hits

Det er ikke noe galt med barnet ditt

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ikke vil sove hele natta gjennom i egen seng.

Noen barn trenger mer trygghet enn andre. Mine p fem og seks kommer fortsatt inn til oss i lpet av natta med jevne mellomrom. Ikke noe galt med det.

 


 

Nei, det er ikke noe galt med barna dine selv om de krangler s busta fyker. Hver dag! Flere timer hver dag!

Ssken krangler. Noen mer enn andre. Det er helt normalt.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ikke klarer sitte stille under middagen. Eller p den to timer lange togturen. Eller den fem timer lange flyturen. Selv om du lokker og lurer og truer med konsekvenser og av og til kjefter.

Noen barn kan sittre stille i mange timer av gangen. Andre barn klarer ikke det. I hvert fall ikke i barnehage- eller barneskolealder. Gi det litt tid. Det gr seg til med alderen.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det blir sint. S sint at han kaster sofaputene veggimellom, roper at du er en drittmamma og lper ut p rommet sitt og slamrer igjen dra bak seg.

Alle barn er sinte. Akkurat som vi voksne. Noen barn er sinte bare av og til. Andre barn tyr til sinne ofte, og gjerne nr de egentlig er trist, lei, frustrert eller trtt. Vi har alle forskjellige mter reagere p.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ringer p hos naboen og stikker av. Eller kaster snball p naboens garasjevegg.

Det kalles rampestreker, og er bare sunt. Ingen barn er tvers gjennom englebarn. Heldigvis!

 


 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det er sjenert. Fordi du du er den eneste forelderen i klassen som fortsatt ikke fr g hjem fra bursdagsfeiringene.

Noen barn er mer sjenert og innadvendt enn andre. Jeg var et veldig sjenert barn selv. Mine forelde mtte vre med meg i barnebursdager helt til jeg var nrmere ti r. Det vokste jeg av meg, og i dag gr jeg gjerne i bursdager helt alene.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det fortsatt tegner hodefotinger i en alder av fem r, og alle de andre barna i barnehagen tegner mennesker med mage.

Kanskje tegning og den type kreativitet ikke er ditt barns store lidenskap.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det ikke liker fotball.

Alle gutter m ikke sparke fotball. Noen liker turn, noen liker svmming, noen liker sjakk og noen liker Lego.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det ikke liker rosa prinsessekjoler, eller tffe Lynet Mc Queen-gensere. Eller om barnet ditt er gutt og liker rosa prinsessekjoler, eller jente og liker tffe Lynet Mc Queen-gensere.

Noen barn trives rett og slett ikke i den bitte lille kjnnsrolle-boksen vi voksne har skapt. Og hurra for det!

 



 

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det hyler i butikken og vil ha is. Selv om du alltid er konsekvent og gjr alt helt riktig.

Noen barn er mer viljesterke og intense enn andre.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det nekter kle p seg hver eneste morgen selv om du har googlet og lest alle artikler om barn som ikke vil kle p seg. Selv om du anerkjenner barnets flelser, avleder, bruker humor i pkledningen og lar barnet f velge mellom to antrekk og i det hele tatt gjr alle de tingene ekspertene rder oss til gjre.

Noen barn er mer kraftfulle enn andre. Noen barn er rett og slett bare morgengretne. Noen barn hater ull. Og noen barn kler ikke p seg frivillig fr de begynner i femte klasse. Uansett hvor mye du googler og anerkjenner flelsene deres.

 

Det er blitt litt trendy i dag og nske seg harmoniske, glade og lykkelige barn. Hele tiden! Barn som ikke trasser, som ikke kaster sofaputene rundt seg i vilt raseri, som spiser fisk og avocado uten rynke p nesen, som ikke river hret av ssknene sine og som sitter pent ved matbordet.

Dersom barna ikke passer inn i den trange A4-boksen full av lykke og harmoni, tror vi gjerne det er noe galt med barna vre.

Mediene bombarderer oss med artikler om alt som er feil med barna vre. Om alt som kan fikses bare du bruker denne metoden eller denne teknikken. Gjerne presentert som Det er jo bare ?.

Men nr vi opplever at det ikke er bare bare f barna til sove p eget rom, eller ikke trasse i butikken, s er det lett tro at det enten er noe vi foreldre gjr feil, eller at det er noe galt med barna vre.

Mediene er veldig flinke til skape fiktive problemer av noe som overhodet ikke er noe problem.  

For barn skal vre sinte. De skal vre lei seg. De skal trasse, nekte kle p seg, ikke spise fisk og kaste snball p naboens garasje. Det er helt normalt og er en del av utviklingen. Det er en del av det vre barn.

Jeg er mer bekymret for de barna som fr tredd lykke og harmoni ned over rene hver eneste time av dagen.

Det kan umulig vre bra!

 

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

 

PS: I boka Fkk lykke! tar jeg et oppgjr med lykkesamfunnet vrt og ser hva som skjer med barna vre dersom vi rett og slett sier: Fkk lykke, og pner dren for andre flelser og sinnstemninger ogs.

Kjp den her

 

PSS: For flere oppdateringer fra vr normale men langt fra A4-familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

16 kommentarer

S veldig veldig enig! Bra skrevet! Blir helt spr av lykkemaset! om man ikke kan definere lykke som litt kaos da?!

M: Tusen takk!
For oss er i hvert fall lykke definitivt kaos :)

Denne gjorde godt lese idag! Med en gutt p snart fire som tester grenser til det kjedsommelige, og aldri vil leke alene, samt er en liten "villstyring", da tar jeg meg i tenke at "alle" andre barn virker s rolige og eksemplarisk. Og jeg Googler av og til, og anerkjenner flelser dagen lang, uten at jeg fler det hjelper nr raserianfallene kommer. Da er det godt lese noe snn som dette og tenke at jeg er ikke alene, og at gutten min nok bare er en helt vanlig trering!! 😊

R: Oooh, googling er skummelt. Man finner alltid en eller annen feil p barnet sitt, eller i verste fall en diagnose ;-)

Du har rett i mye. Men som pedagog blir jeg skremt av at du "uskadeliggjr" ting. Det er ikke ndvendig vis noe feil med barnet om det gjr snn og slik. Alle barn er ikke like og skal ikke vre like. Men om man f.eks. har et barn som ofte reagerer med sinne, s er ikke dette normalt. Da m man gjerne sammen med en fagperson finne ut hva som ligger bak oppfrselen til barnet. Et barn som trasser har kanskje behov for opperksomhet? For noe er det barnet sker. Et barn som er 5 r og bare tegner hodefotinger, henger litt etter. Det vil etterhvert tegne "hele" mennesker, men kanskje trenger dette barnet ekstra hjelp. Alle barn skal ikke vre A4, la barna vre som de er. Men ikke bagateliser barnas oppfrsel, slik at de kanskje ikke fr den hjelpen de trenger.

Ida: Jeg tror ikke det ndvendigvis er unormalt at barn reagerer med sinne. Ei heller at en femring tegner hodefotinger. Ja visst, barnet henger etter p akkurat det omrdet, men hvis det ikke henger etter p andre ting, tror jeg ikke barnet trenger ekstra hjelp.
Jeg syns boksen for hva som er normalt er veldig trang, og blir veldig skremt nr vi begynner sykeliggjre helt friske barn.
Men jo da, jeg skjnner hva du mener. Men jeg tror de fleste foreldre har en rimelig god flelse for om barnet bare er litt utenfor normal-boksen eller om det virkelig trenger hjelp. Og har barnet flere tegn p at noe er "feil" er det absolutt hensiktsmessig ske hjelp.

Av og til nr du nevner barndommen din forteller du om mammaen din som var eneforsrger med litt trang konomi og andre ganger refererer du til "mine foreldre"... Blir litt nysgjerrig p historien, men skjnner selvflgelig godt at det ikke er alt en blogger har lyst dele...

Godt skrevet.. Lett bli altfor stressa nr ungene ikke alltid er englebarn..

Lise: Foreldrene mine ble skilt da jeg var barn. Derfor har jeg levd noen r av barndommen min med begge foreldrene og noen r med kun mammaen min :)

Ida,

Jeg er ogs pedagog. Jeg blir skremt av at du blir skremt. Slik jeg leser bloggen forstr jeg det som en sttte til foreldre som fler seg mislykket i foreldrerollen p tross av at de "gjr alt etter boka". Litt motstand til eksperter som kommer med enkle lsninger og mye kritikk. Rom for at barn skal vre barn og at du kan vre god nok selv om ungen skriker p butikken. Ikke en bagatellisering av alvorlige atferdsproblemer som trenger profesjonell oppflging. Vi (foreldre) har aldri vrt s gode p vre foreldre som vi er i dag. Det er flott at noen gir vanlige familier med vanlige utfordringer en stemme i mylderet av hvordan vi skal n idealet og f "perfekte" barn. Herlig.

Absolutt, og foreldre trenger hre at de er gode nok. Men i dag er det slik at om man nsker melde et barn opp til PP-tjenesten, s m man ha foreldrenes samtykke. Dette samtykket er ikke lett f om barnets oppfrsel eller "problemer" blir bagatellisert. Ogs her kan foreldrene gjre en kjempe jobb, men kanskje man trenger litt veiledning. Jeg mener IKKE at alle barn skal vre like. Men man m heller ikke vre redd for ta i mot rd og veiledning. Kan hende jeg hang meg for mye opp i deler av teksten, og ikke budskapet i den. For man skal ikke bli trykt ned av det media fremstiller. Man skal heller ikke tenke at alt er normalt fordi man leser det p en blogg.

Snart mamma til 2

Snart mamma til 2

Til Ida.

Herre min hatt tror du virkelig at alle foreldre er idioter? De aller fleste foreldre elsker barna sine og gjr ALT de kan for de. De aller fleste foreldre vil si ja til hjelp hvis de blir tilbudt det p en respektfull mte, og de som takker nei hadde nok gjort det uansett. Jeg har ADHD men fikk diagnosen frst som voksen, moren min mtte kjempe for utredning nr jeg var barn men skole og familien motarbeidet da de ikke nsket at jeg skulle f en slik merkelapp. Jeg har n en gutt p snart 2,5 som er "unormal" han er elendig motorisk (kan feks ikke hoppe) men kan g mange km p tur, han er p strrelse med en 4 ring, snakker som en 4-5 ring, kan over 40 barnesanger p rams og har en hukommelse som skremmer meg. Noen ganger er det greit f bekreftet fra andre at det er greit, han er super akkurat snn som han er. Som foreldre n til dags fr vi konstant hre hva galt vi gjr, det er sjelden vi fr positiv tilbakemelding og beskjed om hva vi gjr riktig. Hvis dette innlegget skremmer deg som pedagog, br du virkelig g i deg selv og tenke p hva DU formidler til foreldre. Vi gjr s godt vi kan, det finnes ingen fasit (selv om media pstr noe annet) og det er faktisk dette som er pedagoger sitt ansvar, holde oss p bakken, det er dere som skal berolige med at barn ikke har ADHD selv om de som 3 ringer ikke kan sitte i ro i timesvis. Alt for mange barn i dag fr diagnoser og vi som foreldre har sjelden mange andre barn sammenligne med og blir derfor engstelige nr vi ser det perfekte bildet alle fremstiller. Vi ser feks bare bildet av barna som spiser fisk p FB og er ikke klar over at dette barnet nekter spise all annen mat, vi vet ikke at han ikke har sovet natta igjennom siden han ble fdt osv vi ser bare det positive foreldrene nsker at vi ser. Vi tar ikke alt bokstavelig og forstr at hvis barnet henger etter p alle/mange omrder s ber vi om hjelp, men at barnet ikke er perfekt p alt er ogs greit.

Det er jo ein del foreldre som nekter ta imot hjelp av ppt o.l. ......(bare s det er sagt s betyr det jo ikkje at man trenger ppt for alt mulig :) )

Inga: Det har du helt sikkert rett i. det vil alltid vre foreldre som ikke vil ta imot hjelp selv om de kanskje trenger det.

Men ikke rart de tror ungene skal bli snn nr de strever etter bli slik sjl? Sjekk Facebook- feeden din.... hysterisk trening, hysterisk kos, hysterisk fin familie... det er ingen som er "s sliten etter treninga at jeg tror jeg kaster opp," eller "droppa den dyre vina, i dag gikk vi for l" samt "ungene krangler og gubben er en dust" innlegg.

Avdelingholt/ Anja Holt: Nemlig. Vi skal ikke bare ha perfekte og lykkelige barn. Vi skal s klart vre perfekt og lykkelig selv ogs :-)

Kjre 'Snart mamma til to.'

At Ida skrev noe som fikk deg til fle deg uvel er greit, men du har din historie. Den er ikke alles.

Dette blogginnlegget snakker vel frst og fremst til alle de som har 'normalbarn'- og ja, 'normal' er et forferdelig ord. Men poenget er jo at det er god plass, ungene vre er flotte- og vi trenger ikke bekymre oss for at noe er galt, selv om de ikke spiser fisk el om de er litt hypre- el beskjedne.

Men det Ida sier er likevel sant. Mange unger trenger ekstra hjelp, ikke kun om det er en diagnose de hrer hjemme i, men ogs f.eks for lre hvordan de kan finne sin plass i det sosiale livet. Det finnes mange kloke veiledere i ppt, bup, barnevern, skoler og barnehager.

Og Ida har rett i at mange foreldre (ofte n) nekter ta imot hjelp, veiledning, observasjon osv, for de er redde for diagnoser. Redde for at det er noe galt med deres barn= dem selv.

Man kan da tenke at disse foreldrene er helt p jordet, for barnet trenger jo hjelp. Men det er vondt vre 'annerledes'/ikke vre 'normal,' ikke klare vre p topp som samfunnet krever av oss. Det kan kjennes som et nederlag for foreldre- og psykisk blir det s vanskelig, at de nekter. Det har de sin fulle rett til.

Og kanskje er de bare helt uenige i bekymringer fra lrere, andre foreldre osv- og nekter pga det.

Slik er det.

Noen ganger har foreldre helt rett selvflgelig, mens systemet rundt ogs ofte har rett- og det skapes en alt for lang omvei for barnet. For etterhvert innser mange foreldre at det jo var noe i disse rdene. Og da har barnet hatt det undvendig vanskelig og flt seg 'usett' i mellomtiden.

Det skjer ofte at foreldre stopper hjelpetiltak. Jeg har ingen tall, men har lang erfaring fra slikt arbeid med barn.

For dette rrer ved det aller innerste i oss- bde hos de som ser at det trengs hjelp- og hos foreldre som m forholde seg til alvorlig vanskelige flelser.

-men som sagt, dette blogginnlegget handler nok ikke mest om akkurat disse barna.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram