hits

Nei, det er ikke alltid lett f barna til oppfre seg

Du leste kanskje Inger-Lise Kltzows kronikk i Aftenposten fr helgen: En appell til foreldre: lre barn oppfre seg, er enkelt.

Jeg er enig i mye av det hun skriver. Visst skal vi strebe etter lre barna vre oppfre seg. Men er det virkelig s enkelt? Og hva er egentlig oppfre seg?

 


 

Det hres veldig lett ut nr Kltzow gir oss fasiten:

Vi skal nemlig hele tiden fortelle barna hva de kan og hva de mestrer i stedet for si Nei eller Ikke gjr det eller Hvorfor kan du ikke hre!  Gjr vi det, og ikke lar barna f forspranget, blir det ingen konflikt, skriver Kltzow. 

Men vis meg den forelderen som etter tjue minutter med tannpusskamp, kveld etter kveld, fortsatt smiler ned til barnet sitt og forteller henne hva hun mestrer.

Eller den forelderen som trekker fram alt det barnet kan og er flink til nr ungen ligger i gangen og drar av seg vinterdressen for fjerde gang en tidlig morgen nr man har et viktig mte om tjue minutter.

Da sier vi Nei eller Ikke gjr det eller Hvorfor kan du ikke hre! Og kanskje sier vi enda verre ting ogs. Og det mener jeg vi foreldre skal gjre. Vi skal si Nei, for pokker! Vi skal si Slutt med det der! Og vi skal si N er det nok!. Vi foreldre er ikke pedagoger. Og det skal vi ikke vre heller. Pedagogene jobber i barnehagen og p skolen. Ikke hjemme.

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Kltzow skriver ogs at vi aldri m la barna f forspranget, s de m gjette seg til hva de skal gjre. Er ikke det undervurdere barna veldig? Jeg lar gjerne barna mine f forspranget, hvis det er det man kaller det, nr man lar dem f tenke selv og ta egne beslutninger. Jeg vil snarere tvert imot tro at barn som alltid blir fortalt hva de skal gjre, mister evnen til selvstendig tenking.

For f barn til sitte stille under flyturen, foreslr Kltzow at vi sier flgende til barna fr turen: Vi skal fly. Det er utrolig kjedelig. Du m sitte rolig i setet. Jeg tar med iPaden som du kan bruke nr du ikke orker mer.

Og s skriver hun videre: Da unngr vi lpe etter barna, med korreksjoner og kjeft. Vi gir barna noe de kan gripe til. Nr barna glemmer seg, sier vi hele tiden hva de kan: Vi skal sitte i setet. Du klarer det fint. Vil du ha noen druer?

Jeg vet ikke helt hvordan det er med Kltzows barn, men nr mine barn har sittet stille i et par, tre timer, driter de fullstendig i om jeg har druer. Da kribler det i beina, det bruser i magen, det bobler i hodet og det prikker i armene etter timer med kjedelig stillesitting.

Jeg syns for vrig ikke det er noe ml at barna mine skal sitte musestille i flere timer i strekk p flyet heller. Jeg klarer ikke det selv en gang. Jeg blir rastls og stiv i beina etter bare en time. Det blir barn og. Ganger ti.

Les ogs om det danske skole-eksperimentet: M barn sitte stille for lre?

Vi voksne blir til og med anbefalt strekke litt p beina i lpet av lange flyturer. Hvorfor i alle dager skal ikke barna f lov til g litt i midtgangen, synge en sang, klappe med hendene og kanskje til og med grte litt.

N er mine barn over den verste trassalderen (Ja, jeg vet vi ikke skal si trassalder lenger. Det heter selvstendighetsalder. Men la oss n kalle en spade for en spade og kalle det for det er: nemlig trass). Men jeg fly mye med dem da de var mindre. Gudene skal vite at det ikke nytter tilby druer eller snakke fornuftig til en liten hissigpropp som er lei av sitte stille.

Alle som har eller har hatt barn i trassalderen vet at disse sm monstrene klikker for de minste ting, som at du pner bananen i feil ende, at du smrer plegget p feil side av brdskiva, at de ikke fr p seg skoen selv og at flysetet var bltt nr de hadde sett for seg at det skulle vre rosa.

Snn er barn. Og det m vi pokker meg tle! Vil vi virkelig tilbake til den tiden der barn skulle sees og ikke hres?

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Ja, i en skalt ideell verden oppfrer barna vre seg helt eksemplarisk over alt. De sitter stille i flysetet, de spiser opp maten sin, de hvisker p biblioteket, de str i k uten mase, de gr pent ved siden av handlevognen i matbutikken og de sparker ikke med beina under gudstjenesten.

Men snn er det ikke. (Heldigvis)

Dessuten kommer barn i mange forskjellige farger, fasonger, med forskjellige personligheter og ulikt temperament. Noen barn trives med sitte rolig, er enkle korrigere og tar nei for et nei. Andre barn er mer aktive, har sterkere vilje og strre behov for demonstrere denne akk s irriterende viljen sin. Dette vet jeg blant annet fordi jeg har ett barn av hver type selv.

Har man et aktivt, viljesterkt og temperamentsfullt barn, er det ikke alltid like lett f det til sitte stille og gjre som du vil. P godt og vondt.

Det skal ikke vre en hvilepute. Som i eksempelet Kltzow bruker i kronikken sin, der en gutt sparket gjentatte ganger i stolryggen hennes.

Det er selvflgelig ikke greit, og det er klart man m f lov til si fra. Jeg ville kanskje ikke valgt hennes metode, som var ta sats og dunke setet sitt bakover, sukke og sende stygge blikk til gutten og guttens foreldre. Jeg ville nok ha snudd meg og p en hflig mte spurt gutten om han kunne slutte, for det var s ubehagelig bli sparket i ryggen hele tiden. Mest sannsynlig hadde han sluttet da. Barn tler bli snakket til. Og de fleste barn tar det til etterretning ogs, nr en fremmed voksen snakker til dem.

Vi foreldre m hele tiden korrigere og hjelpe barna vre til oppfre seg i det offentlige rom. Det er ikke greit at barn er frekke eller forstyrrer andre undvendig. Selv om folk har veldig forskjellig oppfatning av nr et barn forstyrrer undvendig.

Men at det er enkelt lre barna sitte stille i flere timer, nei, det er jeg ikke enig i. Og jeg syns Kltzows er ganske respektls nr hun sier til foreldre som sliter at det er jo bare ...

For det er nemlig ikke bare, bare. Kanskje for noen, men absolutt ikke for alle.

Les ogs: Foreldre burde gi mer faen

 

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om barn av den aktive og viljesterke sorten, og om hvordan vi har valgt lse de utfordringene det gir.

Kjp den her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra en kaotisk smbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

33 kommentarer

Enig i en del av det du sier, men - hadde du selv foreldre som tillot at du klikket i vinkel for uviktige ting som feil pning av banan? Hadde noen i voksengenerasjonen det? Ikke der jeg kommer fra hvertfall. Er noe nytt det, at barn kan "klikke" for ingenting og slippe unna med det. Ikke srlig bra utvikling. Det gr an "lytte" og "ta hensyn til flelser" i altfor stor grad.

OK: Jeg tror barn har vrt i trassalderen i alle r. Ogs tidligere generasjoner.
Ja, jeg fikk lov til klikke i vinkel fordi noen pnet bananen min i feil ende. Jeg tror rlig talt ikke det er s mye gjre med det.

Jeg tror nok barn i alle tider har klikket for smting, hvis de ikke har vrt fryktstyrte. Jeg gjorde det da jeg var smbarn for ca 40 r siden. Foreldrene mine lot meg leve ut mine flelser, d eks hylte jeg ofte en time etter bhagen. De lot meg gjre d i fred og ro, for de forsto at d var min mte bearbeide inntrykk. I dag er jeg en helt normal, rolig person med bde venner, familie og en jobb jeg fungerer i

Ingvild: Visst m barn f lov til klikke.
Det skulle da bare mangle :)

Til OK: det er vel ikke helt snn at vi kontrollerer hvordan barn reagerer?

Kjre Marte.

Takk! Jeg sitter her, utslitt av hele dagen og kjenner at flelsene mine er helt frynsete. Jeg fler et ork i bare det vre til akkurat p slike kvelder.

Jeg har to barn, et lite lykketroll p 2 og et p 7. Den yngste er som toringer flest, "klare sjl" og "vil ha" er mest frekvent brukt. Syvringen er midt i en veldig turbulent fase, og jeg overdriver ikke nr jeg sier at vi krangler hver dag. I dag var det innetiden som ble brutt av regler... Og ingenting hjelper av verken godsnakk, reprimander eller konsekvenser. Regler er visst til for og brytes!

S jeg er sliten, og lei, og utmattet. Flelsen av feile som mor slr imot meg. Jeg kan jo ikke styre en 7 ring en gang! Hvordan skal dette g?!

Men s leser jeg i bloggen din, og kjenner et lite lft. For det er ikke bare mitt barn som bryter regler eller som trasser og fr raptus. Det finnes flere, og de blir folk! Og det er en trst idet man fr eldstemann inn dra halvannen time etter avtalt tid..

Det er ingen fasit p barn. S lenge man prver sitt beste og nsker barnet godt og viser kjrlighet, s lser det meste seg. Jeg har ihvertfall et hp om det!

S takk. Takk for at du viser verden at barn er barn, og at selv den mest utslitte mor faktisk gjr en bra nok jobb. Det siste vi trenger er mas om alt vi burde gjre, for gudene vet at vi alle vet at det ikke er helt stuerent ha hylekrig meg ungen hver dag. Ingen trenger fortelle meg det eller prve gi meg drlig samvittighet.

T: Nei, det er absolutt ikke bare ditt barn som bryter regler og som ikke hrer p mammaen sin.
Og det er nettopp derfor jeg ikke liker snne kronikker som dette, der ekspertene fr det til hres s enkelt ut. For det er ikke enkelt f barna til gjre som vi vill. Slike fasitsvar, og det er jo bare-artikler gjr en hel generasjon med foreldre usikre og full av drlig samvittighet.

Jeg oppfattet artikkelen til Kltzow som en oppvekker til de mange foreldre som gir bengen fra dag n og ikke gidder prve, fordi barneoppdragelsen skal vre fri og uten noen som helst form for tvang. Som reisende med to barn opplever jeg ikke hverken blikk eller kjeft fra medpassasjerer nr de bde ser og merker at jeg prver s godt jeg kan f barna til oppfre seg. Men som sagt, de som over hode ikke prver en gang, de har jeg vrt ute for selv, og det er forferdelig ubehagelig nr de er naboen din i 4 timer. Det gjelder forresten ikke bare p fly. For min del gjelder det p skolen, p butikken og alle andre steder der du mter mennesker og vil bli respektert, og da m man respektere tilbake og iallefall vise at man prver.

Inger Marie: Jeg er helt enig med deg. Jeg oppfattet ogs kronikken som et spark til foreldre som ikke prver.
Men samtidig nsker hun gi gode rd for hvordan man fr veloppdratte barn, og presenterer det som at det er jo bare, og det er s enkelt. Det er det jeg reagerer p.

Og Amen til det!

Nei mine to sm troll p 5 og 6r klarer ikke sitte stille en hel flytur, hverken med druer, ipad, potetgull eller ja noe som helst! Og det skjnner jeg innmari godt! Jeg gr ofte stiller meg i dok nr ka er lang, bare for f sttt gtt litt :p uten bli sett rart p :p

Barn er barn! Og fordet om barna mine ikke klarer sitte stille en hel flytur, eller kan finne p lpe inne i matbutikken s er de egentlig ganske hfflige barn. Syntes jeg selv iallefall. :)

Silje: S bra!
Jeg syns mange blander aktive barn med uhflige barn.
Akkurat som deg har jeg aktive barn, men de er hflige for det :)
I min verden er det to helt forskjellige ting.

Mari Elisabeth

Mari Elisabeth

Joda, noen foreldre er faktisk pedagoger ogs! Og det er jeg stolt av. Jeg er glad for at jeg tok det valget. Oppdragelse = kjrlighet, tilknytningspsykologi og tid. Og bevissthet hos den voksne. Ikke noe hokuspokus der, alts

Mari Elisabeth: Ja, noen barn har foreldre som er pedagoger. Og det er helt fint.
Men i dag har det nesten blitt snn at alle foreldre m vre pedagoger for kunne oppdra barna sine.
Jeg mener man kommer langt med sunn fornuft.

Barn er barn. Og selv opplever jeg faktisk en stor raushet rundt meg nr jeg er ute p tur med tvillingene mine. her om dagen var vi i butikken, og det var "feil" butikk. Lille mor likte ikke forandringen, og taklet den gjennom i flere omganger sette seg p gulvet og skrike. Broremann ventet tlmodig p henne. Han forskte trste, og gikk helt frivillig med p at det n var hennes "tur" til trille handlekurven.

Det var mange voksne som smilte litt nr de var vitne til dette, og jeg gjorde det jeg er aller best p: jeg blandet meg ikke inn. Ungene ble enige om lsning, og kom springende til meg med handlekurv og kos.

S gikk vi rett forbi sjokoladehylla og til kassen. :-) For slik er ogs mine barn: Flinke til ikke mase om godteri, fordi de vet de fr....

Lilleulv: Herlig :)
Jo da, de aller fleste er rause og tler at barn ikke oppfrer seg eksemplarisk til en hver tid.
Heldigvis!
Men s har du noen snne grinebitere som delegger. Spesielt p fly ;)

Jeg opplevde kronikken som et spark til de foreldrene som tilsynelatende ikke bryr seg om hvordan barna oppfrer seg og om de plager andre. Jeg opplever at de aller fleste oppegende mennesker har full forstelse for at barn er barn og at de kan vre urolige og brkete. Forskjellen er om foreldrene faktisk viser de rundt seg at de ikke ignorerer barnas oppfrsel. Foreldre som beklager ungenes drlige oppfrsel til naboen p flyet, sender et forstelsesfullt blikk og prver lse situasjonen vil f sympati fra de rundt. Det vil alltid vre forskjell p barn, akkurat som det er forskjell p oss voksne. Man kan jo likevel stille seg sprsmlet om det er den beste lsningen ta med sm barn p fly i s stor grad som vi gjr. Barn kan ha en like fin sommerferie i Norge som p hotell i utlandet. Det er jo et miljhensyn man kan tenke p ogs.

Agnes: Som jeg skrev til Inger Marie over her, s oppfattet jeg ogs at kronikken frst og fremst var til foreldre som ikke bryr seg.
Men jeg reagerer p at hun presenterer lsningen p veloppdragne barn som veldig enkel. For det er det ikke. I hvert fall ikke for mange av oss.
Og s er jeg helt enig med deg i at man absolutt ikke trenger reise p dyre utenlandsturer med barna for at de skal ha en fin ferie. Jeg er stor tilhenger av hjemmeferie og norgesferie.

Takk for et supert innlegg. Jeg har ogs to barn hvorav den eldste har vrt av den rolige typen, mens den yngste p 4 er en villbass uten like. Vi har muligens falt i "fella" med bestikkelser og slikt. Men noen ganger fler vi at det ikke finnes noen annen utvei. Heldigvis ser jeg at det kan hjelpe roe barnet frst, og deretter gi barnet valgmuligheter, men dessverre er det jo ikke alltid det er tid og mulighet for dette. Jeg er selvflgelig opptatt av oppdra barna mine p best mulig mte og lre de til respektere og vre snille mot andre, men denne trassalderen (vil/vil ikke) kommer liksom p toppen av dette. Selv om jeg til tider fler meg utslitt og rdls, s elsker jeg barna mine hyest av alt, og det i seg selv er vel ganske grunnleggende for lykkes. Takk igjen for et topp innlegg. :)

Cecilie: Syns du hres ut som en super mamma, selv om du tyr til bestikkelser. Gjr ikke alle foreldre det?
Nei, det er ikke alt som er mulig gjre etter boka. Og det syns jeg ikke vi skal heller.
Det som er s synd, er at foreldre i dag blir sittende med drlig samvittighet nr de fler at de ikke fr til de "enkle" lsningene ekspertene serverer oss.
Og trassalderen, ja, den kommer uansett ;-)
Trst deg med at den gr over.

Takk for denne! Jeg er bde forelder og pedagog, men det er noen ganger klin umulig vre pedagogisk korrekt med egne barn - nr selvstendigheten skal testes maksimalt og mor er alene med barna og er under tidspress. holde en profesjonell distanse da og fokusere p hva barna mestrer - m man ikke vre halvt robot da? Jeg er pedagog p jobb... Og en helt vanlig, litt sliten mamma hjemme. Hper det blir folk av ungene for det! Kjrlighet, tid, tilknytning, positive bekreftelser -massevis av det! Men noen ganger ogs en litt sliten mor som kjenner tlmodigheten tar slutt noen ganger. Og da blir det korte, strenge beskjeder og litt kjefting. Jeg forsvarer meg med at en litt uperfekt mor gjr barna bedre forberedt p en uperfekt verden som ikke alltid vil mte dem med silkehansker.

Lotte: helt enig med deg. Og s godt lese det du skriver.
Jeg tror det er veldig slitsomt vre pedagogisk korrekt hele tiden.
For ikke snakke om barna! Tenk s kjedelig vokse opp med korrekte foreldre som alltid sier de riktige tingene og som aldri gjr noe feil :-)

Jeg leste kronikken til Liv Kltzow og tenkte at "Hvorfor i himmelens navn sier hun ikke fra til barnet at det er ubehagelig for henne at barnet sparker i stolen?". I stedet sendte hun "blikk" til foreldrene. Jeg tror det er mye mer effektivt , p en meget vennlig mte, si fra til barnet (som en saksopplysning) at "Ved du, nr du sparker i stolryggen min er det litt vondt. Kan du la vre?" De aller fleste barn vil da straks stoppe. Det er ikke opplagt for dem at et menneske de ikke ser fr ubehag av at de sparker i stolen. Og hvorfor skal foreldre ha monopol p snakke med barn? Dette handler ikke om oppdra ungen, bare forklare at noe de gjr har en utilsiktet konsekvens. Dette lrer ogs barnet at det er greit si fra, p en hflig mte, dersom andre mennesker gjr noe de plages av.

Enig med Aase her: det beste er si i fra til barnet, nr foreldrene ikke evner tenke p det selv. For barn skjnner ikke helt sammenhengen med at "om jeg sparker i setet vil det bli ekkelt for den som sitter forran meg". Men likevel syns jeg foreldre har et ansvar her, og jeg hper de fleste barn vil slutte med sparke i setet forran seg om foreldrene opplyser barna om at det er ekkelt for den som sitter i setet (selv om de selvsagt glemmer seg litt innimellom).

Og s klart barn m f lov til opp g, men jeg syns foreldre br vre med dem. Eller i det minste flge med om serveringsvognen kommer. Har selv vrt ute flydd, og sett barn som er ute p tur alene prve klatre over serveringsvognen eller seter folk sitter p fordi serveringvognen sperrer for veien barnet har tenkt til g. Og snt er farlig. En serveringsvogn er grisetung, og ikke noe srlig f over seg, spesielt ikke for et barn. Ogs er det ofte umulig se et barn bak en slik vogn for en flyvert(inne).

Og barnegrt er irriterende nr det foregr over lengre periode p fly, men dette kan jeg gjre noe med selv med ta p meg retelefoner med noe musikk p. Barn grter jo ikke for morro skyld, bare for plage oss andre, de grter jo fordi de er lei seg eller er sint (eller trtt og sliten). Og selv om det virker uvesentlig for oss s er det alvor for barna. Og dette kan faktisk ikke barna gjre noe med, dette er en flelse. Men spark i setet og sette barna i farlige situasjoner p grunn av det gr i midtgangen uten voksen gr an gjre noe med.

Heia :) Jeg vil bare si nok en gang, bde til deg og til flere av de flottisene som har kommentert over her: tusen takk for at dere fr meg til fle meg normal :) Og ogs se p min Prinsesse som normal, til tross for at hun er srdeles aktiv og har egne meninger om det meste :)Du og dine gir meg positiv energi!

Du skriver s mye bra, Marte, jeg er helt enig med deg! Vi kan ikke vre pedagoger alle sammen. Og noen ganger er det mest pedagogiske og ikke vre pedagogisk! Det er jo s stor forskjell p barn, noen er roligere og andre har stort behov for utagere flelsene sine. Om vi ikke lar det skje, og ikke aksepterer barnas sinne, kan det fre til at de heller undertrykker slike flelser. Det kan i sin tur igjen fre til at de som voksne fr problemer med kontrollere sitt eget temperament! Jeg mener at ingen flelser er feil, og som voksne er vr rolle lre dem hvordan de kan hndtere slike flelser heller enn lre dem at det ikke er lov bli sint..

Det foresvever meg at barn har "rett til" de aller fleste ting. JEG gleder meg til det blir lov for utslitte foreldre klikke i vinkel..

Og til alle andre slutter legge seg oppi andres valg. Slik man opplever det n s burde jo hele generasjoner vrt hjerneskadet

og bodd p psyk etter opplevelser som Pompel & Pilt, hippieforeldre og finsk fjernsynsteater.

At damen p flyet bare satt der, sendte sure blikk og hisset seg opp i det stille, forteller mer om henne enn om barnet og foreldrene i setet bak. Hadde hun vrt et normalt menneske ville hun ha snudd seg rundt og bedt barnet om la vre. Stakkars, s konfliktsky har hun kanskje blitt fordi hun hadde en altfor streng oppdragelse selv.

Geirstjerne Geirsson

Geirstjerne Geirsson

Hvilket budskap prver du formidle??!

Dette er jvlig forvirrende, frst hater du banneord, s lager du en bok med ordet "FKK" i seg.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram