Mamma, når jeg blir stor skal jeg bli blitzer

20.02.2017 - 20:32 8 kommentarer

Vi var på Popsenteret i helgen. Og for dere som ikke kjenner til Popsenteret, er det altså et senter for norsk musikk, tilrettelagt for barn.Kid with Sign of the Horns
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Det begynte bra, med Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, Maj Britt Andersen, Jan Teigen, Alf Prøysen og Dollie De Luxe. Nå er ikke jeg så gammel at jeg har noe særlig forhold til verken Nora Brockstedt eller Kirsti Sparboe, annet enn at jeg husker at mamma brukte å høre på dem, men både Maj Britt Andersen, Alf Prøysen og Dollie de Luxe har preget store deler av min oppvekst. Jeg husker hvordan jeg løp rundt med oppklippede lakenstrimler i håret da Dollie de Luxe vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1984.

Jeg går der og mimrer og svinger litt på armene og gynger lett i knærne mens jeg nynner «Lenge leve livet», da jeg plutselig snubler i noe lite og mykt.

Den lille og myke tingen viser seg å være mitt barn.

Den lille står stiv som en pinne. Halsen er strukket oppover mot en tv-skjerm på veggen. Øynene er sperret opp og øyebrynene er dradd så langt opp i panna at det er fare for nærkontakt av tredje grad med hårfestet. Og denne lille tingen har høyt hårfeste!

- Mamma? Hva er dette?

På skjermen ruller en video av politi med skjold, køller og tåregass. Politi med hjelmer med visir. Det er gjerder, det er ungdom, det er militærbukser. Og det er politi med skjold, køller og tåregass som bærer ungdom med militærbukser i armer og bein bortover gata. Ungdom som kjemper imot og som spreller og slår og sparker etter politiet.

- Åh ja, det der. Det er blitzerne, det, sier jeg og går i en bue rundt den lille. Skal vi gå videre, sier jeg i lystig toneleie mens jeg vifter med armen. Litt for lystig kanskje. Og litt for munter vifting med armen. Disse små har en tendens til å oppfatte slike viftinger og toneleier, og koble det sammen med at mamma ikke har så veldig lyst til å snakke om dette akkurat nå.

- Mamma! De viser fingern til polti!

- Mamma! Hørte du? De viser fingern til polti!

- Mamma! De kan da ikke gjøre det?

- Mammmaaaaaaa! Hvem er blitzerne?

Her var det bare å droppe vifting og lyst toneleie og begynne lete etter de riktige ordene. Hvordan forteller man et lite barn om Blitz?

- Okei, lille venn. For mange år siden, da mamma var ung, levde det en gjeng med ungdommer som ikke hadde noe sted å bo.

- I gamle dager, da?

Herlig, den kommer alltid når jeg forteller fra tiden før barna ble født.

- Nei, ikke i gamledager. Etter det. Gamledager var da min mormor var barn. Din oldemor. Gamledager sluttet da ... Nei, glem det. Da jeg var ungdom, var det altså en gjeng ungdommer som ikke hadde noe sted å bo, så de fant et hus som stod tomt og bestemte seg for å flytte inn der.

- Men hvor var foreldrene deres?

- Det vet jeg ikke. Mest sannsynlig kunne disse ungdommene fint ha bodd hjemme hos mamma og pappa, men de ville ut og klare seg selv.

- Hadde de krangla?

- Det kan godt hende, ja. Så de flyttet inn i dette huset. Det heter å okkupere. Når man flytter inn i et hus som man ikke eier selv.

- Men man kan da ikke bare gjøre det? Det er jo ikke lov.

- Nei, men blitzerne gjorde det. Selv om de ikke hadde lov. Men du, skal vi gå videre nå?

- Men hvorfor viser de fingern til polti?

- Fordi de ikke liker politiet. De liker ikke at noen skal bestemme over dem. De vil ikke følge lovene og reglene som vi har i Norge. Det heter å være anarkist. (Det var mamma og da hun var ung, men det gikk heldigvis over. Men det trenger ikke du vite, lille venn.)

- Åååh, vil de kjøre så fort de vil? Liker de ikke fartsgrenser?

- He he, ja, det stemmer nok. Og så var de imot rasisme og dyr i bur og at noen folk hadde mye penger og sånn. (Her tenker jeg at jeg også dropper å fortelle at mamma har spyttet på damer i pels og gått i demonstrasjonstog mot pelsoppdrett i sin herlige og svært så fargerike ungdomstid.)

- Hva er rasisme?

- Rasister er folk som ikke liker andre folk fordi de har en annen hudfarge eller religion enn deg.

- Hæ? Folk kan jo ikke noe for hvilken hudfarge de har? Spiller det noen rolle, da?

- Nei, det spiller virkelig ingen rolle.

- Så teit med rasister.

- Ja, kjempeteit.

- Brukte blitzerne skinnbukser? Sånn som Marcus og Martinus?

- Nei, de brukte ikke skinnbukser. De brukte stort sett olabukser og militærbukser.

- Olabukser?

- Ja, eller jeans da. Olabukser der det norske navnet for jeans. Og så hadde de kjetting hengende ut av bukselommene og nagler i beltet og rundt halsen og piercing i nesa og i tungen og i øyebrynene (Akkurat som mamma også hadde en gang.) Og så hadde de hanekam. I mange forskjellige farger. (Det hadde ikke jeg. Ett sted gikk grensa. Men jeg barberte av meg håret på hver side av hodet og farget luggen svart dagen før jeg skulle ta konfirmasjonsbilde. Mammaen min syntes ikke noe særlig om det.)

- Oj! Så tøft!

- Ehm, ja, jo, joda det er kanskje litt tøft.

- Men er de slemme?

- Nei, egentlig ikke. Men de var litt voldsomme.

- Ja, for de sloss jo med polti. Og det er kanskje ikke så lurt.

- Nei, det er ikke så lurt.

- Men liker de barn?

- Ja, de liker barn. Og dyr. De var veldig glade i dyr.

Vi tusler bortover gangene. Den lille går i egne tanker mens vi passerer både Wenche Myhre, deLillos, Alexander Rybak og Kurt Nilsen.

- Du mamma?

- Ja, lille venn.

- Jeg tror jeg skal bli blitzer når jeg blir stor, jeg.

- Mhmm, sier du det?

- Ja, for jeg liker heller ikke at noen skal bestemme over meg.

- Nei du, akkurat det vet jeg!

- Og så liker jeg ikke at dyr blir fanget i bur, eller rasister eller at noen folk har mye penger. I hvert fall ikke hvis de ikke deler.

- Ja, jo, det er sant det.

- Og så liker jeg hanekam. Og jeans.

 - Olabukser. Det heter olabukser.

- Og så liker jeg barn og dyr.

- Ja, men det er jo fint. Men du trenger ikke bestemme deg for det nå. Det er mange år til du blir ungdom.

- Jo, men jeg har bestemt meg allerede. Jeg skal bli blitzer. Men jeg tør ikke vise fingert til polti.

- Neimen det var jo fint da.

Den lille bråstopper, og jeg snubler igjen. Øyebrynene blir nok en gang dradd opp mot hårfestet.

- Mamma!!!

- Ja, lille venn. Hva er det?

- Turboneger! Det bandet der heter Turboneger. Det er ikke lov å si neger! Hvorfor har de lov til å kalle seg Turboneger da?

 

Les også: Kan man lukte blomster når man er død?

Les også: Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som av til syns det er fryktelig vanskelig å være mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

8 kommentarer

20.02.2017 kl.21:26

Ååå hærlig :) Blitzer er ikke det verste man kan bli da ;) Da er det verre å få ufølsomme barn uten noen slags omtanke for andre. Men det tviler jeg meget sterkt på at du får når han allerede vil bli Blitzer :) Kjempesøt ^^

Casa Kaos

21.02.2017 kl.14:32

Anonym: Ha ha ha, det har du helt rett i :)

Lilleulv

21.02.2017 kl.08:16

Så man kan si at eplet ikke har falt langt fra stammen, da! :-D LOL

Du får trøste deg med at det ble folk av deg. Kanskje bedre enn om du ikke hadde hatt en slik periode!

Det er sunt med barn som stiller spørsmål ved det anerkjente og besteborgelige. Og det er bare i ungdommen vi har den energien til å skli ut i det mer eller mindre ekstreme. tror ungdom i dag er alt for prektige, jeg! Synes litt synd på dem, egentlig!

Så kos deg med blitzeren din. Du kan jo hjelpe ham å konstruere hanekammen :-)

Casa Kaos

21.02.2017 kl.14:35

Lilleulv: Ja, vet du, det tror jeg du har helt rett i. Jeg tror det er sunt å opponere litt i ungdommen. Og stille spørsmål og søke forskjellige retninger før man finner den man trives med.
Og den hanekammen skal jeg jammen hjelpe til med ;-)

m

22.02.2017 kl.04:38

Nei, der lærte jeg noe nytt. Hadde aldri hørt om blitzer før. Hilsen skoleflink jente på 23 :p

Casa Kaos

22.02.2017 kl.12:01

m: He he he :-D

24.02.2017 kl.17:43

Å ikke like andre på bakgrunn av deres religion er ikke å være rasistisk. Religion er ingen rase :)

Casa Kaos

27.02.2017 kl.11:54

Anonym: Det har du helt rett i :)

Skriv en ny kommentar

hits