hits

Kan man fortelle barna at man ikke trives som mamma?

Da jeg var p God morgen Norge forrige uke, og snakket om at jeg ikke trivdes s godt som mamma da barna var sm, sa programlederen at det var noe man kanskje ikke trengte si til barna.

Jeg svarte at jo, jeg syns egentlig ikke det er s ille si det, bare man bruker riktige ord, og s fikk jeg ikke utdypet det noe mer.

 



 

Mange har lurt p hva i all verden jeg mener med det. Skal man liksom si til barna sine at man ikke trives som mamma? At man ikke liker dem? At man helst vil vre et helt annet sted enn sammen med dem?

Nja, kanskje ikke akkurat snn. Men la meg forklare:

Jeg syntes ikke babytiden var noe srlig. Jeg strevde, syntes ikke jeg fikk til, flte meg mislykket som mamma og endte opp med en barseldepresjon.

Den gikk heldigvis over.

Men s kom trassalderen. Og hu hei, her snakker vi trassalder med stor T! Jeg syntes denne tiden var kjempevanskelig. Jeg var s sliten, s lei, s frustrert, og jeg kjempet en daglig kamp for holde hodet over vannet.

Det gikk heldigvis ogs over.

I dag syns jeg mammalivet et helt supert. Og jeg syns ogs jeg takler det meste, i hvert fall snn noen lunde greit. Ikke perfekt, men greit. Det holder lenge. Jeg er bare en helt vanlig mamma, ikke en pedagog.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om dette, ja, til og med en hel bok. Og en dag regner jeg med at barna mine kommer til lese det jeg har skrevet. Det er helt okei.

For jeg syns ikke vi skal vre s redde for innrmme at vi ikke takler alt, selv om vi er mammaer og pappaer, og liksom skal vre superhelter.

Mine barn p fem og sju vet at jeg syntes det var vanskelig vre mamma da de var sm. Det har jeg fortalt dem.

Akkurat som at noen i klassen er gode i matte, og skjnner alt med en gang, s m andre ve masse for bli like gode. Akkurat som at noen i barnehagen er kjempeflinke til lpe og g p ski, s m andre ve for g og lpe like fort.

Akkurat snn mtte jeg ogs ve p bli en skikkelig god mamma, for jeg fikk det ikke helt til med en gang. Dette har selvflgelig ikke noe med dem gjre. Det har heller ingen ting med mangel p kjrlighet gjre. Dette handler bare om en mamma som mtte ve litt fr hun ble god.

Og det syns ikke barna er det minste rart. De vet at skal de bli proff fotballspiller, s m de ve. De vet at hvis de skal bli gode p bottle flip, s m de ve. Mye! Det er de frreste som fr til noe nytt frste gang de prver. De aller fleste som er gode p noe, har vd. Det forteller jeg dem gang p gang og hver eneste gang de blir sinte og leie for at de ikke fr til noe. Hvilket er relativt ofte. (Jeg kan ikke skjnne hvor den utlmodigheten kommer fra.)

Jeg opplever at barn som regel har veldig stor forstelse for at vi voksne ikke fr til ting, at vi feiler. Det er vi voksne som er s redde for innrmme det. Det trenger vi ikke vre. Hele livet bestr av prve, feile og mestre. Og feiling er en stor del av det.

Jeg tror det bare er fint for barna se og hre om det. S fler de kanskje at det er strre rom for dem feile ogs?

Hva tror du?

 

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma som feiler mye, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

27 kommentarer

Sammen er vi jo engasjert i dette, og til en viss grad er vi nok veldig enig, men her fler jeg at innlegget ditt sier noe helt annet enn overskriften.. tar du en dagbladet tro ;) :P

For innlegget ditt handler jo ikke om at du ikke liker, men at du synes ting er vanskelig.

OM det er slik at man ikke liker spille fotball, fortsetter man ikke ve for bli proff...man vil jo ikke bli proff i noe man ikke liker?

Jeg synes det er helt ok si at man synes det var VANSKELIG vre mamma til en baby, eller til en trering med trass, men si til at barn at man ikke LIKTE vre mamma til det nr det var baby, blir legge en skyldflelse p et barn det umulig kan klare forst.

Hva gjorde jeg galt? grt jeg for mye? Sov jeg for lite?

Forteller du derimot at du synes det var vanskelig, ligger jo skylden mer naturlig p deg og ikke barnet...

Vet ikke om jeg fikk forklart meg her jeg.. men.. som sagt..tror vi er litt enig ;)

Nina: Nei, jeg tar ikke en Dagbladet. Snt har jeg aldri drevet med. Men det ble kanskje litt vanskelig forklare kjapt alt vi snakket om p God morgen Norge, og s svare p sprsmlet her. Det ble vel heller litt sammenblanding av begreper.
Men for meg var mammarollen s vanskelig, at jeg endte opp med ikke like den.
Akkurat som med fotball. Hvis man aldri fr til det skuddet, kan fotball fort bli noe man ikke liker. Selv om man egentlig liker fotball. Man m bare komme over kneika. Skjnner?
Jeg syns det er innafor fortelle barna at siden jeg ikke fikk til vre en god mamma, s trivdes jeg ikke heller.
Men det er klart, det er viktig bruke riktige ord. Og jeg ville selvflgelig aldri sagt noe som ga barna mine skyldflelse.

Jeg s deg p God morgen Norge, og var en av dem som lurte p hva du mente med det.

Men ikke p en negativ mte. For jeg vet at du alltid har gode reflekterte svar p det meste. Og her fikk jeg jammen nettopp et slikt svar p det sprsmlet ogs.

Jeg er helt enig med deg. Selvflgelig kan vi si det og vise oss svake ovenfor barna vre.

Og Nina over her: N tror jeg du misforstr du med vilje ;)

Selvflgelig kan man ve p ting man ikke liker. Tenk p lekser. Jeg likte ikke lekser da jeg gikk p skolen. Men jeg vde og gjorde mitt beste for det. Fordi jeg VILLE bli god.

Siri: Takk! Det var jo usedvanlige hyggelige ord :)
Og det med lekser var et ypperlig eksempel! Det m man bare ve p. Enten man vil eller ei. Akkurat som vre mamma.

Jeg velger vre anonym fordi jeg vil ikke ha hets. Men jeg vet oppriktig ikke hvordan jeg skal si dette til snnen min.. han flytter til pappan sin om 2 uker og vet det ikke selv en gang. Nettopp fordi jeg ikke vger si at jeg ikke orker mer. At jeg trenger tid for meg selv. Men jeg er utrolig stolt og elsker snnen min utrolig mye. Men jeg har tenkt og innsett at skal jeg klare holde hode over vannet s m han flyttes. Jeg vet han kommer til trives der og. Og jeg vet han blir passa p. Men hvordan skal jeg si det til han. Jeg vet jeg m pakke det inn litt. Han er bare 4. Jeg kan ikke si det til han som om han var 16.

Hjelp?

Anonym mamma: Frst m jeg bare si at jeg syns du er utrolig tff og at du virker som en fantastisk oppegende mamma som tar en slik avgjrelse.
Og jeg skjnner deg s godt. Noen ganger blir livet annerledes enn det vi hadde sett for oss.
Jeg syns det er vanskelig si noe om hvordan du skal fortelle dette til snnen din. Jeg kjenner verken deg eller gutten. Har du snakket med faren hans om det? Det viktigste er kanskje at dere er enige om hva dere skal si?
nsker dere uansett lykke til!

Barn forstr uendelig mye mer enn vi tror. S det aller beste er vre dnn rlig mot dem, men selvflgelig p deres niv og p deres sprk. Det har jeg alltid praktisert. Jeg har, og har alltid hatt, barn som omverdenen karakteriserer som harmoniske og trygge.

Lilleulv: Det er min erfaring ogs. Man m selvflgelig bruke ord og forklaringer som passer alderen p barna. Men utover det tror jeg barn har godt av se at foreldrene ogs har utfordringer. Det blir p en mte mer akseptert da, ogs i barnas eget liv og i deres mte med jevnaldrende.

Jeg skjnner deg :) Og selvflgelig, noe kan bli s utfordrende at man tilslutt ikke liker det... minuset med mammarollen er at man ikke bare kan slutte.. slik som med fotballen ;)

Selv om det kunne vrt kjekt med en rewind knapp innimellom.

Tema er vanskelig, og heldigvis er det uenigheter rundt det.. rsaken er jo fordi vi alle er forskjellige, med forskjellige behov, erfaringer og nsker.

fortelle et barn at du ikke liker vre mamman dems (ja for det er jo faktisk det du sier) klarer jeg virkelig ikke se hvordan skal gjres uten gi barnet skyldflelse.

fortelle at det er vanskelig er en ting, men at man ikke liker/likte vre mamma er noe annet. Men har du en metode som du tenker er trygg og god er jeg helt enig. Da skal man kunne vre rlig si det.

Nina: Men det er jo ikke snn at jeg gr bort til barnet, sier at jeg ikke liker vre mammaen hans eller hennes, snur ryggen til og gr. Slik som det hres ut nr du skriver her. Du hres s veldig svart/hvitt ut.

Vi har snakket om at mamma ikke fikk til vre mamma da de var babyer (Og la meg f understreke - ikke n! Da de var babyer.) og at jeg ikke trivdes den gangen. Det er ingen metode. Vi bare snakker sammen. Stiller sprsml og svarer. Er rlige.

Ikke lett vre mamma, selv ikke nr ungen din har fylt 28 r. Hver alder sin "sjarm" - en oppgave vi har for resten av livet. Men vi fikser det, stort sett:)

Anita: Ha ha. Man blir aldri ferdig med vre mamma :)

Som det er, s er det ikke lov til si at man helst bare vil vre KUN mamma heller. Da er man jaggu like paria da og. Bare for kvinner da. Menn er jevnt over ok med det.

Anonym: Haha. Det har du rett i. Ikke lett gjre alt riktig :)

Barn forstr som oftest mye mer enn vi tror og trenger hre sannheten, forklart med et sprk de forstr og med litt filter. Jeg tror en del foreldre har flt og opplevd det samme som deg, men ikke trr si/innrmme det. Er mye tabubelagt ift. det vre foreldre og man fler man blir dmt i negativ forstand hvis man f.eks. sier at man ikke likte/savner babytiden eller elsker bygge lego sammen med barnet sitt.

denutroligereisen89: Det er veldig sant. Vi skal helst eeeelske hvert minutt av mammalivet for kvalifisere som gode mdre :)

Snn-passe-uskadd

Snn-passe-uskadd

Jeg vokste opp med en mamma som var rlig, fra jeg var ganske liten, om at hun ikke likte(!) babytiden. Det gikk helt fint. Jeg var absolutt i stand til forst at det ikke var min skyld p noen mte. Hun har alltid sagt og vist hvor glad hun er i meg. rligheten hennes frte imidlertid til at jeg ikke hadde en rosenrd forestilling om hvordan babytiden ville bli da jeg selv skulle bli mor. Jeg la lista lavt, og det gikk overraskende greit til tross for at jeg ogs trives mye bedre som mor n som babytiden er over. Jeg skjnte i alle fall at det ikke var totalt krise da jeg ikke syntes det var like stas med baby som "alle de andre" syntes.

Snn: S bra! Tror ikke barn tar skade av f vite at livet ikke bare er en rosa sky :)

Fint innlegg.

Jeg elsker ungen min, men er psykisk syk og i en drlig periode. S barnet er hos noen andre n for skjermes for meg. Jeg klarer rett og slett ikke vre den gode mammaen jeg vil nr jeg har det snn som dette, s da fr jeg vre en god mamma ved la noen andre ta vare p barnet imens. Det er s vanskeligog vondt ikke f til det man s veldig gjerne vil. Men man kommer seg igjennom dt g. -Bde barnet og jeg.

Nr barnet bli strre vil jeg gjerne kunne si at det ikke er alt jeg har klart s bra, men at jeg elsker det og alltid har gjort det, selv om alt ikke var rosenrdt hele tiden.

Anonym: Jeg tror det aller viktigste for barna er f masse kjrlighet. Og noen ganger blir ikke livet slik man hadde tenkt. Da tror jeg det er fint fot barna f vite sannheten.
Og det er som du sier, man kommer gjennom det meste :)
God bedring til deg.

Her tenker jeg at alt avhenger av hvordan man sier det, og om man snakker i fortid eller ntid. si til et barn: jeg trives ikke med vre moren din, er jo rimelig uflsomt. Men si at man kan bli frustrert fordi d er vanskelig vre mamma, er noe helt annet. Men jeg tror barn kan ta seg mye mer nr av slike kommentarer enn vi tror, s jeg ville holdt d for meg selv og heller snakket med andre voksne om det

Ingvild: Ja, det avhenger veldig av hvordan man sier det. Og som jeg skrev over her, kan man selvflgelig ikke si: Jeg liker ikke vre mammaen din, og s snu ryggen til og g.

Dette handler ikke om at jeg bruker barna som terapeut, noe det kan virke som du tror, siden du anbefaler at jeg heller snakker med en voksen.
Det handler om at barna uansett vil f vite at jeg ikke hadde det s bra da de var babyer, og at jeg syns det er greit snakke med dem om det selv.

Hei! Jeg anbefaler ingenting, men sier hva jeg ville valgt

Ingvild: Ja, jeg skjnner det. Det bare hrtes ut som at du misforstod, siden du skrev at jeg heller burde snakke med andre voksne om det :)

Jeg fikk frst er kolikk barn som skrek dgnet rundt. De lovet meg at hvis jeg bare holdt ut 3 mnder, s var det over, men hun sov ikke rundt fr hun var 3,5 r pga fordyelsesbesvr. Nr hun var 20 mnder fikk hun en lillebror. Han var for tidlig fdt og slet ogs med kolikk pga dette, s jeg hadde to som skrek samtidig. Min mann jobbet to jobber p denne tiden, s jeg var alene med dem 80% av tiden. For meg var babytiden et rent helvete for si det rett ut. Bare tanken p en ny baby gjr meg fysisk kvalm. I dag er de 6 og 8 og jeg forguder dem, og vre mamma. Jeg forteller dem sannheten nr vi ser i album fra den tiden. Jeg sier jeg elsket dem over alt p denne jord, men de skrek s jeg ble gal og de nektet la meg sove. Vi ler av det sammen n og det virker som ungene syntes det er gy hre om hvordan de var som babyer. Jeg tror de helt klart klarer skille mellom da og n:) De forstr godt forskjellen.

Yvonne: Herlig :)
Og den babytiden din hrtes skremmende lik min ut. Grss!

Bare en ting; du skriver at du ikke er pedagog, bare en helt vanlig mamma. Jeg er pedagog, men til mitt barn er jeg bare en helt vanlig mamma ogs :) Og kanskje er jeg litt slappere enn mange andre mammaer ogs, i alle fall ut i fra hva jeg leser i kommentarfelt og leser andre plasser. Mammapolitet hadde nok ftt sjokk hadde de bodd en uke sammen med oss (ikke at ting jeg gjr er s mye mer annerledes enn dem, for jeg er overbevist at mammapolitiet ikke gjr alt s bra alltid de heller, men heller det at jeg trr vise det til andre)! For jeg tror jeg er en mye mer tryggere i rollen som mamma enn mammapolitet, jeg har ikke behov vise verden at alt er s pedagogisk korrekt hjemme hos oss (uavhengig om det er det eller ikke), og jeg har absolutt ikke noe behov for rakke ned p noen andre foreldre selv om de gjr ting annerledes enn meg s frem barna har det bra. Nr man rakker ned p andre og har behov for vise andre at ting er s perfekt konstant er jeg nemlig ganske sikker p at vedkommende ikke er trygg p seg selv og redd for at omverden skal se sine egne feil (som kanskje til og med er feil som gr ut over barna. For innimellom lurer jeg faktisk p hva disse personene som er s oppsatt p vise et perfekt ytre faktisk har skjule..).

Jeg er s trygg i rollen som mor at jeg vet og innrmmer at det jeg velger for mitt barn ikke er det eneste riktige og at jeg faktisk kunne gjort ting bedre, jeg er s trygg i rollen som mor at jeg kan si at jeg innimellom gjr feil (ogs til barnet mitt!) og jeg er s trygg i rollen som mor at jeg trr vise omverden at ting ikke er 100% p stell alltid heller. Og den tryggheten er det du ogs viser igjennom din blogg, og det er nettopp det som gjr deg til en helt super mamma :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram