hits

Hvem har rett til klage?

Jeg fikk en kommentar p Snap etter jeg lot dere f flge ettermiddagen min forrige uke.

Ettermiddagen var fylt opp til randen med bringing og henting av barn som skulle hjem fra skole og FFO (fotballfritidsordning), p teatervelse og bursdag, og midt oppe i all denne kjringen skulle vi ha tid til middag, lekser, klesvask og trking av regnty. P toppen av det hele var mannen bortreist, s jeg var alene med jobben.

Her kan du lese innlegget: En helt vanlig hverdag

 

 

Men s fikk jeg alts en melding p Snap fra en mamma som sa at hun ble veldig provosert av historien min. Hun hadde mistet mannen sin noen mneder tidligere, hun var alene med tre barn, og hadde snne dager hver eneste dag. Jeg hadde da tross alt en mann som stort sett var hjemme og som tok sin del av oppgavene. Det hadde ikke hun.

Hva i alle dager svarer man p noe snt? For ja, jeg er heldig. Jeg har en mann som gjr masse i hus og hjem og som tar seg av ungene. Han stiller virkelig opp, og tar mer enn sin del av arbeidet.

Jeg er heldig p mange andre omrder ogs: Vi har hus, hage, to biler og grei konomi. (Selv om det ikke alltid har vrt snn. Vi har hatt perioder med veldig drlig rd.) Vi har to greie unger som koser seg p skolen (Ikke alle barn gjr det), vi har jobber vi trives med begge to, vi har familierd hver fjortende dag, vi lager hjemmelaget pizza p sndagene og vi gr p skitur med appelsin i ryggsekken om vinteren. Ja, jeg er heldig!

Likevel opplever jeg, som alle andre, ha noen utfordringer i hverdagen. Og de utfordringene deler jeg av og til p Snap og her p bloggen. Med en humoristisk tone, vel og merke. Jeg prver ikke klage s mye. Men likevel, det er utfordringer pakket inn i humor.

Det er mange som har det mye verre enn meg. Det finnes for eksempel folk der ute som ikke kan f barn. Og her klager jeg over at jeg m bruke hele ettermiddagen p kjre barna hit og dit! Det finnes folk som har alvorlig syke barn, eller som har mistet barna sine, mens jeg klager over en runde omgangssyke!

Men hvem har egentlig lov til klage? For det vil alltid vre noen som har det verre enn en selv. Hvor gr grensa? Og hvem skal bestemme hva som er greit klage over og hva man br holde kjeft om?

Ta mdrene i Kongo, for eksempel, eller mdre p flukt. De har det mye verre enn meg. Men har de lov til klage? Kan det hende at det finnes noen der ute som har det verre enn mdrene i Kongo eller mdrene p flukt? Det tror jeg helt sikkert det er. Det er helt sikkert en mor, ett eller annet sted i verden, kanskje til og med flere, som har det verre.

Og egentlig burde samtlige av oss mdre her i Norge bare holde kjeft og vre glade og lykkelige, for sett i en global sammenheng, har vi det forbanna godt her oppe i nord med velferdstjenester, ni mneders foreldreperm, likestilling og et fantastisk helsevesen.

Men det kan da umulig vre sunt holde kjeft?

Jeg tror at uansett hva man sliter med, uansett hvilke utfordringer man har, s hjelper det se at man ikke er alene. Det hjelper lese om andre som opplever det samme, og kanskje til og med klare le litt av hele situasjonen.

Kravene til dagens mdre kan for noen fles veldig hye. Vi skal vre s forbanna lykkelige hele tiden. g gravid og oppdra barn er forbundet med voldsomme forventninger om harmoni og glede. Mange kjenner ikke p denne fantastiske gleden og fler seg alt annet enn harmonisk.

Og vi vil jo ikke klage. For det finnes tross alt folk som har det verre. S vi holder kjeft og tenker at det blir hva du gjr det til, jeg m bare ta meg sammen, man er sin egen lykkes smed og alt snt annet bullshit man har hrt p ett eller annet motivasjonsforedrag.

Men det blir ikke noe bedre om vi ikke snakker om det som er vanskelig, av hensyn til de som har det verre.

Mitt hjerte blr for de som har det vondt. Virkelig! Men jeg forbeholder meg retten til snakke om det jeg syns er vanskelig i livet, uten gjre det til en konkurranse om hvem som har det verst.

S klag i vei, mdre. Kjr p! Det er lov si at man ikke har det helt tipp topp hele tiden.

 

Les ogs: Drlig mamma-samvittighet​

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

18 kommentarer

"Dine problemer er like store for deg som mine er for meg" pleier jeg si 😊😊

Vivian: Veldig sant :)

Elin Stubberud

Elin Stubberud

Vi er alle midt i vre liv, og vi m ta det som det kommer. Takknemlighet og sorg. La de som har noe dele, og de som trenger noe ta i mot <3

Elin Stubberud: S bra skrevet! :)

Jeg er enig med deg, det er alltid noen som har det verre. Men det m vre lov fortelle om egne utfordringer likevel. Jeg blir ikke fornrmet om noen av mine venninner klager nr deres barn har sovet drlig en natt, selv om jeg stort sett sannsynligvis har sovet langt mindre over tid da vi har sm tvillinger (pluss to strre barn).

Jeg hadde ogs en venninne som fikk brystkreft mens jeg var gravid med tvillingene. Og da flte jeg meg alltid s dum hvis jeg klaget over at bekkenet verket og st magen ble ulidelig tung. Men hun sa alltid at hun var interessert i andres liv, og at man kan ikke sammenligne alt med kreften. De gangene jeg syns hverdagen er superslitsom med fire barn, s tenker jeg alltid p mannen hennes som har blitt alene med tre sm. Og jeg er takknemlig for at jeg og min mann har hverandre. Men klart jeg blir sliten til tross for at vi er to om oppgavene. Og det m vre lov si det, selv det alltid er noen som har det verre.

Mari: Jeg tror en fin blanding av erkjenne at noen ting er vanskelig, og takknemlighet er fint :)
Veldig trist hre om venninnen din, forresten.

klage er jo egentlig ha et hp eller nske om forandring! Det motsatte er jo hplshet! S jeg slr et slag for klaging jeg:-):-) Selvmedlidenhet i usunn form er kan nok vre noe mer destruktivt for en selv, men er langt unna det du driver med:-)

Veldig godt sagt av Vivian forresten! Selv har jeg hatt noen store utfordringer i livet og blir veldig lei meg hvis folk ikke fler de kan fortelle meg om sine utfordringer av den grunn, s "ordtaket" ("Dine problemer er like store for deg, som mine er for meg"), skal jeg absolutt adoptere:-):-)

At noen deler utfordringene sine kan gjre oss bde mindre ensomme og litt mer fornyde med oss selv:-) S fler man seg kanskje ikke alene om slite litt i denne verden noen ganger:-)

Men hjertet mitt gr ut til den alenemammaen som ventilerte litt til deg - for hun gjr sren meg verdens tffeste jobb! Det handlet nok mer om en stor flelse av urettferdighet og bunnls slitenhet fra hennes side, enn om din klaging<3 En kollektiv klem burde sendes henne av alle dine lesere!!

Theap: Det var bra sagt. At klaging er et nske eller et hp om forandring.
Og ja, jeg tror ogs denne alenemammaen egentlig er veldig frustrert og oppgitt over sin egen situasjon.

Jeg har en kronisk sykdom, og jeg synes det er forferdelig trist om venner og familie ikke kan dele sines utfordringer og problemer fordi "jeg har det verre". Det er mange som har det langt verre enn meg, men falsk lykke er ikke godt for noen.

Cathrine S: Falsk lykke er helt grusomt :)

Alle har sine problemer, og alle burde f uttale seg om de av og til uten f slengt at de ikke har rett til det :)

Gjerne sjekk ut spleisen jeg har satt i gang om du vil: https://www.spleis.no/project/15366 Prver f pusset opp litt hjemme, fr dessverre ikke tatt ln da jeg er alene med to gutter og sitter med en kjpt leilighet alene s da prver jeg meg p en spleis hper at noen vil bidra litt :)

siljestavne: S sant!
Lykke til med spleisen og oppussingen :)

Hei:)

Alle m f lov til klage! Det er en mte f ut litt guff p. Selv mistet jeg minste jenta mi p 14 mnd i krybbedd , 10 mnder etter det ble jenta mi p 7 r drept mens jeg fdte snnen min. Men jeg klager bde over travle dager og drlig vr. Det finnes alltid noen som har det vrre! Og vi mener ikke at vi har det verst i verden selv om vi klager!

Julie Bar: h, kjre vene! En stor klem til deg!

se p hverdagslivets utfordringer med humoristisk skrblikk er da ikke klage? Humor og selvironi m til for takle hverdagen selv i verdens beste land! De som tar seg nr av det fr heller la vre lese.

O: Tusen takk! Jeg prver jo klage p en morsom mte og ikke snn klage-klaging :)

Det finnes alltids noen som har det verre enn seg selv, man vi kan jo ikke la vr klage fordi. Skulle vi tenkt snn s har vel de frreste i Norge noe klage p.

Jeg har vrt i en situasjon som de frreste havner oppi, som har vrt beintff i noen r n. Det har frt til at jeg n ser lett p mange situasjoner jeg fr ville klaget p. S vi klager ut i fra hva vi er vant til, og hva vi har vrt igjennom. Derfor kan ingen si at andre ikke har lov til klage fordi de selv fler at de har det verre. Og uansett kan jeg ogs klage p trivielle ting, som om at maten smakte flt (nr det faktisk finnes mennesker som sulter!) eller at vret er drlig nr det har regnet for 5. dag p rad (nr andre har mistet hus, alt de eier og til og med familiemedlemmer og venner i ekstremvr som herjer i andre land innimellom) og s videre.

Jeg er faktisk takknemlig over ha venner som deler med meg av bde pluss og minus i hverdagen. Det realitetsorienterer meg p at livet bestr av kontraster for alle og at jeg ikke er alene nede i blgedalene nr alt kjennes ensomt og tungt. Og det gjr mine egne utfordringer lettere bre. Alle har utfordringer og i dagens samfunn er veggene mellom oss s hye, og ingen skal f titte inn p kaoset p baksida. Og da er det lett tro at alle andre fikser alt og man selv ikke duger. En br blir tyngre om man m bre den alene. Takk for at du deler.

Skriv en ny kommentar

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram