hits

Nr jeg blir stor, skal jeg bli rockestjerne

Jeg skal holde meg langt unna snn selvrealiserings-stoff her p bloggen. Snn der "Du kan bli hva du vil-greier". Snn "Det er aldri for sent flge drmmen. Det er bare opp til deg selv. Du kan bli hva du vil. Det blir hva du gjr det til. Du er din egen lykkes med" og s videre og s videre. 

For nei, alle kan ikke bli hva de vil. Og noen drmmer er det for sent flge. 

Da jeg var liten, for eksempel, drmte jeg om bli skuespiller i Hollywood. Det er for sent n. Dessuten har jeg omsider innsett at jeg ikke har talent. 

Da jeg ble litt strre, ville jeg bli astronaut. Det er definitivt for sent n. Og jeg hadde aldri kommet gjennom det smutthullet.

Dette er et innlegg om godt nok, om si ja selv om man egentlig ikke tr, om ikke bry seg s mye om hva andre mener og ikke minst, om ha det gy. 

Da jeg begynte spille i band som fjortis, skulle jeg bli rockestjerne. Jeg trodde lenge det var for sent ogs. 

Men vent n litt ...

 

 

For noen mneder siden, tikket det plutselig en sms inn p mobilen min. Jeg satt p gulvet og plukket opp Lego mens ungene hadde sverdkamp rund meg. Hadde jeg lyst til komme og prvespille i et band? Bassisten hadde sluttet, og om de ikke husket helt feil, s hadde jeg spilt bass fr.

Min frste tanke var at nei, det gr jo ikke. Jeg er ikke fjorten r lenger. Jeg er frti, og jeg er mamma, og jeg har en jobb. Dessuten har jeg ikke tid eller overskudd. Og etter flere r som smbarnsmamma, har hodet og hukommelsen min samme tempo som en bil p en gjrmet landevei i tke. Det er over 20 r siden jeg spilte sist, jeg er ikke god nok. Jeg kommer til drite meg ut.  

Les ogs hvordan det gikk da jeg holdt mitt frste foredrag: Ikke spy og ikke besvime

Men likevel, jeg hadde allerede rukket se for meg, dog bare som et bitte lite glimt, meg p en scene, med bassen min, med bandet, med lys, lyd og med publikum. Og det bitte lille glimtet ville ikke gi slipp.

S jeg mtte opp p en ving. Jeg spilte noen stakkarslige dum de dum med skjelvende fingre. Og ble veldig overrasket da de ville ha meg med videre.

Lrdag spilte vi konsert sammen med bandene Fluency og Prime Groover.

Var jeg nervs? Ja.

Husket jeg alt? Nei.

Spilte jeg alt helt riktig? Nei.

Hendte det jeg falt ut? Ja.

La folk merke til det? Nei da.

Men fy fader s gy det var! Og fy fader s fett det lt.

Her er noen bilder fra konserten og forberedelsene fr:

 












 

 

video:img3905
 

 

 













 








video:img3911

 

video:20160424013935 1

 



 

Les ogs om min frtirskrise og alt den har frt med seg

Flg gjerne bandet vrt p Facebook. Det er mye spennende som skjer fremover. Vi holder blant annet p i studio i disse dager.

 

Eller flg meg her for flere musikalske (og umusikalske) oppdateringer:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

8 kommentarer

Kult!!! Du er tff ;)

S morsomt! Og s bra at noen drmmer kan leves ut :) Det m ha vrt Kult st p den scenen!

Marianne R: Aaah, gjett om det var. Helt konge :-D

Fy FADER s FETT!! :)

Snn apropos begynte jeg og ektemannen lage musikk sammen for noen mneder siden. Aldri for sent oppfylle drmmen om ta opp og lage egne sanger.

Hurra for mammaer som gutser!

Hildur: Nh, s kult. Send meg link, da :-D

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram