Jeg vil så gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

19.06.2017 - 19:30 12 kommentarer

Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Når du kommer gråtende hjem og forteller at noen har sagt at du har teite klær. Jeg har så lyst til å oppsøke den ungen og be vedkommende skjerpe seg.

Men det kan jeg ikke.

 

Sad Kid at the Home
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Jeg har så lyst til å ordne opp for deg. Når du har blitt uvenner med bestevennen din og du ligger våken halve natta og grubler.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle ønske jeg kunne rydde opp etter deg. Når du har vært litt dust mot vennene dine, sagt noe du ikke mente, gjort noe du angrer på.

Men det kan jeg ikke.

Jeg får så lyst til å beskytte deg når du er redd. Jeg vil beskytte deg mot hele verden. Jeg får så lyst til å legge et tykt, varmt teppe over deg og bare holde rundt deg. For alltid.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle så gjerne ha kjøpt den nye buksa til deg. Den du har så veldig lyst på. Den som «alle andre» har. Den som er kjempedyr og upraktisk og som du egentlig ikke trenger. Jeg skulle så gjerne ha gitt deg alt du vil ha for at du ikke skal føle deg utenfor.

Men det kan jeg ikke.

Det er så vondt å se deg gråte. Det er så vondt å se deg fortvilet. Det er så vondt å se deg sint og hjelpeløs. Du er så liten. Du jo er bare et lite barn.

Men jeg kan ikke ordne opp for deg.

Jeg kan trøste, snakke med deg og hjelpe deg med å sortere følelsene og tankene dine. Og jeg kan gi deg mer eller mindre gode råd. Men jeg kan ikke ordne opp for deg. Det må du gjøre selv.

Det er kun du som kan si unnskyld når du har gjort noe dumt. Det er kun du som kan rette opp feilene dine. Det er kun du som må føle skammen. Det er kun du som må lære deg ikke å bry deg om hva de andre sier, og være stolt av at du er akkurat den du er.

Livet inneholder masse glede, latter, kjærlighet og godfølelser. Men dessverre, og heldigvis, består livet også av sorg, krangling, uvennskap, sinne, skam, utenforskap, fortvilelse og anger.

Det er forferdelig vondt bare å stå og se på, men dette må du klare selv, lille vennen min. Det kalles å leve. Jeg er her i bakgrunnen når du trenger meg.

Flere som kjenner seg hjelpeløse når barna har det vondt?

 

Les også: Foreldre burde gi litt mer faen

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for 

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

12 kommentarer

Thomas Frydenberg

19.06.2017 kl.19:43

Har ikke barn, men du er nok neppe alene om denne følelsen. Det kommer nok til å gå bra skal du se!

Casa Kaos

21.06.2017 kl.13:10

Thomas Frydenberg: Ja, det går heldigvis som regel bra :)

19.06.2017 kl.21:56

Huff ja, orker nesten ikke tenke på alt de må igjennom. Skulle ønske de slapp å oppleve alt som er vondt. Men man får beskytte de så langt man kan som foreldre og være der for de når de trenger meg, så får det være godt nok selvom det er vondt å se barna sine ha det vondt :)

Casa Kaos

21.06.2017 kl.13:10

Anonym: Det tror jeg du har helt rett i :)

Johanne

20.06.2017 kl.14:15

Eg hugser godt alle tårane eg gråt i første klasse då eg ikkje fekk platåsko eller fekk gå med den fine nye buksa med bukseskjørt på skulen (for ho ville ha blitt øydelagt, sånn som eg sprang rundt). No priser eg meg lukkeleg for at eg hadde foreldre som sto på sitt. Eg har takka dei for det mange gongar i ettertid. For ikkje berre redda dei meg frå fleire motekriser, dei lærte meg også verdien av pengar og at ein ikkje kan få alt ein peiker på. Men eg ser for meg at det ikkje kan ha vore heilt lett oppi det heile. :)

Casa Kaos

21.06.2017 kl.13:11

Johanne: He he, jeg har også tenkt mye på alle de gangene mine foreldre satt foten ned og sa nei. Eller dette måtte jeg ordne opp i selv. De har jammen hatt sine kamper de og :)

Jenny

20.06.2017 kl.19:48

Hei.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og det er ingen annnen følelse i verden som er værre enn den ❤

Å være foreldre i dagens "perfekte" samfunn men alt som hører med er ikke en lett oppgave og tillegg ha barn som ikke passer helt inn i den "perfekte" firkanten som alle andre har rundt seg er nesten helt umulig.

Klem fra 4 Barnsmammen

Casa Kaos

21.06.2017 kl.13:11

Jenny: Nei, det er ikke lett. Men heldigvis går det mest sannsynlig bra.
Klem tilbake :)

Torunn

21.06.2017 kl.12:40

Kjenner følelsen(e), ja...

Det går helst bra!

Casa Kaos

21.06.2017 kl.13:12

Torunn: Ja, heldigvis :)

Lillelien

22.06.2017 kl.12:55

Før jeg fikk datteren min, på to, var jeg ganske tykkhudet og tålte det meste. Kunne sikkert vært blogger når jeg tenker meg om, for det meste prellet av på gåsa.

Men nå, når noe gjelder henne, er jeg fullstendig hudløs. Alt jeg vil her i verden er å beskytte og verne om henne sånn at ingen kan skade eller såre henne.

De må jo lære, de må jo feile og de må jo få lov til å bruke vingene sine, selv om det gjør vondt i et sårbart mammahjerte. Og strengt tatt er det en skikkelig bjørnetjeneste å verne dem gjennom en barndom når alt kommer til alt. :)

Casa Kaos

28.06.2017 kl.16:41

Lillelien: Det er sant. Man må la de få gå sin egen vei og rydde opp etter seg selv. Men det er neimen ikke lett :)

Skriv en ny kommentar

hits