Blogg

Eksem og tørr hud hos barn

//Annonse

Jeg har to eksepsjonelt sterke og friske barn. De er så godt som aldri syke, de trenger aldri å være borte fra skolen eller barnehagen og de har aldri skadet seg utover blåmerker og skrubbsår. Enda de vokser opp som såkalte frittgående barn som får drikke sølevann, spise snø og jord, og hoppe, klatre og leke helt fritt uten at jeg ber dem være forsiktig og passe seg. Eller kanskje nettopp derfor.

Likevel er det én ting vi har slitt veldig med helt fra de var små: nemlig tørr og sensitiv hud.


 

Det er ikke atopisk eksem de har. Ei heller psoriasis eller noen annen definerbar eksemtype. De har rett og slett bare veldig sensitiv hud som er tørr, rød og som klør. Klør veldig! Hvis vi ikke bruker riktige produkter og smører huden hver dag.

Vi klarer å holde eksemet og den tørre huden noen lunde i sjakk.

Blant annet ved å bytte ut klesvaskemidler med typer for sensitiv hud. Ved å skylle klær, sengetøy og håndklær ekstra ved vask slik at det ikke er noen rester av vaskemidler igjen. Og ved å bruke utelukkende milde og parfymefrie hudprodukter beregnet på sensitiv hud.

 


 

Vi har endt opp med Dr. Greves produkter. Vi har lenge brukt Dr. Greves Intimvask som dusjgele til hele kroppen. (Det vet jeg mange med sensitiv hud gjør). Men nå kommer endelig Dr. Greve med en helt ny mild og parfymefri serie som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud.

Det har ikke vært lett å finne produkter som både holder den sensitive huden i sjakk og som samtidig er godkjent av barna. For det er nemlig mange ting som skal klaffe.

Lukter dusjgeleen eller kremen feil? Da rynker de i så fall på de små nesene sine og roper «æsj» og «peuw» og løper ut av badet med armene veivende over hodet.

Er det riktig konsistent på kremen? Den må ikke være for tykk og ikke for tynn. Den må heller ikke være for seig, men samtidig må den være fet nok til å ta knekken på den tørre huden. Produktene må til og med ha riktig farge for at barna skal godkjenne den.

Dr. Greves Mild og parfymefri-serie har både riktig konsistent, farge og lukt. Det vil si, den lukter ingen ting. Og så er den helt fri for parfyme, parabener og fargestoffer.

Mild og parfymefri dusjgelé er tilpasset hudens egen ph, slik at den ikke tørker ut huden.


 

Mild og parfymefri body lotion er også tilsatt mykgjørende sheabutter for å gi huden ekstra omsorg og pleie. Denne smører vi barna inn med hver eneste kveld.



 

Håndsåpen er helt genial, og den eneste såpen barna kan bruke flere ganger hver dag uten å få tørre og røde hender.



 


 

Selv sverger jeg også til Dr. Greves deodorant. Som alle de andre produktene, er den også fri for parfyme, fargestoffer og parabener, samt alkohol.



 

Flere her som har barn med sensitiv hud? Og har du noen gode råd?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vil du lære å skrive en knallbra blogg?

Jeg har tidligere holdt bloggkurs for bedrifter og organisasjoner, men så fikk jeg så mange spørsmål om jeg kunne holde bloggkurs for privatpersoner også. 

Etter å ha loddet stemningen på Snap, var det ingen tvil. Dere vil ha bloggkurs! Da er det klart vi skal ha bloggkurs!

 



 

Ønsker du å starte en blogg, men vet ikke helt hvor du skal begynne?

Skriver du allerede en blogg, og ønsker å nå ut til flere lesere?

Ønsker du å lære hvordan du kan bruke blogg og Facebook til å selge produktet ditt?

På dette bloggkurset lærer du alt du trenger å vite om blogging i praksis:

  • Hvordan skape godt innhold
  • Tittel, bildebruk, vinkling og historiefortelling
  • Hvordan få lesere
  • Hvordan bli synlig i sosiale medier: Facebook, Instagram, Twitter og SnapChat
  • Hvordan bruke bloggen til å selge produktet ditt
  • Hvordan tjene penger på bloggen din
  • Hvordan få mediene til å bli interessert i deg, bloggen din og produktet ditt

Skriver du allerede en blogg? Jeg kommer til å gå gjennom alle deltakernes blogger før kurset, og alle som ønsker, får konkrete tips til hva akkurat du kan gjøre for å heve din blogg flere hakk.

 

For dere som ikke kjenner Casa kaos så godt:

Jeg startet Casa Kaos våren 2012.

Bloggen ble kåret til Årets Mammablogg i 2015 og fikk Årets Gullpenn Vixen Blog Awards i 2016.

Jeg er egentlig journalist, men de to siste årene, har jeg levd av bloggen min. Jeg har gjort alle tabbene, gått i alle fellene, prøvd og feilet og gradvis funnet ut hva som skal til for å skrive en knallbra blogg som trekker lesere, som er synlig i sosiale medier og som selger produktet ditt.

 

Neste bloggkurs:

Dato: Tirsdag 7. juni 2016

Klokkeslett: 18.00 - 21.00

Sted: Litteraturhuset i Oslo

 

Melder du deg på før 1. juni, gir jeg deg en knallpris på 750 kroner. 

Etter 1. juni, koster kurset 990 kroner. 

Meld deg på her: Ja, jeg vil lære å skrive en knallbra blogg

Jeg gleder meg som en liten unge. Håper vi sees!

PS: Begrensede plasser

 

Dette har tidligere deltakere sagt om bloggkurset:

Vi hadde gleden av å få høre Marte Frimand-Anda fortelle om sine erfaringer som blogger. Et lydhørt publikum ble både imponert og inspirert av Martes flotte foredrag. Hun hadde flere konkrete tips, og delte villig sin kunnskap om hvordan man kan nå ut til publikum og holde på deres interesse. En av deltagerne kunne i ettertid fortelle at hun hadde tatt rådene på alvor og hadde fått profesjonelle samarbeidspartnere og sponsorer på kort tid. Et foredrag med Marte kan varmt anbefales!

Mone Brimi, styreleder i Gründer Girls Østfold

 

Bloggforedraget til Marte Frimand-Anda er så inspirerende at man har lyst til å begynne med en gang. Samtidig gir hun et realistisk bilde av blogghverdagen på godt og vondt. Dette er et foredrag til å bli klok av.

Caroline M Svendsen, tillitsvalgt Norsk Journalistlag Frilans

 

Som foreleser framstod Marte som rolig, ryddig og kunnskapsrik om temaet blogging. Likte at Marte brukte humor og personlige historier for å formidle poengene sine. Det gjorde foredraget levende og hold meg engasjert. Etter foredraget, satt jeg igjen med flere konkrete tips som jeg har tatt med meg videre.

Siw Eriksen, grunnlegger av Kreasiw

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Sinte fugler inntar kinoen

//Annonse

Er det greit å være sint? I så fall, hvor sint er det greit å være? Og når? Og hva gjør man når man blir skikkelig, skikkelig sint?

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at en av mine kampsaker er at barn skal få lov til å være sinte av og til. Ingen barn har godt av å gå rund og være påtvunget glade og lykkelige hele tiden.

 


På kino med Anne Brith

Nå skal jeg ikke gjøre den nye Angry Birds-filmen til en pedagogisk sinne-film. Men hu hei, som denne filmen appellerte til både meg og barna.

Vi var nemlig så heldige å få dra på førpremieren i helgen.

 


Denne jenta vet nøyaktig hvordan man oppfører seg på rød løper.

 

 

Filmen handler om Red. En skikkelig einstøing av en sinnafugl. Han tenner på alle plugger for tilsynelatende ingen ting. En dag blir han så sint at han ødelegger bursdagen til en liten barnefugl. Blant annet ved å mose bursdagskaka i ansiktet på foreldrene. (Helt fortjent, mener nå jeg. Selv om jeg selv kanskje ville ha valgt en annen måte å si fra på).

På fugleøya tolereres ikke sinne, og Red blir dømt til å delta på et sinnemestrings-program. Der møter han den sjarmerende reseren Chuck, og Bomba, som eksploderer hver gang han blir opprørt. Altså, ikke eksploderer sånn i overført betydning. Nei, han virkelig eksploderer. Som i et stort kabom! Og en stor, rød veldig sint og skummel fugl vi aldri får vite navnet på. (Tror jeg). Sistnevnte var forresten femåringens soleklare favoritt-fugl.

 

Men så en dag, kommer de grønne grisene til øya. Grisene er eksperter på party, og blir fort likt av de andre fuglene. Men Red aner (f)ugler i mosen. Og ganske riktig, grisene har ikke kommet til øya for å feste med fuglene, de har kommet for å stjele eggene deres.

Mens de andre søte, harmoniske fuglene blir helt handlingslammet, må våre helter, sinnafuglene, ta ledelsen og redde eggene.

 


 

Og moralen er: Kanskje det er ok å være litt sint av og til likevel. Spesielt når man blir lurt og overkjørt av sleipe, grønne griser.

Høydepunktet i filmen, var ifølge femåringen, episoden der sinnafuglene klatret opp til toppen av fjellet for å søke råd hos den vise kongeørnen. Jeg skal ikke spolere noe her, men jeg kan si så mye som at det er store mengder tiss involvert og at god gammeldags prompe- og tissehumor aldri blir feil hos små barn. Ikke voksne heller for den saks skyld.

Filmen har premiere nå førstkommende fredag den 13. mai.

Jeg anbefaler dere absolutt å ta en tur. Vi digget filmen!

Sjekk ut traileren her

Mamma, du lukter æsj og har stor rumpe

//Annonse

Jeg bøyer meg over seksåringen som sitter i bilstolen for å feste setebeltet. Siden bilen er full av Lego, tomme drikkeflasker, tegninger og Kinderegg-figurer, blir jeg hengende over gutten ganske lenge mens jeg romsterer rundt nedi setet med beltespennen i hånda.


 

Vi er midt i en samtale om verdensrommet, og jeg forklarer ivrig om Pluto som ikke er en planet, selv om det står i boka om verdensrommet fra 1998.

- Æsj, mamma. Du lukter vondt, kommer det plutselig fra gutten.

- Ja ja, sier jeg og fortsatter min Pluto-tirade.

Jeg mener det, mamma. Du stinker.

Det viste seg altså, at det var pusten min han mente.

Nå kan det ha sammenheng med at jeg hadde spist kebab med dugelige mengder hvitløksdressing dagen før, og lurt i meg en halv pose ostepop til lønsj. Men likevel, ingen vil gå rundt og ha dårlig ånde.

Det er utrolig hva man får høre av disse søte små.

Jeg har også fått høre at jeg har stor rumpe og store lår. At jeg lukter svette når jeg har trent. At jeg lukter tåfis når jeg tar av meg skoene etter en lang dag. At leggene mine stikker og at puppene mine henger.

Rumpa og lårene mine kan jeg ikke gjøre så mye med. Eller jeg kan, men det gidder jeg ærlig talt ikke. Dessuten digger mannen min den rumpa, så den skal få være i fred. Tåfis og svettelukt må man også regne med en og annen dag. Og legger som stikker må nok både barn og mann leve med i mange år til. Kanskje resten av livet.

Men dårlig ånde er det heldigvis enkelt å gjøre noe med.

Visste du forresten at så mange som 50 prosent av oss går rund med delvis eller konstant dårlig ånde? Og de fleste vet ikke om det selv. For hvor lett er det egentlig å si til noen at de har dårlig ånde?

Lectinect Munnhelse er små sugetabletter med peppermyntesmak, som virker fra første tablett. Tablettene inneholder både sink, som fjerner lukten umiddelbart, og melkesyrebakterier som fjerner de grunnleggende årsakene til dårlig ånde.





 

Dårlig ånde har nemlig ikke nødvendigvis noen sammenheng med dårlig munnhygiene.

Lectinect Munnhelse kan du abonnere på over nettet, eller du kan kjøpe de enkeltvis i helsekostbutikkene.

Bestill her 


 

Sånn hvis du vil forsikre deg om at du alltid har frisk pust.

 

Slipp ungene løs, det er vår!

//Annonse

Endelig kan vi åpne dørene og la ungene løpe fra seg ute i stedet for inne i stua.

Nå er det slutt på unger som hopper i sofaen når du prøver å lese avisa. Det er slutt på unger som bruker kjøkkenskuffer og -skap som klatrevegg. Det er slutt på barn som bygger tårn med kjøkkenstolene og som bruker gardinene som slenghuske.

 


 

Nå kan vi bare åpne dørene ut og sende de små snurrebassene ut!

La de få løpe, hoppe, klatre og huske ute. La de få rope og hyle. La de få brenne opp all den oppsparte energien de har samlet i løpet av vinteren.

Som jeg elsker våren!

 


 

Trampolinen er på plass. Syklene er om ikke vasket ennå, så er de i hvert fall gravd ut fra innerst i garasjen. Sparkesyklene er testet og alle fotballene dukker opp på de merkeligste plasser ettersom snøen i hagen smelter.

I år har vi også fått oss et Jungle Gym lekeapparat fra Klatrebarna.

 



 

Lillesøster har akkurat oppdaget klatringens store gleder og elsker å klatre opp den fargerike stigen, samt på klatreveggen. Og så har hun fullstendig huskedilla. Hun er en sånn som kan sitte og huske i timesvis uten å bli lei. Forstå det den som kan. 

Storebroren er glad i alt som går fort og som er litt skummelt, så han har funnet minst femten måter å skli ned sklia på: Framlengs, baklengs, hodet først, sittende, liggende, på magen, på ryggen, stående i sokkelesten, med vann og ja, han har til og med rullet ned på skateboardet. 

 

 

Disse lekeapparatene kan tilpasses alle hager og behov. Vi har valgt Jungle Mansion med skie og huske-modul. Huskemodulen kan du bytte ut med klatrevegg, eller du kan bygge ut med lekehus, hengebru, balkong, taustige, turnringer eller andre morsomme moduler.

Vi skal også fylle bunnen under huset med sand så fort det blir litt varmere i bakken, og vips, så har Lillesøster en sandkasse også. 

Her er det bare å bruke fantasien og designe ditt perfekte lekeapparat.

Lekeapparatene er av massivt og trykkimpregnert furutre. De leveres umontert, men du setter det lett sammen selv. Det følger med en detaljert bruksanvisning. Snekring er verken min eller mannens sterkeste side. Men vi fikk det til. Da kan alle klare det. 

Trenger du hjelp til å finne den kombinasjonen som passer akkurat din hage og dine barn, ta kontakt med Klatrebarna, så finner de den beste løsningen for deg. De hjelper deg også med å finne den beste plasseringen i hagen din. 

 


 

Så åpne dørene, finn frem hagemøblene, lag deg en god kopp kaffe, sleng beina på bordet og la vårsolen varme deg mens barna brenner av energien sin ute.

Endelig er det vår!

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt liv med klatrebarn, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Tips til enkel og sunn matpakke

//Annonse

Det er mye vi foreldre, og kanskje spesielt vi mødre, stresser over.

Er barna godt nok kledd nå i sprengkulda? Har vi husket ull og fleece? Får barna nok søvn? Spiser de sunt nok? Er matpakka bra nok?

 



 

Sistnevnte har jo tatt helt av de siste årene. Det er ikke måte på hvor fancy matpakkene skal se ut. Og så må den stappes full av diverse supersunne ingredienser som ungene aldri kommer til å spise opp likevel.

Jeg mener, vis meg den ungen som spiser oliven og acovado frivillig, da.

Her i huset gjør vi det veldig enkelt.

En yoghurt og to halvgrove skiver, den ene med Stabbur- Makrell.

 



 

En skive med Stabbur-Makrell dekker nemlig dagsbehovet for omega-3, og inneholder masse vitamin D og proteiner.

Så er det i boks. En ting mindre å bekymre seg for. 

 



 

I Casa Kaos er det forresten til og med lov til å maule makrell i tomat. Rett fra boksen og greier. Gjerne sittende oppå bordet.

 



  

Og du, kjøper du tre bokser Stabbur-Makrell nå, får du denne kule matboksen med på kjøpet. Sjekk i din nærmeste matbutikk. 





 

Hvordan ser din matpakke ut?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

 

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

To ting jeg har lært etter jeg ble mamma

Annonse

Som mamma til to veldig aktive barn, er det spesielt to ting jeg har lært:

 

1 Man må velge sine kamper

Det blir grising rundt middagsbordet. Og frokostbordet. Og lunsjbordet. I det hele tatt, der det er barn og mat sammen, blir det grising og søling. Og det er helt OK.

 



 

Det blir også grising og søling når barna leker. Enten de leker ute, inne, høyt eller lavt. De griser med sand, jord, møkkete snø, maling, vann, fargestifter, tusj, kattematen og glitterlim.

Sånn er det bare. La barna leke. La dem grise og søle. La barn være barn.

 



 

2 Velg lettvinte løsninger

Jeg har veldig mye annet spennende jeg har lyst til å bruke tiden min på enn husarbeid. Jeg lar rotet flyte. I hvert fall til barna har lagt seg. Jeg lar hybelkaninene få kose seg et par ekstra dager under sofaen før jeg drar frem støvsugeren. Og jeg velger kjappe, enkle løsninger der jeg kan.

 


Husarbeid - nei takk

 

Som for eksempel med klesvasken.

De nye vaskekapslene fra Blenda Sensitive er superenkle å bruke. Du putter enkelt og greit én vaskekapsel i vaskemaskinen før du putter inn tøyet, smeller igjen døra og trykker på start.

Ingen dosering, ikke noe søl og ingen rester som må vaskes ut av vaskemiddelskuffen i vaskemaskinen.

 



 

 

Her i huset er de små veldig plaget med tørr og sensitiv hud og eksem, spesielt nå på vinteren. Derfor er jeg veldig nøye med hvilket vaskemiddel jeg bruker.

Blenda Sensitive Vaskekapsler er helt parfymefrie og skånsomme mot følsom barnehud.

I tillegg tar vaskekapslene effektivt knekken på flekkene. Heldigvis. For de blir det som sagt en del av.

 



 

Du vet for eksempel når ungene insisterer på å ha på seg penkjole og finskjorte til frokost på en helt vanlig hverdag? Og når de i tillegg vil ha makrell i tomat på brødskiva?

Det er jo sånn man kan bli helt tullerusk av. Men dette er en kamp jeg har valgt bort. 

Ja, ta nå på deg finskjorta. Ja, kom igjen, spis makrell i tomat. 

Og så er det bare å lukke øynene og puste med magen:



For flekkene blir borte. Jeg lover: 

 



 

Noen ganger kan det forresten være fristende å ta denne varianten her: 

 

Men foreløpig har det blitt med tanken. 

 

For mer info, gode tips og konkurranser, følg Blenda Sensitive på Facebook

PS: Nå kan du vinne et helt års forbruk av Blenda Sensitive kapsler på Facebook. 

 

PSS: For flere innlegg fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hva er ditt forhold til Stabbur-Makrell?

Annonse

Vårt er absolutt ikke så verst.

 



 

Det er mye som ikke henger på greip her i Casa Kaos. Jeg har unger som hopper i sofaen, som står opp ekstra tidlig i helgene og robber den såkalt hemmelige godteriskuffen min, og som nekter å gå ute med lue enda kuldegradene begynner å gjøre seg gjeldende.

Men på ett område har vi lykkes som foreldre: Ungene elsker fisk. Fisk i alle slags former. Også Stabbur-Makrell. Spesielt til frokosten står makrell i tomat på menyen. 

 



 

Dette pålegget er litt sånn, enten så liker du det, eller så liker du det ikke.

Sjekk denne utrolig søte filmen der barn som elsker Stabbur-Makrell får to valg: Du kan spise brødskiven med Makrell nå, eller du kan vente litt, og få en skive til. Svaret til den lille gutten helt til slutt i filmen er forresten helt fantastisk.

 

 

 

 

 

Du kan se flere morsomme filmer med Stabbur-Makrell og søte barn her.

Og når vi først er inne på det, sjekk ut denne filmen her også, der Nilas (6) skal fortelle hvordan han syns makrell i tomat smaker:

 



 

Ikke bare er Stabbur-Makrell et skikkelig godt pålegg, det er skikkelig sunt også.

Én skive dekker dagsbehovet for omega-3, og inneholde mye vitamin D som er ekstra viktig nå i det mørke vinterhalvåret.

 



 

Liker du Stabbur-Makrell?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Guttelus, jentelus og hodelus

//Annonse

Jeg vet ikke hva som er verst jeg, av å få guttelus, jentelus eller hodelus.

 



 

Ifølge storebror på snart seks er visst jentelus helt forferdelig. Når han snakker om jentelus, kniper han øynene sammen, snurper munnen som om han har en hel sitron der inne, og får en stor rynke over nesa og mellom øyenbrynene.

Når jeg spør han hva som skjer når man får jentelus, forteller han at det begynner å klø over hele kroppen, og at man kan få store, røde utslett.

Når jeg lurer på om han får jentelus av meg også, ser han bare rart opp på meg med måpende munn.

«Hvorfor skulle jeg få jentelus av deg?» spør han og blunker to ganger.

«Fordi jeg også er jente», sier jeg og setter hendene i siden.

«Neih», sier snart seksåringen da, og slentrer litt rundt på stuegulvet. «Du er jo bare mamma».

Jeg vet i hvert fall hva jeg syns er verst av diverse lusetyper. Og det er uten tvil hodelus.

Vi hadde lus hele gjengen i fjor sommer. Det kravlet og krøyp i hodebunnen på samtlige familiemedlemmer.

Mistanken ble bekreftet en lørdag ettermiddag. Vi hadde ingen lusekam liggende, så vi måtte ringe rundt til naboer og venner for å høre om noen hadde en å låne bort. Etter å ha kammet både mann og barn var mistanken et faktum: Vi hadde lus i hus.

Vi googlet «lus» og leste om hvordan lusa legger egg i håret. Så kikket vi på noen bilder av lusa, i forstørret utgave. Plutselig reiste mannen seg opp. Han var hvit i ansiktet og munnen var presset sammen til en tynn strek.

«Vi kan ikke gå med dette i håret», sa han og marsjerte ut i bilen. Siden det var lørdag ettermiddag, var apoteket allerede stengt. Og siden vi bor på Raufoss, finnes det ikke noe døgnåpent eller helgeåpnet apotek i mange mils omkrets.

Det ble langtur helt inn til Oslo for mannen den lørdagen. Det vil si 15 mil og 2 timer kjøring hver vei.

Jeg ba ham vente til apoteket åpnet på mandag. Vi hadde mest sannsynlig gått med disse lusene i hodet i mange uker allerede. Men nei, han orket ikke tanken på å gå rundt med sånne kryp i hodet.

Han kom ikke tilbake før lenge etter ungene hadde lagt seg den kvelden. Ikke ble det taco-kosekveld på oss heller. Men lusemiddel, det ble det.

Nå sørger vi alltid for å ha lusemiddel liggende i skuffen på badet. Slik at mannen slipper å sette seg i bilen og kjøre 15 mil til nærmeste apotek dersom vi skulle oppdage lus igjen etter det lokale apotekets stengetid.

Og selv om du ikke har 15 mil til nærmeste apotek i helgene, kan det likevel være lurt å ha lusemiddel liggende. Så slipper du å stresse med det når lusa først er i hus.

Jeg har kjøpt lusemiddel på nett (kjøp her), enkelt og greit. Sjekk også nettbutikken for andre produkter innen medisin, kosttilskudd, mat og helseprodukter

Husk at det beste tiltaket mot lus er å sjekke barna minst en gang i måneden, og gjerne en gang i uken. Bruk gjerne en lusekam.

Vi har heldigvis ikke hatt lus i hus siden fjor sommer. Men får vi det igjen, skal jeg jammen spørre gutten min en gang til, om han er helt sikker på at jentelus er så mye verre enn hodelus. Jeg tviler egentlig på at han syns det.

 

 

PS: For flere oppdateringer om småbarnlivets små kravlende gleder, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Husker du Petter Kanin?

//Annonse

Han lille, vimsete kaninen i blå jakke.

Jeg husker vi hadde en bok om Petter Kanin hjemme da jeg var liten. Jeg elsket denne lille, søte kaninen. Han som stjal gulrøtter fra grønnsakshagen til Gregersen, sammen med kaninvennen Benjamin.

 





Det var en av mine favorittbøker. Og jeg husker fortsatt hvordan jeg tok den ut fra skuffen under sengen min og lå og leste i den og kikket på bildene lenge etter mamma hadde slukket lyset, og jeg egentlig skulle sove.

Jeg er en sånn nostalgisk mamma som alltid prøver å gi barna mine de samme barndomsminnene som jeg selv hadde. Hver sensommer pakker jeg ned de røde bærplukkerne og drar med ungene ut i blåbærlyngen for å fylle fryseren med deilige blåbær for vinteren. Akkurat slik mamma gjorde da jeg var liten.

 

 

I romjulen oppfordrer jeg barna til å gå julebukk (foreløpig uten hell). Og om sommeren står bilferier rundt om i Norge og camping høyt på lista. Akkurat slik vi ferierte da jeg vokste opp.

Derfor ble jeg veldig glad da jeg så at Petter Kanin og vennene hans, Benjamin og Lily, har kommet i en søt og oppdatert versjon som bamser, leketøy og kortspill.

 



 

Beatrix Potters bøker om Petter Kanin har gledet flere generasjoner av leser. Ja, det er faktisk over hundre år siden den første boken kom ut i 1902. Den het «Eventyret om Petter Kanin» på norsk.

Siden har mer enn 150 millioner eksemplarer av bøkene blitt solgt, og oversatt til 35 språk.

Har du forresten fått med deg at Petter Kanin også går som animasjonsserie på NRK?

 


Den store Petter Kanin-bamsen snakker, forresten!

 

 

Tre søte små figurer av Petter Kanin og vennene hans Benjamin og Lilly.

 

Prøv også Petter Kanin-kortspillet. Utrolig morsomt spill. Og utrolig irriterende å bli gruset av en liten fireåring og en femåring.


Petter Kanin-kortspill

 

 

Husker du Petter Kanin?

 

PS: For flere oppdateringer om nostalgi og barnebøker, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Tøffe plakater fra Desenio

//Annonse

Hva i alle dager skal man egentlig henge på veggen?

Jeg har et par store malerier som jeg er veldig glad i. Men de har vært med meg i over femten år nå. Og på sju, åtte flyttelass.

Nå hadde jeg lyst på noe nytt.

Derfor har jeg dekorert veggen overspisebordet mitt med plakater fra Desenio.

Jeg ville ha det tøft, røft og kult.

 


Tøft! Ikke sant?
 

 

Det som er så bra med plakatene fra Desenio, er at du har flere hundre plakater å velge mellom. Blir man lei bildeveggen, er det enkelt å bytte ut en eller flere av plakatene. Nye motiver, ny stil, nye kombinasjoner og nye farger. Og vipps, så har du et helt nytt rom.

Sortimentet dekker de fleste innredningsstiler. Mange av printene er unike og designet av Desenio-teamet selv. Men du finner også en del kunst og fotografier fra kunstnere rundt om i verden.

Alle plakatene er trykket på 200 gram ubestrøket papir, hvilket gir en matt og eksklusiv følelse.

 

 


Girl with an attitude 

 

 

Sjekk også ut Desenios grafiske plakater. En bildekollasje med grafisk mønster i svart/hvitt eller farger er utrolig stilig. Gjerne i kombinasjon med andre motiv.

Denne er forresten en av favorittene mine. Plakat med lepper:

 

 



 

 

På arbeidsrommet mitt:

 
Hell yeah

 

Moteløve? Sjekk ut disse:



 



 

Syns du det er vanskelig å lage en plakatkollasj? Her finner du gode tips til hvordan du kan sette opp en bildevegg som harmonerer og som gir et koselig, eller et tøft rom. Enten du vil ha en liten kollasj på en hylle, eller fylle en hel vegg med plakater.

 

Hva har du på veggene?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Få 50% rabatt på alle veggdekorasjoner

//Annonse

Ja, visst er det lenge til jul. Himmel og hav, jeg har knapt begynt å tenke på jul ennå. Bortsett fra nå i helgen, da vi var på butikken for å kjøpe lørdagsgodis.

For der, mellom nonstop og skumgummi, lå julemarsipanen.

Man kan si hva man vil om julemarsipan i oktober, men det sveiver i hvert fall i gang julegave-tankene hos meg.

Hvis du også begynte å tenke på julegaver nå, skal jeg gi deg et veldig godt tilbud på fotoforstørrelser hos Allfoto. Nå får du nemlig 50 prosent rabatt på bilder på lerret, plexiglass eller aluminium.

Fotoforstørrelser gir et varmt og personlig preg til hjemmet. Enten det er ditt eget hjem, eller for eksempel besteforeldres.

 





 

Lag lerretsbilder på 1-2-3!

Hos Allfoto kan du printe favorittbildet ditt på lerret, på aluminiumstavle eller på plexiglass. Enkelt er det og.

Alt du trenger å gjøre er å laste opp bildet ditt. Du kan selv velge om du ønsker å legge til spesialeffekter, slik som sort/hvitt eller sepia, for å gi bildet et mer kunstnerisk preg. Uansett hva du velger er du garantert et skarpt og imponerende resultat som varer i årevis.

 



 

Vi har et lerretsbilde i størrelse 80x60 hengende i gangen vår. Det er en kollasj av favorittbildene våre, tatt av superflinke fotograf Karina Lange. Jeg syns gangen er et koselig sted å ha familiebilder. Det er det første man ser når man kommer hjem. Og det er det første gjestene ser når de kommer på besøk.

 

50 prosent rabatt på fotokalender

Og du, nå får du 50 prosent rabatt på fotokalendere også. Det er en ypperlig personlig gave til besteforeldre.

Helt siden vi fikk barn i hus for snart fem år siden, har samtlige besteforeldre fått den samme forutsigbare fotokalenderen i julegave hvert eneste år.

Og de elsker det!

Man lager de på nett, kjapt og enkelt, de kommer rett hjem i postkassen, og vipps, så var i hvert fall noen av julegavene i boks. Allerede. Akkurat som julemarsipanen.

 


Fjorårets besteforeldre-julegave
 

 

Kampanjetilbud

Nå får du altså 50 prosent rabatt på alle veggdekorasjoner og fotokalendere hos Allfoto.

Gå inn her: www.allfoto.no/julck

Bruk rabattkode JULCK15 

Tilbudet varer til og med 30 november.

 

Har du begynt å tenke på julegaver ennå?

 

PS: For flere oppdateringer om jul i Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

Genial hverdagsmiddag for småbarnsfamilier

//Annonse

Du har kanskje fått med deg at mannen og jeg elsker taco. At vi har spist det hver lørdag kveld i åtte år. (Og at vi er så egoistiske at vi gjør det etter ungene har lagt seg. (knis) Men akkurat det kan du lese mer om her).

Nå skal du få et tips til hvordan du kan lage kjapp og sunn taco-inspirert hverdagsmat med de nye Stand ´N´ Stuff fra Old el Paso.

 

 
(Lengre ned i innlegget kan du se hvordan du kan vinne en reise til Mexico for hele familien).

 

Vi bruker fullkorn-varianten som akkurat har kommet i butikkene. Den lyse varianten har vært i salg en stund, men jeg syns de grove smaker mye bedre. I tillegg til at de er litt sunnere.

Du kan egentlig fylle Stand ´N´ Stuff-ene med akkurat hva du vil.

I dag fylte vi de med laks.

 

 

Vi liker laksen best naturell, og dynker den heller i salsa-saus i Stand ´N´ Stuff-en. Men liker du litt mer smak, kan du enten marinere laksen i olje og en halv pose tacokrydder før du steker den. Eller du kan blande krydderet i oljen i stekepanna før du legger laksen i. Evt. med litt løk.

Så er det bare å sette fram favoritt-grønnsakene og fylle Stand ´N´ Stuff-ene til randen. 

Jeg bruker både salsasaus, guacamole og rømme. Litt frisk koriander og en skvis lime på toppen blir prikken over i-en. 

 

 

 

 

Det som er så bra med Stand ´N´ Stuff, er at til og med barna kan spise uten å søle. (Vel, akkurat det er en sannhet med modifikasjoner. Men de søler ikke like mye som de gjør med tortillalefsen).

 


Hulken spiser lakse-taco. Så klart.

 

Og i motsetning til tortillaen, kan man sette fra seg maten uten at lefsa åpner seg og maten ramler utover tallerkenen.

Som småbarnsforeldre, trenger man nemlig å legge fra seg maten opptil flere ganger i løpet av et måltid. Blant annet for å løpe ut på kjøkkenet og hente papir for å tørke opp vannglasset som gikk utover bordet.

For å løpe ut på do og tørke når noen roper «Mamma, jeg er ferdig!»

For å hjelpe til med å brette opp genserermer dyppet i rømme, fikse hårstrikker som lugger, kjenne på små mager om de er mette eller om det er plass til litt mer, løfte ned katten som lillesøster har lokket opp på bordet, blåse på en finger som ble klemt mellom bordet og stolen og reise seg og si at «Nå er det jammen nok!» med veivende knyttneve til barn som krangler og kaster mat på hverandre over bordet.

 



 

PS: Har du forresten lyst til å vinne en tur til Mexico?

Gå inn her og del bilde av en Stand ´N´ Stuff med favorittfyllet ditt. Da er du med i trekningen av en reise til Mexico for hele familien. Reisen er verdt rundt 55.000 kroner.

Det vil også trekkes ukentlige vinnere av saftige goodiebags. 

Konkurransen avsluttes 20. november.

Er du veldig glad i meksikansk mat, og aldri får nok av det, anbefaler jeg deg også å følge Old El Paso på Facebook

 

Les også: Den siste brikken i taco-puslespillet er lagt

Les også: Vis meg din hverdagsmiddag

 

Har du testet de nye Stand ´N´ Stuff ennå? Og hva fylte du de med?

 

PS: For flere oppdateringer om kjappe og passe sunne hverdagsmiddager, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Den siste brikken i taco-puslespillet er lagt

//Annonse

Hver lørdag i over åtte år, har vi spist taco på lørdag kveld. Jepp, vi tar den på lørdag. Ikke på fredag.

Er vi opptatt en lørdag, flytter vi tacokvelden til fredag. Eller til søndag. Eller kanskje til og med til mandag eller tirsdag. Vi avlyser aldri. For én kveld i uka vi ha taco. Og aller helt på lørdag.

 





(Lengre ned i innlegget, kan du se hvordan du kan vinne en reise til Mexico for hele familien)

 

Tacokvelden vår er hellig. Den er bare for mannen og jeg. Barn har kun adgang ved helt spesielle anledninger. 

Mens den ene legger barna, kaster den andre seg over kjøttdeigen.

 

 


Kjøttdeig med hakket hvitløk og tacokrydder.

 

Når barna endelig har sovnet, hakkes det tomat, agurk og tomat.

 



 

Så dekker vi på stuebordet med revet ost (Jarlsberg), salsasaus (medium), grove lefser (nå byttet ut med Stand`N`Stuff - mer om det senere), rømme (med skrulokk), ananas (til mannen), guacamole (med avocado) hakket koriander og lime (supergodt i taco), tre bokser Pepsi Max (to til mannen og en til meg) og masse tørkepapir. 

Dette er en sammensetning vi har brukt mange år på å finpusse. Og nå er den perfekt. 

 


Vårt tacobord

 

Så scroller vi gjennom Netflix og krangler vi litt om hvilken film vi skal se, før vi trykker på play og fyller tortillaene opp til randen med alskens diggbart fyll.

Denne gangen prøvde vi den nye Old el Paso Stand`N`Stuff fullkorn.

 



 

Den lyse varianten har du sikkert sett i butikkene allerede, men nå har den endelig også kommet i fullkorn.

Og endelig faller de siste bitene i tacopuslespillet på plass.

For med tortilla-lefsen melder det seg alltid to problemer:

1- Man fyller i så mye stæsj, at man ikke klarer å lukke den rundt, og dermed søler alt innholdet ut på fatet når man prøver å ta en bit.

2 - Man kan ikke legge fra seg lefsen for å tørke vekk sausen som fant veien ned i sofaen, eller for å løpe inn til unger som våknet og var tørste.

Men med Stand`N`Stuff blir tacoen helt perfekt!

 

 

 

Fun fact: Har du forresten noen gang sett mat som ser helt lik ut i virkeligheten som på bildet utenpå pakken?

Det er ikke ofte det skjer. Men med med denne guacamolen, blir det faktisk klin likt. Enkelt er det og. Du moser bare to avocado med en gaffel, og blander inn krydderet fra pakken.

Voila:

 



 

Men du? Har du lyst til å vinne en tur til Mexico for hele familien?

Del ditt bilde av en Stand´N´Stuff med favorittfyllet ditt, og bli med i trekningen. Reisen er verdt rundt 55.000 kroner.

Det vil også trekkes ukentlige vinnere av saftige goodiebags.  

Konkurransen avsluttes 20. november.

Er du skikkelig tacofantast, og aldri får nok av taco, anbefaler jeg deg også å følge Old El Paso på Facebook

 

Hva er ditt favoritt-tacofyll? Og har du en hemmelig ingrediens jeg bør prøve?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra vår ukentlig tacofest, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Pinnochio trollbant turbogutt

//Sponset billett

«Mamma! Når begynner det igjen?»

«Mamma! Kan vi gå inn nå?»

«Mamma! Mamma? Nå må det vel begynne igjen snart?»

Vi har nettopp sett første del av Riksteatrets forestilling Pinnochio.

 

Hanne Gjerstad Henrichsen som Pinnochio

Foto: LP Lorentz

 

Det er pause, og vi står ute i foajeen og spiser sjokolade og drikker brus. Store mengder sjokolade og brus. Vi er da tross alt på teater. 

Femåringen står og tripper. Han tripper frem og tilbake og rundt seg selv. Og så legger han seg ned med overkroppen over sofaen med armene over hodet og slipper ut lange «Aaaaooooooouuuufff», mens beina fortsatt tripper i gulvet, før han kaster seg opp igjen og tripper rundt igjen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. For jeg har aldri opplevd noe liknende.

Som regel er det motsatt: «Er det ferdig snart?» «Kan vi dra hjem nå?» «Hvor lenge er det igjen?»

Min femåring sitter ikke stille gjennom en hel film, verken hjemme i sofaen foran tv-en eller på kino. Han ser ikke en forestilling uten å begynne å vri og bukte på seg i setet som en liten kålorm. Han spiller ikke en gang på iPaden mer enn femten minutter før han begynner å sparke med beina og lage lange lyder.

Men dette stykket, det elsket han. Han satt musestille i stolen sin i halvannen time, med store øyne og måpende munn. Noen ganger lo han så bredt at tennene i både over- og underkjeven vistes, og den løse fortanna, som kommer til å ramle ut når som helst nå, sto rett ut.

 


Foto: Gisle Bjørneby

 

Spesielt lo han når Pinocchio ramlet. Når han spiste pære så det rant pæresaft nedover hele haka hans. Når de grønne fiskene danset. Og når gresshoppa heseblesende svømte på ryggen på grunna.

Etter forestillingen var han full av spørsmål. Er det sant at det ikke er kult å gå på skolen? Hvorfor vokste nesa til Pinnochio når han løy om hvorfor han ikke hadde vært på skolen? Men hvorfor vokste ikke nesa da han løy til tigerfisken og sa at fisken var kjeeeempeflink til å synge og danse når han egentlig ikke var det?

 


Tigerfisk til venstre. Ikke veldig flink til å synge og danse.

Foto: Gisle Bjørneby

 

Lillesøster på fire, derimot, syns det hele var litt skummelt. Hun var inn og ut av teatersalen minst fem, seks ganger i løpet av forestillingen. Men det var nok egentlig ikke så skummelt. Det handlet mest om at en teaterforestilling er intens og nær, med mye lyd, lys, bevegelse og kroppsspråk. Hun er ikke så tøff når det gjelder sånt.

Personlig trodde jeg ikke jeg hadde noe spesielt forhold til Pinnochio.

Visst husker jeg han fra da jeg selv var liten. Jeg er litt usikker på nøyaktig hvor. Men jeg mener å huske vi hadde minst én bok om den lille tregutten, og at det gikk en tegnefilm om han med jevne mellomrom på NRK.

Da jeg så denne forestillingen, ble jeg klar over at jeg har et mye tettere og bedre forhold til Pinnochio enn jeg trodde. Minnene kom raskt tilbake, og lettrørt som jeg er, ble det både sipping og grining og mange «Herregud, mamma», fra femåringen. 

 


Mamma må selvfølgelig ha en selfie med Pinnochio etter forestillingen.

 

 


Godt å ha en storebror å gjemme seg bak når ting blir litt for skummelt. 

 

 


Heldigvis passet den særdeles søte og snille feen godt på Lillesøster. 

 

Nå legger Riksteatret ut på turné, og skal besøke 70 steder over hele landet i løpet av høsten og våren.

Selv bor vi på Raufoss, og får sjelden mulighet til å gå på teater med barna.

Har du sjansen, anbefaler jeg på det varmeste at du tar med deg barna og koser deg med forestillingen om den lille tregutten med rød hatt og lang nese.

For turnédatoer og video fra forestillingen, sjekk Riksteaterets sider.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Tynn og kløfri ull - det er faktisk gull

//Annonse

Ull er gull, er det noe som heter. Og det er faktisk ikke tull. I hvert fall ikke så lenge ulla er tynn, myk og kløfri. Og i tillegg ser skikkelig tøff ut. 

 


100 prosent kløfri merinoull fra Pierre Robert

 

Her i huset starter vi ullsesongen i september, og legger ikke vekk ulla før langt ut i mai. Siden Raufoss er et kuldehøl uten like (det er ikke uvanlig med temperaturer helt ned i minus 20 store deler av vinteren) er ull et must både for voksne og barn.

Høst og vår bruker barna ull alene under regntøyet og høst/vår-dressen. Når snøen kommer og temperaturen bikker nedover minussiden, fyller vi på med enten ett lag fleece eller enda ett lag med tykk ull utenpå ullundertøyet, før vi trer vinterdressen over.

Pierre Roberts ullundertøy til barn er så pass tynt, at det går fint an å bruke det under andre plagg.

 


Høstens farger. Tilgjengelig i landets dagligvarebutikker eller på pierrerobert.no

 

Ull er et genialt materiale som holder på mye fuktighet uten å føles våt. Blir man svett, vil fukten trekkes bort fra huden og ut i det ytterste laget, slik at man ikke begynner å fryse.

Derfor er det en fordel å bruke ull innerst mot huden og på føttene om vinteren. Ull har temperaturregulerende egenskaper, og regulerer både kulde og varme. Om vinteren har ull en varmeisolerende effekt.

 


Liker du ikke tydelige striper? Du finner også ensfargede trøyer og trøyer med svake striper blant høstens kolleksjon.  

 

Når vinteren er her, går knapt barna i annet enn ull. Jeg leverer den minste i barnehagen i bare ullundertøyet. Så kan hun leke og danse rundt i bare ulla inne. Når det er utetid, er det enkelt og fort gjort bare å tre yttertøyet over.

Derfor er det heller ingen minus at Pierre Roberts ullundertøy kommer i kule farger og design.

Eldstemann er plaget med eksem om vinteren, og det skal lite til før han klør. Derfor bruker vi kun merinoull på han. Merinoull har lengre og tynnere fibre enn andre ulltyper, og plagg i merinoull føles lette og myke mot huden og klør ikke.

 


Visste du at ull er selvrensende? Det betyr at du ikke trenger å vaske ullklærne så ofte. Det er digg da. De fleste småbarnsforeldre har mer enn nok klesvask eller. 
 

Høstens kolleksjon inneholder longs, langermede trøyer, tubehals og luer i 100 prosent merinoull, samt sokker i ullmix for god passform og elastisitet.

Pierre Roberts ulltrøye til barn fikk forresten terningkast seks og ble kåret til Best i Test i Foreldre&Barns store ulltest i fjor. 

 

 

 
Se på meg da, storebror!

 

En annen ting som er viktig for en sånn dyreverner som meg, er at Pierre Robert Group er helt tydelige på at de ikke tolererer uetisk og inhuman behandling av dyr.

Alle leverandørene forplikter seg til å overholde de etiske retningslinjene, som inkluderer krav til godt dyrehold og omfatter både gårdsdrift, transport av dyr, sikkerhet, bærekraft og generell velferd og mulesing. (Mulesing er et smertefullt inngrep som skal forhindre at fluelarver setter seg i huden på merinosauen.)

 

 
Ull fra glade, og fornøyde sauer. Det er viktig!

 

 

Har du forresten lyst til å vinne et sett ullundertøy til barn fra Pierre Robert?

Gå inn på Pierre Roberts facebook-side og delta i konkurransen, der to deltakere vinner hvert sitt ullsett.

Konkurransen varer frem til 25. september.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra ullmamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

  

 

Bare hopp i vanndammene du, gutten min

//Annonse

Han løper bortover veien. Klask, klask, klask, sier det hver gang de små føttene treffer den våte bakken.

 



 

Han leker at de fire søledammene som ligger på rekke og rad er lava. Klarer han hoppe over dem? Tør han gå gjennom?

 




 

 

 

Han hinkehopper et lite stykke, før han tar noen lange skritt. Bare for å måle hvor mye beina har vokst i sommer. Han snur seg etter hvert skritt for å måle avstanden mellom fotsporene.

Jo, han har nok vokst en hel del.

Føttene vil løpe igjen. Når han kommer til det gamle treet i grøften, utenfor huset til fru Hansen med den lille hunden, slenger han fra seg ranselen i veikanten og klatrer helt opp til toppen.

Så kaster han seg utfor og lander på bakken med begge beina. Han må ta seg for med hendene i gresset denne gangen. Neste gang skal han klare det uten å ta seg for, tenker han mens han plukker opp ranselen og løper videre.

Han tar en snarvei gjennom Hansens hage. Han ramler i det høye, våte gresset og får våte merker på knærne.  

Han børster bort litt jord og et par gule blader som har limt seg fast til buksestoffet, og løper videre.

Med høsten kommer regn, våte veier med vanndammer, vått gress og sleipe, gule blader. Og med en aktiv femåring i hus, får jeg daglig nærkontakt med disse fargerike og våte høstsymbolene.

Det kan være en utfordring å finne sko som holder de aktive føttene tørre og varme.

 



 

På denne tiden av året, spesielt på de våte dagene, blir joggesko blir for lette og tynne. Støvler blir for tette og klumsete for små treklatrere, og vintersko blir for varme.

Det kan være lurt å investere i en god overgangsko.

Hos Eurosko, får du tak i sko fra IN2. De er hundre prosent vanntette og pustende. Skoene har en sympatexmembran som ligger som et tynt materiale inne i skoen, mellom yttermaterialet og fôret. Membranen stopper vind og vann utenfra, samtidig som den slipper ut varme og damp. Dermed holder føttene seg både tørre og varme uten at de blir svette og fuktige.

Overdelen på skoene er av kraftig tekstil og beskytter mot kulde og regn.

Disse skoene fungerer perfekt som høstsko for aktive barn som ikke alltid hopper over vanndammene.

Og så ser de utrolig kule ut også.

 

Skoene kommer med strikklisser som er enkle å stramme. Dette er en høy modell som går litt opp over ankelen.  

 

Så bare løp du, lille gutten min. Bare hopp i alle vanndammene du møter på skoleveien, klatre i trærne og løp i det våte gresset. Det går helt fint. 

Men bare en ting: Kan du være så snill å la være å putte meitemark i bukselomma og glemme dem der? 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

  

 

 

.

http://track.adform.net/C/?bn=8010603 1x1 pixel counter :

Gratis D-vitamin til folket

//Annonse

Visste du at hver tredje nordmann får i seg for lite D-vitamin?

I følge NRK, ligger altså hele 30 prosent av oss nordboere under Ernæringsrådets anbefalinger om hvor mye D-vitamin vi bør få i oss.

 

 

 

D-vitaminet kalles gjerne solens vitamin. Det er fordi D-vitamin dannes i huden vår når vi er ute i solen. Om sommeren er solen vår hovedkilde til dette vitaminet.

Men om vinteren blir det verre. Da er ikke sola sterk nok til at det dannes D-vitamin i huden.

Da må vi få i oss dette vitaminet på annen måte. Nemlig gjennom det vi putter i oss.

Men det er ikke så lett å få i seg nok D-vitamin gjennom maten.

Man må faktisk spise mellom 300 og 400 gram laks hver eneste dag for å dekke behovet vårt for D-vitamin.

 

Salmon

 

Hjelp. Der ramler jeg av. Har rett og slett ikke sjans!

Vi spiser fisk til middag to dager i uken. Og den ene dagen spiser vi gjerne torsk eller annen hvit fisk, som ikke inneholder i nærheten av like mye D-vitamin som fet fisk.

Men er man skikkelig flink da, og spiser fet fisk som laks, ørret eller makrell til middag tre ganger i uken, så må man i tillegg spise fet fisk som pålegg og drikke melk og spise egg, ost og margarin daglig for å få i seg nok D-vitamin.

Da kan det være greit å få litt hjelp gjennom kosttilskudd.

En skje tran eller Sanasol hver dag dekker behovet. Eller man kan ta kosttilskudd i form av tabletter.

Nå deler Lab Pharma ut gratis D-vitamin til folket

 

 
Vær så god

 

Gå inn her og bestill din gratis pakke. Du betaler ikke noe i frakt.

Pakken varer i to måneder, og inneholder sugetabletter med sitronsmak. De er faktisk veldig gode!

Tablettene kan spises av både voksne og barn, og dekker dagsbehovet for D-vitamin.

 

 

 

Men hvorfor er det så viktig å få i seg nok D-vitamin?

Vel, D-vitaminmangel er alvorlig og vitaminet er viktig for å forebygge benskjørhet, siden kroppen ikke klarer å ta opp kalsium uten D-vitamin. D-vitaminmangel kan også føre til engelsk syke, eller rakitt som det også kalles.

I følge NRK mener også en del forskere at D-vitaminet i tillegg beskytter mot og kurerer alt fra fedme, kreft og depresjon til hjerte- og karlidelser, diabetes og MS.

Andre forskere er uenig akkurat det.

Det er også gjort forskning som viser at D-vitamin har betydning for hvor lenge du lever, noe både Johan Moan, fysikkprofessor og Haakon Meyer, professor i samfunnsmedisin og overlege ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo bekrefter. Begge er av Norges fremste forskere på D-vitamin.

 

 

Sun picture



 

Når du bestiller din gratispakke, inngår du også et abonnement på D-vitamin. Du får tilsendt to pakker hver andre måned til 75 kroner per pakke.

Ønsker du å avbestille abonnementet etter gratispakken din, gjør du det enkelt og uten noen form for bindingstid.

Men når det er sagt, håper jeg virkelig den altfor sene sommeren vil vare langt utover høsten, slik at vi kan nyte de D-vitaminfylte solstrålene i mange uker til.

Følg gjerne kampanjen på Facebook også: Gratis D-vitamin til folket

 

PS: Ta kontakt med legen din hvis du har flere spørsmål rundt din helse og D-vitamin. 

Alenetid, og et knakende godt tilbud på KK

//Annonse

Jeg er en egoistisk mamma. En sånn mamma som ikke bare er mamma. Men en mamma som fortsatt har egne interesser, ønsker og behov.

Jeg er veldig glad i jobben min, jeg dyrker fortsatt flere av interessene jeg hadde før jeg fikk barn, jeg snakker gjerne om andre ting enn barn når jeg er med venninner og jeg digger bare å være alene.

 

 

 

Jeg fungerer rett og slett ikke uten tid helt for meg selv. Går jeg oppå mann og barn 24/7 blir jeg skikkelig sur og grinene.

Heldigvis kjenner mannen meg såpass godt, at nå som vi har ferie, tar han med seg barna ut med jevne mellomrom slik at jeg får noen timer for meg selv.

Da slenger jeg meg ned på sofaen, finner frem sjokoladen, ser på tv, henger på Facebook eller leser en bok eller et magasin.

Jeg har aldri vært storleser av glossy magasiner. Dere som følger meg, vet at jeg ikke er noen stor fan av glansbilder og perfeksjon.

Men det er ett magasin jeg likevel leser jevnlig. Og det er KK.

 

 

 

Hvorfor akkurat KK?

Fordi KK har en balansert miks med stoff. Jo da, visst kan du drømme deg bort med pene mennesker i pene klær blant pent interiør, flotte matretter, smootieoppskrifter, mote, kosmetikk og flotte feriedestinasjoner.

Men du finner også en god og solid dose ekte mennesker, interessant hverdag og jordnær virkelighet.

Tøffe kvinner, som portrettet med Kristin Solberg, NRKs nye korrespondent i Istanbul, Sørvest-Asia og Midtøsten. Eller det sterke intervjuet med Tina som har vært inn og ut av psykiatrisk avdeling hele sitt voksne liv. Og artikkelen om vidunderbarna som øver og øver for å bli best i sitt felt. Hva i alle dager er det som driver dem?

Dessuten applauderer med begge hendene høyt hevet over hodet at KK stadig velger voksne modeller og ikke bare tenåringer, og at årets bademoter ble vist av en modell i normal størrelse:

 



 

 
Ekte kvinner med valker. Ja, takk!

 

 

Nå har jeg et skikkelig bra tilbud på KK til dere som leser Casa Kaos:

Abonner på 10 utgaver til kun 298 kroner. I velkomstgave får du to champagneglass fra iittala, designet av Alfredo Häberli.

 

 



 

Total verdi på tilbudet er 898 kroner. Du sparer 600 kroner i forhold til løssalgspris.

Tilbudet er også mulig å kjøpe som gave.

Abonnementstilbudet finner du her

 

Trenger du alenetid? Og hva fyller du i så fall alenetiden med?

 

PS: For flere oppdateringer om egoistisk mamma, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

Hva synes svigermor om posekake?

//Annonse

Vi er på besøk hos bestemor og bestefar i Stavanger.

Og siden det er midtsommerdag i dag, tenkte jeg at jeg skulle overraske svigers med kake.

 



 

Svigermor er en sånn dame som virkelig kan bake. Hun baker ekte kaker, uten juks. Gode kaker, med ekte smør og sukker. Avanserte kaker med frukt og bær. Verdens beste sjokoladekake og min absolutte favoritt: Bostonkake.

Men hva synes egentlig svigermor om mine posekaker? Om mine ferdigkaker fra Regal?

Vel, jeg tok med meg Lillesøster ut på kjøkkenet, og rørte ut en pose eplekake med smør og vann.

 

Ehm. Vi slikker på sleiva etter vi har hatt røra i formen vel. Ikke mens vi rører ...

 

Så skrellet og delte jeg et par epler i biter som jeg stappet ned i deigen. Jeg blandet i noen bringebær også. Og strødde sukker og kanel på toppen. Svisj inn i ovnen i 30 minutter.

 



Perfekt midtsommerdag-kake

 

Jeg var litt spent. Jeg hadde ikke sagt noe om at det var Regal kakemiks jeg hadde baket.

Men svigermor ga tommel opp.

Og jeg pustet lettet ut.

 

Mmm. Hiv innpå. 

 

Ikke har jeg tenkt å gi henne oppskriften heller. Det blir min lille hemmelighet.

(Hvis hun ikke leser bloggen min da , så klart ?)

 



Hey. Den kaka forsvant litt vel fort ...

 

Vet du forresten at midtsommerdag, eller midtsommerblot, er en hedensk offerfest våre norrøne forfedre holdt 28 dager etter sommersolverv?

I dag kan du også spå været for høsten. Er det fint vær i dag, blir det en fin høst. Regner det i dag, blir det en våt høst.

Her i Stavanger er det til forandring strålende sol i dag. Det lover godt for svigers i hvert fall.

 

PS: For flere oppdateringer om hverdagsjuks og lettvinte løsninger, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

Barnas 1814

/Annonse

Året er 1814. Det er krig og handelsblokade mot Norge. På Eidsvoll er de så redd for svenske spioner, at de har utviklet et kodet språk som de skriver brev på.

 

Hemmelig kurér i arbeid

 

Du er utnevnt til hemmelig budbringer. Nå må du lese kart, samle koder, knekke kodene og tyde brevene.

Til slutt må du overlevere de hemmelige brevene til prins Christian Frederik.

Og glem for all del ikke det hemmelige kodeordet:  «Enig og tro».

 


"Enig og tro"

Sjjjjjjh, ikke så høyt. Det kryr av svenske spioner her. 

 

 

Dette er bakteppet for Barnas 1814 på Eidsvollsbygningen i sommer. Her kan hele familien oppleve en dag full av historie, svenske spioner, prinser, koder, hemmelige brev og aktiviteter fra gamledager.

Mer spennende blir det ikke. Og jeg vet ikke om det var jeg, fjortenåringen eller de to små som var mest ivrig.

På Eidsvollsbygningen er det aktiviteter som passer både barna og de voksne. Det passer meg midt i blinken. Jeg synes nemlig ikke det er gøy å besøke steder og aktivitetstilbud der jeg må stå og se på at barna leker hele dagen. 

 


Kodeknekkere

 

På veien rundt for å samle koder, kan dere delta på artige aktiviterter anno 1814. Hva med å prøve dere som håndverkere, og trykke tapet på akkurat samme måten som det er gjort i Eidsvollsbygningen.

Dere kan også lære å dekormale med stenkmaling. Samme maleteknikk som er brukt i Rikssalen. Og lage postkort på klutepapir skrevet med fjærpenn.

 


Tapettrykk in da making

 

 



 


Wow, for et stort sverd du har. Er det ekte?

Ja.

Kan jeg få låne det?

Eh, nei. 

 

Det er også mulig å gå inn i Rikssalen, og få en omvisning i hele Eidsvollsbygningen. Vi var så heldig å få en live fremføring av superhiten "Til Dovre faller".

Du kan også få med deg bakomfilmen fra innspillingen av videoen. Veldig stas for de små som har sett denne videoen om og om og om igjen hele våren.


Dansere fra Eidsvoll Ballettsenter. 

 


Og wow. Der kom jammen selveste prins Christian Frederik også!

 

Høydepunktet for femåringen, var å få kle seg ut i klær som de brukte i 1814. Her fikk vi også en innføring i hvilke klær både barna og de voksne brukte for to hundre år siden. 

 


Barna ble kledd som små voksne. Her var det stil foran komfortablitet.

 

Vi møtte forresten bloggeren Avdeling Holt på Eidsvoll også. Hun var der sammen med datteren Ida.

Stilig kar sammen med frøken Ida. Stolt mamma-Holt i bakgrunnen.

 

 


Som skapt for 1814-stilen

 

 

Trenger dere en pause fra kodeknekking, kan man låne piknikkurver og teppe i kafeen. Ta med mat hjemmefra eller kjøp i kafeen. Uansett smaker maten best ute i den store grønne hagen. 

 



 

Rundt omkring i hagen er det også leker for både voksne og barn. Alt fra 1814.

Hva med et slag badminton? Eller fjærball, som spillet het den gang.

 


Sjekk Lillemann gir alt! 

 

Dere kan også prøve dere på gammeldagse uteleker, som å gå på stylter, kjepphest, hjul og kjepp og sjakk.

Og så ligger det en liten miniatyrutgave av Stortinget i dammen under Wergelands Hus. 

 



 

 


Kongelig lekevogn

 

 

Tør du forresten bli med inn i kjelleren under Eidsvollsbygningen?

 



 

 

Her treffer du tjenestejenta, som tar deg med på en omvisning for å se hvordan tjenestestaben bodde og jobbet for to hundre år siden.

Det er mye mulig hun trenger litt hjelp til matlagingen også. 

 

Lillemann knuser pepperkorn

 

 


Trengte litt hjelp, ja.

 



Men til slutt, etter en lang og fin dag, fikk vi altså samlet inn alle kodene og skrevet brevene til prinsen. Prinsen var dessverre borte da vi var ferdig. Men han hadde en hemmelig postkasse vi kunne legge brevene i til han kom tilbake. 

 


Superhemmelig postkasse

 

 


Mission completed

 

 

Vil du ta deg en tur i sommer, finner du mer informasjon her: Barnas 1814

 



 



Les Avdeling Holts innlegg fra Barnas 1814 her. Stikk innom! Hun gir nemlig bort et dagspass til en heldig familie. 

Eidsvollsbygningen er åpen helt frem til 16. august. 

God sommer!

 

 

 

Nok et veltet melkeglass

//Annonse

Trodde du barna sluttet å velte melkeglasset når de ble en tre, fire år gamle?

Det trodde jeg.

Men der tok jeg feil.

 



 

Jeg har en fireåring, og en femåring, og de velter begge melkeglasset under frokosten med jevne mellomrom.

Jeg har egentlig opparbeidet meg en veldig rask mamma-refleksarm. Jeg kan sitte og prate med Lillemann som sitter ved siden av meg ved frokostbordet, og likevel få med meg at Lillesøsters melkeglass begynner å nærme seg faretruende bordkanten.

Og skulle det gå over ende, skyter jeg ut armen raskere enn Lucky Luke og redder det inn igjen før en eneste dråpe går spilt.

Men av og til går sånne faretruende melkeglass meg hus forbi, og både pålegg, brød, yoghurt og småbarn blir dekket av hvit, kald melk.

 



 

Derfor har vi alltid tørkepapir tilgjengelig. Papiret har sin naturlige plass både på frokostbordet, middagsbordet, på stuebordet under lørdagstacoen (Ja, vi er skikkelige rebeller og spiser taco på lørdag, ikke på fredag), ved grillen og i det hele tatt, der barn og mat er sammen innen en radius på tre meter. 

 

 

Serla Handy Sheet kommer i kule dispensere som man fyller med papir-ark. Man drar rett og slett bare ut ett og ett ark, og slipper å rive av tørkerullen.

Så kan du bruke den andre hånden til å holde katten unna, løfte på våte barn, flytte unna mobiltelefoner og annet som ligger på bordet og ikke tåler vann, eller rett og slett bare ta deg til pannen og lukke øynene et lite øyeblikk.

 



 

Og så slipper du å knote med tørkeruller med våte hender. Dersom Lucky Luke armen fungerer så dårlig at du også ble full av melk.

Dispenseren er lett og kommer i flere ulike design. Den passer fint både på frokostbordet og på søndagsmiddagsbordet med svigers. Nesten som en serviett-dispenser.

 



 

Og du, følg med neste fredag, for da gir jeg bort en flott goodiebag fra Serla med både dispenser, serveringsfat og forkle.

Hvordan er din mamma-refleksarm? Virker den?

Min lille hemmelighet

//Annonse

Som småbarnsmamma, lærer man seg noen små knep for lettere å komme gjennom de hektiske dagene.

 




Som for eksempel alltid å ha våtservietter i veska. Klissete is-fingre er ikke noe man vil ha i håret. Ei heller på buksa.

Jeg har også alltid med en flaske vann og et par bananer. Du kan banne på at ungene blir enten tørst eller sultne akkurat når vi har satt oss ned på en benk i Storgata for å slappe av litt etter å ha trålet butikkene etter nye støvler til Lillemann, ny badedrakt til Lillesøster, mobillader til mannen, nye sommersko til meg, bursdagsgave til svigermor og fire nye skåler til havregryn-kveldsmaten, siden de forrige gikk i gulvet.

Og så har jeg alltid med meg en liten hemmelighet ...

 




 

En liten ting i veska, som kun er til meg.

Dette er min lille treat. Min lille guilty pleassure når blodsukkeret begynner å synke, beina er slitne etter å ha drasset rundt på både bæreposer, mann og barn, og vi skal innom fire butikker til før middag.

 




 

Den nye sjokoladerullen Freia smoothie, kommer med to typer smoothiefyll: mango/banan og pasjonsfrukt/jordbær. Sistnevnte er min favoritt.

 



 

Sjekk også Freia på Facebook

Hva er dine skitne triks for å komme gjennom de mest hektiske dagene?

 

 

 

Advertisement
Advertisement

Ut og lufte barna

//Annonse

«Mamma! Han slo meg i hodet med sverdet sitt!»

«Næhæi! Det gjorde jeg ikke det. Jeg bare satt i sofaen og fektet jeg, og så kom du i veien».

«Næhæhæi!»

«Johoho!»

Noen ganger må man bare ut og lufte barna.

 




 

Noen dager ligger kranglingen rett under huden deres, og det er umulig å nå inn. De krangler om alt. Absolutt alt! Selvfølgelig burde jeg bare ignorere det. Men hey, det er begrenset hvor mye jeg tåler. Jeg er bare en stakkar mamma.

På sånne dager, er det bare en ting å gjøre: Vi må komme oss ut.

Av en eller annen grunn, krangler ikke barna like mye ute. Ikke mannen og jeg heller, for den saks skyld.

Vi har en lekeplass med fotballbane bare noen hundre meter ovenfor huset vårt. Den er gull!

Vi pakker med oss en fotball, bøtte og spade, litt drikke og en pakke kjeks. Og så kaffe til meg. Så blir ettermiddagen komplett.

 


Ja da, alle skal få ...

 

I går testet vi de nye eventyrkjeksene fra Gjende. De smaker akkurat som de gode, gamle Gjende-kjeksene, men inneholder 51 % fullkorn og er uten palmeolje. Ja, og så inneholder de mindre salt, sukker og fett.

Akkurat passe sunn, akkurat passe kos.

 


Hey! Ikke ta alt da! Det er ikke baaaare barnekjeks dette her. 

 

 


Sånn ja. Takk, takk.

 

Kjeksene er formet som figurene fra norske eventyr. Og hadde de ikke vært så himla gode, tror jeg ungene hadde synes det hadde vært gøy å leke med dem også. 

 


Lillesøsters favoritt: Bamsefar. 

"En ordentlig kosebamse. Han elsker å sove lenge på morgenen, og synes frokosten er best med store blåbær."


(Skulle forresten ønske hun tok etter Bamsefar når det gjaldt å sove lenge om morgenen ...) 

Les mer om de nye eventyrkjeksene her

 

Hvor går du når du må ut og lufte barna?

Når en katt vil ha oppmerksomhet ...

// Annonse

En katt som vil ha noe, skyr ingen midler for å nå målet sitt.

 




 

Enten den er sulten og vil ha mat, kosete og vil ha kos, tøysete og vil leke, eller den bare kjeder seg og vil ha oppmerksomhet.

En katt som vil ha noe, tolererer ikke at du har oppmerksomheten din rettet mot noe annet enn den.

Og får den ikke din fulle og hele oppmerksomhet ... Ja, da sørger den for at den får din fulle og hele oppmerksomhet.

Som når du sitter og jobber og katten er sulten:

 




 

Eller når du står på badet og pusset tenner, og katten okkuperer hele vasken fordi den er tørst og vannet fra springen er mye mer spennende enn vannet fra skålen på kjøkkenet:

 

 

 

Eller når du ligger på senga om kvelden og leser:

 

 

 

Og katten kjeder seg og synes du burde kose med den i stedet for å lese i den dumme boka:
 




 

Jeg har to katter: Tobias og Frida.

Tobias

 

 

 

Og Frida

 

De vet nøyaktig hva de vil ha, til en hver tid. De vet nøyaktig hvilket underlag de vil ligge på når de skal sove, hva slags matskål de skal ha, hva slangs drikkeskål de liker (den må være av glass, ikke av plast), hva slags leker de gidder å leke med. De liker ikke sånne pinner med tråder, gummi eller stoff på tuppen, det MÅ være fjær. Pinner fra hagen går til nød, hvis det er nok greiner på dem. Og hvis greinene har riktig tykkelse. Og greinene har riktig avstand til hverandre.

 

Kun fjær, takk.

 

De vet også nøyaktig hva slags mat de liker. Derfor var jeg litt skeptisk, da jeg ble spurt om jeg ville prøve Pussi kattemat. Mine katter spiser bare én type fôr. Og utenom det, spiser de kun tunfisk i vann, ferske reker og kamskjell (fra Sushien på Gjøvik).

 


Hæ? Skeptisk ...

 

Men gjett hva? De elsker den nye maten. Mine sære, stae, egne, jeg-vet-best og jeg-kan-alt-katter, elsker Pussi kattemat.

 




 

Pussi kattemat kommer i porsjonspakker med smakene kjøtt, fisk, kjøtt og fisk, eller kylling. Alle i gelé.

Maten er næringsrik og inneholder akkurat det Tobias og Frida trenger for å opprettholde sine runder med lek, kos, masing, ugang og rampestreker.

 



PS: Bli med på Pussis konkurranse, og vinn reisegavekort på 10.000 kroner. 

 

Hva gjør din katt når den vil ha din oppmerksomhet?

 

Menneskene i Nepal trenger din hjelp!

Hittil er nærmere 8000 mennesker funnet døde som en konsekvens av jordskjelvet som inntraff hovedstaden i Nepal, Katmandu.

 




Svært mange barn er blant de rammede i jordskjelvet. 

 

Ifølge FN trenger nær 1 million barn akutt hjelp etter jordskjelvkatastrofen. Det er mangel på mat, vann og strøm, og en rekke etterskjelv gjør det utrygt for mange å oppholde seg under de takene som fortsatt står.

 

Vil du være med og hjelpe? 

 

Send SMS "Nepal" til 2272 og gi 250 kroner

 



//Innlegget er skrevet i samarbeid med Røde Kors, men er ikke sponset

 

 

 

 

Når lo du sist?

//Inneholder reklame

Da mener jeg ikke sånn humre, humre. Eller når du synes noe var så morsomt at du smilte litt.

Men når lo du virkelig sist? Sånn HA HA HA!

 

 

Jeg lo senest for en liten time siden. Jeg stod på badet og puttet skittentøy inn i vaskemaskinen. Da hørte jeg plutselig latter og sang fra barnas soverom. 

Da jeg tittet inn døra, hoppet begge ungene rundt i sengene sine, flakset med bøyde albuer som om de danset fugledansen, og ropte tsjakka , tsjakka , tsjakka.

Det var umulig ikke å le. Jeg stod i døråpningen og spionerte på dem i flere minutter uten at de så meg. 

Vi ler i gjennomsnitt litt i underkant av 18 ganger per dag. Og jeg har aldri ledd så mye som jeg har gjort etter jeg ble mamma.

Vel, jeg lo ikke så mye da barna var babyer, snarere tvert imot. Men jo eldre barna blir, jo morsommere blir de også. 

Sånn morsomme som kun en mamma eller en pappa synes er morsomt.

 



 

I dag er det verdens latterdag. Dagen faller på den første søndagen i mai, og går ut på å oppfordre folk til å le mer. 

I anledning latterdagen, har jeg gjort noe jeg egentlig ikke liker å gjøre sammen med barna ... vi har bakt kake!

 




Og det var overraskende morsomt. 

Med Regal kakemiks, tar det kun fem minutter å blande kakemiksen med vann og olje. Det er begrenset hvor mye skade de to små kråkene kan gjøre på så kort tid. 

 




Og her er vår latterkake. 

God ble den og:

 

 

 

Hva ler du av?

 

 

Egoistisk mamma

//Inneholder reklame

Ja, jeg er en egoistisk mamma, og er helt avhengig av egentid.

Ordet egentid, eller me-time, har nesten blitt en parodi på den moderne mammaen. Det er jo viktig å realisere seg selv, og ikke stoppe helt opp selv om man har blitt mamma.

 

 

 

Men parodi eller ikke, jammen er det viktig med egentid. Jeg fungerer ikke uten tid helt alene. Hvis jeg går oppå familien min hele tiden, blir jeg en skikkelig sur og grinete monstermamma som ikke noe gøy å ha i hus.

Jeg prøver å legge inn litt tid for meg selv på kveldene. Eller i helgene. Den beste kjærlighetserklæringen mannen kan gi meg er å ta med seg ungene ut noen timer, så jeg får huset for meg selv. 

Noen ganger drøyer jeg med å hente barna i barnehagen også, selv om jeg er ferdig på jobb litt tidligere. Da hender det jeg drar og trener litt, går i butikken (Gud, så deilig det er å handle uten barn!) eller bare ligger på sofaen og slapper av.

Enten med fjernkontrollen i hånden, eller med et blad.

 

 

 

Jeg har aldri vært storleser av glossy magasiner. Men det er ett magasin jeg har lest jevnlig helt siden jeg gikk gravid med Lillemann for seks år siden. Nemlig Foreldre & Barn.

Dere som følger bloggen min, vet at jeg ikke er veldig fan av ekspertråd. I hvert fall ikke når de vinkles som skremselspropaganda.

«Gjør du dette, ødelegger du barna dine!»

«Bruker du disse ordene, gir du barna dårlig selvtillitt!»

«Er du nok sammen med barna dine?»

Nei, nei og atter nei. Slike artikler er bare med på å gi foreldre dårlig samvittighet.

Nettopp derfor, synes jeg det er ekstra fint å se at Foreldre & Barn holder seg unna slike titler, og heller viser at det finnes mange måter å være foreldre på.

Jeg liker spesielt godt reportasjene om hvordan andre foreldre velger å skru sammen hverdagen. Hvordan gjør de det? Hvilke rutiner har de? Hva legger de vekt på i barneoppdragelsen, og hva dropper de.

 


Jeg elsker den nye serien "Mamma på jobb". Om mammaer som sjonglerer mellom småbarn og karriere.  

 

Og så liker jeg at Foreldre & Barn vinkler på hverdagsøyeblikkene. For som redaktør Mari Midtstigen så fint sier det selv i det nyeste nummeret:

"For selv om det er herlig med bursdag, høytid og ferie, så er det jo også trøtte tirsdagsmorgener, slitne ettermiddager og kronglete kvelder som er livet med barna våre. Og det er dette livet vi elsker."

Utover våren, kommer det også mer stoff om mat, friluftsliv og aktiviteter for hele familien. Det ser jeg frem til. Jeg er jo en ute-mamma som egentlig ikke er så veldig glad i innelek med barna. Noe av det kjedeligste jeg vet er å leke rolleleker med dem. Mor, far og barn. Eller teselskap med dukker og bamser. Urgh, så kjedelig.  Det samme med Lego og perling.

Foreldre & Barn er 35 år i år, og henvender seg til småbarnsforeldre med barn i alderen 0-6 år. Magasinet utgis 12 ganger i året og koster 75 kroner i løssalg.

 



 

 

Nå får du et halvt år abonnement, altså seks utgaver, til kun 269 kroner, inklusive velkomstgave. Ordinærpris på seks utgaver løssalg er 450 kroner.

Abonnementstilbudet finner du her

Som abonnementsgave, kan du velge en av disse fine taklampene til barnerommet i brun eller rosa fra Sprell .

 

 

 

 

Eller du kan velge tre ekstra gratis utgaver av magasinet.

For flere oppdateringer om barn og foreldrerollen, følg gjerne Foreldre & Barn på Facebook også. 

Hva gjør du når du skal slappe av og ha egentid?

 

 

Hva skulle vi gjort uten nettbrett?

//Inneholder reklame

Før jeg fikk barn selv, tenkte jeg at nettbrett og smarttelefon var noe barna kunne vente med til de kom godt opp i skolealder. Hva i alle dager skal en treåring med et nettbrett, liksom?

Og hva var greia med disse små barna som satt med mammas mobil og spilte på kafé? Eller på tog, eller på fly, eller i bilen?

 




 

Hva skjedde med å snakke sammen? Og å bare være sammen uten å plassere en skjerm mellom seg og ungene?

Vel i dag er jeg en treåring og en femåring rikere, og jeg skjønner virkelig poenget med kombinasjonen barn og nettbrett/smarttelefon.

 

Nå skjønner jeg nemlig, at det er ikke snakk om å bruke de hele tiden. Det er ikke snakk om å distansere seg totalt fra ungene, og la de leve livene sine gjennom en skjerm. 

Det er snakk om å få den ene halvtimen i løpet av dagen med en varm kaffekopp, og egne tanker i hodet. Mens barna koser seg med spill eller en film. 

Det er snakk om å gjøre en biltur til en hyggelig tur i stedet for å ha unger i baksetet som åler seg rundt i stolene sine og spør med knirkete stemme annethvert minutt om vi er fremme snart.

Det handler om å kunne ta toget og besøke bestemor og bestefar, og kanskje få mulighet til å lese noen sider i en bok i løpet av togturen mens barna holder på med iPaden.

 

 

Og så kan man prate, leke, tøyse, krangle, mase, tulle og le sammen hele resten av dagen. 

Nå i juleferien har det blitt en del digitale spill og annen skjermmoro.

Med nesten to uker juleferie uten barnehage, i en alder der søskenkjærligheten virkelig blomstrer, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke kunne plassert treåringen i det ene hjørnet av sofaen, femåringen i det andre, og gitt dem et spill å pusle med eller en film å se på. Hver for seg!

 





I juleferien er det Elias-appen som har fått kjørt seg. Treåringen elsker den godlubne redningsskøyta med store øyne og fregnete  nese. For ikke å snakke om den snobbete motorkruseren Kruse, fyrtårnet Storeblink, Tråle, Sjarke, Krana, de syngende røde Sjøbodene, helikopteret Helinor og ubåten Duppe.

 




 

Lillesøster digger Elias-filmene. Og i denne appen får man hele 25 Elias-filmer på rundt 10 minutter hver. Akkurat passe lange til at mamma får laget middagen ferdig. Eller drukket opp kaffen.

 




 

I tillegg inneholder appen memory-spill (femåringens favoritt), lydbøker, puslespill, Elias taue-spill, sanger, tegneark og klistremerker.

 

   

   



Man kan velge om man vil kjøpe hele innholdet, hvert enkelt spill eller pakker med flere spill og filmer satt sammen.

Laster du ned appen før 15. januar, får du filmen «Kruse Knallkul» gratis.

Sjekk den ut, og fortell meg hva du synes.

Ha en fortsatt fin romjul! Med eller uten skjerm. 

 

De vanskelige julegavene

//Inneholder reklame

Hvert år ligger jeg etter med julegavene. Jo da, jeg har fått noen i hus. Men på langt nær alle. Og juleklokkene tikker, eller ringer. Og i går var det faktisk bare to uker igjen til jul.

 




Men hva gir man til folk som har alt? For helt ærlig, de fleste har jo alt de trenger i dag. Ønsker man seg noe, går man bare og kjøper det.

Mannen er ekspert på å ønske seg noe til jul, i god tid. Og så går han hen og kjøper det selv. Gjerne to uker før julaften. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tuslet tilbake til butikken og byttet julegavene hans. Før jul.

Jeg er ingen stor tilhenger av å kjøpe gaver bare for å kjøpe noe. Jeg liker å kjøpe noe jeg vet mottakeren virkelig trenger, eller har lyst på men ikke unner seg selv. Eller aller best, noe de ikke vet at de har lyst på. Ennå...

 

 


Her er mannens topp tre julegaveliste:

Golf-stæsh

Alt som har med golf å gjøre. Helst teknisk. Sånne dingser som måler svingen, saker som måler ballretningen og ting som måler farten på ballen. Jeg har ærlig talt ikke peiling. Men er det teknisk og kjøpt i en golfbutikk, ja da blir mannen fornøyd.

 

Ølsmaking for to

Dette er alltid en hit. Og så er det veldig greit å gi noe jeg kan bli med på selv også.

 

Tøfler

Ja, han ønsker seg faktisk tøfler. Og når du ser her, skjønner du hvorfor:

 



 

 

 

Og her er min liste:

Hundekjøring

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve hundekjøring. Tenk deg en dag ute på vidda. Bare snøen, fjellene, vinden, hundene og deg. Ja, også hundeføreren da. Og de du velger å ta med deg. Det virker liksom både røft og tøft samtidig som det ser veldig koselig ut.

 



Spa og massasje

Ja takk! Alltid!

 

Boka Humans og New York

Er du på Instagram? Da må du følge profilen «Humans of New York». Det er fotografen Brandon Stanton som står bak både Instagram-profilen og boka. Han vandrer rundt i New York og tar bilder av helt tilfeldige mennesker og lar dem få fortelle en liten bit av livshistorien sin. Så lar han dem gå videre. Det er helt fantastisk å få innblikk i andre tilfeldige og totalt ukjente menneskers liv på den måten. Jeg har blitt fullstendig hekta. Så hekta at jeg har lyst på boka.

 




 

Hva ønsker du deg til jul?

//Innlegget er sponset av YouWish

Brøl som en løve

//Inneholder reklame

Det krever sitt barn å være løve hele dagen.

 

 


Roaaaaaaarrr

Høyt og lavt, inn og ut, hoppe litt i sofaen og skli på gulvet, løpe opp trappa og ta gelenderet ned, opp på kjøkkenbenken, ned under kjøkkenbordet, snurre rundt så fort at man blir svimmel, jage hverandre rundt i huset og rive ned noen bøker fra bokhyllen i farta.

Og så nekte å rydde opp etter seg, knise og fnise og løpe og gjemme seg.

Jeg fatter ikke hvor de får energien sin fra. Jeg hadde aldri orket å holde det tempoet. Men så nærmer jeg meg førti og, da. Kan ha noe med det å gjøre.

 

 

Vitaminløver er i hvert fall veldig populært her i huset. Én løve hver dag til frokosten gir barna hele 10 vitaminer. Slik at de kan ta noen runder til rundt i huset, og rive ned enda flere bøker og kanskje et par potteplanter også.

Løvene har fruktsmak, og smaker kjempegodt. Så godt at jeg som regel må skru igjen korken med én gang, sprette opp pekefingeren og si med passe sinna stemme: «Nei, bare én til hver. Bare én om dagen!»

 


Nei... Bare eeeeeeeen.

Og så hiver jeg innpå to selv. Men det er fordi jeg nærmer meg førti.

Vitaminløvene finner du i dagligvarebutikkene. Hvis det er flere her som har små løver hjemme.


//Innlegget er sponset av Biopharma

 

Høyfrekvent flokedramatikk

//Inneholder reklame

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenk at nå ryker det. Nå drar vi til frisøren og klipper av hele flokehåret til Lillesøster. Noen ganger har jeg til og med vært på vei ned i kjøkkenskuffen på leting etter kjøkkensaksa.

 




 

Lillesøster hater nemlig å børste håret. Hun hater å vaske det også, men det gjør vi bare en gang i uka, så det er overkommelig. Børsingen derimot, må vi gjøre hver dag.

Hopper vi over en dag, ser hun ut som hun har et kråkereir i bakhodet. Og hopper vi over to dager, skulle man tro en hel ørnefamilie flakset rundt i hårmanken. Lillesøster er nemlig ikke en sånn jente som bare er til pynt. Hun er høyt og lavt, opp og ned, og kommer gjerne hjem med både gress, jord, meitemark og kvister i håret.

 


Thats my girl!

 

Børstingen gjør vi som regel til barne-tv. Jeg setter henne på fanget mitt og børster i vei. Lillesøster roper «AU!» med høyfrekvente toner ved annethvert tak. Så rister hun på hodet og stikker hånden inn i flokene mens hun rufser til håret med fingrene. «Au, au, au, mamma!»

«Nå må du sitte stille», formaner jeg. Men det er visst ikke så lett. Er det virkelig store floker, hender det jeg må øke hennes tålmodighet og forlenge smerteterskelen med en sjokoladeplate eller is.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har truet med å gå til frisøren og klippe henne kort. Men da sier hun bare «okei». Og så sier mannen «Neeeeeeeiiiiiiii!» For det er han som først og fremt absolutt vil spare på det lange håret hennes.

Så sier jeg til mannen at da får han ta ansvaret for håret hennes, og så sier han at ja, det kan han vel. Men så gjør han det ikke likevel, og så blir det jeg som sitter der med børsten igjen.

Men innerst inne er jeg egentlig er jeg litt enig med mannen.

For håret er jo unektelig veldig fint. I hver fall når det er flokefritt:

 

 

Med floker derimot ... ikke riktig så fint:

 




 

Jeg har fått prøve den nye balsamsprayen til Natusan Kids. Du vet, den som tidligere var gul og rund. Nå er den grønn og flat med minioner på. Om minionene har noe å si for effekten, er jeg noe usikker på. Men treåringen er derimot hundre prosent sikker i sin sak: Det er minionene som gjør at den funker.

Balsamsprayen kan brukes både i vått og tørt hår. Jeg bruker den i begge deler. Når jeg endelig har fått skyllet ut sjampoen, orker jeg ikke begynne på en ny runde med balsam som skal skylles ut. Her er det om å gjøre å gjøre det enklest mulig.

 




Jeg tuller henne inn i et håndkle, forteller henne hvor utrooooolig flink hun var til å vaske håret i dag, og så setter vi oss i sofaen og finner noe gøy på tv-en. Så sprayer jeg gjennomhåret hennes, og drar de største flokene fra hverandre med fingrene. Så er det frem med børsten. Samme metode i tørt hår.

 




 

Jeg skal ikke påstå at det går som en drøm. Hun sier fortsatt «AU!» med høyfrekvent stemme og rister på hodet. Men antall au er betraktelig redusert. Og når børstetiden i tillegg blir redusert fra en halv time til ti minutter, er det helt gull for både meg og henne.

Så blir det kanskje ikke noen frisørtime før jul likevel, da. Og kjøkkensaksen skal få ligge i fred. Enn så lenge?

Har du noen gode tips mot floker?

 

 

// Jeg har blitt bedt om å samarbeide med Natusan Kids ved å prøve deres produkt og blogge om det. De har sendt meg noen gratis produktprøver. Alle vurderinger og meninger uttrykt i dette innlegget er desto mine egne//

Bang Bang (My Baby Shot Me Down)

//Inneholder reklame

Jeg drar glidelåsen i jakka helt opp. Den kalde høstlufta blåser bort hestehalen for å få fri tilgang til nakken min.

Jeg grøsser.

Klirr, klirr, klirr, hører jeg fra sanddunkene. Jeg myser mot den lave sola, men alt jeg ser er skyggen av noen trær.

Klirr, klirr, klirr. Den taktfaste lyden kommer nærmere. Plutselig ser jeg en skikkelse et par meter foran meg. En gedigen skikkelse. Konturene av en hatt tegner seg mot den klare blå himmelen.

 




 

«Jasså. Er det dere som skal skyte», sier en grov stemme.

Foran meg står en mann tatt rett ut av en westernfilm. Jeg kikker bort på mannen min. Litt usikker.

«Skytes? Nei. Nei, vi skal ikke skytes», tenker jeg febrilsk. Men den store mannen med den grove stemmen er allerede på vei bort mot sanddunkene.

«Bli med meg dere», sier han. De skinnende stjernene som står ut bak bootsene klirrer for hvert skritt han tar. De blinker og snurrer i sollyset så jeg blir helt svimmel.

«Vil dere ha litt kaffe?» spør mannen. Og plutselig er ikke stemmen så grov lenger. Han presenterer seg som Hannibal Hayes. Da jeg ser like forvirret ut, forteller han meg at det er en karakter hentet fra en veldig kjent westernserie fra 70-tallet kalt «Alias Smith and Jones».

 


Howdy!

 

Egentlig heter han Trond Are Svartbekk, og er instruktør ved Gjøvik pistolklubb.

Men nå skal det skytes. Kaosmannen og jeg skal teste ut Westernpakken. Den inneholder 20 skudd med en Winchester 1873 rifle, 20 skudd med revolver av typen Remington armer 1875, 44 kaliber. Og til slutt, 10 skudd med en skikkelig kraftig kortløpet hagle.

 


Sjur koser seg. 

 


Jeg er litt mer skeptisk, men ser ganske tøff ut.

 

Vi fikk først en grundig innføring i sikkerhet og våpenbehandling før vi ble opplært i grunnleggende skyteteknikk.

Videre synes jeg ord blir overflødige. Så jeg sier bare, snurr film:

 

video:min film2

Litt usikker i begynnelsen.

video:minfilm 3

Ha ha. OJ!

video:min film4

Og så mannen da...bare -  pang, pang, pang. 

video:min film 5
Da skal ikke jeg være noe dårligere heller. 

 

 

 

 

Og for de som lurer... Ja da, vi lever fortsatt. Alle tre.  

Det er farsdag på søndag, og hva er vel mer perfekt enn å gi mannen en gave der han får fyre av noen kraftige våpen, og drømme seg vekk til den lovløse Ville Vesten. Bli med du og. Det er ganske gøy.

Westernpakken kan du kjøpe her.

Faller ikke våpen helt i smak, har YouWish.no flere hundre andre opplevelsesgaver å velge mellom.

 




 

Her er mannens ønskeliste for farsdagen:

Ølsmaking for to - Ølhistorie, fun facts og spennende smaker. 

Hundekjøring - Perfekt for hele familien. 

Flysimulator 737-800 - Med datasimulerte flyplasser og radiokommunikasjon.   

Spabehandling for han - Denne blir jeg med på og. 

Helikoptertur over din by - Opplev Norge ovenfra.

Sjokoladekurs - Mmm, denne synes jeg absolutt mannens skal dra på.

Snøkiting grunnkurs - Oppelevelse for de som trenger et kick.

Racingtur på bane - Sitt på med en profesjonell fører i en banerigget Audi RS4.

Opplevelsesweekend i Finnskogen - Hvis du virkelig skal slå til.

Salsakurs for to - Jess. Perfekt gave til meg og. 

 

Hva skal du gi i farsdagsgave?

 

//Innlegget er sponset av YouWish

 

 

  

Så var julegavene i boks

//Inneholder reklame

Hva? Tenker du sikkert nå, mens du tar en ekstra kikk i kalenderen. Har Casa Kaos fått julegavene i boks allerede? Og vi er bare i begynnelsen av november?

 

Blir det ikke noe «Hjelp, jeg har ikke kjøpt julegaver ennå, og det er julaften i morgen»-innlegg i år da?

Jo da, det kommer sikkert et sånt innlegg i år også. Men jeg har faktisk fått flere julegaver i boks allerede, om ikke alle.

 





(Lenger ned i innlegget kan du lese hvordan du kan få 50 prosent avslag på fotokalendere)

 

Vi har nemlig funnet den ideelle gaven til besteforeldre. Nemlig fotokalender fra Allfoto.

Helt siden vi fikk barn i hus for snart fem år siden, har besteforeldre fått den samme forutsigbare fotokalenderen i julegave hvert eneste år.

Og de elsker det!

Det beste med disse personlige kalendrene, er kanskje at man kan sitte hjemme foran pc-en og snekre de sammen, og så få de rett hjem i postkassen.

Enkelt og greit, og ikke minst, veldig morsomt å lage.

For det er jo unektelig gøy å sitte og klikke seg gjennom alle bildene vi har tatt i løpet av året. Alle bildene vi har glemt, som bare havner i mapper på skrivebordet. For så å plukke ut blinkskuddene, og mimre litt om året som har gått.

 

 




 

Selve kalenderen lager man enkelt på nett.

Jeg valgte fotokalender klassisk, som er i stort format ? 30x40 cm. Bildene blir store og tydelige 18x24 cm.

Hver dag har en egen stor rute med god plass til notater.

Du kan også velge om du vil ha standard eller stor tekst på kalenderen, og om du vil ha med navnedager eller ikke.

Kalenderen kommer automatisk med ukenummer og røde helligdager og søndager.

 




 

Når du trykker deg inn i programvaren, kan du velge om du vil ha automatisk eller manuell utfylling. Jeg valgte automatisk. Da laster du bare opp bildene dine i fotoprogrammet, velger ett bilde for hver måned, og så er du ferdig.

Enkelt og greit.

Hvis du ønsker, har du også mulighet til å zoome inn og ut, rotere og legge på filter på bildene.

 



Her drar du bare ett bilde inn på hver måned. 

 

Til slutt valgte jeg å spandere på meg et litt mer eksklusivt omslag på kalenderen. Det ble et blått, stivt omslag med sølvtrykk.

 




 

Jeg har som sagt bestilt fotokalender fra Allfoto i fem år nå, og er veldig fornøyd med både brukervennligheten ved programvaren og det ferdige produktet. Programvaren er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.

Med andre ord: Besteforeldrene i vår slekt kan vente seg fotokalender med bilder av barna i julegave i mange år fremover.

 



 

 

Nå får du 50 prosent avslag på alle fotokalendere hos Allfoto.

Tilbudet gjelder til og med 30. november 2014.

Legg inn koden KALCK når du bestiller her, så blir rabatten automatisk trukket fra i kassen.

 

Hvordan ligger du an med julegavene?

 

//Innlegget er sponset av Allfoto

Antimobbe-Instagram for barn

//Inneholder reklame

Med to foreldre som mer eller mindre jobber med sosiale medier, er det ikke til å unngå at barna blir veldig nysgjerrig på hva disse sausete mediene egentlig er for noe.

«Mamma, hva er Fjeisbukk? Hva er Insta? Kan jeg også få bli med?»

Og skal vi virkelig kose oss en kveld: «Mamma, kan vi se på bilder på Insta?»

 



Fireåringen, som snart blir fem, er ikke snauere enn at han sniker med seg mobilen min ut i stua lørdag morgen mens jeg fortsatt ligger og sover, trykker på Facebook-appen, eller Instagram, og koser seg med bildene på nyhetsfeeden min.

Etterpå går han gjerne noen runder rundt i huset og knipser bilder. Heldigvis har han ikke skjønt hvordan han publiserer de enda. Men det er rett rundt hjørnet.

Jeg vet jeg før eller senere må slippe barna løs på sosiale medier. Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Sosiale medier kan være råtøft for barn og unge. Jeg merker jo selv hvordan jeg kan bli påvirket av mangel på likes og delinger, andres meninger og kjipe kommentarer. Og jeg er voksen!

Nå har mine to, til tider håpefulle, fått hver sin Kuddle-konto. Her deler de sine egne bilder, sjekker, liker og ler seg i hjel av hverandres bilder.

 


Ta bilder og legge ut på egen konto. Det er gøy!

 

Kuddle er norskprodusert, og er den første sosiale medie-platformen designet nettopp for barn og unge under 13 år. Og både barna og de voksne, blir veiledet trinn for trinn i hva man bør gjøre på sosiale medier, og hva man ikke bør gjøre. En viktig del av appen er antimobbe-budskapet.

 


Alle får Kodi Kuddle til venn når de registrer seg. Han er kjempekul.

 

For det er jo en del å huske på når vi slipper barna våre ut på sosiale medier for første gang.

Her er det viktig at vi foreldre hjelper og guider barna. Men hvordan gjør man det da? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i sosiale medier. Men for mange foreldre, strekker interessen seg til en Facebook-konto. Da er det ikke så lett å vite hvordan man skal gripe dette store, skumle mediet fatt og introduserer det for de små, (og foreløpig) uskyldige barna våre.

 

Her er noen av fordelene ved Kuddle:

  • Alle må registrere seg med fullt navn. Pseudonymer er ikke tillatt.
  • Ved registrering, må foresattes e-post legges inn og bekreftes.
  • Foresatte vil få beskjed på e-post med kopi av hvert bilde barnet legger ut. Man kan fjerne bilde, hvis ønskelig.
  • Å følge noen, er en betegnelse man ikke bruker på Kuddle. Her blir man venner.
  • Bildene vises kun til vennene.
  • Barnet kan skrive en tekst til bildet sitt, men andre kan ikke kommentere på det. Kun like.
  • Liksene er anonyme. Dette for å forhindrer sosialt press, popularitetskonkurranser og mobbing.
  • Det er ikke mulig å spore opp hvor brukerne befinner seg. Stedstjenester er ikke aktivert.
  • Kuddle har egne moderatorer som overvåker bilder og bildetekster og fjerner uønsket innhold.
  • Hver gang man ønsker å dele et bilde, kommer det opp et spørsmål som barnet må svare på. Det kan for eksempel være:

«Vet du at du kan be andre om å slette et bilde av deg, hvis du ikke sa det var greit at de delte det?»

«Hei folkens! Kjenner du alle du er venner med på Kuddle?»

«Hallo! Er det viktigere å dele et positivt bilde enn det er å få mange likes?»

      

 

På  hjemmesiden til Kuddle, ligger det også en video som demonstrerer hvordan Kuddle virker. 

Siden mine to små ikke kan lese eller skrive ennå, bruker de appen mest til lek. Samtidig som de lærer seg å poste, dele, like og hvordan en bildedelingstjeneste fungerer.

Men jeg har fått min 13 år gamle bonussønn til å teste Kuddle:

 




Jeg synes det er en bra app. Likte spesielt godt at man kan tegne på bildene. Det liker vi.

Jeg liker også at man ikke ser hvem som liker bildet ditt, bare hvor mange som liker det. Man kan ofte gå og lure på hvorfor den og den likte det og det bilde, eller hvorfor ikke han eller han likte det bildet.

Og så synes jeg det er bra at spesielt de minste barna som ikke kan så mye om sosiale medier får informasjon tidlig om hvordan man oppfører seg på nettet. Mobbing er ikke kult!

Hvis jeg skal si noe negativt, må det være at jeg skulle ønske jeg kunne endre bakgrunnsfarge og hadde litt flere alternativer til å utforme designet på siden min. Sånt liker nok vi største best, mens det nok hadde blitt for komplisert for de minste barna.

Terningkast: 5

 

Hvor gamle var dine barn da de begynte å utforske nettet? Og kunne du tenke deg å laste ned Kuddle til dine barn?

//Innlegget er sponset av Kuddle

Hva skjer med barna når foreldrene dør?

//Innlegget er sponset av SOS Barnebyer

Det er sånn vi helst ikke vil tenke på. Hva skjer med barn når foreldrene dør?

 




 

Her i Norge har vi heldigvis et godt system som umiddelbart stepper inn og tar seg av barna. Enten det betyr å plassere dem hos andre familiemedlemmer, eller at barnevernet finner andre omsorgspersoner som kan gi barna et nytt hjem. 

Ikke alle land har slike system. 

Ta Precious, for eksempel. Hun mistet foreldrene sine da hun var elleve år gammel. Da begynte voksenlivet. Hun måtte slutte på skolen, og begynne å jobbe for å ta vare på seg selv og lillesøsteren, Anna.

Heldigvis så naboene at jentene ikke hadde det så bra. De tok kontakt med SOS Barnebyer, som kom og hentet de to søstrene. I dag bor de hos en ny familie, og Precious får være barn i noen år til. 

For ni kroner dagen, kan du gi foreldreløse barn som Precious og Anna mulighet til å vokse opp i en familie der barn får være barn. 

 

Du har ikke glemt det vel?

//Sponset innlegg

Du har ikke glemt det vel? Valentines på fredag?

Den store kjærlighetsdagen! 

Dette er dagen for blomster og gaver. Romantiske gaver. Dette er dagen for lange kyss, massasje, levende lys, øyekontakt, sex, god mat, gode samtaler og kanskje en kino. Dette er dagen for å ringe barnevakten.

 




For ikke å glemme kortet. Kortet er viktig og må for all del ikke undervurderes. Kort med røde hjerter på og en unik mulighet til å fortelle din kjære hvor glad du er i han eller hun.

Dette er ikke dagen for å mase om husarbeid og diskutere hvem som gjør hva i heimen. Dette er heller ikke dagen for kragling over hvem som glemte å kjøpe melk i går, eller hvem som har ansvar for at det er tomt for bleier. 

Har du ikke funnet en gave ennå? Litt vanskelig kanskje? Er et par nye sokker en grei Valentines-gave? Er en Jo Nesbø-bok romantisk nok? Skal du gi et smykke, akkurat som i fjor, og året før?

Hva med å gi en gave dere kan bruke sammen? Hva med å gi en opplevelse? 

Youwish.no kan du velge mellom 373 opplevelsesgaver til både han, henne, begge to eller til hele familien. 

Her mine tre favoritter til valentines:

 

Wallmans Dinnershow

Dette er garantert en suksess. Ring barnevakten og ta en romantisk helkveld sammen, bare dere to. Kos dere med god mat, god vin og et imponerende show. 




 

Sjokoladekurs

Ta et sjokoladekurs sammen. Lær å lage deres egen konfekt. Kos dere med å blande, rulle og forme deilig trøffelsjokolade. Romantisk og morsomt. 




 

Hundekjøring med overnatting

For deg som virkelig vil slå på stortromma. Ta med deg din kjære til Finnskogen og kjør hundespann. Pakken inneholder overnatting på koselig hytte og deilig, hjemmelaget mat. Er ikke det romantisk, så vet ikke jeg!




Hvilke planer har dere på fredag?


Kan jeg få telefonnummeret ditt, eller? (sponset video)

"Kan jeg få telefonnummeret ditt, eller?"

Han legger vekten over på det ene beinet og lener seg inntil bardisken. Bartenderen blunker med lysene og samler sammen de tomme ølglassene på disken.

Jeg blunker langsomt, smiler lett, men ikke for bredt og åpner veska. Roter rundt og fisker fram almanakken min og en penn. Skribler ned navnet og telefonnummeret mitt nederst i et hjørne og river det av. Sjekker at alle tallene er tydelige, at firetallet ikke kan forveksles med et nitall. Og at sjutallet er et tydelig sjutall og ikke et duknakket ettall.

"Vi snakkes da", sier jeg og gir han den avrevne lappen.

"Kanskje kino en dag?"

Han smiler og ser på navnet og nummeret mitt. I det jeg går ut døra, ser jeg han brette lappen pent sammen og legge den i lomma.

Han ringte aldri. Jeg fant aldri ut om det var fordi han ombestemte seg. Kanskje det gikk opp for han at øynene mine, som han syns minnet om Marilyn Monroes sexy øyne, egentlig var et resultat av altfor lite søvn og litt for mange halvlitere.

Eller kanskje han fant ut at den historien jeg fortalte om min uke alene på Gran Canaria for å finne meg sjæl, ikke gjorde meg til verdens mest interessante kvinne likevel.

Eller kanskje han bare hadde mistet lappen. Kanskje satt han i dagevis på hybelen sin på Sognsvann og rev seg i håret over å ha mistet den og dermed også sin framtidige kone og mor til sine barn. Kanskje gikk han hvileløst rundt i Oslos gater på nattetid flere uker etterpå med et lite håp om å finne dama med øyne som Marilyn.

Jeg vet ikke.

Dette var for snart 20 år siden. I dag hadde vi begge fisket opp mobilene våre fra lomma og ringt hverandre eller sendt en sms, der og da. Et nummer på en logg er umulig å miste.

For 20 år siden kunne vi også si: "Du beklager, men jeg har verken penn eller noe å skrive på", når vi møtte noen vi helst ikke ville veksle telefonnummer med.

Eller vi kunne ta imot nummeret og miste lappen. Det var også mulig å skrive feil nummer.

I dag er ikke det mulig. I dag tar begge opp mobilene og ringer hverandre. Sånn, der er det. Hogget i stein. Begge to har det. Umulig å miste, umulig å slenge inn et feil tall med vilje.

I dag er jeg veldig glad for at studenten ved bardisken aldri ringte. For senere fant jeg det jeg lette etter et annet sted. Blant kanonene på Oscarsborg, fant jeg han som skulle bli mannen min. Han jeg skulle få to nydelige barn med, katt og stasjonsvogn, og kjøpe hus på Raufoss sammen med.

My man!

Heldigvis var det ingen lapper som ramlet ut av bukselomma. Og ingen sjutall som så ut som ettall. Nei, vi fisket opp mobilene våre. Inn i loggen med ham. Umulig å miste.

Akkurat mannens nummer husker jeg faktisk utenat. Det er vel det eneste. Jeg har flere hundre nummer lagret på mobilen min, men det er kun ett jeg husker.

Hvis jeg mister mobilen er det krise. Eller hvis jeg kjøper ny mobil av et annet merke. Mobilen er jo ikke noe vi bare bruker for å ringe med. Den er livet vårt.

Med Netcoms nye tjeneste "Kom i gang" kan man overføre alle numre, meldinger og bilder fra sin gamle mobil, over til den nye. Uavhengig av hvilken mobil du har. Ganske kjekt.

 

 

Har du noen gang gitt noen feil nummer med vilje?

//Innlegget er sponset av Netcom

Magiske juleøyeblikk

//Sponset innlegg

Hver julaften klokka 14 setter vi oss foran tv-en og ser på Donald Duck og vennene hans. Da har vi allerede fått med oss Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen.

From all of us to all of you...

Vel, jeg prøver i hvert fall å få det med meg. Jeg gjør alt jeg kan for at ungene skal like de gode, gamle juleprogrammene like godt som meg. Men de har ikke ro i rumpa til å sitte stille så lenge.

«Oj, se på hesten», sier Lillesnuppa og peker på den fine, hvite hesten til Askepott, før hun går hun bort til juletreet og klemmer på noen pakker.

«Wow. Hun var gammel», roper Lillemann og holder seg for munnen når heksa i Reisen til julestjernen kommer på skjermen. Så løper han ut på kjøkkenet, krabber opp på kjøkkenbenken og stjeler en pepperkake.

Så krangler de litt om hvem som satt oppi vaskebalja først og dermed skal bli kjørt rundt av den andre. De kaster litt nonstopp på hverandre, og så kjefter Lillemann på lillesøster fordi hun synger så stygt.

Men når Donald Duck begynner klokka 14, da setter de seg i sofaen med store øyne. De første 20 minuttene sitter de helt stille. De neste 10 hopper Lillesnuppa rundt i sofaen mens Lillemann står på hodet. Og den resterende halvtimen løper de rundt og klemmer på julegavene og stjeler pepperkaker igjen.

Men ingen kan røske meg vekk fra denne jule-gullrekka. Og i hvert fall ikke fra Donalds julekavalkade. Dette er tradisjon. Dette er mitt magiske juleøyeblikk.

Husker du scenen om lekene på samlebåndet? Duracell har laget en en egen julefilm for å hedre denne scenen og lekenes rolle i å gjøre magi til virkelighet.

Ungene digger denne lille filmen og alle lekene som ruller bortover samlebåndet før de kommer til liv.

«Mamma. Jeg ønsker meg sånn sjørøverskip til jul. Kan jeg få det? Please», sier Lillemann og peker på skjermen når skipet seiler mot nissens sekk. Lillesnuppa klapper i hendene når robothunden får lys i øynene, og senere når to robothunder løper over gulvet.

Nå er det litt sent å ønske seg nye ting til julegave på lillejulaften. Barnas julegaver ble tross alt kjøpt inn i går. Men uansett, de elsker denne lille filmsnutten.

 

Hva er ditt magiske juleøyeblikk?

//Innlegget er sponset av Duracell

Sponset video - ingen skole for funksjonshemmede

Tenk deg at du er ute og går med din tre år gamle sønn eller datter. Plutselig blir barnet ditt påkjørt av en bil. Bilføreren stikker av, og barnet ditt blir livstruende skadet. Heldigvis overlever treåringen din, men barnet må amputere beinet.

Nå har plutselig ikke barnet ditt rett til skolegang.

Akkurat dette opplevde Nasima. Det var hennes datter, Rea, som ble påkjørt langs en trafikkert gate i Bangladesh, og som mistet beinet som et resultat av ulykken.

I dag er Rea blitt ti år. Hun går på skolen og har framtidsplanene klare: hun vil bli lege når hun blir stor.

Rea og moren Nasima. Foto: Norad

Ni av ti barn i verden går på skole. Og det er mye. Det er flere enn jeg trodde. Likevel er det 57 millioner barn i verden som ikke går på skole. Dette gjelder de fattigste, jentene på landsbygda, funksjonshemmede, barnesoldater og andre barn i marginaliserte grupper.

I Bangladesh jobber den frivillige organisasjonen BRAC for å få funksjonshemmede barn med i vanlig undervisning.

Takket være BRAC går Rea i dag på skole. Og forhåpentligvis når hun målet sitt en dag, og begynner å jobbe som lege. 

//Innlegget er sponset av Norad

 

 

Er du sent ute med julegavene?

//Sponset innlegg

Det er jeg. Jeg har kun kjøpt én eneste julegave så langt. Kun en! Og det er bare en uke igjen til jul. Hjelp!

Hvor ble det av alle dagene? Jeg skulle jo være tidig ute i år. Traske rundt i butikkene i koselig julestemning og bruke god tid. Drikke varm kakao på kafé innimellom all shoppingen og sirlig krysse av på lista mi etter hvert som julegavene var i boks.

Men sånn ble det altså ikke. Og nå er det en uke igjen til jul. Butikkene fylles opp av stressede mennesker ute i siste liten. Med mord i blikket og spisse albuer, raver de rundt på jakt etter ett eller annet, samme hva, bare ett eller annet de kan legge under treet til kona eller mannen eller søstera eller barna eller tante Ruth.

Er du like sent ute som meg, begynner du kanskje å få litt hetta?

Mitt tips er å handle julegavene på nett. Da slipper du både overfylte butikker og mennesker med mord i blikket. Det begynner kanskje å bli litt for sent å få varene hjem før jul, men sats på gavekort eller opplevelsesgaver der du kan printe ut gavebeviset selv.

En dag på spa er aldri feil. Aldri!

Hos YouWish tar det deg fem minutter å bestille en opplevelsesgave, og du kan velge mellom 368 opplevelser i Norge og Sverige. Print ut gavebeviset, putt det i en fin eske, og voila, julegaven er i boks.

Esken trenger forresten ikke være fin en gang. Den skal jo pakkes inn i julepapir. En tom eske frokostblanding eller en melkekartong duger mer en godt nok.

Min ønskeliste for opplevelsesgaver.

Mannens ønskeliste for opplevesesgaver (diktert av meg)

Veldig enkelt, og en gave mottakeren garantert kommer til å huske.

Er du ferdig med alle gavene?

Den vanskelige mannen

Ja, de er vanskelige disse mannfolka. De overser rot, hybelkaniner, skitne sokker i sofaen, brødsmuler på kjøkkenbenken og all form for oppvask.

Ikke pakker de inn paprikaen og legger den tilbake i kjøleskapet heller...

Og så er de helt umulige å kjøpe julegaver til. Hva i alle dager gir man i julegave til mannen?

Som jeg har skrevet tidligere, husker jeg ikke hva jeg fikk i julegave av mannen forrige jul. Og da jeg spurte han, klarte han heller ikke huske hva han fikk av meg.

Litt flaut, men sånn er det. Når jeg tenker etter, har jeg brukt tusenvis av kroner på gaver til mannen som han egentlig ikke har ønsket seg.

Framtiden i våre hender har gjennomført en undersøkelse i samarbeid med Infact der de har spurt nordmenn hva de mener om julegaver.

Det viser seg at hele 44 prosent av oss ønsker seg opplevelser og tjenester til jul. Og at over 80 prosent av folk under tretti år har fått gaver de er misfornøyde med.

Hele 95 prosent av befolkningen sier at de vil sette like stor, eller større pris på tjenester, opplevelser og hjemmelagde gaver, som å få ting og tang til jul.

Med andre ord, ting og tang er ut!

Guttungens Spiderman-maske, som Lillemann fikk til jul i fjor, er tydeligvis stas.

Undersøkelsen viser at nordmenn flest har alt de trenger og vel så det. En middag på restaurant, et mat-, øl- eller vinkurs, kjøre bil på bane og andre opplevelser blir altså tatt vel så godt imot som klær og elektronikk.

I år blir det opplevelsesgave på mannen. Det kommer han garantert til å sette pris på! Og i tillegg til å være en gave han helt sikkert husker, er det også miljøvennlig. Visste du at produksjonen av en mobiltelefon legger igjen 75 kilo avfall!

Jeg har plukket ut ti opplevelsesgaver fra YouWish, som jeg tror mannen hadde satt stor pris på. Hos YouWish finner du hele 365 forskjellige opplevelsesgaver i Norge og Sverige. Her kan du handle på nett, enkelt og greit. Og så kan du velge om du vil printe ut gavebeviset selv, eller motta gaveesken i posten. Førstnevnte tar deg fem minutter, så er gaven i boks.

Her er min liste:

Skyting med grovpistol - Dette er en ypperlig måte å få utløp for frustrasjon og irritasjon over sure koner og masete barn. Når jeg tenker meg om, tror nesten jeg gjør denne om til en date, og blir med selv også.

ØlsmakingDette er jo en slager. Med denne gaven, kan du umulig trå feil.

ATV-weekend for to i Finnskogen - Dette hadde mannen digget. Et skikkelig villmarkseventyr med overnatting i skogshytte. Noen som melder seg frivillig som barnevakt?

Behandling for han - Min mann elsker å gå på spa og få massasje og andre gode behandlinger. Dette hadde han satt stor pris på.

Rafting i Geilo - Vi har raftet sammen før og det frister veldig til gjentakelse. Og får vi ikke barnevakt, har de også familierafting.

Kjør supersportsbil på bane - Her kan han boltre seg med kjente sportsbiler som Ferrari og Porsche. Trenger jeg si mer?

Fallskjermshopp fra helikopter - Fallskjermhopp har han ønsket seg lenge. Men tør han, eller er han bare stor i kjeften?

Sushikurs - Ja, han er en sushielsker. Sushikurs har han snakket om mange ganger. Tror jeg slenger meg med selv også.

Bjørnesafari i Finnskogen - Ja, ja ja! Dette hadde han digget. Wife of the year!

Personlig shopper - «Trenger ny genser. Kan du kjøpe med en?» Dette er typisk melding fra mannen når jeg er ute og shopper. Hadde vært gøy å sende han ut med en profesjonell.

Oppdag din sangstemme - Vel, han har sagt flere ganger at han skulle ønske han kunne synge. Antakelig er dette noe som sitter igjen fra tidligere tider, der han som sang og spilte gitar på nachspiel alltid trakk flest damer. Selv om dette nå er en svunnen tid, hadde han uten tvil sjarmert meg i senk.

Hva er ditt beste gavetips til mannen?

Innlegget er sponset av YouWish

Ikke spør meg hva jeg fikk til jul

Hva fikk du i julegave av partneren forrige jul? Husker du det?

Det er flaut å si det, men jeg husker faktisk ikke hva jeg fikk av mannen. Helt ærlig, og jeg håper ikke han blir sur når han leser dette, men jeg kan rett og slett ikke huske hva jeg fikk i julegave for et drøyt år siden.

Hmmm. Hva var det jeg fikk? Aner ikke...

 Jeg mistenker at mannen har det på samme måte. Det er alltid morsomt å trenge han opp i et hjørne:

«Du, Sjur? Husker du hva du fikk av meg til jul?»

Og så se hvordan han krymper seg og plutselig bare ta en viktig telefon mens han håper jeg glemmer hele spørsmålet.

I år går vi for opplevelsesgaver. Så slipper vi å gi hverandre noe vi egentlig ikke trenger, og som vi glemmer innen kort tid.

Opplevelser husker man. Da jeg gikk gravid med eldstemann, fikk jeg en dag på spa av mannen min. Det var verken jul eller bursdag, bare en helt vanlig dag. Det er fire år siden nå, og jeg husker det fortsatt.

En annen ting som er fint med opplevelsesgaver, er at det er miljøvennlig. I disse bruk- og kasttider, kan det kanskje være greit å tenke litt på det også.

Men best av alt – du slipper å stresse rundt på kjøpesenteret, bane deg vei blant hundrevis av andre handlende, vill i blikket på desperat leting etter gaver du vet mottakeren egentlig ikke trenger.

Julestress og kø. Nei takk. Ikke i år. (Av Brent Payne via Flickr creative commons)

Hos YouWish finner du hele 364 forskjellige opplevelsesgaver i Norge og Sverige.

Her kan du handle på nett, enkelt og greit. Og så kan du velge om du vil printe ut gavebeviset selv, eller motta gaveesken i posten. Førstnevnte tar deg fem minutter, så er gaven i boks.

Easy, peasy.

Hvis mannen følger med på bloggen min, hvilket han hevder at han gjør, har jeg listet opp mine ti favoritter under her:

Ja! Sjokoladekurs. Lærer jeg å lage sjokolade, kommer det hele familien til gode.

  1. Spadag. Jess, dette er min soleklare favoritt. Å sende kona på spa slår aldri feil. Aldri!
  2. Sjokoladekurs. Mmm. Dette er også en selvsagt suksess.
  3. Villmarkseventyr i Finnskogen. Har mannen lyst til virkelig å slå på stortromma i år, kan han ta meg med på villmarksweekend med to overnattinger på hotell, god mat, kanopadling, vandring, hiderløype, badestap og badstue. Uten barn, selvfølgelig.
  4. Personlig shopper. Jeg er en sånn som kjøper masse klær på tilbud, uten å prøve de først, for jeg ser jo at de passer. Men når jeg kommer hjem viser det seg at, ups, de passet visst ikke så godt likevel. Denne gaven er en investering.
  5. Pistolskyting. Jah, det har jeg alltid hatt lyst til å prøve. Dette kan vi gjøre sammen.
  6. Wallmans Dinnershow. Jeg har vært på Wallmans et par ganger før, og det er alltid like hyggelig. En romantisk kveld bare du og jeg, kjære?
  7. Sushikurs. Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å lage sushi. Denne er midt i blinken for meg.
  8. Weekendyoga. Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg er helt avhengig av min ukentlige yogatime for å bevare mitt noen lunde friske sinn. Send kona på weekendyoga, så skal du se du får en helt ny kone tilbake etterpå.
  9. Kjøre supersportsbil på bane. Jeg er ikke veldig bilinteressert, men jeg liker fart. Dette kunne jeg faktisk tenke meg å prøve. Og det er ikke hvilke som helst biler man får kjøre heller. Her snakker vi biler som Ferrari og Porsche.
  10. Tangokurs.  Åh, tango ser så sexy ut. Så … erotisk og spenstig. Jeg ser for meg mannen og meg i full tangotrening over stuegulvet med rose i munnen og greier etter barna har lagt seg. Det hadde vært noe det?

Tenk deg oss to i fyrrige dansesteg over parketten, kjære. (Ha ha. Hopp i havet om mannen blir med på dette)

Husker du hva du fikk i julegave av partneren din forrige jul? Og hva ønsker du deg i år?

Innlegget er sponset av YouWish

Gul morgen

«Mamma? Er det morgen nå?»

Jeg snur meg rundt i senga og myser mot soveromdøra. Jeg kan skimte fire små, bare føtter i lyset fra gangen.

«Mmmmmrrgggh», grynter jeg og griper etter mobilen min. Klokka er ti over fem.

«Nei det er ikke morgen ennå», mumler jeg og drar dyna over ørene.

«Gå og legg dere igjen».

Tass,tass, tassetass bortover gangen.

Jeg snur meg rundt og snuser inn duften av pute. Mmm, deilig.

Kjære søte, små. Hvis mamma ikke får sove til minst klokka halv seks, blir mamma et monster. Og stol på meg, det vil dere ikke.

«Mamma? Er det morgen nå da?”

«Mmmmmm. Nei, gå og legg dere».

«Jammen mamma? Jeg tror det er morgen nå, altså”.

Mobilen viser kvart over fem.

For noen få uker siden tok vi den store «nå skal barna sove i egen seng-kampen». Etter å ha hatt senga full av kravlende barn på kryss og tvers i lang tid, bestemte vi oss for at nok var nok. Vi skulle ha senga vår tilbake.

Og det gikk rimelig greit. Etter en ukes tid, sluttet de å komme inn til oss hver halve time hele natten gjennom.

Men morgenmonstre er de likevel. De våkner som regel mellom fem og seks en gang. Vi har laget en regel om at de ikke får komme opp i senga vår før halv seks. Og den regelen er urokkelig. (Bortsett fra når mannen er borte da. Da gir jeg etter).

Men nå har jeg funnet en ganske så genial løsning. Hue er et trådløst belysningssystem, der man kan styre belysningen i et rom, eller i hele huset, via iPhonen eller iPaden. En Hue-pære produserer alle nyanser av hvitt, fra varm til kald, i tillegg til et stort utvalg av farger.

Pærene passer i de fleste lampesokler, og man kan programmere dem til å lyse bestemte farger til bestemte tider.

Klokka fem tennes et svakt, blått lys inne på barnerommet. Våkner barna og ser et blått lys, betyr det: Nei, ikke tenk på det en gang. Det er natt. Legg deg ned og sov videre.

Blått betyr natt. Ingen vits i å komme inn til oss nå, lille venn.

Kvart over fem overtar et dust grønt lys. Det betyr: Ja, du kan snart komme inn til oss, men ikke riktig ennå. Legg deg ned igjen og tenk på noe fint så lenge.

Og klokka halv seks går den grønne fargen over til svakt gul. Da er det klart! Hiv dere ut av sengene og løp inn til mamma og pappa.

Du kan også programmere inn styrken på lyspærene, slik at den er så svak at lyset ikke vekker barna hvis de mot formodning fortsatt skulle sove når lampen tennes.

Genialt!

http://youtu.be/IT5W_Mjuz5I

Det virker i ni av ti tilfeller. Men for et par dager siden, stod snart fireåringen i dørsprekken klokka ti over fem igjen.

«Mamma? Er det morgen nå?»

«Mmmmmmhh. Hvilken farge har lyset da?»

«Ehm… Det er så vanskelig å si. Det er enten blått eller gult».

Merkelig hvordan fargeblindhet plutselig oppstår mellom fem og halv seks på morgenen.

Kommer dine barn inn til deg på morgenen? Og i så fall når?

 

Innlegget er sponset 

 

Opp med skrifta!

«Marte. Marte! Kom hit litt!»

Mannen står på kjøkkenet i en ikke uvanlig positur: Med mysende øyne, brillene skjøvet opp i panna og med ett eller annet i hånda som har prøver å lese innholdsfortegnelsen på.

 

Selv har jeg ingen problemer med å lese liten skrift, selv om jeg er ganske nærsynt. Men mannen, derimot. Han har store problemer. Med minus åtte på ett øye, skjeling og mangel på samsyn, må han stadig ha hjelp fra meg.

Og dette er hverdagen til veldig mange. Faktisk så mange som to millioner nordmenn. Disse gjøres unødvendig synshemmede på grunn av uleselig tekst.

Nå har Blindeforbundet satt i gang en kampanje for større og bedre leselig skrift på emballasjer, bruksanvisninger, skilt og andre steder der det står viktig informasjon.

For tenk deg at du ikke rekker den siste bussen hjem fordi du ikke klarer å lese rutetabellen. Eller at du er allergisk mot nøtter og ikke får med deg at det kan være spor av nøtter i sjokoladen du spiser. Og enda verre, at du ikke får med deg viktig informasjon på medisiner eller andre legemidler.

Når du er gravid, for eksempel, er det en del matvarer du skal holde deg unna: upasteurisert melk, ost av upasteurisert melk, fiskelever, krabbeinnmat fra skallet, fersk tunfisk. Da er det viktig å følge med på hva matvarene en spiser inneholder.

Eller, skrekk og gru, tenk om du mumser innpå med sunn, sukkerfri, mørk sjokolade hver kveld etter ungene endelig er i seng, uten å ha fått med deg at den faktisk inneholder sukker. Ups. Det var visst ikke badevekten som tok feil likevel gitt.

Nå vil Blindeforbundet ha din hjelp. De ønsker å samle inn eksempler på produkter der teksten er vanskelig å lese. Bli med du og! Ta bilde av produktet og last det opp her på Uleselig.no.

Her er mitt bidrag:

Dette var lite. Her får til og med jeg problemer. Og her burde det ikke være vanskelig å lage en litt større etikett slik at det blir litt bedre plass til skrifta.

Dette er ikke en kampanje ment for å henge ut produsenter. Blindeforbundet ønsker med dette å komme med konkrete råd til produsentene om hvordan de med enkle knep kan gjøre skriften mer lesbar.

 

Syns du det er vanskelig å lese innholdsfortegnelsen på matvarer?

Innlegget er sponset av Blindeforbundet

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Når mamma er syk, danser barna på bordet

//Sponset innlegg

«Mamma. Kan jeg få sjokolade?»

«Ja da, bare ta du. Du vet hvor du finner den? Øverst i kjøkkenskapet».

«Kan jeg ta litt Nugatti og?»

«Ja visst. Og del med Lillesøster».

To små kropper klatrer opp på kjøkkenbenken og forsyner seg av det hemmelige sjokoladelageret mitt.

Etterpå turner de rundt i sofaen med sjokolade på fingrene og i hele ansiktet.

Jeg orker ikke bry meg. Jeg er syk. Forkjølelses-bassiluskene har inntatt kroppen. De kiler meg i nesa, pusser halsen min med sandpapir og jafser i seg energien min.

Jeg tilbringer dagene i sofaen under teppet. Ungene styrer som de vil.

Må du dælje den greia gjentatte ganger i hodet til mamma? Kan dere ikke heller gå og finne dere litt sjokolade?

På dag to spurte de ikke om de kunne få ta sjokolade en gang. De bare klatret opp på kjøkkenbenken og forsynte seg grådig før de tok nok en runde i sofaen for å tørke av seg sjokoladetrynene.

Senere på dagen rullet de ut tre doruller over hele stua, kastet en bleie i do så doen ble tett, dro ut alle skoene fra yttergangen, strødde det sorterte skittentøyet ut over hele gangen for å leke båt med skittentøy-baljene, knuste et glass som stod igjen etter frokosten da de hoppet fra spisebordet, spiste en rose og kastet legoklosser etter katten.

Alt mens jeg lå som et slakt i sofaen og syntes synt på meg selv.

Det var da de tømte hele posen med matavfall utover kjøkkengulvet, da de angivelig lette etter epleskrell, jeg fant ut at jeg måtte bli frisk i en fei. Hva de skulle med epleskrellet, aner jeg ikke. Men nå var det nok!

En forkjølelse er ille i seg selv, men når man attpåtil har barn, gjelder det å bli frisk så fort som mulig. Slik at man kanskje har en mulighet til å redde restene av hus og inventar.

Det er viktig å holde seg varm. Strikkegenser, tykke sokker, pledd og varme drikker lindrer forkjølelsessymptomene.

Jeg prøvde noe nytt denne gangen: Varme drikker fra Dekadin. De lindrer utrolig godt mot både sår hals og hoste. Og mot den isende kulda som setter seg i hele ryggmargen.

Disse gufne forkjølelsesvirusene elsker nemlig kalde høst- og vintertemperaturer. Og temperatur har faktisk stor betydning for virusets evne til å smitte deg. Varme drikker er derfor godt for kalde halser i kampen mot forkjølelse.

Dekadin Hot Drink får du tak i på apoteket. De kommer i to smaksvarianter: ingefær og sitron, og solbær og mentol. Begge er uten sukker, og anbefales for voksne og barn over 12 år.

Dekadin_Hot_Drink_Ingef+ªrDekadin_Hot_Drink_Solb+ªr

Sistnevnte har en søt og god mentolsmak. Mens ingefær og sitron-varianten river skikkelig. Du kan nærmest kjenne hvordan den drar de grønne, slimete virusene ut av kroppen. For forkjølelsesvirus er grønne? Ikke sant?

Har du vært forkjølet i høst? Og klarer du å holde kontroll på hus og unger når du er syk?

 Sponset av Nycomed

Vinner av iPad Mini

Da er vinneren av en iPad Mini trukket. Konkurransen var en del av barnebok-appen Pickatales høstferiekonkurranse.

Og den heldige vinner ble... tam, tam, tam -  Lillan! Hurra for deg. Hun brukte koden casakaos, og fikk dermed også prøve Pickatale for én måned til én krone.

Men det er fortsatt mulig å prøve Pickatale til bare én krone. Dette tilbudet gjelder ut oktober.

"I dag er jeg", er en stor favoritt her hjemme hos oss. Den handler om en liten gutt som plutselig blir en brølende løve. Toåringen elsker den!

Et abonnement hos Pickatale koster egentlig 49 kroner i måneden. Men legger du inn rabattkoden casakaos når du bestiller her, får du altså prøve den første måneden til kun én  krone.

Pickatale er en barnebok-app for iPad og iPhone. Her finner du over hundre barnebøker på både norsk og engelsk for barn mellom 0 og 8 år. I biblioteket finner du både de kjente og kjære klassikerne, som Hans og Grete, Skjønnheten og udyret, Rødhette og Den lille havfruen, samt mange nye og spennende bøker også. Og det kommer nye bøker hver uke. Sjekk denne videoen:

Med Pickatale slipper du med andre ord å lete rundt i Appstore etter barnebøker. Her får du alle på ett sted, ferdig inndelt i alderskategorier. Det er bare å la barna boltre seg i morsomme og spennende historier.

Test det gjerne ut.

Hva er din barnebok favoritt?

 

Sponset video - Bli bøssebærer

Vi skal.

Vi skal ut og gå på søndag. Hele pikkpakket, hele Casa Kaos. Vi tar den ene i bæremeis og den andre i vogn. Så skal vi traske rundt i nabolaget med bøssa.

Nå som høsten har kommet, har vi alltid problemer med å finne på noe å gjøre i helgene. Og spesielt på søndagene da alt er stengt. Med to aktive barn, er det ikke noe alternativ å bare være hjemme. Vi må ut.

Og hva er vel bedre enn å ta med seg ei bøsse og gå tur i nabolaget? Ungene får utløp for litt energi, og vi får treffe naboene. Vi flyttet jo inn i sommer, så det er mange naboer jeg ikke aner hvem er. Kanskje noen av dem til og med har barn på våre barns alder. Her snakker vi om å knytte kontakter.

I tillegg er det selvfølgelig for en god sak. Som du kanskje har fått med deg, er årets tv-aksjon viet Nasjonalforeningen for folkehelsen og arbeidet med å gi mennesker med demens en lettere hverdag, samt bringe forskningen fremover slik at færre får sykdommen.

Visste du at over 70.000 mennesker i Norge har demens? Og at minst 300.000 er nærmeste pårørende til en demenssyk?

Vil du melde deg som bøssebører, kan du gå inn her og registrere deg: Bli bøssebærer

 

Vi skal. Skal du?

Sponset av TV-aksjonen 2013

 

Fra husmor til glamour

Det er ikke ofte jeg går ut med venninner lenger. Jeg har knapt tid til å ta en kaffe med dem. Bare en helt enkel telefonsamtale kan være helt umulig å få til i perioder.

Hverdagen er blitt så stor. Den sluker meg helt med middagslaging, klesvask, matpakkesmøring og klissete barnehender.

Men i helgen ble det jammen venninnekveld på meg. Stemningen bygget seg opp gjennom hele uka. Fredag skulle vi på Wallmans i Oslo.

Men å forberede seg til en kveld ute, er ikke det samme som det en gang var. For det første passer ingen av penklærne mine lenger. Penbuksene har krympet, knappene på blusen har flyttet på seg, og skjørtene har fått gnagekant i linningen.

Jeg fant heldigvis noe til slutt. Men da jeg skulle sminke meg, ble jeg plutselig veldig klar over at jeg ikke har brukt øyeskygge på mange år. For den var blitt steinhard. Likevel trødde jeg til med optimisme og pågangsmot og trykket penselen ned i øyeskyggen med alle krefter. Med det resultat at øyelokket ble dekket av en mørkebrun, klumpete masse som gjorde det umulig å blunke.

Da det var ti minutter til toget til Oslo gikk, fant jeg bare den ene skoen. "Kan du ikke ta et annet par da", sa mannen som stod klar for å kjøre meg til togstasjonen.

Jeg gadd ikke en gang kommentere det. Ta et annet par? Det er da ikke bare å ta et annet par, når man skal ha det paret!

Neste helgs aktivitet: rydde i yttergangen.

Vel, det ble et annet par, for tiden gikk og togavgangen nærmet seg faretruende. Da vi svingte inn på stasjonen, rakk vi akkurat å se bakenden av toget tøffe mot Oslo.

"Nei, for pokker", sa mannen og svingte ut på veien igjen i retning Oslo. "Du skal med det toget!"

Han suste avgårde, og hentet igjen toget etter to stasjoner.

"Ikke snakk om at du skal sitte hjemme som en mørk sky hele helgen fordi du ikke rakk toget til Oslo", sa mannen da han bråbremset foran stasjonen akkurat i det toget tøffet inn på perrongen.

På toget gjorde jeg forresten den forbløffende oppdagelsen at jeg ikke trenger barn for å søle på blusen min. Det klarer jeg faktisk utmerket selv.

Da jeg endelig møtte min venninne utenfor Stortinget, var det med psykotiske øyne, rare sko og med flekk på blusen. men hun så ikke ut til å bry seg nevneverdig.

Klar for show. Bring it on!

Men vi kom oss da endelig til Wallmans, og hadde en fantastisk kveld der. Og av fire retter, klarte jeg å søle både sashimi og kalvebiff på buksa.

Men hvem bryr seg om det, når servitørene synger og danser og shower som om de aldri skulle ha gjort noe annet. Og det har de kanskje ikke heller.

Vår flotte servitør, Pål.

Høydepunktet for min del, kom mellom middagen og desserten. Da dro de i gang en skikkelig rocke-kavalkade med god gammel Guns N' Roses, Metallica, Queen, Meat Loaf, Alice Cooper og Bon Jovi. Akkurat sånn en tidligere permanentkrøllete rocke-entusiast liker det.

At jeg gjorde hvafornoe sa du? Tok av som om jeg var 17 og ikke 37? Skjønner ikke hva du mener...

Men dette kan husmora leve lenge på. Når toåringen kommer gråtende med banan smurt inn i hele håret, og treåringen har satt seg fast i gardinen på rommet sitt, mens jeg brenner middagen… Da nynner jeg litt på Queen, tenker på de glinsende paljettjakkene til servitøren vår Pål, og så går plutselig alt så mye bedre.

Menn i paljettjakker. Jeg er solgt.

Har du tid til å se vennene dine like ofte etter du fikk barn?

//Innlegget er sponset av Wallmans

Me and the highway

Jeg rekker armen skolerett i været med spisse fingre, mens jeg hopper opp og ned på stuegulvet.

"Jeg! Jeg! Jeg vil!"

Mannen ser på meg fra dypet av sofaen. Han snurper munnen og trekker brynene sammen. Som om han vurderer meg, innvendig og ut.

"Jeg! Jeg vil! Jeg kjører", sier jeg og rekker likeså godt den andre armen i været også.

Våre siste dager i Spania har kommet. Vi skal hjem til vårt nye hus på Raufoss. Men en av oss må kjøre bilen med flyttelasset hele veien hjem. Mens den andre tar flyet noen dager senere med barna og kattene. Det er ikke plass til alle i bilen.

Det ble jeg som kjørte bilen. Jeg startet i dag morges. Akkurat nå sitter jeg på en Bed and Breakfast i Nimes i Frankrike.

Fire dager skal jeg bruke på turen hjem. Og jeg storkoser meg!

Jeg mener, alternativet var å være alene med barna i fire dager, og så fly hjem med en toåring, en treåring, to katter, to barnevogner, to bilseter og baggasje.

Nope. No. Nei, nei og nei! Det blir ikke meg.

I stedet koser jeg meg med god musikk, lydbok, radio der jeg ikke forstår et ord av hva de sier, god mat uten oppvask, en seng jeg kan boltre meg i uten sovende sjøstjerne-unger.Og det er ingen som maser på meg og vekker meg klokka seks.

Valget var ikke vanskelig.

Just me and the highway!

Hva hadde du valgt?

Ps: La oss alle sende noen fine, oppløftende tanker til Kaos-mannen. Tror han trenger det.

Totninger er rare

Hva er det første du tenker på når jeg sier Toten?

Rar dialekt? Vazelina Bilopphøggers? Poteter? Ronni Le Tekrø? Mye snø? Bønder? Mjøsa? Banjo? Eldar Vågan? Hjemmebrent? Raufoss Ammunisjonsfabrikk? Leikarring? Skihopp? Skibladner? Badeland? Vedhogging? Han med krøllene i Beat for Beat? Eller ingen av delene?

http://youtu.be/MhmawhQ95v8

Vel, det er ingen tvil om at totninger er rare. Veldig rare! Og det er jammen jeg og. Jeg vokste nemlig opp på Raufoss. Midt i tjukkeste Toten-land. Her danset jeg leikarring med musefletter og rutaliv og rondastakk gjennom store deler av barndommen.

Nå har vi kjøpt hus på Raufoss, og om nøyaktig en uke flytter vi til mitt barndoms paradis.

Men jeg har ikke alltid likt Raufoss. Da jeg ble tenåring, ble det lille tettstedet altfor lite. Jeg syns Raufoss var teit, folka var enda teitere og dialekten var helt bak mål.

Så snart jeg var ferdig med videregående, rømte jeg til Oslo. Og der ble jeg helt til jeg møtte mannen min og flyttet med han til Stavanger (og senere til Spania) for fem år siden.

Båttur i Spania

Båttur på Mjøsa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens jeg levde livets glade dager i hovedstaden, sverget jeg på at jeg aldri skulle tilbake til Raufoss. Den teite totenjenta forsvant. Det gjorde også den dumme dialekten.

Men så fikk jeg barn! Og plutselig begynte jeg å se min egen oppvekst med helt nye øyne. Kanskje ikke Raufoss er et så dumt sted å vokse opp likevel? Kanskje det er noen fordeler med å bo på en liten plass der alle vet hvem alle er.(Vel, i hvert fall de fleste). Der du ikke blir sett på som rar hvis du slår av en prat med dama på Rema. Og der du faktisk kjenner naboene dine ved fornavn.

Vel, neste uke forlater vi Spania for godt og flytter til Raufoss. Det er forresten et under at jeg har fått mannen med på dette. Stavanger-gutten, som da jeg møtte han, proklamerte høyt og tydelig at han aldri kunne bo på et så lite sted som Raufoss. For han var nemlig bygutt!

Raufoss by vinter

Jeg gleder meg. Og snart har jeg to små småtotninger som løper rundt beina mine og snakker teit totendialekt.

Ser du annerledes på stedet du vokste opp etter du fikk barn? Og lengter du tilbake?

Familiepark helt uten stress

Du har en unge som drar deg i den ene hånda, og en som drar i den andre. En vil kjøre berg og dal-bane og en vil kjøre tømmerrenna. Det må megles og konfereres.

Storebror får kjøre speedmonster, men lillesøster er to centimeter for kort. Det er tungt å svelge. Lillesøster får kjøre radiobiler i stedet, men storebror syns det er dritkjedelig å vente til hun blir ferdig.

Løsningen blir ofte at familien deler seg. Og så løper man rundt i parken for å rekke mest mulig før stengetid.

Høres det kjent ut?

I dag har vi vært i en fantastisk koselig familiepark helt fri for stress og mas. I Jesperhus Blomsterpark i Nordjylland i Danmark, er tempoet helt rolig. Ja, nesten litt søvnig. Men likevel så gøy.

Og det beste av alt: her kan mor og far slenge seg ned på en av de mange grønne plenene mens barna leker. Ferie for oss voksne er å finne små luker der vi kan slappe av mens barna klarer seg selv. Og akkurat det har de skjønt i Jesperhus.

I dag fikk jeg en hel time fri mens treåringen kjørte nonstop på motorsykkel-banen. Ja, en hel time uten: "Mamma, kom hit. Mamma, se på meg. Mamma, kom og hjelp meg". I mens løp toåringen frydefullt  mellom sandkassen og trampolina. En deilig stund helt uten ungemas og søskenkrangling!

Neida, bare kjør du Lillemann. Ikke noe stress. Mamma ligger her på plenen og slapper av så lenge.

Og hvis mamma får slappe av litt, er hun mye morsommere å være sammen med etterpå. Den oppblåsbare hinderløypa var faktisk kjempekul.

Hvis mamma får litt fred, er hun gjerne med på leken etterpå.

Parken har nemlig et innendørs og et utendørs lekeland. Her er alt fra rutsjebaner, trampoliner og sandkasse med store gravemaskiner til ponnyridning, hoppeputer og oppblåsbar hinderløype.

I tillegg finner man et lite tivoli med tog, elektriske biler, motorsykler og båter.

Ut på sjørøvertokt

Nytt av året er en 3000 kvadratmeter stor jungel midt i parken. En jungel helt uten bur. Her kan du gå fritt blant papegøyer, aper, øgler og andre spennende dyr. Dette varmer et tidligere svært så aktivt dyrevern-hjerte.

Kanskje den rolige og avstressende stemningen skyldes alle blomstene som pryder parken. Over 500.000 blomsterpotter og sukkulenter er plantet i de mest spektakulære formasjoner og danner flere meter høye figurer. Hvordan får de det til?

Tenk å hatt en slik i hagen!

Du finner også en 4D kino i parken. Og så må du få med deg showet til jungledyret Hugo og hans tre beste venner reven Rita og apene Zig og Zag.

Lillemann får hilse på Zig, bestekompisen til jungeldyret Hugo.

Og om ungene ikke har fått nok etter et besøk her, kan dere dra videre til vannland som ligger rett rundt hjørnet.

Dette var virkelig en park helt etter mitt hjerte. Rolig og avslappende men likevel med masse gøy å finne på.

Liker du raske eller langsomme parker? Og har du noen å anbefale på Nordjylland?

 

//Turen er sponset av VisitDenmark i samarbeid med VisitNordjylland og Color Line.

 

 

Og vinneren er...

Da har jeg trukket to heldige vinnere av Min Kino.  Den helt nye barnefilm-appen fra Nordisk Film.

 

 

Trekningen har jeg gjort gjennom random.org.

Og de to vinnerne er:

Livet i Casa Didriksen og Ingrids blogg.

Gratulerer!

Hvis du ikke vant, kan du likevel gå inn på minkino.com, laste ned appen og få fem barnefilmer gratis. Og hvis du ønsker å abonnere på alle filmene, koster det 49 kroner i måneden.

Ha en fin tirsdagskveld.

Deprimert i Oslo

”Åh herreguuuud, jeg er så stressa altså. Det er så mye å gjøre med den masteroppgaven. Og i tillegg driver Johann og styrer hele tiden. Assa, jeg tror kanskje han kommer til å gå fra meg”.

De to andre venninnene nikker forståelsefullt  Den ene legger hånda si over den stressa jenta sin hånd og ser på henne med store, blå øyne.

”Jeg skulle så gjerne vært hos deg. Det er bare det at tiden strekker ikke til. De forventer at jeg skal jobbe overtid hver dag på jobben, og i tillegg passer jeg hunden til mamma nå. Vet dere, sjefen ringte meg i går kveld klokken åtte og lurte på om jeg kunne komme på jobb. Frekt altså”.

Jenta måper og kaster hodet bakover så de lyse lokkene danser i nakken hennes.

”Og jeg kan jo liksom ikke si nei heller. Vil jo vise at jeg er engasjert”.

Jeg nipper til kaffen min. Ute tar et alvorlig vindpust tak i det våte, morkne høstløvet som dekker bakken og sender det opp i gulbrune virvler langs vindusruten på kafeen.

Jeg tar opp igjen boka og leser et par avsnitt.

”Hvordan kunne du bli så full”, sier hun som er så stressa på grunn av masteroppgaven sin.

”Du drakk jo nesten ingen ting”.

”Nei, men når man går på antidepressiva skal det nesten ingen ting til heller, vennen min”, sier hun som ble veldig full, med en alvorlig mine.

Jeg legger ned boka. Hvor gamle kan de være? Midten av tjueårene kanskje?

Samtalen går videre inn på mannfolk. De diskuterer ekser, nåværende forhold og framtidige forhold.

”Han gjorde aldri sånn med meg. Sånn som han gjør med Charlotte. Han så aldri på meg med det blikket”, sier jenta som ble så full på antidepressiva.

”Nei, men det gjør aldri Tomas med meg heller. Det er liksom bare…hallo liksom…ikke mas på meg a. Han vil bare være i fred”, sier jenta med de store, blå øynene.

Hun tar en bit av brownien sin.

”Vil du ikke ha”, spør hun og skyver fatet mot jenta med masteoppgaven.

”Nei, jeg skal ned noen kilo, Har begynt å trene nå da. Man må passe på, ikke sant? Plutselig sitter vi der og er 30 år uten fremtid. Og plutselig er vi for gamle til å få barn”.

Jentene nikker i takt og synker liksom sammen til én masse over bordet.

”Det er bare å dra på Storken, sier den deprimerte”, og tenker på fertilitetsklinikken i København. Der enslige jenter kan dra og bli gravide.

Jeg tar en ny slurk av kaffen min. Noen ganger savner jeg ungkvinnelivet. Da jeg bodde i Oslo og kun hadde meg selv å tenke på. Da jeg kunne gå på kafé lørdag morgen og drikke kaffe og lese Magasinet. Da jeg kunne sove helt til klokka sju hver morgen. Gå på byen hver helg, eller midt i uka hvis jeg ville. Gå på jobb etter bare et par timer søvn uten at noen kunne se det på meg. Drikke rødvin med venninner og shoppe klær for penger jeg ikke hadde, for så å leve på knekkebrød og posesuppe til neste lønning.

”Jeg sendte han en melding på Facebook i går da. Men han har ikke svart ennå. Og så la han ut en statusoppdatering i dag tidlig, så jeg vet han har vært inne og sett meldingen min.  Det er bare så…råttent. Han kunne ha svart, ikke sant?”

Jeg samler sammen boka mi, tømmer kaffekoppen og slenger på meg jakka.

Jeg har det egentlig ganske greit likevel, tenker jeg. Selv om jeg bruker to måneder på å lese ut en skarve bok. Selv om mannen går meg på nervene og barna daglig prøver å overgå hverandre i å slite meg ut.

”Nei, jeg må gå», hører jeg jenta med masteoppgaven si bak meg i det jeg åpner døra.

”Jeg har time hos psykologen kvart på. Han er forresten driiiitkjekk. De flotte øynene”.

Den kjølige vinterlufta slår imot meg.

Jeg tar opp telefonen og ringer hjem til Spania. Nå styrer de nok på med middagen inne på kjøkkenet hele gjengen, tenker jeg og sender varme tanker til de tre venninnene.

Håper de finner ut av det.

Hender det du ønsker deg noen barnløse år tilbake i tid? Hva er det du savner mest fra den tiden? Og hva savner du ikke?

Arveklær vs. shopping

«Syns du ikke det er litt dumt å få så mye arveklær til barna dine? Da kan du liksom ikke shoppe så mye nytt?»

Min høygravide venninnes gravidbukse-rumpe står rett i været. Armene hennes går som en propell gjennom tilbudskurvens innhold. Vi er på shopping til hennes snart ankomne lille arveprins.

Hva? Dumt med arveklær, nei.

To dager tidligere hadde jeg fått to esker proppfulle av klær etter mine barns tremenninger. Jeg satt på gulvet og rev ut klærne av eskene og slang dem rundt meg mens jeg så for meg Lillemann og Lillesnuppa i grønne selebukser og lilla kjoler.

Jeg elsker virkelig brukte klær! Har du noen gang hatt råd til å handle to esker fulle med klær til barna dine?

Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk høre at Polarn O. Pyret ikke bare har åpnet ny nettbutikk i Norge, men at de også har åpnet nettbutikk for kjøp og salg av brukte klær. Og tjenesten er helt gratis. Her kan du legge ut dine gamle Polarn O. Pyret-bukser, vel vitende om at de kommer til å springe mange flere kilometere med noen andres små bein. Eller podens favoritt t-skjorte, og tenke på at et annet barn kommer til å spise sjokoladeis som renner nedover t-skjorta mens mammaen sukker og sender oppgitte tanker til den allerede overfylte skittentøyskurven.

Polarn O. Pyret har også nylig lansert en egen kolleksjon for skolebarn mellom 6-12 år. Dette er stilige og komfortable klær som lar barn være barn.

Anbefaler alle å ta en tur innom den nyåpnede nettbutikken til Polarn O. Pyret.

Kanskje henger mitt elskelige forhold til brukte klær sammen med at jeg selv har en tre år eldre storebror som jeg arvet alle klærne etter. Har bare gode minner fra det, bortsett fra én gang da mamma absolutt skulle ha meg til å gå i en genser der det stod «Mister» over hele brystet. Jeg nektet, for jeg hadde da begynt med engelsk på skolen og visste godt hva mister betydde. Men mamma klarte å overbevise meg om at det ikke stod mister som i «herr», men mister som i å miste noe. Og det var jo tøft.

Nå skal det sies at jeg måtte bruke mye tid på å overbevise mine klassekammerater om det samme…

Hva er ditt forhold til brukte klær?

 

//Sponset av Polarn O. Pyret//

hits