hits

Ettergivende foreldre

Noe av det verste man kan vre i dag, er ettergiven forelder. Hrer folk ordet ettergiven i foreldresammenheng, rister de p hodet, korser seg, lukker ynene og smatter hyt mens de roper opp om drlige foreldre, fri oppdragelse og drittunger.

 

Child with ice cream
Licensed from: alenkasm / yayimages.com

 

Alts, det vre ettergiven forelder i Norge i dag, er nrmest likestilt med alvorlig omsorgssvikt.

Men la oss stoppe litt opp, og ta en titt p disse ettergivende foreldrene. Er de egentlig s drlige foreldre? Stemmer det at de er late foreldre som ikke gidder ta kampene? Stemmer det at de er konfliktskye og ikke tr si nei til barna sine? At de er redde for ikke bli likt av barna og gjr alt de kan for vre barnas beste venn?

Jeg har vrt en ettergiven forelder. Ikke fordi jeg var lat. Ei heller fordi jeg var konfliktsky, eller redd for bli mislikt av barna. Jeg var ettergiven fordi jeg var sliten. Fordi jeg i den perioden da jeg hadde to sm barn i trassalderen samtidig, var s sliten at jeg trodde jeg skulle knekke sammen nr som helst. Jeg var s sliten at jeg ikke visste om jeg ville overleve neste trassanfall. Og hvis jeg var alene med barna, og spesielt hvis jeg var ute blant folk, s gjorde jeg alt som stod i min makt for unng motstand og i verste fall en unge som klikka p den mten bare unger kan klikke (Spesielt nr man er ute blant folk.)

Vil du ha en is? Ja, da skal du f en is. Vil du ikke sitte i vogna? Nei, da skal du f slippe det. Vil du ha smokk selv om du egentlig har sluttet? Greit, drit i smokkefeen, vi kjper smokk. Vil du sove i senga vr i stedet for i egen seng? Ja, kom igjen. Hvis det betyr at jeg ogs fr sove mer i natt, s kom og sov hos meg.

Det var ren overlevelsesstrategi. Det var den eneste mten jeg der og da kunne komme meg gjennom de vanskeligste smbarnsrene p. Jeg hadde ikke overskudd eller styrke til ta kampene. Det hadde knekt meg. Det hadde vrt spikern i tteflaska.

Var det lurt? Sikkert ikke. Skyt jeg meg selv i foten? Antakeligvis. Gjorde jeg det vanskeligere for meg selv p sikt? Muligens. 

Da jeg kom over den verste smbarnskneiken, fikk jeg energi til st i det. Da fikk jeg det overskuddet jeg trengte for st imot, for si nei og for takle ekstra motstand. 

Og gjett hva? Det har gtt fint med barna mine. De er verken bortskjemte eller drittunger. De har vokst opp til bli to helt vanlige, flotte, fornuftige og ansvarsfulle sm mennesker. Selv om mammaen deres var ettergivende en periode da de var sm.

Til deg som ogs er ettergivende for en kortere eller lengre periode, uansett hvilken grunn du mtte ha: Det gr greit. Du delegger ikke barna dine. Det blir helt sikkert fine folk ut av dem.

Til deg som sender stygge blikk til foreldre som gir etter for mas i butikken. Deg som etterp gr hjem og skriker ut p nettet om drlige foreldre: Skjerp deg og hold kjeft. Du aner ikke hvorfor denne mammaen ga etter. Det kan vre snakk om sykdom, svnmangel, bekymringer, familiekonflikter eller andre ting som tapper en for energi i en periode. Det er ikke sikkert den pappen du s er en lat, konfliktsky og drlig forelder.

Og hva tror du hjelper mammaen eller pappaen i butikken mest? Et stygt blikk eller et oppmuntrende smil?

Har du vrt ettergivende? 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

32 kommentarer

S enig!!! Bra skrevet 👍👍☝☝

Jeg har fire sm samlebndsbarn. Her er evig runddans med unger som krangler om leker og middagstallerkener som ikke rres. Jeg har blitt stadig mer ettergivende som mor, og vet du hva? Jeg ser at det er positivt for barnas selvflelse. Ja, vi har grenser. Men stadig frre. I stedet gir jeg ungene mer tillit, og mer autonomi. Det er positivt for oss alle!

Joda, s har jeg en toring som blir RASENDE om jeg forsker kle p ham, men s er han ogs den av guttene som nesten kler seg raskest og som elsker hjelpe til p den fronten. Vi er p god vei i samfunnet til se barn som individer med medbestemmelsesrett, og det er bra. Har jeg sagt nei, s er det stort sett nei. Men det er ingen krise om de ogs fr velse i forhandling. Og det er virkelig langt mellom vre ettergivende og gi sviktende omsorg. Gi barna ubetinget kjrlighet, s kommer resten av seg selv.

EventyrElin: Ha ha ha, du har helt rett. Syns det hres ut som dere har det helt supert. Og ja, barn er forskjellig. Det m vi ikke glemme. Nytter ikke kjre samme strategi p alle :)

Ofte folk uten barn som sier snt, eller de som hadde sm barn for 40 r siden og ikke husker det grann hvordan det var. Fant ut etter et par r, at jeg gjr hva fanken jeg vil og vist de kjeder seg slik, s fr de kjpe seg en hund eller noe, som de kan gi sin oppmerksomhet til. For jeg vil verken ha dine rd eller "omsorg" og jeg har ikke tid til vre punching baggen for dine frustrasjoner. Jeg har barn oppdra;)

Yvonne: S sant! Gjr det som passer deg og din familie best. Og gi blaffen i hva andre mtte mene om det! :)

S bra skrevet!😊 og jeg er helt enig med deg.Man vet aldri hva som ligger bak.

Anonym: Takk. Det er sant :)

Det er ogs mye man kan snakke med barna om i etterkant av situasjonene, selv om man kanskje ikke tar kampen der og da. For mange kamper er heller i bra med tanke relasjonskompetanse og relasjon mellom foreldre og barn. Men ettergivenhet i forhold til det vre fysisk utagerende mot andre barn er aldri greit. Her er det viktig med tydelige grenser, srlig nr barn nrmer seg skolealder. Det vet jeg ogs at du har har vrt tydelig ifht. Dessverre er det et kende problem,iflge flere lrere, at flere elever m ha spesialoppflging1:1, for skjerme andre elever mot skubbing og utagerende atferd uten at det foreligger noen diagnoser (etter grundige utredninger) Jeg trodde dette var en overdreven problemstilling, men har dessverre erfaringer ifht dette i nr bekjentskaps krets. Fantastiske, oppegende og hyt utdannede foreldre, men de forsvarer eget barn som er i skolealder, selv nr det penlyst skader andre barn. Man kan nesten ikke tro det man ser enkelte ganger. De har n ftt hjelp i form av foreldreveiledningsprogram i regi av BUP. Men dette har jo overhode ingen sammenheng med gi etter for mas om is p butikken.Og som utenforstende kan jeg jo heller ikke vite om at det ligger andre ting bak selv om aktuelle diagnoser er blitt utelukket, mye kan vre skjult bak en fin fasade. Men som foreldre m man vite nr de viktige grensene skal settes, ikke la barn oppn goder ved sl eller skade andre. Da m foreldre vre tydelige nok. Brling og kjefting er ingen utvei, men tydelighet er s viktig. En god regel allerede fra barn sitter i sandkassen. Spaden fr du ikke ved sl et annet barn. Har man gode relasjoner til sitt barn og behandler det med respekt, vil barnet lettere hre p sine foreldre og etterhvert akseptere dine og andres grenser. Og sist men ikke minst sine egne grense, nr det etterhvert skal tr inn i voksenlivet. Jeg tror absolutt, som deg, at ettergivenhet i perioder ikke er skadelig i det hele tatt. S lenge man er bevisste de grunnleggende prinsippene. Gi litt etter, slapp av,nyt livet og ha det gy sammen med barna. Det er minst like viktig.

Kari: Helt enig med deg. Med ettergivenhet, mener jeg alt annet enn vold og fysisk utagering. Det blir noe helt annet, og er selvflgelig ikke greit :)

Helt enig! N, nr mine barn er for lengst voksne og selv har blitt foreldre og jeg har blitt bestemor vet jeg at det er ikke alle kamper som er verdt utkjempe! Hadde jeg vist det fr s hadde jeg vart mer ettergiven og mindre streng! Det blir stort sett uansett folk av dem! :) Det er helt greit ikke alltid st p sitt og helt OK vare ettergiven av og til!

Ulla: S sant. Og ja, det blir stort sett folk av de fleste :)

Amen! Ja, med en sykdom som tar knekken p bde energi, overskudd, humr og hodet samtidig som man jobber 100% og er 100% alene med en liten kar, s ja... det har blitt litt ekstra tv, ipad selv om det ikke er helg, is selv om jeg egentlig har sagt nei osv osv.. alt for slippe en krangel som garantert ville sendt meg en ekstra tur i kjelleren, og nr man er p felgen allerede er man ikke alltid klar for vre "voksen" og pedagogisk i en diskusjon med et barn... jeg fr utelukkende gode skussml om ungen fra barnehagen og andre som mter han utenfor hjemmet. Noe riktig gjr jeg nok, selv om tylene ikke er s stramme alltid som "ekspertene" og Facebookkommentatorene mener de skal vre...

Maria: Du gjr helt sikkert mye riktig. Ikke bare noe. Det er viktig ta vare p seg selv ogs :)

Jeg prver vre konsekvent, s jeg legger ikke lista hyere enn at jeg kommer over ogs i motvind. S medisin m tas, og vold er uakseptabelt, i tillegg unngr vi de verste HMS-risikoene. Ellers er det meste lov.

Anda: S lurt! Ved legge lista litt lavt, slipper man ogs begynne p kamper man ikke orker ta likevel :)

Ja!!!! Kunne ikke blitt mer enig! Enkelte voksne tar kanskje ikke innover seg at barn har veldig ulikt temperament. For en del foreldre (ja, jeg er en av dem..) s er det s mange kamper i lpet av en vanlig dag at man bare m gi etter p enkelte ting, for overleve. Godt at du gir oss en stemme!! Hilsen en mamma som ga snnen sin sjokoladekake til middag i dag..orket ikke mer etter en halvtimes hyling :)

Anna: Veldig sant! Noen barn aksepterer grenser og regler uten lage s mye styr ut av det. Andre ... vel, andre kan hyle i tre timer sammenhengende over noe som var skalt urettferdig :-)
Og sjokoladekake til middag er helt innafor p en torsdag :)

Kjempegodt poeng! "Barna har ikke tatt skade av ettergivenhet, og nr de klikker(..??) i butikken s fr de is"... :) Helt logisk!

Helt enig! Av og til kan man gi etter i noen situasjoner. Det er tft ha to tette barn under 4 r. Man br velge sine kamper ;) Jeg trodde aldersforskjellen mellom guttene vre som det er 2,5 r mellom var helt topp, den er kanskje det om noen f r, men herlighet s tft det har vrt i perioder. N ser jeg veldig fram til at minstemann blir 2 r neste sommer :)

Marianne R: Oooh, ha to sm samtidig er beintft. Men trst deg med at ja, det blir bedre :)

Har faktisk ikke tenkt p det som vre ettergivende, men som respektere at barn ogs er egne individer med behov for markere en egen vilje og egne meninger.

Selvflgelig betyr ikke det at de kan gjre akkurat som de vil. P ingen mte. Men de har lrt seg at gode argumenter kan vinne frem, og at det vinner frem fortere enn skriking. S skriking har vi veldig lite av hjemme hos oss.

Der imot har vi to tre og ett halvt ringer som regner med bli hrt. Det verste vi kan gjre n, er kjre over dem. DA blir de virkelig sret og lei seg.

Jeg ser den gleden de har over kunne vre selvstendige og bestemme litt over sine egne liv. Tror det er en viktig del av vokse opp til et voksent, ansvarlig menneske.

Lilleulv: Det tror jeg og. Jeg syns det er kjempeviktig gi barna ansvar i stedet for tre en masse regler og grenser ned over rene p dem. Takler de ikke ansvaret, nei vel, da m vi kanskje lage en regel. Men gi barna mulighet til vise at de er selvstendige frst :)

Flott skrevet. Min mor var ogs veldig ettegiven med oss nr jeg og mine sstre var sm. Gjett hva, vi er alle 3 vokst opp p en fin mte. Ingen av oss er bortskjemte den dag i dag :)

Noen ganger m man bare gi etter, uansett hvordan situasjonen er. Alle har litt godt av bli litt bortskjemt en gang i blandt. :) Ingen har tatt skade av det

Jeg har vrt ettergiven flere ganger jeg, og grunnen er oftest den at jeg har sagt nei til noe uten tenke meg om frst, og da mini har argumentert, har jeg funnet ut at det er ikke s viktig med et nei likevel. Jeg tror det er bra for barna oppleve at de kan overtale, pvirke voksne av og til! Jeg husker selv den gode mestringsflelsen jeg hadde da jeg klarte snu mammas og pappas nei til et ja da jeg var liten! S lenge man ikke gjr det hele tiden, er det bare sunt tror jeg!

hmm.. er det mulig at din ettergivenhet er rsaken til at du ble s sliten at du trodde du skulle knekke sammen? Har selv barn p samlebnd, tre stykker. Lite mas her i grden, men ettergiven har jeg aldri vrt. Barn er forskjellige, kanskje mine er unike i s mte.

Sander Gallbert

Sander Gallbert

Ettergivende foreldre er elendige foreldre og problemet er at de ser p barnas nsker, om f.eks. en iskrem, som en slags krigserklring. Enten kapitulerer de, eller s gr de i skyttergraven, og like ille blir det kke som.

"Trassalder", hva er det for noe?! Det er mentaliteten det er noe feil med, ikke evnene, og Casa Kaos er et godt eksempel p det. Hun er en pattedyrmor, formdrene hennes har sovet med avkommet sitt hver eneste natt under oppveksten deres, i over 100 millioner r, men hun klarer det ikke. Og det er ikke hennes feil.

Hun er selv offer for en sinnsvak ukultur, hvis mdre har kastet "pattedyrket" og erlrt seg fri som fuglen. Hun er flasket opp p industrielt kumelkpulver, hun er hjernevasket av Donald Duck & Co, og for henne er selv "onkel" like god som mor. Barna hennes trenger henne ikke og hun fler seg fri til komme og g, stort sett slik det passer henne selv (og samfunnet hun lever i). Hun er drevet, lokket og lurt, frarvet det som engang gjorde oss til mennesker og jeg ser et troll, mer enn et menneske, mellom linjene i klagesangen hennes.

Vet du, n er mine barn 15 og 17 r og snart ikke barn lenger. Jeg har ikke vrt spesielt konsekvent eller streng mor da de var sm, har heller prvd vre snill og glad. Det jeg tenker p n, som jeg begynner se at det er en ende p alt, ogs det ha barn hjemme, er at jeg skulle vrt enda snillere og gladere og enda mer ettergivende. Tror ikke det er det vi kommer til gruble mest over nr vi ligger p ddsleiet: at vi var for ettergivende mot barna.

Sander Gallbert

Sander Gallbert

Noe av det folk ofte tenker p, nr de ligger p ddsleiet, er (s vidt jeg har hrt) at de skulle tilbragt mer tid med familien. Omsorg er noe personlig og nr det kommer til stykket er det personlig tilstedevrelse som teller - ikke bare fysisk tilstedevrelse, men ogs mental.

Og dette vet vi utmerket godt alle sammen, f.eks. nr foreldrene vre ligger p ddsleiet, og det er synd at de ikke forstod det dengang vi trengte dem som mest. Det er for sent, dessverre, men n er det p tide at du vkner fra Tornerosesvnen din, Casa Kaos. N skriver du i avisa (!) og la oss slippe lese mer om ndlsningene dine, vr s snill.

Jeg ser helt oppned p dette.

Ettergivenhet skaper utslitte foreldre og barn.

Konsekventhet skaper trygge foreldre og barn.

Ettergivenhet skaper mas og testing.

Konsekventhet skaper ro og takknemlighet.

Og selvflgelig er grunnmuren at man elsker barnet sitt, og er tydelig p det.

Flinke du som deler av deg og dine erfaringer :D

Er utbrendt som fy og i en jobb jeg ikke kan sykemelde meg fra, kjenner meg godt igjen i mye! Her har jeg ei fantastisk tulle p 1,5 r, motorisk og sprklig fungerende over streken! S flink si med ord hva hun vil og hvordan, har egene meninger og mer meget tydelig. Men hvor tydelig er man tilbake, hvordan markerer man grenser og hvor mye konsekvens forstr de sm ?

Jeg har ei venninde som bruker soverommet til barnet (p 1,5 r) som straff. Er barnet vrient (vil ikke dele, vil ikke kle p, kjefter, suttrer osv) inn p rommet grin og kom ut nr du er ferdig.

Jeeeeg... er ikke der :P Jeg syns at rommet ikke skal vre en straff men et fristed. Ja, vil barnet hyle, g hyl p rommet ditt s andre ikke fr vondt i rene. Men forstr helt rlig en 1,5 ring at om man hopper p bordet under middagen eller kaster bestikket utover gulvet s er STRAFFEN sitte p rommet sitt grte.

Jeg testet ut det i 2 timer, endte med en hysterisk onge som slo seg i hodet med hnda av fortvilelse. Flte jeg meg bra? -nei.. Spiste vi masse is s p film etterp? ja! .. Gjr jeg det igjen? Aldri. Men er jeg svak da?

Hilsen ei som nsker seg foreldrekurs! :P

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram