hits

Se p meg da, mamma! Se p meg!

Femringen snurrer rundt i det nygrnne gresset p lekeplassen. Jeg ser bort p henne med et halvt ye.

Ja, se p deg, sier jeg og myser over kanten p solbrillene.

 


 

Den tidlige vrsolen varmer i ansiktet og kjemper mot det siste kalde vrbittet i luften. En kamp kuden er dmt til tape.

Jeg slenger det ene beinet over det andre og ser ned i boka.

Se da, mamma! Juhuu! Lillesster hopper over en stor stein og flakser med armene i svevet. Her kommer jeg! Tuuuuuuut!

Jeg setter pekefingeren under linjen jeg leser og ser bort mot den lille jenta.

Ja, der kommer du. Tut, tut, sier jeg.

Jeg fr lest fire linjer fr hun er borte hos meg og klatrer opp p benken. Jeg legger fra meg boka p bordet.

Blir du med og husker? spr hun mens hun slikker jord fra fingrene.

Nei, n vil mamma slappe av litt, sier jeg og stryker luggen hennes bak ret. Luggen hun absolutt skal spare ut, og som ikke er lang nok enda til holde seg bak ret. Du kan g og huske du, sier jeg og ser hvordan luggen legger seg som ei gardin foran ynene hennes igjen.

Bli med skli da? spr hun mens hun hopper p benken s plankene gynger.

Nei, ikke n. N m du klare deg litt selv. Det er masse gy her du kan gjre uten meg.

Hun tusler omsider avgrde.

Jeg dukker ned i boka igjen. Fr lest omtrent en halv side, fr en velkjent stemme skjrer i rene: Mammaaaaaaa!

Lillesster sitter p toppen av sklia og vifter med armene. Mammaaaaaa! Hjelp meg!

Hei... Hva skjedde med klare seg selv?

Jeg legger fra meg boka og tusler bort til sklia.

Nei men kjre, lille deg da. Den der klarer da du skli alene, sier jeg og slr ut med armene. Femringen rister hardt p hodet og strekker ut armen.

Hjelp meg, sier hun og vifter med fingrene. Som om hun kommanderer meg p plass. Hun tar et godt tak rundt tommelen min og hviner hyt da de sm fttene treffer bakken.

Igjen! Igjen! roper hun og lper bort til stigen.

Ja, okei, en gang til, da. Men s m du leke litt selv. Okei? sier jeg og ser henne dypt inn i ynene.

Den lille nikker og hviner.

Jeg er borte ved benken p tre byks. pner boka og leter meg frem til der jeg slapp. Plutselig hrer jeg noen som grter. Jeg konstaterer raskt at det min unge.

Femringen sitter nedenfor sklia. Hun har sltt seg. Jeg brer henne bort til benken og trster s godt jeg bare kan.

Kan vi huske? snufser hun gjennom trene. Jeg stryker luggen hennes bort fra ansiktet og ser to store trer p full fart ned kinnet.

Hvem kan vel si nei til et sprsml gjennom trer? Vi gr bort til bildekket. Jeg presser rumpa mi godt ned i hullet og tar Lillesster p fanget.

S husker vi til bde sklier og trer er glemt.

Snn. N m du leke litt selv, sier jeg og setter henne ned i sanden. N skal mamma lese litt.

Jeg lister meg bort til benken min og pner boka. Jeg lener meg tilbake, kjenner sola varme i ansiktet, venter et lite yeblikk fr jeg stuper ned i teksten igjen. Leser en halv side.

Mamma! Mamma!

Jeg sukker og ser opp. Lillesster krysser lekeplassen med raske skritt. Jeg kjenner irritasjonen bygge seg opp. Jeg lukker ynene. Retter p solbrillene og trekker pusten. Dypt.

Vet du hva, lille venn? Lekeplasser er for barn. Ikke for voksne. Hvis det er noe sted du br kunne leke alene, er det p lekeplassen. Mamma blir gjerne med opp hit, men jeg kan ikke sitte og se p deg og leke sammen med deg hele tiden. Hvis du ikke klarer deg selv n, s gr vi hjem igjen og ...

Jeg stopper brtt.

Femringen str foran meg med et stort smil og strekker frem en liten, mkkete neve med diverse skeive markblomster.


 

Vr s god, sier hun og smiler s det ene smilehullet hennes borer seg dypt inn i kinnet.

Den lyse luggen danser frem og tilbake mens hun hinkehopper p stedet.

Okei. Og akkurat der er hun tilgitt for all masing. Jeg kjenner en svart klump av drlig mamma-samvittighet bygge seg opp i magen.

Snakk om egoistisk mamma!

Samvittigheten varer heldigvis ikke s lenge. I morgen skal vi tilbake p lekeplassen. Og da vil jeg lese bok. I fred. Da fr hun jammen klare seg selv.

Les ogs: Se p meg, mamma

Les ogs: Facebook-foreldre p lekeland

 

Flere her som har masebarn?

 

PS: For flere oppdateringer fra familien Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

8 kommentarer

S herlige bilder :) De sm er skjnne i den alderen!

Pernille: He he. Ja, det er de :-)

Kjenner til det der, ja! Man blir veldig god til nyte de f minuttene i fred og ro. Nr ungene leker UTEN krangle slik at mannen og jeg kan f drikke frokostkaffe sammen og prate uten bli avbrutt, for eksempel! Men om ti r er det vel omvendt; da m VI mase for f litt oppmerksomhet.

Bodil: Ha ha. Ja, det endrer seg vel. Selv om det virker helt urealistisk akkurat n ;-)

Jeg liker strikke nr jeg er p lekeplassen, eller ute med barna. Da kan jeg se opp og "heie" nr det er ndvendig, men slipper som regel reise meg!

Anonym: Smart! Tror jeg m begynne strikke jeg og. Det er nok bedre lekeplass-tidsfordriv enn lese bok :)

Jeg har aldri vrt mere enig i ett blogginnlegg, hva slags unger fr man om de skal vre avhengig av foreldra for leke?

meg: Ja, det er noe tenke over :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram