Omgangssjuke-helvete

22.03.2017 - 19:30 28 kommentarer

Du er helt sikker på at du skal dø. Du er virkelig det. Når du ligger der på badegulvet klokka tre om natta og ikke en gang orker å løfte opp armen for å klø deg på nesa.

 


 

Det begynner plutselig. Du får ingen hint, ingen varsler. Du aner fred og absolutt ingen fare. Livet går sin vante gang. Du har spist kveldsmat i sofaen med barna, sett litt på tv, snakket om snøen som smelter i barnehagen, at det snart er vår.

Og så plutselig.

Den ene har vondt i magen. Så den andre. Så du. Og før du rekker å si kveldsmat, henger dere over doen alle sammen og spyr.

Omgangssjuke-helvete er i gang.

I løpet av den første natta har du byttet på fire senger, enda dere bare er tre, skiftet håndklær tre ganger og dusjet tilsvarende mange små kropper.

 


Sengetøy. Haugen bare vokser og vokser. 

 

Du har løpt frem og tilbake med bøtter med grønnsåpevann i, du har båret små kropper rundt i en evig runddans mellom senga, doen, dusjen, sofaen og tilbake i senga.

Du har vasket do, gulv, nattbord og katten. Og det er ingen ting som tyder på at det vil slutte. Det kommer bare mer, mer, MER!

Det eneste du vil er å sove. Du er så trøtt, så uendelig trøtt.

Og etter å ha vært på do nok en gang, orker du ikke gå tilbake til senga di, for du vet at du bare så vidt rekker å lukke øynene før det skjer noe igjen, så du legger deg på badegulvet, drar badematta over deg, den dekker deg akkurat fra skulderen og ned til midt på magen, og lukker øynene og tenker at her kommer jeg til å dø.

Men du gjør ikke det. Kroppen din er i aller høyeste grad i live. Og den er overhodet ikke ferdig med den tsunamien den har satt i gang.

Du står atter på kne med hodet ned i doskåla og angrer på at du tok så lett på bekkenbunn-treningen etter forrige fødsel. Det buldrer inne fra barnas soverom og du forbanner mannen som har dratt på golftur til Spania med kompisene sine akkurat denne uka. Akkurat denne uka! Av alle uker i året! Og du får lyst til å slå ham midt i trynet. Hardt!

Morgenen kommer omsider, og du våkner, skjelvende og iskald på badegulvet. Du klarer ikke reise deg, for du er så svimmel, så du kryper ut på kjøkkenet og åler deg opp langs kjøkkenbenken, grabber til deg det første glasset du får tak i, og fyller det med vann.

Du tvinger deg selv til kun å drikke en bitteliten slurk selv om du er tørstere enn du noen gang kan huske å ha vært. Ikke en gang da du var 20 år og gikk på rødvinsfylla sammenhengende fra fredag til søndag.

Du tar sjansen og drikker halve glasset. Og aldri har vel lunkent vann i et dags-møkkete melkeglass smakt så godt.

Resten av dagen går med til å slumre under teppet i sofaen og se på Netflix med barna. Du føler deg som verdens dårligste mor som ikke har energi til å lulle og lalle og dille og dalle med de syke barna dine. Men samtidig orker du ikke bruke så mye energi til å gruble på det, for tankene er så flyktige, og du tenker at de nok overlever dette også.

Kjøkkenet flyter over, for du rakk aldri rydde opp etter den kveldsmaten du så lystig lagde til deg selv og barna dine før helvete brøt løs. Men du driter fullstendig i det, for det siste du orker å gjøre nå, er å rydde kjøkkenet. Eller badet. Eller klesvasken som ligger i en kjempestor haug i gangen.  

 


En annen gang. En annen gang. 
 

Du tror du aldri kommer til å få lyst på noe å spise igjen. Aldri, som i ALDRI! Og du må ha stålkontroll på tankene dine så du ikke tenker på feil matvare, for da er det bare å løpe rett ut på do igjen. Avocado, for eksempel. Eller peanøttsmør. Eller karamellpudding. Eller hva som helst, egentlig. Bare mat, generelt.

Du tror du aldri kommer til å løpe igjen. Eller gå. Sånn vanlig, oppreist, uten å måtte holde deg til møblene. Og du tror du aldri kommer til å le igjen.

Dagen forsvinner helt av seg selv. Når du tenker tilbake på den, husker du egentlig ingen ting. Annet enn at du lå på sofaen og slumret til Netflix. Men du aner ikke hva du så på.

Og så, neste dag, plutselig. Plutselig kjenner du at det kanskje hadde vært litt godt med ... hermetiserte pærer. Hermetiserte pærer? Humrer du for deg selv. Det har du da ikke spist siden du var liten jenteunge og var på besøk hos bestemor. Men ja, det hadde kanskje vært litt godt med hermetiserte pærer.

Så du grer litt på luggen, kommer deg inn i bilen og kjører ned i til butikken. Og der går du fullstendig bananas. Du raver rundt mellom hyllene, støttende til handlevognen, og rasker med deg alt som inneholder karbohydrater. MÅ - HA - KARBO - HYDRATER!

Du kommer hjem med ikke bare hermetiserte pærer, men med hermetiserte fersken og fruktcocktail og jordbær og bananer og vannmelon og lefser og loff og nudler og fruktdrikker og smoothier og iskrem.

 

 

Og så fort du får gaflet i deg alt dette, kjenner du at, hey, jeg lever! Livet er fantastisk! Og du elsker barna dine, og du bestiller kinobilletter til helga for nå skal vi jammen kose oss litt ekstra og du unner mannen din å spille golf i Spania. Virkelig.

I absolutely fucking love my life!

Og det skal jeg jammen fortsette å gjøre, helt til neste gang.

Flere som kjenner seg igjen?

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

28 kommentarer

Den lille Pandaen c:

22.03.2017 kl.20:55

Kjenner igjen. Har ikke hatt omgangsyka , men jeg har blit matforgiftet og jeg trodde jeg skulle dø..fordi det var så vondt, også det som angst...det slår til og jeg takler ikke, vil ikke, orker ikke...

Casa Kaos

26.03.2017 kl.20:57

Den lille Pandaen c:: Usj, har aldri blitt matforgiftet, men vil tro det er ganske likt :)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

22.03.2017 kl.21:11

Godt å høre dere lever og har fått i dere mat. Jeg har emetofobi så når ungene roper de har vondt i magen blir jeg stiv av skrekk!!! Såeh, jeg skjønner godt hvordan du har det. Utrolig frustrerende at dere dukke det alle tre samtidig da 😱😱

Håper dere holder dere friske nå ❤

Les gjerne mine tips om omgangssyke til neste gang ;)

Casa Kaos

26.03.2017 kl.20:57

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Takk for gode tips på Snap. Skal lese tipsene dine på bloggen også nøye slik at jeg er forberedt til neste gang :)

Ida Øverland

22.03.2017 kl.21:57

wow ja dette må bli kaos! god bedring!

Casa Kaos

26.03.2017 kl.20:58

Ida Øverland: Ha ha. Takk. Det gikk heldigvis over, og vi lever alle tre :)

Beate

22.03.2017 kl.22:04

Barna mine på 15 og 5 har aldri hatt omgangsyke. Bank Bank Bank i bordet!

Kan jeg spørre hvor den rosa og den blå tallerkenen på kjøkkenbenken er fra?

Casa Kaos

26.03.2017 kl.20:59

Beate: Vi har heller ikke hatt det før. Så det var litt av en overraskelse :)
De tallerkenene? Oj, jeg husker faktisk ikke hvor jeg kjøpte de. De er mange år gamle.

Ingunn

22.03.2017 kl.22:29

Så fantastisk godt beskrevet! 😂 Dette var meg for en uke siden. Heldigvis ble ikke barna syke samtidig, vi tok det en av gangen, men jeg lå også under badematta på badegulvet. Neste dag hang jeg meg opp i at jeg ikke måtte tenke på jordbærsyltetøy med hele bær i, for da måtte jeg løpe på badet igjen. Selvsagt tenkte jeg på jordbærsyltetøy hele dagen. Dagen etter det spiste jeg to hele ruller med mariekjeks. 😜 Godt å lese at dere er bedre!

Casa Kaos

26.03.2017 kl.20:59

Ingunn: Ha ha ha. Selvfølgelig tenker man på akkurat det man ikke skal tenke på. Godt du er bedre du og :)

Stine Olsen

22.03.2017 kl.22:55

Omgangssyke er helt grusomt!! Heldigvis pleier det å gå fort over.. I vinter har hele familien hatt omgangssyke TRE ganger :O kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, spesielt handleturen 😂 Skulle tro en ikke har sett mat på år og dag

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:00

Stine Olsen: What? Tre ganger? Er det mulig. Jeg føler med dere!

Fotokjerringa

23.03.2017 kl.02:07

Herlighet, det var godt beskrevet! Mange år siden vi har hatt det, og jeg håper det blir mange år til neste gang;-)

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:01

Fotokjerringa: Ha ha ha. Jeg krysser fingrene :)

Siw

23.03.2017 kl.08:39

Åhhhhh :( Det der er verdens verste syke !!!!!!!!!

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:01

Siw: Jaaaaaaa! :(

Avdelingholt/ Anja Holt

23.03.2017 kl.12:15

Lenge siden omgangssyken har vært hos oss, men du beskriver det så bra at jeg faktisk både ble syk og frisk på 5 minutter.

takk for dette!

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:01

Avdelingholt/ Anja Holt: Ha ha. Jammen bra du ble frisk igjen like fort da :)

denutroligereisen89

23.03.2017 kl.21:46

Vi har faktisk ikke hatt omgangssyke hos barna enda. De er 3,5 år og 9 mnd. Men har hatt 5 runder med influensa, feber, hoste, snørr, tårer og mangel på armer og stort nok fang når det stod på som verst i vinter. Travle tider! Men spysyken er verre en influensa, så jeg gleder meg ikke til vi får omgangssyken. Det hørtes tøft ut! Godt dere er i form igjen :)

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:02

denutroligereisen89: Jeg krysser fingrene for at dere aldri får det. Det finnes jo de og ;)

Vendy

26.03.2017 kl.17:40

Jeg bøyer meg i støvet for at du orker å la barn og dere selv ha det sånn!!:) jeg har tvillinger og en på 14 og en på 7 som er funksjonshemmet og sitter i rullestol. Men her har de lært manérer fra tidlig alder.Nettop fordi jeg vil selv at de skal ta med seg det videre i livet til sine barn. Jeg orker ikke tanken hvis de selv skulle hatt det sånn og lært sine barn akkurat det samme. Da hadde de iallfall måttet lære hos bestemor:) he he For sånn hadde ikke jeg orka å hatt det:)

Casa Kaos

26.03.2017 kl.21:03

Vendy: Litt usikker på hva du mener med det? Det er liksom ikke så mye å gjøre med det når omgangssjuken først setter inn. Det har ikke så veldig mye med manerer å gjøre. Men all ære til deg hvis du klarer å oppdra barna dine til ikke å bli syke.

Den lille Pandaen c:

26.03.2017 kl.20:59

Ganske fælt ja.

Anonym

27.03.2017 kl.13:54

Trenger ikke være syke hos dere for at det er kaos:) he he. . Du lever iallfall opp til blogg navnet. Så dette var ikke så overraskende :)

Casa Kaos

27.03.2017 kl.14:14

Anonym: Kjære "Vendy". Jeg skjønner at du liker å kommentere på bloggen min. Og det er veldig koselig! Men jeg hadde satt pris på om du droppet å late som om du er flere forskjellige personer for å få det ut til å se ut som om dere er mange som mener det samme. Spesielt når det er negativt.
Det er ikke første gangen du gjør dette, og jeg syns det blir litt teit. Litt flaut, liksom.
IP-adresse, vet du. Jeg kan nemlig se IP-adressen din når du legger igjen kommentar her :)

denutroligereisen89

27.03.2017 kl.21:11

Takk for fingrekryssing. Jeg tror nok vi får vår part med tiden, dessverre. Men trøster meg med at vi ikke er alene om det. ;)

30.03.2017 kl.11:06

Syns det er så fint å lese bloggen din. Den hjelper meg til å senke skuldrene og tenke at det er heilt greit med litt rot, livet er så mye mer!

Casa Kaos

30.03.2017 kl.13:45

Anonym: Tusen takk! Veldig hyggelig å høre! :)

Skriv en ny kommentar

hits