hits

Den magiske barndommen

Barndommen er magisk. Hver dag noe nytt. Nye lukter, nye lyder, nye flelser. Mestring, latter, trer og rampestreker.

 


 

kjenne lukten av nysltt gress mens de vte, avkappede gresstrene legger seg i et tykt lag under fttene og farger fotslene mrkegrnne. Eller lukten av grnne, hrete brdskiver nr man endelig finner igjen matboksen som har vrt savnet i to mneder.

Lyden av sinnamamma nr man har tegnet med spritusj p veggen. Nr man vet at man har gjort noe man egentlig ikke har lov til, men det var s utrolig fristende tegne en blomst p den hvite veggen, s man gjorde det likevel. Eller nr man har tmt alle sjampo- og speflaskene ut i badekaret, for se hvor mye skum det ble, sprutet halve badevannet ut over badegulvet og sprayet pappas barberskum over hele seg.

Det lille ubehaget og etter hvert redselen nr det gr opp for en at man str langt inni skogen og ikke kjenner seg igjen. Det treet der har jeg da aldri sett fr. Og i hvert fall ikke den store steinen. Den med mose p. Og s den enorme lettelsen nr man ser et boligfelt mellom trrne og skjnner at man ikke m tilbringe de neste to rene i skogen og overleve p bark og blbr likevel.

Den hemmelige hytta som ingen voksne vet om. Der man kan gjemme seg bort og lese forbudte blader og bker, fortelle spkelseshistorier, bytte klistremerker eller bare ligge p ryggen og lytte til skogen. Lytte til bekken, vinden, bladene, alvene, smfolket og huldra.

Den sinna mannen i nabolaget som blir fly forbanna nr man ringer p og stikker av. Den kriblende flelsen av skrekkblandet fryd nr man spurter ned trappa etter ha presset inn knappen p ringeklokka, mens alle historiene man har hrt om sinnamannen farer gjennom hodet. At han en gang tok en liten gutt til fange og holdt ham innelst i klesskapet sitt i femten r. At han spiser barneyne til dessert. Og at han en gang filleristet en gutt fra tredje da han ringte p for selge lodd. For det hadde kompisen til naboen til han i fjerde sett.

Flelsen av boblende spenning nr man bader i bekken de voksne har sagt man ikke fr lov til bade i. Vinden som rusker i hret og gjr det bustet som et krkereir nr man sykler om kapp ned bakken til butikken. Kriblingen i magen nr man hopper p ski utfor taket og lander dypt nedi snfonna. S dypt at snen nr en helt til magen, og man lurer p om man i det hele tatt kommer opp igjen fr til vren. Nr bltimen sniker innp og man plutselig oppdager at man skulle vrt hjemme for to timer siden.

Ftter som lper. Hender som klapper. Stemmer som roper, ler, synger og grter. Smil. Sinnamamma, blid mamma. Redsel, mestring, moro, full fart, helt stille, venner, uvenner, krangling, kjrester, kribling i magen, bltimen, varm sol, kald sn, gule smrblomster, kattunger, skrubbsr p kneet.

I dag har vi byttet ut hytte i skogen med prins- og prinsesserom. Overstadige barnerom med stjernehimmel, prinsesseslott- og sjrverskutesenger. Barnerom med rosa vegger med glitter p. Garderobeskap med Batman-hule. Strategisk plasserte lamper som gir mystisk lys. Toetasjes senger med stiger, hemmelige rom og superheltsengety.

Barna lper ikke gjennom vtt, nysltt gress som fester seg under fttene lenger. De sitter inne og har perle- og tegne-workshop med mamma. Ingen har tid til sykle fort i nedoverbakke, for man skal p sykkeltrening. Og pappa skal kjre.

Den frie gatefotballen er flyttet til banen. Man krangler ikke lenger om det var ml eller ikke. Man trenger ikke knuffe og forhandle om hvem som skal st i ml nr keeperen m inn og spise middag. P banen ordner trenerne opp i snt. Treneren deler inn lag, har klare regler og bestemmer om det var ml og hvem som skal vre keeper.

Bursdagene handler ikke lenger om venner og lek. Den kuleste bursdagen er ikke den der man skvetter i taket nr ballongene sprekker. Eller nr geleen detter ned p gulvet, og man prver skrape den opp fra teppet fr mamma kommer ut fra kjkkenet. Den morsomste bursdagen er ikke den der man lper rundt i hagen og leker boksen gr. Den morsomste bursdagen er den med det kuleste temaet, den flotteste kaka og de som har de flinkeste foreldrene til organisere leker.

Ingen ringer p og stikker av, for barna er enten p korpsving, fotballtrening eller de str p kjkkenet og baker boller med pappa.

Ingen barn lper rundt i skogen alene, for skogen er farlig. Dessuten har man ikke tid til lpe i skogen, for treninga begynner om tjue minutter.

Vi arrangerer playdates for barna vre, og avtaler nr de kan beske hverandre. Vi blir overrasket nr en unge plutselig ringer p og lurer p om noen har lyst til bli med og leke. Snn helt uten videre.

Ingen barn leker ute i snen uten at en voksen blir med og lager skihopp. Eller graver ut snhulen for dem. Og skogsturen foregr sammen med mamma eller pappa.

Vi fryder oss over funklende barneyne som drar nok en prinsessekjole ut av handleposen. Vi gleder oss over overraskede barnehyl til barn som fr se den lysebl Frost-prinsesse-bursdagskaka. Og vi smiler henrykt til barn som nettopp har ftt vite at vi skal til Euro Disney til sommeren.

Vi er s opptatt med konstruere minner om en lykkelig barndom at vi har tatt fra barna muligheten til lage minnene sine selv. Vi serverer magien, ferdig sammensatt med passe deler undring og pedagogikk, og med all fare og ubehag luket vekk, slik at ingen skrubbsr eller ubehagelige flelser flger med.

Men vi fjerner samtidig den kriblende spenningen man kjenner i magen nr man har gtt litt utenfor sine egne grenser. Nr man har klatret litt for hyt, lpt litt for fort eller vrt ute litt for lenge.

Vi serverer barna vre magi helt uten mestringsflelse. Og helt uten gleden man opplever nr man faktisk klarte klatre ned fra treet likevel eller ordnet opp i en krangel p egen hnd.

Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom, mens vi voksne kjper inn, organiserer og serverer, helt uten krav til fantasi. Vi har organisert magien. For vi vil jo ikke utsette barna vre for risiko eller ubehag.

Vi vil jo ha lykkelige barn. Hele tiden!

 

Teksten er hentet fra boka mi Fkk lykke! 

Kjp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med frittgende barn, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

43 kommentarer

Mine barn har en snn oppvekst. En snn som du forteller om frst i teksten. Her har fire- og femringen vrt hjemme alene allerede, sammen med treringen er de til stadighet oppe i trehytta alene, og n som det vres ser jeg at de sakte, men sikkert tr bevege seg litt oppi skogen ogs. Ettringen lar vi g i stige s mye han bare vil. Han mestrer det med glans.

Nr det er sagt elsket jeg lese srlig denne delen av boka di, for selv om jeg ikke kjenner vr virkelighet igjen tror jeg du setter skelys p noe svrt viktig. Vi er i ferd med institusjonalisere barndommen vekk fra ungene (og det sier jeg ikke bare fordi vi ikke har guttene i barnehage, og vurderer hjemmeskole, sre oss...), og det fr noen uheldige konsekvenser. Bar trenger frilek, og de trenger masse tid til f gjre nettopp det; bare leke. Finne p, utforske, vre alene. Om vi alltid vker over dem forteller vi dem at vi ikke stoler p dem, og hvordan skal de da lre stole p seg selv?

EventyrElin: S sant!
Barn trenger f leke fritt uten ha en voksen som henger over seg hele tiden.
Hres forresten ut som om guttene dine har det helt perfekt! :-)

Er s gy lese bloggen m jeg bare si!😊

Snn som du forklarer det var snn jeg hadde det jeg kunne ikke hatt bedre minner! Forelpig har jeg to sm p 3 og 1.5 men jeg HPER virkelig at jeg kan klare slippe litt mere frie tyler slik at de kan klare skape sine egne minner som du skriver! Men man klarer jo liksom ikke heeeelt slippe heller for man husker jo alle gangene det faktisk gikk galt😅hehe

Men dritbra blogg! Digger lese den☺😊

Kizzuz91: Nei, det er ikke bare lett slippe barna fri. Men velse gjr mester ;-)
Hyggelig hre at du liker bloggen, forresten :)

Som jeg skulle sagt det sjl.Barn trenger rett og slett voksenfrie soner der de kan ordne opp sjl.

http://www.toramundsen.no/2015/06/30/for-barn-og-voksne/

Tor Amundsen: Veldig sant!
Og veldig bra innlegg!

Da kjenner du feil barn. Barna jeg kjenner har en slik oppvekst du beskriver frst.

Karoline: Godt hre :)
Barna her jeg bor lper ogs fritt. Jeg snakker om samfunnet generelt. Ikke bare om meg og mine.

Skjnner godt poenget, at vi i vr tid syr puter under armene til barna vre. Og vi gir og gir og overbeskytter mer enn aldri fr. Jeg er nok litt koko og redd for en del ting, s jeg m innrmme at jeg har skikkelig noia for at noe skal skje med barna. Tenk om de hadde blitt pkjrt og drept eller kidnappet. Hvordan kan man som foreldre leve videre da? Det er en sann historie som har brent seg fast hos meg, og det er historien om Marianne Rugaas Knutsen som forsvant en sensommerdag i 1981, midt p lyse dagen da hun var alene i lokalbutikken. Helt jvlig nr det skjer barn noe vondt, det er s grusomt at det er ubeskrivelig. Jeg vet at jeg er en litt vel hysterisk mor, alts!

Marianne R: Det er nettopp snne historier som gjr at det knyter seg i magen. Og som gjr det veldig vanskelig sende barna ut alene. Jeg kjenner p akkurat den samme frykten jeg og. Heldigvis er det ytterst f barn som blir drept i trafikken og kidnappet i Norge. Men det er ikke alltid s lett tenke rasjonelt. Barna er jo det kjreste vi har :)

Jeg husker den "magiske" bardommen som du beskriver. Jeg prver overfre noe av dette til mine barn p 2 og 5. Jeg tenker ogs dette innebrer ogs bryte disse grensene/reglene i psyn av oss voksne, som lpe ut uten regnty ute i regnet en sommerkveld, lage engler i snen med oss voksne uten dress, ikke bli korrigert n man hopper i de strste vanndammene, ikke bli stoppet nr man dekket p til sndagskosen med koppestell, at foreldrene er med p grave hull under gjret s man slipper g rundt til lekeplassen, eller det tullet rundt i et teppe nr man nsker se p stjernene ved leggetid. 😊

Erle: Nettopp! Det handler om la barna f gjre nettopp snne ting som naboen kanskje hever yenbrynene over. Som lpe ute i regnet uten regnty, og sladde i sla med sykkelen s det spruter sle helt opp i hret.
Jeg tror vi begrenser barnas kreativitet med alle disse reglene og all denne overvkingen.

DU har helt rett, fler meg veldig truffet her jeg sitter og er sikker p at flere ville gjort det om de bare inrmte det. Jeg er den ekstreme nevrotiske moren som ikke kan la gutta sine leke alene ute p lekeplassen (det kan vre pedofile i nrheten, eller noen som prver lokke dem meg seg) han fr ikke g i slepytter (dyre vikingskoene blir delagte) og helst skulle jeg vrt et beskyttende skall rundt dem hver eneste time av dgnet. Men jeg klarer heller ikke la vre, gud hjelpe meg... vet at dette vil fre til noe galt. Det ha for mye kunnskap og viten om alt er ikke det beste nei... hva skal det bli av barna vre?? :'(

zenf: Det frer nok ikke til noe galt. Det skal mer til delegge barna vre :)
Men de hadde sikkert satt pris p litt friere tyler. Skjnner veldig godt hvordan du har det. Det er ikke lett la barna g fritt uten ha oversikt. Men velse gjr mester. Man kan begynne i det sm. Som kjpe billige sko som kan bli mkkete.

Han fr ikke g i slepytter?? Hvordan skal du egentlig hindre det? Og hva er en barndom uten komme hoppe i sla, klatre i trr og mkke seg til i skogen?

Ja enig med deg MEN da m samfunnet og mammapolitiet slutte reagere med sjokk og fordommer nr man feks sier (i mitt tilfelle) at : - mine barn p 7 og 9 r gr ikke p sfo. Degr sammen til skolen og hjem. -utrolig hvor mange som reagerer negativt p dette.....at de ikke blir kjrt og henta ved dra hver dag selv om de bor rett ved skolen. De syns de er for sm ect....mens jeg og mine ssken og venner gikk dobbelt s langt (uten mobil) og s tog en buss alene fra vi var 6 r og gikk p frskolen. Jeg har INGEN minner om voksne som fulgte oss eller var ute og lekte med oss. Og vi elska den friheten. Vi gir vre barn 0 frihet n dessverre.

Maria Zahl: Samfunnet og mammapolitiet vil nok aldri slutte bry seg. Den beste lsningen her er nok bare gi dem fingern.
Selv om det ikke er lett.
Hvis det er noen trst, syns jeg det er helt fabelaktig at barna dine fr g til og fra skolen selv. Tenk s gy de har det p veien. Og tenk for en herlig frihets- og mestringsflelse!

Kjenner jeg ble veldig glad fr ikke kjenne meg igjen i denne teksten. Her ringer nabobarna p rett som det er og fireringen tar med seg toringen ut leker alene, i psken var ungene stadig ute lekte alene i snen, 4 ringen er for tiden stolt som en hane fordi han endelig turde klatre hyt i det store treet og siste barnebursdag vi var i fikk vi servert plser, gele, Sjokolade langpanne og de fisket godteposene sine:D

Kristin: Fantastisk! Deilig hre :)

Mye sant i det du skriver! Barn trenger tid, trygghet, frihet til utforske naturen. Det kjenne p en ro i hjemmet er utrolig viktig. Tror det jaget etter det perfekte er veldig skadelig for barn, den perfekte jula, perfekte bursdag osv, nr det ofte bare blir stress og kunstig.

I.M.: Helt enig. Og den perfekte jula og den perfekte bursdagen er som regel noe helt annet for oss voksne enn for barna :)

hehe gode minner fra barndommen nr vi gjemte oss i skogen og mamma stod ropte og vi var virkelig rampete og ikke kom frem. Jeg fikk skape mine egne gode minner selv og det skal snnen min ogs f lov til. Han skal f utforske og finne ut av ting selv. Mammapolitene kan ryke reise for det jeg bryr meg. Jeg er minst like glad i lille gullet mitt som dem er i sine. Ja, jeg har ftt ganske mange heftige beskyldninger fordi vi mtte ha snnen vr i barnehage fra 10 mnd. Og dette spesielt fra andre mammaer som leser alt av bker. Heldigvis str jeg veldig stdig i meg selv og blir ikke vippet av pinnen av disse "MP" som vet og kan alt best fordi det stod i en eller annen bok. Hva skjer den dagen da disse barna skal ut mte verden p egenhnd etter at det er sydd puter under armene hele livet? De fr jo et kjempe sjokk. Digger bloggen din!! :)

AM: Klart du er like glad i barna dine som mammapolitiet! Selv om du lar barna f leke fritt.
Og hvis det er til noen trst: Gutten min begynte i barnehagen da han var tte mneder. Og han er en flott, ansvarsfull og helt perfekt liten seksring i dag :)

Jeg hadde en slik barndom, og jeg hper barna mine i strst mulig utstrekning skal f det ogs. Litt vanskelig n, nr de fleste barn er s oppbooket at de ikke har tid til leke... Men gjre avkommet selvstendig er et av mitt og pappas strste ml. Og vi bruker f til det vi vil! her om dagen gjorde en av treringene sitt frste innkjp p egen hnd: Klasket ballongene p disken og kom med pengene sine fr han stolt kom tilbake med innkjp og kassalapp. Stolt mamma!

Lilleulv: Ha ha ha. Herlig!

Jenny Sjasmin

Jenny Sjasmin

Heier p deg! 😊

Barn har godt av lre og oppleve uten at vi skal st der holde dem i hnden vita alt de gjr 😊

Gode minner man selv har fra man var barn er jo de gangene man fikk oppleve det vre fri og alene p ett jorde hvor gresse var hyere enn en selv. Eller ved fjra hvor man kunne finne de fineste skatter eller i skogen hvor det fantes kongler som ble til troll 😁

Digger deg og mte du skriver p! Du er en flott mamma du!

Hilsen mamma til 4 😊

Jenny Sjasmin: Tusen hjertelig takk!
Tror barna dine har det helt supert!

Ikke alle foreldre er like. Vi har det overhodet ikke snn som sistnevnte, nrmere det du nevnte frst.

Anonym: Nei, ikke alle foreldre er like. Heldigvis :-)

Her har ungene slik som du skriver frst i teksten.

Men ser rundt meg p omtrent alle andre at det skal skje noe til enhver tid, ungene inklassen til datteren min kan sjeldent spontant bli med ut og leke, kun et ftall og jeg ser hvor kjekt de har det disse barna som n har begynt og sykle ute,leke i skolegrden.

Vinterstid her s er det som om alle ungene har gtt i hi, man ser ikke barn ute, kun hvis det kommer sn, noe som ikke er ofte.

Jeg kan forst man m ha litt mer kontroll p hvor ungene er og hvor de kan g og ikke i forhold til hvordan det var nr jeg var liten, og da helst med tanke p andre mennesker og hva de kan gjre enn ungene i seg selv.

Aini: Ja, barna storkoser seg nr de fr lpe ute p egen hnd. Det ser jeg her i nabolaget ogs. Det er vill jubel over hele nabolaget :)

Annette Haugen

Annette Haugen

Og det verste er at svrt mange foreldre ikkje ser sjlve kva dei driv med! Mange skapar ein stressa og oppjaga kvardag for ungane sine, og trur dei m vera med p alt, alltid ha aktivitetar og program tilby, elles er dei p eit vis mislykka. Eg er s enig med deg! Dette er ei av mine hjertesaker!

Annette Haugen: Takk!
Ja, jeg tror det er litt misforsttt. Det med at vi m organisere og tilrettelegge for barna hele tiden for at de skal ha det bra. Jeg tror jo at de som gjr det, gjr det i beste mening.

Er s glad jeg ikke opplever de samme tingene som deg, Marte! Det gjelder s mye av det som omtales p bloggen.. Mammapolitiet har jeg s si aldri hrt noe til. Bor i en av landets rikeste kommuner, men de bursdagsfeiringend der billige og enkle leker og mat er bra nok, det har jeg aldri hrt klaging p noensinne her i vrt milj :) her stiller folk glade og fornyde p hjemmebursdager, skogsbursdag, hagebursdag

eller lekeland. Barn og voksne fornyde uansett. Barna leker ute og ringer p hos hverandre. Gr til og fra skolen alene og bruker tid og koser seg.

Mulig vi har flaks som har det snn her:-) men det du beskriver her i bloggen tror jeg (og hper!) virkelig ikke er vanlig.

Min erfaring er at bloggere overdriver:-)

A: Jeg skriver ikke en typisk dagbok-blogg slik de aller fleste andre bloggere gjr. Jeg deler nesten ingen ting fra vrt eget, private liv.
Dette er en blogg der jeg tar opp generelle temaer som engasjerer meg og ting som rrer seg i samfunnet, som for eksempel dette med den detaljstyrte barndommen, barnebursdager og mammapolitiet.
Det betyr ikke ndvendigvis at det er hentet fra vr hverdag.
Men jeg skjnner at det lett kan misforsts, siden denne bloggen ikke er en typisk blogg i s mte.
For meg handler det om lfte blikket og engasjere meg i mer enn min egen bitte lille verden. Bare fordi du og jeg ikke opplever det snn, kan det hende andre gjr det. Og akkurat dette med styrte og organiserte barndommer er et samfunnsfenomen. Jeg har skrevet mer om det her, hvis du er interessert i statistikk og tall over hvor mye barn leker fritt ute med vennene sine n i forhold til fr: http://casakaos.blogg.no/1435255456_gi_barna_barndommen_t.html

Jeg er ogs glad for sjelden kjenne meg igjen i tekstene dine. Jeg er helt overbevist om at jeg er ei heldig mamma som lever akkurat n- og ikke for en generasjon siden. Og jeg digger at ungene mine er unger akkurat n- med masse frihet, med unger i gata som ringer p med nye pfunn og planer hver dag, med frihet til herje alene i skogen- som gjester i bursdager frie for press- og med trygge foreldre i ryggen. Foreldre med en helt annen grunnmur enn den vre foreldre hadde. Og jeg digger at mammapolitiet ikke eksisterer i min verden, at vi mammaer og pappaer heier p hverandre, er glad i hverandres barn, som sammen bryr oss om de som ogs viser at de ikke har det bra.

Ungene vre har det godt, ogs fordi de ikke alltid har det bra. For slik er livet, og de har foreldre, lrere og venners foreldre som vet mye mer om flelser og psykiske vondter enn for en generasjon siden.

Jeg syns du skriver s negativt.

Og du generaliserer farlig mye, for verden er virkelig ikke s firkantet.

Anonym: Jeg er veldig glad for hre at du aldri har vrt borti mammapolitiet, og at barna dine har en fri barndom. Jeg heier p deg!
Se for vrig svaret mitt til A-K over her.

Jeg tenker at vi var overlatt mer til oss selv, og det var ikke ndvendigvis fordi foreldrene vre var veldig opptatt av selvstendighet og kreativitet hos oss. De var opptatte med jobb, med mange flere arbeidsoppgaver som de mente de mtte gjre for at ting bde skulle fungere hjemme og fordi det var viktig keeping appearances. Vi ble ogs i blant inkludert i disse oppgavene,- det var lring. Vi har jo vre hang-ups i dag ogs,og tenker p hvordan andre ser p oss. Identitetsmarkeringen er viktigere for oss enn vre foreldre, og den kan jo vokse seg stor.. Tror fremdeles de fleste av oss er oppegende og empatiske i forhold til andres barn, og at omgang med folk i gata eller boomrdet jevnlig er vanligere enn vi tror. Alle er ikke p aktiviteter konstant. Preet i dag er at mange flere voksne letter p lokket i forhold til utfordringer og bekymringer rundt egne barn, og at foreldre kan samarbeide mer, bde med hverandre, skolen og andre instanser. Dette synes jeg er en stoooor forbedring siden 70-tallet, da man lurte p veldig mye rundt andre, men ikke visste eller turte hverken hjelpe til eller innrmme utfordringer p vegne av egen familie.

Frya: Absolutt! Jeg er helt enig med deg. Jeg nsker meg ikke tilbake til 70-tallet. Og jeg tror ikke alt var bedre fr.
Men noen ting tror jeg var bedre fr. Som for eksempel den fri uorganiserte leken :)

Noen ting VAR faktisk bedre fr. Og med ett fler jeg meg bittelitt "voksen" nr jeg sier snt. Husker at jeg prvde kjempe imot bruke penger p et hyt gjerde rundt fotballbanen p lekeplassen som ligger inntil skogen. Syns det hadde vrt fint om barna mtte lpe noen meter inn i skogen i ny og ne for hente ballen. Jeg tapte kampen, og mange etter dette. Trist, faktisk.

herregud, jeg er s enig det gjr vondt!

Thumbs up!

Jeg tenker: begge foreldre i jobb fordi de m, pga betjening av boligln. Da m barna i barnehage hvor ALT er organisert, alt er tilrettelagt med hyt utdannede pedagoger og mange lekekamerater. Da jeg var liten gikk jeg ikke i barnehage, jeg gikk ut dren hjemme alene, kanskje lekte jeg alene eller ringte p dra hos venner. Vi fant p ting gjre SELV, vi brukte fantasien, spillet fotball osv, var ute hele dagen. Hjemme var mor eller far og gjorde det voksne gjr, vi gjorde det barn gjr. Vi ble selvstendige!! Jeg fler meg maktesls som nsker en BARNDOM der mine barn utvikler seg til ta selvstendige valg og virkelig oppdage, lre og feile selv. De er da selvstendige individer som jeg vil slippe fri fra alt det organiserte jaget som livet faktisk gir dem. Om jeg sender barna ut er ingen andre hjemme, de er p trening, eller annet sammen med foreldre. Og jeg ser at mine barn nsker vre sammen med oss, ikke leke ute alene. Fordi de er ikke vant til det, det er utrygt, kjedelig. Da har jeg feilet. Fordi jeg elsker barna mine og nsker ikke holde de i handa til de er 25 r..

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram