som sliter. Og da tenker jeg ikke på de som kun sliter med et irriterende mammapoliti. Jeg tror dette er direkte skummelt med tanke på alle som ser opp ti deg. Men jeg skal gi meg nå :)

FinnOS

25.02.2016 kl.14:52

Jeg mener ikke at alt er lett, men det kan da umulig være stress å lære barn å spise fisk og grønnsaker? I min verden er det heller ikke stress å høre et barn gråte, det er helt vanlig måte å kommunisere på.

Å spise sunt er viktig, å spise usunt for et barn er ikke greit(over tid) og kan ha konsekvenser for både helse, aktivitet og læring.

Hva mener du med å "tvinge barn inn i en boks de ikke passer inn i"? Jeg greier nesten ikke finne noen eksempler som blir nevnt her som er i nærheten av å tvinge barn inn i en boks. Derimot ser jeg antydning til at flere voksne som sliter med å komme ut av sin egen boks de selv har valgt å krype inn i.

Litt spesielt at du ikke vil skjerpe deg(hvem må ikke det?), det må bety at du altså mener du selv gjør en veldig bra jobb og ydmykhet kanskje ikke er din sterke side.

Veras Univers

25.02.2016 kl.14:58

Mammapoliti er ikke som annet politi...!

Bjørn

25.02.2016 kl.16:08

Maja: Å påstå at Akershus Mamma gjør dårlige valg og begår omsorgssikt er for å si det rett ut jævlig drøyt. Jeg kan umulig tenke meg at DU sitter med fasiten på hva som er de GODE valgene for ett hvert barn i enhver sammenheng. Maken til nedlatende holdning! Jeg er sikker på at barna hennes har det bra og er relativt fornøyd med tilværelsen. Og sørger mamma´n for god tannhygiene for sine barn, skal ikke DU bekymre deg for tannhelsen til barna hennes (det er forresten mye såkalt sunn mat og drikke som ikke er bra for tennene).

Nok en gang: Ikke drei denne saken over på omsorgssvikt - det er ikke det denne diskusjonen dreier seg om. Du kan gjerne sitte med meninger om hva som er omsorgssvikt, men dine meninger vil alrdi være universelle - kun ditt private syn.

Jen

25.02.2016 kl.17:40

Til Maja!

Det var nok ikke din kommentar jeg siktet til 😊 Kommentaren jeg siktet til hadde ikke noe navn, og var skrevet 25.02.2016 kl.02:21. Men skjønner du missforstod. Jeg pleier ikke å kommentere på blogger, og tenkte litt kort. Min sønn trengte meg da jeg holdt på med kommentaren, så da ble det en pause i skrivinga før jeg fullførte. Da jeg endelig fikk postet var det plutselig flere kommentarer mellom min kommentar, og den jeg siktet til.

Rampelysbloggerinnen

25.02.2016 kl.18:04

Jeg leser ofte om "mammapolitiet", men har så langt aldri møtt på noen av dem. Kanskje jeg vanker i antimammapolitiske kretser? ;)

Sanne

25.02.2016 kl.19:51

Ettersom du sier at rollen som talsperson for ettergivende oppdragerstil ikke er en ny retning, så legger jeg ved litt relevant lesning.

Dette dreier seg om resultatet man får av en slik oppdragerstil. Det er nemlig ikke sånn at "barnet er som det er", barnet endrer adferd utfra hvordan det blir oppdratt.

Litt om barn som resultat av ettergivende oppdragelssestil:

"Disse barna blir lett selvopptatte og forventer å være i sentrum for alles

oppmerksomhet. Derfor oppfattes de ofte som krevende og dominerende. Et resultat av ettergivende oppdragelsesstil er barnet blir overstimulert til å argumentere for sitt ståsted og for sine egne ønsker, mens dette går på bekostning av evnen til å innordne seg i et sosialt fellesskap. De er vant til å diskutere seg bort fra ulemper og kreve fordeler. Dermed får de dårligere evne til å holde ut i situasjoner de ikke ønsker å være i. De har problemer med å håndtere kriser og mestre motgang, de har også dårligere evne til å tenke langsiktig. De gir lett etter for press og har problemer med å takle motgang og kjedsomhet.

En studie blant palestinske tenåringer i Israel viste at gutter som ble oppdratt med en ettergivende oppdragelsesstil hadde lavere selvbilde og økt forekomst av negative holdinger til foreldrene, identitetsproblemer, angst, fobier, depresjon og adferdsproblemer [7].

Studier har også vist at barn som blir oppdratt med en ettergivende oppdragelsesstil er mer utprøvende i forhold til alkohol og narkotika enn barn som er oppdratt med en myndig oppdragelsesstil. De får dårligere selvbilde og mottar mindre støtte fra jevnaldrende sammenliknet med barn som får en myndig oppdragelse."

Kilden er: http://www.weum.no/samliv.info/artikler/Foreldrerollen.pdf dersom noen andre skulle være interessert i å lese resten artikkelen i sin helhet.

Foreldre må gjerne være ettergivende for min del, det er ikke det samme som omsorgssvikt - men ikke kom og si at du har fått tildelt barn som ikke "kan" sitte i ro ved middagsbordet hver dag/at det blir en kamp, eller som bare "må" stå på hodet i sofaen. Sjansen er nemlig veldig stor for at du har skapt denne atferden selv, med mindre det er snakk om ADHD, eller andre diagnoser. Det er greit å være bevisst på at det er lite som er uten konsekvenser, og hvordan man velger å oppdra barna sine og hvilken atferd man kan forvente av samhandligen mellom foreldre/barn finnes det naturligvis veldokumentert svar på.

Det er ikke meningen å angripe deg her, men jeg syntes det er greit å tilføye for leserne dine at det har stor betydning for barnas personlighet om man er en ettergivende eller myndig voksen. :)

25.02.2016 kl.20:18

Kjære Sanne: Casa Kaos har tydeligvis klart å lokke frem én av mammapolitiet. Du gjør jo nettopp det de hun beskriver gjør, nemlig å angripe de som ser annerledes på ting enn deg selv. Makan til tilfelle av å gå rett i forsvarsposisjon har jeg ikke sett på lang tid. Folk som deg som må understreke sin besserwisser mentalitet ved å henvise til litteratur og forskning avslører seg med all tydelighet som én av dem Casa Kaos beskriver. Du, som alle oss andre, må gjerne ha meninger om mye og mangt, men tro bare ikke at de er universelle bare ved at du kan henvise til noen skriverier som tilfeldigvis er enig med deg - meningen dine blir dine private meninger. Noe av det farligste mennesket kan gjøre, er å gjøre krav på sannheten. Med ditt innlegg over, ser det ut at du gjør nettopp dette.

Yvonne

25.02.2016 kl.20:52

Kan vi slutte å angripe folk som har andre meninger enn oss selv å kalle dem "mamma-politi"? Folk kan mene forskjellige ting og dette er jo en debatt om temaet. At man er uenig, betyr ikke at man kritiserer folk uten mål og menig for å hevde seg selv. Tråden inviterer jo til flere synspunkter. Jeg er f. Eks enig i at det ikke finnes en fasit på hvordan man kan endre personligheten til barn igjennom pedagogiske opplegg, her tror jeg ikke det er en fasit, men når det kommer til kosthold så har vi foreldre et ansvar for våre barns helse. Det er vår plikt å ta vare på helsen deres siden de ikke er modne nok til å ta disse valgene selv. Så jeg mener at det er HELT feil og mate barna med sukker og brus dagelig fordi dette er direkte helseskadelig. Ser ingen mammapoliti i det, bare at jeg har rett på min egen menig og hvis ikke dere er enige så skal jeg ikke rakke ned på dere for det.

25.02.2016 kl.22:34

Yvonne: Du kan gjerne mene hva du vil - det har du din fulle rett til -men ditt syn er subjektivt - ikke universelt. Mamma-politi fremstår man som når man gjør krav på sannheten, slik du gjør i ditt innlegg over.

26.02.2016 kl.00:09

Snart blir det vel debatt i god morgen Norge med en barnepsykolog:)

sanne

26.02.2016 kl.00:28

Hvis det å komme med faglitteratur er "angrep" så er virkelig ikke dette kommentarfeltet noe for meg. Attpåtil føler jeg at det er greit å fortelle som én de fire oppdragerstilene som er pensum for samtlige barnevernspedagoger og sosionomer i vårt vide land, i kommentarfeltet til en blogg som forsvarer bruken av ettergivende stil, og samtidig fordømmer de mødre som kommenterer oppdragelsesstilen, eller at adferden til skribentens barn delvis kan være selvforskyldt. Det er heller ikke snakk om "en forsker som tilfeldigvis er enig". Dette er utbredt kunnskap som de fleste som arbeider med barn innehar. Jeg forventer ikke at foreldre uten nevnte utdanninger skal kunne om disse, men det kan være greit å ikke være så fast bestemt på at alle som prøver å dele teorier og erfaringer er "besservissere" og "mamma politi" og derfor stikker fingrene i ørene når de står ovenfor ny kunnskap.. Ja, for da tror jeg vi har et større problem med foreldregenerasjonen..

Mammapoliti/besservisser slår til igjen: det er forøvrig dårlig stil å innlede et mot-innlegg med "kjære".

Bjørn

26.02.2016 kl.10:11

Sanna: Her kritiserer du Casa Kaos for måten hun oppdrar sine barn akkurat slik som hun beskriver de hun betegner som mamma-politi. Jeg er viss på at Casa Kaos er en meget god mor for sine barn, men hun har sett seg lei på alle de som hele tiden har et behov for å fremstå som den perfekte mor som vet best ved å kritisere ande mødre. Hun har luftet sin frustrasjon - men hun løfter ikke noen debatt om hva som er god og dårlig barneoppdragelse

Det er er helt i orden å dele av sin kunnskap og erfaring vedrørende barneoppdragelse. Men det er når dette blir belærende og nedlatende, og man blir fornærmet når man møter foreldre som ikke deler synspunktene, at dette ikke er greit. Casa Kaos har tydeligvis følt dette på kroppen en del, og det har skapt en del frustrasjon hos henne. Hun må da få lov til å si fra om dette, uten at man skal kommentere hennes barneoppdragelse. Det må da gå an å holde seg til saken hun løfter, uten å gå på hennes personlige karakter.

Det er flere som har kommentert her som er uenig med henne, med det er desto mange fler som ser hennes poeng.

Sanne

26.02.2016 kl.13:01

Hei bjørn!

Jeg er enig i den delen av innlegget som gjelder belærende mødre som skal trykke sin egne fortreffelige forelderegenskaper i ansiktet på de med barn som ikke er like "veloppdragne". Men syntes det blir feil å legge dette frem som at de med rolige, høflige barn som spiser opp grønnsakene sine uten å rynke på nesa utelukkende er et resultat av gener og hvor heldig man er. Dét syntes jeg er nedlatende på vegne av dyktige mødre og fedre som har gjort en utrolig god jobb med barna sine.

Jeg forstår Marthe sin frustrasjon, men det blir tåpelig å skulle si "føkk mammapolitiet" på bakgrunn av at man ikke vil innrømme at de muligens har bedre oppdragelsesteknikker enn man selv har - og derfor gjemmer seg bak at de bare er "heldige", og visstnok ikke har fortsått at barn ikke kan oppdras, og derfor bare er som de er.

Skjønner at litteraturen om hvilken effekt "ettergivende foreldrestil" kan ha, er tøff lesning for mange - spesielt på de mødrene som har forestilt seg at det ikke har noen betydning om poden får spise middag under bordet dersom han ønsker det, eller ikke. Samtidig syntes jeg det er utrolig viktig å belyse, spesielt under et innlegg som dette.

Dessuten, når Marthe går så sterkt ut som hun gjør i innlegget sitt, så vil jeg tro at hun tåler tilbakemeldinger i samme kaliber :)

Sanne

26.02.2016 kl.13:19

Leste igjennom kommentaren din en gang til, og også mine kommentarer for å se om jeg kunne kjenne meg igjen i dette "Hun må da få lov til å si fra om dette, uten at man skal kommentere hennes barneoppdragelse. Det må da gå an å holde seg til saken hun løfter, uten å gå på hennes personlige karakter."

Så vidt jeg kan se, så har jeg kommentert på den ettergivende foreldrestilen, noe hun virker å være fornøyd med å være talsperson for. Det er ingenting som går på hennes personlige karakter, jeg ville aldri kalt henne uansvarlig, ansvarlig, snill, dum, kjærlig eller ukjærlig - for det har jeg ingen formening eller kunnskap om. Men jeg ser hva hun skriver i innlegget, og kommenterer på bakgrunn av dette.

Selvfølgelig er det flere som er enige med henne i kommentarfeltet, vil anta at de færreste lesererne er de som rister på hodet av meningene hennes - men heller er de som er enige. Dessuten er det færre som orker å skrive kritiske kommentarer enn positive. Se bare hvor mye pepper de som er kritiske får, versus de som lovpriser Marthe og hennes skrevne ord ;). Grunnen til at jeg kommenterte er fordi jeg syntes det var på grensen til uvitende å skrive at alle med oppdragne barn utelukkende har vært heldige.

26.02.2016 kl.13:54

Hei

Jeg leste nylig denne artikkelen i Aftenposten, og jeg tenker jo at det blir veldig enkelt fremstilt. Men hva tenker du? Er dette litt i mammapoliti sjangere eller helt innenfor? http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-appell-til-foreldre-A-lare-barn-a-oppfore-seg_-er-enkelt--Inger-Lise-Koltzow-8370455.html

Yvonne

26.02.2016 kl.16:17

Sanne: Hvis det hjelper så syntes jeg ikke du er et mamma- politi. Du har vært sakelig hele veien og ikke kristisert noen personlig. Det du sier er også fornuftig. I mine øyne er et mammapoliti noen som rakker ned på andre for å hevde seg selv og jeg syntes ikke du faller inn under den katagorien i det hele tatt:) Du bare ser ting fra en annen side en mange andre i denne tråden.

Pernille

26.02.2016 kl.17:05

Hei, Sanne!

Artikkelen du refererer til beskriver ettergivende oppdragerstil slik:

Foreldre med en ettergivende oppdragelsesstil gir barnet mye kjærlighet og hengivelse men legger liten vekt på kontroll og tilsyn. De krever lite av barnet, er ettergivne i forhold til regler og lite konsekvente i grensesettingen. De diskuterer og rådfører seg med barnet om viktige beslutninger, noe som ofte fører til at barnet får viljen sin. Grenser blir bestemt i diskusjon med barnet og resultatet blir i stor grad påvirket av barnets argumenter.

Ser ikke helt hvordan du får dette til å passe med Casa Kaos' beskrivelse? Blir man lite konsekvent av å droppe tannpuss en kveld? Krever man lite av barnet og er ettergivende om man lar det spille en time ekstra på iPad? Jeg tenker at det skal mer til for å falle inn i boksen "ettergivende oppdragerstil". Det å velge sine kamper, betyr ikke at man ikke legger vekt på kontroll og tilsyn, bare at man tar kampene på områder man selv anser viktige.

Jeg er enig med deg i at alle som har oppdragne barn ikke bare er "heldige". Men for noen har kampene kanskje vært færre og lettere å stå i, nettopp fordi barn er så forskjellige?

Sanne

26.02.2016 kl.17:10

Takk for det Yvonne :) Syntes det må være lov å komme med argumentasjon for både det ene og det andre uten å bli kalt en bedreviter eller mammapoliti :-) Jeg skulle ønske noen kom med skikkelig argumentasjon på at barn med myndige, og barn med ettergivende foreldre er like representert i statistikker som omfatter barns atferd. Da hadde vi jo faktisk fått en ordentlig diskusjon i kommentarfeltet :-)

Sanne

26.02.2016 kl.17:25

Pernille:

Hei!

Som jeg skrev i første kommentaren (hvor Marte har svart) så skriver jeg at hun innehar en rolle hvor hun taler det ettergivende foreldrenes sak, og at dette går forbi bare det å roe stressa småbarnsmødre. Hva hun svarer kan du jo lese lengre oppe i kommentarfeltet :-)

Jeg baserte grunnoppfatningen min utfra det jeg har lest på bloggen, og gav henne en mulighet til å si "nei, det identifiserer jeg meg ikke med - du har misforstått". Det gjorde hun forøvrig ikke :) derfor legger jeg så mye vekt på oppdragerstilen.

Barn er veldig forskjellige, det er jeg enig i. Men det er tydelige mønstre som tilsier at barn (uten diagnoser) som er "uregjerlige", "rampete", "krevende", eller "høylytte" stort sett har med miljø, og ikke barnas DNA å gjøre.

Pernille

26.02.2016 kl.17:47

Hei igjen, Sanne!

Ja, da måtte det litt scrolling til :) Jeg ser hva hun svarer, men leser det ikke slik at hun mener hun faller inn i kategorien "ettergivende oppdragerstil" slik den er definert i artikkelen. Men det kan vi sikkert få en oppklaring i etterhvert.

Når det gjelder forskningen om de palestinske tenåringene i Israel fra 2004, må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk til overføringsverdien til norske barn. Det er uten at jeg har lest rapporten, vel å merke.

Jeg deler heller ikke synspunktet ditt om at vanskelig atferd i hovedsak er miljøskapt. Jeg tenker at biologien vår er basen, så kan miljøet påvirke positivt og negativt, selvfølgelig. Det kan vel også forklare hvorfor søsken som vokser opp i samme miljø gjerne får totalt ulik atferd? Men opplys meg gjerne med relevant forskning, om du har den for hånden ;)

Takk for saklig debatt. (Og bare for å ha sagt det, så synes jeg ikke du er noe mammapoliti. Saklige innvendinger til oppdragerstil synes jeg er interessant)

Bjørn

26.02.2016 kl.18:07

Casa Kaos har ikke startet en debatt om barneoppdragelse - hun har satt fokus på noe hun opplever som lite greit. De av dere som tydeligvis er provosert av hennes artikkel her - nå nevner jeg ikke navn - dreier svarene deres over til barneoppdragelse. I tillegg kommenterer dere hennes måte å oppdra sine barn på.

Det er vel ingen tvil at dere er godt belest og har god erfaring med barneoppdragelse. Ønsker der å debattere barneoppdragelse, så start en blogg på det da. Så skal jeg med glede delta og utfordre dere skikkelig. Men DENNE debatten handler ikke om barneoppdragelse.

Yvonne

26.02.2016 kl.20:04

Bjørn: Har fulgt casa kaos sin blogg noen år og vil jo tør å påstå at dette er en blogg som handler mye om en alternativ måte og oppdra barn på. Hun har jo også skrevet en bok om temaet og tror hun holder foredrag om barneoppdragelse også? Bloggen har også tatt veien mot å bli en blogg direkte rettet mot hennes syn rundt oppdragelse i motsetning til den opprinnelige livstils bloggen det var. Synes jeg har hørt henne si at hun ønsker å vise at det finnes andre måter å oppdra barn på enn det voldsomme pedagogiske fokuset det har vært de siste årene. Poenget mitt er at det ikke er voldsomt overraskende at debattene ofte kan vri seg inn på nettopp temaet barneoppdragelse. Det tror jeg faktisk kan være hensikten også. Det er jo nettopp dette som har gjort henne så populær.

Casa Kaos

26.02.2016 kl.22:54

Pernille, Sanne, Bjørn og Yvonne:
Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg praktiserer en ettergivende oppdragerstil. Jeg visste ikke en gang at det var en oppdragerstil som het det. Grunnen til at jeg ikke kommenterte det i Sannes kommentar over her, var fordi jeg ikke så det som relevant.

Jeg har to barn. Det ene har jeg aldri hatt noen store konflikter med. Dette barnet gjør som jeg sier uten å mukke. Det tar nei for et nei. Har ikke noe behov for å teste grenser eller kverulere og hadde en trassalder som var som en liten fis.

Det andre barnet mitt er ekstremt viljesterkt. Vedkommende følger gjerne regler, men stiller spørsmål og hvis jeg ikke har et fornuftig svar, finner ikke dette barnet seg i kommandoen eller regler helt uten videre. Dette barnet er også veldig moden på mange områder, ekstremt fornuftig og har en sterk rettferdighetssans.

Begge barna har de samme foreldrene og har vokst opp i samme hjem. Men de er helt forskjellige. Det har de vært helt fra dag en. Og de reagerer helt forskjellig på regler, grenser og måten jeg tilnærmer meg dem på i forskjellige situasjoner. De lærer også helt forskjellig.

Den ene er sjenert, stille og rolig, ikke så glad i å ta avgjørelser selv, og liker godt at mamma og pappa streker opp regler og grenser. Derfor gjør vi nettopp det for dette barnet.
Det andre barnet vil gjerne erfare selv hva som er dumt og hva som ikke er like dumt. Barnet har vist gang på gang at vedkommende klarer å ta gode, fornuftige valg selv. Derfor gir vi dette barnet mye frihet og det får lov til å prøve og feile.

Jeg syns ikke jeg passer inn under noen oppdragerstil, siden jeg tilpasser oppdragelsen min etter barnas personlighet. Visst kan jeg være ettergivende noen ganger. Jeg har dager der jeg er sliten og lei og ikke orker stå på prinsipper. Visst velger jeg mine kamper, og da spesielt med det utfordrende barnet. Jeg syns ikke det kommer noen til gode hvis vi skal gå rundt og krangle over småting hele tiden.

Når det gjelder oppdragelse generelt, ønsker jeg med denne bloggen blant annet å vise at man ikke trenger være noen pedagog eller ekspert for å kunne oppdra barn.
I dag florerer det med ekspertuttalelser og forskingsrapporter som forteller oss hvordan vi skal oppdra barna våre. Vi glemmer jo helt å tenke selv. Det holder nemlig lenge å være et helt vanlig menneske som gjør så godt man kan. Et helt vanlig menneske med både styrker og svakheter. Et helt vanlig menneske som av og til gir etter for barnas mas. Som av og til dropper tannpussen og som noen ganger bestikker barna med sjokolade. Og at det er helt OK.

Jeg ønsker å fortelle foreldre at barna deres helt sikkert vokser opp og blir flotte mennesker selv om de ikke tok akkurat den kampen om lua den dagen, lot de spille seks timer på iPaden en lørdag fordi du selv var syk, og fordi du ikke fikk i dem fisk før de var godt opp i tenårene.

Jeg kjenner en hel haug med flotte, fornuftige voksne mennesker som har vokst opp med ettergivende foreldre, autoritære foreldre, med ressurssterke foreldre og med slitne foreldre. Jeg kjenner flotte, flinke og gode voksne mennesker som er vokst opp med fri oppdragelse, med god råd, med dårlig råd, med skilte foreldre og som har gått på Steinerskolen. Jeg kjenner sunne, friske voksne mennesker som aldri har spist så mye som en eneste bit med fisk.
Det skal ekstremt mye til for å ødelegge et barn, så lenge man er noen lunde oppegående som forelder. Og det må være rom for at foreldre velger sin egen måte å oppdra barna sine på uten at andre skal se ned på dem, dømme dem eller påstå at de oppdrar barna sine feil.
Jeg syns ikke vi skal undervurdere voksne mennesker, men heller stole på at det de mener er riktig for deres barn, mest sannsynlig er nettopp det.

Og ser vi noen som sliter, strekk heller ut en hånd og tilby din hjelp i stedet for å være en drittsekk.

Nora's Søte Saker

27.02.2016 kl.23:09

Hahah, ja enig at mye handler om gener og her er det opp og ned mellom hver dag! :P en dag er hu over alle hauger og andre dager veldig rolig :) Må også legge til at det er en fasit, alle barn er forskjellige og trenger forskjellig oppdragelse :)

Hør nå

29.02.2016 kl.20:55

Hør her. Jeg tror at barn er født forskjellige. Forskjellige lynne, sinne, osv.osv. jeg har ikke noe kjempestor tro på at rett barneoppdragelse gir slike og slike barn. Om barnet får bra nok grenser, og ikke minst masse kjærlighet og tro på seg selv så går det bra. Huysk personligheten er medfødt. To barn med samme foreldrene kan være vidt forskjellige!!!Man skal lese om barneoppdragelsesråd ja, men ikke se på et barn som A4. En leireklump man former. Casa kaos. Ikke bry deg om dette politiet du. Det er enkelte som er veldig trangsynte. Og de skal man ikke bruke energi på. Stå på !!

Hør nå

01.03.2016 kl.16:45

Hør her. Jeg tror at barn er født forskjellige. Forskjellige lynne, sinne, osv.osv. jeg har ikke noe kjempestor tro på at rett barneoppdragelse gir slike og slike barn. Om barnet får bra nok grenser, og ikke minst masse kjærlighet og tro på seg selv så går det bra. Huysk personligheten er medfødt. To barn med samme foreldrene kan være vidt forskjellige!!!Man skal lese om barneoppdragelsesråd ja, men ikke se på et barn som A4. En leireklump man former. Casa kaos. Ikke bry deg om dette politiet du. Det er enkelte som er veldig trangsynte. Og de skal man ikke bruke energi på. Stå på !!

Maria

04.03.2016 kl.09:13

Virkeligheten er den man har erfaring med. Det er vanskelig å se for seg en virkelighet en selv enda ikke har opplevd. Det er nok derfor mange later tror at det ikke finnes dårlige foreldre som trenger å lære mer om å være mor/far. ?Jeg har ikke opplevd dem, ergo finnes de ikke?. Det sjokkerer meg f.eks at blogger her kan betrygge at Akershusmamma sikkert gjør alt bra, "fortsett slik du, du vet best selv". Det fremstår som om du kjenner hele verden på deg selv. Siden du er en avslappet men samtidig god mor, er alle andre avslappede mødre også gode foreldre. Jeg blir skuffet over slike innlegg hvor det fremstår som et hat, eller en personlig revansje, overfor en type mennesker som har kritisert deg. Jeg regner med at du forstår at som offentlig blogger har du sett langt mer til mammapolitiet enn andre. Men du har jo forstand til å reflektere over dette, og legge til siden egne, personlige følelser, og forsøke å se helheten i situasjonen med et mer objektivt blikk!!

Skal du være kontrasten til barnevernet? Er du et selvutnevnt foreldrevern? Mener du virkelig at vi skal slutte å bry oss og la være å kommentere om en ser ting som ikke er bra? For når du skriver slikt om å avskaffe mammapoliti da mener du ikke bare de som overdriver og arresterer andre mødre på å bruke feil shampo. Selv om du skriver det slik. Velmenende råd rundt et så ømt punkt som ivaretakelsen av egne barn, blir gjerne alltid oppfattet som kritikk. Man klarer umulig å skille disse som overdriver, og de velmenende, i praksis. Dermed blir det som om du sier at vi skal slutte å bry oss. Ikke geskjefte oss vi legger merke til avvikende ting, men tenke; ?åja de gjør det bare på en litt annen måte de?.. For det blir meget vanskelig å gjøre noe som helst uten å være et mammapoliti.

Alt det du skriver i innlegget er reelt, noen mennesker er ufyselige. Men det er enkeltindivider du har møtt. Jeg for min del er en avslappet person, er nok derfor jeg ellers liker bloggen din, men har aldri møtt et slikt mammapoliti. Derfor har jeg igjen vansker med å se din virkelighet, og kan lett tro at du overdramatiserer litt ang dette mammapolitiet.

Derfor mener jeg at det blir helt feil å si at vi må avskaffe folk som bryr seg, nysgjerrige naboer, meldere og velmenende rådgivere. For det er jaggu vanskelig å luke ut disse, uten å stemple dem alle som dette politiet du snakker om.

Mammapolitiet må IKKE avskaffes!! Vi trenger det!

Lene

04.03.2016 kl.20:17

Maria: Vi trenger overhodet ikke et mammapoliti. Det å opplyse hverandre som foreldre, og tipse hverandre er en fin ting. Men å legge nesa si borti middager, leggemåter, tannpuss, farge på klær, pedagogisk riktige leker, hvordan være pedagog som foreldre osv osv, DET må hver og en foreldre finne ut av selv. Jeg har lest denne bloggen en stund, og føler meg relativt sikker på at barna til casakaos har det helt fint.

Det første året etter at jeg selv ble mor var jeg fæl til å dømme, selv om jeg holdt fordommene mine for meg selv. Nå som dattera mi snart er tre år, og jeg er gravid med nummer to, forstår jeg mange foreldres valg, valg jeg ikke forsto for to år siden. Man blir mer erfaren med tiden, og skjønner etter hvert at man må velge sine kamper. I starten det kun dyre ullmerkeklær som gjaldt, det var jo de beste klærne for min datter. Nå nekter dattera mi å gå i barnehagen hvis hun ikke har kaptein sabeltann eller mikke mus på genseren/t-skjorta. Og det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Og hvorfor skal jeg ta den? Måltidene blir heller ikke hyggelige hvis jeg skal sitte å mase om at jenta mi skal spise ditt og datt på tallerkenen sin. Da tenker jeg det er viktigere at hun får i seg noe, og at vi har hyggelige samtaler sammen. Hvis ikke vil måltidene utvikle seg til noe veldig negativt etter hvert.

Dette handler jo ikke om å beskytte de som mishandler barna sine. Det handler om at vi lever i et samfunn hvor alt skal være så jævlig perfekt at det er helt vanvittig. Enhver familie må få det til å funke på sin måte, alle barn og alle voksne er forskjellige. Har man mistanker om at barn ikke har det bra skal man melde til barnevern/politi - IKKE hetse folk på internett! Det er selvfølgelig kjempeviktig at bekymringer meldes, og jeg tror ikke casakaos mener noe annet? Men at ikke alle barn spiser fisk, ikke er glad i brokkoli og erter, eller spiser pannekaker på en onsdag - DET er det ingen som har noe med.

Maria

05.03.2016 kl.22:15

Hei Lene! Det er ingenting av hva du skriver her som jeg er uenig i. Men jeg tror ikke du klarer å definere hvor grensen går mellom å opplyse og tipse hverandre som foreldre, og hva som er mammapoliti. Og at dette er en tydelig grense som alle individer klarer å skille mellom. Derfor mener jeg at trakassering av medforeldre dessverre er et fenomen som må løses på en annen måte enn å gjøre det "ulovlig" å stikke nesa si oppi hva naboen bedriver. For det blir litt dét budskapet, om mammapolitiet skal føkkes og fjernes. Det er jo frekke, usympatiske, ureflekterte og usikre mennesker som er det egentlige problemet. Og jeg tror det er bedre å kalle en spade for en spade, enn å gjøre dem til en gruppe som man skal til livs. Eller å danne et stigmatiserende skjellsord som kan benyttes enhver anledning en føler seg tråkket på tærne. De velmenende kan dermed så enkelt bli plassert i denne gruppen, og tidd stille med å rope skjellsordet -mammapoliti!!, etter dem. Og det vil vi heller ikke. Jeg tror det er bedre å ruste opp foreldrene til å bli trygge i foreldrerollen og kunne svare disse frekke. De fleste har jo heldigvis vett og forstand med seg og forstår at det ikke er krise, og ingen fare for skjørbuk i vår tid, selv om ungen ikke eter grønnsaker. Samtidig bør ikke daglig kosthold bestå av nugatti og loff. Det er jo riktig at man bør sette seg litt inn i "barnehold" når en blir forelder, på samme måte som en gjerne leser litt om valp før en skaffer seg det. Det er jo også slik en blir tryggere.

Det vil ikke gagne samfunnet vårt å gjøre det tabu å kommentere hvordan en annen forelder håndterer foreldrerollen. Men frekke, hetsende mennesker uten respekt for andre, bør gjøres oppmerksom på at hva de driver med er uakseptabelt!

Lene

05.03.2016 kl.23:55

Maria: Vi har alle vår definisjon på mammapoliti, så det er i grunn et vanskelig tema å diskutere. Men jeg er enig i det du skriver, og tror nok vi står ca på samme planet ;)

Det er kjempeviktig å kunne si fra til hverandre, for meg handler det vel mest om måten det blir gjort på, som du skriver om. Kan ikke alle bare være venner? :D

Maria

06.03.2016 kl.20:38

Det er et vanskelig tema ja. Det er kanskje ingenting i verden som svir så vondt som å få kritikk rettet mot hvordan en er som mor. I disse tider med fokus på kroppspresset kunne vi også godt synliggjort "foreldrepresset". For det er absolutt til stede.

Så mye bedre vi hadde hatt det om vi bare var litt rausere, litt greiere og venner med hverandre ja!! :)

marie

08.03.2016 kl.13:49

Hei hei.

Og Gratulerer med kvinnedagen ;-)

Mammapolitiet ja. Kjenner dem jeg. Det var så mange bra kommentarer før min som sa veldig mye av det jeg tenker.

Jeg føler på det å ikke være bra nokk. Ennda jeg er bra nokk. Det å oppdra barn har jeg funnet ut at handler om sunn fornuft. Fornuft : avledet fra lavtysk vornemen "oppfatte" "fornemme",er evnen til logisk tenkning,vett,de kognetive delene av menneskets psyke som gir opphav til Tanken. Sunn Fornuft kan og erstattes med felles forståelse,som kan opphøyes til sannhet eller full riktighet.

Så med en god dose sunn fornuft i sekken min har jeg stål kontroll.... I hvertfall over hvor jeg kledde av meg sokkene i går kveld. Resten tar jeg en dag ad gangen ;-)

Du har en veldig fint innlegg her fru casacaos. You go girl.

Skjønner ikke hvordan folk kan feiltolke deg så til di grader. Skjøner akkurat hva du mener, og kaster inn en amen. :-)

Skriv en ny kommentar

hits