Nei, det er ikke synd på barnet ditt

30.05.2016 - 19:30 65 kommentarer

Mange mener det er synd på barn som ikke får reise på flotte ferier til utlandet om sommeren. Stakkar barna som bare må være hjemme i ferien. Som må begynne i barnehagen eller på skolen igjen til høsten uten å ha hatt de helt store (les: dyre) opplevelsene. 

Mange mener også det er synd på enebarn. De har jo ikke noen å leke med. De lærer seg ikke å vente på tur og å dele. De blir bortskjemte. Og blir frarøvet det sterke båndet og fellesskapet søsken har.

 

 

Det er synd på barn som må gå i barnehage. I hvert fall hvis barna er under to år.

Det er synd på barn som ikke spiser middag rundt kjøkkenbordet med foreldrene sine hver dag, fordi den ene (eller begge) jobber mye.

Det er synd på barn som ikke får ha store, flotte temabursdager.

Det er synd på barn som bare går i arveklær.

Det er synd på barn som kun har èn forelder eller foreldre av samme kjønn.

Det er synd på barn som har skilte foreldre.

Det er synd på barn som ikke får overlevert babyboken sin i konfirmasjonen. Det er jo så koselig å se bilder og lese egne gullkorn fra baby- og småbarnstiden.

Det er synd på barn som ikke har sykkel. Eller som må bruke den gamle, og litt for lille, sykkelen ett år til.  

Det er synd på barn som har kranglet med bestevennen sin.

Det er synd på barn som må dele soverom med søsken.

Det er synd på barn som ikke får hjemmelaget middag hver dag fordi foreldrene ikke har tid eller råd.

Det er synd på barn som vokser opp uten husdyr.

Nå må vi slutte!

Det er overhodet ikke synd på disse barna. Så lenge barna vokser opp i et trygt og godt hjem med foreldre som elsker dem, er det ikke synd på barn som ikke har søsken, som ikke får middag laget fra bunnen hver dag, eller som ikke får reise på flotte utenlandsferier.

Barna det derimot er synd på, er barn som vokser opp i utrygge hjem med vold og annen form for misbruk.

Det er også synd på barn som lever under så fattige kår at de ikke får mat i det hele tatt.

Det er synd på barn som er alvorlig syke.

Det er synd på barn som lever i krig.

Det er synd på barn på flukt.

Det er synd på barn som blir mobbet.

Det er synd på barn som har foreldre som ikke evner å bry seg om dem.

Det er synd på barn som vokser opp med foreldre som av forskjellige grunner ikke evner å vise eller gi kjærlighet.

Hvis vi først skal synes synd på barn, la oss heller bruke energien til å synes synd på og hjelpe barn det virkelig er synd på. For vi skal være litt forsiktig med å skape holdninger om at det er synd på barn som egentlig har det helt fint. For husk: Disse holdningene smitter over på barna. Og plutselig blir det synd på enebarn og barn som skal ha hjemmeferie.

 

Les også: Ikke stress sånn, kjære foreldre

Les også: Det er ikke noe galt med barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og to barn det absolutt ikke er synd på, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

65 kommentarer

Marianne

30.05.2016 kl.22:26

Hvordan skal det gå med sønnen vår? Han er enebarn og skal være hjemme i ferien. ;)

Ikke får han mat fra bunnen så ofte heller. Men han har to foreldre som viser han enorm kjærlighet. Som hver dag viser dette og forteller han at han er bra nok. Foreldre som har tid og oser av stolthet over den flotte sønnen. For oss er det så mye viktigere enn dyre ferier og et slott av et hus. :)

Marianne

30.05.2016 kl.22:28

Ville bare påpeke at det er rimelige å lage mat fra bunnen selv, enn det er å kjøpe ferdig mat. Men ellers er jeg helt enig med deg.

Marianne

30.05.2016 kl.22:31

Må bare kommentere. Så klart er det synd på barna du nevner, som opplever vold og krig osv.

Men å være eneste barne som sitter på skolen og ikke kan fortelle om Syden turen, eller fornøyelsesparken se har vært på i sommer, skaper et klasse skillet og som igjen skaper mobbing. Og dette sier jeg av erfaring.

Vi lever i et av verdens rikeste land men allikevel så er det veldig mange barn som lever under fattiggrensen og som aldri har opplevd Syden tur, få nye leker rett fra butikken og sitter å har foreldre som lurer på om de har råd til bursdags gaven til den månedens bursdags barn.

Yvonne Jørgensen

30.05.2016 kl.22:31

De feriene jeg husker best fra da jeg var barn var de enkle tingene som å bade i sjøen, fiske krabber, bade i nabovenninnenes basseng og plukke markjordbær på strå:) det hente at vi kjedet oss, men det har ingen barn vondt av innimellom;)

Runarø

30.05.2016 kl.22:46

En familie hadde 3-400.000 i ferie utgifter i året å reiste verden rundt. Den ferien barna husket best etter å ha vert i Afrika og Asia samt mye i USA og sør amerika. Europa var en selvfølge. Var en uke på kanotur i Femundsmarka som kostet 1000 kr. Rart hvordan barn definerer en ferie og hva som skal til kontra hva en voksen definerer hva som skal til for å få en perfekt ferie

Carina

30.05.2016 kl.23:01

Jeg er enig med Marianne her. Jeg har selv en sønn som skal begynne i tredje klasse til høsten og nå er alle begynt å snakke om hvor de skal på ferie.. Noen skulle til Syden, noen til Danmark, en til USA og Dinoworld, noen til Dyreparken. Han gruer seg fordi hsn visste at mamma og pappa ikke hadde råd til å reise på ferie og at han dermed ble den eneste i klassen som ikke skulle noe sted. Og det er liksom helt ok? Ingen grunn til å synes synd på eller være bekymret for mobbing?

Anita

30.05.2016 kl.23:26

På tide å omdefinere fattigdomsbegrepet. Alle kan ikke få alt, kanskje en får ny sykkel, mens en annen får reise til Lisenerg? Det er snakk om prioriteringer i de ulike hjem, og vi må lære barna våre at familier prioriterer ulikt, og det er svært få barn i Norge vi trenger synes synd på pga.mangel på materielle ting.

Kim m

30.05.2016 kl.23:28

Hvorfor I al verden kan det ikke bli forbudt å snakke om ferie på skole å bhg. Jeg reiste kun til Sverige som liten. Men husker kun telt tur. Å fiske turer best. Mine barn får ikke lov å skryte av ferien sin. Da dette kan skape problemer for andre barn. Mange som spør min om hvor han har Vært på ferie. Han har svart Syden å Danmark. Men ikke mer enn det. Det finnes mange måter å bruke ferie på. Telt tur I hagen. Bruke fantasien er viktig. Jeg selv lever på aap lite penger å leve for men går. Ferie 1 gang I året mat hver dag. Nye klær. Null problem.

Lene

30.05.2016 kl.23:30

Da blir det veldig synd i barne mine,for vi skal ikke på ferie i år. Eneste vi skal er hjem til foreldrene mine som bor på en gård der de skal få hjelpe besteforeldrene sine med slåtten og gårdsarbeid. Pluss at vi skal på masse fjellturer og fisketurer i nærområdet. I mine øyner virker ikke dette som noen "stor" ferie,men ungene kommer til og huske dette i lang lang tid! Så det er som du skriver: det er foreldrene som legger lista høyt.

Selma Synnøve

30.05.2016 kl.23:31

Hjemme hos oss har vi ikke råd til å reise på ferie til utlandet eller være på hotell i dagevis. Vi har det trygt og godt og alt det der. MEN når sønnen min hører etter sommerferien hvor alle har vært SÅ stikker det i hjertet mitt allikevel. Vi er alle oss selv nærmest. Om vi liker det eller ei.

Silje

30.05.2016 kl.23:57

De eneste som lager klasseskille er foreldrene. Det er så mye man kan gjøre i dette landet som ikke koster mye penger! Vi reiste til Danmark noen turer når jeg var liten, men dette var ikke mine favorittferier. Vi reiste til Vestlandet og storkoste oss! Vi kosa oss i naturen og lagde gode minner. Jeg har flydd 3 ganger i livet mitt, tur/retur London og en gang hjem fra Harstad. Jeg har aldri vært i Syden og føler ikke jeg har manglet noe. Nå reiser jeg på Norges ferie hver sommer, vi sover i telt og lager herlige minner. Ikke fordi vi ikke har råd nå som er jeg ung voksen og etablert. Men fordi jeg har gode minner med mine Norges ferier. Skogstur med telt, grilling, fisking og masse kos er virkelig undervurdert!

Wenche

31.05.2016 kl.00:34

Eg voks opp uten ferier... Uten merkeklær. .. Men med kjærlighet og god mat hjemme... Vi hadde ikke masse penger... Fikk ikke reise på ferie... Men vet dere... Eg lærte meg å Være takknemlig for det eg fikk og det er eg enda I en alert av 38... Ja eg blei mobbet... Men det er faktisk Dei rike ungenes foreldre sin skyld... For det er Dei som setter standarden på hva alle skal ha... tenk litt over denne .. ☺

Ann Kristin

31.05.2016 kl.00:45

Om man ikke har råd til sydentur ol. Så får man legge ekstra stor vekt på de små opplevelsene slik at barna synes de har opplevd masse likevel. Noen ganger må man faktisk prøve å minimalisere "problemene" og maximalisere gledene for å hjelpe barna.

31.05.2016 kl.00:55

Syden er oppskrytt!!! Lenge leve naturen i Norge og bilferie ❤️

Øyvind

31.05.2016 kl.01:22

Det finnes alltid noen som har det verre, så da er det ikke synd i noen egentlig. Om jeg blir kvestet i en bilulykke, er det ikke synd på meg, for det finnes jo folk som har det enda verre...

Fantastisk logikk......

Fred

31.05.2016 kl.01:37

Noe av det dummeste jeg har lest på fryktelig lenge! Så idiotisk at jeg for første gang må legge igjen en kommentar på en blogg!

Tine

31.05.2016 kl.02:17

Synes dette var et kjempebra innlegg🌺 Det er mye flott man kan gjøre som ikke trenger å koste så mye og som barna setter pris på. Det er de " rike" foreldrene som ødelegger dessverre...

Linda

31.05.2016 kl.07:32

Sååå altfor enig med deg :)

31.05.2016 kl.07:58

Her må jeg si meg helt enig! Ett godt og trygt fang å krype opp i er verdt mer enn alle feriemål tilsammen. Vår ferie blir brukt i Hagen i år. Hus må males, og gjerde skal bygges. Og når far har ferie skal mor jobbe 14 timers vakter. Men vi skal også på stranden, på fjellturer og være mye sammen. Hjemme. <3

anita

31.05.2016 kl.08:21

Hvor har du dette fra? Synd på unger som ikke har dyre temabursdager f.eks. Aldri hørt et eneste menneske som har ment dette. Av det du ramser opp er det kun det med ferieturer folk kommenterer her. Til det vil jeg si at mine unger (eldste 15 år har aldri vært i Syden, eller noe mer enn Sverige og Danmark et par ganger. Dette lever jeg godt med fordi vi tjener godt og vi er trygge på våre beslutninger. Det er ikke synd på mine unger. MEN, de som har en vanskelig hverdag, og opplever at Sydenturen som en uoppnåelig drøm de aldri kan gi ungene sine. De synes jeg faktisk synd på. De som faller utenfor i mange sammenhenger. Som ikke får pengene til å strekke ordentlig til. Som kanskje føler at de innimellom må kjøpe et dyrt plagg til barnet sitt, selv om de vet at da blir det ikke penger til faste utgifter. Håper innlegget ditt blir oppdattet som en støtte til de som sliter, men det kan også oppfattes som nedlatende.

Lilleulv

31.05.2016 kl.08:23

Vet dere, jeg er ikke bare enig med Marte her. Jeg synes hun tar i for lite. For faktum er at alt for mange barn blir dratt med på ferier de verken har lyst til, eller behov for. For de voksnes skyld.

Jeg og min mann har reist mye på ferier før vi fikk barn. Ett par utenlandsferier i året var et must, og vi storkoste oss med det. Men etter at vi fikk barn har vi roet helt ned: Jeg synes ikke det er rettferdig mot en baby eller et veldig lite barn å dra dem på flyreiser som tar flere timer. Har jo vært store diskusjoner her inne rundt det med barn i fly... som jeg absolutt synes må få lov til å røre på seg når de allikevel er der. For det var jo ikke noe de selv bad om, var det? Nå prøver jeg ikke å gi dårlig samvittighet til noen for å dra på ferie med småbarna sine. Sier bare at jeg foreløpig har valgt det bort. Men vi har jo også reist nok tidligere, så det er ikke noe offer eller noe behov.

Vi ferierer i nærheten der vi bor. Går på museer, på nye lekeplasser, Botanisk hage i Oslo er fantastisk, og bare en liten time unna, Gamlebyen i Fredrikstad med modelljernbanesenter, badestrender, akvariet i Drøbak, tur i skog og mark, osv, osv. Ungene storkoser seg, de finner seg med kjempestor tålmodighet i bilturene for de vet at vi skal noe morsomt.

Nå er de tre år, og begynner å forstå sammenhenger. det betyr at vi nå først har begynt å dra litt lengre med dem: Var en tur i Tyskland og besøkte familie. Vi snakker en tolvtimers tur hver vei. Uten et eneste hyleanfall....

Og vårt eget feriebehov, sier dere? Det løste vi elegant: Vi reiste hver sin tur sammen med venner. Jada, voksne nok til det, vi.

Når ungene blir større skal de få være med på å bestemme hvor ferien skal gå. Tipper det blir mange stemmer for fjellturer og badeturer i nærheten.

Wenche Aasland

31.05.2016 kl.08:44

Barn er noen merkelig skapninger.

Her har to gutter vokst opp med en sterkt handikkapped bror, noe som gjorde at lange ferie turer borte fra hjemmet var en umulighet. Men gud så mye gøy og spennende man kan lage utenom å reise langt bort i vekkistan og bare campe i hagen. Bruk fantasien og vær kreativ så kommer man langt. Telttur i hagen kan være morsomt og skummelt, spessielt når det kommer spøkelser luskende, les foreldre som tør å drite seg ut, badeland på plenen, en stor pressening spent utover, hageslangen som pøser på vann og vips så har man en vann sklie. Mye latter, fornøyde barn og ikke minst missunnelige klassekamerater som faktisk ikke syntes at syden var det minste morsomt etter at mine fortalte om sine sommer oppleveser. Dette er bare litt av våre påfunn.

Tanja

31.05.2016 kl.09:33

Da jeg vokste opp på et småbruk, så var det ikke snakk om noe ferie. Ferien min blei å se på mine foreldre og andre som slo gresset og fikk gress i siloen. Mine foreldre hadde en gang en tur til Hamar. Da var jeg 4 år... så fikk jeg og min lillebror bli med til Sverige på ferie i september det året jeg gikk i 6.klasse. og det var det... men bevares for noen artige ferier og minner jeg hadde likevel.. det var alltid hyttefolk som kom ut på "landet" fikk masse venner, dro i båt og "ferierte" ute i øyene og badet.. ferie er opplevelser, enten det er å sove lenge på morningen, gjøre ting en ikke kan når skoledagene er der. Det må ikke være dyre sydenturer. Jeg var ikke på sydenferie før jeg var 23 år. Og da reiste jeg og kjæresten. Mine foreldre hadde ikke den muligheten pga dyrene på gården, og det var ikke bare bare å få avløser...kostet penger det også. Men jeg har ikke noe å klage over, hadde en fantastisk barndom og mange minner å fortelle når jeg kom tilbake på skolen. Det som er viktigst er å la barna få opplevelser, og det behøver ikke nødvendigvis å koste penger... så er det opp til foreldre og barna å ikke skryte om feriene sine på en slik måte at de barna som ikke har reist noen sted føler seg mindre verdt. Så lærerene har også et ansvar her etter ferien å legge ting fram på en slik måte at uansett hvordan ferien for de forskjellige barna har vært, så er det ok. Må bare fortelle et eksempel fra ungdomskolen. Hadde en slik "skryter" i klassen og de hadde vært i Syden og på forhånd hadde hun skrytt myyye av turen de skulle på... resultatet var en uke med regn... så det er ikke alltid sydenturer er det beste 😉

Marianne R

31.05.2016 kl.09:38

Helt enig. Det vi må jobbe mot er klasseskillene som foreldre skaper, og det viktigste: melde i fra til barnevernet når vi mistenker omsorgssvikt av alvorlig grad. Et stort og vanskelig tema det også, men det er sant som noen sier: vi må også tåle å ta feil.

EH

31.05.2016 kl.09:55

Min 2-åring får ikke reise til syden. Ikke i år, til neste år eller i all overskuelig fremtid. Og jeg synes jo synd i ham når jeg tenker helt spesifikt på det. Ikke pga sydenturene i seg selv, men pga årsaken til at han (og vi) ikke får reist til syden (eller på en natts hyttetur engang). Han må ha respirator for å puste store deler av døgnet, så vi kommer oss ikke lengre avgårde enn noen timer unna hjemmet. Likevel føler jeg alt i alt at han og oss som familie er heldige og har det veldig bra, fordi jeg ser hvor mye livskvalitet barnet mitt uansett har, og hvor lite en sydentur betyr sammenlignet med de virkelig viktige tingene i livet. Ingenting som litt real life for å sette ting i petspektiv!

tittenteis

31.05.2016 kl.10:01

Stort sett enig, men det er synd på barn som vokser opp uten en fars eller en morsfigur. Splittede hjem skal man ikke avfeie med et skuldertrekk.

En annen ting er alle disse homsene og lesbene som mener det er så flott med 2 mammaer eller 2 pappaer. Glem det. Barn sammenligner seg med vennene, og de fleste har en mor og en far. Og uansett hvor glad homsene er i barna sine, kan de ikke erstatte en mamma.

cess

31.05.2016 kl.10:27

Dette var da svært så spesielle sammenligninger... Når man måler nedover så er det alltid noen som har det frykteligere. Måler man opp er det alltid noen som har det bedre.

Derfor er det vanlig å finne en median. Og den ligger ganske høyt i Norge.

Det behøver ikke å være synd på deg om du skårer langt unna den i en eller flere tilfeller. For enkelte kan det fint gå å ikke være i nærheten av medianen på alle felt. Men for mange så føles det ikke greit å ligge langt under medianen. Jeg vokste opp uten ferie, nye klær, sykkel, foreldre som bodde sammen, et solid nettverk og de fleste godene du ramser opp. Mange av de godene er økonomisk betinget. Vet du - ved å være en som har førstehåndskunnskap om å vokse opp under fattigdomsgrensen i Norge så kan jeg si at jeg mener du tar feil.

Jeg har gjort alt i min makt for at mitt barn ikke skal oppleve det utenforskapet som medfølger å være fattig. Og jeg ser også at min økonomiske frihet gir meg et overskudd på andre felt enn kun det som kan kjøpes for penger. For fattigdom og økonomiske bekymringer sliter mennesker ut. Tapper for overskudd og krefter som kan brukes på de godene som er gratis.

Sammenlignet med barn i krig og på flukt så var min barndom fin.

Sammenlignet med en fin barndom så var den det ikke.

Hadde det vært et valg at vi aldri feiret bursdag, aldri kjøpte ski, sykkel, nye klær, reiste på ferie eller hva som helst- da kunne det vært greit. Men for mange som må si "nei, det kan ikke vi" så er det en nødvendighet- ikke et valg. Og jeg synes synd på dem langt inn i sjela.

For jeg vet hvor vondt det gjør.

Ikke like vondt som å være på flukt.

Ikke like vondt som å være i krig.

Men vondt nok til at mye i en barndom kan bli ganske grått.

Jeg kunne skrevet en ganske mye lenger kommentar om barnefattigdom. Om utenforskapet. At de som skriver om å velge å reise på voksenferie (for barneferien er så mye koseligere i skog og mark) er på en annen planet enn de som ikke engang kan velge teltferie fordi voksenpersonen ikke har helse til å gjennomføre det...

Og en siste ting- tror du helt ærlig at de tingene du legger i sekken "ikke synd på" ikke er en kilde til mobbing? For jeg lover deg at har du en forelder som bruker all energi til å holde hodet over vannet og du selv er den sosio-økonomiske taperen så er ikke mobbing nødvendigvis innmari langt unna. Det er så lett å fortelle andre at skoen ikke trykker når man ikke har den på selv, eller hva?

ASTRID

31.05.2016 kl.10:41

Så fint at dette kommer opp. Jeg har sagt til barnebarnet mitt, 5år , i flere år allerede at det er ikke ham det er synd på Det gjelder når han har satt seg på bakbeina og ikke villet akseptere et nei. Jeg har brukt akkurat disse ordene, at han har foreldre og andre slektninger som er glad i ham, , han får mat hver dag,et hus å bo i, eget rom, har venner, leker og alt han trenger. Dem det er synd i, er de som ikke har alt dette. Han begynner å forstå at det ikke er så synd i han likevel, om han skulle forsøke seg.

31.05.2016 kl.10:57

e9.. savner da vi bare kunne smekke barna

31.05.2016 kl.11:07

Jeg hadde ikke alt da jeg var liten og det var flere som hadde det "kulere" enn meg i sommerferien. Kanskje jeg diktet opp noe i ny og ne, men uansett, jeg har det helt topp i dag, og jeg har blitt en sterk person selv om jeg til tider har blitt mobbet! Verden er ikke perfekt, men det gjør da ingenting :)

Maren

31.05.2016 kl.11:28

Det er synd på barn som drukner i Middelhavet fordi foreldrene er så desperate og ser flukten over Middelhavet som eneste løsning.

Mine barn som må nøye seg med strandturer til det lokale tjernet i sommer er det ikke synd på.

Henriette

31.05.2016 kl.11:40

Det må jo Være foreldre som skaper forventningene, når jeg var liten så husker jeg bare et par stykker fra min klasse som dro til Syden, vi andre vi var i Norge, Sverige og Danmark.

Jeg husker heller ei ingen reell forskjell på om man hadde vært på telttur eller i fornøyelsespark.

Vi velger aktivt bort dyre ferieturer fordi vi foretrekker skogsturer og lignende.

Jeg syns mine barn er heldige som får tilbringe ferien med familien sin som faktisk er tilstede.

Anna

31.05.2016 kl.11:47

Jeg var heldig og vokste opp med hytte, mange fine ferier, noen ganger var vi hjemme allikevel og da lagde mamma hjembakte rundstykker, kjøpte kjeks og saft og vi syktlet til strand og innsjø i nærheten! Fantastisk! Har aldri manglet syden selvom jeg som stor har blitt sydenfan! Nå har vi et barn og et til på vei, kun 1 av oss som jobber, ikke et frivillig valg men vi har et soverom og ikke mye ekstra penger! Vi gleder oss til sommer, grille i hagen, ta buss med månedskort til stranda med deilig niste, spade bøtte i sekken! Superfornøyd sønn! Han elsker å ta tbanen, frognerpaken, hjemmelaget is!

Det er virkelig ikke sybd på de som ikke får syden tur! Da må du som forelder ta deg sammen og finne på noe gøy, camping i hagen, engangsgrill i sekken, mange gratis museumer og ikke minst organisasjoner som arrangerer ting for barn! Bor du ved sjøen kan du lage krabbesnøre av kleshenger , nan kan kjøpe en billig fiskestang ! Bake, lage hjemmelaget is, spille spill, gå på kino, ta frem fantasien deres!

Lær barna at det er greit å ikke dra til syden!

YR.

31.05.2016 kl.12:23

Vet du hva? Jeg er lei av at vi som faktisk har råd til å ta barna våres på store ferier blir dømt fordi andre har ikke råd eller mulighet. Andre folk skal ikke ha noe å si hvor mye penge vi bruker eller hvor vi tar barna våres på ferie. Det er jo dere voksne som skaper klasseskille. Ikke barna.

helle

31.05.2016 kl.12:31

Det er himla synd på mine barn, ser jeg her! De har en mor som er reisenarkoman da, så akkurat det er covered. Men den samme mora jobber til alle døgnets tider og er ofte fraværende ved middagsbordet. Kan hende på julaften til og med. Ungene synes jeg har den teiteste jobben i hele verden! De er nemlig de eneste barna i Norge som har en mamma som jobber turnus (i følge de).

Jeg på min side skulle ønske jeg kunne gi de norsk sommerferie med knallvær. Det er jo det beste i hele verden! Og mange flere og bedre opplevelser enn å plaske i ett sydenbasseng i 14 dager. Desverre har vi ikke hytte og ikke campingvogn. Norsk sommerferie er alt for dyrt og været er usikkert. Derfor gønner vi på og reiser til Syden når vi har råd. Ellers blir jeg deprimert når mørket kommer igjen.

Aina Klopp

31.05.2016 kl.12:46

Det er synd på barn som har foreldre/omsorgspersoner som ofte er opptatt av f.b., tlf., o.l., det kan gi feil signaler.

Glagubben

31.05.2016 kl.12:52

Flott skrevet. Enig så enig.

Har faktisk skrevet noe rundt dette selv. Sjekk det ut på glagubben.blogg.no

Avdelingholt/ Anja Holt

31.05.2016 kl.13:17

Jeg kjører #hjemmeferie i år også. Var knallsuksess i fjor. Pappa'n tar med kidsa utenlands. To turer, faktisk. Mens jeg er den kjipe i leid leilighet og bygdemuseumer. De deler jo også rom. De er 11 og snart 13 år. De er to, da..... Men de reagerer kun når andre gjør det, faktisk.

Jessie

31.05.2016 kl.13:25

Man trenger på ingen måte å måtte betale store summer for en minnerik ferie. Bruk nærområdet.. Finn ut hva man kan gjøre i nærområdet som ikke koster for mye, annet enn litt tid. Og tid bør man ha nok av i ferien. Det skal ikke så mye til for å gi barnet noe å fortelle om, selv om man ikke har vært i syden eller USA osv. Og hvis man på skolen og i bhg absolutt skal snakke omferien, så spør heller man har gjort, og ikke hvor man har vært.

Og så er det for oss foreldre å gjøre barna bevisste på at det er ikke noe galt i at noen ikke har vært i utlandet på ferie, eller en eller anna fornøyelsespark. Kanskje bare vært hjemme. Husk at våre holdninger smitter over på barna.

Ha en fin ferietid rundt omkring.

Tina

31.05.2016 kl.13:35

Cess: jeg er enig i alt du skriver!

Å sette seg på tronen og si "det er ikke synd på deg" Er noe av det mest nedlatende jeg har lest på veldig lenge! Verden er ikke svart/hvit!

Cathrine

31.05.2016 kl.14:03

Trodde dette skulle være nok et "De som reiser på ferie til utlandet er kun opptatt av staus"innlegg, noe som irriterer meg like voldsomt hver gang. Så feil kan man ta. Jeg er helt enig med deg i dette innlegget, godt oppsummert og setter ting i perspektiv også.

Anbefaler også denne kronikken, selv om den ikke handler om barn eller familie:

https://www.nrk.no/ytring/noreg_-verdas-verste-land-1.12968743

Sander Gallbert

31.05.2016 kl.14:10

Det er ikke synd på enebarn, og de blir ikke bortskjemt heller. Ungene til alle de store primatene er enebarn, helt til seksårsalderen, og det er ikke naturlig at mødre føder unger "på løpende bånd", slik vi mennesker har begynt med. Tvert imot kan det å få søsken, for tidlig, være svært så skadelig.

Mange barn skades også av å gå i barnehage, fra alt for ung alder, og at du ignorerer det setter deg ikke i særlig godt lys. Jeg ser på innlegget ditt som en søknad om avansement, i et menneskefiendtlig system, og var jeg deg ville jeg legge pennen på hylla. For slik du skriver legitimerer du barnemishandling, og gjør mer skade enn gavn.

31.05.2016 kl.14:13

Jeg synes det er provoserende når noen sier at man kan reise til hytta eller besøke besteforeldre. Nei alle (ikke alle etnisk norske heller) har ikke hytte - eller besteforeldre de kan reise til - eller bil og hage for den saks skyld. Og når barna blir over 10-12 år, vil man merke forskjell på de som har råd til å reise og oppleve ting og de som ikke har det. Vi har et klassedelt samfunn i Norge. Utflukter i nærmiljøet med barna gjør de fleste uansett økonomi. Har man ikke råd til å forsørge barna så bør man ikke få mer enn ett barn uansett da. Men noen ganger endrer situasjonen seg underveis.

May-Lill

31.05.2016 kl.17:35

Vi som foreldre må ikke fortelle barna og sette fokus på at man har dårlig råd... Det finnes mange aktiviteter i nærmiljøet som ikke trenger å koste noe særlig.. Man kan heller sette fokus på de tingene man faktisk kan gjøre slik at de kan glede seg til det.. Jeg er 34 år og satt på et fly for første gang til syden da jeg var 20. Jeg var aldri på ferie med mamma og pappa grunnet dårlig råd. Jeg arvet ofte klær og leker fordi jeg har to eldre søsken.. Men jeg har mange gode minner fra barndommen.. Vi var på mange skogsturer, bærturer, handletur til Sverige var stas, vi syklet på stranden og jeg fikk mange nye venner der osv.. Når vi først fikk noe ekstra satte vi utrolig stor pris på det.. Husker en julaften vi fikk den første nintendoen det sitter sterkt i minne enda... Alle kjøreturene med pappa hvor vi dro på oppdagelsesferder etc.. Det gjør jeg den dag i dag med min egen datter man får masse fin tid sammen.. Man kan dra på div museumer.. Men å konstant fokusere på det at man ikke har råd fanger barna opp fort som fy.. I fjor fikk vi være med noen venner på camping og det er noe hun husker enda og spør om vi kan gjøre igjen.. Jeg gikk ikke en gang i barnehage men har fortsatt blitt kjempesosial, utadvendt og var blant de beste på skolen... Så det er hva vi foreldre gjør det til som har noe å si!! Mange barn for alt hva de peker på og mange viser misnøye isteden for takknemlighet for det dem får. Derfor lar jeg min datter arve klær, leker etc Og noen ganger kjøper vi noe nytt.. Men så klart vi er alle forskjellige.. Men å vise kjærlighet er det aller viktigste ❤️

Lars-Erik Østerud

31.05.2016 kl.18:12

Jeg var aldri på ferie i utlandet. Bare på hytta i Norge. Og det var så bra. Ikke stress, fest og fyll. Foreldrene mine brukte kommune-lønna på å betale ned huslånet så jeg jeg kan arve noe annet en gjeld. Jeg tok etter dem og var forsiktig med pengene. Men jeg mangler ikke noe. Og er glad jeg ikke har lån, men istedet litt penger i banken.

berlina

31.05.2016 kl.18:53

Jeg synes du tar opp flere ulike ting til diskusjon samtidig her, og synes nettopp det gjør det problematisk å si noe om det du muligens vil ha fram, nemlig at flertallet av barn som vokser opp i Norge i dag, har det bra, og at de også har forventninger og erfaringer med å reise utenlands på ferie.

For det første, jeg er enig med CESS i at det er viktig ikke å glemme de marginaliserte barna. Det er en selvfølge at man ønsker seg bort og ut på noe mange opplever som godt og fristende, les gjerne type MIddelhavsstrand m tilbehør, om man aldri hverken har hatt tilgang på pengene som skal til eller ressursen det faktisk krever å orientere seg ang. å booke reise, komme seg rundt, håndtere språk og kulturkoder, i det hele tatt. Middelklasseeliten kan gjerne gjøre narr av "sydenferien" og forhøye skogs,- fjell,- og strandturer her hjemme,- men da er det minst to ting å ha i minne: Sydenturen har mange mennesker hatt råd til lenge, og da ting er blitt allemannseie, omtrent, er det greit å se litt ned på det, promotere noe annet.(Jeg velger her å se bort fra foruresning, bærekraftig utvikling, ansvar for kloden mm, som for så vidt, og for mange, faktisk ikke er en helt annen skål) For det andre: Ser alle mennesker i Norge verdien i alt fra lange fjellturer, campingtur, dagsturer ut med familien, gratis muesumstilbud, billige festivaler og konserter? Kanskje er vi klar over disse mulighetene, men ønsker oss noe annet likevel?

Tilbake til de marginaliserte. Det er noe som kalles kulturell kompetanse: Å ha oversikt over samfunn, valgmuligheter, kultur, idrettstilbud og reisemuligheter skulle man ikke tro krevde en høy inntekt. Men, ofte har tilgang og mulighet til slike aktiviteter vært betinget av en viss tilgang på både penger, erfaring og sosial status. Jeg tenker at man ikke føler valgfrihet før man faktisk kan ha et reelt VALG om å gå forbi åpne dører. Da kan man tørre å tenke slik som du og mange over her gjør, overføre verdiene om for ekesmpel en enkel hverdag og ferie til ungene og stå med rak rygg. Vi har liksom valgt å prioritere slik og slik, og står for det. Og jeg kjenner at jeg er litt der selv, og, må jeg innrømme, lett nedlatende mot de som ikke er helt der..Innrømmelser smerter..

Jeg tror det er viktig å ikke skylde på de med mye penger for at det blir ulikt ferieinnhold. Men jeg tror det er viktig i vår omgang med andre mennesker å være åpne for andres erfaringer og ønsker om gode opplevelser for barn og voksne i ferietida deres. Jeg oppfatter at de fleste mennesker, også de som jobber i barnehager og skole,har såpass godt utviklede antenner at de klarer å håndtere ulike feriefortellinger, akkurat som de håndterer at barn har ulike helgeopplevelser og fritidsopplevelser ellers. Det viktigste er vel å lytte, anerkjenne og oppmuntre også her. Forskjellighet er ofte en berikelse, synes jeg, om man ser bort fra barn som uansett vil føle seg underlegne eller annerledes,- det være seg pga materiell, økonomisk, opplevelsesmessig eller omsorgsmessig nød, eller at noen i familiene deres eller de selv lever med sykdom. Jeg håper, for disse barna, at de kan få muligheter til noen andre dager i sommer, og at mange rundt dem kan bidra til det.

Mira

31.05.2016 kl.18:55

jeg er litt uenig i noen ting. f.eks at det ikke er synd på barn som BARE går i arveklær, det er ikke direkte synd på dem.. men må jo være litt kjipt å være den eneste som ikke får nye klær. Jeg synes faktisk også det er synd på NOEN barn som har skilte foreldre i hvert fall om foreldrene krangler mye i etter tid å de kan dermed ikke gå på samme foreldremøter, fotballkamper osv. eller om det skjer midt i et barns liv for eksempel som 14 åring, da påvirker det mye! å jo, jeg synes også at det er synd på barn som bare har ÈN forelder. det kan skape masse trøbbel, i hvert fall om den andre enten er død,ikke vil ha kontakt eller andre årsaker. men ellers så er jeg enig!

Anne

31.05.2016 kl.23:00

Helt enig. Når jeg forteller mine venner her i Canada at familier i Norge som ikke har råd til utenlandsferie kommer avisa pga det, gjør de store øyne. Mine foreldre hadde ikke råd til utenlandsferie da jeg var barn, men vi var heldige som hadde en sommerhytte tilgjengelig hvor vi tilbrakte hele sommeren. Gode minner!

Tina

01.06.2016 kl.00:39

Selvfølgelig er det synd i barna som har skilte foreldre.

Mine ble skilt når jeg var 8, jeg gikk fra å være hyper, sosial og leken jente, til rolig, stille og innesluttet.

Jeg følte at jeg ikke hadde ett hjem, hjemmet mitt var i baggen jeg skulle pakke i.

Det å pakke opp og ned ofte, gjorde meg sliten og trist.

Syns og det er synd i barna som ikke får reise til syden, husker godt at før sommeren så snakket alle om hvor de skulle, Kreta, Afrika, USA, Spania.. Osv..

Mamma hadde så vidt råd til knekke brød og first price makaroni, så ferien min ble bading aleine i sjøen med en venninne i en alder av 9-12 år. Fordi mamma måtte jobbe. Etter sommeren så fortalte alle hvor kjekt de hadde hatt det, alle de nye klærne og tingene de hadde fått, rastafletter i håret med perler og leker som ikke hadde komt til Norge enda.

Jeg syns det var så ubehagelig å fortelle at jeg kun hadde vært hjemme, ikke fått ett nytt klesplagg eller en liten ting.

Så syns ikke du skal sitte å skrive at det ikke er synd i barna til andre, dette er Norge vi kan ikke sammenligne barn som får first price makaroni til middag ofte, og barna i Afrika som sulter.

Det blir en helt feil tankegang

Andrian

01.06.2016 kl.01:05

Det er skrevet så mye godt her! Det er lett å ta forgitt den norske naturen. Barn elsker å være i naturen, her kan de få lov til å undre seg, finne skaperglede og oppleve mestring av egen motorikk, rett og slett få et godt og sunt forhold til sin egen kropp. Ta med barna ut på tur, la dem være nysgjerrige på nærmiljøet og skap opplevelser ut ifra de forholdene som familien har. Vi er rike, rike på fantasi og muligheter i Norge, la oss ta nytte av det og tilrettelegge for at barna skal få en innholdsrik hverdag. Man er ikke avhengig av å dra langt og dette av masse tid, men bare noen hverdagslige aktiviteter og undringer. Med voksne og foreldre som er inkluderende og nysgjerrige, så er man langt på vei. Det handler ikke kun om de store begivenhetene, men de enkle og små tingene man gjør i hverdagen for å lage det store bildet.

Hege

01.06.2016 kl.15:14

Så utrolig bra skrevet :)

Cathrine

01.06.2016 kl.16:05

Berlina: Du setter virkelig gode ord til mine tanker her. Takk for det.

Lill

01.06.2016 kl.17:29

Takk til Anita som tross god økonomi har empati nok til å sette seg inn i hvordan andre har det. Det er ikke snakk om at det er fælt for de barna som ikke har det alle andre har, barn kan kose seg like godt hjemme som i syden. Det er snakk om den vonde følelsen foreldre sitter med når de ikke kan ta med barna på det de ønsker seg. Hva er det første en skoleelev får i oppgave når de kommer tilbake på skolen etter ferien? Fortelle om hva de har gjort i ferien! Jeg hadde selv en venninne når jeg vokste opp som aldri hadde vært på ferietur. Hun gråt hver høst fordi hun følte seg annerledes og fattig i forhold til andre. Det er veldig enkelt å avfeie med at andre har det verre. Men hvor mange av dere hadde ville byttet? Hvor mange av oss kutter ut ferien for å hjelpe noen som har det verre? Det er ikke lett å se mulighetene når du føler deg utilstrekkelig, så vær så snill ikke døm folk for å ha medfølelse med folk som sliter.

Randi jenssen

01.06.2016 kl.19:25

Er så glad for å lese dette innlegget! Ikke så lenge siden det var en stor diskusjon på Facebook om enebarn ! Der hylte de om de stakkars barna , hvem skulle de leke m? Å hvordan skulle d gå når de ble voksen? Blir forbanna!! Hører også stadig vekk hvor trasig det må være å ikke være samlet rundt middags bordet midt i uka eller helg! Jeg jobber turnus å langvakter , det er ALDRI stengt der så jul, påske å andre rød dager må jobbes. Kan ikke se at min sønn lider noe nød jeg! Ikke lager jeg mat fra bunnen heller, men han mangler ikke sunn mat fordi . Min sønn elsker å være hjemme å dra på camping framfor stor ferie .

Susanne

01.06.2016 kl.19:27

Beste jeg har lest på lenge!! Tommel opp 👍🏻👍🏻👍🏻

Eva-Marie Jonsson

01.06.2016 kl.20:21

En ferie er å bare være borte fra det vanlige. Har lyst å si noe som en jente sa til sine foreldre. De var veldig opptatt i uka,jobb og alt så kom helgene ,foreldre opp tidlig og nesten ski på føtta og skal vekke eldste. klokka er 7 lørdagsmorgen. Snille mamma og pappa jeg orker ikke og vil ikke,jobber hardt hele uken med skole så jeg vil faktisk sove litt og slappe av i helgen. Foreldre som mente godt ble tatt på sengen for sin egen ting ,endelig helg,kvalitetstid. Ferie er allt som ikke er vanlig,og ikke minst som gjelder litt større barn, være oppe lenger,være ute lenger og ikke minst sove lenger. Finnes en side som er verdt å gå inn på og da tenkte jeg på de som sliter litt. Feriesentralen.no. Ønsker dere alle en god sommer

Ingjerd

01.06.2016 kl.20:34

Det aller meste av dette "synes synd på" er det vi voksne som legger opp til. Hvordan reagerer vi når et barn forteller oss om den "enkle" hjemmeferien? Viser vi like mye glede og er like undrende ovenfor et barn som forteller om hjemmeferien som vi er ovenfor barnet som har vært ute å reist? Klarer vi å gjøre stas ut av de små tingene barna forteller og gjøre dem stolte for den ferien de har hatt, uavhengig av hva de har gjort? Det er vi som lager klasseskillene, det er vi som lager de store forskjellene på hjemmeferien og utenlandsferier. Vi må klare å lytte ut de små historiene som barna forteller, og ikke være så opptatt av hvor de har gjort disse tinga! Bading er stort sett stas, uavhengig av hvor man har gjort det. Krabbefiske kan være like moro og spennende som å se løver i dyreparken. Det kommer helt an på hvordan vi som voksne/foreldre/lærere/barnehageansatt møter ungene og klarer å legge fokuset på riktig sted. Om vi gjør dette, lærer vi våre barn å gjøre dette. Vi lærer våre barn at det ikke alltid er det store bildet som gjelder, men de små nyansene og øyeblikkene som er så himla viktig. Der bør fokuset vårt være. Da blir opplevelsen bedre for de aller fleste, de aller fleste sitter igjen med en følelse av at de hadde en flott ferie, selv om de ikke gjorde de "store" tinga. Det begynner med oss!

01.06.2016 kl.20:51

:-)

Synse synsesen

02.06.2016 kl.00:01

Synes synd på den som har skrevet dette innlegget jeg. Makan til populistisk pjatt! Klasseskillet er der og fruer som deg bidrar til at det blir større! Det er synd i alle barn som blir påvirket av det. Noen klarer det fint, andre ikke! "Det er ikke synd i barn som ikke får.. ". Pøh..

Ingrid Bjørnstad

03.06.2016 kl.11:59

tittenteis: forskning viser faktisk at barn med likekjønnede foreldre har like gode oppvekstvillkår som barn med ulikekjønnede foreldre, det virker som om et hjem er mer splittet under en skilsmisse enn når det har homofile foreldre. mange homofile foreldre har også en reserve mor eller far til barnet som gir dem mer jevn kjønnsfordeling. bortsett fra dette er jeg enig i kritikken mot blogginnlegget, bare fordi fattige barn i Afrika har det verre enn fattige barn i Norge betyr ikke dette at man ikke skal ta hensyn til fattige barn i Norge. Barn kommer ikke til å synes mindre synd på seg selv bare fordi du sier at de ikke skal det for alle andre i klassen har jo råd til ferie. måten å unngå medlidenhet og mobbing på er å skape en klasse hvor alle hører til uansett hvor mye familien tjener. det kan også være en ide hvis de som mener hjemmeferie er best bidrar til at fattige barn som må ha hjemmeferie får det litt bedre i stedet for å brøle "Det er IKKE synd på deg" i ansiktet på dem.

Magnus

03.06.2016 kl.12:19

Rolig ferie hjemme, telttur med familien, kanopadling, fisketurer +++ veldig mange barn har mye større glede av sånne ferier, enn av sydenturer med stressende flyplasser, lang reise, alt for varmt og stressende program.

For unger flest er det viktige at man tilbringer tid sammen, ikke hvor man er eller hvor mye det koster...

Det er så mye man kan gjøre som ikke koster noe.

Godt eksempel lenger opp om ungene som best husket Femundsmarka etter å ha reist verden rundt ☺

Cathrine

03.06.2016 kl.15:06

Jeg skjønner ikke helt hvordan det har blitt så strenge regler for hva som er greit å gjøre i ferien sin.

Som Magnus over skriver: "Rolig ferie hjemme, telttur med familien, kanopadling, fisketurer +++ veldig mange barn har mye større glede av sånne ferier, enn av sydenturer med stressende flyplasser, lang reise, alt for varmt og stressende program." Underforstått at ferie hjemme= rolig og hyggelig. Ferie i syden=stress og fullt program.

Hvorfor kan vi ikke bare gjøre de tingene vi selv har lyst og råd til i ferien? Uten å dømme de som tar andre valg enn oss? Jeg elsker å reise utenlands(ikke nødvendigvis syden), og adjektivene Magnus bruker i sin tekst beskriver ikke min opplevlse av ferien min. Adjektivene han bruker for å beskrive sin egen ferie hadde heller ikke vært beskrivende om jeg skulle tilbragt ferien min i telt eller kano. At jeg velger Magnus' tekst er bare et eksempel for å illustrere hva jeg mener i denne sammenheng, det er ikke rettet mot ham spesifikt.

Jeg klarer bare ikke å fatte og begripe at det har blitt sånn at fryktelig mange skjønnmaler en type ferie, mens svartmaler en annen. Forskjellige interesser gir forskjellige gleder.

Når det kommer til økonomi beskrives også ofte feriene som "dyre utelandsferier" og "billige ferier hjemme". Nok en måte å stemple de som reiser utenlands som sløsere som underforstått prioriterer dårlig. Det er ikke alltid sånn at hjemmeferie er billigst, ikke alle har telt, kano, campingvogn, hytte osv osv. Alle sånne ting koster også penger, og turer til Tusenfryd og Dyreparken osv er også ofte dyrt. Norgesferie er ikke alltid det billigste. Og billigst er ikke alltid mest gøy.

Så er det faktisk sånn at en hel del ikke har råd til å gjøre det de ønsker i ferien, sånn var det da jeg vokste opp, og sånn vil det nok alltid være. Men ulikheter i økonomi viser seg gjennom hele året, ikke bare i ferier. Så å tie i hjel hva man gjør i ferien tror jeg ikke løser noen ting. Barn påvirkes av voksne, og om voksne slutter å se så ned på andres valg, og heller er entusiatiske når man snakker om hva man gjorde i ferien(uansett hva det var)så hjelper det nok masse på akkurat ferieproblematikken mange tar opp. Dessuten er ikke foreldres dårlige samvittighet det samme som at barna synes de har det fælt.

Også er det sånn at ikke alle har helse til en aktiv ferie. Ikke alle ønsker å reise langt. Noen ønsker å reise så langt unna hverdagen som overhode mulig. Jeg tenker at det bør være rom for alt. At man ikke ser ned på de som velger annerledes enn en selv. Fjell, sjø, hjemme eller borte, samme det vel. Så lenge man har det fint.

berlina

04.06.2016 kl.15:44

Mye enig med deg, Cathrine. Noe av det jeg ville ha fram også, var at man bør unngå å verdivurdere andres både ferier og aktiviteter og interesser året rundt,- andre kan inspirere og påvirke oss,. men valgene tar vi selv,- og det må være lov å glede seg over og sette pris på ulike ting uten å få en moralsk pekefinger. Mange har valgmuligheter, noen har det ikke og faller dårlig ut,- det er de som trenger og ønsker seg noe annet en sjelden gang, og som ikke får det, som det faktisk er synd på. Det kan vi se ut i fra fortellingene over her som noen deler fra sin oppvekst; når ting blir veldig annerledes og man så inderlig ønsker seg noe annet både til hverdags og fest.

hulda

05.06.2016 kl.12:55

Noen barn i Norden er det synd på.

Det som gör mest vont er å innse at eg ikke var elsket for min egen skull - av foreldrene mine.

Ferier er en forbannelse når du ikke kan velge.

Det jeg hadde i ryggsekken da jeg ble mor (otenom allt dårligt fra barndommen) var å gi barna mine det jeg syns alle barn har rett til - å bli elsket for sin egen del. Det har jeg gitt og det gir jeg barna mine.

MEN.

Når jeg fikk barn nummer to og også den siste var mannen min blitt syk. Fire år senere raste kroppen min helt sammen, to barn med bokstavsdiagnoser og litt till, to syke foereldrer - da kan en glemme ferie. Min mann klarer kjöre bil så vi klarte å kjöre til mine foreldrer, der fanns et rom i kjellern, broren min hade ferie så han tok hand om ungene flere timer hver dag, vi overlevde, barna overlevde.

- En påske besökte vi ene söstra mi, sönnen vår var så liten så da han kom tillbake til skolen fortalte han om en ferie i en hovedstad der han bodde i en leilighet med fem rom (söstra mi bodde selv der), men han hadde tellt alle rom og ikke som vi voksne teller - det vari ingangen/hall en kjökkenkrok, det ble to rom, et stort baderom, og stuen var avdelt så det ble to rom. Ja öynene som ser avgjör hva vi opplever. Jeg hadde gjerne gitt mine barn det jeg og min mann drömte om. ...

Det gjör ont.

Det gjör ont å väre tvinget til å löse livet når jeg önsker göre så barna hadde fått en annen sommer.

Eller en vinterreise till snöen.

Eller en språkreise, eller en uke i engelsspråkig land med familien.

Allt hadde värt bedre enn det vi har kunne gi

- når det handler om materielle saker.

Men våre barn har overlevt!

Det vet at livet er det vi velger å gjöre ut fra våre muligheter.

Men som mamma hadde jeg gjerne valgt en USA reise i tre uker (jeg kjenner noen som gjör det i år og det vises nesten ikke på kontoen deres) - men jeg har ikke penger.

Eller sommerleir for datteren min - hun golfer. Men jeg har ikke penger.

Eller dataevent (hva nå det heter i USA i oktober) for sönnen min.

Vi har ikke pengene som må till - min man har trygd, etter den lönn han hadde 1999 jeg har trygd etter den lönn jeg hadde etter mammaledighet og sykdom så jeg er under minstenivå ....

Jeg tror at om noen år så kan mine barn se annerledes på barndommen sin - og de vet at de er elskt som de er.

Men jeg har sorg for allt som ble annet enn hva vi drömte om. Jeg kunne aldri gi mine barn det jeg drömte om, livet er ikke rettferdigt, det finns ingen bra svar - bare en klump i magen over allt jeg ikke kan.

Bjørnen

20.06.2016 kl.16:21

Som vanlig skaper Casa Caos debatt...og litt harme.....men, hun treffer relativt godt...og for noen, litt for godt, kan hende....selv om det også er noen som mener hun er på bærtur.....bærtur kan være allright ferie det, hvis fantasien benyttes litt mer....uansett om vår familie skal reie ut av landet eller ikke, en fiiiin sommer skal vi ha....GOD SOMMER

Skriv en ny kommentar

hits