Kadra, kritikk og barn på blogg

10.09.2016 - 11:49 91 kommentarer

Mange mener jeg misforsto Kadras kronikk i VG La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, da jeg svarte henne med mitt innlegg: Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle.

 


 

Jeg vet at kronikken hennes handlet om bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Derfor innledet jeg også innlegget mitt med følgende: "Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon."

Jeg syns som sagt barn på blogg er en interessant diskusjon. Barn som blir eksponert på blogg og i sosiale medier for øvrig, bør vi diskutere jevnlig. Jeg kommer tilbake til det senere i innlegget.

Andre mente mitt innlegg var en unnamanøver for å styre debatten bort fra barn på blogg. Fordi jeg følte meg truffet. Det gjør jeg ikke. Jeg deler veldig lite om barna mine her på bloggen. Jeg skriver stort sett om meg selv (som den narsissistiske bloggeren jeg er). Deler jeg bilder der barna er med, er det som regel bilder tatt bakfra, jeg deler sjelden bilder der ansiktene deres vises og jeg bruker aldri de ekte navnene deres. Jeg føler det jeg gjør her på bloggen er godt innafor med tanke på barnas rett til privatliv.

Kronikken til Kadra er god. Temaet er i aller høyeste grad aktuell. Men så velger hun å bruke veldig mye plass på å kritisere det hun kaller for mammasutre-bloggere, med Malin «Meekatt» Birgirsson som eksempel. Kadra skriver blant annet: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Da jeg leste disse ordene, ble jeg både overrasket, sint, lei meg og oppgitt. Jeg oppfatter det sånn at hun med denne kritikken også kritiserer meg, siden jeg ifølge henne skriver en såkalt mammasutre-blogg. Det er ingen hemmelighet at jeg har syntes mammalivet har vært i overkant tøft. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp gjennom årene jeg har fått høre at jeg bare må skjerpe meg, ta meg sammen, slutte å sutre for det er da tross alt ikke så slitsomt å ha barn. Jeg har til og med sittet på helsestasjonen med en nyfødt baby og bedt om hjelp og fått høre at «det blir hva du gjør det til, vet du».

Det florerer av disse holdningene i samfunnet vårt. Noen tar mammarollen på strak arm. Det er helt supert. Men dessverre har mange av disse mødrene problemer med å se at andre sliter. De har ofte en holdning om at så lenge jeg klarte det, bør alle andre klare det også. Og klarer de det ikke, er de bare late, sutrete og negative.

Disse holdningene er jeg så lei av. Og jeg har jobbet beinhardt i flere år med å komme dem til livs. Disse holdningene fører til at alle de mødrene som sliter der ute, og de er det mange av, føler seg dømt og uglesett som late, dårlige mødre. Og tro meg, de føler seg som dårlige mødre allerede. De trenger ikke å få det gnidd inn i tillegg. Jeg tror svært få av bloggerne som deler baksiden av mammalivet på blogg gjør det for å skryte. De jeg kjenner som skriver denne typen blogger, har strevd selv, og har nå et genuint ønske om å hjelpe andre mødre med bloggen sin. Det er mulig jeg overreagerte på Kadras uttalelser. Men det er sånn som kan skje når man er litt i overkant engasjert i noe. Jeg lever godt med det. 

Men så, over til eksponering av barn på blogg. Mange har etterlyst min mening. Det er et veldig vanskelig tema det ikke går an å gi noe svart/hvitt svar på. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, for noen er det helt ok å eksponere barna på bloggen og i sosiale medier, for andre ikke. Jeg tror det viktigste er at foreldrene har et bevisst forhold til det. Og mitt inntrykk er at de alle fleste foreldrebloggerne har nettopp det. Bloggere er nemlig, i motsetning til hva mange tror, stort sett relativt oppegående mennesker. Jeg kan nemlig skryte på meg å kjenne ganske mange av dem.

Jeg tror heller ikke barn nødvendigvis tar skade av å bli eksponert på en blogg. Hva om barnet i stedet for å bli mobbeoffer og latterliggjort, blir klassens stjerne? Det skjer også. Jeg har en bonussønn på 15 år. Han har figurert på bloggen med jevne mellomrom siden han var 12. Han digger det. Her er det jeg som holder tilbake. Han er ikke redd for å vise frem sine tabber og uperfekte sider verken i tekst eller bilder. Han syns det er morsomt. Han er en trygg og flott ung gutt som kun har opplevd positiv respons på eksponering på bloggen min.

Nå er han såpass stor at han kan bestemme selv. Ikke alle bloggbarna kan det. Da er det, som i alle andre situasjoner, opp til foreldrene å vurdere hva som er ok. Og bortsett fra noen få unntak, syns jeg vi skal gi foreldrene den tilliten og stole på at de kjenner barna sine best, og klarer å vurdere situasjonen selv. Jeg tror nemlig det viktigste for en god oppvekst, uansett om foreldrene skriver blogg eller ikke, er at barna har gode, trygge voksne rundt seg som lytter og som tar dem på alvor. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt i overkant engasjert mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

91 kommentarer

Maja

10.09.2016 kl.12:30

du har laget deg et yrke av å blogge og skrive bøker om hvor vanskelig det er å være mor. Du er stadig i media som en talsperson for baksiden av mammalivet. Det er ikke lite du har sagt, skrevet og uttalt deg om dette. Det er ikke utenkelig at dine barn, når de vokser opp, vil finne dette dypt problematisk. Selv om du bruker dekknavn og ikke viser ansiktene deres, så er de jo utrolig lett identifiserbare. Vi kjenneditt og din manns navn, vi vet hvor dere bor, vi vet hvor gamle barna er. Jeg synes det er utrolig lettvint av deg å si at barnas privatliv er varetatt gjennom det at vi ikke ser ansiktene deres på bilder. For å snu litt på det: Om vi hadde sett ansiktene deres, så hadde det ikke endret noe særlig. Det er ikke ansiktene deres som er problemet, det er tekstene du skriver og intervjuene du gir, uten å anonymisere deg selv. Jeg synes virkelig du tar utrolig lett på et alvorlig spørsmål, og du hopper glatt over lovene og barnekonvensjonen som faktisk setter rettslige rammer rundt dette. Kjenner du disse reglene? Er alt du skriver til barnets beste? For det er det som er normen - "barnets beste"

Casa Kaos

10.09.2016 kl.12:43

Maja: Ja da, jeg kjenner til barnekonvensjonen. Og jeg kan forsikre deg om at jeg ikke bryter noen regler i forhold til mine barns rett til privatliv.
Det kan godt hende mine barn finner mine uttalelser problematisk når de vokser opp. Det kan man aldri gardere seg mot. Det er nettopp det som er så vanskelig, og fascinerende, med foreldrerollen. Det finnes ingen fasit. De kommer sikkert til å finne andre ting ved oppveksten problematisk også. De fleste barn gjør det. Jeg tror ikke det er noen krise.

For meg er det vesentlig ikke å vise ansiktene deres, siden jeg ikke vil at de skal bli gjenkjent av andre barn. Ikke voksne. Men barn som ikke kan lese, men som ser fjesene deres over alt. Derfor har jeg tatt det valget.

Jeg står veldig trygt i det jeg skriver både her på bloggen, i boka og i det jeg sier i intervjuer. Jeg tror ikke barna mine tar skade av at jeg blogger om min opplevelse av å være mamma på godt og vondt.

Camilla

10.09.2016 kl.12:36

Veldig enig med Maja.

Alexandra

10.09.2016 kl.12:47

Er også enig med Maja.

Kristiane

10.09.2016 kl.13:03

"Da er det, som i alle andre situasjoner, opp til foreldrene å vurdere hva som er ok. Og bortsett fra noen få unntak, syns jeg vi skal gi foreldrene den tilliten og stole på at de kjenner barna sine best, og klarer å vurdere situasjonen selv. Jeg tror nemlig det viktigste for en god oppvekst, uansett om foreldrene skriver blogg eller ikke, er at barna har gode, trygge voksne rundt seg som lytter og som tar dem på alvor."

Så enig!

Vi gjør alle, blogger eller ei, helt sikkert noe barna KAN finne problematisk i fremtiden. De som prøver å påberope seg å ha gjort alt rett er vel de som kanskje er mest i faresonen..?

Jeg synes du skriver så utrolig godt og ennå viktigere, jordnært. Det er lett å bli usikker på hva man egentlig tenker om en sak selv, når man leser alle forståsegpåere og politisk korrekte som vrir og vrenger på ting til det blir som de mener det skal være. Du skriver så rett frem og ekte, uten tullball og bortforklaringer, og der er utrolig forfriskende! Takk for det!! Vi trenger sånne som deg!!

Casa Kaos

10.09.2016 kl.13:10

Kristiane: Tusen takk!
Ja, det er veldig lett å bli usikker når det florerer av råd og meninger der ute.
Da tror jeg det viktigste vi kan gjøre, er å stole på oss selv :)

Maja

10.09.2016 kl.13:04

Det er fascinerende at din argumentasjon i grunnen ikke skiller seg så veldig fra argumentasjonen til fotballfrue og mammantilmichelle. Disse to er det lett å avfeie, for de fremstår som relativt ureflekterte personer. Men du har troverdighet og blir hørt, og da synes jeg det er beklagelig at du er så lite åpen for at det kan være hensiktsmessig å korrigere kursen. Det moderne medielandskapet er i endring, og grensene for hva som er privat har flytt ut en periode. Men jeg tror det skjer en holdningsendring på dette området, og det kommer til å bli mindre sosialt akseptert å dele så veldig mye som berører identifiserbare barn. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på tiåret som er bak oss som en utprøvingfase, en vill vest periode der alt var lov, før de fleste (forhåpentligvis) tok til fornuft. Og så undrer jeg meg over at du tenker at barn ikke skal kjenne igjen dine barn, men at det er greitt at voksne gjør det. De fleste barn idag får seg smarttelefoner før de fyller ti år. Tror du virkelig at dine barns skolekamerater ikke vil få med seg hva du skriver?! Barn med smarttelefoner kommer til å kjenne igjen dine barn, selv om du ikke viser frem ansiktene deres.

Casa Kaos

10.09.2016 kl.13:16

Maja: Jeg har ingen problemer med at mine barns venner får med seg hva jeg skriver. Det er ikke hemmelig. Det er også helt ok at både barn og voksne vet hvem barna mine er. Jeg kan ikke gå i hi bare fordi jeg har blitt mamma?
Men så lenge barna mine er så små at de ikke kan gi samtykke til å bli brukt i bilder på blogg, syns jeg det er greit å droppe å ha bilder av dem på bloggen.
Ikke fordi jeg ønsker å beskytte dem mot det jeg skriver, men fordi jeg vil vente til de kan gi klarsignal selv.

Tone

10.09.2016 kl.13:06

Jeg tolket kronikken som at den handlet utelukkende om eksponering - og at de forskjellige typene mammabloggene hun nevner var mer for å sette eksempel.

Casa Kaos

10.09.2016 kl.13:16

Tone: Da tolket vi kronikken helt likt :)

10.09.2016 kl.13:07

Takk for at du svarte, var jeg som etterlyste svar! Forstår deg, men forstår også ikke. Men uansett , alle har lov til å ha egne meninger , men her svarte du hvertfall mer ang utlevering av egne barn på blogg! Men om ungene dine blir mer skånet pga at du er forsiktig med bilder hvor hele fjeset viser , det vet jeg ikke . Uansett, fortsett å blogg om småbarnslivet som det er !!!

Casa Kaos

10.09.2016 kl.13:19

Anonym: Nå skriver jeg svært lite om barna mine. Jeg skriver stort sett bare om meg selv. Derfor syns jeg det blir rart å bruke bilder av barna.
Og ja, jeg skal fortsette å blogge om småbarnslivet :)

Maja

10.09.2016 kl.14:07

du er litt selvmotsigende når du sier at du ikke vil at andre barn skal gjekjenne dine barn, og så i neste kommentar "Jeg har ingen problemer med at mine barns venner får med seg hva jeg skriver. " Der er vi uansett ved diskusjonens kjerne: det er åpenbart for oss alla at DU ikke har problemer med at dine barns venner leser bloggen din. Men det er ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet er om dine barn kommer til å oppleve det som et problem. Du vrir saken tilbake til deg selv, men det er ikke deg det handler om. Det er barna.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:03

Maja: La meg ta det helt fra begynnelsen: Jeg skriver en blogg om hvordan det er å være mamma, på godt og vondt. Bloggen handler først og fremst om meg, ikke om barna mine. Jeg har ikke noe problemer med at verken mine barn, mine barns venner eller andre voksne leser at jeg syns det til tider har vært veldig tøft å være mamma. Snarere tvert imot. Jeg håper jeg med det kan rive ned noen tabuer og vise at det er helt ok å streve i mammarollen og ikke få alt til helt prefekt. Om barna mine en eller annen gang syns det er teit, ja, da gjør de det. Da må jeg ta den praten med dem og fortelle hvorfor jeg har valgt å være åpen. Siden jeg ikke skriver så mye om barna mine på bloggen lenger, syns heller ikke jeg det er noen vits i å vise bilder av barna. Derfor har jeg valgt å droppe det.

Helene

10.09.2016 kl.14:27

Jøss. Jeg er mildt sagt overrasket over kritikken du får her, Marte. La oss ta et overblikk hva angår dagens media og eksponering av kjendisbarn. Vi må favne mange under denne paraplyen. (Et klokt hode lærte meg om slike "paraplyer". Vi kan bruke dette bildet her også.) Kjendiser med barn, det være seg politikere med sterke meninger, musikere med tydelige budskap i tekstene sine, komikere med grove utsagn. En vakker dag kommer barna gående og klager over hva de er blitt eksponert for da eller, i et ytringsbefridd land? Hva angår Marte her, så tror jeg barna dine en gang kommer til å takke deg. Og jeg VET hva jeg snakker om! Jeg har deltatt på et av dine kurs, lest boken din "Føkk lykke" fra perm til perm, og fulgt bloggen din. Barna dine vil en dag komme til å gi deg en varm klem, og si: "Takk mamma, for at du, pappahjerte, konatil og sånn er jeg, sprakk denne mammamafia skråstrek mammapoliti - byllen en gang for alle. Takk for at vi slipper å leve i et samfunn, mamma, der vi må skjule hvor utfordrende det faktisk innimellom er, å være foreldre til barnebarna dine. Takk for at du brøytet vei, slik at vi kan senke skuldrene våre." ....for det mamma og pappa - bloggerne driver med, er langt fra "sutring" over foreldrerollen. Det er sannhet og fakta pent og ærlig pakket inn i genial stand up - humor. Det skrives også om den inderlige kjærligheten dere har for barna deres. Og det gis fantastisk kreative råd til hvordan man kan takle hverdagen på en best mulig måte for barna sine. Få det bedre sammen innom husets fire vegger. Og hva med alle oss foreldrene som eksponerer barna våre på facebook? Alle facebooksider er blogger, dere vet det? Hver eneste statusoppdatering er et personlig innlegg, og hvert eneste bilde klaskes rett opp i samfunnets midtside. Marte du fortalte på kurset ditt i sommer hvordan du skjermet barna dine fra bloggen. Dette beskrev du i detalj. Du får barna dine til å se bort fra kamera, og du shader ut ansiktene deres. Dette valget tok du tidlig og med en gang du begynte å blogge Casakaos. Jeg ble inspirert til å gjemme barna mine mer, også på facebook, men skulle desverre gjerne vært like dyktig som deg på dette punktet. Takk for viktig lærdom, selv om du også viste forståelse for min måte å gjøre det på fra før. Og takk for alt du har lært meg som mamma. Du er i mine øyne et geni som vi Nordmenn bør trykke til vårt bryst. Hvilket de fleste av oss gjør. Vi ser deg tydelig, og vi vet hva du står for. Vi er veldig veldig mange som ikke misforstår deg, men som årvåken og lettet leser din spesielle innsikt i foreldrerollen. Lettet, fordi du går fremst i toget og viser oss hvordan både barna våre og vi foreldrene kan få en BEDRE hverdag. Barna dine er forever stolte av mamman sin, det vet jeg, og mange med meg!

Ps: Regnbuebarna i krig derimot... ...og indigobarna som blir utsatt for vold og overgrep... ...huff.. ...da snakker vi om en erstatningspliktig verden som bør helbrede sår i fremtiden... DE barna bør vi bruke tid og energi på å finne løsninger omkring! Og selvfølgelig de som reelt blir utsatt for mobbing, samme hva årsaken er.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:07

Helene: Tusen hjertelig takk!
Og du har et veldig godt poeng: Mange barn har foreldre som er offentlige personer. Mange av disse barna syns helt sikkert det er skikkelig teit. Det får så være. Man kan ikke la være å leve fordi man har får barn. Og foreldre er alltid litt teite, uansett hva de gjør.

Jeg ønsker å være en rollemodell for mine barn. En rollemodell som tør å mene noe, som tør å stå fram og som tør å snakke om det som ikke er helt perfekt. Jeg håper jeg med det kan gi dem gode verdier som blant annet å tørre å stå ut av flokken og stå for sine meninger.

Anne Lise

10.09.2016 kl.14:31

En dag jeg ikke ligger rett ut med tannpine, skal jeg sette meg ned og skrive en lang mail til deg om akkurat hvor mye det betyr for meg, og helt sikkert flere, at du deler foreldrelivets gleder OG utfordringer. Din stemme er nødvendig i et samfunn der det kreves og kreves, og forventningene er skyhøye på hva man skal mestre, og hvordan man skal mestre det. Takk for at du er deg!

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:08

Anne Lise: Tusen hjertelig takk!
Det var veldig hyggelig å høre :)

Helene

10.09.2016 kl.14:42

Anne Lise, jeg digger det du skriver der, og kjenner meg igjen. Marte har betydd enormt for både meg og maange jeg kjenner. Fremtidens pedagogikk kommer til å inspireres av denne dama, er du ikke enig?

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:08

Helene: Tusen takk :)

Alexandra

10.09.2016 kl.15:23

Vedr. "Bloggere er nemlig, i motsetning til hva mange tror, stort sett relativt oppegående mennesker. Jeg kan nemlig skryte på meg å kjenne ganske mange av dem."

Ja, du kjenner de. Og dermed vet du at de gjør de rette valgene? Ok. Jeg leser hva bloggere skriver og legger ut om barna sine. Jeg har jobbet i over 20 år med bl.a. barns rettigheter, der jeg "daglig" tar barnas perspektiver foran de voksne. Jeg ser noe helt annet enn du. Hvem tar feil av oss? Du som nok må sies å være subjektiv i dine vurderinger, eller meg?

Jeg er derfor så enig med Maja. Om noen år vil bruk av barn på blogg være en utenkelig tanke, da det trengs informasjon for å få til en holdningsendring, for dessverre har mange voksne vansker for å ta barnas perspektiver, og tale deres sak hvis de kommer i konflikt med sine egne.

På meg virker det ut som du ikke har satt deg godt nok inn i tematikken, og svarer ut fra følelser og lite refleksjon. Det er forståelig, ut fra at du nok føler deg truffet av Kadras kronikk.

Jeg vet imidlertid at foreldre stort sett ønsker å gjøre det som er best for barna sine. Men av og til trenger de veiledning på veien. Og det kan ofte kreve at man tar et oppgjør med seg selv.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:12

Alexandra: Det er ingen av oss som tar feil. Hvis du jobber med barns rettigheter, er det klart du ser ting som jeg ikke ser.
Jeg kan kun snakke ut fra de bloggene jeg leser og kjenner til. Selvfølgelig er det noen som går over streken. Og jeg kan synes de tar feil valg. Akkurat som noen mener jeg også tar mange feil valg.
Som jeg skrev over her, vi gjør alle feil, men det viktigste er at man er reflektert og tenker nøye gjennom de valgene man tar.

Det kan godt hende Maja har rett. Kanskje går vi helt vekk fra å dele bilder av barna våre i sosiale medier om noen år.

Yvonne

10.09.2016 kl.15:48

Jeg digger deg. Begynner slik jeg, så ikke jeg hører så "trollete" ut etterpå;) Måtte lese Kadra sitt innlegg før jeg gjorde meg opp en mening og jeg tror kanskje at du så et par setninger som fikk deg til å hisse deg opp og kanskje mistet litt budskapet i helheten av innlegget. Jeg syntes det virker som hun rett og slett kritiserer det at det har blitt så stuerent og nesten forventet at man skal klage på foreldre-rollen. At det kanskje har tippet litt over på den ANDRE siden av "perfekt" bloggene nå, og at det har sklidd litt for langt ut på den "uperfekte" siden. At det "uperfekte" har blitt det "perfekte", og at barna selv ikke har en stemme når det kommer til om å vise fram disse sidene er greit eller ikke. Jeg ser ikke kritikk av foreldrene, men av måten barna blir eksponert på. Det er godt å se engasjement på begge sidene, siden dette er en "ny" problemstilling i vårt samfunn og det må debatteres før man kan sette en moralsk standard. Og da må jo enig og uenig få snakke fritt:)

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:16

Yvonne: Ja, jeg tror også Kadra brukte disse foreldrebloggene for å få frem sitt poeng om eksponering av barn.
Men så bruker hun store deler av kronikken sin på å rakke ned på baksidebloggene og påstå at utfordringene vi skriver om bare er oppkonstruert.
Og som jeg skriver i innlegget mitt, er det dessverre en veldig gjengs holdning i vårt samfunn. En holdning jeg har kjempet mot i mange år.
Ja, mange mener det har tipper over til den andre siden. At det er trendy å være uperfekt. Jeg syns ikke det er noe negativt. jeg syns det er helt supert. Hvis det kan få foreldre til å senke skuldrene og slappe mer av, så er vel ingen ting bedre enn det? :)

Anne

10.09.2016 kl.21:44

Jeg er uendelig glad for ditt bidrag. Når det gjelder personvern så er det et vanskelig tema, der det ikke fins entydige regler. Hovedregel er at den som er på bildet må samtykke. Det er en regel som bør inn med morsmelka. Dine bilder identifiserer ikke barna dine, men for alle som kjenner deg vil barna bli gjenkjent. Jeg er enig i at barna dine ikke er helt anonyme, men samtidig mener jeg at det du skriver ikke nødvendigvis er sannheten om dine barn. Dette er sannheten sett gjennom dine øyne, fortolket og formidlet til oss via blogg. Jeg vil anta at blogg er journalistisk du tenker at formidling via blogg betyr at du må forholde deg til det samme loverrket som journalister, eller? Dette er et tema jej jobber mye med og er glad om du forteller ditt syn.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:19

Anne: Jeg forteller historier på bloggen min. Jeg samler litt her og litt der og setter det sammen til et innlegg. Noen ganger overdriver jeg. Andre ganger underdriver jeg. Og så er det bare en ørliten del av vår hverdag som blir fortalt. Det aller meste forblir innen husets fire vegger :)

10.09.2016 kl.22:13

Jeg kjenner ikke igjen ditt bilde av bloggen din. Jeg syns alltid du har skrevet mye om ungene dine, jeg føler jeg kjenner dem godt. Jeg vet like godt hvordan de ser ut, og hadde kjent dem igjen hvor som helst. Jeg hadde visst hvordan hjemmet deres ser ut, om deres ulike personlighet, om spilling og tv og legging og kos og kaos. Syns du virkelig ikke at du utleverer dem? Jeg ble litt paff nå..

Denne bloggen handler om deg, javel. Men pga dem, og alle vil jo kjenne igjen dem, og vite for mye om dem.

Det er ikke greit.

Jeg er ikke for å bare vise glansbilder av ungene våre. Men jeg er for at bilder forbeholdes de nære som vi og ungene kjenner. Og jeg som totalt ukjent skal ikke vite at sønnen din er turbo og jenta di er rolig..at de ikke sitter rolig, at de ikke vil pusse tennene, at de ser TV mens de spiser frokost...

Det handler da ikke om deg?

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:20

Anonym: Nei, jeg syns ikke jeg utlevere for mye. Og jeg tror faktisk ikke du vet så mye om oss som du tror.
Du må ikke ta alt det bloggere skriver som fakta, vet du ;)

Maja

10.09.2016 kl.22:34

Enig med anonym rett over her, om det med virkelighetsbeskrivelsen, det at du ikke synes du skriver mye om dem. Jeg søkte på ordet Lillemann på bloggen din, og fikk 322 treff, + 148 treff på "Lillesnuppa". Jeg gadd ikke lese alle de, men så på noen tilfeldige, og gjennomgangstemaet er jo at du skriver om at de hyler, vræler, krangler, griser, trasser, kaster ting, og at du gleder deg til barnehagen åpner, later som du ikke kjenner dem eller beskriver en handletur med ungene som selvmord. Det er morsomt skrevet, og alle som har barn kjenner seg igjen i situasjonene og følelsene,men er det virkelig helt uforståelig for deg at man begynner å stille spørsmål ved denne måten å skrive om lett identifiserbare barn på?

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:21

Maja: Det høres ut som du har lest innlegg fra 2012?
Da skrev jeg på en annen måte enn jeg gjør i dag, og har gjort de siste årene.

Helene

11.09.2016 kl.00:29

Jeg mener dere må roe dere ned et par hakk nå. Dette er jo tatt helt ut av sammenheng. Hva med alle andre kjendiser som har barn? Barn blottlegges jo overalt nå for tiden. At Marte har brukt et par freshe ord i bloggen sin som dere må trøkke dere inn på, er jaggu ingenting i forhold til facebook, forum, politiske debattsider og mediaverden ellers. Calm down and breathe, og innse at dere dramatiserer det hele vel mye nå.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:22

Helene: He he he, du har helt rett.
Jeg syns det er synd at noen mener man nærmest må gå i hi og ikke stikke seg ut bare fordi man har fått barn og må ta hensyn til dem absolutt hele tiden.

Ilje

11.09.2016 kl.00:34

Jeg er veldig enig med Maja over her.

At en 15-åring støtter argumentasjonen din, vil jeg ikke legge noe vekt på, det er mye jeg mente var ok som 15-åring som jeg synes er kritikkverdig som voksen. Barnas rett til privatliv trumfer din rett til å skrive om og avbilde dem, samt indirekte tjene penger på dem.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:24

Ilje: Når man er 15 år, har man lov til å ha sin egen Facebook-konto, Instagram- og Snap-profil. Da kan barnet bestemme selv hva de vil legge ut der av bilder og historier.
Da er det vel også greit at en 15-åring får bestemme om han vil være med på bloggen eller ikke? Jeg vil påstå at en 15-åring er voksen nok til å vurdere dette selv.

Wow

11.09.2016 kl.00:36

Oi. Jeg er glad jeg ikke er deg i dag, Marte! Takk for at du har latt meg ta del i hverdagen din gjennom flere år. Takk for at jeg har fått lov å kjenne på frustrasjon, sinne, oppgitthet, flauhet, usikkerhet, glede og masse kjærlighet sammen med deg. Vi er ikke helt like eller helt enige, men vi er begge mammaer.

Denne debatten har fått meg til å tenke. Mye. Jeg er ikke blogger, men jeg er aktiv på sosiale medier. Jeg er som mammaer flest 50/50 sprengstolt/superfrustrert over ungene mine, og lar dette komme til uttrykk blant annet på facebook. Så blir spørsmålet; er det greit?

Hva skal sosiale medier og blogger brukes til da? Hvis bare èn person leser det som skrives og kjenner seg bedre, da er det viktig! Men om èn person, og den personen er ungen din, kjenner seg verre av det?

Jeg sliter med å finne fram til en fasit, og det blir nok mye føleri i min konklusjon, på samme måte som du anklages for i kommentarfeltet her. Men vil ikke våre barns konklusjoner være preget av nettopp følelser?

Dette ble et surrete innlegg, men hodet mitt er litt surrete akkurat nå. Jeg tør ikke tenke på hvor surrete du må kjenne deg. Jeg er litt paff av kritikken du møter. Flere her påstår at de har fulgt bloggen over tid, men nå først skal de kritisere deg for å eksponere barna. De har lest nok til å kjenne familiens rutiner og personligheter, men har ikke tenkt en eneste kritisk tanke om dette tidligere??

Vet ikke hva jeg skal tro? Kanskje på tide å reposte innlegget der du svarer på brevet fra datteren din i framtiden (skoleoppgaven en lærer sendte deg)?

Håper du fortsetter å inspirere meg til å være en god mor (og ikke strebe etter å være en perfekt mor). Og at flere av de som kommenterer her forstår at en blogg som handler om morsrollen nødvendigvis må handle om barna denne rollen utøves for. Selv om vi vet at ungene nekter å børste håret eller blir adrenalinsinte, så vet vi også at de synes mammaen er verdens fineste og at de ler masse sammen. Ja, de ser mye ipad og ja, de sykler og hopper masse på trampoline. De får godteri selv om det ikke er lørdag, og de spiser grønnsaker! Det minner skremmende mye om helt normale unger gitt!

Debatten er viktig. Det er ikke viktig å ta CasaKaos spesielt. Vi kan alle ta til oss litt av det Kadra oppfordret til. Tiåringer med smarttelefon kan finne ut like mye om mine unger på facebook, som de kan om Martes her på bloggen. Vi er alle syndere når det kommer til å eksponere egne barn - de er jo det viktigste vi har. Vi digger dem og er noen ganger forsynt av dem. Tenk så flott at mine barn kan vokse opp å vite dette, tenk så godt for dem å slippe "mammasjokket."

Var "bare" det jeg ville si.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:26

Wow: He he. Tusen takk for fin kommentar :)
Nei, det finnes dessverre ingen fasit. Og nettopp derfor er det fint med diskusjon. Her må hver og en forelder vurdere selv hva de mener er innafor.

11.09.2016 kl.00:40

Maya:👍

11.09.2016 kl.01:13

Til Wow, vil bare kommentere det du sier om at kritikken kommer først nå. Gjør den egentlig det? Det er mulig jeg husker feil nå, men jeg trodde dette hadde vært problematisert før ift denne bloggen. Men poenget mitt er uansett at jeg tror det skjer en utvikling her. Jeg har også lagt ut bilder av barna mine, både på facebook og instagram. Og nettopp fordi jeg ser at holdningene endrer seg, og flere reflekterer mer, meg selv inkludert, har jeg hatt en opprydningsrunde og fjernet 150 bilder fra sosiale medier. En håndfull var bilder som jeg nå vurderer som uakseptable fordi de er tatt i en sårbar situasjon (barn som sov, barn som var lei seg etter å ha fått sprøyte, barn med feber), og dette er bilder jeg aldri ville lagt ut idag, fordi jeg er mer opplyst nå. Andre bilder jeg fjernet var forsåvidt helt ok, men jeg fjernet dem da jeg leste datatilsynets råd om å redusere mengden, samt rådet deresom å fjerne bilder etter en tid - alt trenger ikke ligge ute for alltid. Jeg ser jo at jeg har vært i overkant engasjert i kommentarfeltet her idag, men det er fordi Kadras innlegg engasjerte, og jeg syntes hun sa viktige ting. Jeg ble rett og slett veldig opprørt over CasaKaos' reaksjon og tilsvar til Kadra. I prinsippet synes jeg jo at det er mange bloggere som er mye verre, men det var Casakaos som angrep Kadra, så da kommer debatten hit. Jeg ser også at casakaos blogger mindre privat og mer generelt idag enn hun gjorde tidligere, og det er positivt. Da tenker jeg at det går jo an å følge datatilsynets råd ift noen av de eldre, mer utleverende innleggene, og fjerne dem. Hilsen Maja

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:29

Anonym: Ja, vi lærer alle sammen mens vi går. Og det er fint å dele erfaringer og synspunkt.
Jeg har også endret bloggen drastisk siden jeg begynte å blogge i 2012 :)

11.09.2016 kl.07:25

Har bestandig lest at du ikke vil ha bilder av ansiktene av barna på bloggen. Men jeg følger deg på Snapchat, og der ser jeg jo ansiktene til barna dine hele tiden. Og hva med reklamefilmen med lillesøster på hesten ?

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:31

Anonym: Nei, jeg deler ikke bilder av barna mine på SnapChat.
På reklamefilmen vår, valgte vi å bruke datteren vår. Vi vurderte det nøye, og kom frem til at det ikke er noe som kan påvirke henne på en negativ måte senere i livet.

Tobarnsmamma

11.09.2016 kl.09:26

I likhet med flere over her, ble jeg også ganske paff når du sier at du blogger lite om barna dine. Jeg føler jeg vet mye om barna dine, jeg. Bilder av barna, ja, det er en ting, det du forteller er minst like viktig. Jeg tok en random søk her inne, oktober 13. Det første innlegget var om lillemann som ble ordentlig sint pga en ny bukse. Det neste innlegget var bilde av lillesøster i bleia med hånda nedi nugattiboksen. Er dette også gjennomtenkt mtp hva som er ok å legge ut?

Mye av argumentasjonen du kommer med her er synsing og føling. Du TROR ikke barna tar skade. KANSKJE blir de klassens stjerne. Og 15-åringen synes det er gøy. Nå er vi flere her inne som på grunn av Kadras innlegg har fått oss en støkk i magen og som følge har slettet bilder og statuser omhandlende barna. Dette er ting vi har lagt ut som godt voksne mennesker. Likevel angrer vi. Og jeg angrer på ting jeg har skrevet og lagt ut på nettet for kun få år siden. En 15-åring forstår ikke hva slik eksponering av bilder og tekst innebærer så å bruke dette som argumentasjon blir veldig tynt. Og til syvende og sist betyr det ingenting hva DU mener. Det er hva barna dine etter hvert vil mene som vil bety noe.

Vil gjerne legge til at det er fullt mulig å skrive om barseldepresjon og tilsvarende uten å utlevere barna. Katrine Sørland har vært veldig åpen. Og jeg vet absolutt ingenting om sønnen hennes.

Enig med det som er sagt over her. Det er fullt mulig å slette. Alle kan vi reflektere, ta et oppgjør med oss selv, og starte på ny frisk :)

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:33

Tobarnsmamma: Som jeg har kommentert mange ganger tidligere her nå, skrev jeg en helt annen type blogg i 2013 enn det jeg gjør i dag. Min argumentasjon i innlegget mitt er basert på bloggen min slik den ser ut i dag.

Og jeg er på ingen måte uenig i at det fint å slette, reflektere og ta et oppgjør med oss selv. Snarere tvert imot ;)

Ilje

11.09.2016 kl.11:12

Enkelte her kommenterer hva de personlig har fått ut av bloggen din, dvs mye positivt. Jeg har ingen problemer med å skjønne disse. Andre her diskuterer aspektet ved blogging som går på hvordan barn brukes både i tekst og bilder. Å hevde at foreldre vet best selv og at andre bloggere du kjenner er fornuftige med hensyn til hva de publiserer, er dårlige argumenter. Du var på et møte her om dagen sammen med side2-bloggere og hvis du mener at alle disse er fornuftige, vil jeg hevde at du tar feil. En tidligere bakeblogger har utviklet seg til å bli en av de verste til å utlevere ungene både skriftlig og på bilder; inkludert på Snap. At du forsvarer dette, sier meg at du har en helt annen grense enn det som oppfattes som normalt. Jeg synes du skal finne frem ryggraden nå, det er på tide å revurdere praksisen. Du er flink til å skrive og jeg er sikker på at folk vil lese bloggen din selv om du heretter velger å beskytte barnas privatliv bedre. Gå foran som et godt eksempel! Ukritisk deling av barnas hverdag oppleves av leserne som et overgrep mot barna og det er rett og slett ingen argumenter som kan rettferdiggjøre det endel bloggere driver med.

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:35

Ilje: Jeg har ikke lyst til å gå inn og diskutere hver enkelt blogger. Jeg vil gjerne holde diskusjonen på et generelt nivå. Hvis du har problemer med enkeltbloggere, foreslår jeg at du tar det med dem direkte.

Og igjen, som jeg har skrevet flere ganger nå, jeg deler ikke ukritisk av barnas hverdag og jeg har endret bloggen drastisk siden jeg begynte å blogge i 2012.

Tone

11.09.2016 kl.12:18

Jeg er så enig med Alexandra her oppe. I 10 år har jeg jobbet med fam hver dag, og nei...det er ikke nok å være såkalt "oppegående" for å ta barnas perspektiv/sette barnets behov foran sitt eget. Både pedagogen, psykologen og legen trenger veiledning og hjelp til bevisstgjøring! Barn har rett til privatliv! Håper du setter deg mer inn i tematikken og blir mer bevisst hvordan dette påvirker barns utvikling og selvfølelse! Barn vil tekkes foreldrene, de går utrolig langt for å tilfredsstille foreldrenes også usagte, men åpenbare behov! Les gjerne Sara Skorgan Teigens intervju i Aftenposten for noen år siden, mange gode refleksjoner!

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:36

Tone: Som jeg svarte Alexsandra, det er klart dere som jobber med barn ser noe helt annet enn vi andre gjør. Og selvfølgelig er det noen som trenger veiledning.
Jeg snakker ikke om disse familiene her. Det er en helt annen diskusjon.

Eline

11.09.2016 kl.12:44

Hei,

jeg synes det er skamløst hvordan du trekker inn fødselsdepresjon i ditt motsvar. En depresjon er en alvorlig lidelse, og har ingenting å gjøre med Kadras kritikk av foreldresutring. Jeg er ganske sikker på at ingen de som har kapasitet til å sitte og sutre på en blogg, lider av depresjon. De kan være slitne, ja, men sånn er livet, det er er noen ganger ganske slitsomt. Fødselsdepresjon må tas på alvor, og den som rammes må få avlastning og hjelp til å ta vare på seg selv og barnet!

Altså; depresjon og sutring er to vidt forskjellige ting. Sutringen i foreldrerollen, om man kan kalle det det, minner meg i grunnen litt om da jeg fikk min første sommerjobb som 17-åring. Jeg klagde og tøt til foreldrene mine. Det var grusomt å stå opp så tidlig, kundene var sure og uberegnlige, noen ganger måtte jeg jobbe overtid selv om det ikke var avtalt på forhånd, og det var slett ikke alltid jeg fikk betalt for overtiden. Foreldrene mine ble møkka lei klagesangen, og ba meg strengt reflektere litt over at den sommerjobben faktisk var en investering for fremtiden, ga meg masse lærdom og faktisk ganske mye positiv feedback hvis jeg bare åpnet øynene for det. De ba meg vise litt mer takknemlighet for at jeg faktisk hadde fått en jobb, når mange rundt meg slet med å få det. Det gjorde at jeg klarte å sette langt mer pris på jobben og gjorde det hakket lettere å stå opp om morgene. Ganske likt det å ha barn :)

Noen ganger er det faktisk lov til å be folk skjerpe seg litt - men bare ikke be en fødselsdeprimert om å ta seg sammen!

Casa Kaos

11.09.2016 kl.14:39

Eline: Grunnen til at jeg trakk inn barseldepresjonen min, er fordi den har lagt grunnlaget for hele bloggen min. Og de foreldrebloggerne jeg kjenner, som skriver om baksiden, har opplevd ganske heftige ting i møtet med mammarollen.
Det er ingens om sitter og sutrer mens de egentlig har det helt topp. Det handler om å ta opp vanskelige temaer, gjerne med en humoristisk vri. Kanskje er det fordi vi bruker humor, at noen tror dette bare er fjas og sutring.
Det er det altså ikke :)

Ilje

11.09.2016 kl.14:59

Jeg ser at alle kommentarene dine er rent selvforsvar, du tar ikke noe selvkritikk eller har noe refleksjon rundt det å dele barns hverdagsliv (oppkonstruert eller ikke, det første er kanskje verre.) Dersom du forventet at din "forståelse" av Kadras kronikk kun skulle bli møtt av ovasjoner, bør du revurdere for i det minste sitte igjen med noe respekt, for dette blir for dumt. Nei, en 15-åring som har FB osv som du nevner, kan ikke sammenlignes med å bli eksponert på en stor blogg. Det tror jeg du innerst inne vet. Klart en 15-åring kan synes det er gøy eller late som han synes det er gøy, men det er ikke det som er poenget her. Barn er stort sett svært lojale ovenfor nære personer i livet sitt, de kan ikke gi et voksent samtykke til eksponering.

Nå har jeg ikke lest i bloggen din før nå, selv om jeg har barn og bør være i målgruppa di. Særlig humoristisk synes jeg ikke den er, jeg synes den er nokså spekulativ, særlig med tanke på at du nå sier at man ikke kan stole på det en blogger skriver. Det må jo være det ulimate sviket; utleverer barna, men det du skriver er ikke fakta. Hvorfor skriver du det da? For klikk? Finner du på hendelser der ungene blir omtalt? Hvilken prosess har du hatt siden du startet siden du mener bloggen er annerledes i dag?

(Og hei, du la opp til denne diskusjonen rundt bloggen din selv, men det er nok absolutt ingen som mener at å skrive om fødselsdepresjon er det samme som sutringen Kadra sikter til. Det blir stråmannsdiskusjon. )

Tone

11.09.2016 kl.15:55

Det er bra at du eksponerer barna dine mindre enn du gjorde før.

Når det er sagt synes jeg det er trist å lese kommentaren din til Helene, der du skriver at man må gå i hi og ikke stikke seg ut når man har fått barn, og at man må ta hensyn til de hele tiden! Hvem skriver det?

Det er en bekymring i fagmiljøet rundt barn angående bla eksponeringen til bloggere, og det er en grunn til dette. Synd at du som tydeligvis blir kontaktet ifht tema ikke tar det mer på alvor.

Forstod ikke helt svaret du skrev i stad heller, men synes ikke det er verdt å gå inn i noe mer diskusjon.

Men det burde være en tankevekker for de fleste at man vet mer om bloggbbarna enn kongebarna og kjendiser i dette landet! Godt å lese at det er mange som mener at dette er viktig å sette fokus på i alle fall.

Trine

11.09.2016 kl.15:56

Jeg har jo som du vet ment noe om dette tidligere i kommentarfeltet ditt. Ja du blottlegger privatlivet til barna dine, selvfølgelig kan de kanskje "mene" at det er greit, men pr nå er de vel for små til å forstå dette perspektivet? Jeg oppfatter dine innlegg som om du synes veldig mye rundt mamma rollen og familielivet er slitsomt. Men det er det vel antakeligvis for de fleste til tider. Men da har man også muligheten til å ta et valg, kanskje velge å prioritere anderledes. Kanskje jobbe litt mindre? Og sliter man psykisk er det mulig å få hjelp. OG, i alle fall etter min oppfatning, fremstiller du barna dine negativt. Som (beklager uttrykket) litt dritt unger. Er det sånn du ønsker at barna dine skal oppfattes? Det er jeg ganske sikker på at de selv ikke ønsker. Jeg tror de fleste av oss ønsker å bli sett på som mennesker det er ålreit å være sammen med. Og det tenker jeg det er oss foreldres ansvar å sørge for. Og nei det finnes ingenting som "perfekte" foreldre, vi er mennesker på godt og vondt. Men når man påtar seg ansvaret med å bli foreldre, synes jeg at man i alle fall skal ta ansvar for å hjelpe ungene til å bli hyggelige og ålreite mennesker. Ungene dine er sikkert gode som gull, men de fremstilles som det stikk motsatte, og jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen fikk meg fremstillt på den måten i full offentlighet. Jeg har barn, jeg jobber med barn, jeg veit at barn kan være fulle av lyd og leven. Men jeg tror at man "blir" som man fremstilles, blir man snakket om som apekatt, så blir man det. Da får man også en sånn rolle. Får man frem det positive, så gjør man mer av dette. Sånn tror jeg vi mennesker er, vi gjør mer av det vi får ros og anerkjennelse for. Jeg hadde i alle fall ikke satt pris på om mine foreldre hadde satt meg i et sånt lys da jeg var barn. Da hadde jeg kanskje fått et stempel jeg ikke hadde ønsket å ha. 👍👍

11.09.2016 kl.16:47

Nå regner jeg med at INGEN av de som kommenterer med kritisk innstilling på denne lenken: -poster et eneste bilde av ansiktene til sine barn på facebook, -noensinne snapper bilder av ungene sine, -ever ever skriver sterke meninger omkring noe som helst politisk eller personlig på facebook eller twitter. En blogg er kun en variant av arenaer for personlige ytringer og bilder. Søskenbarna til blogg heter facebook, Snapchat og Twitter. Og for Guds skyld, lær nå endelig barna deres at man aldri aldri må stikke seg frem og ytre meningene sine. For da kan de fremtidige ungene deres traumatiseres. Nei ja det er nok til det beste for alle og enhver at alle og enhver flytter inn i hver sin moderniserte slags steinalderhule og trekker for et par titalls dekkende persienner. Alle politikerne får sparken, ingen foreldre fortsetter musikk eller skuespiller - karrierene sine. Sånn for å være på den sikre siden. Så barna deres slipper å skades for livet. Slik at disse barna lærer seg verdien i det faktum å tie og være stille. Og vi legger ned internett, hva? No more news paper heller. Ned med Se og hør.. TV trenger vi heller ikke. For noen av de voksne som jobber der også, har vel barn? For å sikre framtiden til indigobarna, er det nok best at vi i stedet for å fortsette denne viktige diskusjonen, tar grep. Nuh. Nå. Now. Pow wow. For. Det er ikke så viktig med alt det andre som virkelig skader og traumatiserer barn, eller? Skal vi overse alle overgrepene og krigsskadene, og fokusere på å dyrke sjenansen ytterligere frem i våre barn? Sy enda flere puter i tillegg til fellesbursdagsfeiring og stans av feriesnakk etter sommerferien...? Da nærmest krever jeg en ting! Dere må i tilleggg få tak i kontaktinformasjonen til Olsensøstrene's foreldre, og sett i gang og kritiser dem og. Familien til Michael Jackson også. Og kongefamilen. Den svenske i samme slengen. Og Madonna. Og ALLE de andre foreldrene som aldri noensinne sladdet ansiktene til barna sine på dem geniale måten som Marte gjør. For siden dere vet så mye om Casakaos, vet dere vel også at hun heter Marte, er verdens cooleste mamma og har en varm og god personlighet? En personlighet som aldri ville kritisert andre unødig, eller på noe som helst måte skadet barna sine..

Ilje

11.09.2016 kl.17:16

Nei, du kan ikke sammenligne min fb-konto der jeg en sjelden gang deler bilder av barn med familiegruppa eller snappen min der jeg har under 10 stk som ser hva jeg legger ut med en stor blogg. Det blir en helt søkt sammenligning. Har du blogg som levebrød må du tåle innvendinger, særlig når du legger opp til det selv. Greit å forsvare bloggeren, men bruk da argumenter for hvorfor eksponering av barn over mange år kan være greit, noe annet blir useriøst.

Alexandra

11.09.2016 kl.17:42

Til anonym (11.09.2016 kl.16:47)

Jeg har ingen bilder av barna mine på FB. Når det er sagt så kan man ikke sammenligne foreldre med lukket FB-konto, kjendiser, kongelige og bloggere. Barn av bloggere er de med minst vern om privatlivet.

Det er også lov til å ha flere tanker i hodet. Her snakker vi om at barn har rett til privatliv, og da er det den diskusjonen vi tar her. Å skrive at man ikke bør være opptatt av barns rettigheter til privatliv, som er nedfelt i barnekonvensjonen (kapittel 16), fordi det er andre verre forhold man heller bør diskutere håper jeg at du selv forstår blir feil måte å diskutere på. Da er det lite man "får lov" til å diskutere i samfunnet, for det vil "alltid" være noe som er verre.

Alexandra

11.09.2016 kl.17:59

Til Ilje (11.09.2016 kl.14:59)

Enig med deg vedr. "Jeg ser at alle kommentarene dine er rent selvforsvar, du tar ikke noe selvkritikk eller har noe refleksjon rundt det å dele barns hverdagsliv (oppkonstruert eller ikke, det første er kanskje verre.).".

Til CasaKaos-bloggeren:

Jeg hadde forventet litt mer refleksjoner rundt tilbakemeldingene som har kommet de siste dagene. Så her ble jeg skuffet. Her trengs det tydeligvis tid for å la tankene rundt tematikken modnes.

Jeg viste forresten et bilde fra bloggen her (fra 2013) til gutten min på snart 16 år. Spurte hva han hadde tenkt om jeg hadde lagt ut noe slikt av ham? Han lo høyt, ristet på hodet og sa ordrett "nei, nei, nei, nei". Håper det kan være en liten tankevekker?

S

11.09.2016 kl.18:55

Kjære Marte: Jeg er så imponert over deg. Du tar den ene kampen etter den andre, og står alltid igjen med rak rygg og hevet hode.

Du tar deg tid til å svare alle, og du gir alltid gode, reflekterte svar. Det vil alltid være folk som skal kverulere (les dette kommentarfeltet), og mot slike folk kan du aldri vinne. Skriver du om noe du syns er vanskelig, så sutrer du. Forklarer du deg mot kritikken, går du i forsvarsposisjon.

Mitt inntrykk er at majoriteten av leserne dine, er svært oppegående mennesker som skjønner (uten at du trenger å forklare det) at du bare viser en liten del av livet dit, og at ikke alt du skriver er 100 prosent sant. Du blir dessverre ofte forvekslet med de andre typiske dagbokbloggerne. Slik jeg leser bloggen din, tar du opp forskjellige temaer, og bruker deg selv og din hverdag som eksempler. (Det kan nok bli litt for komplisert for noen ;)

Jeg syns det er veldig urettferdig at du får denne kritikken nå. Du er faen meg en av de mest reflekterte bloggerne som er der ute. Og er det noen som virkelig tenker nøye gjennom hva de deler på bloggen sin, så er det du. Jeg har lest flere innlegg her på bloggen der du reflekterer over hva du deler og hvordan. Som flere andre, oppfordrer også jeg deg til reposte de innleggene nå, så folk kan lese de en gang til. For de er gode!

Jeg blir også veldig overrasket over at Trine over her sitter igjen med inntrykk av at barna dine er drittunger. Mitt, og de aller fleste andres, inntrykk av dine barn, er tvert imot at de er to glade, morsomme, aktive og trygge barn som er så heldige å vokse opp med en så trygg, kjærlig og reflektert mor. Og som du også skriver, det er det aller viktigste i oppdragelsen.

Bloggerbarn har rett til privatliv

11.09.2016 kl.19:15

Bloggeren har uttalt seg om teamet bloggerbarn, og da får hun svar på det.

Eksempelvis blir det så feil å bruke frasen "Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, for noen er det helt ok å eksponere barna på bloggen og i sosiale medier, for andre ikke."

Dette handler ikke om at man er forskjellige. Den setningen kan sikkert brukes i andre settinger, men ikke her, da dette handler om at alle barn har rett til privatliv. Og det er noe alle foreldre må ta hensyn til. Også disse "reflekterte" bloggerne som legger ut tekst og bilder av barna, da de er noen av verstingene på dette området.

11.09.2016 kl.19:28

Casakaos er en av de bloggerene som skjermer barna sine aller mest i form av fading og anonymisering på bildene. Gjerne forsøk å være litt vennligere i ordvalgene deres og forsøk å opptre som modne, voksne mennesker. Det er lov å være litt grei altså.

S

11.09.2016 kl.19:30

Dere bruker frasen "lite reflektert" når hun ikke er enig med dere.

Å være reflektert handler om å tenke gjennom ting. Og vurdere for og imot. Det gjør casakaos! Og så har hun landet på en annen konklusjon enn dere. Det kalles å "være uenig". Det er noe helt annet.

Alexandra

11.09.2016 kl.19:47

Til S (11.09.2016 kl.19:30)

Ingen har brukt frasen "lite reflektert". Jeg har vist til at her har vært lite refleksjon rundt temaet. Dvs. det virker ikke ut som bloggeren har tenkt godt nok gjennom det hun uttaler seg om. Og det er skuffende, for mange forventet kanskje litt mer av akkurat denne bloggeren.

Jeanette

11.09.2016 kl.21:16

For noen dager siden var det et lignende innlegg i Bergens Tidende av bloggeren Kjetil Folde. Her går han hardt ut mot foreldre som deler bilder av barna sine på sosiale medier og kaller det rett ut for overgrep.

Jeg kjente jeg ble mektig provosert av den uttalelsen - dog det nok var rettet mot foreldre som i hovedsak deler uten noe filter!! Så jeg svarte med mitt eget blogginnlegg selv om det ikke hadde like stor innvirkning som ditt :)

Sjekk gjerne ut innlegget mitt hvis du har lyst - men poenget jeg skal frem til;

Jeg er veldig enig med deg når du sier at det bør være opp til foreldre selv å avgjøre hva som er ok, og at vi bør få den tilliten!! Det er selvfølgelig ingen regel uten unntak, men de aller aller fleste av oss har faktisk en del mellom ørene og fortjener ikke alle disse kritiske utropene!

Takk for at du tørr å vise baksiden, og at alt ikke alltid er så svart-hvitt som folk fremstiller det.

11.09.2016 kl.21:39

Fra ABC Nyheter - Barn, personvern og sosiale medier

Sara Eline Grønvold er advokatfullmektig i advokatfirmaet Staff. I 2012 skrev hun en mastergrad om barnas personvern i sosiale medier. Grønvold fokuserte særlig på publisering av bilder. I tillegg er hun forfatter av boken «Barn og personvern», sammen med Morten Hendis. Hun mener det er problematisk at foreldre deler barnebilder på sosiale medier som Instagram eller Facebook, også selv om mor eller far bruker sin egen profil:

? Dette blir å frata barnet rettigheter til senere å kunne forvalte sin digitale identitet. Dette gjelder også uavhengig av om bildene deles på forelderens profil, eller barnets «egen», dog med den viktige forskjellen i at bildene lettere vil kunne knyttes til barnet dersom profilen har barnets navn, sier Grønvold.

Fratar barnet valget

Grønvold mener foreldre bør tenke langsiktig.

? Når barnet blir voksent, finnes det store mengder informasjon om det på nett allerede. Dette er problematisk, spesielt dersom barnet eller tenåringen ønsker å stå utenfor sosiale medier. Det valget har disse foreldrene fratatt barnet, sier Grønvold.

Bilder er personopplysninger i lovens forstand, og selve kjernen når det gjelder personvern, er retten til selv å kunne kontrollere hvilken informasjon om en selv, andre har tilgang til.

? Begrensingene her, handler først og fremst om informasjon som er nødvendig av hensyn til utøvelse av foreldreansvaret og barnets beste, for eksempel å dele helseopplysninger til barnets skole.

Moen råder foreldre til å tenke seg om en ekstra gang før de poster informasjon eller bilder om barna i sosiale medier, enten det dreier seg om en blogg, Facebookkonto eller Instagram.

? Voksne må gi samtykke til publisering av bilder og andre opplysninger. Og siden foreldrene har rett til å gjøre dette på vegne av barna, må man huske at barnets beste skal ivaretas, og at barnet har rett til privatliv. Jeg er utrolig glad for at mine foreldre lagde et bildealbum som står i bokhylla hjemme fra min barndom - og ikke postet det hele i sosiale medier.

Hun minner om at også foreldre må respektere barns rett til et privatliv, det er nedfelt i FNs barnekonvensjon,

? En toåring har ingen grunnlag for å forstå hva dette innebærer. Generelt bør barn få være med på å velge ut hva som deles om dem i sosiale medier når de er store nok til å forstå mer, og slike diskusjoner vil være med på å utvikle barnas digitale sosiale intelligens.

Hvor går grensa?

Grønvold er opptatt av barnas rettigheter.

? Enkelte foreldre krenker barnas rett til privatliv daglig i sosiale medier. I barneloven står det at foreldreansvaret til enhver tid skal utøves med barnets beste for øye. Jeg mener foreldre må stille seg spørsmålet «hvorfor ønsker jeg å dele dette bildet av barnet mitt?», sier Grønvold.

For mange handler dette ganske åpenbart om ønsker om likes og hyggelige kommentarer for å bekrefte egen person, fremfor at man tenker at dette vil være til barnets beste.

? Dette er ikke en god nok begrunnelse for å dele bilder av en annen person. Utgangspunktet må være at det er publisering av bilder som trenger en begrunnelse, ikke motsatt. Husk dessuten at barnets beste, ikke betyr «ikke til skade». Deling skal være til barnets beste.

11.09.2016 kl.21:43

Fra hjemmesiden til advokatfirmaet Staff

Barns personvern i sosiale medier

Sara Eline Grønvold

13. jan 2014

Som voksen har du rett til å nekte andre å legge ut bilder eller annen informasjon om deg i sosiale medier. Utgangspunktet er at den som har lyst til å legge ut informasjon om andre, må be om samtykke før publisering. Når det er et barn som er avbildet, må dette utgangpunktet modereres med grunnlag i at det er foreldrene som har rett til å avgi dette samtykket på vegne av barnet. Stort sett er dette uproblematisk, og de fleste foreldre både ønsker og evner å beskytte barnet mot personvernkrenkelser. Dersom man ønsker å legge ut bilder av andres barn på nett, må foreldrenes samtykke innhentes.

Hvor bør grensen gå?

Når foreldre selv velger å legge ut store mengder informasjon om barna sine på nett, er det vanskelig å angi hvor grensen for hva som bør tåles, skal gå. Massiv eksponering kan begrense barnets handlefrihet når det gjelder å skape seg en digital identitet. I dag må det å bli fratatt muligheten til å skape en digital identitet, anses som en krenkelse av den personlige integritet. Dessuten kan man, uten å tenke over det, gjøre det vanskelig for barnet på enkelte arenaer som voksen. Dersom man for eksempel velger å dele opplysninger om at barnet har en ADHD-diagnose på en åpen blogg, vil dette kunne gjøre det vanskeligere for barnet å søke jobb senere. Hvis man som forelder ønsker å dele slike sensitive personopplysninger, for eksempel for å bryte ned tabuer eller for å dele erfaringer, kan det være en idé å anonymisere barnet. Det samme gjelder dersom man har problemer med barnevernet, og ønsker å lufte sin frustrasjon for andre i samme situasjon. Å avdekke feil og mangler ved offentlig forvaltning, ligger i kjernen av ytringsfriheten. Man bør likevel forsøke å skåne barnet for den negative oppmerksomheten det kan bringe med seg å bli eksponert i en slik sammenheng. Datatilsynet har dessuten nylig fått hjemmel til å slette informasjon som kan være ?uforsvarlig av hensyn til barnets beste?. Denne er tiltenkt de groveste tilfellene av personvernkrenkelser og åpenbare tilsidesettelser av barnets beste.

Barnets beste

Å gi barnets personopplysninger til for eksempel skole- og helsevesen, vil i noen tilfeller være nødvendig for at man som forelder skal kunne oppfylle omsorgsplikten man har for barnet. Å dele bilder av barnet i sosiale medier, vil også kunne tenkes å være til barnets beste. Barn har rett til både deltakelse og å bli hørt. For eksempel der barnet selv ønsker å være avbildet på nettsiden til fotballklubben eller lignende, vil dette måtte antas å være til det beste for barnet. Det er imidlertid grunn til å spørre seg før man legger ut bilder av barnet: hvordan ville man likt at et tilsvarende bilde av en selv lå tilgjengelig på nett? Man må også akseptere at i det øyeblikket et bilde er lastet opp på en nettside, kan det dukke opp helt andre steder senere, selv om man har slettet det fra den opprinnelige plasseringen. Dette er en av de store forskjellene på å vise frem et fysisk fotoalbum, og å dele bilder på nettet. Man må også ta høyde for at en fjortenåring vil reagere på et snørrete babybilde av seg selv, selv om du som voksen synes det er både søtt og morsomt. En annen side, er som nevnt at slik eksponering i verste fall kan begrense barnets handlefrihet, både som barn og senere som voksen.

Alle har rett til privatliv

Vi har alle ? også barn ? rett til privatliv. Dersom det ligger en stor mengde informasjon om alt fra flaue kallenavn til bilder av soverommet ditt på nett, vil dette utgjøre en privatlivskrenkelse. Foreldre har en rett til å bestemme i barnets sted, men denne retten skal utøves med barnets beste for øyet. Gode grunner taler for å begrense deling av barns personopplysninger. Foreldrenes egeninteresse i å få ?likes? eller andre former for bekreftelse, kan ikke rettferdiggjøre at store mengder informasjon om et barn blir delt.

11.09.2016 kl.22:04

Og et siste motsvar - fra masterbloggen - Sara Eline Grønvold - Barn, personvern og sosiale medier

"I dag legger mange foreldre ut bilder og annen informasjon om barna sine på ulike sosiale medier som Facebook, Instagram og blogg. Det kan være en krenkelse av barnas personvern.

Internettgenerasjonen

Barna som vokser opp nå, vil være de første som opplever at store deler av livet deres tilgjengeliggjøres for helt ukjente mennesker. I dag risikerer barn at fremmede mennesker vet hvordan barnets soverom ser ut, hvilke kallenavn det har, eller hvilken kosebamse som er favoritten. Vår digitale hverdag utvikler seg stadig, og derfor er det viktig at vi har regler som sørger for at barnas rett til personvern ivaretas på sosiale medier. Jeg har i min masteroppgave sett på barns rett til personvern.

Det er viktig å presisere at det er forskjell på å dele personopplysninger på en åpen blogg, og å dele bilder og andre personopplysninger på en lukket Facebook-profil. En åpen blogg er tilgjengelig for alle, mens en lukket profil kun er tilgjengelig for en avgrenset krets mennesker. Dette gjør at delingen kan sies å foregå innenfor den private sfæren. Man bør likevel huske at digitale bilder lett kan kopieres og deles videre.

Et voksent menneske må selv gi samtykke til publisering av bilder eller andre personopplysninger. Når den avbildede er et barn, er det foreldrene som har rett til å samtykke på vegne av barnet. Denne retten har to viktige begrensninger; foreldrene skal alltid handle i tråd med prinsippet om barnets beste, og barnet har rett til privatliv.

Retten til privatliv

Alle mennesker har rett til beskyttelse av privatlivet sitt, også barn. Du skal selv få bestemme hvem som skal inviteres inn i ens din egen private sfære. Det betyr også at du har rett til å bestemme selv hvilken informasjon om deg som skal være tilgjengelig for andre. Dette gjør blant annet at personopplysninger skal beskyttes og at andre ikke kan spre personopplysninger om deg uten ditt samtykke. Personopplysninger kan for eksempel være et bilde. Det er bilder jeg har sett mest på i oppgaven min.

Retten til privatliv og personvern er nedfelt i flere internasjonale konvensjoner, blant annet FNs barnekonvensjon art. 16. I denne bestemmelsen står det at barnet ikke skal utsettes for vilkårlig innblanding i sitt privatliv. Slik jeg tolker bestemmelsen, vil stadig eksponering på åpne blogger, være nettopp en slik «vilkårlig innblanding», og derfor være i strid med barnekonvensjonen.

(forts.) "

11.09.2016 kl.22:04

(forts.)

Rett til å skape en egen digital identitet

Retten til beskyttelse av privatlivet og personvernet handler om vern av den personlige integritet, samt retten til selv å definere hvem man «er». Å skape sin egen digitale identitet betyr at man selv bestemmer hvilken informasjon som er tilgjengelig for andre. Når foreldre deler store mengder informasjon om barnet, fratar de barnet denne muligheten til å bestemme. Den dagen barnet er gammelt nok til selv å bruke sosiale medier, finnes han eller hun allerede på internett. Det er ikke sikkert at dette er den «samme personen» som barnet ville ønsket å fremstå som. Dette vil, etter mitt syn, utgjøre krenkelser av barnets rett til privatliv.

God nok begrunnelse for inngrep?

Fordi barnet har status som et rettssubjekt, må inngrep i barnets rettigheter begrunnes. Foreldrenes omsorgsplikt fordrer at det gis opplysninger til eksempelvis helsevesen. Dette er et inngrep i barnets privatliv som er tilstrekkelig begrunnet. Når det gjelder mammablogger eller sosiale medier, kan begrunnelser være at foreldrene er stolte av barnet og ønsker å vise det frem. Dette er forståelig, men min konklusjon er likevel at dette ikke er en tilstrekkelig begrunnelse til å sette barnets rett til privatliv til side. Det samme må åpenbart gjelde der foreldrenes eget eksponeringsbehov er motivasjonen for slik offentliggjøring av barnets personopplysninger.

Barnets beste

Vi finner prinsippet om barnets beste flere steder i både norsk lov og i Barnekonvensjonen. I barneloven § 30, står det at «Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.». Dette betyr ikke at barnet nødvendigvis skal få bestemme selv, men at foreldrene skal velge den løsningen de antar at vil være til barnets beste.

I noen tilfeller kan det være i barnets interesse at personopplysninger blir videreformidlet, som nevnt over for eksempel til helsevesen. I disse tilfellene vil mottaker av informasjonen vanligvis være underlagt taushetsplikt. Å bli eksponert på en blogg kan vanskelig sies å være i barnets interesse. Selv om bildene isolert sett kan være uskyldige, vil summen av dem likevel kunne utgjøre alvorlige personvernkrenkelser.

Dersom man snur prinsippet om barnets beste på hodet og sier at deling av bilder må være greit, så lenge de ikke er til skade for barnet vil prinsippet bli uthult. Foreldre er i utgangspunktet mest egnet til å foreta vurderingen av hva som er til det enkelte barnets beste. Det må likevel være grenser for hva foreldrene kan hevde at vil være i tråd med barnets beste. Vold og overgrep vil for eksempel aldri kunne være til barnets beste. Det er altså grenser for hva foreldrene har anledning til å avgjøre på vegne av barnet. Dette burde komme tydelig frem i lovverket, også når det gjelder personvernkrenkelser.

Personopplysningsloven § 11 fikk et tillegg i 2012 om at behandling av personopplysninger som gjelder barn, ikke skal være «uforsvarlig av hensyn til barnets beste». Regelen burde være overflødig fordi alle handlinger som foretas under utøvelsen av foreldreansvaret skal være til barnets beste. Det nevnte tillegget legger dessuten terskelen høyt. Fordelen ved er likevel at Datatilsynet nå har fått hjemmel til å slette bilder og innlegg på nettet der foreldre grovt krenker egne barn.

Gir dagens lovgivning barn et tilstrekkelig vern? Dagens lovverk gir rett til beskyttelse av barns rettigheter på mange ulike rettsområder. For eksempel har barn rett til deltakelse, de har rett til en hverdag fri for vold, rett til skolegang og så videre.

Når det gjelder vold og overgrep mot barn, har vi et detaljert regelverk som håndheves. Dette bidrar til at vi i større grad på dette området sikrer barn like rettigheter, uavhengig av hvilke foreldre de har og hvilke evner foreldrene har til å se barnets behov. På personvernområdet er rettslig regulering forbeholdt de absolutt groveste tilfellene, og bestemmelsen er ment å ha et svært snevert anvendelsesområde. Det vil si at den svært sjeldent vil bli brukt. Da er barnet i stor grad prisgitt sine foreldre.

Etter min oppfatning krenker foreldre barnas personvern når de deler informasjon om barnet til ubegrensede kretser i sosiale medier. Selv om foreldrene er rette vedkommende til å ta slike avgjørelser etter personopplysningsloven, leder en tolkning av menneskerettskonvensjonene til at denne formen for offentliggjøring likevel krenker barnets rettigheter.".

Trine

11.09.2016 kl.22:44

Ja - jeg oppfatter det som at barna blir fremstilt som små mennesker det er slitsomt med, kjedelig å være med de på aktiviteter og lek. Jeg synes ikke alltid det heller er moro etter en lang arbeidsdag og hive i seg middagen for å farte videre til trening etc, av og til er det veldig behagelig å legge seg på sofaen i stede for å bli med ut en tur. Ja man blir sliten av hverdagen, av og stå opp hver dag og gå på jobb, smøre nister og vaske klær. MEN - Det gir livet en mening, det er noe som gjør at det er verdt å stå opp hver eneste dag, noen små mennesker trenger deg, er ikke det egentlig utrolig fint?? Jeg er den aller viktigste for noen, for de små ungene mine ❤💙 OG disse små menneskene har ikke bedt om å bli satt til verden, de skal da for pokker ikke for hele verden bli fremstilt som en belastning?? - "Jeg blir så sliten og det er din feil"?? Jeg tror barn strekker seg langt for at mamma og pappa skal ha det bra, og barn er vare små mennesker. Hvis det er kjedelig å være med og se på fotball trening, kjedelig å være med å leke, slitsomt rundt matbordet, slitsomt på fly, slitsomt i bil, for tidlig våken i helgen, de roter, de krangler, deilig med en time fri før man henter ungene osv osv. Jo da, dette er vel kjent for de fleste av oss, men det står ikke svart på hvitt for hele verden hos de fleste av oss, ungene mine kan ikke gå inn på nettet og lese om hvor slitsomme de er, og hvor kjedelig jeg synes det er og være sammen med de - det er forskjellen!! Jeg mener ikke at alle dager er like gode, for sånn er det da ikke for noen av oss, sånn er det å være menneske, og at virkeligheten blir fremstilt sånn som den sikkert er for de fleste familier er flott, jeg er ikke fan av overfladiske rosa drømmeverdener, sånn er ikke virkeligheten. Den er opp og nedturer, den er slitsomme dager, den er matpakker og klesvask opp til tak lista, men poenget er at det er urimelig at ungene settes i et dårlig lys, og det oppfattes som at de er et ork!! Ja - jeg skjønner humor biten, men jeg tror ikke ungene ser helt den samme humoren i det 😉

faktine

12.09.2016 kl.00:07

Når man poster et bilde på facebook, er det delt. Da er det facebook som eier bildet, og det kan brukes her og der. Som i reklame f eks. Lovlig. Du har gitt fra deg bildet av barnet ditt. På BLOGG derimot, er det BLOGGEREN som EIER bildene. Bildene er derfor ikke delt, men vist fram. Man kan når som helst fjerne bildene fra blogginnlegget, og vips er det fjernet fra alle linker også. Kopiering er illegalt og straffbart her. Just to mention, fra en annen blogger som kan disse reglene.

A

12.09.2016 kl.08:48

Jeg synes det er veldig merkelig at flere av dere uttrykker skuffelse over at bloggeren ikke viser tegn til selvkritikk eller på en eller annen måte lar seg påvirke av argumentene deres. Er det sånn dere diskuterer med andre også? Forventer dere at folk skal bli enige med dere bare fordi dere sier noe/har lest noe/tror det er best? Jeg synes hun virker som ganske mye mer reflektert enn flesteparten av dere. Hun har tydeligvis tenkt nøye gjennom saken og gjort seg opp en mening om hva hun synes er riktig. Flere av dere derimot, har nettopp lest et blogginnlegg av Kadra, endret innstilling som følge av dette, og nå virker det som om dere forventer at alle andre skal gjøre det samme. Ikke alle var like ukritiske som noen av dere muligens var for to uker siden. Og selv om man konkluderer andreledes enn dere betyr det ikke at man tar feil. Dette er faktisk ikke svart/hvitt. Jeg synes ganske mange i kommentarfeltet kan komme ned fra sin høye hest og innse at ingen har fasiten her. Ingen av oss vet hvordan bloggeren diskuterer arbeidet sitt med ungene sine, og hvordan hun kommer til å gjøre det når de blir eldre og forstår mer. Det er heeelt sikkert ganske mye dere gjør mot/med ungene deres som andre er veldig uenige i, uten at de uttaler seg så skråsikkert som dere gjør her. Man må rett og slett forholde seg til at andre tar andre valg for ungene sine enn en selv, og at det kan gå minst like bra for de ungene som sine egne. Jeg ser så klart bort fra omsorgssvikt og andre situasjoner hvor man må bryte inn, men det er ikke det som er temaet her. Livet på nettet er ikke så gammelt, veien blir til mens vi går, og da er det ikke rart at vi vurderer ting ulikt.

Ilje og Alexandra: jeg er helt uenig med dere og synes det virker som bloggeren har tenkt svært nøye gjennom saken. Hun er absolutt ikke lite reflektert, og hun skriver ikke i selvforsvar, hun kommer med sin mening! Som altså ikke er den samme som deres, det må dere bare finne dere i. Og det er klart hun skriver bloggen for å bli lest, Ilje! Det er jo jobben hennes! Bloggen har et tema, og det temaet er ikke ungene hennes.

Trine: jeg synes ungene hennes virker som helt normale, morsomme, greie unger, absolutt ikke drittunger som du skriver.

Puh, sånn, da fikk jeg utløp for litt frustrasjon.. ;-P

A

12.09.2016 kl.08:52

Og en ting til: noen skrev at fremmede ikke skal vite private ting om ungene til andre, som at sønnen er aktiv og jenta rolig. Det er bare å sitte 5 minutter bak dem på bussen det, så vet du helt sikkert dette og mer til... Vi må ikke bli helt overhysteriske her!

12.09.2016 kl.09:31

Lurer veldig på denne setningen din:

Du må ikke ta alt det bloggere skriver som fakta, vet du ;)

Hva mener du med den? Jeg forstår jo at du ikke er en fakta opplyser i form sv meninger og synsinger du kommer med, men om det er enkelte hendelser du beskriver så hadde jeg nå trodd at om du sier at dette skjedde hos oss, eller se hva vi gjorde i helga , så var det "fakta" altså det som skjedde , ikke oppspinn for å få lesere. Serjo at du bruker humor i innleggene , men håper nå sannheten er roten til innleggene !!

Ellers liker jeg bloggene din, ser ikke noe galt i den, forsett du :-)

Ilje

12.09.2016 kl.09:36

Til A:

Jeg har ikke sagt at bloggeren her er lite reflektert, da må du lese nøyere. Og nei, jeg har ikke blitt opptatt av denne saken nå, det har jeg vært i mange år, men jeg skriver her fordi bloggeren gikk hardt ut mot Kadras kronikk og foreløpig har jeg ikke sett noe godt svar på hvorfor barn skal få sitt privatliv eksponert i blogger, utenom det jeg kan tenke meg selv, og det er inntekt til bloggeren. Jeg har skummet gjennom mange blogginnlegg her og min oppfatning er at ungene ofte er tema, bare se på forsiden av boka hennes som det reklameres for, barna er med. Klart de er det, det er jo dette bloggeren har som fundament for blogging og annen virksomhet; livet med barn. For øvrig er jeg helt sikker på at bloggeren er en god mor og ungene er helt normale, at mange har utbytte av å lese bloggen, men jeg setter spørsmålstegn ved utlevering og eksponering av barn. Jeg mener at det ikke er godt nok å diskutere dette med ungene, de har rett og slett ingen anelse om hva massiv eksponering betyr verken nå eller for fremtiden. De er barn. Å si at veien blir til mens man går, er i beste fall uvitenhet (se for eksempel innlegg over her der det henvises til ekspertise.)

Alexandra

12.09.2016 kl.09:57

Til A

Jeg har heller aldri skrevet at bloggeren er lite reflektert.

Jeg har vært opptatt av tematikken i lang tid. Kom inn her pga bloggeren sitt tilsvar til Kadra.

12.09.2016 kl.10:04

Til Ilje: "Jeg ser at alle kommentarene dine er rent selvforsvar, du tar ikke noe selvkritikk eller har noe refleksjon rundt det å dele barns hverdagsliv"

Mulig jeg tolket kommentaren din feil, i så fall beklager jeg.

Jeg er enig i at livet med barn er temaet for bloggen,men ikke ungene i seg selv. De blir allikevel eksponert, og det er noe foreldrene har valg å gjøre, på vegne av ungene. Noe man selvfølgelig kan være uenig i. Jeg har ikke noe problem med å diskutere det, men jeg synes den diskusjoen bør foregå på en helt annen måte, uten personangrep som det tenderer til å være i denne tråden.

Når det er sagt tror jeg ikke denne typen eksponering har så mye å si, jeg, selv ikke når ungene blir større. Godt mulig jeg er naiv, men med et godt forankret selvbilde og en god forståelse av hva bloggen er tror jeg de kommer til å leve helt fint med det som står der.

Men nok fra meg :-)

Jeg pleier ikke å kommentere på blogger og har ikke satt meg godt nok inn i saken til å gå noe dypere inn i diskusjonen. jeg følte allikevel for å kommentere, fordi jeg syntes en del av kommentarene var ganske ufine.

Ilje

12.09.2016 kl.10:31

Til A:

Jeg håper ikke jeg har vært ufin, det er ikke intensjonen, men jeg skulle ønske at bloggere kunne forklare hvorfor de mener eksponering er ok/bra/positivt for barn, for jeg ser kun at foreldreperspektivet blir en forklaring. Når man velger å kalle seg mammablogger, ligger det implisitt at barn blir omtalt, kanskje ikke alt er sant som skrives (har bloggeren selv opplyst), men et narrativ dannet rundt barna og familien oppstår uansett. Jeg har ikke lest bloggen før nå, men har likevel en oppfattelse av denne familien og disse barna, fordi bloggeren har gitt intervjuer og opptrådt i sin rolle som mammablogger på tv. Nå ser jeg at bloggeren selv ikke svarer lengre, da regner jeg med at hun ikke ønsker videre diskusjon.

12.09.2016 kl.10:53

Ilje: jeg synes nok du var litt ufin, iom at du skriver ting som " Det tror jeg innerst inne du vet" og "Særlig humoristisk synes jeg ikke den er". Dette minner om hersketeknikker og jeg synes ikke det gjør seg i en såpass viktig diskusjon som dette. Jeg mener man bør holde seg for god til å skrive slike ting, selv i en noe opphetet debatt i et kommentarfelt.

En diskusjon hvor man stiller seg undrende til vurderingene som er gjort er selvfølgelig helt ok. Jeg mener det i så fall bør skje i en mer ydmyk, åpen tone, ikke konfronterende og "ovenfra-og-ned", som her.

Trine

12.09.2016 kl.12:25

Ja de er helt sikkert unger med ganske så normal oppførsel, men måten Casa kaos fremstiller sin opplevelse av de får de til å høres ut som noe ganske annet. Det har vært hele mitt poeng hele tiden. Å skrive om virkeligheten er flott, sånn som den sikkert er hos de fleste av oss, uten å lage et overfladisk glansbilde. Men jeg synes veldig ofte det vinkles på en måte hvor jeg får inntrykk av at hun synes ganske mye som dreier seg om ungene er et ork.Og det synes jeg er skikkelig bedritent gjort mot sine egne barn. Barn er fulle av liv, jeg er vant til ca 70 av de hver eneste dag i jobben min, og jeg har et par stykker hjemme, så jeg vet det 😉 Men her synes jeg det høres ut som de er totalt bananas og at hun opplever mye rundt barna som ganske så kjedelig og slitsomt. Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde sittet på nettet å lest at mora mi opplever det sånn. Det er barna som blottlegges her, med eller uten bilder, det er uvesentlig, livene deres brettes uansett ut på nettet, og det på en måte som det høres ut som mamman deres synes de er et pes!! Man kan skrive om virkeligheten og om hverdagen på en nøytral måte, og likevel få frem hvordan den er, uten å stigmatisere noen. Man oppnår likevel det samme, hvis målet er å bidra til å ta et oppgjør med blogger som svever på en rosa sky!! 👍😉

Ilje

12.09.2016 kl.12:29

Jeg tenker at når bloggeren selv har en ganske direkte tone med hensyn til å spisse egne meninger i det offentlige ordskiftet, tåler hun sikkert at jeg ikke pakker inn meningene og argumentene mine i rosa bomull.

12.09.2016 kl.12:48

Hun tåler det helt sikkert. Jeg synes allikevel det er ubehagelig å lese, og jeg skulle ønske at man klarte å unngå en slik tone. Jeg mener det å lære ungene å diskutere saker på en ok måte er en viktig del av dagens barneoppdragelse, og da må man starte med seg selv. Jeg mener ikke å ta deg spesielt her, på noen som helst måte. Det var ment mer som et hjertesukk over hva som foregår i diskusjonsfeltet, selv om dette er bare barnematen i forhold til mye annet der ute...

hege

12.09.2016 kl.13:20

Marte Frimand-Anda kan være ganske skarp i tonen i det offentlige ordskifte ,så hun må nok belage seg på å tåle en del tilbake. Et eksempel er jo nettopp innlegget mot Kadra (få øynene opp fra navlen), et annet er den gangen hun mente at barn som ikke får feriereiser bør tåle en på trynet, eller at Tjomlids utlegning av forskning om barn og alkohol "ikke henger på greip". Marte Frimand-Anda valgte selv å gå høyt ut på banen og kritisere Kadra Yusufs velfunderte synspunkter på en måte som ikke la noe i mellom, og inviterer dermed seg selv inn i debatten. For ordens skyld - jeg er ikke i tvil om at Marte står i dette - hun har ikke klagd, men det er en del kommentatorer her som ser ut til å mene at kritikerne er for harde. Jeg vil bare påpeke at Marte selv skriver og argumenterer akkurat like "tøft", så da er det forventet at hun tåler det.

Ilje

12.09.2016 kl.13:22

Ikke for å få siste ordet, men jeg skriver ikke for at barn skal lese eller som en del av barneoppdragelsen, jeg skriver til en voksen, utdannet person som har blogging som jobb.

12.09.2016 kl.13:52

Du har sikkert rett Hege, jeg har ikke fulgt godt nok med til at jeg vet hvordan diskusjonen ellers har vært. Kanskje det bare er jeg som ikke er tøff nok til å lese diskusjonsfelt, jeg blir bare trist av det :-(

Den generelle tonen i kommentarfelt, og forsåvidt i media som helhet, den skremmer meg til tider. Det er ikke rart barn mobber sier jeg bare. Men det er en helt annen diskusjon, og jeg mener ikke at vi er på det nivået her, så vi trenger ikke diskutere den saken videre for min del. Det var ikke meningen å vri diskusjonen over på noe annet, så jeg skal gi meg her. Takk for at dere har svart meg på en saklig og fin måte :-)

12.09.2016 kl.14:11

Og Ilse: hun skriver ikke bloggen for at barn skal lese den hun heller, men er det ikke det dere er så redde for at barnas kompiser skal gjøre? ;-) Leser de bloggen så kan de fort lese kommentarfeltet også. Barn lærer hvordan de skal kommunisere på nett blant annet ved å lese hvordan voksne gjør det.

Beklager, klarte ikke å dy meg... ;-)

Anna

12.09.2016 kl.14:40

@anonym 14:11: Du anklager andre for å ta i bruk hersketeknikker - antydningene dine om at barn skulle lære å mobbe av å lese denne diskusjonen kan jo absolutt tolkes som det samme, synes jeg.

Slik jeg leser kommentarene her har de ikke vært hverken ufine eller usaklige, bare utilslørte og litt skarpe, ikke ulikt slik bloggeren selv er klar i talen.

Yvonne

12.09.2016 kl.15:53

spennende debatt. Dessverre synes jeg at du kanskje fokuserer veldig på slitne mødre sine behov og ignorere diskusjonene rundt barnas behov og rettigheter, som var det Kadras innlegg handlet om til å begynne med. Hun kritiserer de mødrene hun mener FAKTISK sutrer og klager og bruker barna sine for å få dekt sine egen oppmerksomhets-behov eller behov for sympati. Hun angriper ikke syke mødre som lider av fødselsdepresjon, eller andre mentale lidelser. For de finnes de også, de som bruker barn for å få oppmerksomhet rundt sin egen person. Jeg regner med du innerst inne vet dette du også. Det er dette Kadra sier ikke er ok oppførsel, for hun mener det er et overgrep mot BARNAS rettigheter. Det er veldig flott at foreldre har blogger hvor de kan få bekreftelse på at det er ok å være slitne og at andre ikke har det perfekt heller, men skal de gå på bekostning av barnas rett til privatliv?

A

12.09.2016 kl.17:22

Anna: det er vel ikke hersketeknikk når det går på sak, ikke person? Jeg mener jeg er godt innafor her, men beklager dersom det ble oppfattet anderledes.

Mette

12.09.2016 kl.18:42

Oiii, så mange selvlærte pedagoger oppover her som mener en hel masse.. De fleste av dere reflekterte, "vi tar barns rettigheter på alvor", er sikkert også dere som kverulerer med innlegget til Kadra.. Altså, vi andre vanlig dødelige slitne mødrene fryder oss over den rotete gangen, kildesorteringen, og de sinna barna i Casa kaos ofte.. Fordi vi kjenner oss igjen, og slipper å føle oss som skikkelig kjipe, mislykkede mødre..og hvem gidder å google de barna om en 15 års tid.. Nææh, man MÅ ikke pedagogisere alt ihjel heller.. Så da kan den av dere som aldri har lagt ut et bilde av barn, hus, skogtur, sinna/gladstatus heller få kaste den første steinen..😀

Ilje

12.09.2016 kl.20:35

Mette: nå sleivsparker du bare og bringer ingenting fruktbart inn i debatten, som jeg forøvrig ser på som avsluttet siden bloggeren selv ikke lar høre fra seg. Hilsen en ikke-selvlært pedagog som selvsagt var enig i innlegget til Kadra. ;)

PS. Å stikke huet i sanden er ikke konstruktivt, verken for oss vanlige mammaer eller bloggmammaene.

Yvonne

12.09.2016 kl.21:52

Mette: Nå var du en smule ufin. Det er lov å være enig med Kadra også, uten at man er "selverklært pedagog".

SC Girl

13.09.2016 kl.00:15

Jeg forstår deg godt. Jeg bor i en familie som har 10 barn. Livet er langt i fra perfekt, og det å blogge om at alle ting har to sider, er hverken å sutre eller å skryte, det kalles å ha perspektiv. Mennesker har ofte vanskelig for å akseptere at ting ikke er sort hvitt, det må liksom alltid være enten eller. Det å leve med menensker er å leve med konflikter og med ting man ikke kan kontrollere, det er å lære å gi slipp. Vi har alle følelser og i en familie blir disse forsterket. Å være i en familie er å være i vekst. Det er å hele tiden lære mer om seg selv. Når man er under press, ser man sine egne svakheter på en helt annen måte enn når man er alene. I en familie møter man seg selv i døren hver dag. Det finnes alltid noen som er villig til å peke ut feil og som kjenner ens svake sider. Mamma blogg er fint fordi det gir en mulighet til å nettverke med andre og til å lære av erfaringer andre har gjort seg. Det er en ressurs og en styrke og jeg synes du gjør en kjempe god jobb!

Anne

15.09.2016 kl.20:58

Jeg er ofte sliten, trøtt, sur, sint og lei. Det er ikke alltid jeg vil. Jeg krangler med mannen min og syns ungene mine er teite. For sånn er livet.

Det jeg trenger da, er tid for meg selv, søvn og hvile, forståelse og kjærlighet.

Jeg trenger ikke at noen legger bilder av meg på internett så alle får se. Jeg trenger ikke besøk av min egen mor engang. Jeg er sårbar, jeg trenger trygghet og kjærlighet.

Hvis mannen min hadde skrevet blogg, og lagt ut tekster og bilder av meg da, ville mange ledd- og tenkt at det var deilig å se virkelighet.

Mange flere hadde opplevd det ubehagelig, fordi de ville følt på grensene som var overtråkket.

Det er ikke annerledes for barn. Om det er det, er det mer ydmykende, for de kan ikke ta igjen.

Barna har foreldre og søsken. De vet om alle sidene deres, og de skal tåle deres negative, elske, trygge og oppdra. De skal ikke nødvendigvis vise noen andre alt det de små ikke klarer, alle de slitsomme og grå sidene.

De har storfamilie, naboer og ansatte i barnehage og skole. Det er ikke naturlig at de vet like mye. De ser sine sider, og det er rett.

Internett har ingenting med å kjenne ungene våre.

Jeg sitter 50 mil unna dine barn. Hvorfor skal jeg se det de ikke klarer? Ikke gidder? Hvorfor skal jeg tenke at du har ufordragelige barn? (og ja, jeg SKJØNNER at de er gode og elskelige, men det er ikke så lett å lese seg til akkurat det på bloggen din.)

Det er ikke greit.

Hvis jeg vil skape trygghet, aksept og glede. Hvis jeg vil at andre småbarnsmødre skal kjenne seg bra nok, så hjelper det ikke å male fram en negativitet som sannhet.

Vil du ha mer glede, så pøs på med positivitet. Ikke glansbilder, ikke overdreven lykke, men godhet.

Jeg kan snakke om hva som er slitsomt, men det er ikke der jeg skal bo.

Hvis ei venninne er sliten av små barn og rotete hus, så skal jeg ikke kun vise henne det samme hos meg. Jeg må jo hjelpe henne opp, avlaste, skape gode opplevelser, hvile, finne nye måter å løse hverdagslivet på.

Det er ikke sant at alle er så slitne av bildene på lykke som florerer. Det er ikke derfor vi blir deprimerte.

Vi blir det også av LIVET. Av fulle jobber og unger som ikke sover, av dårlig økonomi, hanglete ekteskap, egen helse.

Du har bestemt at det er pga press fra omverden- og du reparerer ved å gi det ekte bildet.

Jeg blir ikke tryggere og gladere av bloggen din. Jeg blir sint og lei meg. Fordi jeg kommer inn i en privat sfære jeg ikke har noe med, får et bilde av dine barn som jeg ikke vil ha.

Hvis man er sliten og langt nede, og spør seg selv; - hva kan hjelpe meg til å få et bedre liv, ha det bedre som mamma?

Da er det i alle fall ikke for meg løsningen å lese negativt ladete ord om andres barn, menn eller hus.

Jeg tror ikke noe på at det løser noens problemer. Og et slikt negativt fellesskap vil jeg da alldeles ikke være en del av.

Jeg tror heller jeg må snakke med ei venninne, legen min, mannen min, pappaen min. Fortelle.

Elskes.

Sove.

Og samtidig løfte opp barna mine.

Ikke tråkke på dem- og gjøre det offentlig.

Skriv en ny kommentar

hits