hits

En seksrings frste mte med en tigger

Jeg kjenner hvordan den lille kroppen stivner litt og sakker tempoet. Nesten helt umerkelig, men nok til at jeg skjnner at det er noe p gang. Den lille hnden klemmer forsiktig rundt min. Skrittene blir kortere. Blikket flakker. Frst frem og tilbake, s opp p meg og ned p gata.

 

Begger on the street
Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com

 

- Mamma, hvorfor sitter han snn p bakken? Er han syk?

- Nei, han sitter der og ber om penger. Han er nok fattig.

Vi har akkurat gtt av toget og er p vei over plassen utenfor Oslo City. P hjrnet, ut mot lyskrysset, sitter en mann p kne med en tom kaffekopp foran seg. Overkroppen ligger tungt ned mot asfalten, og hodet er begravet i hendene.

Fattig. Det er et ord vi ikke bruker s ofte. I hvert fall ikke p Raufoss. Det finnes helt sikkert fattige mennesker p Raufoss og, men vi merker ikke noe til det. De er ikke synlige. De sitter ikke p gata og ber om penger.

- Fattig? Er han s fattig at han m be om penger?

- Ja, noen folk er det. I hvert fall her i Oslo.

- Men herregud da, mamma, det er jo ingen som hjelper han. Folk gr jo bare rett forbi.

Den lille munnen er pen. De splitter nye, altfor store fortennene lyser hvitt bak overleppa. De store, bl ynene er om mulig enda strre og n klemmer den lille hnden enda hardere om min. Jeg kjenner at vi snart m klippe neglene. Det er snt som alltid blir glemt.

- De som bor her i Oslo er vant med se fattige folk, vennen min.

- Men vi m jo hjelpe han! Vi m ringe politiet! Eller sykebilen! Han kan da ikke bare ligge snn.

Den lille tramper med foten. Han ser frem og tilbake p alle menneskene som haster forbi. I Oslo har alle det s travelt. Jeg lurer p hva de skal rekke hele tiden.

- Mamma, man kan faktisk ikke bare la han ligge snn. Vi m hjelpe han.

- Mamma. Mamma!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg prver s godt jeg kan oppdra barna mine til bli snille, greie, omsorgsfulle mennesker. Jeg forteller dem at de skal hjelpe hvis de ser noen som trenger hjelp. Jeg lrer dem at de skal bry seg om andre. At de skal bry seg om de som har det vondt. Vi er fadder gjennom Flyktninghjelpen, vi gir bort leker hver jul til organisasjoner som hjelper fattige barn og vi gir brukte klr til Fretex.

Vi er p langt nr noen helgen-familie, men jeg prver etter beste evne gi barna mine en passe dose normal folkeskikk.

Hvordan i alle dager skal jeg forsvare ovenfor mitt barn at s mange folk gr rett forbi et menneske som ligger p gata i Oslo og ber om penger. Og at det ikke er noen ting vi kan gjre, annet enn eventuelt putte noen smpenger i koppen. At vi ogs m g rett forbi.

Jeg klarte det ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg fant ikke ordene, fant ikke forklaringen. S jeg ly.

- Sykebilen er nok p vei, sa jeg og klemte den lille hnden med de altfor lange neglene. De har kontroll, vet du. De kommer og hjelper han. Ingen fare.

Og s gikk vi videre over plassen.

Hnd i hnd.

Uten snu oss.

 

Dere som bor i byer, som ser tiggere hver dag, hvordan i alle dager forklarer man dette til barna? 

 

Les ogs: Kan man lukte blomster nr man er dd?

Les ogs: Gjr du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

10 kommentarer
Hun p Snap...

Hun p Snap...

....sykebilen kommer for hjelpe de syke, vi har travle dager der ... Men forstr godt at du sa det..Du ville vise at ikke alle gr forbi.. Min er n 11 r, han har sett s mange tiggere overalt p Oslotur. Vi gir noen ganger, vi gir til de mest slitne og narkomane. De som ikke ser ut til klare seg. Men er det riktig feks overse romfolk eller rumenere som tigger? De som tigger etter ryk? De slitne narkomane?

Jeg sier at vi kan ikke hjelpe alle, men noen ganger noen. At kanskje ikke alle alltid trenger den strste hjelpen fordi de ogs har litt selv. Du skriver om en viktig ting. Barn er lojale, barn nsker hjelpe :-)

Hun p Snap...: Ja, det er et vanskelig tema. Men syns du hadde en fin forklaring p det til 11-ringen din :)

De stakkars tiggerne... vi ser de hele tiden. Vi har sett oss blinde. S vi ser de ikke lenger. Jeg har tre barn og bor i Oslo. Jeg har lrt barna at vi kan ikke hjelpe alle hele tiden. Men vi kan gjre litt. Hver jul blant annet tar jeg med meg barna p en runde i byen. Vi deler ut julestrmper, hjemmelagede pepperkaker, frukt og maaaaange klemmer. Jeg har forklart ungene at disse menneskene ofte er syke av "narkomani",og vi har snakket om narkotika og hva det kan gjre med et menneske. Jeg har forklart at ingen har bevisst gtt inn for bli narkomane. Og at det systemet vi har i Norge for hjelpe disse menneskene er alt for drlig. Unger forstr mer enn vi tror. Ungene her i huset har lyst til at vi skal invitere noen narkomane med oss p litt julefeiring til jul. Jeg vet ikke om jeg kommer til oppfylle deres nske om det. Fordi jeg vet ikke om det er gjennomfrbart og trygt. Et dilemma der alts...

Silje: Ja, det er nettopp det, at vi voksne har sett oss blinde. Men for barna er dette helt nytt, og litt skremmende.

Her jeg bor str de ofte utenfor butikken, s da kjper jeg gjerne med noe mat og tar med ut. Av og til blir det bare en banan eller en sjokolade, mens andre ganger et horn fra bakeren. Pleier ikke gi penger, da jeg ikke vet om dette gr til bakmenn. Ellers blir de jo kjempeglade for klr og ikke minst ett smil og en liten samtale!

Vi bor i Oslo, men er ikke i sentrum s ofte at vi ser tiggere daglig. Barna mine fr gi til tiggere s fremt vi har smpenger. Vi stopper ofte smprater litt, og kjper noen ganger mat hvis vi ikke har smpenger. Vi er ikke spesielt rike, men barna skjnner at disse menneskene ikke har det s bra og de vil gjerne hjelpe. Vi har jo tross alt mat i kjleskapet og tak over hodet.

Noen ganger kan et smil vre godt nok hvis man ikke har noe annet. Derfor snakker vi ogs ofte om hva man kunne gjort for at det ikke skal vre ndvendig tigge. Men det er ikke et enkelt tema, men det vi gjr s godt vi kan.

Katrine: Nei, det er ikke et enkelt tema. Men syns du har en fornuftig forklaring :)

Vi bur i Bergen og ungane ser tiggere nr vi er i sentrum. De veit at det er fattige mennesker som ber om at vi deler litt av det vi har - vi som har nok. Vi bruker alltid gje de penger om vi har kontanter. 9-ringen bruker ogs gi av sine eigne penger. Om vi ikkje har kontanter p oss smiler vi alltid og seier "hei". Vi er alle mennesker. Det er ikkje lett, men det er dessverre realitet.

Ann: S flink 9-ringen er da, som gir av sine egne penger :)

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram