hits

Hva har jeg gjort?

N begynner jeg skjnne konsekvensene av det jeg har gjort. Det har egentlig ikke gtt skikkelig opp for meg fr n i det siste. Men n begynner det alts synke inn.

Jeg har ftt barn! Jeg er mamma! Jeg har ansvar for to sm mennesker!



 

Noen synes kanskje det er rimelig sent oppdage disse tingene n. Jeg har tross alt vrt mamma i over seks og et halvt r. Men snn er det alts. Noen ting tar lenger tid enn andre. 

Fr jeg fikk barn, ofret jeg ikke disse tankene mye oppmerksomhet. Jeg var ikke spesielt glad i barn, men jeg visste likevel at jeg en dag skulle f barn. Det var omtrent akkurat s langt tankene rakk: Jeg skal bli mamma, en gang. Jeg vil ha barn, en gang.

Og s ble jeg gravid, da. Men jeg tenkte fortsatt ikke s mye over hva jeg hadde satt i gang. Jeg registrerte selvflgelig at jeg var gravid, og visste at jeg skulle bli mamma temmelig snart. Men jeg var ikke av dem som satt og grunnet over dette store mysteriet det er lage et liv. 

Og plutselig en kveld sent i november for seks og et halvt r siden, ble jeg mamma for frste gang. Og det var greit nok. Mange fr p dette tidspunktet litt angst. De store, overveldende tankene kommer kastet p en. Man sitter der p barselhotellet, og etter hvert i sofaen hjemme, med et lite menneske i armene og tenker: Hva er det jeg har gjort. Hvordan skal dette g?

Jeg gjorde ikke det. 

Jeg fikk verken angst eller sjokk. Jeg fikk en barseldepresjon noen uker etterp. Men jeg hadde aldri disse store tankene om ansvar og alvor. Jeg bare eksisterte, litt p autopilot, uten egentlig registrere noe som helst. 

S fulgte en veldig travel periode med amming, bleiebytting, underskudd p svn, krangling med mannen og utbrenthet. Jeg ble gravid igjen, ikke helt planlagt, tte mneder etter frstemann kom, og s var det p an igjen med amming, bleiebytting, underskudd p svn og krangling med mannen. 

S kom trassalderen. Frst den ene, s den andre. Trassalderen var som en eneste stor undervannstur der jeg bare sporadisk kom opp for luft. Puh, for en tid! Dessuten, de som pstr trassalderen gr over i trersalderen, juger. Hos oss varte den til godt inn i det femte leveret. 

Men n derimot. N har jeg en femring og en seks og et halvtring, og ting har begynt roe seg. srge for at barna fr i seg mat og har p seg trre og varme klr, har blitt en selvflge. De rutinene sitter i ryggmargen. Sovingen har gtt seg til, og vi har ftt mer eller mindre velfungerende rutiner p det meste. Tannpuss, pkledning, hrvask og legging er ikke lenger en kamp. Vi har funnet vr mte leve p og hvilke rutiner som passer for oss. Vi vet hvordan vi vil ha det og hva vi skal gjre for f det snn. Jeg har begynt slappe av. Jeg har ftt tid til tenke. Jeg har tid til kjenne etter. Og plutselig gr det opp for meg: h pokker, hva er det jeg har gjort?

Jeg har satt to sm mennesker til live. To sm mennesker som skal vokse opp og bli en del av dette samfunnet. Hvordan i alle dager skal det g?

Barna mine fr masse kjrlighet og omsorg. Det ligger ganske naturlig for meg. Men klarer jeg gi dem nok selvtillit? Tr de vre seg selv? Tr de st opp for seg selv og andre i samsvar med de verdiene jeg prver printe inn i dem?

Akkurat n fungerer alt helt fint. Begge barna har det helt supert i barnehagen og p skolen. De har masse venner. De er godt likt. De er snille og greie og flinke og fine og det er nesten ikke mte p hvor glatt alt gr. Men kommer det alltid til vre snn? Neppe. 

Tenk om de en dag blir mobbet. Tenk om de en dag mobber andre. Hva sier det i s fall om meg som mor? Og hvordan i alle dager skal jeg hndtere det?

Kommer det alltid til g fint p skolen? Jeg har bare knapt ett rs erfaring med skolen, som mamma til skolebarn vel og merke, og aner egentlig ikke hva jeg har i vente. Vil alt g like knirkefritt hele resten av skolerene?

S kommer det uunngelige, da. Pubertet og ungdomstid. Oh, hjelp. S langt har jeg ikke orket tenke en gang. De skal drikke seg fulle for frste gang. Hva om de prver dop? De skal vre ute hele natta uten at jeg aner hvor de er. De skal f sin frste kjreste og vre stormforelsket. De skal ha kjrlighetssorg, kanskje opptil flere ganger. Og s skal de ha sex. Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til det?

De skal krangle med venner og bli venner igjen. De skal krangle med venner og ikke bli venner igjen. De skal overvurdere egne evner og gjre masse dumme ting. De skal rope at de hater meg. At jeg er den verste mammaen i hele verden. De skal slamre med drer og lse seg inne p rommene sine og grte i flere dager uten fortelle meg hva som plager dem.

S skal de ut i jobb. Finner de drmmejobben? Eller kommer de til lete rundt etter flyktig tilfredsstillelse i jobb etter jobb. Kanskje skal de stifte egen familie. F egne barn. Blir de gode foreldre?

Og det store sprsmlet: Kommer de til bli lykkelige? Fornyde? F et godt liv? Kommer de til se tilbake p sin egen barndom med en god flelse i magen?

Plutselig gr det opp for meg at disse sm barnas liv er mitt ansvar! Og det ansvaret strekker seg s mye lenger enn f i dem mat, passe p at de vasker hender etter de har vrt p do og srge for at de er trre og varme.

Disse sm barna skal bli voksne mennesker. De skal leve et helt liv! 

Pokker og. Dette er alvor! Hva har jeg gjort?

 

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for 

Les ogs: Englebarn og drittunger

 

PS: For flere oppdateringer fra kjkkenbenken min, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

10 kommentarer

Dag 3 av min datter fikk jeg tilsendt en sang av ei venninne, og med den kom barseldepresjonen for fullt. Hylgrein i tre mneder sammenhengende. Hvis du ikke har hrt sangen, s beskriver den s fint mye av det du tenker p.

Sjekk ut https://m.youtube.com/watch?v=q9isRwegBLA

Ha en god kveld!

GuriMalla: Oooh, det var en fin sang. Skjnner godt at du grt i tre mneder etter ha hrt den :)

Det er kanskje best ikke gruble for mye p hvordan ting kan bli eller ikke bli. Blir jo helt matt av tenke p hva man fant p selv i oppveksten 😳 Hittil har vi kommet til slutten av frste klasse. Til hsten er han andreklassing! Han er prvekaninen vr. Snn er det. Det gr bra. Tar en dag av gangen og lrer noe nytt hele tiden 😊

Inger: Ha ha. Ja, det gr nok helst bra :)

Selv er jeg bare 21, men har lest bloggen din leeeenge! Og jeg m virkelig si at dette er en blogg jeg virkelig har sansen for! Du hres ut som er flott mor, p lik linje som min egen! Hadde ikke bekymret meg for all den tiden som kommer. Selvom vi skriker til dere, slr i drer og er borte halve natten, s er vi ufattelig glade i dere likevel! Trst deg med at det vrste i ungdomstiden ofte bare varer et r eller to :)

Ida: h, tusen takk! Det var godt lese :-)

Husker jeg tenkte mye det samme da eldste begynte p skolen - og n da yngste begynte i fjor. Plutselig blir barna til mennesker. Heldigvis blir det folk av de fleste! :)

I motsetning til deg tenkte jeg mye p disse problemstillingene fr jeg ble gravid: var det virkelig en verden fde barn inn i? Klarer vi vre nok A4 foreldre til at barna ikke fr lide for det? Det harde prestasjonspresset. Seksuelt press osv.

S var det en venninne som sa " de bruker ikke klage over ha blitt fdt". Og s tenkte jeg p min egen oppvekst: perfekt? NEI! Men ville jeg heller ikke blitt fdt? Tja, ikke bet jeg hva alternativet er, men nei. Jeg elsker livet, snn helt grunnleggende. Og n ser jeg dag for dag hvordan de to sm menneskene jeg er skyldig i langsomt men sikkert blir i stand til takle denne uregjerlige verdenen vi lever i. Vil jo helst beskytte dem mot alt, men har en merkelig flelse av at de ikke nsker det.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram