Du får fem minutter til å pakke en bag med livet ditt

16.12.2016 - 20:39 Ingen kommentarer

- Kødder du eller? Barn nummer 1 drar øyenbrynene langt opp i panna og ser på meg med store øyne.

- Det går ikke an. Det ække mulig, stemmer barn nummer 2 i.

- Nei, jeg kødder ikke. Og jo, det er mulig. Hver eneste dag må familier, med barn som er like gamle som dere to, pakke en bag på fem minutter og forlate huset sitt for aldri å komme tilbake. Én eneste bag. Én bag med hele livet sitt i.

Vi har blitt utfordret av Flyktninghjelpen: Én bag. Fem minutter. Hva pakker vi?

 



 

5:00 minutter igjen:

- Okei, barn, dere henter ullundertøy, sokker og tykke gensere, roper jeg med myndig stemme. 

- Jeg henter pass. Det er viktig, roper mannen, mens han runder hjørnet ut til kjøkkenet.

Alle løper hvert til sitt. Jeg løper ut på soverommet og finner fram ullundertøy, to par ullsokker og en fleecegenser.

- Mamma, mamma! Det er ikke noe ull i skapet mitt! Barn nummer 1 står og hopper i døråpningen.

Pokker. Jeg har ikke vasket ull. Det bruker jeg jo å gjøre i helgene.

- Okei. Finn noe ull i skittentøydunken på badet!

- Æsj, nei. Jeg gidder da ikke gå i møkkete ull!

- Den ulla kommer til å bli møkkete uansett. Det er ikke sikkert vi får vasket klær på flere uker, kanskje måneder.

Barn 1 ser på meg som om det skulle ha vært selveste Winter fra Snøfall som stod foran henne. 

- Bare hent i skittentøydunken. Det spiller ingen rolle. Klokka tikker, sier jeg og løper ut i stua der bagen står på bordet. En gul ball stikker ut av åpningen. Ut tyter diverse leker og dukker.

 



 

3.34 minutter igjen:

- Hva er dette? Vi har ikke plass til leker! Og hvor er ull, sokker og tykk genser? Har du ikke hentet det ennå?

- Vi må jo ha med leker. Tenk om vi begynner å kjede oss, sier barn nummer 2 og prøver å trykke en strikkenisse ned i bagen.

- Og så må vi ha med iPadene! Hvor er iPadene? Barn nummer 1 vifter med armene og spinner rundt seg selv på stuegulvet.

- Vi kan ikke ha med iPader! Vi kommer ikke til å ha tilgang på strøm, sier jeg og ser oppgitt på mannen som kommer med et lass med klær.

- Vi kan ta med strøm, roper barn nummer 1 fra kjøkkenet.

- Nei, det går ikke an å ta med strøm, roper jeg tilbake. Og Sjur, du kan ikke ta med ekstra bukse! Du har den du går i. Det er mer enn nok. Og hvor har du lagt passene?

2:05 minutter igjen:

Jeg beordrer nok en gang barn nummer 2 ut på rommet sitt for å finne ull, sokker og tykk genser. Selv løper jeg ut på kjøkkenet og åpner skapet med medisiner. Jeg rasker med meg plaster, Paracet, nesespray og Levaxin - medisiner mot lavt stoffskifte. Jeg skrur opp lokket på den lille boksen og ser at jeg kun har nok medisiner til et par uker. Jeg har ikke mulighet til å få tak i flere før vi drar. Det betyr at om to uker kommer jeg til å miste all energi og bli helt ubrukelig av trøtthet og utmattelse. Akkurat da, stående med hodet inn i kjøkkenskapet, går alvoret opp for meg. Hvis dette hadde vært på ekte, hvilket det er for over ti millioner mennesker i Syria, hadde jeg ikke hatt sjans til å komme meg videre når medisinene tok slutt. Hvordan skulle det da ha gått med barna? Måtte de ha fortsatt uten meg? Hadde vi møttes igjen? Jeg ser for meg meg selv liggende i en støvete veikant med den ene armen strukket ut etter barna, som gråtende går videre, alene med pappaen sin.

- Ett minutt og tjue sekunder igjen, roper mannen fra stua.

I stua er det full diskusjon om hva som skal få plass i bagen. Ungene insisterer på at lekene skal med, og at de likevel skal klare å få plass til alt.

- Greit, sier jeg. Dere kan ta med lekene hvis dere klarer å få plass til alle klærne og de andre tingene som må med. På ett minutt!

- Hey! Du må brette klærne pent, da. Ikke bare slenge de i, roper barn nummer 2, petimeteren, og tar ut en bukse for å brette den pent.

- Det har vi ikke tid til. Du kan brette så mye du bare vil når vi kommer frem, sier barn nummer 1, rotekoppen, og river buksen ut av hendene og slenger den tilbake i bagen.

De knoter og styrer med å få igjen glidelåsen. Men med litt hjelp, går det helt fint. Ballen, enhjørningen med vinger og Star Wars-sverdet må bli igjen hjemme. Men resten av lekene er med.




Få igjen den glidelåsen, fort som en fei!
 

 

0:22 minutter igjen:

- Jøss, dette klarte vi fint, sier jeg fornøyd.

- Vent litt, roper mannen og spurter ut på soverommet. Han kommer tilbake med en mobillader som han slenger i bagen i siste sekund.

- Jeg trodde det ikke var strøm å få jeg, sier barn nummer 1.

- Nei, men bare sånn tilfelle, sier mannen.

- Har du pakket ned mobiltelefon da, spør jeg,

- Har den i lomma.

 


Vår bag: Ett sett ullundertøy til hver av barna, tre par sokker til hver, en bukse og en tykk genser. Ullundertøy til meg, to par sokker og en fleecegenser. En t-skjorte, en genser og ett par ullsokker til mannen. (Han var den eneste som tenkte på å ta med rene underbukser.) I tillegg fikk vi med tannbørster, tannkrem (poeng til mannen som pakket både voksen- og barnetannkrem), såpe, mobillader, plaster, gnagsårplaster (poeng til meg!), nesespray (jeg er avhengig), stoffskiftemedisiner (det lille som var igjen), pass og Paracet.

 


Det barna ville ha med: IPad, ball, sverd og enhjørning måtte bli hjemme. Caps, srtikkenisse, fe, babydukke, hoppetau, udefinerbar pinne med orasje tupp og prinsessekrone ble med på flukt. Er usikker på om jeg hadde vært like grei i en ekte fluktsituasjon.  
 

 

Bagen veide nøyaktig 7,5 kilo, hvilket er helt innafor med tanke på at den skal bæres lenge og over lange avstander.

- Æsj, vet du hva vi burde ha tatt med, spør mannen etter bagen er pakket ut og ungene sitter og bygger Lego på spisestuebordet?

- Nei, hva da?

- Penger. Og drikke. Og mat for noen dager.

- Så klart. Hvordan kunne vi glemme det, sier jeg og tenker at vi er utrolig heldige som kan pakke ut bagen igjen og slappe av med Lego, Snøfall og snikspising av pepperkaker i den gode, varme stua vår i kveld. 

Visste du at av de 4,8 millioner mennesker som har flyktet fra hjemmene sine i Syria, er om lag halvparten barn. I tillegg er over seks millioner mennesker på flukt inne i Syria. Mer enn 80 prosent av Syrias barn er rammet av konflikten, enten inne i landet eller som flyktninger i nabolandene. Barn i alle aldre blir tvunget på flukt uten å forstå hvorfor. De blir dratt ut av sin vante tilværelse. Mange har mistet foreldre og slektninger.

I morgen, lørdag klokka 21.40, går Artistgallaen av stabelen på TV2. Sendingen skal skaffe faddere for Flyktninghjelpens arbeid for barn på flukt. Skal du se ett tv-program i helgen, må du se dette. Jeg skulle egentlig være med og sitte i innringer-panelet, eller sosiale medier-panelet, som det heter i dag, men jeg har dessverre ikke mulighet på lørdag. Jeg håper uansett du følger sendingen og kanskje til og med blir fadder for et barn på flukt. Det har vi blitt. 

 



 

Fakta om barn på flukt:

  • Over 65 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelseverden over. Halvparten av dem er barn. Hvert femte sekund drives et nytt barn på flukt.
  • Barn på flukt er svært sårbare for overgrep. Mange tvinges til barnearbeid og utsettes for menneskehandel, tvangsrekruttering til væpnede grupper, seksuelle overgrep og annen vold.
  • Mange opplever å bli skilt fra foreldre eller andre omsorgspersoner.
  • Mange av barna har flyktet under svært dramatiske omstendigheter, mistet alt de eier og sett mennesker, ofte nære familiemedlemmer og venner, bli drept eller såret i krigshandlinger.
  • Barna har ofte opplevd sult, mangel på rent vann, medisinsk hjelp og skolegang.
  • Mange barn på flukt fra krigene i land som Syria, Sør-Sudan og Colombia har måttet flykte gjentatte ganger.

 

Hva ville du ha pakket i bagen?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits