Dårlig mamma-samvittighet

18.02.2017 - 09:44 8 kommentarer

Dårlig samvittighet er egentlig en fin ting. Når den gnager oss i hjertet, eller i magen, kan det være at den prøver å fortelle oss at vi har gått for langt. At vi har gjort noe som ikke var riktig, og at vi kanskje må rette opp i noe. Vi trenger samvittigheten vår for å vite når vi har tråkket over en grense.

 


 

Men når denne samvittigheten tar helt over for fornuften, og vi begynner å klandre oss selv for alt, da har det gått for langt. Alle foreldre trår feil av og til. Alle reagerer vi på upedagogiske måter innimellom og kan oppføre oss verre enn treåringen selv.

Kanskje burde vi ikke ha blitt sinte. Kanskje burde vi ha skjønt at poden lå på gulvet og skreik fordi han trengte kos. Ikke fordi han ønsket å straffe oss. Kanskje glemmer vi oss bort og sier «Du får ikke lov ?» i stedet for «Jeg vil ikke at du skal ?» Har vi lekt nok med barnet i dag? Har vi puslet nok puslespill? Er barnet godt nok forberedt til skolestart? Har vi vært flinke nok til å hjelpe til med leksene? Har vi hjulpet dem med å utvikle empati? Leser vi nok bøker sammen?

Slutt med det! Glem alt du har lest om hvordan du får perfekte, lykkelige barn. Glem alle idylliske Facebook-oppdateringer. Ingen foreldre er superforeldre. De fleste av oss gjør så godt vi kan. Og det er som regel godt nok.

Skal du lese én bok om barnepsykologi, anbefaler jeg Stein Erik Ulvunds bok Rakkerunger og englebarn. Oppdragelse uten fasit. Ulvund er professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo. I boka skriver han blant annet: «Etter mer enn 30 års erfaring, forskning og litteraturstudier av barns utvikling, sitter jeg igjen med langt flere spørsmål enn svar på hvor grensen går for hva som er en forsvarlig barneomsorg. Det eneste som er helt sikkert, er at det finnes utallige måter å utøve foreldrerollen på som gir barn en tilstrekkelig omsorg til at de utvikler seg normalt. Vi har jo alle sett at barn som oftest blir normale, selv om de vokser opp i familier som takler omsorgen og oppdragelsen av barna svært forskjellig.»

Vi må slutte å undervurdere barna våre. Barn er ganske robuste, og tåler som regel mer enn vi tror. Man ødelegger ikke barna sine med å bruke såkalt feil ord når man snakker til dem. Ei heller med å ta en langhelg uten barna. Eller ved å glemme dem igjen i bilen eller i butikken, ikke få i dem grønnsaker, eller la dem få spille litt på iPaden så du kan ta deg en velfortjent pause. Det viktigste er at de daglige rammene er trygge og gode. Er de det, har man ganske mye å gå på. 

Husk det når du hamrer løs på deg selv og er sikker på at du har ødelagt barnet ditt for livet fordi du ikke var entusiastisk nok over tegningen hun hadde tegnet, eller fordi du ikke hørte helt etter når han fortalte hva som hadde skjedd i barnehagen. 

Slapp av, det går nok helst bra!

 

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for

Les også: Ti ting foreldre ikke trenger å ha dårlig samvittighet for 

 

Innlegget er hentet fra boka mi Føkk lykke! Her får du også flere råd mot den evige dårlige mamma-samvittigheten.

Kjøp den her.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

8 kommentarer

stavangerinmyheart

18.02.2017 kl.11:04

Fantastisk bra innlegg. Vi glemmer det innimellom - for vi vil jo være perfekte. Men vi gjør feil hver dag:) Ønsker deg en fantastisk lørdag.

Casa Kaos

20.02.2017 kl.11:34

stavangerinmyheart: Ja visst gjør vi feil hver eneste dag. Alle sammen!
He en finfin dag du og :)

Lillegull Emily

19.02.2017 kl.22:57

Veldig bra innlegg! Det er så sant så sant..er det noe vi mammaer er flinke til så er det jo å ha dårlig samvittighet. Noe vi burde være mindre "flinke" til!

Casa Kaos

20.02.2017 kl.11:37

Lillegull Emily: Ja, det burde vi bare slutte med :)

Pus

20.02.2017 kl.17:49

Åh, ja. Som det stemmer.

Men du. Som jeg savner bloggen din slik den var i "gamle dager". Skjønner jo at du har fått helt andre ting å holde på meg, mye på grunn av bloggen. Men syns den har mistet litt av sjelen og sjarmen den hadde tidligere. Du skriver knakende godt, og morsomt og mye sant(om enn satt på spissen), men så er det jammen meg reklame det også. 🙁. Selvsagt støtter jeg at du har trukket barna ut av offentligheten og at du på ingen måte skal utlevere de. Men savner virkelig slik bloggen var tidligere, mer deg og mindre reklame og i samarbeid med.

Humrer selvsagt hver gang jeg leser her inne og det var ikke ment som en veldig negativ ting. Bare et lite sukk i retning "alt var bedre før"

Casa Kaos

21.02.2017 kl.14:30

Pus: Hyggelig å høre at du liker bloggen nå også.
Men syns du det er så mye reklame og samarbeid altså? Jeg har hatt ett reklame-innlegg så langt i år. Det syns jeg da er innafor? ;-)

Ellers er det nesten ikke til å unngå at bloggen forandrer seg ettersom årene går. Barna er ute av bloggen, og det vil selvfølgelig prege den. Og så er jo barna fem år eldre enn de var da jeg startet å blogge. Livet vårt er helt annerledes, og den "sjarmerende" babytiden er (heldigvis) over. Nå er vi i den såkalt gullalderen, mellom trassalderen og tenårene, og ting flyter egentlig ganske fint. Jeg har også forandret meg siden jeg begynte å blogge.
Det kan godt hende at alt var bedre før. Men det er nesten ikke til å unngå at ting forandrer seg. Er det ikke det som kalles livet? :)

Pus

22.02.2017 kl.09:48

Ja, men slike spontane innlegg da. Et innlegg er selvsagt innafor 😂, men da er det følelsen av innleggene som er lik. Det beklager jeg. 😂. Jo, jeg ser at man forandrer seg, barna forandrer seg og det er helt riktig, det er livet. Hadde et dykk i arkivet ditt den dagen. Sorry.

Casa Kaos

22.02.2017 kl.12:02

Pus: Helt i orden. Ikke noe å beklage ;-)

Skriv en ny kommentar

hits