hits

Kvinnekamp og mammakamp

07.03.2016 - 11:52 19 kommentarer

Mens våre mødre skrev slagord på plakater, gikk i tog og kjempet sammen for likestilling, sitter vi hjemme i hver vår nyoppussede stue og bygger fasader på Facebook mens vi skuler bort på hverandre og måler suksess og lykke.

 


Foto: Creative commons Flickr by Sorgul

 

Vi har det så bra. Vi har egentlig ingenting å kjempe for. Livet er behagelig. Men behagelig blir fort kjedelig.

Jeg tror alle mennesker trenger å kjempe for noe utenfor sitt eget hjem og sin egen nesetipp. Vi trenger noe å engasjere oss i. En felles fiende. Hvis ikke er det lett å henge seg opp i små detaljer og konstruere problemer i hverdagen.

I stedet for å kjempe sammen mot noe utenfor oss selv, kjemper vi i dag mot oss selv og mot hverandre. Det er hver kvinne for seg. Det store fellesskapet våre mødre var en del av, kan dagens generasjon kvinner og mødre bare drømme om. Forrige generasjon kvinner backet hverandre og stilte opp hvis noen trengte hjelp.

I dag går mange til og med så langt at de velger å rakke ned på mødre som velger andre løsninger enn dem selv. Mammapolitiet har aldri vært så aktivt som det er nå.

Les mer om mammapolitiet her

I stedet for å sitte og skule bort på hverandre og i verste fall dømme hverandre, la oss heller gå sammen og kjempe for aksept og respekt for dagens mødre.

I stedet for og kritiserer hverandre, la oss heller hylle forskjellene blant oss, og møte hverandres ulikheter med åpenher og nysgjerrighet i stedet for kritikk og fordømmelse.

 

Ammer du? Supert!

Flaskemelk? Helt topp!

Naturlig fødsel? Tommel opp!

Keisersnitt? Fabelaktig!

Lar du barna sove i egne senger? Bra!

Lar du dem sov inne hos deg? Fantastisk!

Har du mange grenser og regler? Kjempefint!

Har du få grenser og regler? Praktfullt!

Liker du å ha det rent og ryddig? Herlig!

Bryr du deg ikke så mye om rot? Utrolig!

Baker du? Respekt!

Baker du ikke? Fint!

 

Mødre! Slutt å rakke ned på hverandre. Det er vanskelig nok som det er å være mamma i dag. Vi sliter alle sammen, mer eller mindre, på hver våre områder.

La oss stå sammen!

 

Les også: Foreldre burde gi litt mer faen

Les også: Hva skjeddemed å være litt grei?

 

PS: I morgen, på selveste kvinnedagen, skal jeg til litteraturhuset i Bergen og sparke i gang Det store mammaopprøret, sammen med Suzanne Aabel og Helena Brodtkorb.

«Det handler om å gi fingeren til mammapolitiet, ekspertveldet og myten om et rosenrødt småbarnsliv.»


 

Er du i nærheten, kom gjerne innom. Vi begynner klokka 19, og det er gratis inngang.

 

Gratulerer med morgendagen, alle flotte kvinner og mødre!

 

PSS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om mammapolitiet, likestilling og om hvordan vi kan si Føkk lykke! og få et bedre liv.

Kjøp den her.

 

19 kommentarer

Kari

07.03.2016 kl.13:35

Og jeg som er så gla for at jeg vokser opp nå og ikke i forrige generasjon hvor man konkurrerte om rettekanter på kluter og strøk både sengtøyet og kjøkkenhåndkle. Babyen skulle gråte for å utvikle gode lunger, og man fikk kun amme hver 4.time. Magefølelsen skulle man hvertfall ikke lytte til. Jeg tror faktisk kan ha vært mye verre før for mange mødre, men da hadde man ikke sosiale medier. Jeg synes det er en stor åpenhet i dag rundt mammarollen, både negativt og positivt. Når man refererer til mammapolitiet i kommentarfelt er det like ille når man ser på andre temaer. Nett-trollene florerer på alle området. Dem som ønsker å diskutere saklig blir ofte skremt bort, og jeg har stor forståelse for at dagbladet har stengt sine kommentarfelt. Jeg tror flere kommer til å følge etter.

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:00

Kari: Jeg er også veldig glad for at jeg vokser opp nå og ikke for en eller to generasjoner siden. For jeg tror ikke alt var så mye bedre før.
Men når det gjelder kvinnekamp og fellesskap, tror jeg forrige generasjon mødre, i hvert fall mange av dem, hadde noe vår generasjon går glipp av.
Og nett-trollene er noe herk. De ødelegger for mange gode diskusjoner. Dessverre.

Henriette

07.03.2016 kl.14:06

Nå er jeg ikke mamma selv, men må likevel kommentere for denne teksten fikk meg til å tenke på tv2 serien "Kjære mamma". Den er et utmerket eksempel på "mammapolitiet"!

Serien promoteres som en hylles til mammaer, så jeg måtte se noen episoder. Men dette stemmer jo absolutt ikke. Serien legger jo opp til at andre mødre skal gjøre narr av hva man gjør i hjemmet sitt, og hvordan man oppdrar barna sitt. Dette oppfordrer jo til mobbing og et mammapoliti. Jeg syns det er helt forferdelig, og trist at produsentene legger opp og oppfordrer til at kvinner sitter og kritiserer hverandre kun for god tv.

Denne typen underholdning og samfunnet ellers gjør at jeg gruer meg til å bli mamma selv. En skulle tro at mødre støttet seg på hverandre og gledet seg på hverandres vegne, men slik er det desverre ikke. Takk gud for at vi har sånne som deg Marte! Lykke til med foredrag i morgen :)

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:03

Henriette: Jeg har ikke sett så mye på den serien. Bare svinset litt frem og tilbake når programmet har gått.
Men du må ikke grue deg til å bli mamma. Det er veldig mye bra med å være mamma i dag også.
Og flertallet av mødre er heldigvis både rause og støttende :)

Marianne R

07.03.2016 kl.14:36

Kunne ikke sagt det bedre selv! Ja, la oss hylle at vi gjør ting forskjellig og at alle er ulike. Respekt til alle gode, omsorgsfulle, men uperfekte mødre der ute. Ingen er perfekte, og alle har utfordringer.

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:03

Marianne R: Word!

Yvonne

07.03.2016 kl.15:30

Husker jeg snakket med mamma om dette en gang. Hvordan det var å være mamma for henne, kontra i dag. Hun sier at det nok var "mamma-politi" i aller høyeste grad da også, men alt var ikke åpent slik det er i dag, så det var vanskeligere å finne ut hva naboen drev med. Det betydde ikke at interessen for naboen var mindre og at ikke "kaffe-selskapene" handlet 90% om å sladre om hva andre drev med og spekulere i hva de gjorde galt. Det var bare det at det holdt seg innafor de fire veggene og man fikk ikke alle "feilene" sine presset opp i ansiktet hver dag. Så på en måte var det mer avslappende, man hadde mer privatliv og muligheten til å gå sine egne veier. "Ekspertene" var det også få av. Man måtte i alle fall oppsøke dem selv hvis man ville høre hva de mente;) Jeg tror ikke ting var bedre før, jeg tror bare at utviklingen har forandret ting. Om det er til det bedre er opp til hver enkel å bestemme.

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:05

Yvonne: Det tror jeg du har helt rett i. Alt var ikke bedre før, men det var annerledes.
Man delte livet sitt med familien og noen få venner. I dag deler vi livene våre med hundrevis av andre mennesker. De fleste mennesker vi ikke en gang kjenner skikkelig. Da blir alt mye mer gjennomsiktig :)

Lotte

07.03.2016 kl.17:47

Heelt på siden av alt her... Men har du lagt merke til likheten mellom deg selv og mammabloggeren på Tines påskemysterium på melkekartongen? Sportsutøveren ligner umiskjennelig på John Arne Riise... (Og katten - kanskje på Sophie Elise..? ?)

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:08

Lotte: Ha ha ha. Nå måtte jeg gå og sjekke melkekartongen i kjøleskapet. Syns du jeg likner på Hanna Hønemor? Som sier "klemz" i stedet for "klem"? :-D

07.03.2016 kl.23:11

Nå syns jeg du tegner et rart bilde. Hvor har du det fra at generasjonen(e) før oss var så samlet? At de hjalp hverandre mer enn vi gjør? At de var rausere med forskjellene dem imellom?

Er vi mer alene enn de var? Er det mer synd på oss? Er det vanskeligere å være mamma nå enn for 30 år siden?

Jeg tror det er motsatt. Jeg er mye heldigere enn min mor.

Det politiet du alltid drar frem, tror jeg var mye hardere for de før oss. Boksen mye trangere.

Jeg er ikke noe offer som mamma, jeg er uendelig heldig. Jeg får all den hjelp jeg trenger.

Og jeg tror ikke vi trenger en felles fiende. Vi trenger ikke et opprop og en kamp mot de som mener eller vet. De er ikke farlige. Ta til deg det du trenger, lytt til råd om du vil. Elsk barnet ditt- og deg selv.

Vi er den heldigste mammagjengen gjennom tidene.

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:15

Anonym: Men det er jo nettopp det som er paradokset her. Vi har det veldig bra i dag. Vi har ett av verdens beste velferdsordninger, Norge er kåret til det beste landet å være mamma i, vi har økonomisk frihet og uendelig med muligheter. Og mange av oss har det også veldig bra.

Men så er det en stor del som forteller at de ikke har det så bra. At de strever med tidsklemma, dårlig samvittighet og usikkerhet.
Nærmere 20 prosent av alle barselkvinner får en form for barseldepresjon. Det er mye! Og tallet bare øker.
Bruken av antidepressiva blant unge jenter har doblet seg de siste årene.
Hvis vi har det så bra, hvorfor går vi ikke rundt og er lykkelig alle sammen?

Jeg tror mange savner et fellesskap utenfor Facebook og andre sosiale medier. Og akkurat det fellesskapet hadde mange av våre mødre.
Jeg sier ikke at alt var bedre før. Men så lenge så mange forteller at de sliter i dag, er det noe vi må ta på alvor, og ikke noe vi bare kan avfeie med at man må skjerpe seg for vi har det jo egentlig så godt her i Norge.

Lilleulv

08.03.2016 kl.08:21

Husker barndommen hvor vi barn var hyppig utsatt for avhør fra "kjærringmafiaen", den tidens husmorpoliti. Tilfeldige, og tilsynelatende uskyldige spørsmål, eller kommentarer som : ja, hun driver vel med fredagsvasken, mor di, nå? Eller: jeg forstår jo at dere har tørkestativ inne, for det henger jo sjelden klær på snora? Og så videre. Man lærte å passe seg for hva man svarte, for JEG var i hvert fall ikke veldig gammel før jeg forstod at svarene ble nøye gjennomgått i plenum (kaffesladreplenum)og at min mors status i lokalsamfunnet hang på dommen. Så det er dessverre ikke noe nytt fenomen at kvinner er kvinner verst.

Det betyr ikke at vi skal akseptere det!

Gratulerer med kvinnedagen alle sammen. Dessverre tror jeg aldri den kommer til å bli overflødig!

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:16

Lilleulv: Nei, jeg tror aldri kvinnedagen vil bli overflødig.
Og ja, mammapolitiet har nok eksistert i alle år. Men i dag blir de så veldig synlige, siden samfunnet vårt er så gjennomsiktig.
Gratulerer med dagen til deg og :)

Maria

08.03.2016 kl.09:07

Det er ikke bare tapt inntekt, dårlig pensjonsopptjening, tapt arbeidskraft som er ulempen med at kvinner blir utenfor yrkeslivet. For å sette det på spissen kan en se hvor uheldig det er når kvinner blir gående hjemme og får for lite å engasjere seg i. Det ser ut til å skape ondsinnede monster. Kanskje noe av samme fenomen som Lilleulv skriver over her som er veldig typisk på bygda, der det er kjent at folk har litt lite å ta seg til :)) Det er mange Krøsa Maja i distriktene.

Casa Kaos

08.03.2016 kl.09:18

Maria: Absolutt!
Jeg tror det ofte er slik at lite engasjement for viktige saker kan føre til stort engasjement for mindre viktige, og dessverre ofte mer ødeleggende, saker.

Aase

08.03.2016 kl.09:37

Hver generasjon kjemper sine kamper, og husker bare seirene. Min mor fikk meg den gang man måtte ha perfekte hus og bruke hele tiden sin til å gjøre rent. Mor måtte være hjemme, hvis ikke gikk det ut over mann og barn. Så kjemiingeniørern la karrieren på hylla og var en forholdsvis misfornøyd hjemmeværende mor i 15 år, før hun fikk jobb som laborant og siden underbetalt laboratorieingeniør. Jeg fikk barn på tidlig 90-tall og fikk tyn av både mor og svigermor for å overlate det stakkars barnet til seg selv (og en superkompetent dagmamma som de visst ikke tenkte på, barnehageplass var en fjern drøm), bare fordi jeg var så egoistisk å ville fortsette i jobben min. Mannen min fikk selvsagt ingen tyn for dette..

Da som nå har man valget om man vil høre på slikt eller ikke, og da som nå rammer det oss der vi er aller mest sårbar, som mamma. Joda, vi backer hverandre opp, men det har funnes mammapoliti og husmorpoliti til alle tider, og det eneste vi kan gjøre med det er å prøve å oppdra våre barn til å ikke bry seg om usaklig kritikk fra uvesentlige personer, og til å ikke gi slik bedreviterkritikk til noen. Og så kan vi kanskje se oss i speilet og kjenne godt etter om vi selv lever som vi lærer :-)

Cassandra Lysgård

09.03.2016 kl.00:51

Bra skrevet!

Sissel

09.03.2016 kl.08:56

Herlig! Enhver må få lov å gjøre som en vil. Man er jo for pokker meg en like god mamma om man rydder eller roter, sier ikke hopp eller vær forsiktig når du hopper. Jeg er så glad for at jeg oppdrar barn i et land hvor det ikke er mammapoliti i samme grad som i Norge, mye fordi jeg er utlendingen. Det er så befriende :)

Skriv en ny kommentar