Er det greit å si at du ikke liker familielivet?

30.01.2017 - 19:30 25 kommentarer

I morgen skal jeg på God morgen Norge og snakke om dette akk så herlige men dog så vanskelige familielivet.

 


 

For er det egentlig innafor å si at man ikke trives med det typiske familielivet? Og hvor går grensen? Å si at man lengter etter en ferie uten barn, er vel helt greit. Men er det greit å si at man rett og slett ikke trives i den typiske morsrollen, at man ikke elsker hvert sekund av den, uten at det oppfattes som at man ikke er glad i barna sine?

Selv har jeg aldri trivdes spesielt godt med et A4-liv. Jeg liker å jobbe for meg selv, jeg liker å kunne jobbe når jeg vil og så mye eller så lite jeg vil. Jeg er egentlig B-menneske og liker å være sent oppe og sove lenge. Det er dessverre ingen god kombinasjon med små barn i hus. Vi valgte å flytte til Spania og bo der i to år da barna var små. Nettopp for å bryte med det typiske familielivet med stress og tidsklemme.

I tillegg innrømmer jeg så gjerne at jeg ikke syntes det var spesielt gøy å gå hjemme da barna var babyer. Jeg liker ikke babyer så godt. Jeg syns de er kjedelige og uinteressante.

I dag elsker jeg å være mamma. Jeg syns det er utrolig givende å være sammen med barna, å snakke med dem, å gjøre ting sammen med dem. Nå er de 5 og 7 år, og de begynner jo å likne små mennesker. De er jo helt herlige!

I studio i morgen, møter jeg Bente Træen, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Vi skal snakke om familieliv og om ikke å passe inn i den typiske familie-boksen. Vi skal snakke om forskjellene på mødre og fedre. Er det greiere for menn å si at de ikke trives enn kvinner? Og så skal vi prøve å komme med noen råd og tips til foreldre som kjenner at de ikke trives med sånn de har det i dag.

Vi går på lufta klokka 8.40.

Hadde vært hyggelig om du så på.

 

PS: For behind the scenes på God morgen Norge, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

25 kommentarer

Anna Kalbach

30.01.2017 kl.19:47

Å, så spennende. Det skal jeg se på! Jeg er 24 år og frem til nå tenkt at jeg ikke skal ha barn. Jeg er tante til 12 og har kanskje fått nok av små barn, mas og pass!?

Jeg har skjønt, det siste året at barn er en sentral greie også for meg, etterhvert. Jeg har aldri likt å "dulle" med babyer, men jeg forguder tantebarna mine fra 3-4 årsalderen og oppover. Når jeg nevner dette for andre, særlig jenter/damer (og for ikke å snakke om unge mødre), at jeg ikke liker babyer, så rynker de brynene og kaller med umenneskelig... Dette blir interessant :)

Casa Kaos

31.01.2017 kl.06:19

Anna Kalbach: Hahaha. Det kjenner jeg godt igjen. Vi kvinner skal liksom bare eeelske babyer :)

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

30.01.2017 kl.20:39

Men hva er den typiske "familie boksen" da?? .. Det e jo der den store utfordringen ligge, egentlig..

For det har jo lika mye med hva slags ytre påvirkninger og inntrykk man har fra sin egen barndom, så skape den enkeltes forhold til hva eit typisk familie liv er .. Som hva den generelle folkelige eller akademiske meiningå om hva eit typisk familie liv er..

Også er det geografiske aspektet og ta hensyn te og.. Ein familie i Lofoten har et heilt anna syn på hva eit typisk familieliv er, enn ein familie i tjukkaste Oslo..

Spør du meg, handla det mye meir om å skapa toleranse og forståelse for, at det kan vær forskjellige former for familieliv..

Rett og slett heller prøva og bygga broer mellom dei forskjellige familie-boksene og forstå hverandre.. Og akseptera alle som fullgode metoder å drifte en familie.. Sjølsagt innenfor rimelighetens grenser og sunn fornuft..

Ingenting fungerer på absolutt alle, derfor bør man gjerna ikkje ha eit bestemt mål på hva ett typisk familie liv er.. Men heller respektera hver og ein sin betydning av familieliv, og ikkje putta folk i ein bås og sei det de gjør er feil..

Kanskje ikkje gå ut ifra at det finnes en typisk familie-boks.. Men heller finna si greia så ikkje er basert på regler, rammer og definisjonear påtrykt fra omverdenen rundt seg.. Men heller meir basert på egen erfaring av hva som fungerer og ikke fungerer..

Og si at det finnes ein typisk familie-boks som alle må leva opp til.. Skaper jo bare usikkerhet og tvil om man er god nok mamma/pappa i en familie..

Eg trur det viktigaste e å ha troen på seg selv som foreldre i ein familie.. Ta sine egne valg som man meine er best for familien, uavhengig av alle ytre påvirknings krefter rundt en.. Skapa gode relasjoner mellom alle "medlemmene" i familien.. Ja, ønska det besta for kvarandre, samarbeida om det og ta gode beslutningar etter det...

Eg trur det er viktigere enn å diskutere om man passer inn, eller ikke inn...

Lykke til i morgen.. !! =D

(Ps.. La du merke til at eg prøvde å skriva, så du ikkje sko føle du leste svensk?? ;D ... )

Casa Kaos

31.01.2017 kl.06:20

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur: Helt enig! Det handler om toleranse, forståelse og respekt for at noen velger annerledes enn en selv.
Og ja, nå skjønte jeg alt du skrev :)

Stine

30.01.2017 kl.21:06

Akkurat det kan jeg ikke uttale meg om, siden ikke har barn. Men jeg er 40, lykkelig gift, og verken har ønsket, ønsker eller kommer til å få barn. Og livet er great uten. Men det føler jeg ofte at jeg ikke kan si høyt uten at jeg blir stemplet som en stor ufyselig egotripp... Så ja, slå et slag for selvvalgt og skreddersydd liv, verken a4, a3 eller a5.

Casa Kaos

31.01.2017 kl.06:22

Stine: Er det ikke rart? Nesten uansett hva man velger, er det noen som ikke forstår og som stempler en. Man kan visst aldri vinne.

31.01.2017 kl.11:04

Ikke for å være slem, men hva er dette for et sutrete innlegg. De fleste normale/oppegående foreldre elsker barna sine selvom det er aldri så inni hampen slitsomt og "kjedelig" å gå hjemme med unger som skriker og skiter. Det er en JOBB! Så får alle feministkjerringene sutre og klage på at alle mødre må komme seg ut i arbeidslivet fortere enn svint for å være "gode" samfunnsborgere og bidra til fellesskapet, og ikke minst opprettholde at far får gå hjemme med sutteflasken å løpe på tur med barnevogn. Samfunnet er helt snudd på hodet! Har hatt små barn, og vært der når var tenåringer, og kan si deg fy flate for en utfordring det mange ganger har vært. Man kan ikke bare legge inn årene å la de seile sin egen sjø, man må være tilstede og følge med! Har vært hjemme i mange år med MINE barn, angrer ikke et sekund selvom det til tider har vært både utfordrende og ensomt. Er også b-menneske, og kan si deg det har vært minimalt med søvn de årene mine barn var små, det er prisen å betale for å få barn. Barnehage på heltid er den politisk korrekte samfunnsmodellen nå, det er staten som skal oppdra ungene dine og lære de politisk korrekte samfunnskoder fra de omtrent har åpnet øynene. De fleste følger strømmen. Skal ikke ta med innvandrerne fra muslimske land, det er et kapittel for seg selv og bør ikke forveksles med det som engang var verdiene i dette landet!

Casa Kaos

31.01.2017 kl.11:14

Anonym: Hvor leser du at jeg syns det er greit å la barna seile sin egen sjø?
Fint å høre hvordan du har valgt å leve livet ditt. Men hva med å være åpen for at andre løsninger kan fungere like bra for andre folk?
Ønsker deg en fin dag :)

31.01.2017 kl.12:11

Leser ikke at du mener de skal seile sin egen sjø, men om man stoler på den statlige kompetansen fremfor eget morsinstinkt, da vil jeg påstå man overlater store deler av oppdragelsen til de som "kan" det. Det foregår en manipulering av hele samfunnet, og folket hiver seg på trenden, ( for det er så trendy ). Ønsker deg forresten en fin dag også. Min frustrasjon er samfunnsutviklingen med deprimerte tenåringer uten håp og framtid, ( med mindre de er høyt utdannet ), noen av de går i kjelleren de også. Håper du får en "smertefri" TID med dine barn når de kommer så langt, og det menerjeg fra hjertet.

Casa Kaos

31.01.2017 kl.12:24

Anonym: Næh, jeg tror ikke det er så ille, jeg. Jeg tipper det blir fine folk av barna som går i barnehage og. Deprimerte tenåringer tror jeg handler om helt andre ting :)

Småbarns-kone-mora

31.01.2017 kl.12:25

Jeg føler meg kvalt av familielivet, føler jeg er bare småbarnsmor og kone, å hvem Jeg er det er glemt, det er kokt bort i bleier og klesvask.

Casa Kaos

31.01.2017 kl.12:41

Småbarns-kone-mora: Skjønner godt hvordan du har det. Det er så lett å glemme seg selv når man blir mamma. Det blir så altoppslukende.
Men hvis det er noen trøst, så blir det bedre. Småbarnsfasen er utrolig slitsom. Og så kan du be alle som sier du må ta vare på denne tiden, den er så fin og verdifull, om å ta seg en bolle!

Småbarns-kone-mora

31.01.2017 kl.13:28

Tusen takk for oppløftende ord :D og de kan søren meg ta seg ei bolle ja!

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:25

Småbarns: Jepp ;) Og bare hyggelig.

Cathrine

31.01.2017 kl.14:03

Hei! Jeg fikk ikke sett God Morgen Norge, men er en av de som ikke trives så godt i rollen som småbarnsmor. Vil du dele noen av dine beste tips her i bloggen?

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:33

Cathrine: Det kan jeg gjøre.
Men det viktigste tipset jeg har, er å sørge for nok egentid hvis du trenger det, og å gjøre masse ting som gir deg glede. Hvis du syns det er kjedelig å leke med barna, dropp det, og gjør heller ting sammen med dem som du også liker.
Er det bare styr med å få barna til å komme og spise, slutt og mas og se hva som skjer.
Nå vet jeg ikke hva som er dine utfordringer, men veldig mange av oss gjør en hel masse ting hver dag vi egentlig ikke liker, bare fordi andre forventer det eller fordi vi tror det er det riktige å gjøre. Da er det veldig lett å bli lei og mistrives :)

Anna Kalbach

31.01.2017 kl.15:31

Jeg så episoden nå, på tv 2 Sumo. Veldig interessant og du var så flink! :)

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:34

Anna Kalbach: Åh, tusen hjertelig takk :)

Cathrine S

31.01.2017 kl.19:57

Jeg føler i stor grad at når man får barn i Norge, så dukker det plutselig opp et helt sett med lover og regler som man MÅ følge, ellers blir det så mye pes at man følger de likevel. Jeg ser det på endel av vennene mine som ikke har endret personlighet, men som føler på at nå som de har fått barn må de elske telturer i stedet for strandliv, skogstur i stedet for avslappet søndag osv osv. Akkurat nå er det friluftsliv som er trendy for familier, for ikke så lenge siden var det cupcakes og hjemmebakst som gjaldt.

Jeg tror også endel av dette perfeksjonspresset om at alle skal like akkurat det samme, og gjøre de samme tingene gjør at foreldre legger press på barna sine. For om barna ikke er akkurat sånn som naboen sitt, så er det foreldrene som har gjort noe galt, sant?

Poenget mitt er at vi er ikke alle like, så hvorfor vi plutselig føler at vi må være det i det vi får barn er veldig rart. Er det frykten for å gjøre noe feil? Frykten for andre dømmer? Og at alle barn må være like, helst små glansbilder som er best i idrett og på skolen. Når de er tenåringer må de i tillegg være attraktive og best likt.

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:40

Cathrine S: Du har helt rett. Når man blir mamma, blir man introdusert for en hel haug med uskrevne regler om alt man bør og ikke bør gjøre for å være en god mor.
Vi bør helst være klin like og bake og gå på ski hele gjengen.
Og dette likhetstyranniet gjelder i stor grad barna våre og. De skal være flinke, smarte og lykkelige hele gjengen.
Dette er selvfølgelig satt litt på spissen, men likevel, det er noe i det.

31.01.2017 kl.20:35

Klart det er mange barnehagebarn som klarer seg utmerket senere i livet. Mitt poeng er at man overlater altfor mye av tiden til barna i barnehagen, også fra de er altfor små. Skjønner at mange rett og slett ikke har mulighet til å være lenger hjemme, for man skal jo ha økonomi til at alt skal gå rundt. Så er det kanskje endel som ikke orker å gå hjemme og ønsker seg fortest mulig tilbake i jobb. Samfunnet krever nærmest at mødre skal tilbake i arbeidslivet så fort som mulig, og de som eventuelt velger å være hjemme de første barneårene skal da liksom ha dårlig samvittighet for det. Dette er jo riv ruskende galt.

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:42

Anonym: Jeg skjønner hva du mener. Men personlig syns jeg barnehagen er helt super. Og ingen skal ha dårlig samvittighet for å være hjemme med barna utover permisjonen. Ja til mulighet til å velge selv! :)

Guro

01.02.2017 kl.08:47

Hadde hatt veldig lyst til å se innlegget ditt! Har du en link til opptaket? :)

Casa Kaos

01.02.2017 kl.11:50

Guro: Ja, du finner videoen her: http://www.tv2.no/v/1141439/

Maria

02.02.2017 kl.21:51

Hei:)

Jeg elsker barna mine over alt på jord og de gir meg mye glede. Men jeg er ikke født for glemme megselv. Jeg hater å være i permisjon, trilletur er grusomt kjedelig og hva gjelder leker er det kun Lego og liggende jeg girder.

Eldstemann går på karate fordi JEG nekter å bruke all eine helger på kamper etc. Jeg NEKTER å selge ting eller bake. Blaah!!

Hurra for alle som bryter med det usunne monsteret som er nå.

Til dere som har kommentert at dere ikke trives: dere er ikke alene!! Vi er mange som ikke trives med mammarollen I sin helhet. Det betyr ikke at vi er dårlige mammaer som ikke er glad i barna sine. Vi bare onsker andre ting også.

Beklager skrive feil, telefonen min er visst på engelsk....

Skriv en ny kommentar

hits