Hva kjennetegner egentlig en god mor?

11.02.2017 - 19:30 20 kommentarer

Hvorfor er det sånn at noen stadig stikker av med likes og hjerte-kommentarer på mamma-prestasjonene sine, mens vi andre står igjen og føler oss helt ubrukelige?

 


 

I dagens prestasjonssamfunn er det å være en god mor ofte forbundet med det vi kan ta bilde av og dele på Facebook og Instagram.

Som flotte tema-barnerom med stjerner i taket og retro-hestekarusell i hjørnet.

Eller storslagne bursdagsfeiringer med hoppeslott i hagen og magisk tryllestøv.

Podens tannløse smil når han ser mammas hjemmelagede trelags, glansede Pokémon-bursdagskake med seks lys på.

Leende barn som lager sandslott på stranda i Puerto Rico.

Den perfekte Kardashian-fletta du endelig fikk til på prinsessa di.

En flott mammakropp bare måneder, uker, eller enda bedre - dager etter fødselen. En mamma som oser av sunnhet og viljestyrke.

Fantasifulle matpakker med hjemmelaget fiskepudding formet som en panda med oliven- og avocadofjes.

Smilende barn som gomler gulrøtter.

Et nyoppusset og tidsriktig hjem med stripete Kählervaser og kontrastvegg i årets farge.

En smilende mamma på gulvet sammen med poden i en haug med Lego.

En glad familie som spiller Ludo sammen på hytta.

Syltetøyglass med stripete sugerør og grønnkål- smoothie i.

Søte barn med snø i håret på skitur i påskesolen.

Et lite barn på kjøkkenbenken med mel på nesa og kakerøre i bollen.

Det er lett å føle seg mislykket når man selv verken har råd til hytte på fjellet eller strandferie i Puerto Rico. Når man ikke har overskudd til å lage storslagne bursdagsfeiringer og bake trelags kaker med Disney-tema. Når bakestunden stort sett alltid ender med klin og søl og unger som krangler om hvem som fikk slikke mest røre. Og når du virkelig ikke kan fordra og bygge Lego eller spille Ludo med barna. Det er det kjedeligste du vet.

God mor-boksen har blitt veldig trang i vårt perfeksjons- og prestasjonssamfunn.

Men hva med alt som ikke kan dokumenteres på Facebook? Hva med alt vi gjør med og for barna våre, som vi ikke kan ta bilde av og høste likes og hjerter for?

Hva med den lange, gode klemmen der du snuser inn lukten av barnets hår og ikke kan huske at du noen gang har luktet noe så godt, enda det egentlig lukter ketsjup og gammel leverpostei.

Det morsomme blikket dere veksler under grandonkel Oskars tale i tante Ruths gørrkjedelige 80-årslag.

Den gode samtalen der dere snakker om vennskap, om bursdagsinnbydelser, om at de som mobber ofte bare er lei seg, og om mot til å si fra hvis noen ikke har det bra.

Det å sitte tett sammen i sofaen og se en film sammen lørdag formiddag mens alle andre er ute på skitur.

Tårene du diskret tørker vekk under skoleavslutningen når barna synger Plystre på deg.

En mammahånd som har sneket seg under genseren til sønnen og kiler ham forsiktig på ryggen under frokosten.

Bekymringen og klumpen i magen når barna er syke.

Når du ligger ved siden av ditt sovende barn og kjenner den jevne pusten mot kinnet ditt, lukker øynene og tenker at du er den heldigste mammaen i hele verden.

Den morsomme historien fra barnehagen som fortelles med latter og innlevelse, og du egentlig ikke skjønner bæra, men du ler med bare fordi du syns barna er så morsomme når de forteller.

Det å være fullt og helt tilstede sammen med barna sine uten å ta bilde av det.

Å skape gode verdier sammen.

Å si unnskyld når du har vært trøtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt på alt og alle, gjerne helt uten grunn.

Latteren etter et internt familierituale ingen andre enn dere forstår.

Det å ikke stresse så mye med å forberede barnebursdager og julekvelden og andre feiringer slik at man går rundt og er sliten og lei monstermamma når man egentlig skal ha det koselig sammen.

Å ta vare på seg selv og sørge for at man får nok egentid slik at man får overskudd til å takle hverdagens mange utfordringer. 

Den varme følelsen som brer seg i hele kroppen når man sitter og ser på barna som leker, og de ikke vet at du ser på dem.

Det som gjør oss til en familie. Vår historie, vårt ufullkomne liv. Alt det nære og interne som ikke passer inn i god-mor-dokumentasjonen vi finner i sosiale medier. 

Det er jo nettopp disse tingene som kjennetegner en god mor.Ikke glem det. 

Gratulerer med morsdagen!

 

Les også: Når du sover

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma så lenge man er dritgod til å steke pannekaker

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

20 kommentarer

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

11.02.2017 kl.21:54

Først og fremst.. For å bli ei god mor.. Så må du finna ein mann... Jaja, nå til dags kan man vel forsåvidt reisa te Danmark og gjør ett uttak i ein "bank".. Men sånn generelt, må man finna ein mann..

Itte ei stund, så går man gjennom prosessen med å bli mor.. Noe gjør det kjapt, andre bruka litt lengre tid..

Når man endelig har blitt mor.. Så begynne jaget itte å bli ei god mor, eller super mor.. Det e altså ikkje godt nok å vær bare mor.. Man ska aller helst vær super mor.. Med perfekte middagsbilder.. Gjerna ein barnaflokk så står på gehør te ein kvar tid, alltid ulastelig kledd og med perfekt sveis.. Og ikkje minst så ska man posta nåken nyyydelige interiør bilder av heimen te kvelds..

Tjera vena meg.. Sosiale medier har skapt ett såpassa forvridd inntrykk av ka ei god mor, bør vær.. At det nesten e litt skummelt..

Men.... Heldigvis.. Så har man Blogger så din...

Og finne ut.. At stort sett ... Så e man nok for det mesta, ei heilt ålright mor... Ja.. Til og med gjerna ei god mor..

Tusen takk ... For ein strålande Blogg du har..

Hilsen Han i Bodå.. Så bøye seg i malings spann, akebrett og sykkelrester... Eller støvet..

God lørdag... =D

Casa Kaos

13.02.2017 kl.10:22

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur: Åh, tusen hjertelig takk! Det var så hyggelig å høre.
Håper du har hatt en finfin helg, i malingsspann, akebrett og sykkelrester :)

Bjørg

12.02.2017 kl.09:44

Nå sitter denne mammaen med go'jentå si i himmelen, og småsnufser litt. Denne var nydelig - åg for meg!

Casa Kaos

13.02.2017 kl.10:23

Bjørg: Tusen takk, Bjørg. Tenker masse på deg :)

K

12.02.2017 kl.14:37

Khälervaser med striper er litt 2014..

Casa Kaos

13.02.2017 kl.10:23

K: Det har du hent rett i. Men de lever fortsatt i beste velgående ;)

Nina Løkke Bøckmann

12.02.2017 kl.19:09

Så enig i det du skriver. Det er lett å ha feil fokus i det samfunnet vi lever i. Og lett å føle at man ikke strekker til. Og de aller beste stundene er det vanskelig å dokumentere for omverdenen... I det vi skal dokumentere så forsvinner jo dessuten magien i dem...!

Snodig at det har blitt sånn at målet på en god mor er det som vises utad igrunn...

Casa Kaos

13.02.2017 kl.10:25

Nina Løkke Bøckmann: Ja, er det ikke rart? Men i dag måles jo nesten all vellykkethet i hvor flink man er til å dele slike (til tider oppkonstruerte) øyeblikk.

Mona

12.02.2017 kl.21:18

Veldig godt sagt! Det er absolutt det som gjør alt verdt det!! :-)

@Bjørg: <3

Casa Kaos

13.02.2017 kl.10:26

Mona: ja, ikke sant :)

Yvonne

13.02.2017 kl.20:54

Litt enig, litt uenig, som alltid. Jeg syntes de som får det til skal få lov til å skryte litt av seg selv i sosiale medier. Jeg f.eks...jeg har ikke mamma kroppen, jeg gidder ikke style meg opp i timesvis, så få Selfier. Jeg elsker interiør, men jeg gidder ikke skryte der, for da må jeg rydde. MEN... jeg er en kløpper på kaker, så hver bursdag poster jeg et bilde av kaken min, fordi jeg har brukt timesvis og er kjempestolt av meg selv. Og jeg strikker, så det er også gøy å vise frem, det ligger timesvis av arbeid bak det. Jeg poster ikke for og hevde meg over andre, eller få andre til å føle seg små, men fordi jeg er stolt av meg selv. Sånt noe er vi ikke så glad i i Norge. Det vet jeg, men jeg vet jeg ikke er perfekt på andre punkter og det vet også mine facebookvenner, som tross alt er venner som kjenner meg og jeg kjenner dem. Jeg har ingen vilt fremmede på vennelisten min. Jeg blir ikke sjalu når de viser frem sine six packs, eller fantastiske snowboard skills, jeg vet de har jobbet hardt for det og fortjener å være stolte av seg selv. Min far lærte meg en viktig lekse når jeg var liten og jeg glemmer det aldri. Han sa " Hvis naboen din er rik og kjøper seg en Lambogini, fordi han har lyst på en lambogini, han har råd til en lambogini og han har jobbet hardt for å få råd til den lamboginien, så gjør han ikke noe galt. Det er du som gjør noe galt, som gir han skylden for at DU ikke har råd til en lambogini." Jeg kommer til å si det samme til mine barn når de er gamle nok.

Casa Kaos

14.02.2017 kl.11:34

Yvonne: Jeg er helt enig med deg! Det skal absolutt være lov å legge ut bilder av både kaker og interiør og strikketøy på Facebook. Det er lov å være stolt, det skulle bare mangle. Jeg tror heller ikke folk nødvendigvis blir sjalu når de ser alt det fine andre poster.
Men jeg tror det er viktig å huske på at det som postes i sosiale medier bare er en liten del av sannheten. Og at vi ikke kan sammenlikne oss med andre basert på bilder på Facebook. Selv om vi unner hverandre suksess :)

Yvonne

14.02.2017 kl.13:31

Nettopp. Der kommer enighet biten inn. Det er noe alle burde være klar over i 2017, så poenget mitt er egentlig at hvis man føler man ikke strekker til pga det man ser i sosiale medier, så kanskje det ikke er sosiale medier som er problemet. Kanskje vi heller må se oss selv i speilet? Kanskje vi rett og slett må jobbe litt med det å klare og tenke "bra for deg" og slutte å måle oss opp med andre? Kanskje man rett og slett må spør seg selv "hvorfor får dette MEG til å føle meg dårlig?". Slutte å lete etter et problem utenifra man kan legge skylden på. Jeg syntes sosiale medier får skylden for det meste i dag, men jeg mener man har et ansvar for seg selv og hvordan man selv føler seg. Jeg syntes nemlig at trenden med sosiale medier er det beste som har skjedd oss nordmenn på evigheter. Vi har trengt denne Jante/skryte balansen lenge i vårt samfunn, for det har vært i fullstendig Jante-ubalanse og vi har godt av å øve litt på å ønske andre godt. Jeg føler at hvis noen trengte instagram, så var det oss nordmenn....men...vi kan ikke alle være enige.

Casa Kaos

15.02.2017 kl.09:59

Yvonne: Sosiale medier er helt supert! Jeg digger det. Akkurat som deg :)
Og så har du helt rett i at vi må ta ansvar selv. Vi kan ikke skylde på sosiale medier når vi føler at vi ikke strekker til.

Når det er sagt, er det ikke til å unngå at vi blir påvirker av det andre poster på Facebook. Sånn er vi mennesker laget. Vi blir påvirket av hverandre og det vi har rundt oss. Vi blir påvirket av været, av årstidene, av fargen på veggene, av sjefen, av foreldrene våre, av barna. Og selv om vi er bevisst, og ønsker å ikke la oss påvirke, så er det ikke alltid så lett. Derfor syns jeg det er fint med mange nyanser i sosiale medier, og ikke bare det perfekte. Det perfekte har også sin plass. Men det har jammen det uperfekte også. Ja til mangfold og forskjeller! :)

14.02.2017 kl.13:44

:') Trengte denne nå. Takk :')

Casa Kaos

15.02.2017 kl.10:03

Anonym: Bare hyggelig :)

Yvonne

16.02.2017 kl.16:30

Men soiale medier var ikke laget for å vise mangfold. Det er laget for å kunne skryte...hehehe. Det er det som er funksjonen dens og grunnen til at den har blitt en slik suksess. Så jeg tenker bare at det er vi som må tilpasse oss vår nye hverdag og slutte å kreve at vår nye hverdag skal tilpasse seg oss....uff...nå skal jeg slutte. Jeg tror jeg har fått poenget mitt fram..LOL.

Casa Kaos

17.02.2017 kl.09:34

Yvonne: Hahaha. Jeg tenker vi får gjøre litt begge deler. Både tilpasse oss og prøve og endte litt ;)

Kristina

17.02.2017 kl.11:09

Tommel opp! :D Jeg må si at jeg har nesten blitt fornærma når familiemedlemmer har sagt "å du er jo verdens beste mamma, du er så flink med barna dine". Jeg blir regelrett sur og sier at jeg er ikke flink eller best. Jeg er en mamma, jeg kan oppleves som en dritt og være urettferdig da jeg setter grenser eller krav, mens deres tanke om å være best mamma er når man har bakt kaker eller kjøpt det pjokken ønsket seg mest til bursdag... ikke når man har handlet boller på rema fordi man ikke rekker annet eller når man sier at man ikke trenger mer leker fordi pjokken faktisk ikke setter pris på det han har.

Vi har ikke vært superopptatt av å feire morsdag i den forstand som andre har. For oss er dt en helt vanlig dag og vi mener at man skal respektere hverandre like mye i hverdagen uten å måtte sette av en dag for å "respektere" eller gi mor noe mer... men det er oss da. Morsdagen gikk i grunn hus forbi hos barna, de var mer opptatt av at det var spilledag og føyk i tottene på hverandre mer enn de klarte å være sammen. Så a mor tvangspåkledde gutta uteklær og sendte ut i snøen ( og var med selv selvfølgelig). Så i flokken med instagrambilder av blomster, hjerter, sjokolader, koser, frokost på senga og alt, delte jeg en uteselfie hvor jeg "feiret" meg selv med å tvinge barna ut i det nydelige vinterværet med sol og god snø og blånekt på noe mer spilling på data til de hadde skjønt hvordan de skulle oppføre seg sammen (nytter ikke å kaste leker på hverandre, slå, krangle, si stygge ord osv). Så hurra for morsdag som er som alle andre dager :) Vi hadde ikke en kjempe god dag, men vi var enige om at dagen i morgen ville nok være litt bedre. Og kvelden ble avsluttet med både kos og klem og et lite "glad i deg mamma" <3

Casa Kaos

20.02.2017 kl.11:32

Kristina: Herlig! Jeg syns det høres ut som en helt perfekt morsdag. Og en helt perfekt hvilken som helst annen dag.
Med både krangling, spillenekt, tvang, kos og klem :)

Skriv en ny kommentar

hits