CasaKaos En foreldreblogg for uperfekte foreldre

Etter innlegget mitt Klart jeg har fått barn for å bruke dem som slaver, der jeg ramser opp alle pliktene barna mine har hjemme, har jeg mottatt en hel haug med henvendelser fra folk som lurer på hvordan i alle dager jeg får barna til å gjøre så mye hjemme.

Vel, jeg skal prøve å gi noen gode svar.

Licensed from: GekaSkr / yayimages.com

Det hele begynte egentlig for halvannet år siden. Fram til da, hadde ikke barna hatt så mange plikter hjemme. Vi hadde havnet i en ond spiral, der jeg gjorde alt for dem. Ikke fordi jeg syns det var så sabla gøy å rydde opp etter dem, holde orden på sakene deres og legge alt til rette for dem. Men fordi jeg rett og slett ikke orket å ta den kampen.

En dag klikket jeg. Jepp, jeg rett og slett klikket. Det hadde vært en slitsom uke på jobben. I tillegg hadde jeg hatt noen dager med migrene. Mannen var på jobbreise, hvilket han er ofte i perioder. Akkurat denne dagen regnet det. Jeg hentet to klissblaute unger i barnehagen, fulle av sand. De kastet fra seg bager og klær i gangen og løp ut i stua og la seg på magen i sofaen med iPaden. Gangen var forvandlet til en sandkasse.   

Jeg gikk i skytteltrafikk mellom kjøkkenet, gangen og badet og børstet sand og skylte regnklær i dusjen mens jeg lagde middag. Etter vi hadde spist, løp ungene hvert til sitt mens jeg stod igjen med rydding og oppvask. Så måtte jeg vaske badet, brette klær og pakke inn bursdagsgaver til en bursdag ungene skulle i dagen etter.

Jeg la de rene og ferdigbrettede klærne på sengen til ungene og gikk ut i gangen for å slippe inn katten som ikke kom seg inn katteluka fordi den hadde hengt seg opp. Da jeg kom inn på rommet til ungene igjen, hadde de turn- og hoppekonkurranse i sengene, og alle klærne jeg så fint hadde brettet sammen, lå strødd ut over hele gulvet.

 

 

Da klikket jeg: HVA ER DET DERE HOLDER PÅ MED? Jeg brølte så høyt at de lyse hårstråene på hodene deres stod rett ut. De stoppet opp midt i kråka de holdt på å slå i sengen.

- Hva da? Spurte den ene med beina rett til værs.

- Hæh? Sa den andre med hodet ned i puta.

- SER DERE IKKE AT JEG DET LIGGER BRETTEDE KLÆR PÅ SENGEN? HVA MED Å LEGGE DEM INN I SKAPET FØR DERE BEGYNNER Å TURNE I SENGENE?

- Hæ? Legge inn i skapet? Hvorfor det?

Det var da jeg skjønte det. Det var da jeg forstod at ungene ikke hadde den fjerneste anelse om all den jobben jeg gjør for dem. De tror klærne vasker seg selv, tørker seg selv, bretter seg selv og finner veien inn i klesskapene deres helt på egen hånd.

- DSSE KLÆRNE SKAL DERE BRETTE PENT SAMMEN OG LEGGE INN I KLESSKAPENE SELV! Og nå gråt jeg i tillegg.  Jeg brølte mens tårene spratt alle veier. HVIS IKKE ... HVIS IKKE FÅR DERE IKKE ... KVELDSMAT!

- Nå har mamma tørna, hørte jeg ungene hviske til hverandre i det jeg marsjerte ut av rommet og smalt døra igjen bak meg.

Hvis ikke får dere ikke kveldsmat, sa jeg til meg selv mens jeg ristet på hodet og gikk ut på verandaen. Hva er det for en middelalder-trussel?

Nå er du sikkert spent på hvordan det gikk? Jo da, ungene brettet sammen klærne og la dem pent inn i skapene sine. Og vi snakker faktisk tellekanter. Jeg tror de gjorde det mest av frykt for monstermamma. Det er noe som heter at frykt er den beste motivasjon. Og ja, de fikk kveldsmat.

Jeg fikk meg en oppvåkning. Jeg skjønte at barna var store nok til å få mer plikter i huset. Og jeg skjønte at jeg ikke hadde godt av å være slaven deres. Man kan bli monstermamma av sånt.

Så, vi skrev en liste der vi delte alle oppgavene på alle familiemedlemmene. Ungene fikk ikke så mange oppgaver til å begynne med, men etter hvert som de har blitt eldre, og rutinene er godt innarbeidet, har de fått flere og flere.

 

Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg sier ikke at det går knirkefritt. Det blir ofte både akking og stønning og sukking. Men nøkkelen er å gi barna fleksibilitet og frihet til å gjøre oppgavene innen rimelig tid. Og masing funker dårlig. Ungene gjør det de skal, de, men ikke nødvendigvis når jeg vil at de skal gjøre det. (Sånn er det for øvrig med manne og.)

Jeg kan for eksempel si at innen du legger deg i dag, skal du ta av sengetøyet på senga di, du skal pakke skolesekken til i morgen og rydde opp puslespillet og perlene som ligger utover stuegulvet. Da gjør de det. Ikke med en gang, men innen de legger seg.

Når jeg begynner på middagen, roper jeg ut i stua hvem sin tur det er å dekke på bordet, og at middagen er ferdig om en halv time. Hvis det ikke blir gjort med en gang, roper jeg igjen når det er et kvarter igjen, og videre når det er ti minutter igjen. Bordet blir som regel ikke dekket med en gang, men det er klart innen middagen er ferdig.

«Nå» og «med en gang» er ord som ikke funker på mitt avkom. Det kan forresten ha noen med morra deres å gjøre. Jeg liker nemlig heller ikke å bli kommandert og jeg avskyr pekefinger og ordet NÅ.

Mye av husarbeidet gjør vi sammen. Vi tar en ettermiddag i uka der vi setter på musikk (It's a hard knock life passer veldig bra) og rydder, støvsuger og vasker alle sammen. Fortsatt ikke noe NÅ, men når mannen og jeg er i gang, henger de seg som regel på.

Som med alt annet - hvorfor lage en hel masse regler og bruke tid på å håndheve dem og skape konflikt, når barna gjør det de skal bare de får gjøre det på sin måte. Dette gjelder både rydding, å komme og spise når middagen er klar, dusjing, legging og alt annet som fort kan ende med konflikt når man har små barn. Mange misforstår dette og kaller det fri oppdragelse. Det er det ikke. Jeg kaller det frihet under ansvar. Det handler om å la barna få bevise at de klarer å ta ansvar selv, før man eventuelt griper inn og strammer inn reglene.

Les mer om vår oppdragermetode her

Men så skal det selvfølgelig sies at barn er forskjellige, og det som funker på den ene, ikke nødvendigvis funker på den andre. Her i huset har det aldri funket å ha masse regler. Mine barn responderer best på å få ansvar og på å få tenke selv.

Og så er jeg ikke nazi. Er det et arrangement på skolen, de har med venner hjem eller er ute på noe gøy, så gjør jeg gjerne oppgavene for dem. Akkurat som de må stille opp litt ekstra de dagene far er bortreist eller når jeg har migrene.

Så hender det selvfølgelig at jeg også tyr til trusler. Og den aller beste trusselen er (nei, ikke at de ikke får kveldsmat) men at det blir trekk i ukepengene. Om ikke noe annet funker, så funker i hvert fall det.  

Har du flere gode tips til hvordan få barn til å gjøre husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.