Sov nå for helvete!

03.08.2016 - 20:31 14 kommentarer

Mannen og jeg veksler blikk. Bilen humper stødig bortover riksveg 4 på vei til Oslo. Vi smiler. Holder hender over girspaken. Hjemme sitter storegutt på 15 barnevakt for de to små. Vi har unnet oss en altfor sjelden barnefri kveld.

 


Nå skal vi kose oss! (Trodde vi ...)
 

Vi kommer fram til Oslo. Svinger inn i parkeringshuset på Aker Brygge. Parkerer bilen og går hånd i hånd mot Latter. Vi snakker om hvor annerledes livet vårt hadde vært dersom vi hadde bodd i en leilighet på Aker Brygge kontra huset vårt på Raufoss. Vi er begge enige om at vi foretrekker Raufoss framfor Oslo. Og så ler vi litt av et utdrikningslag som synger utenfor en kafé.

Jeg gir mannen et kyss og sier jeg bare må på do en tur før forestillingen begynner. Mannen venter i baren. Jeg ser i speilet i gangen at han sjekker ut rumpa mi før han bestiller seg en Corona.

Da jeg kommer ut fra do er han borte. Jeg går litt rundt og kikker etter han. Jeg finner han til slutt i en ubetjent bar utenfor toalettene.

- Det er ingen ting å være redd for, lille venn, sier han med rosa stemme. 

- Mamma og far er bare ute en liten tur. Hvis du lukker øynene nå, og prøver å sove, så er vi tilbake før du våkner i morgen. Hæ? Nei, kjære deg, det det finnes ikke haier på Raufoss. Hva sa du? Ja, jeg lover. Ingen haier på Raufoss.

Etter ti minutter kommer han tuslende tilbake. Vi går inn og setter oss.  Showet begynner. Vi får med oss både den første og andre stand-upperen. Da den tredje går på scenen vibrerer mobilen i lomma til mannen. Han sniker seg ut, og kommer ikke tilbake før tredjemann nesten er ferdig.

- Går det bra, hvisker jeg.

- Ja da, svarer mannen.

- Sover de?

- Nei, men det er like før nå.

Før showet er ferdig er han nok en gang ute på gangen med mobilen.

 

 

Etter showet kommer vi oss akkurat ut dørene før mobilen vibrerer igjen. Mannen går ved siden av meg og synger «Byssan Lull» mens jeg benytter anledningen til å hamstre noen Poke-baller. Da vi kommer til Tjuvholmen, får jeg mobilen.  - De insisterer, sier mannen og sukker.

Jeg ser på klokka. Den er halv ti. To små trøtte fjes med smale øyne lyser mot meg på Skype.

- Hei, små apekatter, sier jeg søtt.

Barna snøvler i den andre enden. De lurer på hvor vi er. Når vi kommer tilbake. Snufser litt. De savner oss. Er litt redde. Samtidig som, ja da, de skjønner at storebror passer godt på dem.  Jeg sier at vi er på vei hjem og at hvis de bare legger seg ned på de myke putene sine og lukker øynene, så er vi hjemme straks. Jeg krysser fingrene bak ryggen, for mannen og jeg har nemlig planer om å spise middag før vi setter oss i bilen og starter på den to timer lange turen hjem.

- Jeg tror jeg venter med å sove til dere kommer hjem, jeg, sier femåringen.

- Jeg og, piper seksåringen.

Jeg susser og koser inn i skjermen og glad i deg, og glad i deg også, og legger til slutt på.

De sovner nok snart, sier jeg til mannen. Han nikker. Og så går vi hånd i hånd bortover Tjuvholmen i kveldssolen.

Jeg har akkurat bestilt pizza, kyllingpasta og en Pepsi Max på Olivia på Aker Brygge da mobilen ringer igjen. Mannen forsvinner bortover gata med mobilen mot øret. Maten kommer på bordet, og etter fem minutter begynner jeg å spise. Etter ett kvarter kommer mannen tilbake og gir meg mobilen.

- Hallo, små barn.

Og så er det den samme regla igjen. Ja, vi er på vei. Vi kommer snart. Nei, det finnes ikke haier på Raufoss. Nei, ikke orkaner heller. Ja da, vi er på vei. Hvorfor det er masse folk i bakgrunnen? Eeehm, jo, fordi vi måtte stoppe og tisse. Ja, nå setter vi oss i bilen igjen og kjører det siste stykket hjem. Bare legg dere ned på putene og lukk øynene. Storebror passer på dere.

- Nå har jeg stått ned i gata her og sunget nattasanger i femten minutter, sier mannen mens han skjærer en stor bit av entrecoten sin. - Folk trodde jeg var helt gæren.

Jeg ser på klokka. Den er halv elleve. Nå må de da for pokker sovne snart.

Klokka halv tolv klikk-klakker vi bortover betonggulvet i parkeringshuset. Skrittene våre gir gjenlyd i det store underjordiske huset. Vi har nettopp gjennomført en tostemt versjon av «Lille Måltrost» (alle versene!) og den egenkomponerte «Lillemann skal sove-sangen».  

Da vi svinger ut av Sinsenkrysset og setter nesa retning nordover, kommer meldingen vi har ventet på i hele kveld: «Kidza sover. Endelig! Jeeeez!!!»

- Endelig, puster jeg og kjenner hvordan skuldrene senker seg.

- Er det mulig, stønner mannen og kniper tommel og pekefinger over neseroten.

Vi stoppet på en bensinstasjon langs veien og tok en kaffe bare for å kjenne at vi faktisk var på date uten unger. Resten av bilturen hjem satt mannen og snorket mens jeg myste ut i natten og hørte på P4.

Oh, du herlige, romantiske småbarnstid.

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt romantiske småbarnsliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

14 kommentarer

Helene

03.08.2016 kl.20:40

Marte du Marte, det er jo DU som sku stått på den scenen på Latter, haha! Da hadde jaffal jeg sitti blant publikum og ledd. Men eey, ikke ukjent den der, bortsett fra at det er meg selv jeg er på date med som regel

Casa Kaos

04.08.2016 kl.11:44

Helene: Ha ha ha. Jeg er nok mye morsommere skriftlig enn live.
Og du, noen av de beste datene mine har jeg med meg selv ;-)

Jeanette

03.08.2016 kl.21:21

😂 Jeg tror du har rett i at dere unner dere en barnefri kveld altfor sjelden... 😳

Casa Kaos

04.08.2016 kl.11:44

Jeanette: Ha ha. Ja, dessverre :)

Marianne R

03.08.2016 kl.21:37

Det er jo så typisk å ikke få fred når man endelig har barnefri ;-) De sovnet ihvertfall til slutt. En liten trøst: om 8-9 år er de tenåringer, men det er klart, da kommer også nye utfordringer :-)

Casa Kaos

04.08.2016 kl.11:45

Marianne R: Ja, er det ikke typisk?
Kjenner jeg gleder meg til de blir tenåringer. Håper bare det går noen lunde rolig for seg :)

Stine

04.08.2016 kl.12:29

Jammen...Jeg ville da nekta å ta telefonen. Bare telefon hvis noen blør eller dør hadde vært min beskjed til 15 åringen.

Men så er jeg usedvanlig hjerteløs da o.O

Casa Kaos

04.08.2016 kl.12:33

Stine: Ha ha. Jo da. Men siden vi så godt som aldri har barnevakt, er de ikke vant med å være uten oss. Og så var jeg da helt sikker på at de kom til å sovne bare de fikk snakket litt med oss ;-)

04.08.2016 kl.19:10

Det er helt tydelig at dere burde få barnevakt mye oftere så barna "tåler" at dere er ute å koser dere en gang i blandt nå som dem ikke er så veldig små lenger.

Det er god investering i ekteskapet også det:)

Dere fikk hvertfall tatt dere en kaffekopp, det er jo en begynnelse:)

Casa Kaos

05.08.2016 kl.21:02

Anonym: Ha ha. Ja, en kaffekopp er en veldig god begynnelse.
Men når man ikke har familie i nærheten, er det begrenset hvor mye barnevakt man har tilgang på :)

Lilleulv

05.08.2016 kl.09:11

Her tidligere i uka var mine treåringer på sin første overnatting hjemmefra uten mor og far. I telt hos en jente (voksen, da. 23) som bruker å passe dem. Det gikk utmerket, Fikk rapport klokken ni om at nå sov de nesten. Og de sov gjennom natten til klokken halv syv (så lenge sover de ALDRI her hjemme!)

De tilbrakte resten av dagen på besøk i stedet for barnehagen (jeg var på jobb)kom hjem klokken halv fem, hvorpå frøkena erklærte at hun ville legge seg. Det gjorde hun, og sov til halv seks morgenen etter. Slitsomt med telttur. :-)

Men det var rart for pappa og meg å ikke ha noen små hjemme, tror det var verst for oss. Og vi klarte ikke å nyte det heller. Neste gang!!

Casa Kaos

05.08.2016 kl.21:06

Lilleulv: Ha ha ha. Fantastisk! Ja, neste gang må dere nyte. Øvelse gjør mester :-)

Gjermunn

09.08.2016 kl.12:20

Lett å kjenne seg igjen i den beskrivelsen! Lo godt underveis.

Casa Kaos

11.08.2016 kl.18:39

Gjermunn: Hehehe. Så bra :-D

Skriv en ny kommentar

hits