Hadde du ofret en av barnas fingre?

17.03.2017 - 19:30 9 kommentarer

Hadde du gjort det, altså? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle være frisk?

Neeei, når du sier det sånn, så kanskje ikke. Men ei tå hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tær. Gjør de ikke?

 

Boy Points up his Finger, Has an Idea
Licensed from: courtyardpix / yayimages.com

 

Mannen og jeg spiser lunsj sammen på den lokale kafeen. Vi diskuterer livet. Som vi så ofte gjør. Denne gangen havnet diskusjonen inn på hva som er viktigst i livet. Hva som er viktigst for å ha det bra, for å være lykkelig.

- Okei, på førsteplass kommer helse, sier jeg. Har du ikke god helse, har du ingen ting.

Jeg har selv opplevd alvorlig sykdom, og vet hvor frustrerende det er. Er man ikke frisk, er man heller ingen god mamma, eller god kone. Og det påvirker hele familien.

- Ja, det er jeg enig i, sier mannen og spidder en kyllingbit med gaffelen. På andreplass da? Økonomi?

- Ja, det må bli økonomi på andre plass. Ikke på den måten at jeg vil ha shitload mye penger. Jeg trenger ikke villa, hytte på fjellet, fin bil og dyre ferier. Men å ha dårlig råd, og konstant måtte gå rundt og bekymre seg for regninger og uforutsette utgifter, det er pokker meg slitsomt.

- I know, sier mannen. Jeg husker den perioden da vi hadde dårlig råd. Fy pokker, det var grusomt. Det holdt nesten på å koste oss ekteskapet.

- Oooh ja, da kranglet vi mye, sier jeg og er glad jeg kan smile av det i dag. 

- Du kranglet mye, sier mannen. 

- Skal vi virkelig ta den diskusjonen nå, spør jeg og legger fra meg gaffelen på bordet. 

- Nei nei, glem det. Ikke nå. Han vifter med hendene foran seg. Jeg fortsetter å spise. 

- Men ja, økonomi er viktig, sier mannen. Kanskje til og med viktigere enn helse.

- Njæææi, tror ikke det. For er man langvarig eller alvorlig syk, påvirker jo det økonomien. Er man frisk har man flere muligheter til å få økonomien på rett kjøl igjen. 

- Jo, men man blir ikke akkurat frisk av å ha dårlig økonomi heller. Og det koster å være syk.

- Men familie da, sier jeg og knuser en sprø brødkrutong mellom tennene. Familien min er jo faktisk det viktigste jeg har. Du og barna.

- Ja, familien ja. Den er kanskje viktigst av alt. Okei, hvis du fikk velge mellom og være alvorlig syk selv, la oss si og ha ME resten av livet, eller å miste et barn, hva ville du valgt da, spør mannen.

- Jeg hadde selvfølgelig valgt ME. Ingen ting er verre enn å miste et barn, svarer jeg og ser dumt på han.

- Hvis du måtte velge mellom ME eller at et av barna ble alvorlig syk da?

- Så hadde jeg fortsatt valgt ME.

- Okei, ME eller at en av barna mistet en finger?

Jeg gomler på en baconbit. Putter en bit til i munnen og setter meg tilbake i stolen. Nå er jeg usikker. En finger. ME for resten av livet. Hva ville barna valgt? Kanskje ikke akkurat nå, men når de ble voksne og så tilbake på barndommen sin. Hadde de da valgt en fraværende mamma som ikke kunne delta i livet deres, eller hadde valgt en finger mindre. Jeg vet hva jeg hadde valgt hvis det hadde vært min egen mamma og barndom det hadde vært snakk om. Jeg hadde ofret en finger. En lillefinger, vel og merke. 

- Seriøst, må du tenke over det, altså, sier mannen og ser på meg rynket panne og hevede øyebryn. Hadde du gjort det? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle være frisk?

- Neeei, når du sier det sånn, så kanskje ikke. Men ei tå hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tær. Gjør de ikke?

Lista vår over hva som er viktigst i livet, ble for øvrig seende slik ut til slutt:

1 Familie

2 Helse

3 Økonomi

4 Jobb

5 Venner/nettverk

 

Hvordan ser din liste ut? Og hadde du ofret barnas fingre for egen helse?

 

PS: For flere oppdateringer fra en såkalt pedagogisk ukorrekt mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

9 kommentarer

Wannabebakeblogger

17.03.2017 kl.20:33

Du vet at jeg er en av dine fans, men akkurat i dag stakk det litt i morshjertet mitt når du skrev: Er man ikke frisk, er man heller ingen god mamma, eller god kone. Og det påvirker hele familien.

Du har rett i at sykdom påvirker hele familien, men jeg håper at jeg er en god mamma og god kone selv om jeg er syk. Kanskje ikke hele tiden, men innimellom i hvert fall. Morshjertet mitt er i hvert fall like stort og jeg prøver så godt jeg kan - selv om jeg så ofte ikke strekker til - strekker jeg meg så langt det går...

Casa Kaos

17.03.2017 kl.21:23

Wannabebakeblogger: Ååå nei, det var ikke sånn ment. Jeg har opplevd å være syk selv, og da følte jeg meg ikke som noen god mor. Jeg syns det var helt grusomt ikke å kunne være med på aktiviteter og være til stede for barna mine når de trengte meg.
Jeg mener absolutt ikke at mødre som er syke er dårlige mødre!

Eml

17.03.2017 kl.20:53

Her er helsen dårlig uansett. Men har eit rikt liv eg 😊 Og dårlig økonomi for eg er enslig og sjuk 😂😂😂

Casa Kaos

17.03.2017 kl.21:24

Eml: Så godt å høre at du har et rikt liv for det. Og dårlig økonomi får man jo gjerne når man er syk. Dessverre.

Cathrine

18.03.2017 kl.07:32

Ofre fingeren!! Uten tvil!

Jeg skal love deg at barnet ville ha tilgitt deg senere, når han/hun skjønte hvor mye lidelse du hadde blitt spart.

Nå er det jo mange grader av ME, og alle ligger ikke inne på et mørkt rom døgnet rundt. Men et begrenset liv er det jo uansett, og mye med barna vil man gå glipp av.

Samtidig ser jeg mange med ME som er veldig gode foreldre, bare på en annen måte. Ofte er de utrolig bevisste på å gi barna alt de har av tid, oppmerksomhet, støtte osv. Det er godt for en syk mor å få høre at barnet sier "Mamma, jeg er så glad du alltid er hjemme når jeg kommer fra skolen.", eller at "Det er så fint at vi kan prate sammen om alt." Det kan komme mange gode stunder av å ligge i senga og prate, se film, spille på iPaden osv.

Men likevel - savnet etter å være "der ute" og få være deltakende i barnas liv der ute er stort fra begge kanter.

denutroligereisen89

18.03.2017 kl.20:34

Jeg ville ofret fingeren eller en tå, uten tvil! Tror det er mye hardere og verre for et barn å se og få kjenne hvor tøff hverdagen kan være med en mamma som har ME selv om det finnes flere grader av den sykdommen. Og jeg sier ikke at de med ME er dårlige foreldre, men det er logisk at de ikke får gitt barna like mye oppmerksomhet, tid o.l. når de trenger mye hvile og ikke kan delta på alle aktiviteter barna er med på. Her i huset (som jeg har rangert) er listen vår som deres. Familie og helse er det viktigste man har <3

Alene3

19.03.2017 kl.02:49

Nå har jeg vært alvorlig syk (og i fattigdom) i alle de snart 18 årene jeg har vært alenemamma til 3 barn (uten så mye som en helgepappa engang) og nei, ville ikke ofret et hårstrå på barnas hode engang for selv å være frisk. Jeg har tro på at selv om det er tøffe tak og harde kamper for oss alle 4, så er det kommet mye verdifull lærdom ut av en oppvekst og et liv med sykdommen og fattigdom tett innpå. Den lærdommen gir forhåpentligvis tilbake en dag. Om det så er noen andre barn, andre familier, som høster fruktene av det, gjennom at mine barn tar lærdommen med seg ut i samfunnet. Der finner jeg styrken til å stå opp og fighte videre for at vi skal ha det godt nok i nuet.Og ja, jeg er lykkelig i stormene. Det har jeg lært meg til å bli.

Nordlandsrompeten

20.03.2017 kl.17:42

Meh, hadde sikkert ofret ei tå. ikke stortåa da.

Jeg ER syk, jeg ligger mye på sofaen og det hadde jeg i alle fall ofret både tå og finger på meg selv for å sluppet. Men det var liksom ikke noen alternativer for det i undersøkelsen din! *ler*

Yvonne

21.03.2017 kl.23:01

Oi den var vanskelig. Jeg tror listen din er ganske lik min, forutenom en viktig ting. Du glemte MEG SELV. Det er veldig viktig, så jeg tror hadde satt den inn som nr. 4, før jobb og venner;) Lett å glemme, men viktig å ta vare på seg selv for å kunne ta vare på punkt nr. 1 og 2...familie og helse;)

Skriv en ny kommentar

hits