hits

En idyllisk natt i naturen (not)

08.09.2017 - 19:45 8 kommentarer

Forrige helg var det den årlige Natt i naturen-natten. Nå skal ikke jeg påberope meg og være noen villmarkens datter, men jeg er da vokst opp med en mamma som dro meg ut på tur i både fjell og skog hele tiden. Og så har jeg to barn som elsker å være ute, som bryr seg fint lite om det er regn eller snø.

Det har da blitt noen overnattinger i gapahuk og telt de siste årene, og som den gode moren jeg faktisk er, tenkte jeg altså at det var god idé å sove ute i telt denne natta. 

 

 

Vi pakket med oss telt, varme klær, grillmat, soveposer, liggeunderlag, hodeputer, lommelykt, frokostblanding, en kjølebag med melk og yoghurt og stappet hele familien inn i bilen. 

Jeg vet ikke om du husker så langt tilbake som til forrige helg, jeg har litt problemer med sånt selv, men været her på Toten var strålende. Det var solskinn, det var 20 varmegrader, det var shorts og det var t-skjorte. 

- For en nydelig høstdag, tenkte jeg da vi rullet ut innkjørselen retning Stenberg - et lokalt friluftsmuseum der alle vi villmarkens folk skulle samles denne natta. 

Det begynte riktig så bra. Mannen satte opp teltet mens barna og jeg plukket markjordbær i skogkanten. Vi grillet kyllingfilet og pølser på store, varme fellesgriller. Etter middagen gikk vi en tur og fant både sau, ei bru med troll under og ei låvebru å hoppe fra. Ekte villmarksidyll. 

På veien tilbake, begynte jeg å fryse. Sola var på vei ned, varmen forsvant og jeg angret på at jeg verken hadde tatt på eller med ullundertøy slik mannen hadde vært så smart å gjøre. Ungene ble kalde på fingrene og ørene. 

Jeg vet mannen sa til meg før vi dro at det kunne være smart å ta med ull, men jeg viftet det vekk. Det var jo så varmt og godt ute. Klok av skade minnet han meg ikke på dette, da jeg begynte å fryse. 

Jeg hater å fryse, jeg rett og slett takler det ikke, så jeg måtte kjøre hjem og hente mer klær. Jeg stilte varmeapparatet i bilen på 25 grader og satte cellulitt-grillen på full pinne. Etter 20 minutter var jeg hjemme, skiftet til ullundertøy, tok på meg en ekstra fleecegenser og pakket sammen vanter og luer. Så var det full varme på bilen og full gass tilbake.

Vel tilbake utførte vi enda litt mer villmarksidyll og padlet rundt på tjernet i kano helt til det ble så mørkt at vi ikke så noen ting, før vi satt oss rundt bålet sammen med speiderne og sang "Jeg er en liten undulat". 

Men så skulle vi legge oss, og det var da det begynte å bli skikkelig kaldt. 

Vi hadde gode soveposer, og jeg vet hvor varmt det blir nedi disse soveposene, så jeg tvang ungene til å kle av seg både ull og fleece slik at de ikke skulle svette ihjel i løpet av natta. 

- Ja, det blir litt kaldt med en gang, men bare vent til du kommer nedi soveposen din, formanet jeg, og dro glidelåsen helt opp. Og så gjorde jeg det samme med meg selv. 

Klokka var 22. Jeg lukket øynene, så opp på stjernene som blinket gjennoppen av lavvo-teltet, dro soveposen ekstra godt igjen, og lukket øynene. 

Ungene sovnet fort. Jeg derimot, frøs. 

Klokka 22.15 krøp jeg ut av soveposen og tok på meg ullstilongsen min under treningsbuksa. 

Klokka 22.40 tok jeg på meg ulltrøya, ullsokker og en fleece-genser. 

Klokka 22.55 la jeg jakka til mannen under soveposen for å prøve å isolere kulden fra bakken. 

Klokka 23.15 våknet seksåringen og frøs. Mannen kledde på henne ull og fleece og stappet henne godt nedi soveposen igjen. 

Klokka 23.25 la jeg jakka mi under soveposen, i tillegg til mannens, for å prøve i stenge av for kunden fra bakken. 

Klokka 23.45 byttet jeg fra treningsbukse til Bergans turbuksa mi. 

Klokka 23.55 tok jeg på meg jakka inni soveposen.

Klokka 00.15 våknet seksåringen igjen og frøs. Mannen la to jakker over henne. 

Klokka 00.45 tok jeg på meg lue og vanter.

Klokka 01.15 våknet seksåringen igjen.

Klokka 01.20 satt seksåringen og jeg i bilen på vei hjem. 

Klokka 01.50 sov mor og datter søtt sammen i den store, gode, myke, deilige, varme sengen min. 

Jeg følte meg ikke veldig som villmarkens datter da vi neste dag labbet opp the walk of shame mot teltene og de friske friluftsmenneskene som hadde tilbragt hele natten ute og som nå satt ved tjernet og spiste frokost. 

Vi ble heldigvis møtt med: Ja ja, dere prøvde i hvert fall. Det er lov å snu. Og så konkluderte vi med at vi hadde blitt lurt av det varme været som var tidligere på dagen og at sommersovepose var for kaldt for en septembernatt. Heldigvis var det flere som hadde bommet på temperaturen og frosset i sommersoveposer. Ikke fordi jeg liker at folk fryser, det gjør jeg absolutt ikke, men fordi det alltid er fint å slippe å være den eneste som tar dumme avgjørelser. 

Vi kommer garantert til å sove ute igjen. Men det blir nok ikke før til våren. Og ikke før natt-temperaturen når minst 10 grader. Ellers drar jeg hjem. For jeg hater nemlig å fryse. 

Flere her som er en ekte villmarkens datter eller sønn? 

 

Les også: Nå skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Les også: Når en småbarnsfamilie skal ut på ski ...

 

PS: For flere oppdateringer fra en ekte friluftsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

8 kommentarer

Wenche

08.09.2017 kl.23:57

He he he :) jeg forstår dere veldig godt! :) Du skriver så fantastisk bra!!!:) blir i sååå godt humør av å lese din blogg!! Ikke noe jåleri og oppstilling på bilder med full sminke og retusjerte bilder!♡ Naturlig som en engel er du:)♡ Å så skulle du hatt en Amanda pris for snappene dine!!! Herregud så gøye de er!!!! :) eneste blogger som lager kule snapper!! Og aldri det samme!:) er sååå lei av de snappene fra andre bloggere som du kan utenat ! De begynner alltid med tredemølle og svetting! Og så er det fullt sminket etterpå og høye heler!Jeg digger deg !:)♡

Casa Kaos

11.09.2017 kl.18:16

Wenche: Haha, tusen hjertelig takk. Nei, det er svært lite tredemølle og sminke på snappene mine :)

Michi

09.09.2017 kl.12:01

Det å sove ute i naturen under åpen himmel eller i telt er egentlig veldig koselig, men det er ikke noe ålreit å fryse. Hvis man fryser blir mye av gleden borte og det eneste man tenker på er å komme seg hjem. Derfor prøver jeg å legge min årlige sove-ute-i-naturen til våren etter at det har blitt sånn noenlunde levelige nattetemperaturer.

Casa Kaos

11.09.2017 kl.18:17

Michi: Det tror jeg jeg skal begynne med også ;-)

Anne Madsen

09.09.2017 kl.17:09

Elsker å sove ute hater å fryse! Siden jeg sover mye ute har jeg etterhvert invistert i flere ulike soveposer som passer til ulike årstider.Det værste er å ligge våken å fryse mens de andre i teltet sover godt...heldigvis blir d alltid morgen tilslutt....

Casa Kaos

11.09.2017 kl.18:17

Anne Madsen: Ja, heldigvis kommer morgenen alltid :)

11.09.2017 kl.11:21

Aldri ta på deg mer klær i en sovepose enn ullundertøy. da får du flere lag med luft som du må varme opp. Pakk heller klærne rundt deg. Enn ullgenser under rumpa. Enn Sokker og skjerf rundt beina. Votter under knærne. Og en ekstra genser rundt skuldre og armer. Da er det null problem å sove i snøhule. Tips til neste år. Pakke rundt seg, ikke pakke seg inn i.

Casa Kaos

11.09.2017 kl.18:20

Anonym: Det var jammen et lurt tips! Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar