hits

Sov n for helvete!

Mannen og jeg veksler blikk. Bilen humper stdig bortover riksveg 4 p vei til Oslo. Vi smiler. Holder hender over girspaken. Hjemme sitter storegutt p 15 barnevakt for de to sm. Vi har unnet oss en altfor sjelden barnefri kveld.

 


N skal vi kose oss! (Trodde vi ...)
 

Vi kommer fram til Oslo. Svinger inn i parkeringshuset p Aker Brygge. Parkerer bilen og gr hnd i hnd mot Latter. Vi snakker om hvor annerledes livet vrt hadde vrt dersom vi hadde bodd i en leilighet p Aker Brygge kontra huset vrt p Raufoss. Vi er begge enige om at vi foretrekker Raufoss framfor Oslo. Og s ler vi litt av et utdrikningslag som synger utenfor en kaf.

Jeg gir mannen et kyss og sier jeg bare m p do en tur fr forestillingen begynner. Mannen venter i baren. Jeg ser i speilet i gangen at han sjekker ut rumpa mi fr han bestiller seg en Corona.

Da jeg kommer ut fra do er han borte. Jeg gr litt rundt og kikker etter han. Jeg finner han til slutt i en ubetjent bar utenfor toalettene.

- Det er ingen ting vre redd for, lille venn, sier han med rosa stemme. 

- Mamma og far er bare ute en liten tur. Hvis du lukker ynene n, og prver sove, s er vi tilbake fr du vkner i morgen. H? Nei, kjre deg, det det finnes ikke haier p Raufoss. Hva sa du? Ja, jeg lover. Ingen haier p Raufoss.

Etter ti minutter kommer han tuslende tilbake. Vi gr inn og setter oss.  Showet begynner. Vi fr med oss bde den frste og andre stand-upperen. Da den tredje gr p scenen vibrerer mobilen i lomma til mannen. Han sniker seg ut, og kommer ikke tilbake fr tredjemann nesten er ferdig.

- Gr det bra, hvisker jeg.

- Ja da, svarer mannen.

- Sover de?

- Nei, men det er like fr n.

Fr showet er ferdig er han nok en gang ute p gangen med mobilen.

 

 

Etter showet kommer vi oss akkurat ut drene fr mobilen vibrerer igjen. Mannen gr ved siden av meg og synger Byssan Lull mens jeg benytter anledningen til hamstre noen Poke-baller. Da vi kommer til Tjuvholmen, fr jeg mobilen.  - De insisterer, sier mannen og sukker.

Jeg ser p klokka. Den er halv ti. To sm trtte fjes med smale yne lyser mot meg p Skype.

- Hei, sm apekatter, sier jeg stt.

Barna snvler i den andre enden. De lurer p hvor vi er. Nr vi kommer tilbake. Snufser litt. De savner oss. Er litt redde. Samtidig som, ja da, de skjnner at storebror passer godt p dem.  Jeg sier at vi er p vei hjem og at hvis de bare legger seg ned p de myke putene sine og lukker ynene, s er vi hjemme straks. Jeg krysser fingrene bak ryggen, for mannen og jeg har nemlig planer om spise middag fr vi setter oss i bilen og starter p den to timer lange turen hjem.

- Jeg tror jeg venter med sove til dere kommer hjem, jeg, sier femringen.

- Jeg og, piper seksringen.

Jeg susser og koser inn i skjermen og glad i deg, og glad i deg ogs, og legger til slutt p.

De sovner nok snart, sier jeg til mannen. Han nikker. Og s gr vi hnd i hnd bortover Tjuvholmen i kveldssolen.

Jeg har akkurat bestilt pizza, kyllingpasta og en Pepsi Max p Olivia p Aker Brygge da mobilen ringer igjen. Mannen forsvinner bortover gata med mobilen mot ret. Maten kommer p bordet, og etter fem minutter begynner jeg spise. Etter ett kvarter kommer mannen tilbake og gir meg mobilen.

- Hallo, sm barn.

Og s er det den samme regla igjen. Ja, vi er p vei. Vi kommer snart. Nei, det finnes ikke haier p Raufoss. Nei, ikke orkaner heller. Ja da, vi er p vei. Hvorfor det er masse folk i bakgrunnen? Eeehm, jo, fordi vi mtte stoppe og tisse. Ja, n setter vi oss i bilen igjen og kjrer det siste stykket hjem. Bare legg dere ned p putene og lukk ynene. Storebror passer p dere.

- N har jeg sttt ned i gata her og sunget nattasanger i femten minutter, sier mannen mens han skjrer en stor bit av entrecoten sin. - Folk trodde jeg var helt gren.

Jeg ser p klokka. Den er halv elleve. N m de da for pokker sovne snart.

Klokka halv tolv klikk-klakker vi bortover betonggulvet i parkeringshuset. Skrittene vre gir gjenlyd i det store underjordiske huset. Vi har nettopp gjennomfrt en tostemt versjon av Lille Mltrost (alle versene!) og den egenkomponerte Lillemann skal sove-sangen.  

Da vi svinger ut av Sinsenkrysset og setter nesa retning nordover, kommer meldingen vi har ventet p i hele kveld: Kidza sover. Endelig! Jeeeez!!!

- Endelig, puster jeg og kjenner hvordan skuldrene senker seg.

- Er det mulig, stnner mannen og kniper tommel og pekefinger over neseroten.

Vi stoppet p en bensinstasjon langs veien og tok en kaffe bare for kjenne at vi faktisk var p date uten unger. Resten av bilturen hjem satt mannen og snorket mens jeg myste ut i natten og hrte p P4.

Oh, du herlige, romantiske smbarnstid.

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt romantiske smbarnsliv, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

14 kommentarer

Marte du Marte, det er jo DU som sku sttt p den scenen p Latter, haha! Da hadde jaffal jeg sitti blant publikum og ledd. Men eey, ikke ukjent den der, bortsett fra at det er meg selv jeg er p date med som regel

Helene: Ha ha ha. Jeg er nok mye morsommere skriftlig enn live.
Og du, noen av de beste datene mine har jeg med meg selv ;-)

😂 Jeg tror du har rett i at dere unner dere en barnefri kveld altfor sjelden... 😳

Jeanette: Ha ha. Ja, dessverre :)

Det er jo s typisk ikke f fred nr man endelig har barnefri ;-) De sovnet ihvertfall til slutt. En liten trst: om 8-9 r er de tenringer, men det er klart, da kommer ogs nye utfordringer :-)

Marianne R: Ja, er det ikke typisk?
Kjenner jeg gleder meg til de blir tenringer. Hper bare det gr noen lunde rolig for seg :)

Jammen...Jeg ville da nekta ta telefonen. Bare telefon hvis noen blr eller dr hadde vrt min beskjed til 15 ringen.

Men s er jeg usedvanlig hjertels da o.O

Stine: Ha ha. Jo da. Men siden vi s godt som aldri har barnevakt, er de ikke vant med vre uten oss. Og s var jeg da helt sikker p at de kom til sovne bare de fikk snakket litt med oss ;-)

Det er helt tydelig at dere burde f barnevakt mye oftere s barna "tler" at dere er ute koser dere en gang i blandt n som dem ikke er s veldig sm lenger.

Det er god investering i ekteskapet ogs det:)

Dere fikk hvertfall tatt dere en kaffekopp, det er jo en begynnelse:)

Anonym: Ha ha. Ja, en kaffekopp er en veldig god begynnelse.
Men nr man ikke har familie i nrheten, er det begrenset hvor mye barnevakt man har tilgang p :)

Her tidligere i uka var mine treringer p sin frste overnatting hjemmefra uten mor og far. I telt hos en jente (voksen, da. 23) som bruker passe dem. Det gikk utmerket, Fikk rapport klokken ni om at n sov de nesten. Og de sov gjennom natten til klokken halv syv (s lenge sover de ALDRI her hjemme!)

De tilbrakte resten av dagen p besk i stedet for barnehagen (jeg var p jobb)kom hjem klokken halv fem, hvorp frkena erklrte at hun ville legge seg. Det gjorde hun, og sov til halv seks morgenen etter. Slitsomt med telttur. :-)

Men det var rart for pappa og meg ikke ha noen sm hjemme, tror det var verst for oss. Og vi klarte ikke nyte det heller. Neste gang!!

Lilleulv: Ha ha ha. Fantastisk! Ja, neste gang m dere nyte. velse gjr mester :-)

Lett kjenne seg igjen i den beskrivelsen! Lo godt underveis.

Gjermunn: Hehehe. S bra :-D

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram