hits

Love my life (På Facebook)

22.09.2017 - 19:45 13 kommentarer

Facebook: 28. november 2009, på Stavanger Universitetssykehus: Ganske så fin. Jeg er verdens lykkeligste mamma.

Mamma? Jeg? Hvordan skal dette gå? Hjelp!

 

 

Facebook 1. desember 2009: Tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Og for dere som lurer: Lillemann kom lørdag kveld kl. 19.07. 3580 tung og 49 lang.

Og nå er vi overlatt helt til oss selv. Helt alene i huset vårt. Bare Sjur, Lillemann og jeg. Jeg tror jeg gjør alt helt feil. Jeg vet jo knapt fram og bak på en bleie. Dette kan umulig gå bra.

 

Facebook 3. desember 2009: Gleder meg til julebord i kveld. Formen er heldigvis på topp.

Vel, på topp og på topp. Er vel egentlig litt sliten. Når jeg tenker meg om er jeg egentlig dødssliten. Men gjett om jeg fikk mange kommentarer på Facebook om hvor sprek jeg var som dro på julebord uten barn fem dager etter fødselen. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle forandre meg selv om jeg fikk barn. Livet fortsetter som før. Det blir hva man gjør det til.

 

Facebook 16. desember 2009: Julelunsj med gode kolleger. Topp stemning!

Kremt, topp stemning var det vel ikke akkurat. Lillemann skrek under hele lunsjen, jeg er utslitt og har ingen klær å ha på meg siden jeg fortsatt ikke har gått ned en eneste av de 25 kiloene jeg la på meg under graviditeten. Enda det er to og en halv uke siden fødselen. Jeg skjønner ingen ting.

 

Facebook 21. desember 2009: Julegrøt hos oss med verdens hyggeligste naboer. Koselig

Lillemann gråter døgnet rundt. Jeg får ikke sove mer enn maks en halv time sammenhengende. Jeg er utslitt. Er det virkelig sånn det skal være å bli mamma? Hva skjedde med babylykke og morslykke? Men hey, grøtbilder ga skikkelig koselig julestemning på Facebook, da.

 

Facebook 24. desember 2009: God jul, alle sammen! Lillemann koser seg foran peisen.

Ja, han ligger og sover foran peisen akkurat nå. Men han har grått stort sett hele dagen. Og jeg har stressa rundt med den siste julehandelen, matlaging, pynting og vasking av hus og pakking av gaver. Ikke kommer jeg inn i den forbanna julekjolen min heller. Den jeg kjøpte tidligere i høst, etter å ha regnet ut hva kjolestørrelsen min ville være til jul.

Kanskje litt dumt å invitere hele slekta på julefeiring hjemme hos oss i år, siden vi nettopp har blitt foreldre. Blir litt ekstra jobb. Men så er det jo noe som heter at det blir hva man gjør det til. En positiv innstilling er halve jobben. God jul!

 

Facebook 27. desember 2009: Har verdens beste kjæreste <3

NOT! Har kranglet i hele dag. Er så forbanna på Sjur fordi han slipper å stå opp hver time hele natta for å amme. Og fordi han kan gå på do uten en baby på puppen, spise middagen sin uten melkespreng og lese avisa uten å bli avbrutt av en sulten baby. Drittmann.

 

Facebook 31. desember 2009: Godt nytt år alle sammen! Dette har jammen vært et supert år!

Ja, helt fram til jeg ble mamma for en måned siden. Men nå begynner et nytt år med nye muligheter. I 2010 skal jeg gå ned 25 kilo, gifte meg, slutte å stresse og bli en bedre mamma.

 

Facebook 9. januar 2010: Barseltiden er over. Endelig kan jeg trene igjen! Jippiiiii!

Yey! Nå er det full pinne i et halvt år fram mot bryllupet. De som påstår at graviditetskiloene bare renner av når man ammer, kan forresten gå og ta seg ei bolle. Jeg har ammet og ammet og ammet denne glupske ungen min så puppene nesten detter av. Men jeg har ikke mistet en kilo, ikke en centimeter rundt magen. Men nå, nå er det full pinne framover. Bye bye, graviditetskilo.

PS: Nyttårsforsettet om å slutte å stresse og bli en bedre mamma er allerede en saga blott.

 

Facebook 11. januar 2010: Første dag på jobb igjen. Herlig!

Gjett om jeg gleder meg til å jobbe igjen, etter seks uker mammaperm. Jeg elsker jobben min. Dessuten kan jeg ikke være borte fra den så lenge. Er jo super-business-woman. Gründer. Sa opp min faste jobb som journalist i Rogalands Avis og startet eget firma som frilansjournalist en måned før jeg ble gravid.

Sjur tar gradert pappaperm to dager i uka, mens jeg er på jobb. Det handler om å skape sin egen framtid. Man er jo sin egen lykkes smed. Jeg blir sikkert i bedre humør og får mer energi også, bare jeg kommer meg ut i jobb igjen og får bruke hodet på noe annet enn amming og bæsjebleier.

 

Facebook 12. januar 2010: Koselig å spise lunsj med de søte barseljentene J

Det er viktig å holde kontakten med andre nybakte mødre. Har deltatt på alt av barseltreff, terminklubber, BIM- (Barn i magen) og BUM-treff (Barn utafor magen). Får ikke pratet så mye med de andre, da, siden Lillemann gråter hele tiden. Men det er viktig ikke å gro fast hjemme. Viktig å komme seg ut. Det sier de på helsestasjonen. Og jeg er helt enig. Selv om jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem.

Egentlig er jeg utslitt hele tiden. Og jeg hater å jobbe. Blir bare mer sliten av det. Null energi og lykke her i gården. Føkk!

 

Facebook 14. januar 2010: Huff da. Fikk fartsbot i dag. Travel businessmamma

Uff, det er umulig å rekke over alt! Hadde en jobbavtale klokka 14. Men måtte møte Sjur og Lillemann i byen først for å amme. Og han brukte så lang tid i dag! Kom for sent til avtalen. Klokka 15 skulle jeg på spinning og klokka 16 hadde vi time hos kiropraktoren med Lillemann. Måtte rushe gjennom Stavanger for å rekke det.

Nå må vel denne kolikken gi seg snart. Nå har vi prøvd ALT! Men han gråter døgnet rundt fortsatt. Det gjør forresten jeg og. Jeg er så sliten og stressa. Og lei meg. Jeg er lei meg hele tiden. Men nå skal jeg på styrketrening. Skal jo gifte meg om knappe seks måneder. Love my life!

 

Facebook 16. januar 2010: Tar meg en fest i dag (den første på ett år) og feirer at Sjur er 40 år. Førti, fin og fortsatt full av faen. Rock on!

Hurra for den fine samboeren min. (Som jeg krangler med hver eneste dag. Arg, han kan være så dust!) Nå skal han feires. Huset er fullt. Vi har fått barnevakt. Jeg pumper, og tar meg et glass vin. Men jeg blir bare trøtt og kvalm. Vil egentlig bare legge meg, men det kan jeg da ikke gjøre! Vi har jo jobbet så mye og lenge med denne festen.

Puppene er vonde og såre. Jeg hater den forbanna brystpumpen. Sendte den rett i veggen på soverommet i sted. Men hurra for Sjur! Og smil på Facebook.

 

Facebook 31. januar 2010: Vender snuten mot Spania og blir der en måned. Farvel snø og kulde.

For i Spania er jeg helt sikker på at alle problemene våre bokstavelig talt kommer til å forsvinne som dugg for solen. Jeg skal trene masse (har fortsatt ikke gått ned en eneste kilo enda jeg trener fem dager i uken), Sjur og jeg skal jobbe med forholdet vårt (drikke vin på takterrassen mens vi ser hverandre inn i øynene og snakker om følelser), vi skal stresse ned og jeg skal finne mammalykken i ro og mak under sol og palmeblader.

 

Facebook 12. februar 2010: Kaster meg over Knausgårds første kamp!

Får ikke med meg noe av det jeg leser. Men alle andre leser den, så jeg må jo nesten henge med. Elsker jo å lese. Og jeg er jo akkurat den samme som jeg var før jeg fikk barn. Har ikke forandret meg noe.

 

Facebook 14. februar 2010: Mmm. Hummer og sjampanje. Happy Valentine! Elsker deg, Sjur!

Føkk you, Sjur. Blir så forbanna når du ikke skyller tallerkenen din før du setter den i oppvaskmaskinen. Og når du lar pålegget stå igjen utover hele kjøkkenbenken etter at du har smurt deg en brødskive. For at du puster høyt gjennom nesa når vi ser på tv og lager så forbanna høye lyder når du spiser.

Må du ta så store biter? Fader, jeg drømmer om å stappe en hel hummer ned i halsen din og tømme sjampanjen over hodet ditt.

 

Facebook 24. februar 2010: Fra 20 plussgrader til 20 minus. Hjemme igjen etter en fantastisk måned i Spania.

Fantastisk og fantastisk. Jeg veier fortsatt like mye, er fortsatt helt utslitt, krangler like mye med Sjur (minst), stresser hele tiden, er ikke ferdig med første Min kamp-boka engang og er fortsatt en dårlig mor.

 

Facebook 25. februar 2010: Hurra for meg! Nå skal det feires.

Blir 34 år i dag. Sovnet under kjøkkenbordet til mamma da jeg krabbet under for å plukke opp noen matrester etter middagen. Avlyste feiringen. Gikk og la meg. (Og ble vekket etter tjue minutter av en gutt som gråt og var sulten.)

 

Facebook 28. mai 2010: Da har jeg sendt min framtidige ektemann avgårde på utdrikningslag. Ha, ha, gjett om han ble lurt. J

Jeg har gruet meg til denne helgen. Jeg har gruet meg i flere måneder. Jeg skal være alene med babyen mens Sjur er på utdrikningslag. Vi satt ute på en restaurant og spiste, da kompisene stormet inn og tok ham med seg. Jeg smilte og lo da jeg så det forundrede ansiktet hans. Men så kom stillheten. Og redselen. Hvordan skal jeg klare å være alene en hel helg med babyen? Jeg er livredd.

 

Facebook 3. juli 2010. Ny status: Giftet seg med Sjur Frimand-Anda

Dette skulle være den lykkeligste dagen i mitt liv. (Nest etter å bli mamma. Eller var det omvendt?) Men jeg er bare trist og lei. Jeg har jobbet så hardt med bryllupsforberedelsene i hele vår. Jeg har planlagt meny, servise, telt, bord, stoler, bordpynt, kjole, sko, hår, sminke, duker, blomster, kake, musikk, bordplassering, taler, sang, aktiviteter, underholdning, vin, sjampanje og bil. Og når dagen endelig kommer, er jeg helt ødelagt. Lillemann er forkjølet og er potte tett. Tett nese, vond, hals, sår hoste og mega øyekatarr.

Når jeg i dag tenker tilbake på bryllupet mitt, husker jeg nesten ingenting. Jeg husker at jeg skulle holde tale, men at jeg bare snakket om hvor tøft det hadde vært den siste tiden. Jeg husker at jeg snakket om hvor sliten jeg var, og jeg husker at jeg nesten begynte å grine. Jeg var helt utafor.

Det jeg angrer mest på, er at jeg ikke én gang i løpet av hele dagen eller kvelden så mannen min inn i øynene og sa at jeg elsket ham. Jeg hadde ikke overskudd til det. Det gjaldt bare å holde seg på beina, prøve så godt jeg kunne og være noenlunde til stede, og så komme meg til hotellrommet og få sove.

Ti dager før bryllupet hadde Sjur og jeg den store, nå-avlyser-vi-hele-bryllupet-praten. Jeg angrer fortsatt på at vi ikke gjorde det. Den beste dagen i mitt liv, endte opp med å bli den verste.

Men jeg fikk et fantastisk fotoalbum, som jeg la ut på Facebook, da. Gratulasjonene strømmet inn, og jeg svarte med at jeg var så lykkelig. At dagen var helt perfekt og hvor fantastisk det hadde vært.

 

Facebook 7. juli 2010: Nygift i Gøteborg. Elsker den fine, nye familien min <3

Jeg trekker dyna godt over nesa og lukker øynene. Vi er på besøk hos en av Sjurs kompiser i Göteborg. Sjur har nettopp vært inne hos meg og satt fra seg et brett med brødskiver og et glass melk. Men jeg orker ikke å spise. Jeg vil bare sove. Nå har jeg ligget her i tre dager. I mørket, under dyna. Sjur og resten av gjengen har vært på tur i parken, de har vært rundt i byen og de har badet. Uten meg. Jeg føler meg mislykket. Jeg veier fortsatt 20 kilo mer enn jeg burde. Jeg er stygg og feit, sur og irritabel, og en dårlig mor og en dårlig kone.

Men fy søren så mange likes jeg får på Facebook over mitt lykkelige liv.

 

Facebook 24. juli 2010 ...

Åh, faen. Gravid igjen!

 

Oppdateringene fra Facebook er helt reelle og hentet fra min egen Facebook-profil. 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

13 kommentarer

Kari

22.09.2017 kl.21:22

Stakkars, nå følte jeg med deg. Du har virkelig ikke hatt det lett. Et budskap til alle her er å lytte til seg selv. Nok hvilke er bud nummer en når man er blitt mamma. Drit i besøk, feiringer og andres forventninger. Det har jeg selv gjort fra dag en. Jeg har også droppet familieselskaper for å få mer overskudd til barneselskapet. Ikke alle som orker feiring i 2-3 omganger. Det blir nok sett på som sært, men for meg er det nødvendig å prioritere!

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:34

Kari: Helt enig med deg. Prioritering er kjempeviktig. Og å få nok hvile. Hadde jeg tenk på det da jeg var nybakt mamma, hadde jeg nok ikke krasjet sånn som jeg gjorde :)

Maria

23.09.2017 kl.11:14

Ååå, Marte <3 Det du skriver her er så viktig! Det er viktig for alle som har barn, som planlegger å få barn eller som bare styrer altfor mye i livet sitt for alle andre enn seg selv og sine nærmeste. Ved å skrive dette gjør du en forskjell <3

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:34

Maria: Tusen hjertelig takk! Det var veldig hyggelig å høre :))

Hege

23.09.2017 kl.19:07

Dette altså🙏 Dette beviser at jeg ikke er alene i verden, om alt det ikke snakkes om! Made my day❤️

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:35

Hege: Nei, du er absolutt ikke alene :)

Monika Haugan

23.09.2017 kl.21:31

Håper alt står bra te :) Og at din mann får øitt ros etc om dagen... Er nok ikke lett for han heller ;)

Fikk litt vondt av han må jeg si mens jeg leste..

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:36

Monika Haugan: Alt står veldig bra til :) Både for meg og mannen. Vi er heldigvis over den slitsomme baby- og småbarnsfasen nå. Og jeg har lært meg hva som er viktig i livet :)

Tobarnsmamma

23.09.2017 kl.22:13

Takk for ærlige ord! Hvor trist det enn er, så føles det veldig godt å lese at jeg ikke har vært alene om å ha så store kontraster mellom innsiden og hva man ytrer i disse situasjonene. ❤️

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:37

Tobarnsmamma: Tusen takk! Nei, du er ikke alene. Tror mange kjenner på de konstrastene, i større eller mindre grad :)

Mamma til to

24.09.2017 kl.10:01

Så ærlig skrevet og det stemmer utrolig mye. Alle kvinner ønsker å være perfekt mamma og være lykkelige men vi klarer ikke alt. Man må lære å gi faen og nyte tiden mens man kan. Veldig godt skrevet

Casa Kaos

25.09.2017 kl.09:38

Mamma til to: Tusen takk. Jepp, det hjelper å gi faen og si Føk lykke :)

Mammatilto

04.10.2017 kl.17:29

Jeg tenker alltid at de som har størst behov for å skrive hvor utrolig fett de har det på sosiale medier hele tiden, kanskje er de som ikke alltid har det så greit. Har mange eksempler på dette fra mennesker i min omgangskrets, kollegaer osv., som jeg VET Ikke har det greit, men hvor alt er solskinn og paljetter på Facebook og Instagram. Jeg ser derfor gjennom fingrene på alt som virker litt FOR bra på Facebook. Når var jeg selv mest aktiv der? Da jeg var singel og livet sugde. Nå har jeg det veldig bra i livet, og deler sjelden noe som helst. :)

Skriv en ny kommentar