hits

Umodne barn blir medisinert for ADHD

Det viser seg at barn fdt p slutten av ret, har strre sjanse for f en ADHD-diagnose og bli medisinert enn barn fdt tidlig p ret. Dette skriver Forskning.no.

 

Pupils running wild in classroom
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

N har noen forskere ved Folkehelseinstituttet forsket p barn med ADHD-diagnoser. De har sett p ADHD-diagnoser blant 510.000 norske barn i alderen 6 til 14 r.

I dag er ADHD den mest gitte diagnosen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Og det viser seg alts at gutter fdt sent p ret har 40 prosent strre risiko for bli medisinert for ADHD enn de som var fdt tidlig p ret. 40 prosent! Det er mye, det! Forskerne fant det samme mnsteret blant jenter, men her var ikke forskjellene like store.

Hvorfor er det snn? Barn fdt i oktober, november og desember har da i utgangspunktet ingen strre risiko for utvikle ADHD enn andre barn?

Nei, det har de ikke. Men det er store variasjoner i modenhet av hjernens utvikling blant seksringer, skriver Forskning.no.

Barna som er fdt sent p ret er bare fem r nr de begynner p skolen. De er nesten et helt r yngre enn de som er fdt tidlig p ret. Og alle vi som har sm barn, vet at det er kjempestor forskjell p barnets modenhet fra fem til seks r. Og det er virkelig ikke like lett sitte stille, hre etter, konsentrere seg og innrette seg etter faste regler p skolen nr man bare er fem.

Men er det virkelig snn da, at vi medisinerer barn for ADHD fordi de er umodne? Medisinerer vi friske, aktive barn fordi de er yngre og umodne i forhold til sine eldre klassekamerater?

Det kan se snn ut, mener Aksel Tjora, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har ogs gitt ut boken ADHD og det disiplinerte samfunn.

Han mener, iflge Forskning.no, at skolen produserer syke barn. At kningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose.

Han sier at dette problemet oppstr nr helsepersonell begynner diagnostisere sosiale problemer som en sykdom, som kan medisineres. Og at ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastlse barn fritar skoleverket fra ansvaret for legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna.

KK.no skriver at en ny tysk studie bekrefter den norske forskningen. Der kjrte de den samme type studie som den norske, og fikk akkurat de samme resultatene. Men det som var ekstra interessant med den tyske studien, var at de ogs sammenliknet barn i deler av Tyskland der skolestart ble bestemt av andre tider p ret enn 1. januar. For eksempel var det slik at hvis 1. juli var datoen som bestemte nr man skulle begynne p skolen, s var det barn fdt i april og juni som ble mest medisinert for ADHD.

 - Mange tolker det derfor snn at det er en fare for at vi medisinerer barn for f ro i klasserommet, fordi helt normal uro blant de yngste oppfattes som ADHD, sier Marte Strm forsker ved Institutt for samfunnsforskning til KK.no.

Hvis dette stemmer, hvilket det dessverre kan tyde p at det gjr, er virkelig ADHD-diagnostiseringen og medisineringen helt p ville veier. Ja, jeg vil til og med g s langt som kalle det en skandale.

En feil ADHD-diagnose kan f fatale konsekvenser for et lite barn. En av de som er kritisk til dagens diagnosekriterier, er Siv Vea Grnneberg, hgskolelektor ved Hgskolen i stfold. I en kronikk p Forskning.no, skriver hun at kriteriene som brukes til sette ADHD-diagnosen handler bare om barns negative egenskaper og handlinger. Som at barnet er ulydig, er slurvete, er en som forstyrrer, er utilfreds og s videre. Rollen som syndebukk kan bidra til at barnet blir utrygt, fler skyld, skam og avmakt.

 Du er det du har spist, heter det i sangen. Men du blir ogs den andre forteller deg at du er. ADHD-diagnosen forteller barnet at det er hplst, delagt og verdilst. Diagnose er derfor ikke alltid veien til god psykisk helse, skriver hun.

Nr det er sagt, er det ingen tvil om at barn med ADHD, kan f et mye bedre liv dersom de fr riktige medisiner. Jeg vet at mange foreldre til barn med ADHD fler skam og at de ikke blir trodd. Og nettopp derfor er det s viktig at vi ikke overdiagnostiserer friske barn fordi de er umodne. For nr det skjer, blir folk skeptiske til hele ADHD-diagnosen. Ogs til de som virkelig har ADHD og som trenger medisiner for fungere bedre.

Men uro er normalt!

Konsentrasjonsproblemer er normalt!

Rastlshet er normalt!

Uoppmerksomhet er normalt!

I hvert fall nr du bare er 5 eller 6 r gammel. Noe annet hadde nesten vrt rart.

Hva mener du? Hva syns du om at sm, umodne gutter fr ADHD-diagnose uten ha ADHD?

 

Jeg har skrevet mye om aktive barn og sykeliggjring av friske barn. Her er et lite utvalg:

M barn sitte stille for lre? - her kan du lese om et utrolig spennende eksperiment utfrt p en gruppe frsteklassinger i Danmark.

Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Sinte smgutter

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

 

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

22 kommentarer

Med et lite desemberbarn p vei har dette allerede vrt en bekymring for min del, og det alts lenge fr barnet i det hele tatt er fdt. Jeg jobber i barnehage og ser forskjeller p januar og desember-barn. Selvflgelig! Bare f mneder kan utgjre store forskjeller i modenhet nr barna er sm, og det er en fryktelig tanke at skole (og kanskje barnehage ogs) har blitt s firkanta at den ikke rommer barn som ganske enkelt bare trenger f vokse. Snn lesing gjr meg bekymra, trist og redd for den dagen mitt desemberbarn skal mte skolehverdagen.

Nina: Helt enig. Hvis det stemmer at umodne barn blir medisinert, s er det ganske urovekkende.

Jeg tenker at her blir skylden lagt ufortjent p skolen! For at et barn skal f diagnosen ADHD m skolen sende en melding til BUP/PPT, denne m foreldrene signere p. S skal barnet utredes og det er det ikke skolen som str for...hvis et barn fr en diagnose som det ikke har kan da vel ikke skolen klandres for det??

Og hva med de foreldrene som presser p for f diagnose p sine barn? Har vrt borti to saker der foreldrene mente barna hadde ADHD og jeg endte opp med dopa elever i klasserommet...er det bedre?

Therese: Nei, det er absolutt ikke noe bedre. Kun barn med ADHD skal bli medisinert mot ADHD.

Jeg vet om en kommune hvor alle gutter som er fdt i november og desember som hovedregel starter p skolen ret etter. Dersom de nsker starte samme r som resten av "kullet" er det det som m begrunnes og ikke omvendt. Skulle virkelig nske flere kommuner kunne lre av dette...

Marianne: Det kan vre en god lsning :)

Jeg mener at altfor mye ansvar blir lagt p skolen i dagens samfunn. Det er veldig lett skylde p skolen. I tillegg har vi noen foreldre som kjemper for en diagnose. Diagnosen brukes som en unnskyldning for barnets drlige atferd. Jeg har jobbet som skoleleder i ti r og ser litt for ofte at foreldrenes manglende grensesetting er utfordrende for en del barn som skriker etter struktur og grenser. Noen har selvsagt ADHD el andre diagnoser og medisiner kan hjelpe.

Silje: Det er helt sikkert mange foreldre som ogs pusher p for f ADHD-diagnoser p barna sine.

Jeg jobber som lrer, hovedsakelig p de laveste trinnene. Min erfaring i de frsteklassene jeg har hatt er at det er stort sprik uansett nr barna er fdt p ret. Har hatt modne elever, som er fdt sent p ret, og jeg har hatt umodne elever, fdt tidlig. S dette resultatet overrasket meg! Selv ser jeg fort elever som kommer til slite med konsentrasjonen, men problemet er heller at selv om jeg nsker tiltak (ikke medisin, for jeg er ikke kompetent til stille diagnoser), s er det vanskelig f hjelp i klasserommet fr 3-4.klasse, nettopp p grunn av modning. Dette gjr at elevene som kanskje med tidlig tiltak ville klart seg bra, fr hull i kunnskapen de skal lre p skolen, som igjen pvirker konsentrasjonen, og plutselig er vi inne i en ond sirkel.... Selv om det er helt naturlig at det er mye uro i kroppen til 5-6 ringer, er det dessverre slik at det blir hyere g hyere krav i 1. Klasse, og lrere prver som regel etter beste evne la barna ogs f vre barn! Og de fleste har stor forstelse for ulik modning nr de er s unge. Men jeg tror ogs veldig p at dersom vi kunne ftt inn tidligere tiltak, hadde kanskje noen sluppet unna diagnoser senere. Noen trenger rett og slett andre mter lre p:) Dette ble sikkert langt g uoversiktlig, men hper poenget ble forsttt😊

Mie: Veldig godt poeng! Og ja, jeg er helt enig med deg. Hvis noen barn sliter, er det kjempeviktig med tidlig veiledning og tiltak. Men her er det vel ressursmangel som er problemet.

Jeg bor i Tyskland og har en snn som er fdt i desember. Men her er skolesystemet slik, at alle barn som er fdt fr den 1. juli begynner p skolen det ret de fyller 6, mens alle barn fdt etter 1. juli begynner p skolen ett r senere (med f unntak). Og grunnen til dette er nettopp at barn som er fdt senere p ret som regel ikke er fullt s modne nr skoleret starter p sensommeren, som de som er fdt tidligere. Da jeg frst kom hit og hrte dette tenkte jeg som den nordmannen jeg er, at dette er da blodig urettferdig! Hvorfor skal ikke alle barn fdt i samme r g i samme klasse? De er jo like gamle! Typisk den norske mentaliteten jeg fremdeles hadde at alle skal vre like. Men etter at jeg selv fikk barn har jeg begynt skjnne at dette ikke er tilfelle, og ogs forsttt bakgrunnen for denne ordningen. Og jeg m si at jeg er en stor tilhenger av den, noe som ogs styrkes av det du skriver i innlegget ditt. Snnen min ble 6 i desember i fjor, og skal begynne p skolen n til hsten. Han hadde muligens taklet skolen greit dersom han hadde mttet begynne i fjor hst, men n er han virkelig super klar og gleder seg veldig. Og jeg ser helt klart at bde han og en hel del av vennene hans som er fdt like sent p ret, muligens hadde fallt inn under kategorien urokrker i klassen dersom de hadde mttet begynne ett r tidligere.

Anne Line: Fantastisk. Jeg har ogs hrt om dette systemet de har i Tyskland, og jeg syns det hres veldig smart ut !

Diagnoser p barn,- det vre seg de som har med lring eller utholdenhet/konsentrasjon/motorisk eller indre uro blir sjelden satt fr elevene gr p mellomtrinnet, dvs at de er 10-12 r, i Norge. Og nei, ansatte p en skole kan hverken gi barn en diagnose eller f flere voksne til bist de 25 ulike eleven de til enhver tid har med gjre alene ved et trylleslag. At skolestartalderen er for lav pr i dag generelt, er en annen sak. og det er en mange store utfordringer knyttet til dette. Dette har bl.a. gtt ut over lring og selvflelse til de elevene som hadde trengt mere tid, -og ogs de andre elevene. Det er vanskelig kvitte seg med bildet som skapes av deg som elev. Et vanskelig tema dette, -denne grten av nske om ro, at alle skal f vre seg selv med sitt engasjement og iver, nske om vennskap, nske om lring, hurtig og aksellererende, de ansatte p skolene som ikke forstr barn og foreldre, de foresatte som ikke forstr situasjonen p skolen. Disse emnene taes konstant opp, -bde formelt og through the grapewine. Som det meste i det offentlige,- det er dessverre ressursmengden som gjr denne situasjonen kritisk, -ikke kompetansen.

Helena: Det er jeg helt enig i. Jeg tror heller ikke det er noe feil med kompetansen. Snarere ressursmengden.

Enig i mye av det du skriver her; denne overrepresentasjon av barn fdt sent p ret er (eller burde vre) en skikkelig tankevekker. Jeg jobber ikke i skolen selv, men begge mine foreldre gjr, de har jobbet p alle trinn i grunnskolen siden tidlig 80-tall og sett en utvikling fra tiden da medisinering (hvertfall i skoletiden) var en sjeldenhet til at det er normen. S og si alle klasser har en liten hndfull elever som medisineres i lpet av skoledagen. Det i seg selv er ogs en tankevekker. Klart det er fint at ADHD-barn fr den hjelp og de medisiner de trenger i strre grad enn fr; men er det virkelig slik at det er S mange som har ADHD? Betimelige sprsml du stiller her. S lurer jeg p hvem det burde stilles til. Lrere/ skolen styrer idag sin hverdag i mye mindre grad enn fr. Det er mye rammeplaner, papirarbeid og gudvethva som ikke er tid mellom lrere og elever. Tidligere hadde lrere og skolen strre frihet til velge bort teori til fordel for praksis, uten bli stilt til veggs med lesetester og rammeplaner og lringsml som de ikke klarer rapportere p med mindre boka er fulgt til punkt og prikke. Er det kanskje et ansvar som ligger hos Bent Hie og Torbjrn Re Isaksen, dette her? La lrerne f lov til f tid med eleven, la den urolige femringen (eller femtenringen) bli sett av lreren sin og skolen sin, ikke bare se p barnet som en mlingsgjenstand. Det er leger som diagnostiserer, ikke lrerne. Legene skriver ut resepter, ikke lrerne. Og av de lrerne jeg kjenner (som selvflgelig ikke er alle i det ganske land, men noen fler enn mine egne foreldre) sier det gjerne er foreldrene som pusher p f en ADHD-diagnose, ikke skolen...

Som sagt, veldig enig i mye av det du skriver, men jeg kjenner ikke helt igjen bildet som tegnes av at den norske skolen og dens lrere er drivkraften for overmedisinering av ADHD.. (slik jeg kjenner dette systemet er lrere glad i et mangfold av elever og har mange rs utdannelse i klare formidle kunnskap til et bredt spekter av personligheter, diagnose eller ei)

Og du Marte; jeg digger deg og bloggen din assa, bare s det var sagt ogs)

Marte: He he, tusen takk. f en ADHD-diagnose er helt sikkert mye mer komplisert enn at en lrer pstr at et barn har diagnosen. Jeg regner med det er et samspill mellom foreldre, lrere, lege og ppt.
Men jeg bare tenker, hvis det blir pushet p av bde skole og foreldre, og det handler om et grensetilfelle, kanskje det da er lettere for lege og bikke over p ADHD enn om skole og foreldre ikke hadde pushet p?

Lrer i vgs. (og mamma)

Lrer i vgs. (og mamma)

Frst: Bra, Mie! Og viktig blogginnlegg fra Casakaos. Til et par av dere over her som mener at skolen fr for mye skyld/ansvar: Selvflgelig har skolen et stort ansvar her! Hovedpoenget i forskningen som blir presenter er jo nettopp at barn p 5 - 6 r ER umodne, ukonsentrert, etc. av helt naturlige og naturgitte rsaker. Ikke ndvendigvis drlig oppdragelse eller andre faktorer. De er barn, rett og slett. Noen skoler er skikkelig drlig p ta inn over seg dette (og mange er bra, selvflgelig). Trygghet, trivsel og et inkluderende klassemilj er selve grunnlaget for lring. 1. klasse burde satt av masse tid p bygge opp dette og LEKEN m f sin naturlige plass, ikke bare i pausene. Frst da ligger det til rette for at hele klassen, ikke bare de skolemodne, kan f lre det de skal.

Lrer i vgs. (og mamma): Veldig bra poeng! Ja, skolen har et stort ansvar her. Men samtidig skjnner jeg veldig godt at det er vanskelig dersom lrerne opplever at de har for lite tid til se og ta seg av hvert enkelt barn.
Er hele denne problemstillingen egentlig et sprsml om for lite ressurser i skolen, og kanskje spesielt p de minste trinnene?

Skremmende lesing dette, men veldig viktig.

Jeg er selv lrer og ser ofte stor forskjell p frsteklassinger, men der jeg jobber prver vi s godt vi kan tilrettelegge. Er enig med mange over her at det ofte er foreldrene som presser p en diagnose, og at det er vanskelig som lrer f hjelp/ressurser til se de barna som faktisk trenger det. Jeg tror ofte at diagnoser blir satt for gjre ting enklere for alle (noe som er helt feil!), og at skolene, i den grad de melder inn om tilfeller, ofte gjr det som et rop etter hjelp. Som regel har vi lrere p store skoler alt i mellom 15 til 28 elever, og da sier det seg selv at det kan vre vanskelig tilrettelegge for de som trenger det (men vi prver s godt vi kan). Mitt syn p saken er derfor at lrere/skoler i mange tilfeller melder inn saker for f ressurser til hjelpe selv, ikke ndvendigvis for f medisinerte barn (selv om det er ndvendig i noen tilfeller).

N er min egen snn til utredning for ADHD. Vi har selvt meldt han inn gjennom fastlegen, og dette var visst SVRT uvanlig. Han gr n i sjette klasse og vi ser klart og tydelig at han trenger mer hjelp p skolen. Vi har n i utgangpunktet sagt at vi ikke nsker medisinering hvis det kan unngs, men heller hjelp til takle hverdagen. Det vi har sett er at han m ha en diagnose for f ekstra hjelp og tilrettelegging p skolen.

St p, Marte! Du bringer viktige temaer p banen.

Marthe: Ja, det er ogs et stort problem, at barna m ha en diagnose for f hjelp. Det vil jeg tro er noe som ogs kan gjre at grensetilfellene bikker over mot en diagnose snarere enn andre veien.

Me hvordan kan man da vite om et barn bare er umodent eller har adhd? Jenter med adhd er helt annerledes enn gutter med ahdh, vil det samme gjelde de? Vi har selv satt i gang utredning via fastlegen sjekke jenta vr for adhd, hun er fdt midt p ret, og skal begynne i 3.klasse. Jeg har ikke lyst til gi hun medisiner, men snn som situasjonen er p skolen n, vet jeg ikke hvor mye hun faktisk lrer og fr med seg, og spesielt fremover hvis det fortsetter p samme mte.

Og jeg er veldig bekymret for den selvflelsen, hvis hun fr diagnosen adhd og skalen medisineres, s vet jeg ikke om jeg vil fortelle 8 ringen at hun har adhd, og heller fortelle at det er for at hun skal f ro i kroppen og hodet, for det har hun sagt selv at hun ikke har.

Marte: Du burde g inn og lese p siden til mannen min: www.adhd-alternativ.no

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram