hits

Casa Kaos mener

Takk for n

Hva har egentlig skjedd med bloggen?

Jo, det skal jeg fortelle dere. 

 

 

Det har vrt stille her over en mned. Grunnen til det er verken veldig dramatisk eller spennende. Jeg har bare rett og slett hatt andre ting drive med. Og det kommer jeg ogs til ha en god stund fremover . 

Det betyr at det blir mindre blogging, i frste omgang frem til jul, kanskje lenger, dessverre eller heldigvis (stryk det som ikke passer).

Det kan godt hende jeg stikker innom hvis jeg har noe p hjertet. Men det blir ikke regelmessige innlegg slik det har vrt de siste fem og et halvt rene (Wow, har jeg virkelig holdt p s lenge...)

Og n lurer dere sikkert p: Hva i alle dager skal Kaos-Marte gjre n da? Hva er viktigere enn bloggen, liksom? 

Det fr dere dessverre ikke vite akkurat n. Men dette er ikke et snt innlegg der jeg forteller at jeg driver med noe s spennende, og at jeg gleder meg s til fortelle om det, men at jeg ikke kan si noe enn for det er s fryktelig, fryktelig hemmelig. Slike innlegg som halve bloggnorge poster annenhver dag, og som det florerer av i folks Facebook-oppdateringer. Slike innlegg som irriterer meg grenselst. Jeg mener, hvis du ikke kan si hva som er s fryktelig spennende, s la vre si noe i det hele tatt. 

Nei da, jeg har ikke tenkt si noe, ikke fordi jeg ikke kan, men rett og slett fordi jeg ikke vil. Man trenger ikke dele alt. Selv om man er blogger. Og s merker jeg at jeg begynner f mer behov for privatliv og mindre behov for eksponering. Tenke seg til :)

Men vi mtes nok igjen, enten her, eller p et helt annet sted. Og vil du flge mitt sinnsykt idylliske og perfekte liv i mellomtiden, er jeg fortsatt aktiv p Insta (casa_kaos) og p Snap (casakaos).

Ha en fin hst, og hvis vi ikke sees fr, en fin vinter, jul og vr. Takk for flget!

 

 

Hvem har rett til klage?

Jeg fikk en kommentar p Snap etter jeg lot dere f flge ettermiddagen min forrige uke.

Ettermiddagen var fylt opp til randen med bringing og henting av barn som skulle hjem fra skole og FFO (fotballfritidsordning), p teatervelse og bursdag, og midt oppe i all denne kjringen skulle vi ha tid til middag, lekser, klesvask og trking av regnty. P toppen av det hele var mannen bortreist, s jeg var alene med jobben.

Her kan du lese innlegget: En helt vanlig hverdag

 

 

Men s fikk jeg alts en melding p Snap fra en mamma som sa at hun ble veldig provosert av historien min. Hun hadde mistet mannen sin noen mneder tidligere, hun var alene med tre barn, og hadde snne dager hver eneste dag. Jeg hadde da tross alt en mann som stort sett var hjemme og som tok sin del av oppgavene. Det hadde ikke hun.

Hva i alle dager svarer man p noe snt? For ja, jeg er heldig. Jeg har en mann som gjr masse i hus og hjem og som tar seg av ungene. Han stiller virkelig opp, og tar mer enn sin del av arbeidet.

Jeg er heldig p mange andre omrder ogs: Vi har hus, hage, to biler og grei konomi. (Selv om det ikke alltid har vrt snn. Vi har hatt perioder med veldig drlig rd.) Vi har to greie unger som koser seg p skolen (Ikke alle barn gjr det), vi har jobber vi trives med begge to, vi har familierd hver fjortende dag, vi lager hjemmelaget pizza p sndagene og vi gr p skitur med appelsin i ryggsekken om vinteren. Ja, jeg er heldig!

Likevel opplever jeg, som alle andre, ha noen utfordringer i hverdagen. Og de utfordringene deler jeg av og til p Snap og her p bloggen. Med en humoristisk tone, vel og merke. Jeg prver ikke klage s mye. Men likevel, det er utfordringer pakket inn i humor.

Det er mange som har det mye verre enn meg. Det finnes for eksempel folk der ute som ikke kan f barn. Og her klager jeg over at jeg m bruke hele ettermiddagen p kjre barna hit og dit! Det finnes folk som har alvorlig syke barn, eller som har mistet barna sine, mens jeg klager over en runde omgangssyke!

Men hvem har egentlig lov til klage? For det vil alltid vre noen som har det verre enn en selv. Hvor gr grensa? Og hvem skal bestemme hva som er greit klage over og hva man br holde kjeft om?

Ta mdrene i Kongo, for eksempel, eller mdre p flukt. De har det mye verre enn meg. Men har de lov til klage? Kan det hende at det finnes noen der ute som har det verre enn mdrene i Kongo eller mdrene p flukt? Det tror jeg helt sikkert det er. Det er helt sikkert en mor, ett eller annet sted i verden, kanskje til og med flere, som har det verre.

Og egentlig burde samtlige av oss mdre her i Norge bare holde kjeft og vre glade og lykkelige, for sett i en global sammenheng, har vi det forbanna godt her oppe i nord med velferdstjenester, ni mneders foreldreperm, likestilling og et fantastisk helsevesen.

Men det kan da umulig vre sunt holde kjeft?

Jeg tror at uansett hva man sliter med, uansett hvilke utfordringer man har, s hjelper det se at man ikke er alene. Det hjelper lese om andre som opplever det samme, og kanskje til og med klare le litt av hele situasjonen.

Kravene til dagens mdre kan for noen fles veldig hye. Vi skal vre s forbanna lykkelige hele tiden. g gravid og oppdra barn er forbundet med voldsomme forventninger om harmoni og glede. Mange kjenner ikke p denne fantastiske gleden og fler seg alt annet enn harmonisk.

Og vi vil jo ikke klage. For det finnes tross alt folk som har det verre. S vi holder kjeft og tenker at det blir hva du gjr det til, jeg m bare ta meg sammen, man er sin egen lykkes smed og alt snt annet bullshit man har hrt p ett eller annet motivasjonsforedrag.

Men det blir ikke noe bedre om vi ikke snakker om det som er vanskelig, av hensyn til de som har det verre.

Mitt hjerte blr for de som har det vondt. Virkelig! Men jeg forbeholder meg retten til snakke om det jeg syns er vanskelig i livet, uten gjre det til en konkurranse om hvem som har det verst.

S klag i vei, mdre. Kjr p! Det er lov si at man ikke har det helt tipp topp hele tiden.

 

Les ogs: Drlig mamma-samvittighet​

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Leker barnet ditt feil?

Nei, nei. Ikke snn. Dere skal ikke ha putekrig med de putene. De har vi lagt frem for at dere skal sitte p dem, sier damen og samler sammen alle de fargerike putene som ligger spredt utover lekerommet.

 

Happy when fighting
Licensed from: DNFStyle / yayimages.com

 

Hun legger dem p gulvet inntil veggen og forteller barna nok en gang at putene ligger der for at de skal sitte p dem. Ikke lpe rundt med dem, ikke kaste dem p hverandre, ikke hoppe p dem, ikke danse med dem, men sitte p dem. 

I samme rom er det ogs plassert ut tre runde telt. Det ene teltet ligger p siden. Inni krabber en liten gutt slik at teltet ruller rundt og rundt. Nesten som et hamsterhjul.

Nei, nei. Ikke snn, sier damen og titter inn i teltet.

Disse teltene skal st p gulvet, og s kan dere sitte inni dem. Ikke krabbe rundt med dem. Sitte inni.

Jeg m holde meg fast i stolen for ikke g bort til damen og fortelle henne at man ikke kan lre barn hvordan de skal leke. At man ikke kan str et lekerom fullt av kule, fargerike puter og forvente at barna skal sitte p dem.

At man ikke kan plassere ut telt og andre leker og forvente at barna skal leke med lekene slik hun har bestemt. Slik voksne mener barna br leke med lekene. 

Snakk om drepe all moro. Snakk om fullstendig delegge barnas fantasi og kreativitet.

I dag er alle leker designet for bli lekt med p en spesiell mte. Da mine foreldre var barn, lekte de med pinner, steiner og kongler. Da jeg var liten lekte vi stort sett rollespill, eller forskjellige leker utendrs som boksen gr, gjemsel eller sisten.

Gr man i en lekebutikk i dag, finner man hundrevis, ja tusenvis av leker som skal lekes med p akkurat den og den mten. Leker som har ett bestemt forml. Leker med bruksanvisning, slik at vi voksne kan lese oss frem til hvordan barnet skal leke med leken.

 


 

Jeg blir glad hver gang jeg ser barn som leker slik de ikke egentlig skal leke. Da er det hp likevel, tenker jeg. Helt til det kommer en voksen, og irettesetter barna fordi de leker feil. 

For gr det egentlig an leke feil?

 

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag 

Les ogs: La barna f leke voldsom lek

Les ogs: Noen ganger funker det best vise fingern og rope faen

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende, kreative barn som leker "feil", flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Rydd skapet - redd liv

//Annonse

Det er en del kaos her hjemme hos oss. Det er kanskje ikke s rart siden bloggen min heter Casa Kaos, det ligger liksom i navnet. Vi har leker i sofaen, knekkebrdsmuler i senga, Lego p badegulvet og en kronisk rotet kjkkenbenk.

 

 

Men det er ett sted jeg virkelig har orden, og det er i medisinskapet mitt.

Visste du at 40 prosent av oss sjeldent eller aldri rydder i medisinene vre? Samtidig som Giftinformasjonen mottar rundt ti henvendelser hver eneste dag der barn har ftt i seg medisiner de ikke skal ha?

 

Der oppe har jeg medisinene vre. Over mel og linfr.

 

Og for et system! n kurv med plaster (det gr det alltid mye av), n kurv med forkjlelsesmedisiner og n kurv med medisiner barna ikke skal rre.

 

Men selv om jeg kan klappe meg selv p skulderen og skryte av et ryddig og organisert medisinskap helt verst i kjkkenskapet, fikk jeg meg et skikkelig stkk da jeg fikk besk av to representanter fra kampanjen Rydd skapet.

For vet du hva som er en av verstingene blant medisiner som kan gi alvorlig forgiftning hos barn? Jeg tenkte umiddelbart p sovetabletter. Eller p-piller. Men nei, det er faktisk jerntabletter.

- Jerntabletter? sa jeg og hrte at stemmen min gikk opp i falsett.

- Ja, jerntabletter, svarte Vendil fra Rydd skapet og s p meg over kaffekoppen.

Jeg flakket litt med ynene og kjente at jeg begynte kl p halsen. (Jeg blir alltid rd p halsen nr jeg er ukomfortabel.) For jerntablettene mine har jeg ikke sammen med de andre medisinene i det ryddige og velorganiserte medisinskapet helt verst i kjkkenskapet. Jerntablettene mine ligger nemlig fremme, lett tilgjengelig, i et annet kjkkenskap ved siden av multivitaminer, B-vitaminer, D-vitaminer og vitaminbjrner.

 

Der str de skumle jerntablettene. Sammen med Nugatti, vitaminbjrner og papadam.

 

Selv sm doser jern kan vre livsfarlig for sm barn. Og her har jeg de liggende fremme, rde og fine og blanke, sammen med vitaminbjrnene! Som barna tar hver kveld!

Jeg kjente jeg ble litt kvalm, og satte ned kaffekoppen og tok en slurk vann i stedet. Jeg har aldri tenkt at jerntablettene mine er s farlige. S fikk jeg presentert en liste over de medisinene som er verstingene for barn:

  • Jerntabletter
  • Nikotinpreparater
  • Smertestillende som Ibux eller paracet (srlig i andre former enn tablett)
  • Hostestillende hostesaft 
  • Malariatabletter
  • Sovemedisin
  • Medisiner mot hyt blodtrykk

Ble du ogs overrasket?

 

Det ble jeg.

 

I tillegg fant jeg denne utgtte penicillinflasken helt bakerst i skapet, som jeg en gang har ftt til katten min. Hadde visst ikke full kontroll likevel. 

 

N vil jeg vil gjerne oppfordre deg til rydde i medisinene dine. Ta en halvtime i dag eller i morgen og g gjennom medisiner og kosttilskudd og f orden i sakene:

  • Finn frem alle medisinene dine.
  • Fjern det du ikke lenger trenger:
    • Halvfulle salvetuber og nesesprayflasker.
    • Medisiner du ikke husker hvem tilhrer.
    • Medisiner du ikke husker hva brukes mot.
    • Medisiner som har gtt ut p dato.
  • Lever gamle medisiner og medisiner du ikke lenger bruker p apoteket. Medisiner skal ikke kastes i spla eller i do.
  • Oppbevar medisinene samlet p ett sted, utenfor barns rekkevidde. Gjerne innelst.

S skal jeg ta en runde selv og finne frem alle vitaminer, spesielt jerntablettene mine, s skal jeg investere i et skap som kan lses, og s skal alle medisinene, og jerntablettene, inn der.

Sjekk forresten ut denne filmen fra hjemme hos oss, om rot, kaos og medisinskap:

T6OQm-iedx0

 

Her kan du lese mer om barn og medisiner             

Og flg gjerne Rydd skapet-kampanjen p Facebook for mer informasjon og flere tips og rd.

Og du, p onsdag skal jeg p God morgen Norge og snakke mer om barn og medisiner. Flg med! 

 

.

Er dere forberedt hvis det begynner brenne?

//Annonse

Er barna forberedt? Vet de hva de skal gjre? Hvor de skal g? Hvor dere skal mtes? Hvilket nummer de skal ringe?

 

Visste du at det er livsfarlig g oppreist hvis det er ryk i huset? 

 

Det er lett tenke at man er godt forberedt. Det tenkte jeg. Vi har jo seriekoblede rykvarslere i alle etasjer og i alle soverom. Og de bytter jeg batteri p hver gang de piper og gir beskjed. Vi har et pulverapparat i skapet i gangen. Og s har vi totalforbud mot all lading av elektroniske duppedingser om natta, selv om iPaden bare har 5 prosent strm igjen ved leggetid, og seksringen bare m ha den i morgen tidlig. Der er jeg beinhard.

 

Hva om det begynner brenne i andreetasjen?

 

Men vi har egentlig aldri hatt noen skikkelig brannvelse her hjemme. Og det har jeg tenkt gjre noe med. For hva om barna er alene hjemme? Vet de hva de skal gjre da? Hva om barna er oppe i andreetasje og det brenner i trappa? Og skrekk og gru, hva om det begynner brenne midt p natta? Nr alle ligger og sover. Hva om gangen, som ogs er rmningsvei, er full av ryk?

Visste du forresten at Kun 4% holder brannvelse hjemme? Og at i 2016 var det over 3.000 branner i Norge? Det er litt skummelt tenke p, siden det er i privatboliger de fleste omkommer i brann her i landet.

 

Har du testet rykvarslerne dine?

 

N har If skadeforsikring laget en digital brannvelse som gjr det enkelt og morsomt forebygge brann og ha brannvelse hjemme sammen med barna. Brannleken kan du leke p nettbrett og mobil.

Den tar familien gjennom tte morsomme steg. Dere m pugge ndnummeret, kjenne igjen lyden av brannvarsleren blant mange andre rare lyder, finne mtested, det blir krabbekonkurranse ? hvem klarer krabbe gjennom huset i blinde? Og hvem er frstemann til brannslukningsapparatet?

 

rets viktigste lek!

 

Dersom det skulle begynne brenne, er det kjempeviktig ha vd p forhnd. Jeg kan bare forestille meg den panikken som kan oppst hvis rykvarsleren begynner ule midt p natta og gangen er full av ryk. Ingen vet hva de skal gjre, ingen vet hvor de skal g eller hvor vi skal mtes. Totalt kaos.

Da er det veldig lurt ha vd litt p forhnd, slik at alle vet hva de skal gjre, hvilken voksen som skal ta ansvar for hvilket barn og hvor vi skal mtes.

Gjennomfrer man en brannvelse, finner man ogs ut hva som ikke gikk etter planen. Hva var annerledes enn man trodde? Var det noen drer eller vinduer barna ikke fikk opp? Hvordan kan man tilrettelegge bedre?

 

Vet alle hvor brannslukningsapparatet er?

 

N har jeg tatt en runde i huset igjen og sjekket alle rykvarslerne. Og s har jeg sjekket brannslukningsapparatet, at det er i orden og at det str lett tilgjengelig.

Vi har ogs vd p komme oss raskt ut til mtepunktet, som vi har lagt til postkassa nederst i innkjrselen, bde med og uten overnattingskompiser p besk. For hva gjr du hvis det begynner brenne og huset er fullt av barnas venner?

 

Husk ringe 110

 

Det aller viktigste ved brann er at alle vet hva de skal gjre, og at man klarer bevare roen. Det oppnr man best ved ve. Derfor anbefaler jeg alle barnefamilier leke Brannleken. Det har vi gjort, og n fler jeg meg mye tryggere p at vi er godt forberedt dersom det utenkelige skulle skje. Leken tar bare ti minutter. 

Spesielt viktig er det vre forberedt n som vi gr inn i en rstid med mye levende lys og dermed ogs hysesong for brann.

Denne leken kan redde liv!

 

Brannleken finner du her

Her kan du lese mer om Brannleken, delta p konkurranser og finne gode tilbud p sikkerhetsprodukter.

Flg ogs If skadeforsikring p Facebook for flere gode tips og tilbud.

Er jeg en god mor?

Jeg er ingen god mor ...

- fordi jeg hater bygge Lego.

- fordi jeg syns det bare er stress bake med barna.

- fordi jeg ikke bytter ut tannbrstene deres fr busten spriker i alle retninger.

- fordi jeg kan bli s sint og rope: Slutt krangle!, s de sm rene flagrer.

 

Jeg er heller ingen god mor ...

- fordi jeg kan la barna spille p IPaden og mobilen min i timevis fordi jeg er for sliten til finne p noe sammen med dem.

- fordi jeg ikke orker lage middag fra bunnen hver dag.

- fordi jeg lar dem bruke sparkesykkel i gata uten hjelm.

?- fordi jeg gleder meg vilt og hemningslst til skolestart etter ha vrt sammen hver eneste dag hele sommeren.

 

Jeg er absolutt ingen god mor ...

- fordi jeg ikke alltid orker st opp nr barna vkner klokka 6 i helgene, og ligger og drar meg i et par timer ekstra mens barna ser p Netflix og spiser opp restene etter grsdagens godis.

- fordi jeg noen ganger gir barna kveldsmat i sofaen foran tv-en og gr og tar et varmt bad selv.

- fordi jeg av og til gir etter p sutring og grining fordi jeg er sliten og bare ikke orker ta den kampen akkurat n.

- fordi jeg stadig glemmer sende med barna frukt i matboksen.

 

Jeg er overhodet ingen god mor ...

- fordi jeg spiser opp lrdagsgodteriet deres etter de har lagt seg og later som jeg ikke aner hvor det er blitt av nr de spr etter det dagen etter.

- fordi jeg str med nesa nedi mobilen p lekeplassen mens jeg dytter huska.

- fordi jeg av og til bestikker barna med is og sjokolade i butikken, bare for f handle i fred.

- fordi jeg kan bli s frustrert at jeg lser meg selv inne p badet og grter mens barna hamrer p dra og vil inn.

 

Men jeg er en sabla god mor ...

- fordi jeg nesten sprekker av stolthet nr fremmede folk i kassaken syns barna er ste og prater til dem.

- fordi jeg skryter av barna ved hver eneste anledning og kan snakke om dem i timevis bare noen gidder hre p.

- fordi jeg elsker holde hardt rundt dem og snuse inn den deilig duften av revoks og mkkete hr med matrester i.

- fordi jeg begynner grine under hver eneste avslutning og forestilling der barna mine er med. 

- fordi jeg kan liste meg inn p rommet deres etter de har sovnet, sette meg ned p sengekanten og bare se p dem i lange tider.

- fordi jeg elsker barna mine hyere enn jeg noen gang trodde var mulig, og fordi  det er ingen ting i hele verden som er mer viktig for meg enn at de har det bra.

 

 

Les ogs: Den magiske barndommen

Les ogs: Jeg skal bare drikke opp kaffen frst

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Hvor mye br barnet mitt sove? (Og hva skjer hvis det sover feil?)

Det evige sprsmlet. Det store sprsmlet. Det viktige sprsmlet. Kanskje det viktigste av dem alle. Hvor mye br barnet mitt sove? Og sover det nok?

 

 

I Norge har vi ganske rigide regler for hvordan og hvor mye barna br sove. P vrt frste mte med helsestasjonen fr vi utdelt lister med nyaktige leggetider for barna, hvor mange timer de br sove hver natt og nr og hvor lenge de br dagsove, alt sirlig oppfrt utfra barnets alder.

Vi fr vite at dersom barna vre legger seg for sent, kan de bli sinte og sure, ukonsentrerte, dumme og f drlig immunforsvar.

Som nybakt mor var jeg livredd for gjre noe feil med barnas svn. Jeg googlet, jeg talte timer og var veldig opptatt av gjre alt riktig. Til slutt ble det nesten en besettelse. Jeg stresset hver eneste dag for f barna i svn til anbefalte tider og i en periode var det nesten s jeg stod med stoppeklokka. Jeg mener, hvem vil vel ha ukonsentrerte og dumme barn med drlig immunforsvar?

 

 

S flyttet vi til Spania. Ungene var ett og to r gamle da vi flyttet. Og i lpet av de to rene vi bodde der, lrte jeg spesielt n ting: Slapp av. Ikke stress. Det ordner seg.

I Spania er det jo en kjent sak at barna fr vre oppe til langt p kveld, ogs de helt sm.  Men hva i alle dager gjr det med barna? Iflge de norske ekspertene, skal da alle spanske barn vre sinte, sure, ukonsentrerte, dumme og syke. Det var veldig langt fra mitt inntrykk av spanske barn.

Jeg kom i snakk med en barnelege ved svnavdelingen p sykehuset i Valencia mens jeg bodde i Spania. Han het Gonzalo Pin Arboledas og mente det ikke spiller noen rolle nr barna legger seg, s lenge de fr nok svn i lpet av dgnet. Han mente det ikke spiller s stor rolle nr p dgnet barnet sov, om det la seg klokka 19 eller klokka 23, s lenge antall timer med svn ikke ble for lite.

I motsetning til vrt kompliserte regelsystem med sovetider, fr spanske foreldre kun ett rd p helsestasjonen om svn: Srg for at barnet ditt fr nok svn.

N mener jeg ikke at vi skal begynne legge barna vre klokka 23 p kvelden. I vrt samfunn legger vi oss tidlig, vi str opp tidlig og slutter med dagsoving nr vi er rundt 3-4 r. Alt er lagt opp til den dgnrytmen, bde i barnehagen, p skolen og senere i jobb.

Men kanskje har vi godt av frigjre oss litt fra de strenge sovereglene vi har her.

Vi m jo ikke glemme at barn er forskjellige. Jeg har for eksempel ett barn som trenger veldig mye svn og ett barn som trenger veldig lite svn. Det ene barnet sover noen timer mer enn det som er anbefalt i forhold til alder, det andre barnet sover noen timer mindre enn anbefalt.

I dag har vi funnet en god rutine p barnas svn. Begge fr nok svn og begge er relativt blide og greie, konsentrerte, smarte og friske. I hvert fall stort sett.

Hadde jeg klart lsrive meg fra helsestasjonens anbefalinger tidligere, hadde jeg kanskje sluppet flere r med stress og fortvilelse over barn som ikke passet inn i det gjennomsnittlige norske barns svnmnster.

 

Norske helsemyndigheters anbefalinger:

 

12 mneder

Dagtid: 2.5 timer

Om natten: 11, 5 timer

 

2 r

Dagtid: 1.25 timer

Om natten: 11.75 timer

 

3 r

Dagtid: 1 time

Om natten: 11 timer

 

4 r

Om natten: 11,5 timer

 

5 r

Om natten: 11 timer

 

6 r

Om natten: 10,75 timer

 

7 r

Om natten: 10,5 timer

 

8 r

Om natten: 10,25 timer

 

9 r

Om natten: 10 timer

 

10 r

Om natten: 9,75 timer

 

11 r

Om natten: 9,5 timer

 

12 r

Om natten: 9,25 timer

 

13 r

Om natten: 9,25 timer

 

14 r

Om natten: 9 timer

 

15 r

Om natten: 8,75 timer

 

16 r

Om natten: 8,5 timer

 

Leggetider:

tte r gamle barn br legge seg klokka tte.

Eldre barn ett kvarter seinere for hvert r.

Ingen barn br vre oppe etter klokka halv ti.

 

Spanske helsemyndigheters anbefalinger:

Srg for at barnet ditt fr nok svn.

 

Les ogs: Dette skader barnet ditt!

Les ogs: Hva gjr jeg feil?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Barna vre skal aldri, aldri mtte tilpasse seg mobberne!

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har hrt: h, nei, det kan du ikke gjre, barna dine kan bli mobbet.

 

sad child next to the grass
Licensed from: altanaka / yayimages.com

 

 

Det begynte med navnene til barna mine. h nei, du kan ikke kalle barna dine det. Det er nesten ingen som heter det. Navnet rimer p s mye rart. Det er s lett lage tullenavn av de navnene. Barna dine kan bli mobbet.

Det fortsatt da vi valgte ikke dpe barna vre, men i stedet ha navnefest. h nei, du br dpe de. Tenk nr de skal konfirmeres da. Tenk om de er de eneste i klassen som ikke kan konfirmere seg i kirken, eller som m dpe seg som 14-ring. De kan bli mobbet.

Jeg har ftt hre at jeg ikke kan servere kun gel i barnebursdag (Selv om det er det beste bursdagsbarnet vet). At jeg m ha en skikkelig bursdagskake, for eller kan barnet bli mobbet. 

Jeg er ogs en snn mamma som lar barna mine f kle p seg selv. Det har de gjort helt siden de var store nok til det. Det har resultert i en del rare antrekk, bde i barnehagen og p skolen. Og ja da, du vet hva som kommer n: h nei, du br ikke la barna dine g i snne rare klr. De kan bli mobbet.

Og jeg har hrt s mange rare rd andre foreldre ogs har ftt, for at barna deres ikke skal bli mobbet:

Du br trene datteren din til bli mer utadvendt og sosial. Hvis ikke kan hun bli mobbet.

Snnen din br bli litt tffere. Ellers kommer han til bli mobbet. 

Du br srge for at barna dine har skikkelige klr p seg nr de begynner p skolen. Der kan de ikke lpe rundt i bare ullunderty, vet du. Da kan bli mobbet.

Gr snnen din p dansing? Du skal ikke f han over p fotball da? S slipper han bli mobbet?

Husk fjerne den rosa neglelakken snnen din har p seg fr skolestart p mandag, da. Skal du ikke? Jo, men det m du. Han kan bli mobbet for det.

Vi voksne er veldig opptatt av passe p at barn ikke blir mobbet. Og ja, jeg er helt enig, vi m passe p det, men ikke ved innrette oss etter mobberne! Ikke ved korrigere barna vre og presse dem inn i normal-boksen slik at de blir usynlige for mobberne. Hvilket signal sender vi egentlig til barna vre da? Jo, at det er deres egen skyld hvis de blir mobbet.

Det er akkurat det samme som si til jenter og kvinner at de ikke m kle seg i skjrt og g alene ute p kvelden for de kan bli voldtatt. Det er aldri, ALDRI, kvinnens skyld at hun blir voldtatt. Og det er aldri, ALDRI, barnets skyld at han eller hun blir mobbet.

Vi skal snarere tvert imot oppfordre barna vre til vre akkurat snn som de er. De skal f g i de klrne de liker, de skal f holde p med de tingene de selv er interessert i, de skal f ha rare navn, de skal f ha hret sitt akkurat slik de vil, de skal f bruke neglelakk selv om de er gutter, de skal f vre sre og annerledes, rare og snodige, vre dpt eller ikke vre dpt, heterofile eller homofile, og det skal andre respektere. 

Og s er det de som mobber vi skal forandre. For det er faen meg (unnskyld sprket) ikke barna vre som er problemet, det er mobberne! 

 

Les ogs: Ikke rart at barna vre mobber

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma med barn med rare navn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

En ting alle gode foreldre gjr

Og nei, det handler ikke om arrangere de flotteste barnebursdagene, bake de fineste kakene, beske Sabeltann i sommerferien eller srge for at barnet ditt ikke bruker iPaden mer en den daglige halvtimen ekspertene anbefaler. 

Det handler om hjelpe barnet ditt med hndtere flelsene sine.

 

 

Med andre ord, la barnet ditt f lov til vre sint, sur, lei, rasende, vill, aggressiv, voldsom, trist og alle disse skalte negative flelsene og sinnsstemningene som hrer barndommen og livet til.

KK.no skriver om psykolog og professor John Gottman som har forsket p barnefamilier og hvordan foreldre og barn reagerer p hverandre i emosjonelt ladede situasjoner. Barna i disse familiene har blitt fulgt fra firersalder til de ble ungdom.

Basert p denne forskningen, konkluderer Gottman med at det srlig er n ting du som forelder br srge for gjre, som virkelig kan avgjre hvor barnet ditt ender opp sosialt, helsemessig, emosjonelt og karrieremessig, nemlig emosjonell trening, skriver KK.no.

Det er ikke noe gy se barnet sitt sint eller trist. Vi nsker jo kun det beste for vre barn, og i vr higen etter ha glade, harmoniske og lykkelige barn, er det lett overse, avlede eller i verste fall forby barna vre ha negative flelser.

Ta deg sammen. Skjerp deg. G p rommet ditt til du slutter vre sint. Her i huset er vi ikke sinte p hverandre. Nei men, ikke vr lei deg da, vil du ha en is? Ikke grt. Hey, se p den fuglen der. Og s videre, og s videre, alt for unng negative flelser.

Men barn trenger vre sinte og triste. Og de trenger at vi foreldre godtar de negative flelsene deres og hjelper dem med kjenne igjen, regulere og uttrykke dem p en forsvarlig mte i stedet for lukke ynene for alt som ikke er idyllisk og vakkert.

Noen barn er ogs voldsomme og aggressive. Og de trenger mer enn noen andre f hjelp til hndtere flelsene sine. Det siste de trenger er kjeft og irettesettelser.  

Dessverre er det snn at foreldre med viljesterke og eksplosive barn, ofte blir mtt med hoderisting, sukking og de blir stemplet som drlige foreldre. Fortvilte foreldre med barn p fly forteller at de fr kjeft fra andre passasjerer hvis barna deres grter eller raser under flyturen. Vi er veldig opptatt av at barn skal oppfre seg bra i det offentlige rom, men vi glemmer helt forst hvorfor noen barn ikke klarer oppfre seg perfekt hele tiden.

Psykolog og professor, Frode Thuen sier til KK.no at mye av det vi sliter med som voksne, handler nettopp om flelser vi ikke har hndtert p en god mte.

S gjr barna dine en tjeneste, tillat dem ha negative flelser, og hjelp dem med hndtere dem i stedet for bli sint eller overse dem.

S kan du sl deg p brystet og kalle deg en god forelder.

 

Jeg har tidligere skrevet en del om Ross Greene og hans metode og tilnrming til eksplosive barn, hvilket jeg er stor fan av og har brukt med stor suksess her hjemme. Her kan du lese mer om det:

Utfordrende og eksplosive barn

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma som syns det er helt okei vre sint, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hitlers hemmelighet - rets ungdomsbok

//Annonse

Noen av de bkene jeg husker aller best, er de bkene jeg leste som tenring. Jeg har alltid lest mye, bde som barn og som voksen, og nr jeg lukker ynene og tenker p alle de bkene jeg har lest opp gjennom rene, er det en tre, fire ungdomsbker jeg husker best.

skrive for store barn og ungdom er en kunst. Barn og ungdom er kritiske. Du m treffe dem i magen. Gjr du ikke det, gidder de ikke lese. Men treffer du derimot, vil de huske boken for resten av livet.

En snn bok som virkelig treffer i magen, er Hitlers hemmelighet, skrevet av forfatter og barnevernspedagog Heine Vestvik.

 

 

Hitlers hemmelighet er en spenningsbok, en skikkelig pageturner, med fart, mysterier som skal lses, en uventet og livsfarlig reise gjennom Europa, forflgelse, biljakt, eksplosjoner og noen ikke helt vennligstilte nynazister.

Men det er ogs en bok om vennskap, ung og keitete forelskelse, drikkepress, masete foreldre, skillet mellom de kule og de ukule og alt dette herlige, men akk s vanskelige, som romsterer rundt i et tenringsliv.

Og ikke minst, det er en historisk bok om andre verdenskrig, og forfatteren trekker paralleller mellom andre verdenskrig og nazismen, og dagens Europa, flyktningkrisen og nynazismen. Et tema som dessverre er like aktuelt i dag som for 80 r siden.

- Ideen til boken var kombinere spenning med lring p en underholdende mte. Det er mye lre av den andre verdenskrig som er svrt aktuelt i dagens politiske situasjon, og jeg hper boka kan f ungdom til begynne reflektere over hva som skjedde da og kanskje se paralleller til ntiden, sier forfatteren selv.

 

 

Olav og Larsen er hovedpersonene. De var gode venner som barn, men har sklidd fra hverandre p ungdomsskolen. Den ene er kul, den andre er andre verdenskrig-nerd og ikke s veldig kul. Den ene er tff, den andre er mer forsiktig.

Sammen skal de skrive en skoleoppgave om bunkersene p Ytraland. I den ene bunkersen, oppdager de en stor hemmelighet som kanskje kan snu hele verdenshistorien p hodet.

For finne svaret p hemmeligheten, m de klare samarbeide. De m ut p tur ut i Europa. Jeg skal ikke skrive s mye mer om hva som skjer p denne reisen, men det blir spennende!

Denne boka vil garantert bli en av disse ungdomsbkene man husker langt opp i voksen alder. Den boka som traff i magen, som pirket borti alle disse flelsene som preger ungdomstiden.  

Jeg anbefaler den p det varmeste.

Forfatteren, Heine Vestvik, er barnevernspedagog og har en mastergrad i europeisk sosialt arbeid. Han er bosatt i Haugesund og har tidligere utgitt tre selvhjelpsbker for foreldre: Den lille tilknytningsboka, Den lille foreldretrsteboka og Den lille foreldrekjresteboka.

Hitlers hemmelighet kan du bestille her. 

Og flg gjerne Hitlers hemmelighet p Facebook ogs, for mer info.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Min stemme gr til ...

 

 

For et fantastisk engasjement p min lille uhytidelige sprreunderskelse om hva dere tror jeg skal stemme 11. september.

Her er, som lovet, alle stemmene talt opp fra blogg, Facebook, Instagram og Snap:

 

 

Jeg noterer meg at de aller fleste av dere tror jeg er sosialist. Dere tror jeg skal stemme SV eller Arbeiderpartiet. Overraskende mange tror jeg skal stemme Venstre. Og det betyr antakelig at dere egentlig kjenner meg ganske godt.

For min stemme gr nemlig til ...

Drum, drum, drum, drum

Venstre

Jeg har stemt p venstre i mange r, og n skal jeg fortelle deg hvorfor.

Kort fortalt er Venstre er et liberalt parti som nsker et grnnere og rausere samfunn.

Men aller frst, har du hrt om Barnas valg? Barnas valg arrangeres av Redd Barna og tidligere i sommer utfordret de partiene til lage egne partiprogram for barn der de skulle presentere politikken sin p en engasjerende, kort og barnevennlig mte.

Jeg m innrmme at jeg p mange omrder ble mye klokere av lese disse barne-partiprogrammene, enn lese partienes offisielle program eller ved flge med p politiske debatter og lese innlegg i avisene.

I Venstres partiprogram for barn, skriver de flgende om seg selv:

Bildet er hentet fra Venstres barne-partiprogram

 

Gjennom vr politikk vil vi gi frihet til hver enkelt, samtidig som vi tar vare p hverandre. Frihet betyr at du skal f bestemme over deg selv. Det betyr at alle mennesker skal f gjre det som gjr dem mest lykkelige, s lenge det ikke skader andre mennesker eller naturen. Vi skal ta ekstra godt vare p dem som ikke har det bra. Slik lager vi et godt samfunn for alle, uansett hvem du er. P mange mter er kardemommeloven Venstres ideologi:

Du skal ikke plage andre, du skal vre grei og snill. Og for vrig kan man gjre som man vil - Politimester Bastian

Hres ikke det fint ut? Hvem kan vel motst kardemommeloven?

 

Venstres topp fem viktigste saker er:

1 - srge for at Norge har verdens beste lrere

2 - ta vare p naturen og dyrene

3 - At ogs fattige barn fr g i barnehagen og p SFO

4 - Gjre det lettere og tryggere lage nye jobber

5 - At det skal vre lov vre annerledes

Spesielt den siste der er noe jeg brenner veldig for. Det vet dere n, ikke sant? Annerledeshet er bra!

 

Hvis du vil vite litt mer om hvorfor jeg stemmer Venstre, kan du lese videre.

Jeg har tatt utgangspunkt i de omrdene som pvirker meg og min familie mest, og antakelig ogs dere som leser bloggen min, som familie, barnehage, skole, SFO og mobbing. Det er jo tross alt en familieblogg dette her.

Til slutt har jeg lagt vekt p noen omrder som er spesielt viktig for meg, nemlig dyrevern, milj, flyktningpolitikk og grndervirksomhet.

Punktene er hentet fra Venstres partiprogram (for voksne). Noen av punktene har jeg tatt meg frihet til forenkle litt:

 

Barnehage

Venstre vil:

- styrke rekrutteringen av menn til barnehagene

- innfre en lovplagt minimumsnorm for bemanning i barnehagene

- starte mobbeforebygging allerede i barnehagen

- ha seksualitet og grensesetting som tema i barnehagene for ke bevisstheten om grenser og seksuell trakassering (Dette mener jeg er kjempeviktig. Hvis vi skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn og seksuell trakassering og voldtekt blant eldre barn, tenringer og voksne, m vi begynne tidlig, allerede i barnehagen)

- ha informasjon om nettvett inn i barnehagen

- ha gratis barnehage for alle barn i lavinntektsfamilier

- ha lpende opptak i barnehagene (Slik at vi slipper planlegge nr p ret vi skal fde for f barnehageplass)

- pne for kveldspne barnehager med makstid per dgn og uke (Fordi veldig mange jobber helt andre tider enn 9-4)

 

Skole

Venstre vil:

- redusere skolebyrkratiet (La lrerne f bruke mer tid p undervisning og p se hver enkelt elev og mindre tid p fylle ut skjemaer)

- ha mer seksualitetsundervisning inn i lrerutdanningen

- at skolen skal bidra aktivt i holdningsarbeid mot seksuell trakassering, blant annet ved styrke seksualitetsundervisningen p grunnskolen og at den skal inkludere mer enn den gjr i dag

- rekruttere flere fagutdannede til lreryrket, og gjre det enklere for disse ta pedagogisk utdanning ved siden av jobb. (Vi trenger flere lrere!)

- gi flere lrere tilbud om etter- og videreutdanning

- stille krav om at skolens ledelse skal ha utdanning i ledelse

- f inn programmering/koding som en del av lreplanen (Dette er fremtiden)

 

Mobbing

Venstre vil:

- at Fylkesmannen skal ha mulighet til ilegge skoleeier tvangsmulkt hvis oppflgingen av mobbesaker ikke er god nok

- at skoleledere og lrere jevnlig skal oppdateres p elevers bruk av sosiale medier. (Det er her mye av mobbingen foregr i dag, og jeg mener det er helt ndvendig at voksne som jobber med barn har kunnskap om sosiale medier)

 

Familie

Venstre vil:

- at foreldrepermisjonen br deles i tre, hvor begge foreldrene fr 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt 

- at fedre skal ha to uker betalt omsorgspermisjon i forbindelse med fdsel

- at barnehage og SFO skal vre gratis for alle barn i lavinntektsfamilier

- at alle barn skal f delta p fritidsaktiviteter uavhengig av konomi

- erstatte kontantsttten med en ventesttte til familier som ikke har ftt tilbud om barnehageplass, eller som av andre grunner ikke kan ha barn i barnehage

- f inn psykologer, barneleger og jurister i barnevernet

- at alle folk i alle samlivsformer skal f adoptere (Alts, at man ikke trenger vre i et heterofilt ekteskap for f adoptere)

- gjre det enklere for LGBTQ-familiene f juridisk foreldreskap (LGBTQ str for lesbian, gay, bisexual, transgender, queer/questioning. Ja, jeg mtte google det)

- pne opp for eggdonasjon

- pne for assistert befruktning for enslige

- tillate altruistisk surrogati i Norge (Altruistisk betyr at kvinnen som brer frem barnet ikke skal tjene penger p det)

 

Voldtekt

Venstre vil:

- kvalitetssikre overgrepsmottakene

- innfre formelle krav til etterforskere som skal gjennomfre sentrale avhr i voldtektssaker

- kreve at behandling av voldtektssaker blir en del av utdanningen p Politihgskolen

- opprette en spesialisert politienhet som skal jobbe med oppklaring av saker som angr seksualisert vold

- gjennomfre nasjonale holdningskampanjer

- kreve at skolene arbeider mer aktivt med holdninger til kropp og seksualitet

- at politiet og domstolene skal vre mer bevisste p hvor traumatisk en voldtekt er, og hvor krevende det er anmelde saken

- at bevisstheten om grenser og seksuell trakassering skal begynne allerede i barnehagen 

 

Dyrevelferd

Venstre vil:

- innfre forbud mot pelsdyroppdrett og import av pels

- opprette dyrepoliti i alle politidistrikt, og styrke kokrims evne til effektivisere og koordinere politiets innsats mot grov dyrekriminalitet

- forby videre avl og bruk av dyr som er avlet fram med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper

- gjre det lettere for forbruker se om varer er produsert p en dyrevennlig mte

- stille strengere krav til dyrevelferden i dyrebutikker

- stramme inn regelverk rundt transportering av dyr, og innfre mobile slakterier og kurs i dyrevelferd for transportrer

- at vold mot dyr skal anses som mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom (Dette burde vrt en selvflge!)

 

Naturen vr

Venstre vil:

- at Norge skal flge opp de internasjonale avtalene om utslipp til luft og vann som vi har skrevet under p

- srge for at miljgifter ikke slippes ut i naturen og at gamle miljgiftutslipp kartlegges og ryddes opp i

- rydde norske strender for plastavfall og fiske avfall fra havoverflaten

- innfre en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert

- innfre forbud mot miljskadelige produkter som tynne handleposer (Her synder jeg veldig selv, og jeg skal bli flinkere til  bruke handlenett. Jeg lover!)

- innfre forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

- droppe bruken av gummigranulat i kunstgressbaner (Disse svarte kulene som ligger utover hele gulvet etter de sm hpefulle har spilt fotballkamp)

 

Klima

Venstre vil:

- stille krav til informasjon og penhet om bruk av stoffer som har beviste konsekvenser for helse og milj

- ke tilsynet med og kontrollen over skadelige stoffer i produkter

- innfre sanksjonsmidler og bter dersom regelverket om merking av produkter ikke opprettholdes

- arbeide for reduksjon av matsvinn

- gjre frukt og grnt billigere (Momsfritt)

 

Grndervirksomhet

Venstre vil:

- gjre det lettere for flere starte egen bedrift og f mulighet til bestemme over egen arbeidsdag

- kjempe for at grndere og selvstendig nringsdrivende skal ha like sosiale rettigheter som andre lnnstakere (Vi som driver egen bedrift fr nemlig mindre i sykepenger enn de som er ansatt)

- ha mindre byrkrati og forenkle regelverk og rapporteringskrav for nringsdrivende (Ja takk!)

- endre forskuddskatten til bli etterskuddsvis

- innfre et nrings-/bunnfradrag for selvstendig nringsdrivende tilsvarende minstefradraget for lnnsmottakere (Vi selvstendig nringsdrivende har nemlig ikke noe minstefradrag slik alle ansatte har. Ganske urettferdig, egentlig.)

- ha fritak for arbeidsgiveravgift i tre r for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte

- at grnderbedrifter skal f tilbakebetalt utgende moms fra frste r selv om de ikke har inngende moms enn

Er du grnder eller selvstendig nringsdrivende, er Venstre uten tvil partiet for deg!

 

Innvandring

Venstre vil:

- at Norge skal ta imot flere overfringsflyktninger gjennom FN

- behandle asylsknadene som kommer p en skikkelig mte

- motta og inkludere dem som har behov for beskyttelse

- raskt returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov, til hjemlandet

- stille krav til maksimal saksbehandlingstid i UDI

- ha et felles europeisk system for fordeling av asylskere

- at familier med barn, som har ftt avslag, likevel skal f opphold dersom de har bodd i Norge i mer enn tre r.

- ha et forsvarlig maks antall barn per faglig kompetente voksen i bofellesskap for enslige mindrerige asylskere

- at ingen barn under 18 r skal sitte p Trandum utlendingsinternat

- gi barn som fdes i Norge av foreldre med flyktningstatus, rett til automatisk norsk statsborgerskap

- starte norskopplringen umiddelbart

 

S, henger du fortsatt med? Kanskje er du helt enig med meg, kanskje er du enig i noe, kanskje er du riv ruskende uenig i alt og syns jeg er helt p brtur.

Det er ikke s viktig. Det viktigste er at du bruker stemmeretten din og stemmer p det partiet du syns har en mest fornuftig politikk for det samfunnet du vil leve i og barna vre vokse opp i.

Godt valg!

 

PS: For flere oppdateringer fram mot valget, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hva tror du jeg skal stemme?

Har du bestemt deg for hva du skal stemme 11. september? Det har jeg. Men det er ikke alltid s lett vite hvem som skal f vr dyrebare stemme. 

 

Partiene ved kommunestyrevalget 2015

Jeg har helt sluttet se debattene p tv. De er bare slitsomme. Hele debatten blir bare en suppe av alvorlige partiledere som rister indignert p hodet, avbryter hverandre, krangler om fakta og er mer opptatt av fortelle hva de andre gjr feil enn fremme egen politikk. Disse debattene gjr meg mer forvirret enn opplyst. 

Men jeg er heldig, jeg har ett parti som jeg har stemt p fast de siste rene, kun med noen f unntak. Ett parti som stort sett str for det samme som meg og som sttter mine synspunkter p de omrdene jeg syns er viktigst. 

Hvilket parti tror du det er?

Det er alltid morsomt hre hva andre tror jeg stemmer. Det sier jo ganske mye om hvordan dere tror jeg er, hvilket inntrykk dere sitter igjen med av meg. Og jeg m ogs innrmme at jeg setter folk i bs, p godt og vondt, etter hva de stemmer. 

Prv gjett hvilket parti jeg skal stemme p ved stortingsvalget, s publiserer jeg resultatet av denne uhytidelige gjettekonkurransen i morgen kveld.

Og s skal dere selvflgelig f fasiten og ikke minst, svar p hvorfor jeg stemmer p akkurat det partiet jeg gjr. Kanskje kan du plukke opp noen nyttige tips fr stortingsvalget. 

 

 

 

PS: For flere politiske oppdateringer fram mot valget, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Trenger vi mer kroppspress?

Jeg trodde frst det var tull da jeg leste overskriften p NRK Ytring i helgen. Vi trenger mer kroppspress! stod det. Med utropstegn bak. Jeg tenkte det var en snn tittel der man skriver det motsatte av det man egentlig mener. Litt snn drlig klickbait-tittel.

Men s viste det seg alts at forfatteren virkelig mente det han skrev. Han syns rett og slett det er for lite kroppspress i verden.

 

 

Det er pt-en Cornelis Elander som mener dette. Jeg syns egentlig Cornelis skriver og mener mye bra, som for eksempel at vi ikke skal telle kalorier og vre s opphengt i BMI. Men angende kroppspress, der er jeg riv ruskende uenig.

Hvis jeg skal oppsummere innlegget til Cornelis, s mener han alts at siden nordmenn bare blir tykkere og tykkere og i drligere form, s har vi godt av mer kroppspress, slik at vi kan forst at vi m spise sunnere og trene mer.

Han mener ogs det er kritikkverdig at fagfolk og mediene hyller de overvektige, de usunne, de som har et avslappet forhold til kropp og mat. Han mener overvekt og fedme har blitt normen, at dagens ideal er vre overvektig og at dette ikke hjelper folk flest med fle seg bedre eller komme i bedre form.

Han skriver: ... det er helt klart at det skalte kroppspresset som s mange liker snakke om i hvert fall ikke har resultert i s mange flere tynne kropper.

Nei, det har du helt rett i. Kroppspress resulterer ikke i flere tynne kropper. Hvorfor mener du da vi trenger mer kroppspress? Skal vi bare pse p med mer av det som ikke virker, for se om det kanskje virker bedre da? Eller skal vi begynne tenke litt annerledes? Kanskje finne andre mter hjelpe de som trenger og nsker g ned i vekt.

La meg f begynne med sl i hjel et par myter:

1 -  vre overvektig er ikke ensbetydende med vre verken usunn eller i drlig form.

2 - De som er overvektige og i drlig form er veldig klar over det selv. De trenger ikke bli minnet p det gang p gang. Tror du de fr kjempegod selvtillit av f hre gjentatte ganger at de er tykke? S god selvtillit at de kaster seg rundt og klarer starte og gjennomfre en livsstilsendring? For det kan vre helsikes vanskelig g ned i vekt, det vet de fleste som har prvd. Man trenger en enorm vilje og gjennomfringsevne. Og tro meg, det fr man ikke av bli bombardert med tynne, veltrente kropper i mediene, p Facebook eller p Instagram.

3 - Overvektige mennesker som deler bilder av seg selv i sosiale medier, og medier som hyller store kropper, gjr ikke det for fremme et usunt kroppsbilde. Budskapet er at man skal elske kroppen sin uansett hvordan den ser ut. At man skal g p stranda med hevet hode selv om man er stor. At man skal kle seg i hva man vil og se bra ut uansett hvilken strrelse man er. Og det mener jeg er et godt utgangspunkt dersom man nsker g ned i vekt.

Nr det gjelder kostholdsrd fra mer eller mindre gode eksperter p blogger og i mediene, viser det seg at dette bare virker forvirrende p folk. Vi blir pepret med rd om hva og hvordan vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, mindre menssmerter, smartere barn, finere hr og mer energi.

En underskelse utfrt av Mills og Respons Analyse, viser at hele 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende rd om hva som er sunt og usunt.

1 av 2 nordmenn synes det er vanskelig vite hva som egentlig er sunt.

I tillegg mener 92% av kvinner og 84% av menn i Norge at det fokuseres for mye p dietter og slanking i mediene.

Jeg er redd alt dette skriveriet om sunnhet og kropp har stikk motsatt effekt enn det avsenderne nsker. Det blir for mye, det blir for komplisert. Folk gidder ikke og gir opp fr de i det hele tatt har begynt. Man mister helt selvtilliten og ender opp med ta seg en sjokolade i stedet.  

Ikke misforst meg, jeg er helt enig i at overvekt er folkehelseproblem. Det er fint med gode matvaner og det er fint trene. Jeg tror bare ikke at lsningen er mer kroppspress og mer skriverier om sunn mat og trening.

Ja til la alle kropper f plass i sosiale medier og i avisene. Ja til respekt og aksept for at vi er forskjellige. Ja til hjelpe de som nsker g ned i vekt ved bygge opp selvtilliten og gi enkle kost- og livsstilsrd. Ikke ved presse enda flere bilder av tynne kropper opp i fleisen deres mens vi hever pekefingeren og formaner om at snn burde de ogs se ut.

Syns du vi trenger mer kroppspress?

 

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: I sommer skal jeg kose meg skikkelig ... jeg skal bare slanke meg litt frst

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe smlubben smbarnsmamma som likevel deler bilder av kroppen sin i sosiale medier, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Derfor bruker noen kvinner hijab og sminke

Mange har engasjert seg etter jeg skrev innlegget der jeg lurte p hvorfor noen kvinner brukte hijab og sminke. For hvis kvinnen bruker hijab for ikke  vekke mannens erotiske begjr, hvor kommer da sminken inn?

Du kan lese innlegget her

Det viste seg at mange lurte p det samme som meg. Vi hadde en god diskusjon blant annet p Facebook, og der kom jeg i kontakt med Maryam Trine Skogen. Maryam Trine konverterte til Islam for elleve r siden. Hun studerer teologi ved  Universitetet i Oslo, hun er samfunnsdebattant, spaltist for Vrt Land og hun skriver bloggen Islam i Norge

 

Maryam Trine Skogen. Privat bilde.

 

Her er hennes svar p hvorfor noen jenter og kvinner kombinerer hijab med sminke:

"Det er et godt sprsml, jeg er glad du spr. Det er ikke riktig bruke sminke nr man er muhajabah (hijabbruker). Sminke forskjnner og tiltrekker seg oppmerksomhet. Strengt religise og konservative muslimer gjr ikke det.

Men, i den virkelige verden er det n slik at folk er folk og mye religion er kultur og tradisjon. Ikke alle er s religise, men opplever at hijab er en del av deres identitet eller forventete identitet. Stigmaet er stort, og ryktene sier at den som bruker hijab er en god muslim (og visa versa).

P den mten har samfunnet akseptert at kvinner pynter seg og finner mter vre vakker p uten at de tar av hodeplagget. Men mye sminke og mote-hijab er alts ikke riktig hijab. Hijab er smmelighet i oppfrsel, ord, gjerning og klesdrakt. De ultra-konservative maser mye om dette, og vi som fjonger oss fr hre det."

Tusen takk til Maryam Trine for oppklare dette for oss. N ble jeg mye klokere. Og takk til alle muslimer og andre minoriteter som gidder svare p dumme sprsml fra oss uvitende, slik at vi kan forst bedre.  

Jeg vil ogs takke alle som har deltatt i debatten for ha holdt en saklig og respektfull tone. Det har ikke vrt ndvendig slette ett eneste innlegg eller kommentar Det hadde jeg ikke trodd da jeg postet innlegget. 

 

Les ogs: Hvor lett er det egentlig integrere seg i et nytt land?

Les ogs: Hvorfor har syriske flyktninger s mye penger?

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hijab og sminke

Dette innlegget skriver jeg av ren uvitenhet og nysgjerrighet. 

Og siden innlegget handler om hijab, hvilket er et betent tema, vil jeg frst sl fast at jeg respekterer at noen nsker bruke hijab og at jeg mener det handler om uttrykksfrihet og rett til utve egen religion. 

 

Picture fame by fingers
Licensed from: szefei / yayimages.com

 

I dag har vi vel ogs kommet s langt at vi har drept en del myter om at hijab bare handler om undertrykte kvinner som blir tvunget til g med plagget. Og s lenge kvinner gr med hijab fordi de selv vil. Da er det helt okei for meg. 

Jeg er ikke enig i tanken om at kvinner skal dekke seg til for ikke vekke mennenes begjr. Men jeg respekterer at noen syns det er riktig. 

Men selv om vi har kommet langt i forst hijab-bruk, er det fortsatt en del ting bde jeg, og helt sikkert ogs mange med meg, ikke forstr. 

Og siden min mor alltid sa til meg at det er helt okei sprre hvis det er noe man lurer p, bare man spr p en skikkelig mte, og siden Isak sa til Sana i siste sesong av Skam at hun bare mtte fortsette svare p dumme sprsml for skape forstelse, s spr jeg alts: Hvorfor bruker noen sminke nr de bruker hijab? 

De som mener at islam og koranen krever at kvinnen skal dekke seg til, mener det er fordi kvinnen ikke skal vekke mannens erotiske begjr. Kvinnene skal derfor ikke vise hret og de skal g med lse klr som ikke fremhever kroppens former. 

Men hvor kommer da sminken inn? sminke seg, male ynene mrke, farge og forlenge vippene, markere brynene og ikke minst legge p leppestift, hvordan passer det inn med tanken om at kvinnen ikke skal vekke mannens begjr? For et sminket ansikt med lange, blafrende vipper og rde lepper er jo mye mer attraktivt enn et usminket ansikt. (Selv om akkurat den pstanden i aller hyeste grad kan diskuteres.) Men i de aller fleste kulturer er malte lepper og lange vipper er assosiert med noe noe sexy og forfrende, uavhengig av om hret henger lst eller er gjemt i en hijab. 

Dette henger ikke helt p greip i min uvitende verden. Kan noen opplyse meg?

PS: Kommentarer som ikke holder seg til saken, eller som er rasistiske eller hatefulle, blir ikke godkjent. 

 

Les ogs: Hvor lett er det egentlig integrere seg i et nytt land?

Les ogs: Hvorfor har syriske flyktninger s mye penger?

 

PSS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

En seksrings frste mte med en tigger

Jeg kjenner hvordan den lille kroppen stivner litt og sakker tempoet. Nesten helt umerkelig, men nok til at jeg skjnner at det er noe p gang. Den lille hnden klemmer forsiktig rundt min. Skrittene blir kortere. Blikket flakker. Frst frem og tilbake, s opp p meg og ned p gata.

 

Begger on the street
Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com

 

- Mamma, hvorfor sitter han snn p bakken? Er han syk?

- Nei, han sitter der og ber om penger. Han er nok fattig.

Vi har akkurat gtt av toget og er p vei over plassen utenfor Oslo City. P hjrnet, ut mot lyskrysset, sitter en mann p kne med en tom kaffekopp foran seg. Overkroppen ligger tungt ned mot asfalten, og hodet er begravet i hendene.

Fattig. Det er et ord vi ikke bruker s ofte. I hvert fall ikke p Raufoss. Det finnes helt sikkert fattige mennesker p Raufoss og, men vi merker ikke noe til det. De er ikke synlige. De sitter ikke p gata og ber om penger.

- Fattig? Er han s fattig at han m be om penger?

- Ja, noen folk er det. I hvert fall her i Oslo.

- Men herregud da, mamma, det er jo ingen som hjelper han. Folk gr jo bare rett forbi.

Den lille munnen er pen. De splitter nye, altfor store fortennene lyser hvitt bak overleppa. De store, bl ynene er om mulig enda strre og n klemmer den lille hnden enda hardere om min. Jeg kjenner at vi snart m klippe neglene. Det er snt som alltid blir glemt.

- De som bor her i Oslo er vant med se fattige folk, vennen min.

- Men vi m jo hjelpe han! Vi m ringe politiet! Eller sykebilen! Han kan da ikke bare ligge snn.

Den lille tramper med foten. Han ser frem og tilbake p alle menneskene som haster forbi. I Oslo har alle det s travelt. Jeg lurer p hva de skal rekke hele tiden.

- Mamma, man kan faktisk ikke bare la han ligge snn. Vi m hjelpe han.

- Mamma. Mamma!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg prver s godt jeg kan oppdra barna mine til bli snille, greie, omsorgsfulle mennesker. Jeg forteller dem at de skal hjelpe hvis de ser noen som trenger hjelp. Jeg lrer dem at de skal bry seg om andre. At de skal bry seg om de som har det vondt. Vi er fadder gjennom Flyktninghjelpen, vi gir bort leker hver jul til organisasjoner som hjelper fattige barn og vi gir brukte klr til Fretex.

Vi er p langt nr noen helgen-familie, men jeg prver etter beste evne gi barna mine en passe dose normal folkeskikk.

Hvordan i alle dager skal jeg forsvare ovenfor mitt barn at s mange folk gr rett forbi et menneske som ligger p gata i Oslo og ber om penger. Og at det ikke er noen ting vi kan gjre, annet enn eventuelt putte noen smpenger i koppen. At vi ogs m g rett forbi.

Jeg klarte det ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg fant ikke ordene, fant ikke forklaringen. S jeg ly.

- Sykebilen er nok p vei, sa jeg og klemte den lille hnden med de altfor lange neglene. De har kontroll, vet du. De kommer og hjelper han. Ingen fare.

Og s gikk vi videre over plassen.

Hnd i hnd.

Uten snu oss.

 

Dere som bor i byer, som ser tiggere hver dag, hvordan i alle dager forklarer man dette til barna? 

 

Les ogs: Kan man lukte blomster nr man er dd?

Les ogs: Gjr du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Jeg vil s gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

Jeg vil s gjerne hjelpe deg. Nr du kommer grtende hjem og forteller at noen har sagt at du har teite klr. Jeg har s lyst til oppske den ungen og be vedkommende skjerpe seg.

Men det kan jeg ikke.

 

Sad Kid at the Home
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Jeg har s lyst til ordne opp for deg. Nr du har blitt uvenner med bestevennen din og du ligger vken halve natta og grubler.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle nske jeg kunne rydde opp etter deg. Nr du har vrt litt dust mot vennene dine, sagt noe du ikke mente, gjort noe du angrer p.

Men det kan jeg ikke.

Jeg fr s lyst til beskytte deg nr du er redd. Jeg vil beskytte deg mot hele verden. Jeg fr s lyst til legge et tykt, varmt teppe over deg og bare holde rundt deg. For alltid.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle s gjerne ha kjpt den nye buksa til deg. Den du har s veldig lyst p. Den som alle andre har. Den som er kjempedyr og upraktisk og som du egentlig ikke trenger. Jeg skulle s gjerne ha gitt deg alt du vil ha for at du ikke skal fle deg utenfor.

Men det kan jeg ikke.

Det er s vondt se deg grte. Det er s vondt se deg fortvilet. Det er s vondt se deg sint og hjelpels. Du er s liten. Du jo er bare et lite barn.

Men jeg kan ikke ordne opp for deg.

Jeg kan trste, snakke med deg og hjelpe deg med sortere flelsene og tankene dine. Og jeg kan gi deg mer eller mindre gode rd. Men jeg kan ikke ordne opp for deg. Det m du gjre selv.

Det er kun du som kan si unnskyld nr du har gjort noe dumt. Det er kun du som kan rette opp feilene dine. Det er kun du som m fle skammen. Det er kun du som m lre deg ikke bry deg om hva de andre sier, og vre stolt av at du er akkurat den du er.

Livet inneholder masse glede, latter, kjrlighet og godflelser. Men dessverre, og heldigvis, bestr livet ogs av sorg, krangling, uvennskap, sinne, skam, utenforskap, fortvilelse og anger.

Det er forferdelig vondt bare st og se p, men dette m du klare selv, lille vennen min. Det kalles leve. Jeg er her i bakgrunnen nr du trenger meg.

Flere som kjenner seg hjelpelse nr barna har det vondt?

 

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

Les ogs: Ti idiotiske ting mdre har drlig samvittighet for 

 

PS: For flere vpna oppdateringer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvor lett er det egentlig integrere seg i et nytt land?

Vi bodde to r i Spania da barna var sm. Etter den opplevelsen, har jeg ftt en helt ny respekt og forstelse for hvordan det er bo i et fremmed land.

Ta bare en snn ting som handle mat. Har du noen gang tenkt over hvor vanskelig det er nr alle matvarene er fremmede og man ikke kan lese hva det str p dem?

 

 

Jeg gikk for eksempel i flere mneder og forbannet vaskemaskinen som ikke skylte skikkelig. Helt til jeg fant ut at jeg brukte sensitivt vaskemiddel istedenfor skyllemiddel. Det var det bilde av den ste gutten pakket inn i hndkle som gjorde meg forvirret:

Ser ikke dette ut som skyllemiddel, kanskje?

 

Mobilen min ble stengt et par ganger fordi jeg ikke forstod hva det stod p meldingene mobiloperatren sendte meg. Siden jeg hadde autotrekk, inneholdt slike meldinger sjelden gode nyheter hva min bankkonto angikk. Men siden jeg ikke skjnte hva det stod, ignorerte jeg dem bare og satset p at problemet forsvant av seg selv.

Jeg oppskte norske miljer, og kunne ikke forst hvorfor jeg ikke fikk noen spanske venninner.

Zumba trente jeg p et norskdrevet dansestudio.

Jeg var innom det skandinaviske shoppingsenteret hver uke for kjpe norsk brd, Norvegia, Mills kaviar, Stabburet makrell i tomat, norske vaskemidler og Nestl barnegrt.

De spanske trafikkreglene forvirret meg og jeg lrte meg aldri hva alle de spanske trafikkskiltene betydde. Til stor forargelse for spanske bilfrere.

Legen min var norsk, og jeg kjpte VG og Dagbladet framfor lese spanske nyheter. Selv om sistnevnte til og med var f tak i p norsk.

Jeg kjeftet p ekspeditren p Hennes og Mauritz fordi de ikke hadde de samme bytteregler som jeg var vant med fra Norge.

Jeg himlet med ynene nr jeg stod i kassa p Mercadona og hadde glemt veie tomatene selv. For en idiotisk lsning. I Norge veier de jo i kassa!

Jeg vget meg faktisk inn p Centro de salud, det lokale helsesenteret, med minstejenta en gang. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg en timeavtale til laboratoriet et par dager senere. Men jenta ble frisk i lpet av de dagene. I stedet for avbestille timen, lot jeg heller vre mte opp. Hvorfor? Fordi jeg gruet meg til ringe og avbestille timen siden jeg ikke visste om de som svarte telefonen kunne engelsk.

Og jeg nevner i fleng:

Jeg klaget over varmen p sommeren.

Barna gikk i engelsk barnehage fordi jeg ikke snakket spansk selv og ville flge opp det de lrte i barnehagen hjemme.

Jeg ble stadig forvirret over at alle butikkene stengte klokka 14 for siesta. Det er da jeg endelig hadde unnagjort morgenstellet og startet dagen.

Mine barn fikk ikke vre med p noen spanske arrangementer med sine spanske venner, siden de starter etter barna mine hadde lagt seg. Spanske barn legger seg ikke fr i 23-tiden.

Nr jeg ikke helt forstod hva en spanjol sa til meg, sier jeg bare ?si, si? og nikket med hodet. Det gikk som regel greit, men damene p det lokale apoteket begynner bli litt lei. De flte vel en viss forpliktelse for at barna fikk riktig dose Paracet og nesespray nr de var forkjlet.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men skal stoppe der.

Jo da, jeg mener bestemt at man skal tilpasse seg kulturen i landet man bor i. Noe annet er ikke et alternativ. Men flytte til et helt fremmed land, kan vre ganske overveldende. 

Etter at vi hadde bodd i Spania en stund, begynte jeg bde p spanskkurs, jeg meldte meg inn i et spansk treningsstudio og barna fikk vre oppe til i hvert fall klokka 21 p hverdagene. 

Men norske matvarer, norsk lege og engelsksprklig barnehage, det tviholdt jeg p. 

 

Les ogs: Spansk diagnose

Les ogs: Brutal spansk barnehage

 

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Casa Kaos, Erna og vpnet politi p Miniya

Jeg var p Miniya i helga. Det var Erna Solberg ogs. Med vakter. To vpnede politimenn fulgte Erna rundt p festivalen. Jeg s verken Erna eller politimennene, men mens vi stod hele familien foran scena, inntullet i regnty og sang til Snakke litt med Admiral P, kom TV2-nyhetene bort til oss og lurte p hva vi syntes om at Erna hadde vrt der med synlig vpnet politi.

 


Fra TV2-nyhetene i gr.

 

Det var nemlig s mange foreldre (les: mdre) som hadde reagert p dette. Og i ettertid har jeg ogs lest om saken i samtlige nasjonale medier, samt i diskusjonstrder p Facebook.

Mange mener vpnet politi ikke har noe p en barnefestival gjre. At Erna burde droppet g p festivalen hvis hun mtte ha med seg vpnede vakter. At barna ble redde.

Jeg sa til TV2 at jeg syns det var helt greit. Dersom politiet vurderer det dithen at statsministeren vr trenger beskyttelse, s la n dama f beskyttelse. (Dette er alts ikke noe Erna selv har beordret. Dette er en vurdering Oslo-politiet gjorde.) Norge er et av f land der politikere og andre offentlige personer s langt har kunne g fritt ute i gatene uten vpnet beskyttelse. Dessverre har samfunnet vrt endret seg, og det har bare vrt et sprsml om tid fr Norges statsminister har trengt vpnet beskyttelse.

Om Erna burde droppet dra p Miniya siden hun mtte ha politi med seg?  Nei, det syns jeg absolutt ikke. Da har jo terroristene vunnet. De nsker jo skremme oss spass at vi til slutt ikke tr bevege oss utenfor stuedra. Og jeg tror vpnet politi er et syn vi dessverre m venne oss til.

I Norge har vi i alle r hatt tradisjon for at vre folkevalgte deltar p arrangementer der vi vanlige folk ferdes. Og det syns jeg vi skal tviholde p. Selv om det da er snakk om vpnet politi p en barnefestival. Alternativet er at statsministeren og regjeringen holder seg p kontoret sitt, og styrer landet derfra.

Og ble egentlig barna s redde av se to smilende politimenn med vpen? Eller er det vi foreldre som blir redde, og overfrer den angsten til barna vre?

Jeg vet i hvert fall hva mine barn hadde sagt dersom de hadde vrt til stede da Erna var der: Wow, mamma! Sjekk a. Ekte polti med pistol. Kom!

Her kan du se hele innslaget og lese intervjuet. Legg forresten merke til den ste linselusen i lysebl jakke bak dama med gul regnjakke. 

 

Hva syns du om at Erna Solberg var p Miniya med vpnet politi?

 

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Les ogs: Gjr du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere vpna oppdateringer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Umodne barn blir medisinert for ADHD

Det viser seg at barn fdt p slutten av ret, har strre sjanse for f en ADHD-diagnose og bli medisinert enn barn fdt tidlig p ret. Dette skriver Forskning.no.

 

Pupils running wild in classroom
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

N har noen forskere ved Folkehelseinstituttet forsket p barn med ADHD-diagnoser. De har sett p ADHD-diagnoser blant 510.000 norske barn i alderen 6 til 14 r.

I dag er ADHD den mest gitte diagnosen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Og det viser seg alts at gutter fdt sent p ret har 40 prosent strre risiko for bli medisinert for ADHD enn de som var fdt tidlig p ret. 40 prosent! Det er mye, det! Forskerne fant det samme mnsteret blant jenter, men her var ikke forskjellene like store.

Hvorfor er det snn? Barn fdt i oktober, november og desember har da i utgangspunktet ingen strre risiko for utvikle ADHD enn andre barn?

Nei, det har de ikke. Men det er store variasjoner i modenhet av hjernens utvikling blant seksringer, skriver Forskning.no.

Barna som er fdt sent p ret er bare fem r nr de begynner p skolen. De er nesten et helt r yngre enn de som er fdt tidlig p ret. Og alle vi som har sm barn, vet at det er kjempestor forskjell p barnets modenhet fra fem til seks r. Og det er virkelig ikke like lett sitte stille, hre etter, konsentrere seg og innrette seg etter faste regler p skolen nr man bare er fem.

Men er det virkelig snn da, at vi medisinerer barn for ADHD fordi de er umodne? Medisinerer vi friske, aktive barn fordi de er yngre og umodne i forhold til sine eldre klassekamerater?

Det kan se snn ut, mener Aksel Tjora, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har ogs gitt ut boken ADHD og det disiplinerte samfunn.

Han mener, iflge Forskning.no, at skolen produserer syke barn. At kningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose.

Han sier at dette problemet oppstr nr helsepersonell begynner diagnostisere sosiale problemer som en sykdom, som kan medisineres. Og at ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastlse barn fritar skoleverket fra ansvaret for legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna.

KK.no skriver at en ny tysk studie bekrefter den norske forskningen. Der kjrte de den samme type studie som den norske, og fikk akkurat de samme resultatene. Men det som var ekstra interessant med den tyske studien, var at de ogs sammenliknet barn i deler av Tyskland der skolestart ble bestemt av andre tider p ret enn 1. januar. For eksempel var det slik at hvis 1. juli var datoen som bestemte nr man skulle begynne p skolen, s var det barn fdt i april og juni som ble mest medisinert for ADHD.

 - Mange tolker det derfor snn at det er en fare for at vi medisinerer barn for f ro i klasserommet, fordi helt normal uro blant de yngste oppfattes som ADHD, sier Marte Strm forsker ved Institutt for samfunnsforskning til KK.no.

Hvis dette stemmer, hvilket det dessverre kan tyde p at det gjr, er virkelig ADHD-diagnostiseringen og medisineringen helt p ville veier. Ja, jeg vil til og med g s langt som kalle det en skandale.

En feil ADHD-diagnose kan f fatale konsekvenser for et lite barn. En av de som er kritisk til dagens diagnosekriterier, er Siv Vea Grnneberg, hgskolelektor ved Hgskolen i stfold. I en kronikk p Forskning.no, skriver hun at kriteriene som brukes til sette ADHD-diagnosen handler bare om barns negative egenskaper og handlinger. Som at barnet er ulydig, er slurvete, er en som forstyrrer, er utilfreds og s videre. Rollen som syndebukk kan bidra til at barnet blir utrygt, fler skyld, skam og avmakt.

 Du er det du har spist, heter det i sangen. Men du blir ogs den andre forteller deg at du er. ADHD-diagnosen forteller barnet at det er hplst, delagt og verdilst. Diagnose er derfor ikke alltid veien til god psykisk helse, skriver hun.

Nr det er sagt, er det ingen tvil om at barn med ADHD, kan f et mye bedre liv dersom de fr riktige medisiner. Jeg vet at mange foreldre til barn med ADHD fler skam og at de ikke blir trodd. Og nettopp derfor er det s viktig at vi ikke overdiagnostiserer friske barn fordi de er umodne. For nr det skjer, blir folk skeptiske til hele ADHD-diagnosen. Ogs til de som virkelig har ADHD og som trenger medisiner for fungere bedre.

Men uro er normalt!

Konsentrasjonsproblemer er normalt!

Rastlshet er normalt!

Uoppmerksomhet er normalt!

I hvert fall nr du bare er 5 eller 6 r gammel. Noe annet hadde nesten vrt rart.

Hva mener du? Hva syns du om at sm, umodne gutter fr ADHD-diagnose uten ha ADHD?

 

Jeg har skrevet mye om aktive barn og sykeliggjring av friske barn. Her er et lite utvalg:

M barn sitte stille for lre? - her kan du lese om et utrolig spennende eksperiment utfrt p en gruppe frsteklassinger i Danmark.

Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Sinte smgutter

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

 

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Har du stort behov for alenetid?

Da er du ikke den eneste. Selv om det kanskje kan fles snn i en verden der selve symbolet p vellykkethet er bilder p Facebook og Instagram der du ler sammen med venner p hyttetur, p fest, p ferie eller p middager.

 


 

Har du barn, har du ogs helt sikkert vrt borti mammapolitiet. De som mener at mdre som trenger alenetid er egoistiske. De som alltid kommer med den typiske frasen: Hvorfor fikk du egentlig barn da, hvis du ikke vil vre sammen med dem?

Her kan du lese om Svenske Jessica som mener man ikke br ta seg alenetid de ti frste rene etter man har ftt barn. 

Jo da, selvflgelig vil vi vre sammen med barna vre. Og selvflgelig vil vi vre med bde familie og venner. Bare ikke hele tiden.

Jeg har alltid hatt stort behov for vre alene. Jeg visste bare ikke om det. Ikke fr jeg fikk barn og alenetiden forsvant.

Jeg er egentlig veldig sosial. Jeg liker vre med folk, familie og venner, bde p hyttetur, p fest, p ferie og p middager. Men s trenger jeg ogs trekke meg tilbake og bare vre alene.

Fr jeg fikk barn, regulerte jeg dette uten tenke over det. Jeg var med venner i helga, og s koste jeg meg hjemme alene dagen etter. Behovet for alenetid ble tilfredsstilt, helt naturlig.

Men s kom barna. Og plutselig hadde jeg et lite menneske opp meg 24 timer i dgnet. Et ganske krevende lite menneske. Vi fikk to tette, og de frste rene ble det svrt lite alenetid.

Jeg ble sliten, sur og irritabel.

Jeg skulle nske jeg var en snn mamma som alltid var full av energi og entusiasme. Som elsket vre sammen med familien sin hele tiden. Ja, jeg har til og med prvd det, men det funket ikke for meg.

Til slutt ba mannen min meg om ta meg en helg borte. Dra vekk og kom tilbake nr du er i litt bedre humr, sa han og holdt dren pen for meg slik at jeg skulle komme meg ut s fort som mulig.

Det var helt fantastisk. Plutselig skjnte jeg hvorfor jeg var s sur og irritabel. Jeg hadde ikke ftt nok alenetid.

Da jeg kom tilbake, var jeg, om ikke akkurat noen superkone eller supermamma, s var jeg i hvert fall i mye bedre humr.

N passer jeg p f meg mine sm pauser med jevne mellomrom.

For dette handler absolutt ikke om en mor som lar barna g for lut og kaldt vann fordi hun skal ut og realisere seg selv, slik mange syns det er s gy skrive om i avisene og snn. Dette handler rett og slett om at vi mennesker er forskjellige. Og for noen av oss er alenetid helt ndvendig for at vi skal kunne fungere. 

Og hvis mannen og barna mine fr velge, vil de heller ha en blid kone og mamma som av og til trenger vre litt alene, enn en sur og grinete kone og monstermamma som er tilstede hele tiden og som kjefter og smeller for den minste ting.

S reis bort med god samvittighet. Send barna bort og kos deg alene hjemme. Hent barna en halvtime senere i barnehagen selv om du er ferdig p jobben. Si nei takk til invitasjoner og prioriter alenetiden din. Og viktigst av alt, gjr det helt uten drlig samvittighet!

Trenger du mye alenetid?

 

Les ogs: Er det greit levere i barnehagen nr man selv har fri?

Les ogs: Fkk mammapolitiet!

Les ogs: reise p ferie alene

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som trenger mye alenetid, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

La barna kjede seg skikkelig i sommer

Hva vi skal gjre i sommer? Vi skal kjede oss. Vi skal kjede oss skikkelig. Dag ut og dag inn. Spesielt barna.

 



 

Jo da, vi skal en tur til Danmark ogs. Og vi skal vi beske familie i Stavanger. Og s skal vi bare vre hjemme noen uker. Vi skal kjede oss bde i Danmark, i Stavanger og hjemme. 

Barna vre er vant med at det skjer noe hele tiden. Det er barnehage og skole, lekser, fotballtreninger, kamper og riding. Det er alltid noe som skal rekkes. Kalenderen vr p kjkkenveggen er full av skriblerier.

Barn i dag er vant med at vi voksne forteller dem hva de skal gjre, nr de skal gjre det og hvordan de skal gjre det. De er vant med at vi organiserer og fikser og ordner. De slipper helt tenke selv. 

Jeg skal helt sikkert finne p masse gy sammen med barna mine i sommer. Men ikke hele tiden. Ikke hele ferien. De m jammen klare seg litt selv ogs, og leke p egen hnd. 

Ofte til store protester, i hvert fall i begynnelsen. Det blir bde masing, og sukking og krangling. h, livet er helt forferdelig. h, alt er s kjedelig. h, du er verdens verste mamma. h, hvorfor fikk du oss egentlig, hvis du ikke vil leke med oss. 

Men s ... det kan ta alt fra noen timer til flere dager, men s, fr eller siden, begynner de leke selv. Og da har de det s gy! Da glemmer de bde tid og sted. De glemmer at jeg er verdens verste mamma. Ja, de glemmer til og med barne-tv, iPad-tiden sin og isen jeg lovde dem etter middag. 

Visst er det slitsomt de timene eller dagene det tar fr de finner ut at de klarer leke selv. Visst er det lett sprekke da, og gi etter og finne p noe med barna bare for f litt fred. h ja da, jeg vet hvordan barn kan vre. De har en helt egen evne til drive deg til vannvidd. 

Men hvis du bare klarer st i det, s gjr du bde deg selv (ikke minst) og barna dine en stor tjeneste. 

Jeg ble intervjuet av Nettavisen om nettopp dette her om dagen.

Les hele intervjuet her: Det beste du kan gjre for barna i sommer er la dem kjede seg

Der ble ogs psykolog Lyn Fry intervjuet, og han kom med et godt tips: Sett seg ned med barna ved starten av sommerferien og skriv en liste over aktiviteter som barnet liker gjre. Nr barnet senere klager over kjede seg, kan foreldrene be barnet om finne seg en aktivitet p lista.

Smart, ikke sant? S gjenstr det se da, om barna setter i gang med aktiviteten selv eller om de maser om at du skal vre med dem. 

Har du tenkt la barna kjede seg i sommer?

 

Les ogs: Sykmeld deg bra barna, ikke jobben

Les ogs: Jeg hater leke med barna

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Gjr du disse fem tingene, er du en god forelder

 

Ja, hva er egentlig en god forelder?

Er det mammaen som aldri er sint p barna? Hun som aldri klikker, som er tlmodig og alltid mild og st og snill og god?

Er det pappaen som alltid husker p stvler og ekstra skift i barnehagen?

Er det hun som baker de flotteste prinsessekakene, som arrangerer de kuleste temabursdagene, som lager all mat fra bunnen og som bruker kologiske bleier?

Er det foreldrene som planlegger spennende sommerferier til flotte hoteller i varme land? De som gir barna flotte opplevelser hos Kapten Sabeltann, p Legoland og Tusenfryd?

Er det mammaen som aldri har behov for alenetid? Hun som bare eeeelsker vre sammen med barna sine absolutt hele tiden.

Vel, i vrt samfunn skulle man nesten tro det er disse tingene som avgjr om du er en god forelder eller ikke. vre en god forelder i dag handler dessverre om beherske de tingene man kan ta bilde av legge ut p Facebook. Alt det ytre vi kan vise frem.

Men selvflgelig er det ikke kaker, bursdagsfeiringer og behov for alenetid som avgjr om en er en god forelder eller ikke.

 


 

Psykologer ved universitetet ved Harvard har forsket p nettopp hva som er en god forelder, og hva som skal til for oppdra alrighte barn. Trygge og empatiske barn som vil fungere godt i verden. For det er vel det vi alle nsker, ikke sant? At barna vre skal bli alrighte folk nr de vokser opp?

Her er fem ting Harvard-psykologene mener er det viktigste du kan gjre for barna dine:

 

1 - Tilbring tid sammen med barna.

Snakk med dem. Lytt til hva de har si. Gjr ting sammen. Les sammen. Vr interessert i det de driver med. Hjelp dem med sortere vanskelige tanker.

 

2 - Vr en sterk rollemodell og en god mentor.

Barna dine gjr som du gjr. Er du rettferdig, ydmyk, rlig og tar godt vare p deg selv og andre, kommer barna dine til gjre det samme.

Du trenger ikke vre perfekt. Snarere tvert imot. Vis barna at det er helt okei vre uperfekt, og gjre feil. Innrm det nr du har gjort noe dumt og be om unnskyldning nr det er ndvendig. Slik lrer ogs barna dine at det lov gjre feil, at det ikke er verdens undergang og at det alltid finnes lsninger.

 

3 - Lr barna bry seg om andre, og ha hye etiske forventninger til barna dine.

Lr barna dine at det er like viktig bry seg om andre som ha det bra selv, hjelp dem til ta gode avgjrelser selv nr det er vanskelig, og g foran som et godt eksempel.

Lr barna dine om ansvar og forpliktelser, enten det gjelder plikter, skole, manerer, venner eller lfter.

Lr dem at de ikke er alene i verden og at andre har forventninger til dem som de m flge opp. Snakk med dem om hvilke konsekvenser deres avgjrelser fr for andre.

 

4 - Oppfordre barna til verdsette det de har og vre takknemlig.

Barn som lrer takknemlighet viser seg ofte vre mer generse, hjelpsomme, empatiske og tilgivende. Ja, de er til og med ogs bde lykkeligere og friskere.

 

5 - Lr barna se det store bildet.

Barn er ganske trangsynte og bryr seg som regel bare om de aller nrmeste - sin egen familie og sine nrmeste venner. Det er helt normalt. Men lr barna tenke p og bry seg om folk som befinner seg utenfor denne indre sirkelen. Som den nye gutten i klassen, fremmede barn som blir mobbet, dama p butikken og barn i andre land.

 

S drit i det latterlige, trangsynte mammapolitiet som kritiserer oss mdre for at vi trenger alenetid. Dropp prinsessekaker, bursdagsfeiringer og alt som sliter deg ut. Ikke ha drlig samvittighet for at du ikke har rd eller helse til beske Legoland og Kaptein Sabeltann i r heller. Slutt strebe etter vre perfekt. Det spiller nemlig ingen rolle i det store og det hele. Det er nemlig helt andre ting som avgjr om barna dine vokser opp og blir alrighte folk eller ikke.

Hva syns du er det viktigste lre barna dine?

 

Les ogs: Hva er en god mor? 

Les ogs: Hvordan gikk det med Blitzer-barna?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

 

   

Ufordragelige barn p fly

Jeg var p flytur uten barn forrige uke. Helt ned til Hellas og tilbake. Fire timers flytur hver vei. Helt alene, uten barn. 

Jeg har ftt med meg at er det noe folk irriterer seg over, s er det barn p fly. Barn p fly er skikkelig ufordragelige. De roper og skriker, sparker i setet foran seg, kaster leker rundt seg, str i setet, henger over setet foran og sler jus over han eller hun som sitter der. 

 

crying child in airplane
Licensed from: vsurkov / yayimages.com

 

Foreldrene er ogs helt hplse. De bryr seg ikke. De driver fri oppdragelse og er bare opptatt av f drikke vinen sin i fred. 

Barna gr p selvstyr. De lper i midtgangen, roper og vrler og er i veien for flyvertene og flyvertinnene som fortvilet prver f servert de stakkar passasjerene litt mat. 

Jo da, jeg har vrt ute og flydd med barn selv fr. Og ja, det kan vre en prvelse. Barn er ikke laget for sitte musestille og holde kjeft i fire timer i strekk. De lager lyd. De ler og synger. De tyser og tuller, de m p do sikkert fire ganger i lpet av flyturen, og noen ganger grter de ogs. 

Jeg var veldig spent fr denne alene-flyturen min. For nr jeg flyr med barna mine, er jeg s opptatt med passe p dem at jeg ikke har tid til bry meg om andre barn. Men n skulle jeg alts fly uten barn. Og nr jeg flyr uten barn, liker jeg sitte helt alene, helt i fred og lese en bok, hre p musikk eller se p en film p pc-en. Helst uten bli sparket i ryggen og slt jus p av elleville barn uten oppdragelse. 

Men vet du hva? Jeg s ikke ett uoppdragent, psykocrazy barn, jeg. Ikke ett eneste ett! P til sammen tte timer flytur, tur retur Hellas, verken s eller hrte jeg ett eneste barn som ropte og skrek ukontrollert, som sparket i setet, lp som en galematias i gangen og kastet leker og mat p de andre passasjerene. Og p begge flyturene hadde jeg sm barn bde rett ved siden av meg og rett foran meg. 

Visst var det lek og lyd. Visst var det noen barn som grt, spesielt nr vi skulle lande. Men det m man vel nesten regne med?

Og da lurer jeg, hvor er alle disse ufordragelige barna p fly? Finnes de? I s store mengder som folk pstr? Eller er det vi voksne som har altfor lav terskel for barn som oppfrer seg som barn? Har vi helt urealistiske forventninger til barn p fly?

Har du opplevd ufordragelige barn p fly? 

 

Les ogs: Tler du ikke barn p fly, kan du holde deg hjemme

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma med snn passe strigla barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

Slapp av, det er bare mensen

Fire blkledde mennesker kommer marsjerende inn i ankomsthallen p Gardermoen. Jeg kan ikke se ansiktene deres, siden de er gjemt bak gassmasker, men basert p kroppssprk og kroppsbygning vil jeg tro det er to menn og to damer. 

Portrait of woman working in scientific lab wearing gas mask
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

De gr bort til dametoalettet og pner dren p gltt. Den ene damen roper inn, frst p norsk, s p engelsk, at toalettet skal evakueres og at beskende bes benytte et annet toalett. 

Den andre damen pner en koffert utenfor. Hun drar ut en rull med gult og svart stripete plastbnd som hun surrer rundt noen stolper utenfor drpningen. En av mennene setter opp fire oransje kjegler i en firkant foran dra. 

Nr rommet er tomt, tar to av de blkledde p seg hansker mens de diskuterer opphetet seg imellom og med de to andre. Svettedrper renner nedover pannene bak gassmasken. 

Den strste av de fire, gr ut til kjeglene, planter beina godt i bakken mellom de to fremste og legger armene i kors. Klar til stoppe eventuelle inntrengere. De tre andre sjekker gassmaskene til hverandre, gir noen tegn med hendene, fr de to med hansker huker seg ned og gr med ryggen inn mot veggen inn p toalettet mens de roper: "We`re going in". Mellom seg brer de en gul plastdunk p strrelse med en ti-litersbtte, med lokk. Tredjemann str vakt i drpningen. 

Etter to minutter begynner vakta i dra flakke med blikket. "Are you okei in there", roper hun inn og ser p klokka. "Do you need help?"

Etter ytterligere to minutter tar hun frem en bitteliten walkie talkie og kaller opp det jeg vil tro er de to inne p toalettet. Det spraker og knitrer. Etter et par anrop fr hun svar og tjue sekunder senere kommer de to blkledde skikkelsene til syne i drpningen. De smlper med den gule dunken bort til vaktmannen mellom kjeglene. Han tar plastdunken og lper i full fart bortover terminalen med den. De tre andre samler sammen kjegler og bnd, mens de trekker lange, dype sukk. 

S gr de videre til neste toalett.

Omtrent snn ser jeg for meg at disse bind-dispenserne p offentlige toalett blir tmt. Du vet, disse store, metall-sppeldunkene med hvitt lokk fra Initial der det str "Deponering av sanitetsbind og tamponger" p lokket. P siden av dunkene er det som regel en beholder med poser. Her er det alts meningen at vi skal pakke inn sanitetsbindet (Hvem sier forresten sanitetsbind i 2017?) eller tampongen, inn i posen og s kaste den nedi den lille luka p toppen av dunken. Den luka som har en snn sperre, slik at du ikke kan se nedi, eller ta opp igjen det du har kastet. 

Nederst p lokket str det skrevet i fet skrift: OBS! Skiftes kun av Initials personale

 





 

Hva er egentlig greia? Det er da bare mensen. Mensen er verken smittbart eller radioaktivt. Hjemme hos oss fungerer det utmerket pakke bind og tamponger inn i litt dopapir og kaste det i sppeldunken. 

Er ikke disse bind-dispenserne litt vel dramatiske? 

Det er da bare mensen ...

Hva syns du? Er det bare meg, eller er "deponering" av sanitetsbind i lukkede beholdere litt overkill?

 

Les ogs: Storforbruk av glidemiddel

Les ogs: Jeg er en godtebutikk

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

reise p ferie alene

Reiser du helt alene? Hvordan tr du det? Syns du ikke det er flaut? Hva om folk tror du ikke har venner? Er det ikke kleint sitte alene og spise? Skulle nske jeg turde ogs. 

 


 

Jeg fr alltid mange kommentarer nr jeg forteller folk at jeg skal ut og reise alene. Eller at jeg har vrt p ferie alene. Mange er skeptiske. Men veldig mange reagerer med: "h, det har jeg lyst til ogs. Men jeg tr ikke. Skulle virkelig nske jeg turde."

Akkurat n sitter jeg i Hellas. Nrmere bestemt p et hotell oppe i fjellene i Kolymbia i Rhodos. Helt alene. Og jeg elsker det! 

Det finnes en tid for alt. Jeg syns det er kjempefint reise p ferie med familien min ogs. Med bde mann og barn. Og jeg elsker reise p tur med venninner. Men av og til syns jeg det er utrolig deilig reise helt alene. 

Jeg har reist p aleneferie med jevne mellomrom de siste 20 rene. S er jeg ogs en person som trenger mye alenetid, som elsker bare gjre ingen ting og som trives uforskammet godt i mitt eget selskap. Det er slik jeg lader opp. Mens noen lader seg opp ved vre sosial, lader jeg best helt alene. 

Aleneferie er ikke for alle. Men hvis du har lyst, men ikke helt vet om du tr, skal jeg gi deg noen gode tips til hvordan du best overkommer skrekken og kanskje kan kose deg p din frste ferie med kun deg selv som selskap:

1 - Gjr god reasearch hjemme og finn et sted og et hotell der du tror du kommer til trives. Nr jeg reiser alene, foretrekker jeg mindre eller mellomstore hotell kun for voksne. Jeg er glad i barn, men aller mest mine egne. Og reiser jeg uten egne barn, vil jeg helst slippe andres barn ogs. Fordelen med bo p et lite hotell, er at du blir fortere kjent med personalet og andre gjester. Noen hotell er til og med tilrettelagt for folk som reiser alene. P den andre siden, hvis du syns det er litt ekkelt reise alene og helst bare vil gjemme deg i mengden, kan et stort turisthotell vre best. Et sted s stort og s folksomt at ingen verken legger merke til deg eller husker deg. 

2 - Hvis du vil vre helt alene, sjekk om du finner hotell der rommene har egen terrasse, og kanskje til og med eget basseng. Her jeg bor n, p Casa Cook, har jeg begge deler. Her kan jeg trekke meg helt bort og bare vre for meg selv. Samtidig har hotellet et stort fellesbasseng og et baromrde der jeg kan mte andre og vre sosial nr jeg fler for det. 

 


Min helt egne private terrasse med basseng. 

 

3 - Det finnes ogs egne reiseselskap som arrangerer reiser for alene-reisende. Da er turen ofte lagt opp med et program, og dere blir en gjeng som reiser sammen. Jeg har aldri deltatt p snne reiser selv, da litt av poenget for meg med reise alene, er nettopp vre alene, men kanskje er det et fint alternativ for deg. Det kan vre et fint sted starte. 

4 - Mange syns det verste med reise alene er spise alene. Da blir det ekstra synlig at man kun er n. Det frste man m jobbe med her, er sine egne holdninger. Mange er redd for at folk skal tro at man ikke har venner og er ensom. For det frste, hva tenker du nr du ser noen spise ute alene? Tenker du, stakkar, hun m vre skikkelig rar som ikke har noen venner? Eller tenker du, oj, s tft. Tenk reise helt alene. Hun m jammen vre trygg p seg selv? Jeg tenker det siste. Og for det andre, dersom noen skulle tenke at du er ensom ... hva s? Spiller det egentlig noen rolle hva andre, helt fremmede folk som du aldri kommer til mte igjen, tror om deg? 

5 - Hvis du likevel syns det er flaut, spis p forskjellige steder hver kveld og lat som om partneren eller vennen din er syk og venter p hotellrommet. Ta med deg en bok du kan lese i eller surf p mobilen. Eller ta med deg noen papirer og en kulepenn og strek under utvalgte ord. Da ser det ut som om du er p jobb. Kanskje er du reisejournalist? Eller reiseleder? Eller kanskje er du her for skrive ferdig den nye bestselgende romanen din. En forfatter p tur alene er aldri ensom eller vennels. Hun er bare eksentrisk. 

6 - v deg p sitte p kaf alene hjemme fr du drar. Eller g p kino, p et museum, eller se en forestillign alene. 

7 - Liker du fortsatt ikke tanken p spise ute alene? Bestill mat opp p rommet. Eller lei deg en leilighet med kjkken og lag maten selv. 

8  - Smil! Vr blid og pen. Snakk med folk. Eller bare si hei. Folk p ferie er generelt glade og sosiale og det bruker ikke vre s vanskelig bli kjent med dem. I gr kveld spise jeg middag med en annen norsk jente som bor p samme hotell og som ogs reiser alene. Senere i kveld skal jeg mte tysk dame jeg mtte p en yogatime. Og jeg er ikke en snn veldig utadvendt "hurra meg rundt, her kommer jeg-type". Det trenger du ikke vre heller. Et smil og et hei tar deg langt. 

9 - Og husk, folk er ikke s opptatt av deg som du tror. S sant du ikke gr med et stort lysende neonskilt over hodet der det str Jeg reiser alene. Folk har andre ting tenke p og snakke om enn deg. 

Til slutt: Kos deg p tur alene. Det er en helt fantastisk opplevelse som kommer til gi deg veldig mye. Tenk deg en hel uke (eller to) der du bare har deg selv ta hensyn til. Der du kan gjre akkurat det du vil, nr du vil, uten bry deg om andre. Snakk om herlig egotripp!

 

Har du reist p ferie alene fr? Eller har du lyst?

 

Les ogs: Jeg reiser alene

Les ogs: Burde jeg savne barna?

Les ogs: Aleneferie til Casa Kukk

 

PS: Flg meg gjerne p aleneferien her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Botox-premie ulovlig - Gjvik dropper gevinst

Det har stormet rundt Gjvik de siste dagene. Nrmere bestemt rundt Gjvik handel- og nringsforening.

Det startet med at jeg fr helgen skrev dette blogginnlegget etter at jeg ble oppmerksom p at Gjvik-foreningen inkluderte botox og filler som en del av en bli ny-konkurranse.

 


 

S skrev Nettavisen en artikkel om saken: Toppblogger raser over Botox som naturlig del av bli ny-dag

Og s tok Oppland Arbeiderblad opp trden: Raufoss-blogger reagerer p Botox som premie p Bli ny-dag

Oppland Arbeiderblad flger s opp artikkelen med sprre nringsdrivende i Gjvik om hva de syns om premien: Delte meninger om Botox-premie

I begge artiklene blir leder for Byen vr Gjvik, Svein Hvar Korshavn, konfrontert med premien. Han svarer til Oppland Arbeiderblad:

? Dette er storm i et vannglass, en skivebom fra bloggeren.

Videre sier han at han ikke synes det kan vre s veldig kontroversielt at Botox og filler tilbys sammen med hrfrisering, ansiktspleie og nye klr, og at foreningen ikke kan stenge enkeltbedrifter som driver med helt lovlig virksomhet ute fra en snn type aktivitet.

Dere lesere er helt uenig. Responsen har vrt enorm, og ved opptelling i gr, talte jeg 227 kommentarer p Facebook og Instagram, samt flere hundre p Snap (Jeg kom ut av tellinga p 138) Av alle disse kommentarene, var det kun 4 som var positiv til botox og filler i en bli ny-konkurranse.

Men okei, n ting er at jeg, og veldig mange med meg, syns det er uetisk og kritikkverdig at foreningen tilbyr botox og filler som premie. Men er det egentlig lov?

- Nei, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektr ved Statens legemiddelverk.

- Det er ikke lov drive med markedsfring av noe som helst slag med reseptbelagte legemidler i Norge, sier han p telefonen.

Filler, derimot, gr ikke under kategorien legemidler, og er i utgangspunktet lovlig reklamere for. Men Madsen har likevel en mening om gjvikforeningens bruk av filler i bli ny-konkurranse:

- N snakker jeg ikke som representant for legemiddelverket, men som privatperson. Og min personlige mening er at jeg syns det er veldig uheldig. All fornuft tilsier at man m vre veldig forsiktig med reklamere for filler, spesielt siden dette ogs nr barn og unge, sier han.

Tonje Hovde Skjelbostad er fagdirektr i Forbrukerombudet. Hun sttter Madsens syn:

- Som en generell betraktning, syns jeg man skal vre forsiktig med markedsfring av kosmetiske behandlinger, srlig i relasjon til den yngre gruppen som er aktive brukere av sosiale medier. Spesielt markedsfring p Facebook og Instagram kan vre problematisk hvis det er rettet mot, eller av srlig interesse for en ung mlgruppe. Selv om markedsfring av filler ikke er i strid med regelverket, er vi bekymret for denne type markedsfring. Vi syns det er en uheldig utvikling, sier hun.

Fint, da har vi sltt det fast. Konkurransen er ulovlig!

Men hva tenker egentlig stylist Erlend Elias om dette? Er han i det hele tatt klar over at botox og filler er en del av premien? Det er jo hans ansikt som pryder bildene som brukes for promotere denne bli ny- dagen. Mange har ogs kommentert p Facebook at de syns det er rart at Erlend Elias str bak en slik premie.

Jeg ringer stylisten, og som jeg mistenkte, visste han ingen ting om dette.

- Nei, dette visste jeg ikke noe om. Jeg skal bare vre konferansier p moteshowet og ta siste finish p make up, samt finne antrekk til vinneren. Jeg har ingen ting med botox og filler gjre.

Erlend Elias understreker at han ikke vil vre med p fronte noe som er ulovlig, og hper folk skjnner at det ikke er han som str bak denne delen av premien.

- Jeg gjr aldri noe bli ny-arrangement med kosmetiske inngrep, sier han.

Supert! 

Jeg prver videre f kontakt med Svein Hvar Korshavn, leder for Byen vr Gjvik, for hre om han fortsatt syns dette er storm i et vannglass og skivebom fra bloggeren. Men han svarer p en sms at han er ute p reise og ber meg ta kontakt med Gjvik handel- og nringsforening.

Det gjr jeg. Jeg sender en melding til foreningen der jeg forteller dem at denne botox-premien er intet mindre enn ulovlig.

Anne Slaaen Rogne, en veldig hyggelig dame og leder i Gjvik handel- og nringsforening ringer meg opp.

- Nei, her har vi bommet, sier hun.

- Vi ser i ettertid at vi kunne utformet annonsen annerledes. Vi er bare en handelsstandsforening som snekret sammen dette arrangementet og laget en annonse som vi i god tro trodde var riktig, sier Rogne og understreker at n er bde botox og filler fjernet fra premien, samt at konkurransen har ftt 18 rs aldersgrense.

- Vi har allerede funnet en kandidat til bli ny-dagen, en godt voksen dame. Hun fr bde frisrtime, make-up, klr og sko, men verken botox eller filler.

Og med det klapper jeg i hendene, jubler og nsker bde Gjvik og Erlend Elias lykke til med bli ny-dagen den 6. mai.

Til slutt kan jeg ikke la vre sende et lite tips til Gjvik-foreningen: Kanskje burde Anne Slaaen Rogne ta over som mediekontakt etter Svein Hvar Korshavn. Hadde frstnevnte ftt slippe til med en gang, hadde dette neppe blitt en s stor og negativ sak som det dessverre ble. drive brannslukking i mediene er en kunst, og bagatelliserer og avfeier man folks engasjement, slr det som regel tilbake p foreningen eller bedriften. Det kan lett oppfattes som arroganse. Skal man ha en slik rolle, er regel nummer en: Lytt til hva folk sier og ta tilbakemeldingene p alvor. Man trenger ikke vre enig, men for all del, ikke avfei folks engasjement med at det bare er tull. 

 

PS: Har du tips om flere liknende saker du syns jeg skal ta tak i? Send meg en mail p marte@frimandmedia.no

 

PSS: For flere oppdateringer fra et helt botox-fritt hjem, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Vinn gratis botox og filler (!)

Jeg ser p Facebook at Gjvik handel- og nringsforening arrangerer en konkurranse der du kan vinne bli ny-dag med Erlend Elias. Premien har en verdi p hele 20.000 kroner. 

 


 

Oj, s kult, tenkte jeg. Det skjer ikke s altfor mye her p Gjvik og Toten, s jeg syns det er gy nr noen tar ansvar og drar i gang noe litt utenom det vanlige. Og gjerne med en kjendis i spissen. Det slr alltid an. 

Men etter ha lest teksten, vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Man kan nemlig vinne ny hrfrisyre, ansikts- eller kroppsbehandling, en kveld med bobler og fingermat, nytt antrekk, sko, veske, annet tilbehr og ... botox eller filler etter behov. 

Botox eller filler! Botox og filler som en helt naturlig del av en bli ny-dag? I en konkurranse uten aldersgrense?
Er det greit?

 


 

Alts, jeg syns det er helt okei vinne klr og frisrtime, men hva i alle dager har kosmetisk kirurgi i en snn konkurranse gjre? Er det blitt like vanlig sette botox i panna og rette ut rynker med filler i dag som g til frisren? 
Er det blitt snn at man drar til frisren og farger etterveksten og napper brynene, kjper med seg en ny neglelakk fra parfymeriet i nabobutikken, og s stikker man innom klinikken for litt botox og filler p vei hjem? P en helt vanlig hverdag, liksom?

Og er det vanlig gi bort kosmetisk kirurgi som premier i konkurranser rundt om i landet? Er det bare vi her p Toten og Gjvik som henger litt etter og som ikke har ftt med oss at det er helt greit? 

Uansett, jeg syns ikke det er helt greit! rlig talt, ett sted m grensa g, og jeg syns den gr akkurat der. Akkurat der mellom frisrtime og botox. 

Jeg er for at man gjr en del ting for se bra ut. At man fikser seg p hret for eksempel. Det gjr jeg og. Jeg tar p litt neglelagg av og til. Jeg sminker meg. Ikke s mye p hverdagene, men det hender. Som regel litt maskara. Skal jeg noe spesielt kliner jeg gjerne p litt leppestift ogs. Jeg filer fttene mine fr sommeren, napper brynene, barberer  litt her og der, alt etter behov, og jeg liker kle meg snn noen lunde greit. 

Men for meg er det milevis mellom disse harmlse tingene vi gjr for fle oss litt vel i hverdagen, og sette nler i ansiktet med nervegift og spryte ting inn i ansiktet for fjerne rynker. Milevis!

"bli ny" handler for meg om gjre det beste ut av det utseendet man allerede har. lre seg noen tips og triks om hvordan man med klr og sminke kan skjule det man ikke er fornyd med og fremheve det man liker. Ikke sant? Det handler ikke om  varig forandre p utseendet sitt med kirurgi. For med det sier arrangrene ogs til deltakerne at de ikke er fine nok som de er. At de m endre p trynet sitt for bli bra nok. 

Og hvor gr egentlig grensa da? Neste gang kan man kanskje vinne en bli ny-dag med brystforstrring, rumpelft eller fettsuging.

Jeg hper folk i Gjvik dropper denne konkurransen. Og har du allerede meldt deg p, vil jeg oppfordre deg til trekke sknaden din. La oss sende et signal til arrangrene om at dette syns vi ikke er greit!

 

Hva syns du om kosmetisk kirurgi som premie i konkurranser?

 

Les ogs: 20 grunner til at kvinner over 40 er best

Les ogs: Lei av bli lurt

 

PS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig hverdagsliv uten rosa filter, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

I s fall, velkommen i klubben.

Det er mange ord som brukes for beskrive disse herlige barna vre: Viljesterk og kraftfull er bare to av dem. Eksplosiv er et annet. Sta, intens, temperamentsfull, vanskelig, utfordrende, aktiv, utholdende, selvstendig, kreativ er flere eksempler.

 

Angry kid
Licensed from: svenmorris / yayimages.com

 

Er du velsignet med et slikt viljesterkt og kraftfullt barn, regner jeg med du allerede sitter og nikker med hodet og smiler, evt. grter litt, alt etter som hvor du er i prosessen. Og s regner jeg med at du relativ ofte trekker pusten dypt, tar deg til pannen, lukker ynene og tenker: Hvordan i alle dager skal dette g?

For det vre forelder til et viljesterkt og kraftfullt barn er en prvelse. En stor prvelse. Disse kraftfulle barna vre er like forskjellige som alle andre barn, men de har ofte noen fellestrekk:

Mange og sterke flelser: Som bare m ut. Kan fre til voldsomme og hyppige raseriutbrudd. Men de bobler ogs over av glede og latter og kjrlighet. Flelsene kan ofte svinge relativt fort.

Utholdende: Har de frst bestemt seg for noe, gjennomfrer de. Koste hva det koste vil.

Trenger lite svn: Til alle foreldres store fortvilelse.

Liker ikke regler: I hvert fall ikke regler som ikke er fornuftige. Disse barna liker ikke at noen bestemmer over dem. De vil tenke selv.

Kreative: De finner ofte egne lsninger p ting. Mang en lrer (i hvert fall av den gamle sorten) har revet seg i hret over disse barna som ikke flger boka men som kommer med egne tanker, ideer og lsninger.

Nysgjerrige: De stiller masse sprsml. Alltid! Hvorfor, hvordan, dersomatte, hvisomatte. Og de krever skikkelige svar. Dette er ikke snne barn som godtar svada-svar som Fordi jeg sier det eller Fordi det bare er snn. 

Oppmerksomme: De fr med seg alt som skjer. 

Smarte: Disse barna skrer ofte hyt p IQ-tester.

Modne og selvstendige: De er ofte veldig modne for alderen, men hvis man ikke ser barna skikkelig, kan de lett bli oppfattet som det stikk motsatte.

Fornuftige: Vel, det virker ikke alltid snn. Men fr de respekt og tillit viser de seg vre svrt s fornuftige.  

Stresset: Siden de tar inn mange inntrykk, har en hjerne som konstant jobber p hygir og i tillegg har mye energi, kan de lett bli stresset.

Nevnte jeg mye energi: Og den tar aldri slutt!

Vanskelig for omstille seg: Trenger bli forklart hva som skal skje, hvorfor og trenger god tid p omstille seg.

Kan ha lav selvflelse: Ofte skyldes dette at de blir mtt med irritasjon, irettesettelser og kjeft fra omverdenen.

Ja, det er slitsomt med viljesterke barn. Men jammen gir det mye glede ogs. Og fy sren s mye du kommer til f igjen, bare du behandler dem p en fornuftig mte og kommer deg over den verste kneika.

 

Pretty woman playing with her son
Licensed from: leaf / yayimages.com

 

Som baby er de viljesterke barna ofte urolige og mange har kolikk. Foreldre til disse barna forteller ofte at viljen, temperamentet, nysgjerrigheten og energien gir seg til kjenne med en gang de er fdt. Ja, kanskje til og med mens de ligger i magen.  

Og trassalderen, hu hei for en nydelig tid, du. Nr jeg tenker tilbake p det i dag, er det nesten s jeg ikke kan forst hvordan vi kom gjennom det. Det var snakk om flere daglige utbrudd som kunne vare opp til flere timer av gangen. Men det gr da, p ett eller annet vis. Noen barn tar ut hele seg bde hjemme og ute. Andre bare hjemme. Begge deler er utfordrende. Sistnevnte fordi ingen forstr hvor krevende dere har det, siden barnet blir oppfattet som et englebarn av andre.

Men s, hos de fleste, begynner det etter hvert roe seg. Nr, er veldig individuelt. Hos oss handlet det om at barnet ble eldre og mer fornuftig, samt at jeg gradvis lrte stole p meg selv og ikke flge alle disse rdene fra mer eller mindre gode og selvutnevnte eksperter p barneoppdragelse.
For du har garantert ftt hre fra flere hold at den eneste mten f et utfordrende barn til oppfre seg som vi nsker, er stramme inn, innfre flere regler, vre mer konsekvent og gjerne kjre p med konsekvenser, eller straff, som konsekvenser jo i bunn og grunn er.

For oss var dette helt feil. Og jeg skulle nske jeg hadde forsttt det tidligere. Da hadde vi kanskje sluppet de verste rene. N mener jeg ikke at man ikke skal ha regler og grenser, for det trenger disse barna i aller hysete grad. De trenger ikke ndvendigvis s mangemen de trenger noen f veldig tydelige regler og grenser. 

N har vi funnet en mte leve p og oppdra barnet p, som passer oss og som skaper (mer eller mindre) harmoni i huset. For det er fortsatt krevende vre forelder til et viljesterkt barn. Det kommer det alltid til vre. Men i dag er det overvekt av glede, latter, respekt og forstelse.

 

girl making face

 

Jeg skal prve gi noen tips til hvordan du best hndterer ditt kraftfulle barn. Dette er kun basert p egne erfaringer, samt litteratur og kurs med professor Ross Greene. Han er skaperen av PGS-modellen - problemlsning gjennom samarbeid (CPS p engelsk - collaborative and proactive solutions) og forfatter av bkene Eksplosive barn og Utenfor.

1 Velg dine kamper. Dette er helt essensielt i mte med viljesterke barn, og kan ikke sies ofte nok. Derfor sier jeg det en gang til: Velg dine kamper.

2 Snakk med barnet. Noe s innlysende, men likevel s vanskelig. Har dere en konflikt? Snakk med barnet. Spr hva han eller hun mener og tenker. Har barnet et annet forslag til hvordan dere kan lse denne konflikten? Og ikke glem lytte. Kanskje blir du overrasket over svarene du fr. Som tidligere nevnt, er disse barna ofte ganske s fornuftige og evner se ting fra andre perspektiver enn deg.

3 Dette er ingen krig. Om du firer p en regel, om du lar barnet f vre med bestemme, om du gr tilbake p noe du har sagt, om du ombestemmer deg, du har ikke tapt og barnet har ikke vunnet. Dette er ingen maktkamp. Dette er ingen krig. Det finnes ikke vinnere og tapere. Dette er et samarbeid mellom deg og barnet ditt om hvordan dere kan f det best mulig sammen.

4 Forklar, forklar, forklar. Forklar alt. Disse barna er som regel avhengig av forst hvorfor de ikke kan sykle uten hjelm, hvorfor de m gjre lekser, hvorfor de m spise grnnsaker. Hvis du bare sier Fordi jeg sier det, driter de en lang marsj i det. Men fr de en fornuftig og god forklaring, er sjansen stor for at de faktisk gjr akkurat som du sier.  

5 Praktisk lring. Disse barna lrer mye lettere ved f prve og feile selv i stedet for at noen forteller dem hva de skal gjre. Er det kuldegrader ute og barnet insisterer p g i t-skjorte. Si okei, if you insist, og pne ytterdren. Det tar garantert ikke lang tid fr barnet kommer inn igjen og tar p seg bde en tjukk genser og jakke.

6 Ha tillit. La barnet f bevise at det er din tillit verdig. Klarer det ta ansvar, la han eller hun f gjre det. Viser det seg at han ikke klarer det, nei vel, da fr vi ta ett skritt tilbake og lage en regel eller sette en grense.

7 Srg for at barnet fr nok hvile. De klarer ofte ikke regulere dette selv, s de kan ha nytte av litt hjelp.

8 Gi ros. Det blir fort mye negativitet og fokus p det barna gjr feil. Husk ogs rose nr de fortjener det.

9 Gi masse kjrlighet og trygghet. Alle barn trenger kjrlighet og trygghet, og disse barna er intet unntak.

10 Snakk sammen. Snakk mye sammen. Og hjelp barnet med sortere tanker og flelser. Ofte er det s mye der oppe i topplokket at det bare bobler over. Barnet syns mest sannsynlig det er veldig godt f litt sorteringshjelp.

Hper du har nytte av noen av disse tipsene. Og husk at hvis du bare klarer se forbi alt det vanskelige og negative, s skjuler det seg et helt fantastisk, lite menneske inni der. Et menneske som er kreativ og morsom, som evner tenke utenfor boksen, som har en helt fantastisk humor, som er smart, empatisk, rettferdig og sist men ikke minst, full av kjrlighet og absolutt ikke redd for se ut av den. Hvis du fortjener den.

Og s vet jeg det er en billig trst nr du sitter der midt i det, men livet er i hvert fall aldri kjedelig med et kraftfullt barn. Og mest sannsynlig kommer den lille rakkeren din til bli noe veldig stort en dag. Verdenshistorien er full av folk som har utrettet store ting, men som var skikkelig utfordrende som barn.

 

Les ogs: Slik takler du et utfordrende og eksplosivt barn

Les ogs: Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

 

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn? Hvordan hndterer du det?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Derfor heier jeg p billig smgodt

Dette har jeg sett frem til helt siden forrige pske. Endelig skal vi f billig smgodt. Endelig skal butikkene kappes om gi oss lavest pris p krokodiller, gelebnner, sure smokker og skolekritt. Sistnevnte er for vrig min absolutte favoritt. Og jeg har planer om hamstre store mengder.

 

Candy shop
Licensed from: pljvv / yayimages.com

 

Butikkene forsikrer oss om at det ikke er snakk om noen krig i r. Det er bare snakk om et helt vanlig tilbud.

Mandag denne uken satte Kiwi, Rema 1000, Extra og Obs ned smgodtprisen til 6,90 per hekto. Det tok ikke veldig lang tid fr Europris kjrte p med smgodt til 5,90. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg elsker smgodt, og pske for meg er, ikke bare, men blant annet, pskeegg med ferskt smgodt i. For nr folk handler mye smgodt, rekker det ikke bli gammelt og smgodtet er garantert ferskt og mykt. Enda en grunn til handle smgodt n i psken. Og i r som i fjor, har jeg tenkt handle smgodt helt uten skam.

For noen mener nemlig at jeg br skamme meg. Billig smgodt er visstnok rene djevelens verk. Sukker er gift. Blant de som fordmmer billig smgodt, er Gunnar Stavrum, sjefredaktr i Nettavisen. Han mener butikkene m ta samfunnsansvar og droppe dumping av smgodtprisen. Og selv om Gunnar p en mte er min sjef, siden jeg blogger under Nettavisen, klarer jeg ikke la vre gi ham en saftig karamell og si at jeg er helt uenig.

For som s mange allerede har kommentert p innlegget hans, er det ikke det man spiser i helligdagene som er problemet. Det er det man spiser mellom alle helligdagene som definerer helsa.

Og selv om livsstilsykdommer knyttet til overvekt er noe som ker, og noe vi absolutt m ta p alvor, har vi ogs den andre siden av skalaen, der vi ser en kt forekomst av bde barn, ungdom og voksne som slanker seg helt uten grunn og som er nrmest besatt av leve sunt. Mennesker som er livredde kalorier, karbohydrater, gluten, sukker og e-stoffer.

85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. 1 av 4 unge gr p diett for f finere kropp. Vi blir bombardert med rd om hvordan og hva vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, smarte barn, fint hr, mer energi, ja i det hele tatt hvordan vi skal bli perfekte.

Mange av oss overfrer dette sunnhetstyranniet til barna vre. 1 av 3 mdre sier de selv har et anstrengt forhold til mat, og 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hrer p.

Denne gruppen trenger f hre at det er helt okei kose seg av og til. At det gr an spise sukker og likevel komme ut av det med livet i behold. 

Det er fint spise sunt, ikke misforst meg, men besettelse er aldri bra. Vi er alle enige om at det ikke er spesielt lurt spise godteri og drikke brus hver dag. Men det er heller ikke spesielt lurt bli besatt av slanking og sunnhet.

Derfor slr jeg et slag for den gylne middelvei. Jeg slr et slag for is, brus og kaker p 17. mai. S mye faktisk, at du fr vondt i magen, og legger deg kvalm men lykkelig i senga om kvelden. Selv om du er voksen. Jeg slr et slag for sjokoladekake med masse sukker og brus i barnebursdagene. Jeg slr et slag for overfylte godterispann p Halloween, is p en helt vanlig tirsdag i sommerferien, lrdagsgodis til barne-tv og marsipangriser og riskrem i jula. Jeg slr et slag for alle bakebloggene. For hvorfor er det ingen som kritiserer bakebloggerne for pushe p oss sukker? Er sukkeret i cupcakes mindre skadelig fordi det er kamuflert i delikat rosa glasur? Og sist men ikke minst, slr jeg et slag for billig smgodt i psken og overfylte pskeegg.

Og s slr jeg et slag for et normalt, sunt kosthold p hverdagene.

I helgen skal jeg ta en runde og sjekke prisen p smgodt i alle dagligvarebutikkene. Da skal jeg fylle pskeegget mitt med godteri der det er billigst, og s skal jeg kose meg med bde krokodiller, gelebnner, sure smokker og store mengder skolekritt i psken. Helt uten skam. Helt uten drlig samvittighet.

Og det skal ingen f ta fra meg. Ikke en gang Gunnar.

Skal du hamstre billig smgodt i psken?

 

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke skammer seg over hamstre smgodt, flg meg gjerne her:

                   

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

I sommer skal jeg kose meg skikkelig ... jeg skal bare slanke meg litt frst

Sommeren er p vei. Vi lengter etter grnt gress, sol, lange, varme sommerkvelder, grilling, bading, ferie. Du skal kose deg. Skikkelig ... Du skal bare slanke deg litt frst. Skal bare g ned de ekstra kiloene, slik at du kan nyte sommeren fullt ut og sprade rundt i bikini og korte sommerkjoler og fle deg vel.

 


 

Og s skal du invitere til sommerfest. Det blir fint. Stort og flott party med venner og kjente. Du m bare f pusset opp stua frst. M f malt de veggene og skiftet ut de listene. Og f byttet ut den gamle sofaen. Slik at du stolt kan vise fram det fine hjemmet ditt. Det blir bra.

Skal bare ... skal bare ... skal bare

Og hva hvis du ikke gr ned de kiloene fr sommeren? Setter du hele sommerkosen p vent, da? Dropper du bikini, strand og bading? Tar det til neste r i stedet. For da skal du i hvert fall ha gtt ned de kiloene.

Og hva om du ikke rekker pusse opp huset fr festen? Hva gjr du da? Avlyser?

Jeg har ingen ting imot at folk nsker slanke seg. Jeg skjnner det. Men ikke glem leve livet og kos deg underveis. Ikke si nei til den strandturen fordi du ikke er i ml enn. Fordi du ikke er helt fornyd med magen eller rumpa. Fordi mlet var g ned tre kilo til.

Da vi bodde i Stavanger, innfrte vi en rlig tradisjon der vi ba venner og kjente p grtfest noen dager fr jul. I desember i fjor begynte mannen og jeg snakke om denne fine tradisjonen. Mon tro om vi ikke skulle innfre den her vi bor n, p Raufoss ogs. Jo, det hadde vi lyst til. Men, huset vrt! Det er jo ikke akkurat noe skryte av. Sofaen er velbrukt og slitt. Den har s vidt overlevd smbarnstiden med to grne hoppe-barn. Gulvet er gammelt og gult, veggene tomme, gardinene krllete. Skal vi vente til neste r kanskje? Til vi har ftt gjort litt mer her hjemme?

Nei, vet du hva! Hvis vi har lyst til be venner og kjente p grtfest i vrt hjem, spiller det da absolutt ingen rolle hvordan hjemmet vrt ser ut! Det viktigste er at folk koser seg og har det fint. Drit n i at sofaen er slitt og full av leverpostei. Eller at gulvet er gulnet.

Det er fint sette seg ml. Men husk kose deg p veien mot mlet.Lev, bad, dans, le og fest. Selv om rumpa er stor og sofaen slitt.

Til slutt har jeg lyst til gi deg et tips om ei jente jeg virkelig beundrer og som jeg anbefaler deg flge. Hun heter Helene Drage og er blant annet personlig trener og undertyambassadr. Helene er overvektig, hun nsker g ned i vekt, hun jobber med saken, men hun elsker likevel kroppen sin akkurat slik den er n. Hun er ikke avhengig av g ned de kiloene for like seg selv. Hun kler seg i akkurat det hun vil, og hun ser helt smashing ut. Hun er ikke redd for vise verken kropp eller hud, og p Instagram legger hun daglig ut flotte bilder av seg selv. Jeg digger den dama, og hun er en sann inspirasjon for alle som tror de m vente med leve til de har gtt ned i vekt.  

 

Kjenner du deg igjen? Har du noen gang satt livet p vent til du ndde mlet ditt?

 

Les ogs: Slik fr du bikinikropp

Les ogs: Lei av bli lurt

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe smlubben smbarnsmamma som likevel skal g i bikini i sommer, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvordan gikk det med Blitzer-barna?

Barnevernet var veldig bekymret da Blitzer-jentene begynte f barn p 80-tallet. Jentene troppet opp p fdestua i slitte olajakker, med naglebelte, piercinger i ansiktet og rd hanekam.

Dette kunne umulig g bra?

 

Emotional Punk Teen
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Jentene var unge, de var tffe og de hadde et ganske s rutinelst liv. De var i sterk opposisjon mot det etablerte samfunnet, de var ofte i klinsj med politiet, de hadde drlig rd og liten kontakt med foreldrene sine.

For deg som ikke er kjent med Blitz, er det alts navnet p et milj med ungdommer som okkuperte et tomt hus i Oslo tidlig p 80-tallet. Ungdommene var sinte p samfunnet. De var venstreradikale, anarkister og kommunister, og de kjempet mot rasisme, kapitalisme og homofobi. De var opptatt av dyrevern og feminisme. Fine verdier egentlig, problemet var bare at de ofte brukte vold som virkemiddel. De var sinte og hylytte.

Forskning.no skrev i 2011 en artikkel om se Broman som er hgskolelektor ved Hgskolen i Oslo. Hun intervjuet 10 unge Blitser-mdre p 80-tallet. Etter 25 r, prvde hun f tak i disse mdrene og barna igjen. I dag er mdrene mellom 40 og 45 r gamle, og barna er mellom 20 og 25 r. Hvordan hadde det gtt med dem? Var bekymringen til barnevernet berettiget?

Absolutt ikke!

Det viste seg nemlig at selv om jentene hadde hanekam og piercing, s var de gode mdre. Barna deres hadde en barndom totalt blottet for kologisk ull, hjemmelaget barnemat, skiturer p fjellet og pedagogisk korrekte leker. Men de fikk med seg noe langt viktigere, nemlig gode verdier. For selv om Blitzer-jentene var tffe og rotlse var de veldig opptatt av ta vare p hverandre og p de svakeste. De var opptatt av anti-materialisme, solidaritet og toleranse. Det var mye omsorg og varme innad i Blitzer-miljet.

Og kanskje er det viktigere for en god barndom, enn alt dette ytre og Facebook-perfekte vi er s opptatt av i dag.

I dag jobber de fleste Blitser-mdrene i kreative yrker, gjerne med kunst, kultur og media. Og de er fortsatt veldig selvstendige kvinner.  

Jeg blir flau nr vi mdre anno 2017 sitter og diskuterer om man er en god mor, gjerne med en kritisk undertone, fordi man unner seg litt alenetid. Om man skader barna sine ved vre hjemme hele sommerferien, ved la ettringen begynne i barnehage, eller ved ikke spise middag sammen hver dag. Disse tingene har overhodet ingen ting med vre en god forelder gjre! Det viktigste er gi barna masse trygghet, kjrlighet og gode verdier. Akkurat som Blitzer-mdrene gjorde.

 

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Les ogs: Det er ikke noe galt med barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra en skalt pedagogisk ukorrekt mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

La fitta flagre

Jeg hadde egentlig planer om skrive et langt og skikkelig bra innlegg i anledning kvinnedagen.

Men tiden strakk dessverre ikke til.

I skrivende stund sitter jeg p flyet p vei til Molde. Jeg skal holde foredrag p Aukra i kveld. Om den moderne morsrollen og kravet og presset til perfeksjon og prestasjon, hvilket mange mdre, og kvinner generelt, kjenner p.

En av parolene i dagens 8. mars-tog er 'La fitta flagre fritt.' Og i det ligger det en protest mot intimkirurgi. Jeg regner med jeg har de fleste med meg nr jeg sier at jeg syns det er helt hrreisende at unge jenter opererer seg der nede for se bra ut. Det er virkelig toppen av galskap.

Derfor har jeg laget et lite dikt i anledning dagen:

La fitta flagre

La magen vagle

La puppene dingle

La rumpa vingle

La knrne disse

La lrene gnisse

Elsk din kropp og dobbelthake

La oss feire dagen med kake

Gratulerer med dagen alle flotte kvinner!

Du er bra nok akkurat snn du er!

Hvorfor har jeg ftt barn nr jeg ikke vil vre med dem?

Forrige uke delte Tv2.no en kronikk skrevet av den svenske tobarnsmoren Jessica Lotorn. Jeg hadde vinterferie forrige uke, og l p sofaen p hytta da det begynte tikke inn meldinger.

Jeg hadde egentlig logg av-ferie, men jeg skjnte fort at dette var viktig. Og siden vi ryk p begrepet logg av-ferie for barna etter kun en dag, da vi bare ikke orket maset etter iPad, tenkte jeg at det var innafor sjekke mobilen og hva alt dette styret handlet om.

Det handlet alts om svenske Jessica. Hun hadde skrevet en kronikk p svenske Expressen, som n var gjengitt av tv2. En kronikk med flgende overskrift: Hvorfor fr du barn, om du ikke vil vre med dem?

 


Faksimile fra Tv2.no
 

Jeg trodde frst det var tull. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har tullet med folk som lirer ut av seg akkurat den kommentaren: Hvorfor fr du barn da, hvis du ikke vil vre med dem/hvis du ikke eeeelsker hvert yeblikk sammen med dem/hvis du ikke koser deg sammen med dem heeele tiden og s videre, og s videre.

Men dette var ikke tull. Svenske Jessica skriver at hun fikk et informasjonsskriv fra barnehagen der de oppfordret foreldrene til ta fri og vre sammen med barna i sommerferien. Og det er jeg selvflgelig helt enig i. Klart vi skal vre sammen med barna i sommerferien.

Lengre ned i kronikken begynner hun kritisere foreldre som ser p barnehagen som en mulighet til egentid. Tid foreldre bruker til rengjring, hvile og underholdning. Og der er nok jeg litt skyldig, for det har nemlig hendt at jeg har dryd en time med hente barna og brukt tiden p vaske badet eller svingt innom Kiwi og ukehandlet. Og skal jeg vre helt rlig, har det ogs forekommet at jeg har sluttet en time tidligere p jobb, og ligget en halvtime p sofaen med Friends p tv-en i stedet for stresse opp til barnehagen med en gang. Shame on me.

 


 

Dette er ting jeg gjr for kunne vre en best mulig mamma og et best mulig menneske. Det handler jo om holde hodet over vannet i smbarnstiden, ikke sant? Da syns jeg hver mor m f gjre det hun trenger for holde seg p beina og for f overskudd. Om det innebrer handle alene, gjre husarbeid i fred eller ta en halvtime p sofaen fr hun henter barna, spiller ingen rolle.

Men s ramler jeg virkelig av lasset. For n begynner Jessica og kritisere foreldre som har behov for egentid. Hun mener nemlig at egentid er noe du ikke bare kan, men noe du skal se langt etter nr du faktisk har valgt f barn:

"Hvis du velger oppdra et eller flere barn er ikke egentid noe du kan ta for gitt de frste ti rene."

I ti r? Hva er det for noe mamma-martyr-tullball? Hun mener alts at nr du har ftt barn, s skal du glemme deg selv, overse egne behov og interesser og ofre deg hundre prosent for barna i ti r. Minst. Bare da kan du sl deg p brystet og kalle deg en god mor.

Og hun skriver videre:

" tilbringe tid med mine barn trumfer alt annet i livet. Jeg nyter hvert yeblikk de nsker vre med meg."

Jeg beundrer egentlig slike mammaer som Jessica. Jeg beundrer virkelig slike mammaer som aldri blir slitne, som aldri blir lei barna og som nsker bruke all tilgjengelig tid sammen med dem.

Og jeg skjnner at Jessica ikke har behov for s mye egentid. Hun er sikkert en frisk og rask og ressurssterk kvinne. Sveriges svar p Susanne Kaluza, liksom. Kanskje har hun ogs nr familie som stiller opp og avlaster. 

Men jeg syns det er veldig rart hvordan noen mennesker kan pst, helt p alvor, at deres behov og flelser er de riktige, og at alle som fler annerledes, eller har andre behov, tar feil.

Hva er det med slike folk som trer glorien godt ned over hodet, klatrer opp p sin DIY-pidestall, og retter pekefingeren mot alle som er annerledes enn dem selv. Helt uten vilje eller evne til se eller forst at folk er forskjellige.

 

Angel with halo
Licensed from: DeusNoxious / yayimages.com

Saint mom
 

Siden jeg er lykkelig, br jammen du vre lykkelig og. Siden jeg liker bake, br alle andre like bake ogs. Siden jeg elsker leke med barna mine hele helgen, br alle andre like det ogs. Siden jeg ammer,  br alle andre ogs amme. Siden jeg har ikke behov for egentid, br ingen andre ha det heller.

Jeg skal avslutte med svare p sprsmlet i tittelen: Hvorfor har jeg egentlig ftt barn nr jeg ikke vil vre med dem?

Eller, jeg skal begynne med svare p hvorfor jeg ikke har ftt barn.

Jeg har ikke ftt barn for utslette meg selv.

Jeg har ikke ftt barn for la dem tro at alt handler om dem. 

Jeg har ikke ftt barn for tilfredsstille alle deres behov hele tiden.

Jeg har ikke ftt barn for leke, organisere, tilrettelegge, fikse, ordne og aktivisere dem hele tiden.

Jeg har ikke ftt barn for lre dem at de er verdens sentrum og at de har rett til dmme andre som ikke er akkurat som dem. 

 

Jeg har derimot ftt barn for vre et godt forbilde og gi dem gode verdier om respekt og toleranse.

Jeg har ftt barn for lre dem at alle er forskjellige, og at forskjeller er positivt, ikke negativt.

Jeg har ftt barn for guide dem gjennom livet med pne, nysgjerrige yne.

Jeg har ftt barn for lre dem ta hensyn.

Jeg har ftt barn for oppdra dem til se litt lenger enn sin egen nesetipp og lre dem at fordi de ikke forstr noe, betyr det ikke at det er feil.

Jeg har ftt barn for lre dem holde den pekefingeren for seg selv. Og for lre dem strekke ut en hnd i stedet for dmme.

 

Det tror jeg nemlig vil gjre verden til et mye bedre sted. Og er det ikke det vi alle egentlig nsker for vre barn?

 

Her kan du lese mer om martyr-mammaer og mammapolitiet:

Hvorfor i alle dager har du ftt barn? Hvis du ikke vil vre sammen med dem? 

Er det greit levere i barnehagen nr man selv har fri?

Oh, the irony

Din virkelighet er ikke lik alle andres

Fkk mammapolitiet

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Drlig mamma-samvittighet

Drlig samvittighet er egentlig en fin ting. Nr den gnager oss i hjertet, eller i magen, kan det vre at den prver fortelle oss at vi har gtt for langt. At vi har gjort noe som ikke var riktig, og at vi kanskje m rette opp i noe. Vi trenger samvittigheten vr for vite nr vi har trkket over en grense.

 


 

Men nr denne samvittigheten tar helt over for fornuften, og vi begynner klandre oss selv for alt, da har det gtt for langt. Alle foreldre trr feil av og til. Alle reagerer vi p upedagogiske mter innimellom og kan oppfre oss verre enn treringen selv.

Kanskje burde vi ikke ha blitt sinte. Kanskje burde vi ha skjnt at poden l p gulvet og skreik fordi han trengte kos. Ikke fordi han nsket straffe oss. Kanskje glemmer vi oss bort og sier Du fr ikke lov ? i stedet for Jeg vil ikke at du skal ? Har vi lekt nok med barnet i dag? Har vi puslet nok puslespill? Er barnet godt nok forberedt til skolestart? Har vi vrt flinke nok til hjelpe til med leksene? Har vi hjulpet dem med utvikle empati? Leser vi nok bker sammen?

Slutt med det! Glem alt du har lest om hvordan du fr perfekte, lykkelige barn. Glem alle idylliske Facebook-oppdateringer. Ingen foreldre er superforeldre. De fleste av oss gjr s godt vi kan. Og det er som regel godt nok.

Skal du lese n bok om barnepsykologi, anbefaler jeg Stein Erik Ulvunds bok Rakkerunger og englebarn. Oppdragelse uten fasit. Ulvund er professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo. I boka skriver han blant annet: Etter mer enn 30 rs erfaring, forskning og litteraturstudier av barns utvikling, sitter jeg igjen med langt flere sprsml enn svar p hvor grensen gr for hva som er en forsvarlig barneomsorg. Det eneste som er helt sikkert, er at det finnes utallige mter utve foreldrerollen p som gir barn en tilstrekkelig omsorg til at de utvikler seg normalt. Vi har jo alle sett at barn som oftest blir normale, selv om de vokser opp i familier som takler omsorgen og oppdragelsen av barna svrt forskjellig.

Vi m slutte undervurdere barna vre. Barn er ganske robuste, og tler som regel mer enn vi tror. Man delegger ikke barna sine med bruke skalt feil ord nr man snakker til dem. Ei heller med ta en langhelg uten barna. Eller ved glemme dem igjen i bilen eller i butikken, ikke f i dem grnnsaker, eller la dem f spille litt p iPaden s du kan ta deg en velfortjent pause. Det viktigste er at de daglige rammene er trygge og gode. Er de det, har man ganske mye g p. 

Husk det nr du hamrer ls p deg selv og er sikker p at du har delagt barnet ditt for livet fordi du ikke var entusiastisk nok over tegningen hun hadde tegnet, eller fordi du ikke hrte helt etter nr han fortalte hva som hadde skjedd i barnehagen. 

Slapp av, det gr nok helst bra!

 

Les ogs: Ti idiotiske ting mdre har drlig samvittighet for

Les ogs: Ti ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for 

 

Innlegget er hentet fra boka mi Fkk lykke! Her fr du ogs flere rd mot den evige drlige mamma-samvittigheten.

Kjp den her.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kan man fortelle barna at man ikke trives som mamma?

Da jeg var p God morgen Norge forrige uke, og snakket om at jeg ikke trivdes s godt som mamma da barna var sm, sa programlederen at det var noe man kanskje ikke trengte si til barna.

Jeg svarte at jo, jeg syns egentlig ikke det er s ille si det, bare man bruker riktige ord, og s fikk jeg ikke utdypet det noe mer.

 



 

Mange har lurt p hva i all verden jeg mener med det. Skal man liksom si til barna sine at man ikke trives som mamma? At man ikke liker dem? At man helst vil vre et helt annet sted enn sammen med dem?

Nja, kanskje ikke akkurat snn. Men la meg forklare:

Jeg syntes ikke babytiden var noe srlig. Jeg strevde, syntes ikke jeg fikk til, flte meg mislykket som mamma og endte opp med en barseldepresjon.

Den gikk heldigvis over.

Men s kom trassalderen. Og hu hei, her snakker vi trassalder med stor T! Jeg syntes denne tiden var kjempevanskelig. Jeg var s sliten, s lei, s frustrert, og jeg kjempet en daglig kamp for holde hodet over vannet.

Det gikk heldigvis ogs over.

I dag syns jeg mammalivet et helt supert. Og jeg syns ogs jeg takler det meste, i hvert fall snn noen lunde greit. Ikke perfekt, men greit. Det holder lenge. Jeg er bare en helt vanlig mamma, ikke en pedagog.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om dette, ja, til og med en hel bok. Og en dag regner jeg med at barna mine kommer til lese det jeg har skrevet. Det er helt okei.

For jeg syns ikke vi skal vre s redde for innrmme at vi ikke takler alt, selv om vi er mammaer og pappaer, og liksom skal vre superhelter.

Mine barn p fem og sju vet at jeg syntes det var vanskelig vre mamma da de var sm. Det har jeg fortalt dem.

Akkurat som at noen i klassen er gode i matte, og skjnner alt med en gang, s m andre ve masse for bli like gode. Akkurat som at noen i barnehagen er kjempeflinke til lpe og g p ski, s m andre ve for g og lpe like fort.

Akkurat snn mtte jeg ogs ve p bli en skikkelig god mamma, for jeg fikk det ikke helt til med en gang. Dette har selvflgelig ikke noe med dem gjre. Det har heller ingen ting med mangel p kjrlighet gjre. Dette handler bare om en mamma som mtte ve litt fr hun ble god.

Og det syns ikke barna er det minste rart. De vet at skal de bli proff fotballspiller, s m de ve. De vet at hvis de skal bli gode p bottle flip, s m de ve. Mye! Det er de frreste som fr til noe nytt frste gang de prver. De aller fleste som er gode p noe, har vd. Det forteller jeg dem gang p gang og hver eneste gang de blir sinte og leie for at de ikke fr til noe. Hvilket er relativt ofte. (Jeg kan ikke skjnne hvor den utlmodigheten kommer fra.)

Jeg opplever at barn som regel har veldig stor forstelse for at vi voksne ikke fr til ting, at vi feiler. Det er vi voksne som er s redde for innrmme det. Det trenger vi ikke vre. Hele livet bestr av prve, feile og mestre. Og feiling er en stor del av det.

Jeg tror det bare er fint for barna se og hre om det. S fler de kanskje at det er strre rom for dem feile ogs?

Hva tror du?

 

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma som feiler mye, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Oh, the irony


 

Da Nettavisen spurte meg i et intervju om hvilke kommentarer jeg forventet f etter intervjuet (Som handlet om at jeg syntes babytiden var tff og at jeg ikke var lykkelig), svarte jeg at det alltid er noen kommentarer som gr igjen nr jeg stikker hodet fram og sier at jeg ikke eeeelsket hvert minutt sammen med babyen. 

Blant annet:

"Det er frivillig f barn."

"Hvorfor fikk du barn da?"

Som er i samme kategori som:

"La vr f barn, da."

"Dette burde du tenkt p fr du fikk barn."

"Du er en drlig mor."

 

Og hvilke kommentarer tror dere dukket opp etter intervjuet? Jo da:

 


 



 




 



 



 



 



 





 




 



 

Oh, the irony!

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke eeeeelsker hvert minutt med barna sine, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Er det greit si at du ikke liker familielivet?

I morgen skal jeg p God morgen Norge og snakke om dette akk s herlige men dog s vanskelige familielivet.

 


 

For er det egentlig innafor si at man ikke trives med det typiske familielivet? Og hvor gr grensen? si at man lengter etter en ferie uten barn, er vel helt greit. Men er det greit si at man rett og slett ikke trives i den typiske morsrollen, at man ikke elsker hvert sekund av den, uten at det oppfattes som at man ikke er glad i barna sine?

Selv har jeg aldri trivdes spesielt godt med et A4-liv. Jeg liker jobbe for meg selv, jeg liker kunne jobbe nr jeg vil og s mye eller s lite jeg vil. Jeg er egentlig B-menneske og liker vre sent oppe og sove lenge. Det er dessverre ingen god kombinasjon med sm barn i hus. Vi valgte flytte til Spania og bo der i to r da barna var sm. Nettopp for bryte med det typiske familielivet med stress og tidsklemme.

I tillegg innrmmer jeg s gjerne at jeg ikke syntes det var spesielt gy g hjemme da barna var babyer. Jeg liker ikke babyer s godt. Jeg syns de er kjedelige og uinteressante.

I dag elsker jeg vre mamma. Jeg syns det er utrolig givende vre sammen med barna, snakke med dem, gjre ting sammen med dem. N er de 5 og 7 r, og de begynner jo likne sm mennesker. De er jo helt herlige!

I studio i morgen, mter jeg Bente Tren, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Vi skal snakke om familieliv og om ikke passe inn i den typiske familie-boksen. Vi skal snakke om forskjellene p mdre og fedre. Er det greiere for menn si at de ikke trives enn kvinner? Og s skal vi prve komme med noen rd og tips til foreldre som kjenner at de ikke trives med snn de har det i dag.

Vi gr p lufta klokka 8.40.

Hadde vrt hyggelig om du s p.

 

PS: For behind the scenes p God morgen Norge, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Din virkelighet er ikke alle andres

En trering br kunne sitte stille og tegne i en halvtime. 

Alle barn br lre bake kaker fra bunnen. Jeg syns synd p barn som vokser opp med posekaker. De gr glipp av grunnleggende lring.

Foreldre som ikke leker med barna sine er drlige foreldre. Barn trenger foreldre som setter seg ned p gulvet og leker med dem. 

 

Child drawing
Licensed from: alenkasm / yayimages.com


Nei da, dette er ikke jeg som har blitt skikkelig kjip. Dette er kommentarer hentet fra det store nettet. Og jeg kunne fortsatt i det uendelige:

Jeg jobber hundre prosent og studerer ved siden av, har fire barn som jeg flger opp tett, baker hjemmebakte kaker til alle bursdager og avslutninger, lager all middag fra bunnen og har det alltid ryddig og rent. Er s lei av mdre som klager over hvor slitne de er. S lenge jeg klarer det, klarer andre det ogs. Man m bare bestemme seg for det.

Mine barn spiser fisk og grnnsaker uten mukke. Det er fordi jeg har tatt de med p matlaging helt fra de var sm. Det handler bare om rett tilnrming. 

Man br bruke tid sammen med barna nr de er sm og pusle, perle, tegne osv. Det utvikler finmotorikken, og er kjempeviktig for videre lring.

Jeg slutter aldri forundre meg over alle foreldrene der ute som tror at akkurat deres prioriteringer er de riktige. Foreldre som tror deres verdier og deres virkelighet er fasiten for alle andre ogs. Foreldre som tror deres liv er representativt for absolutt alle andre.

Alts, jeg skjnner at hvis du elsker bake, og har mange fine stunder med barna dine over kjkkenbenken mens dere knekker egg og snakker om livets store sprsml, s tenker du at det burde jammen andre foreldre ogs prve. Og det er en fin tanke, at man har lyst til fortelle andre om disse fine stundene som gir bde en selv og barna s mye. Men man m ogs klare lfte blikket fra egen kjkkenbenk og vre pen for at andre foreldre kanskje ikke liker bake, eller har barn som ikke liker bake, og at den koselige bakestunden du har med dine barn, fort blir et maretitt for andre foreldre.

For barn m strengt tatt ikke lre bake for ha et fullverdig liv. Og det blir flotte voksne mennesker av barn som vokser opp med posekake. Det er jeg helt sikker p. Akkurat som barna mine helt sikkert kommer til vokse opp med en helt super finmotorikk selv om jeg ikke pusler og tegner s mye med dem. Mine foreldre puslet og tegnet aldri med meg, men jeg har da for pokker en helt tilfredsstillende finmotorikk for det!

Barn er forskjellige. Noen kan sitte stille lenge, andre trenger rre p seg. Noen barn liker bake, andre vil heller ut og sparke fotball. Noen barn liker pusle og tegne, andre kan ikke fordra slike aktiviteter og vil mye heller hoppe i sofaen og lese tegneserier.

Vi foreldre er ogs forskjellige. Det br vre en selvflge, men det viser seg alts vre veldig vanskelig for mange akseptere. Som for eksempel mammaen med fire barn som jobber, studerer, baker og alltid har det ryddig og rent. N har ikke jeg fire barn (heldigvis), men jeg kunne ogs prioritert bake kaker og rydde. Det er ikke det at jeg ikke klarer det. Men jeg har andre interesser enn kakebaking og rydding, og prioriterer det derfor ikke. Hvis jeg skulle lagt inn sttet p kakebaking og rydding, hadde jeg for eksempel ikke ftt like mye tid til g p ski. 

Jeg elsker g p ski. Du finner meg ofte p tur i lypene rundt Raufoss med bde mann og barn p slep. For oss er skiging den ultimate helgeaktiviteten. Og bde barna og jeg har stor glede av disse turene. Jeg kan nesten vre fristet til slenge ut en kommentar om at alle foreldre br komme seg ut i lypa regelmessig med barna sine. At det kommer til gi barna enorme fordeler og gleder senere i livet. Ja, for det tror jeg det helt sikkert gjr.

Men jeg skjnner at du har andre prioriteringer enn meg i helgene. Kanskje dere koser dere p bowling. Eller kanskje dere koser dere hjemme i sofaen i pysj og spiser vafler og ser p tv. (Det gjr forresten vi og, rett som det er). Det kunne ikke falle meg inn dmme foreldre som velger annerledes enn meg. Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Som om bare fordi jeg gjr noe, s skal det liksom vre et ml for alle andre gjre det samme.

Du som tar med barna dine p bowling sndag formiddag, er kanskje kjempeflink til bygge Lego med barna dine. Eller sparke fotball med dem p lkka. Og du som prioriterer lange, late helgemorgener i pysjen, er kanskje en ildsjel p det lokale sjakklaget. Hva vet vel jeg?

Jeg har mine verdier, prioriteringer og utgangspunkt. Du har dine. Om det er trene, bake kaker, se p tv, spille, leke med hunden, hvile, jobbe, eller om du m bruke energien din p holde hodet over vannet p grunn av sykdom, er meg helt likegyldig. Jeg er sikker p at du er et skikkelig alright menneske for det. Og jeg er sikker p at det blir folk av barna dine ogs.

Og du, skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Mine barn spiser ogs bde fisk og grnnsaker. Men jeg har aldri vrt en snn mamma som har latt barna f sitte p kjkkenbenken og kutte grnnsaker slik at de skal fle eierskap til maten de spiser og bla, bla, bla. Flaks kaller jeg det. Ren flaks. Og det skal vi heller ikke kimse av.

 

Les ogs: 50-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake

Les ogs: Ettergivende foreldre er de verste ... eller?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos,flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Grtt p grtt p grtt p grtt

Ute regner det. Januar p Raufoss, her jeg bor, bruker bety minst en meter sn, ti minus, spark, akebrett, ski, snballkrig, snborg, vintersko, ullsokker, tykke vinterdresser, barnelatter og rosa og bl toppluer bak hye sndynger.

I dag sendte jeg ungene av grde til barnehage og skole med regnty og cherroxer. Skistadioen var helt tom i helgen. Der bruker det myldre av liv sndag formiddag. Familier som aker og gr p ski. Appelsin, kjeks og kakao p termos. 

Men ute regner det.

woman in an evening dress on a couch
Licensed from: bernjuer / yayimages.com

 

Vi driver og pusser opp huset. (Ja da, vi har holdt p med det i over tre r n. Ting tar tid.) Vi skal blant annet bytte ut noen mbler. Derfor har jeg tatt godt vare p alle mbelbutikkenes tilbudsaviser som har fylt opp postkassa helt siden romjulen. Og dersom du ikke har snn "Ingen reklame-lapp" p postkassa di, vet du at det ikke er rent lite mbelreklame som finner veien hjem til deg p denne tiden av ret. 

Jeg setter meg godt til rette i sofaen med en kopp kaffe. Hrer at takrennene renner over av vann, og tenker at jeg m huske rense de til vren. pner mbelavisene og gleder meg til bli inspirert. 

Men hva ser jeg?



 

Grtt p grtt p grtt p grtt. 

Jeg kikker gjennom Skeidars avis: Grtt p grtt p grtt p grtt. Bohus: Grtt p grtt p grtt p grtt. Mbelringen: Grtt p grtt p grtt p grtt. Jysk: Grtt p grtt p grtt p grtt. Det er gre sofaer, gre spisestuer, gre senger, gre tepper, gre stoler, gre hyller ... alt er grtt!

 


Skal det vre en gr sofa?

 

Med et fint grtt teppe foran?

 


Eller en gr spisestue?

 


Eller hva med en gr seng i et grtt soverom?

 

Alts, er det dette folk vil ha?

Jeg skal innrmme at det ser bde rent og pent ut med gr og hvite hjem. Man ser jo for eksempel ikke stvet, siden det gr i akkurat samme fargenyanser som interiret. Men herregud s kjedelig da! S deprimerende! 

Jeg skal bare snakke for meg selv, men jeg trenger i hvert fall farger rundt meg for ha det bra. farger gjr meg glad. Farger gjr meg kreativ. Farger gjr meg morsom, fornyd, tysete og harmonisk. Om jeg omgir meg med for mye grtt, blir jeg bare ... gr ...

Og hvem vil vel vre det?

 


Vik du gr, triste farge.  
 

Hvilke farger gjr deg glad? Og blir du deprimert av grtt?

 

PS: For flere farger, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Du fr fem minutter til pakke en bag med livet ditt

- Kdder du eller? Barn nummer 1 drar yenbrynene langt opp i panna og ser p meg med store yne.

- Det gr ikke an. Det kke mulig, stemmer barn nummer 2 i.

- Nei, jeg kdder ikke. Og jo, det er mulig. Hver eneste dag m familier, med barn som er like gamle som dere to, pakke en bag p fem minutter og forlate huset sitt for aldri komme tilbake. n eneste bag. n bag med hele livet sitt i.

Vi har blitt utfordret av Flyktninghjelpen: n bag. Fem minutter. Hva pakker vi?

 



 

5:00 minutter igjen:

- Okei, barn, dere henter ullunderty, sokker og tykke gensere, roper jeg med myndig stemme. 

- Jeg henter pass. Det er viktig, roper mannen, mens han runder hjrnet ut til kjkkenet.

Alle lper hvert til sitt. Jeg lper ut p soverommet og finner fram ullunderty, to par ullsokker og en fleecegenser.

- Mamma, mamma! Det er ikke noe ull i skapet mitt! Barn nummer 1 str og hopper i drpningen.

Pokker. Jeg har ikke vasket ull. Det bruker jeg jo gjre i helgene.

- Okei. Finn noe ull i skittentydunken p badet!

- sj, nei. Jeg gidder da ikke g i mkkete ull!

- Den ulla kommer til bli mkkete uansett. Det er ikke sikkert vi fr vasket klr p flere uker, kanskje mneder.

Barn 1 ser p meg som om det skulle ha vrt selveste Winter fra Snfall som stod foran henne. 

- Bare hent i skittentydunken. Det spiller ingen rolle. Klokka tikker, sier jeg og lper ut i stua der bagen str p bordet. En gul ball stikker ut av pningen. Ut tyter diverse leker og dukker.

 



 

3.34 minutter igjen:

- Hva er dette? Vi har ikke plass til leker! Og hvor er ull, sokker og tykk genser? Har du ikke hentet det enn?

- Vi m jo ha med leker. Tenk om vi begynner kjede oss, sier barn nummer 2 og prver trykke en strikkenisse ned i bagen.

- Og s m vi ha med iPadene! Hvor er iPadene? Barn nummer 1 vifter med armene og spinner rundt seg selv p stuegulvet.

- Vi kan ikke ha med iPader! Vi kommer ikke til ha tilgang p strm, sier jeg og ser oppgitt p mannen som kommer med et lass med klr.

- Vi kan ta med strm, roper barn nummer 1 fra kjkkenet.

- Nei, det gr ikke an ta med strm, roper jeg tilbake. Og Sjur, du kan ikke ta med ekstra bukse! Du har den du gr i. Det er mer enn nok. Og hvor har du lagt passene?

2:05 minutter igjen:

Jeg beordrer nok en gang barn nummer 2 ut p rommet sitt for finne ull, sokker og tykk genser. Selv lper jeg ut p kjkkenet og pner skapet med medisiner. Jeg rasker med meg plaster, Paracet, nesespray og Levaxin - medisiner mot lavt stoffskifte. Jeg skrur opp lokket p den lille boksen og ser at jeg kun har nok medisiner til et par uker. Jeg har ikke mulighet til f tak i flere fr vi drar. Det betyr at om to uker kommer jeg til miste all energi og bli helt ubrukelig av trtthet og utmattelse. Akkurat da, stende med hodet inn i kjkkenskapet, gr alvoret opp for meg. Hvis dette hadde vrt p ekte, hvilket det er for over ti millioner mennesker i Syria, hadde jeg ikke hatt sjans til komme meg videre nr medisinene tok slutt. Hvordan skulle det da ha gtt med barna? Mtte de ha fortsatt uten meg? Hadde vi mttes igjen? Jeg ser for meg meg selv liggende i en stvete veikant med den ene armen strukket ut etter barna, som grtende gr videre, alene med pappaen sin.

- Ett minutt og tjue sekunder igjen, roper mannen fra stua.

I stua er det full diskusjon om hva som skal f plass i bagen. Ungene insisterer p at lekene skal med, og at de likevel skal klare f plass til alt.

- Greit, sier jeg. Dere kan ta med lekene hvis dere klarer f plass til alle klrne og de andre tingene som m med. P ett minutt!

- Hey! Du m brette klrne pent, da. Ikke bare slenge de i, roper barn nummer 2, petimeteren, og tar ut en bukse for brette den pent.

- Det har vi ikke tid til. Du kan brette s mye du bare vil nr vi kommer frem, sier barn nummer 1, rotekoppen, og river buksen ut av hendene og slenger den tilbake i bagen.

De knoter og styrer med f igjen glidelsen. Men med litt hjelp, gr det helt fint. Ballen, enhjrningen med vinger og Star Wars-sverdet m bli igjen hjemme. Men resten av lekene er med.




F igjen den glidelsen, fort som en fei!
 

 

0:22 minutter igjen:

- Jss, dette klarte vi fint, sier jeg fornyd.

- Vent litt, roper mannen og spurter ut p soverommet. Han kommer tilbake med en mobillader som han slenger i bagen i siste sekund.

- Jeg trodde det ikke var strm f jeg, sier barn nummer 1.

- Nei, men bare snn tilfelle, sier mannen.

- Har du pakket ned mobiltelefon da, spr jeg,

- Har den i lomma.

 


Vr bag: Ett sett ullunderty til hver av barna, tre par sokker til hver, en bukse og en tykk genser. Ullunderty til meg, to par sokker og en fleecegenser. En t-skjorte, en genser og ett par ullsokker til mannen. (Han var den eneste som tenkte p ta med rene underbukser.) I tillegg fikk vi med tannbrster, tannkrem (poeng til mannen som pakket bde voksen- og barnetannkrem), spe, mobillader, plaster, gnagsrplaster (poeng til meg!), nesespray (jeg er avhengig), stoffskiftemedisiner (det lille som var igjen), pass og Paracet.

 


Det barna ville ha med: IPad, ball, sverd og enhjrning mtte bli hjemme. Caps, srtikkenisse, fe, babydukke, hoppetau, udefinerbar pinne med orasje tupp og prinsessekrone ble med p flukt. Er usikker p om jeg hadde vrt like grei i en ekte fluktsituasjon.  
 

 

Bagen veide nyaktig 7,5 kilo, hvilket er helt innafor med tanke p at den skal bres lenge og over lange avstander.

- sj, vet du hva vi burde ha tatt med, spr mannen etter bagen er pakket ut og ungene sitter og bygger Lego p spisestuebordet?

- Nei, hva da?

- Penger. Og drikke. Og mat for noen dager.

- S klart. Hvordan kunne vi glemme det, sier jeg og tenker at vi er utrolig heldige som kan pakke ut bagen igjen og slappe av med Lego, Snfall og snikspising av pepperkaker i den gode, varme stua vr i kveld. 

Visste du at av de 4,8 millioner mennesker som har flyktet fra hjemmene sine i Syria, er om lag halvparten barn. I tillegg er over seks millioner mennesker p flukt inne i Syria. Mer enn 80 prosent av Syrias barn er rammet av konflikten, enten inne i landet eller som flyktninger i nabolandene. Barn i alle aldre blir tvunget p flukt uten forst hvorfor. De blir dratt ut av sin vante tilvrelse. Mange har mistet foreldre og slektninger.

I morgen, lrdag klokka 21.40, gr Artistgallaen av stabelen p TV2. Sendingen skal skaffe faddere for Flyktninghjelpens arbeid for barn p flukt. Skal du se ett tv-program i helgen, m du se dette. Jeg skulle egentlig vre med og sitte i innringer-panelet, eller sosiale medier-panelet, som det heter i dag, men jeg har dessverre ikke mulighet p lrdag. Jeg hper uansett du flger sendingen og kanskje til og med blir fadder for et barn p flukt. Det har vi blitt. 

 



 

Fakta om barn p flukt:

  • Over 65 millioner mennesker er p flukt fra krig og forflgelseverden over. Halvparten av dem er barn. Hvert femte sekund drives et nytt barn p flukt.
  • Barn p flukt er svrt srbare for overgrep. Mange tvinges til barnearbeid og utsettes for menneskehandel, tvangsrekruttering til vpnede grupper, seksuelle overgrep og annen vold.
  • Mange opplever bli skilt fra foreldre eller andre omsorgspersoner.
  • Mange av barna har flyktet under svrt dramatiske omstendigheter, mistet alt de eier og sett mennesker, ofte nre familiemedlemmer og venner, bli drept eller sret i krigshandlinger.
  • Barna har ofte opplevd sult, mangel p rent vann, medisinsk hjelp og skolegang.
  • Mange barn p flukt fra krigene i land som Syria, Sr-Sudan og Colombia har mttet flykte gjentatte ganger.

 

Hva ville du ha pakket i bagen?

kutte ut nisser og jul, det er s feil, s feil!

Nettet har kokt det siste dgnet. Folk har vrt s sinte, s sinte. Meg selv inkludert. Reaksjonene kommer etter at rektor ved Nylund skole i Stavanger sensurerte julesangene barna skulle synge p juleavslutningen. Det var Aftenbladet som frst skrev om saken.

Elevene fikk ikke synge Deilig er jorden, kun nynne den. Ordene nisseunger var byttet ut med mennesker. Snart er julen her p ny var byttet ut med N er vinteren her p ny, Julenissen kommer hit var endret til Vre venner kommer hit og julelykt var blitt til vinterlykt. Dette for ikke stte folk som ikke hadde noe forhold til kristendommen eller jul. Spesielt var det en ikke-troende familie som hadde reagert p det kristne budskapet i skolen. (Litt rart, siden nisser og julefeiringen vr egentlig ikke har noe med kristendommen gjre.)

shot of Three children Merry Christmas
Licensed from: creativestock / yayimages.com

 

N viser det seg i ettertid at det hele var en misforstelse, i hvert fall iflge rektor ved skolen. De hadde bare diskutert om de skulle endre p julesangene. Rektor forsikrer at juleavslutningen vil foreg med bde nisser og julelykt i sangene. Men hun legger ikke skjul p at det har vrt mye diskusjon rundt juleavslutningene de siste rene. Rektor holder ogs fast ved at juleavslutningen, eller julefesten, skal kalles desembersamling. For ikke stte noen.

Dette er s feil, s feil! Og vi delegger s utrolig mye nr vi tilrettelegger oss i hjel p denne mten. Denne skumle, misforsttte snillismen brer dessverre om seg, spesielt i skolen.

Skolene har helt sluttet lage farsdags- og morsdagskort for skne de elevene som ikke har en far eller en mor. Flere skoler velger arrangerer fellesbursdager slik at ingen barn skal fle at deres bursdagsfeiring ikke er like kul som de andre barnas. Hver sommer dukker noen opp i mediene og mener barna ikke br fortelle eller tegne fra sommerferien sin nr de begynner p skolen igjen til hsten. Tilfelle det er noen barn i klassen som bare har vrt hjemme. Vi lager en hel masse regler for skne barna vre mot vonde flelser. For vi er livredde for at barna vre skal kjenne p noe annet enn glede og lykke.

Jeg var selv den eleven i klassen som skrev farsdagskort til morfaren min, mens de andre skrev til faren sin. Det var helt okei. Heldigvis begynte ikke lreren min forby de andre elevene skrive farsdagskort til sine fedre bare fordi jeg ikke hadde en far skrive kort til. Da hadde jeg flt meg dum og skamfull da.

Tanken er god. Vi vil inkludere alle. Vi vil jobbe mot mobbing og utestenging. Og selvflgelig skal vi ta hensyn. Men jeg har sagt det mange ganger fr, og jeg sier det igjen: Veien mot mobbing og utestenging gr ikke gjennom gjre alle like! nsker vi mer inkludering og mindre mobbing, m vi lre barna vre at alle mennesker er forskjellige, og at det er helt okei. Vi m lre barna vre at noen tror p Gud, noen tror p Allah, noen tror p energier, noen vet ikke helt hva de tror p og noen tror ikke p noen verdens ting.  

Vi m lre barna vre at noen barn har n mamma, andre har to. Noen har ingen pappa, andre har tre. Og det er helt okei! Noen feirer bursdag p lekeland, noen feirer hjemme. Noen har masse penger og kan feire storsltte bursdager med innleid klovn og kaker like store og fine som kunstverk. Andre har ikke like god rd, og feirer hjemme med stolleken og gele. Andre igjen har god rd og feirer likevel hjemme med stolleken og gele. Og det er helt okei!

Vi m lre barna vre at en hjemmeferie eller en norgesferie er like mye verdt som en heidundrende safari i Kenya. Vi m ikke sette munnkurv p barna og nekte dem snakke om det. Ved gjre det, signaliserer vi jo nettopp at hjemmeferie er noe man skal skamme seg over. Vi skal vre s inderlig forsiktig med synes synd p barn som ikke synes synd p seg selv. For som regel har barna selv en veldig likefrem holdning til disse tingene. Det er vi voksne som ordner og styrer for skne. 

Les ogs: Det er ikke synd p mine barn

Vi m vise barna vre alle forskjellene blant oss. Og s m vi lre dem at det ene ikke er bedre enn det andre. Vi er bare forskjellige. Og de forskjellene skal vi verne om og bruke til noe positivt.

Mine barn er ikke dpt. Vi er ikke kristne. Jeg er selv vokst opp i en aktiv humanetisk familie. Likevel skal begge barna mine vre med p julegudstjenesten. Fordi de nsker det selv. Jeg syns det er en fin tradisjon. Jeg fler meg ikke truet av kristendommen. Hvorfor skulle jeg det? Jeg str sttt i min egen tro og mine egne verdier. Det er ikke skadelig for en ikke-troende delta p en gudstjeneste. Ei heller vre med p en juleavslutning med nisser og juletre.

Jeg nsker at barna mine skal lre om kristendommen selv om vi ikke er kristne. Akkurat som jeg nsker de skal lre om islam, jdedommen, hinduismen, buddhismen og alle andre religioner som finnes der ute.

Jeg nsker ogs at de skal lre om andre kulturer. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe p hvilken mte det skulle vre skadelig for barn lre om andre kulturer og delta p kulturelle arrangement som ikke likner vr egen kultur. Som for eksempel delta p en juleavslutning selv om man selv ikke feirer jul. 

S kjre rektorer, lrere og andre voksne som nsker tilrettelegge for barna vre. Ikke g i den fellen at dere lager regler som visker ut forskjellene. Regler som fjerner hele identiteten vr og som gjr alle like. Bare vr s snill, ikke gjr det. Det er s feil, s feil. Det eneste dere gjr er skape sneversynte, intolerante barn som vokser opp med en total mangel p forstelse og respekt for ulikheter og annerledeshet.

Og det er vel nettopp det vi prver jobbe mot, er det ikke?

 

Les ogs: Det er verre vre annerledes nr alle er like

Les ogs: Ikke rart barna vre mobber

 

PS: For flere oppdateringer fra vr familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

Ut med Snfall inn med Skomakergata ... eller

Jeg skal vre den frste til innrmme at alt var mye bedre fr. For det var det. I hvert fall hvis du er like nostalgisk som meg.

 


Foto: NRK
 

Jeg syns for eksempel man skal ta med seg hele familien ut i skogen p sensommeren og plukke sm gjennombl blbr med rde brplukkere i stedet for kjpe store blbr p butikken. Gigantiske butikk-blbr som er hvite inni. Jeg vil ha selvplukka sm, bl blbr som jeg kan fryse ned og ha hele vinteren. 

Jeg syns norsk campingferie er den beste ferien. Jeg har aldri skjnt poenget med dyre utenlandsferier med bamseklubb og kveldsshow. Noen av mine aller beste barndomsminner har jeg fra campingplasser rundt om i Norge. Camping med fisking, grilling, utelek og regn. Det er ferie det!

 


Pedalbt p campingplass. Dette er barndomsminner dette.

 

Jeg syns halloween er noe stort tull og skulle nske norske barn begynte g julebukk i stedet.

Jeg syns barn skal leke ute. Uten oss voksne. Sommer som vinter. De skal klatre i trr, snekre olabil, sparke fotball p lkka, g p ski rundt huset, spille slball i gata og lpe om kapp ned til nrbutikken (som for vrig ikke finnes lenger, for den er flyttet ned til kjpesenteret). Og nr vi frst er inne p kjpesenter, jeg syns butikker skal ligge side om side i sm, koselige hus langs Storgata. Ikke innendrs i en stor klynge p et senter.

 


Ut og lek i all slags vr. Innegrensa gr ved 20 minus.
 

Barnebursdager skal feires med frilek, plser, gele og sjokoladelangpanne med nonstop og seigmenn. Ikke p lekeland med glutenfri tapas og designkaker.

Jeg syns Tre ntter til Askepott er en av de beste filmene som noen gang er laget. Jeg syns den gamle filmen om reisen til julestjerna fra 1976 med Hanne Krogh i hovedrollen er mye bedre enn den nye versjonen. Og s syns jeg NRK kan sende Jul i Skomakergata i desember i stedet for alle disse nymotens kalender-seriene de driver og lager. Hva er galt med Jens Petrus og Tfflus, liksom?

Akkurat det sprsmlet kan barna mine svare p. Jens Petrus og Tfflus kjedelige, sier de. Forst det den som kan. I fjor kjrte jeg i gang jul i Skomakergata og planla skikkelig fin og nostalgisk frjulstid foran tv-en. Ungene s p i snn ca. fire minutter ut i frste episode. Da stod den ene p hodet i sofaen og den andre spant rundt p gulvet og lekte ninja.

Det jeg skal si n, river meg i hjertet. Jeg fr flammende utslett p brystet og klump i halsen. Men av og til, bare av og til, m jeg dessverre innrmme at p noen omrder er verden bedre i dag enn den var for 40 r siden.

For jeg har ikke tid til lpe rundt i skogen p sensommeren og plukke tre tilitersbtter fulle med blbr. Ungene gidder ikke vre med en gang. De skjnner ikke poenget. Vi kan jo bare kjpe blbr i butikken. Og skal jeg vre helt rlig, syns jeg det er dritkjedelig selv ogs, og st der og mke med brplukkerne i time etter time. 

Les ogs: N skal vi pokker meg skape sommerminner her!

Campingferie er fortsatt favorittferien, men til sommeren har vi bestilt sydentur. For frste gang skal barna f oppleve lodne spanjoler i speedo, bamseklubb og all inclusive. Jeg gruegleder meg.

Halloween er faktisk ganske alright bare man blir vant med det. Og hvordan kan vi egentlig forvente at norske barn skal viderefre en julebukk-tradisjon som dde ut for mange r siden? Lenge fr halloween kom.

Les ogs: Jeg hater halloween (litt)

 


Julebukk anno 1980 p Raufoss. Koselig da, helt utdatert n.
 

Visst skal barn leke ute i all slags vr. Men det er ogs helt fint ligge p sofaen og spille p iPaden. Og det gr mye kjappere handle det du skal ha nr alle butikkene ligger under samme tak. For ikke snakke om hvor lett det er finne parkering p senteret.

Og nr det kommer til barnebursdager ... Hjemmebursdag er helt supert. Men hjelpes s slitsomt det er! Det er ganske greit bare lempe ungene inn p lekeland, f alt fiks ferdig servert og slippe rydde opp etterp.

Jeg syns tradisjoner er fint. Vi har mange tradisjoner som jeg nekter gi slipp p. Jeg har mange gode barndomsminner som jeg nsker gi videre til egne barn. Men jeg innser ogs at det har gtt over 35 r siden jeg selv var barn og at mye har forandret seg p de rene. Som for eksempel Jul i Skomakergata. Jens Petrus og Tfflus har for lengst gtt ut p dato. De fenger ikke dagens barn. Dette blir gode minner som jeg velger ta med meg videre uten involvere barna.

Akkurat som Dynastiet. Det var verdens beste tv-serie p 80-tallet. Jeg satt klistret foran tv-en sammen med mamma hver onsdag kveld og fulgte med p alle intrigene i Carrington-familien. I dag foretrekker jeg Orange is the new black og House of cards. Og rets julekalender, det blir Snfall. Det gleder vi oss til, hele gjengen.

Men n ting sier jeg deg: Du kdder ikke med Tre ntter til Askepott. Hver julaften-morgen tvinger jeg barna til sitte sammen med meg i sofaen i pysjen og se p Askepott mens vi gomler julemarsipan. Det kommer jeg til fortsette med, uansett hvor mye de protesterer og klager over at det er kjedelig. For noen tradisjoner tuller man bare ikke med! Basta!

 

 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Denne foreldre-tabben skader barnet ditt!

Det er dritfarlig vre foreldre. Det lurer farer rundt hvert eneste hjrne. Det er s mye som kan g galt. S mye vi kan gjre feil. Det finnes hundrevis, ja, kanskje til og med tusenvis av tabber vi kan gjre. Og det finnes like mange feller vi kan g i. Minst. Og gjr du en tabbe, eller gr i en felle, eller gjr noe feil, ja, da skader du barna dine ... for livet. 

 

cute little girl painting
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com

 

I hvert fall hvis vi skal tro nettavisene. For de er veldig flinke til fortelle oss alt vi gjr galt, og da gjerne med hyppig bruk av ordene tabbe, felle, feil og skade. 

Her er et lite knippe artikler, og vi begynner med tabbene: 

 


Fra VG Familieliv
 

Oooh. Ja, DENNE klestabben m du styre unna.

 


Fra Foreldre.no

Og vi fortsetter tabbe oss ut. Denne gangen med engstelige barn. 



Fra Dagbladet

Frstegangsforeldre, ja ... Sukk. De tabber seg jo ut hele tiden. I hvert fall 10 ganger. 



Fra Aftenposten

Skitabber. Hvem av oss har ikke gjort en skitabbe i lpet av livet. 

 


Fra kk.no

Facebook-tabber. Ops, her er vel de fleste av oss skyldig. 




Fra Coop.no

Enda flere skitabber. 


Fra tb.no

Og n er vi inne p nettbrett-tabber. Her er det s mange tabber man kan gjre, at jeg ikke har plass til alle. Denne ene tabben fr st som representant for alle de andre hundre skumle nettbrett-tabbene. 


Fra Dagbladet

Oh no, s mange soltabber man kan gjre. Kanskje best holde barna innendrs hele sommeren. S er man sikker p ikke tabbe seg ut. 

 

S gr vi over til fellene. For jammen finnes det mange foreldrefeller:

 

Fra Telen.no

Typiske foreldrefeller. Facebook m ha et helt lager fullt av feller. For iflge mediene gr vi foreldre i disse fellene hele tiden. 



Fra KK.no

Her var det mange feller. Hele 7 stykker. 

 


Fra BT.no

Om jeg har gtt i foreldrefellen? Vel, med alle de fellene som finnes, er vel det nesten ikke til unng. 




Fra Foreldre.no

Aaah. Slik unngr vi foreldrefellene. 

 


Fra TU.no

Oh no! Mattefellen! Lp! 



Fra VG.no

Storbarnsfelle? Finnes det storbarnsfeller ogs? Jeg trodde disse fellene bare var satt ut til oss smbarnsforeldre!




Fra Dagbladet.no
 

Fare: Foreldrefelle! Takk for advarselen.

 

S har vi alle feilene vi foreldre gjr:

 


Fra Hegnar.no

Her har vi alts den strste feilen vi foreldre gjr. N er det egentlig ganske mange som hevder de vet hva den strste feilen er. Men her er alts en av dem. I dette tilfeller er det kalle barna masete. Jeg kan egentlig komme p ganske mange andre mye grovere feil vi foreldre kan gjre, som kalle barna vre for idioter, eller glemme kle p dem nr det er 20 minus ute, glemme  gi dem mat, eller lse dem nede i kjelleren i to mneder. Men for all del, kalle barna masete er en mye strre feil. Den strste, faktisk! I hvert fall iflge Hegnar.no


Fra Dagbladet.no

Enda en foreldrefeil. Denne gangen handler det om at vi sier "Hva sier du n?" nr du vil at barna skal takke for en gave. Husk alle foreldre! Det er feil! 



Fra VG.no

"Redd for gjre noe galt med den nyfdte pjokken? Her er de vanligste babyfellene." Slik begynner denne artikkelen. Og var jeg ikke redd for gjre feil i utgangspunktet, blir jeg det i hvert fall av lese dette!



Fra Dagens.no

Ikke bare kan vi skade barna hvis vi gjr denne feilen, vi kan skade de for livet! Hjelp! Hva kan dette handle om? Grov omsorgssvikt? Misbruk? Mangel p kjrlighet? Nei da. Denne artikkelen handler om tunge skolesekker ...

 


Fra Side2.no

Denne feilen handler om kjefte p kranglete barn. Her er jeg skyldig. Det er helt sikkert du og. 



Fra Veientilhelse.no

5 feil. Bare 5 feil, alts? Jss, det var ikke s ille. Dere burde klarer hoste opp minst 10 til. 

 

S hva blir egentlig konsekvensene av alle disse tabbene, fellene og feilene vi gjr. Jo, det skal jeg fortelle deg. Eller, det kan nettavisene fortelle deg: DU SKADER BARNA DINE. Bare se her: 

Fra Familieverden.no

Denne er egentlig ganske typisk. Grenselse foreldre skader barna sine. Ja da, ja da, det har vi hrt fr. Til det kjedsommelige. Dere klarer vel komme opp med noe litt mer spenstig enn dette?

 

Fra TV2.no

Je je. Dette er heller ikke noe nytt. Ipaden skader barna vre. We all know. We just don't care!

 

 

Fra Dagbladet.no

h, sren. Barnehagen, ja. Den var visst ogs skadelig. Det betyr jo egentlig at hele den oppvoksende generasjon er skadet. Hvordan skal dette g? 

 



Fra VG.no

Bakgrunns-tv? Er det ogs skadelig n? Jeg som trodde tv bare var skadelig hvis barna faktisk satt og s p.

 


Fra iTroms.no

Knis. N begynner det egentlig bare bli litt teit. Dyr gavekalder - skadelig? Alts, ikke bare litt uheldig, men direkte skadelig? Som i ... SKADELIG?



Fra Dagbladet.no

 

Sommerferien? N vet jeg ikke helt hva jeg skal si ...



Fra Aftenposten.no


Okei, vet du hva? Jeg tror vi bare stopper der, jeg. Dette begynner bli latterlig. Vi m bare kaste inn hndkleet og innse at vi foreldre, vi skader barna vre alle som en. Daglig! Vi gr i en hel haug med foreldrefeller, vi tabber oss ut, vi gjr feil og vi utsetter barna vre for skadelige ting hver eneste dag. 

Og det tro jeg er sunt!

Noe av det viktigste jeg har gjort som mamma, er gjre en hel masse feil. Jeg prver og feiler hver eneste dag. Og det tror jeg barna mine kommer til takke meg for en vakker (eller en ikke fullt s vakker) dag. For hvordan er det egentlig vokse opp i et hjem der det aldri gjres feil? Der alt er p stell, alt er perfekt, alle snakker med innestemme og ingen glemmer regndressen i barnehagen. Det hres forferdelig kjedelig ut, spr du meg. 

Jeg roper et stort hurra for alle foreldre som stadig tabber seg ut og "skader" barna sine. Hipp hurra for oss! 

Og s oppfordrer jeg mediene til skrive flere saker om alt vi foreldre gjr riktig. For nr jeg googler "gode foreldre"  og "dette gjr foreldre riktig", fr jeg opp langt frre treff (nesten ingen) enn nr jeg googler "drlige foreldre" og "dette gjr foreldre feil".  

Trenger du en liten selvtillits-boost etter ha lest om alle tingene du gjr feil? Da m du lese denne: Dagens foreldre er tidenes beste!

 

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Les ogs: Alle foreldre gjr feil - og det er helt OK

 

PS: For flere oppdateringer fra vre tabber og feil, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Ettergivende foreldre

Noe av det verste man kan vre i dag, er ettergiven forelder. Hrer folk ordet ettergiven i foreldresammenheng, rister de p hodet, korser seg, lukker ynene og smatter hyt mens de roper opp om drlige foreldre, fri oppdragelse og drittunger.

 

Child with ice cream
Licensed from: alenkasm / yayimages.com

 

Alts, det vre ettergiven forelder i Norge i dag, er nrmest likestilt med alvorlig omsorgssvikt.

Men la oss stoppe litt opp, og ta en titt p disse ettergivende foreldrene. Er de egentlig s drlige foreldre? Stemmer det at de er late foreldre som ikke gidder ta kampene? Stemmer det at de er konfliktskye og ikke tr si nei til barna sine? At de er redde for ikke bli likt av barna og gjr alt de kan for vre barnas beste venn?

Jeg har vrt en ettergiven forelder. Ikke fordi jeg var lat. Ei heller fordi jeg var konfliktsky, eller redd for bli mislikt av barna. Jeg var ettergiven fordi jeg var sliten. Fordi jeg i den perioden da jeg hadde to sm barn i trassalderen samtidig, var s sliten at jeg trodde jeg skulle knekke sammen nr som helst. Jeg var s sliten at jeg ikke visste om jeg ville overleve neste trassanfall. Og hvis jeg var alene med barna, og spesielt hvis jeg var ute blant folk, s gjorde jeg alt som stod i min makt for unng motstand og i verste fall en unge som klikka p den mten bare unger kan klikke (Spesielt nr man er ute blant folk.)

Vil du ha en is? Ja, da skal du f en is. Vil du ikke sitte i vogna? Nei, da skal du f slippe det. Vil du ha smokk selv om du egentlig har sluttet? Greit, drit i smokkefeen, vi kjper smokk. Vil du sove i senga vr i stedet for i egen seng? Ja, kom igjen. Hvis det betyr at jeg ogs fr sove mer i natt, s kom og sov hos meg.

Det var ren overlevelsesstrategi. Det var den eneste mten jeg der og da kunne komme meg gjennom de vanskeligste smbarnsrene p. Jeg hadde ikke overskudd eller styrke til ta kampene. Det hadde knekt meg. Det hadde vrt spikern i tteflaska.

Var det lurt? Sikkert ikke. Skyt jeg meg selv i foten? Antakeligvis. Gjorde jeg det vanskeligere for meg selv p sikt? Muligens. 

Da jeg kom over den verste smbarnskneiken, fikk jeg energi til st i det. Da fikk jeg det overskuddet jeg trengte for st imot, for si nei og for takle ekstra motstand. 

Og gjett hva? Det har gtt fint med barna mine. De er verken bortskjemte eller drittunger. De har vokst opp til bli to helt vanlige, flotte, fornuftige og ansvarsfulle sm mennesker. Selv om mammaen deres var ettergivende en periode da de var sm.

Til deg som ogs er ettergivende for en kortere eller lengre periode, uansett hvilken grunn du mtte ha: Det gr greit. Du delegger ikke barna dine. Det blir helt sikkert fine folk ut av dem.

Til deg som sender stygge blikk til foreldre som gir etter for mas i butikken. Deg som etterp gr hjem og skriker ut p nettet om drlige foreldre: Skjerp deg og hold kjeft. Du aner ikke hvorfor denne mammaen ga etter. Det kan vre snakk om sykdom, svnmangel, bekymringer, familiekonflikter eller andre ting som tapper en for energi i en periode. Det er ikke sikkert den pappen du s er en lat, konfliktsky og drlig forelder.

Og hva tror du hjelper mammaen eller pappaen i butikken mest? Et stygt blikk eller et oppmuntrende smil?

Har du vrt ettergivende? 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Slapp av, damer! Det ordner seg.

Hei, Kaosmannen her. Gjennom flere r har jeg med jevne mellomrom sneglet p konas blogg. Og det slr meg hvor nye og altoppslukende mammalivet er for mange. Ting m vre p stell, liksom. Barn, hus, forhold, jobb, alt skal vre perfekt. Helst skal man ha en meningsfull hobby i tillegg. For det gr ikke sette lista lavere enn perfekt og lykkelig. 

 


 

Barna skal vre rene, pene, sitte fint ved bordet og spise sine kologiske grnnsaker. De er langt fremme p en rekke omrder og kan gjerne bde lese og skrive fr de begynner p skolen. Er de litt treige med g eller har litt vondt i magen noen dager, googles det s bredbndslinjene glder. Hva kan det vre, det m vre noe galt, vi m bestille tid hos legen.

Skolearbeid flges opp nye. Hvis ikke gir du ikke barnet det forspranget det trenger for bli lykkelig og for vinne den konkurransen livet har blitt. For det virker som om familielivet har blitt en konkurranse, der det fremst er damer som konkurrerer. Men det er en konkurranse uten vinnere, bare med tapere. Jo nrmere perfeksjonen man kommer, jo hyere settes lista.

Skulle pjokken g med en bsjebleie i over ti minutter kommer den drlige samvittigheten som en blge: Jeg er en drlig mor. Eller hvis du skulle glemme ta med ull og regnty i barnehagen en dag. Katastrofe! Jeg suger som mamma. nei, jeg ga ungene godis som bestikkelse i butikken. Det er jo ikke lov. Det kan skade ungene nr jeg ikke er konsekvent nok. Og jeg leker for lite med barna, de m stimuleres. Drligsamvittighetsblgen nr nye hyder.

tired and busy woman with multitasking concept
Licensed from: tomwang / yayimages.com

 

Og damene diskuterer, over alt. I sosiale medier, p blogg, p barseltreff, p arbeidsplassen og ikke minst nr den nyverpede venninnegjengen treffes, enten med barnevogn p kaf, eller p forening, der man etter noen glass vin finner ut av hvordan man best behandler torstrass, og hva annet dette lynnet egentlig kan vre. For barnas oppfrsel og eventuelle symptomer m jo granskes. Og det kan jo vre noe alvorlig. 

Jeg blir nesten sliten selv av lese om hvordan enkelte setter lista s hyt at jeg ville dunket hodet i den snarere enn hoppe. Hva skjedde med slappe litt av? Er det virkelig s nye? Og her tror jeg at dere damer kunne lre litt av oss menn. Jeg prver huske sist jeg diskuterte barna med en kompis, og da mener jeg ordentlig diskutere barna, hvordan de har det, hva de trenger for ha det bra, hvor man fr kjpt best ull for en billig penge eller hvordan man enklest skal f dem til slutte med smokk. Og jeg kan faktisk ikke huske det.

Ok, jeg og en kompis kommer med jevne mellomrom innom vre gutters prestasjoner p fotballbanen. Men det er gjort p to setninger. Ser at han skyter hardt, bde med venstre og hyre foten. Ja, det har han etter faren sin. Ogs forsetter vi prate om mer meningsfulle ting, som fotball, musikk, anbefalinger p god vin eller hvordan vi skal f bedre tid til golf neste sesong.

 

family soccer
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Jo da, god med bde hyre- og venstrefoten.
 

Jeg er en ganske laidback far. En som tror det blir folk av ungene, nesten uansett hva jeg gjr eller ikke gjr. Nr dette kombineres med at jeg lett blir distrahert og glemmer ting, ligger alt til rette for at jeg ville blitt hardt dmt av mammapolitiet hvis jeg var kvinne. Min teori er at mye er gjort med at de fr en stor dose kjrlighet og at de vet at jeg er glad i dem. For glemt ull og regnty er ikke verdens undergang. Om ting er litt p skakke hjemme, der ungene gr p selvstyr og middagen serveres av Fjordland, betyr i det store og hele absolutt ingen ting. At det gr bra p skolen er fint. Men hvis jeg skal slite ut bde meg og ungen med ekstra leksearbeid, er det bedre at de blir snn midt p treet enn best i klassen. For alt dette stresset, det gr ut over bde barn og voksen. utslette seg selv, og sette barn og familie foran alt, gir ikke lykkelige barn og ikke lykkelige foreldre.

Jeg tror mange mammaer opplever at far melder seg ut av barneoppdragelsen og familielivet. Og det gjr vi rett og slett fordi vi ikke klarer engasjere oss i hvilken krem som er best p podens utslett, eller hvordan du lager den beste barnematen fra bunn. Men jeg tror vi har det bedre med oss selv. Og jeg tror at barna ofte ogs har det bedre med en mer avslappet holdning. For familieliv og barneoppdragelse er ikke en konkurranse.

 

PS: For flere oppdateringer fra vr snn passe kaotiske hverdag, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Nei, dagens foreldre er ikke drlige!

Nok en gang kan vi lese om hvor drlige foreldre vr generasjon er. Vi er hplse, vi er ettergivende og vi tr ikke vre sjefen. Og barna vre, ja, for dem er alt hp ute. De blir totalt delagte av oss drlige, uvitende foreldre.

 

Mischievous Little Girls
Licensed from: Creatista / yayimages.com


 

Sist ut i rekken er relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir. I helgen har Side2-intervjuet med henne florert i sosiale medier. Dora mener vi oppdrar barna vre til bli egoistiske og bortskjemte voksne. Det er skremmende, sier hun til Side2.

Og jeg er s lei! Jeg er rett og slett drittlei av hre p alle disse ekspertene som forteller oss hvor drlige foreldre vi er og hvor kjipe barna vre er p grunn av vr manglende kompetanse.

 


Faksimile fra Side2 
 

De aller fleste foreldre jeg kjenner til og har hatt med gjre, er tvert imot dritgode foreldre! Aldri fr har vi foreldre sittet p mer kompetanse og kunnskap om barnepsykologi og barneoppdragelse. Her har vi en foreldregenerasjon som virkelig bryr seg om barna sine, som overser dem med kjrlighet, trygghet og sttte. Og jeg lurer, kan det virkelig vre s grent?

Og hvor er alle de bortskjemte, egoistiske drittungene? Vi har huset fullt av barn, nesten daglig. Her er taket hyt og porten vid, og vi har konstant gjennomtrekk av bde egne og andres barn. Vi har ofte et par ekstra sm kompiser rundt middagsbordet, og jeg har ftt gleden av bli kjent med et helt lite kobbel av sm rampunger. Jeg har til gode treffe p disse egoistiske drittungene. Jeg syns dagens barn er alt annet enn egoistiske. De er oppvakte, glade, trygge og utrolig morsomme.

Les ogs: Jeg vil ikke ha prinsesser, jeg vil ha drittunger

Dagens ungdom er helt fabelaktig. Jeg skal innrmme at jeg ogs har vrt skeptisk til ungdommen (Tror det frst og fremst er et tegn p at jeg begynner bli gammel). Men etter faktisk ha omgtt flere av dem, jeg har jo til og med en bonussnn p 15, og spesielt etter ha sett TV-Norge-serien Koht og kidsa, er jeg temmelig trygg p at neste generasjon voksne er fullt kapable til bde styre landet og kanskje til og med gjre verden til et bedre sted. Dagens ungdom er rause, kreative, tolerante, empatiske, flsomme og varme. De drikker mindre enn vr generasjon, ryker mindre, gjr det bedre p skolen, flere tar hyere utdanning, de er smarte og reflekterte. Christine Koht dpte hele generasjonen om til generasjon hjerte da hun var ferdig med lage serien. Jeg tror det er noe i det.  

Og da er vi tilbake til det store sprsmlet: Er virkelig dagens foreldre s drlige?

 

Ett stykk snn passe god mamma. 

 

Dora Thorhallsdottir drar blant annet frem et eksempel p barn som blir levert i barnehagen i pysjen. Men det handler da ikke om vre ettergivende. Det handler om velge sine kamper. Noe enhver smart forelder gjr.

Videre forteller Dora at hun holder kurs for foreldre. Hun mener mange foreldre strever med oppdragerrollen og at vi mangler verkty til vre den forelderen vi nsker. Lengre ned i intervjuet gir hun konkrete rd om hvordan vi skal snakke med og henvende oss til barna vre. Vi m mte dem p riktig mte, m vite.

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

Hun bruker et eksempel der et barn ikke vil ta p seg stvlene. Da skal vi foreldre frst anerkjenne flelsen til barnet og si: Jeg hrer at du ikke vil ta p deg stvler, men n er det slik at det regner i dag og derfor vil jeg at du tar p deg stvler. Og s skal vi si N vil jeg at du skal istedenfor Du m eller Du br. Snakker vi feil til barna, gr det utover barnets selvflelse.

Men alts, Dora kritiserer oss foreldre fordi vi er for ettergivende. Fordi vi gir fra oss sjefsstolen til barna og lar barnas behov komme foran alt annet. Men s sier hun alts i samme ndedrag at vi skal g p foreldrekurs og lre oss hvilke ord vi skal bruke nr vi snakker til barna vre. For hvis vi sier Du m og Du br s fler barnet seg feil og vi delegger selvflelsen deres. For meg hres dette ut som noen som virkelig har satt seg i baksetet og gitt barna styringen.

Foreldrekurs har blitt en stor industri. Mange har helt sikkert stor nytte av g p foreldrekurs, men helt vanlige foreldre til helt vanlige barn trenger virkelig ikke foreldrekurs. Vi er foreldre, for pokker, ikke pedagoger! Pedagogene jobber i barnehagen og i skolen. Vi foreldre skal si Nei!. Vi skal si Du m og Du br og vi skal si Se til pokker ta p deg de stvlene! N! Vi skal bli sinte og vre helt vanlige mennesker. Ikke roboter som gjr alt riktig hele tiden. Vi skal prve og feile, og vi skal oppdra barna vre p den mten det passer oss best. Innen visse grenser, selvflgelig. Det finnes ingen fasit p barneoppdragelse. Barn er forskjellige, vi foreldre er forskjellige, vi har forskjellige verdier, interesser og behov. Vi har forskjellig temperament, humor og personlighet. Og vi bruker forskjellige ord nr vi snakker med barna vre. La oss fortsette med det. Ikke press alle gjennom samme maskineri.

 

Adult computer class
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Trygge barn med trygge foreldre fr ikke delagt selvflelse av at foreldrene sier Du m. N m vi slutte ta i barna med silkehansker og heller vise dem ekte flelser og at godt nok er godt nok. Vi er bare mennesker, vi er ikke perfekte.

Jeg kjenner mange oppegende, ressurssterke voksne som har hatt ettergivende foreldre. Jeg kjenner ogs mange flotte voksne som har hatt autoritre foreldre. Flotte voksne folk som har hatt temperamentsfulle foreldre, tullete foreldre, glemske foreldre, slitne foreldre, syke foreldre, aktive foreldre. De har ikke blitt delagt av det. Preget, ja, bde positivt og negativt. Men ikke delagt.

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Ingen foreldregenerasjon har vel noen sinne hatt tilgang p s mye informasjon som vi har. Informasjon er bra, men noen ganger kan for mye informasjon gjre oss usikre. Vi sker svar fra andre, i stedet for tenke selv. Og kjre Dora, vet du hva som gjr foreldre usikre? f hre gang p gang at de er drlige og at de delegger barna sine med mten de snakker til dem p. Og at man trenger foreldrekurs for bli en god forelder. 

Men kjre forelder anno 2016. La meg fortelle deg en ting: Du er god nok! Du trenger ikke vre perfekt. Du gjr s godt du kan, og det holder lenge. Du kan si Du m til barnet ditt og du kan levere det i pysj i barnehagen. Og viktigst av alt: du kan gjre alt dette uten f drlig samvittighet. Jeg er helt sikker p at barna dine kommer til vokse opp og bli noen flotte, oppegende, greie mennesker. Og neste gang du leser en snn Dagens foreldre er skremmende drlige og delegger barna sine-artikkel, s bare klikk deg videre. For makan til bedre og mer engasjert foreldregenerasjon finnes ikke.

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma med rimelig okei barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvordan f barn til gjre husarbeid

Etter innlegget mitt Klart jeg har ftt barn for bruke dem som slaver, der jeg ramser opp alle pliktene barna mine har hjemme, har jeg mottatt en hel haug med henvendelser fra folk som lurer p hvordan i alle dager jeg fr barna til gjre s mye hjemme.

Vel, jeg skal prve gi noen gode svar.

kids with detergent
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com


Det hele begynte egentlig for halvannet r siden. Fram til da, hadde ikke barna hatt s mange plikter hjemme. Vi hadde havnet i en ond spiral, der jeg gjorde alt for dem. Ikke fordi jeg syns det var s sabla gy rydde opp etter dem, holde orden p sakene deres og legge alt til rette for dem. Men fordi jeg rett og slett ikke orket ta den kampen.

En dag klikket jeg. Jepp, jeg rett og slett klikket. Det hadde vrt en slitsom uke p jobben. I tillegg hadde jeg hatt noen dager med migrene. Mannen var p jobbreise, hvilket han er ofte i perioder. Akkurat denne dagen regnet det. Jeg hentet to klissblaute unger i barnehagen, fulle av sand. De kastet fra seg bager og klr i gangen og lp ut i stua og la seg p magen i sofaen med iPaden. Gangen var forvandlet til en sandkasse.   

Jeg gikk i skytteltrafikk mellom kjkkenet, gangen og badet og brstet sand og skylte regnklr i dusjen mens jeg lagde middag. Etter vi hadde spist, lp ungene hvert til sitt mens jeg stod igjen med rydding og oppvask. S mtte jeg vaske badet, brette klr og pakke inn bursdagsgaver til en bursdag ungene skulle i dagen etter.

Jeg la de rene og ferdigbrettede klrne p sengen til ungene og gikk ut i gangen for slippe inn katten som ikke kom seg inn katteluka fordi den hadde hengt seg opp. Da jeg kom inn p rommet til ungene igjen, hadde de turn- og hoppekonkurranse i sengene, og alle klrne jeg s fint hadde brettet sammen, l strdd ut over hele gulvet.

 


 

Da klikket jeg: HVA ER DET DERE HOLDER P MED? Jeg brlte s hyt at de lyse hrstrene p hodene deres stod rett ut. De stoppet opp midt i krka de holdt p sl i sengen.

- Hva da? Spurte den ene med beina rett til vrs.

- Hh? Sa den andre med hodet ned i puta.

- SER DERE IKKE AT JEG DET LIGGER BRETTEDE KLR P SENGEN? HVA MED LEGGE DEM INN I SKAPET FR DERE BEGYNNER TURNE I SENGENE?

- H? Legge inn i skapet? Hvorfor det?

Det var da jeg skjnte det. Det var da jeg forstod at ungene ikke hadde den fjerneste anelse om all den jobben jeg gjr for dem. De tror klrne vasker seg selv, trker seg selv, bretter seg selv og finner veien inn i klesskapene deres helt p egen hnd.

- DSSE KLRNE SKAL DERE BRETTE PENT SAMMEN OG LEGGE INN I KLESSKAPENE SELV! Og n grt jeg i tillegg.  Jeg brlte mens trene spratt alle veier. HVIS IKKE ... HVIS IKKE FR DERE IKKE ... KVELDSMAT!

- N har mamma trna, hrte jeg ungene hviske til hverandre i det jeg marsjerte ut av rommet og smalt dra igjen bak meg.

Hvis ikke fr dere ikke kveldsmat, sa jeg til meg selv mens jeg ristet p hodet og gikk ut p verandaen. Hva er det for en middelalder-trussel?

N er du sikkert spent p hvordan det gikk? Jo da, ungene brettet sammen klrne og la dem pent inn i skapene sine. Og vi snakker faktisk tellekanter. Jeg tror de gjorde det mest av frykt for monstermamma. Det er noe som heter at frykt er den beste motivasjon. Og ja, de fikk kveldsmat.

Jeg fikk meg en oppvkning. Jeg skjnte at barna var store nok til f mer plikter i huset. Og jeg skjnte at jeg ikke hadde godt av vre slaven deres. Man kan bli monstermamma av snt.

S, vi skrev en liste der vi delte alle oppgavene p alle familiemedlemmene. Ungene fikk ikke s mange oppgaver til begynne med, men etter hvert som de har blitt eldre, og rutinene er godt innarbeidet, har de ftt flere og flere.

 

baby doing laundry
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg sier ikke at det gr knirkefritt. Det blir ofte bde akking og stnning og sukking. Men nkkelen er gi barna fleksibilitet og frihet til gjre oppgavene innen rimelig tid. Og masing funker drlig. Ungene gjr det de skal, de, men ikke ndvendigvis nr jeg vil at de skal gjre det. (Snn er det for vrig med manne og.)

Jeg kan for eksempel si at innen du legger deg i dag, skal du ta av sengetyet p senga di, du skal pakke skolesekken til i morgen og rydde opp puslespillet og perlene som ligger utover stuegulvet. Da gjr de det. Ikke med en gang, men innen de legger seg.

Nr jeg begynner p middagen, roper jeg ut i stua hvem sin tur det er dekke p bordet, og at middagen er ferdig om en halv time. Hvis det ikke blir gjort med en gang, roper jeg igjen nr det er et kvarter igjen, og videre nr det er ti minutter igjen. Bordet blir som regel ikke dekket med en gang, men det er klart innen middagen er ferdig.

N og med en gang er ord som ikke funker p mitt avkom. Det kan forresten ha noen med morra deres gjre. Jeg liker nemlig heller ikke bli kommandert og jeg avskyr pekefinger og ordet N.

Mye av husarbeidet gjr vi sammen. Vi tar en ettermiddag i uka der vi setter p musikk (It's a hard knock life passer veldig bra) og rydder, stvsuger og vasker alle sammen. Fortsatt ikke noe N, men nr mannen og jeg er i gang, henger de seg som regel p.

Som med alt annet - hvorfor lage en hel masse regler og bruke tid p hndheve dem og skape konflikt, nr barna gjr det de skal bare de fr gjre det p sin mte. Dette gjelder bde rydding, komme og spise nr middagen er klar, dusjing, legging og alt annet som fort kan ende med konflikt nr man har sm barn. Mange misforstr dette og kaller det fri oppdragelse. Det er det ikke. Jeg kaller det frihet under ansvar. Det handler om la barna f bevise at de klarer ta ansvar selv, fr man eventuelt griper inn og strammer inn reglene.

Les mer om vr oppdragermetode her

Men s skal det selvflgelig sies at barn er forskjellige, og det som funker p den ene, ikke ndvendigvis funker p den andre. Her i huset har det aldri funket ha masse regler. Mine barn responderer best p f ansvar og p f tenke selv.

Og s er jeg ikke nazi. Er det et arrangement p skolen, de har med venner hjem eller er ute p noe gy, s gjr jeg gjerne oppgavene for dem. Akkurat som de m stille opp litt ekstra de dagene far er bortreist eller nr jeg har migrene.

S hender det selvflgelig at jeg ogs tyr til trusler. Og den aller beste trusselen er (nei, ikke at de ikke fr kveldsmat) men at det blir trekk i ukepengene. Om ikke noe annet funker, s funker i hvert fall det.  

Har du flere gode tips til hvordan f barn til gjre husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Klart jeg har ftt barn for bruke dem som slaver

Jeg mener, hvorfor skulle man ellers f barn?

 

Blond kid girl sitting on a messy clothes sofa
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

 

Da alenemoren Nikkole Paulun, kjent fra MTV-serien 16 & Pregnant postet bilder p Facebook av sin seks r gamle snn som lagde mat, vasket klr og satt inn i oppvaskmaskinen, ble det rabalder. Det skriver Side2

Folk reagerer p at hun lar snnen arbeide i hjemmet:

- Du fr ikke barn for bruke dem som slaver. Og heller ikke for at de skal gjre pliktene som du ikke gidder gjre. Jeg er enig i at man skal lre dem om ansvar, men nok er nok, skriver ei, iflge Side2. 

- Et barn skal ha ansvar, men ikke bruke en komfyr som s liten. Barn m ogs f lov til vre barn, skriver en annen. 

Jeg er helt enig med alenemoren. Klart vi har ftt barn for bruke dem som slaver! Her er noen av pliktene mine barn p fem og seks r har hjemme: 

  • Dekke p middagsbordet
  • Vre med og rydde av etter middagen
  • Dekke p frokostbordet i helgene
  • Vre med og rydde av etter frokosten i helgene
  • Vre med og lage middag de dagene vi slutter tidlig
  • Brette egne klr
  • Brette sokker
  • Legge egne rene klr i skapet
  • Rydde opp etter seg
  • Srge for at kattene har mat og rent vann
  • Holde orden p egen skolesekk, FFO-bag (FFO= fotballfritidsordning) og svmmesekk
  • Trke stv
  • Stvsuge
  • Vaske badet
  • Rydde rommet
  • Ta av sengety
  • Holde orden p bibliotekbker

Og siden de er slaver, fr de selvflgelig ingen ting igjen for det. Ja, bortsett fra et par helt ndvendige ting, da:

  • Mat
  • Klr - mer enn de behver
  • Lrdagsgodteri
  • Pannekaker hver fredag
  • Lommepenger
  • Ny genser bare fordi det var hestemotiv p den
  • Leker 
  • Flotte bursdagsfeiringer
  • Fotballutstyr
  • Leie av hest
  • Gaver til jul og bursdag
  • Julekalender
  • iPad
  • Netflix
  • Tegnesaker
  • Hundrevis av perler
  • Bker
  • Halloween-kostymer
  • Kaf'turer i helgene med kake og jus
  • Ferieturer
  • Diverse besk i diverse fornyelsesparker
  • Nytt sengety bare fordi det var Real Madrid-sengety
  • Pizza fra Peppes
  • Frisrbesk
  • Bli kjrt til diverse treninger og vennebesk
  • Is  
  • Kino med popkorn
  • Teaterbesk
  • Og en hel haug andre ting de strengt tatt ikke egentlig trenger

S ja, barna er nok slaver. 

Stakkar ...

Nr jeg tenker etter, har de det nok ganske s flt ...

Tenk at de m hjelpe til hjemme. 

Grusomt!

Har du ftt barn for bruke dem som slaver?

 

PS: For flere oppdateringer fra slave-eieren p Raufoss, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Er barna mine velkommen p restauranten din?

Mange foreldre er lei av restaurantenes kjedelige utvalg p barnemenyen. Ofte bestr tilbudet av plser og pommes frites, hamburger, kyllingnuggets og pizza. Og det er skikkelig digg det ... av og til. 


Family dinner.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

June Marita Overs skriver bloggen Junepune. Hun er tobarnsmamma og har sett seg kraftig lei p restauranter som kun tilbyr sppelmat til barna, mens de voksne kan velge mellom en helt haug med deilige og varierte retter. Mammanett skrev om saken her.

Etter intervjuet med June p Mammanett, skrev kjkkensjefen p Kulinarisk Akademi, Jonas Modell, et innlegg p Facebook der han mener det er foreldrene som m skjerpe seg, ikke restaurantbransjen:

Helt enig i at barn ikke skal tilbys dritt! Derfor er oppfordringen min til "Tobarnsmamma": Finn deg noen ordentlige restauranter spise p, istedet for de overprisede, drlige restaurantene du tilsynelatende frekventerer. Kan ikke huske sist jeg s en barnemeny, men jeg vet man kan f halv porsjon til halv pris for barna der det er verdt spise. Skjerp deg selv!

Jonas sier til Dagbladet at foreldre br slutte klage over drlige barnemenyer, og ta med barna et sted de fr ordentlig mat.

Prv legge igjen pengene p et sted som ikke er en kjede, et sted der folk brenner for yrket og faget sier Jonas Modell.

Og det hres jo greit nok ut det. Men det er to ting som skurrer. For det frste er det et konomisk sprsml for mange. Ikke alle har rd til ta med barna ut og spise p dyre restauranter. Og for det andre: Er barna mine egentlig velkommen p disse flotte restaurantene?

Vi er ikke ofte ute og spiser med barna. Men det hender. Vi har vrt bde p Egon, Peppes og McDonald. Men vi har ogs hatt med barna p finere restauranter. Sistnevnte har vi sluttet med. Det gir sjelden en god opplevelse.

Man merker det gjerne allerede nr man kommer inn dra. Hovmesteren gir fra seg et s vidt hrbart lite sukk og veksler korte blikk med servitrene. De andre gjestene rynker p nesen og puster lettet ut nr hovmesteren viser oss forbi akkurat deres bord.

S begynner en stum, men veldig merkbar misnye fra personalets side. Ikke fordi barna mine er spesielt uoppdragne, for det er de ikke, men fordi jeg opplever at det er veldig liten toleranse for barn generelt p norske restauranter.

For det er vanskelig for sm barn sitte stille p stolene sine og holde kjeft over lengre tid. Sm barn er ikke laget for snt. Barn har bein som dingler, hender som klapper og veiver, stemmer som ler og synger og som snakker hyt nr de blir entusiastiske. Det gr gjerne et vannglass over ende, en gaffel i gulvet og en potet ned i lomma. De klemmer fingeren i salt og pepper-holderen og de m som regel p do minst fire ganger ilpet av et mltid.

Servitrene gir oss sure blikk. De andre gjestene ser oppgitt p oss. Vi voksne blir stressa og fler at vi ikke er nsket. Barna merker at mamma og pappa er stressa, og blir enda mer urolig.

Du er skal fader meg vre tff 

for spise p fine restauranter

med sm barn i Norge. 

 

Man hrer ofte den typiske frasen om at hvis man som foreldre ikke klarer oppdra barna til oppfre seg skikkelig p restaurant, s fr man la vre ta de med p restaurant. Og det har vi tatt konsekvensen av. Nr vi skal ut og spise med barna, velger vi ofte typiske barnevennlige steder. Der barn er velkomne og der hovmesteren tyser og snakker med barna. Der servitrene smilende trker opp innholdet i det veltede glasset, og sier Ikke tenk p det. Dette ordner jeg til skamfulle og unnskyldende foreldre. Der bde de ansatte og andre gjester tolererer barn som dingler med beina og som snakker og ler hyt.

Det gir en mye bedre opplevelse bde for barna og for oss voksne spise p disse stedene. Men dessverre, her er alts barnemenyene som regel ganske kjipe.

Vi bodde i Spania da barna var sm. Der har de en helt annen kultur og toleranse for barn p restaurant. I Spania var barna med nr de voksne skulle ut og spise. Og det var helt greit. Det var ingen som sukket og vekslet oppgitte blikk nr en barnefamilie entret restauranten. Barna var en naturlig del av samfunnet p en helt annen mte enn de er her i Norge. Her i Norge vil vi helst ikke ha barn p steder som ikke er spesielt tilrettelagt for barn.

Les om forskjellene mellom ha barn i Spania og i Norge: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

S sorry, kjkkensjef Jonas Modell p Kulinarisk Akademi. Det er ikke foreldrene som br skjerpe seg. Det er definitivt restaurantene. Min stemme gr til tobarnsmamma June. 

Hva mener du? Fler du deg velkommen med sm barn p fine restauranter?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Middagsbordet har blitt en kamparena

I morgen skal jeg p God morgen Norge og snakke om barn og mat. Middagsbordet er for mange smbarnsforeldre alt annet enn en arena for kos og samvr med familien. Isteden er det blitt en kamparena der foreldrene stresser med f barna til sitte stille og spise sunt og nok.

Children eating pancakes

Vi nsker oss alle perfekte barn. Pene, smarte, flinke barn med fint, glansfullt hr og matchende klr i lik fargetone. Barn som gjerne ligger litt over snittet i klassen, som tidlig viser hvilke talenter de har og som spiser fisk og gulrtter uten rynke p nesa.

Det er fint oppdra barna sine til bli bde smarte, flinke og altetende. For all del. Men problemet oppstr nr ambisjonene og forventingene om det perfekte barn blir s hye at vi sliter oss helt ut p veien. Nr det ikke er rom for litt slkk.

 

Ta middagen, for eksempel. Som jeg har skrevet om tidligere, viser en underskelse Respons Analyse har gjort blant smbarnsforeldre p vegne av Mills, at hele 1 av 3 smbarnsforeldre stresser rundt mltidene, og spesielt rundt middagen. Og for ordens skyld, jeg har tidligere hatt et samarbeid med Mills og lanseringen av Matro-spillet

Foreldrene med barn fra 0 til 6 r oppgir at de blir stresset av at barna ikke liker maten, av at barna ikke spiser nok, av at barna ikke fr i seg nok sunn mat, av at barna ikke vil smake p ny mat og av at barna ikke sitter i ro under mltidet.

Men kan vi egentlig forvente at s sm barn skal like all maten de fr servert? Kan vi forvente at en to, trering sitter i ro under mltidet? Som mamma til to barn under seks r, vet jeg at det blir mye heisan og hoppsann under middagen. Vannglass gr i gulvet, det rynkes p nesen og utsttes dramatiske Bl ved synet av visse grnnsaker, barna krangler, de stikker hverandre i armen med gaffelen og minst ett barn, som regel begge, m alltid tisse og klappe litt p katten i lpet av mltidet.

Er det i det hele tatt mulig ha Instagram-perfekte middager hver dag der barna legger fra seg iPaden og setter seg til bords s snart mamma roper at maten er ferdig? Middager der alle sitter pent p stolen sin, spiser fisk og gulrot, snakker med innestemme og forteller p tur, uten avbryte, hva de har opplevd i barnehagen, p skolen og p jobben? Vel, noen klarer det kanskje, men flertallet vil nok fle at de jobber mot strmmen nr de prver realisere forventningen om det perfekte mltid. S vi styrer og stresser, bestikker og truer. Etterp kommer den drlige samvittigheten og flelsen av at man er en drlig forelder som ikke klarer det alle andre tilsynelatende fr til.

I den samme Mills-underskelsen, kommer det ogs fram at 2 av 3 smbarnsforeldre oppdrar barna sine like strengt eller strengere enn hvordan de selv ble oppdratt rundt mltidssituasjonene. 1 av 3 barn mellom 0 og 3 r fr ikke forlate bordet fr de er ferdig med spise. Selv om dagens foreldre p de aller fleste omrder har lsnet p de strenge reglene og disiplinen tidligere generasjoner praktiserte i barneoppdragelsen, henger vi alts litt igjen nr det gjelder mltidsregler.

Dessverre er det ofte snn at jo mer vi stresser med f barna til sitte stille og spise riktig og nok mat, jo vanskeligere blir det. Det tror jeg de fleste smbarnsforeldre kan skrive under p. For er det noe barn lukter p lange avstander, s er det at mamma og pappa er stresset.

Hva om vi i stedet kaster de utdaterte mltidsreglene over bordet og i stedet gjr mltidet til en hyggelig stund, bde for barna og for de voksne? Hva med f litt glede og lave skuldre inn? Jeg tror, kun basert p min ekspertise som mamma, at dersom vi klarer slappe litt mer av og senke forventningene rundt middagen, s vil det meste g seg til av seg selv. Min erfaring er at nr stress, mas og regelrytteri byttes ut med trivsel og glede, spiser barna automatisk mer, de smaker p flere retter, det blir frre krangler, barna kommer nr maten er ferdig (vel, i hvert fall noen ganger) og de sitter gjennom hele mltidet fordi de koser seg under middagen.

Barn har gjerne perioder der de ikke spiser brokkoli og gulrot, eller fisk eller noe i det hele tatt, annet enn pasta. Jeg tror ikke det hjelper det minste presse dem til spise mat de ikke vil ha. Jeg tror heller ikke det er noen krise om barna ikke fr i seg fisk, grnnsaker og avocado hver dag. Mine barn har levd flere mneder p kun makaroni og ketsjup. Det gikk fint det og. I dag spiser de bde fisk og grnnsaker.

Det er ingen tvil om at mathysteri, kroppsidealer og spiseforstyrrelser henger tett sammen. Barna vre kommer tidlig nok til bli utsatt for bde mat- og kroppspress. La oss n i hvert fall gi dem et godt og avslappet forhold til mat mens de enn er sm og vi fortsatt kan pvirke dem. La oss vise dem at normal sunn hverdagsmat er glede og kos og ikke bare regelrytteri, nringsstoffer og kalorier.

Flg med p God morgen Norge i morgen, tirsdag ca. klokka 08.40.

Les ogs: Nr sunt blir usunt

 

 

PS: For flere oppdateringer om barn og mat, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

 

Mdre som hetser barn p nett

Helt siden jeg begynte blogge for flere r siden, har jeg mottatt hets, dritt og stygge kommentarer p jevnlig basis. Noen mener det er snn man m tle nr man stikker seg frem. Jeg er helt uenig. Ingen skal tle bli hetset. Punktum. Man m tle kritikk, man m tle at folk er uenig, og man m tle og ikke bli likt. Men hets er helt uakseptabelt.

 


 

Enda verre er det at barna mine ogs blir hetset p nettet. Mange hetser anonymt, men overraskende mange bruker Facebook-profilen sin. Folk som aldri har mtt barna, lirer av seg de styggeste kommentarer. Spesielt nr jeg har vrt intervjuet ett eller annet sted, og intervjuet publiseres p nett og deles p Facebook. Men ogs i diverse forum foregr hetsingen av mine to, sm barn p fem og seks r. Det er helt utrolig hvordan folk fr holde p og hetse bde voksne og barn uten at moderatorene griper inn.  

Jeg vil ikke gjengi kommentarene, de skal jeg holde skjult for barna s langt det lar seg gjre. Barna er heldigvis forelpig for sm til vre p nett. Men det er stygt. Veldig stygt!  

Hvordan kan folk hate barn de ikke kjenner? Barn de aldri har mtt? Hvordan kan de hate barn i det hele tatt? Hva er det som fr folk til hate barna mine, bare fordi de er uenig med meg? Ta meg, men ta for pokker ikke barna mine!

Det mest skremmende oppi alt dette, er at de aller fleste som hetser barna mine under pen Facebook-profil, er mdre. Mange smiler mykt mot meg med hodet p skakke sammen med barna sine p profilbildet sitt. Mange av disse mdrene hetser meg og barna mine fordi de mener jeg er en drlig mor, og at barna mine er noen drittunger. Paradoksalt nok, mener de at de selv er mye bedre mdre, fordi de gjr ting annerledes enn meg. Enten det er bake kaker fra bunnen, holde huset rent og ryddig eller ha strenge iPad-regler.  Jeg vet n ikke helt jeg. lre barna folkeskikk, respekt for andre mennesker, toleranse og g foran som et godt forbilde selv, er for meg mye viktigere i streben etter vre en god mor enn bake kaker fra bunnen.

Les ogs: Ikke rart at barna vre mobber

Noen av disse mdrene er lrere. Noen er jobber i barnehage eller p SFO. Noen er sykepleiere og noen jobber i barnevernet. Det er alts damer som til daglig jobber med barn, og gjerne barn i vanskelige situasjoner. Det er utrolig hvordan tilsynelatende oppegende mennesker mister helt gangsynet s fort de setter seg ned foran tastaturet og skal kommentere noe de er uenig i.

Dette med angripe barna mine, er noe jeg har sett mer og mer av de siste rene, og spesielt det siste ret. Selv om jeg alltid har vrt veldig forsiktig med eksponere barna i sosiale medier, har jeg likevel gradvis trukket dem mer og mer ut av bloggen. Og n er de s godt som helt ute. N skriver jeg en mammablogg uten barn. Tenk det. Den er ny.

Jeg har ogs sluttet gi intervjuer der tema er den avslappede mammarollen. Dessverre. Det er et tema jeg brenner veldig for, og jeg har forferdelig mye si. Men s lenge folk ikke klarer holde barna mine utenfor, m det nesten bli snn.

Det er synd at disse haterne vinner. De har allerede kvalt mange gode stemmer, spesielt fra kvinner, som kanskje er de som hetses mest nr de stikker seg fram. Jeg mter mange bloggere gjennom bloggkurs og foredrag. Mange av disse forteller at de ofte brenner inne med meningene sine fordi de ikke orker all dritten som kommer. Derfor velger de heller blogge om helt ufarlige ting. Og det skjnner jeg s himla godt. Det krever pokker s mye st i stormen. Det er forferdelig slitsomt, i hvert fall i lengden.

S er det jo en tankevekker at disse haterne p nett ofte er de samme som mener bloggere er hjernedde mennesker som kun blogger om trivielle og uinteressante ting.

I dag arrangerer NRK P3 og MP3 temadagen Hata p nett. Her str det mye fornuftig om netthets, mobbing og om voksne som ikke klarer oppfre seg p nett. For dessverre viser det seg at vi voksne ofte er verre enn den oppvoksende generasjon.

 

Andre saker jeg har skrevet om netthets:

Les ogs: Ogs kvinner er nettroll

Les ogs: Ikke rart at barna vre mobber

Les ogs: Slapp n av litt da, menneske!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Ingen grunn til la Carolines mage vre i fred

En av kommentarene som gikk igjen p alle plattformer der Caroline Berg Eriksens magebilde ble diskutert forrige uke, var: N m dere la Caroline f vre i fred! Stakkar jente. La henne f slippe n. Og s videre, i mange forskjellige variasjoner.

 

Two Girls Arguing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Men la meg fortelle dere en ting: Hadde Caroline nsket vre i fred, hadde hun ikke postet bilde av magen sin fire dager etter fdselen. I hvert fall ikke etter den stormen som kom forrige gang, da hun la ut det frste magebildet sitt i 2013. Hun visste hva hun gikk til. 

Hadde Caroline nsket vre i fred, hadde hun pakken magen godt inn i tykke, myke gensere, dradd treningsbuksa godt over magen, og krllet seg sammen i sofaen sin. Da hadde hun ftt fred.

Caroline Berg Eriksen postet bildet av magen sin fordi hun hadde et budskap. Budskapet hennes er at det skal vre like greit vise frem en tynn mage etter fdselen, som en tykk mage. Hun ville ha diskusjon. Mange er enige med henne. Mange er uenige. Og bildet, og budskapet hennes, har blitt diskutert opp og ned den siste uka. Jeg kan ikke skjnne noe annet enn at det er akkurat det Caroline nsket. Ikke noe er s kjipt som starte en debatt, og s er det ingen som henger seg p. Ingen som bryr seg. Budskapet ditt bare smuldrer opp og forsvinner i et bitte lite poff.

Nr jeg starter, eller slenger meg med i en debatt, er det fordi jeg nsker oppmerksomhet rundt en sak jeg er opptatt av. Jeg nsker f frem mitt syn og forhpentligvis f noen der ute til skifte mening. Hvis ingen bryr seg om det jeg skriver, kan jeg likes godt la vre.

Jeg er en av dem som har kritisert magebildet. Det betyr ikke at jeg hater Caroline. Det betyr ikke at jeg angriper henne. Jeg har aldri mtt henne, og jeg tror egentlig hun er en veldig hyggelig person. Men jeg er uenig med henne i akkurat denne saken.

Vi m tle og vre uenige.

vre uenig handler ikke om angripe, eller slenge dritt, eller g til krig. Og det handler absolutt ikke om sjalusi, slik veldig mange hevder. Man er bare uenig. Veldig mange forveksler disse begrepene.

La meg ta et eksempel: Tidligere i vr debatterte jeg barneoppdragelse med pedagog og forfatter Inger Lise Kltzow. Hun skrev frst en kronikk i Aftenbladet. Jeg var uenig, og skrev et svar til henne p bloggen min. S ringte bde God morgen Norge og Tv2 Nyhetskanalen, og vi hadde gode debatter der ogs. Jeg var helt uenig med Inger Lise. Og hun var helt uenig med meg.

Da vi mttes p bakrommet til God morgen Norge fr sending, hadde vi likevel en hyggelig samtale. Vi fant fort tonen, og fant ut at vi ogs hadde veldig mye til felles. S gikk vi inn i studio og debatterte og var uenige. Etterp gikk vi ut og tok en kaffe sammen og fortsatte snakke om bde det vi var enige om, og det var uenige om.

Jeg syns Inger Lise Kltzow er en fantastisk dame. Jeg syns hun er utrolig dyktig, og jeg beundrer henne p mange omrder. Men vi er uenige om et par ting innen barneoppdragelse. Det er ingen big deal.

Jeg har mtt mange personer til debatt opp gjennom rene. Jeg har aldri opplevd bli uvenner med noen av dem. Jeg har tvert imot opplevd f nye venner gjennom uenighet. 

For de fleste er verken sjalu, sint eller hater folk som har en annen mening enn dem. Man er bare uenig. Det tror jeg Caroline ogs skjnner. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fdselen

Landsgruppen av helsesstre antar at nrmere 70 prosent av nye mammaer tror at kroppen skal bli som den var bare noen f mneder etter fdselen. Det lukter mye skuffelse og frustrasjon over mammakropper som egentlig ser helt naturlige ut. 

Mid section of pregnant woman cleaning treadmill
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

#yummymummy, #fitmom og #strongmom er uttrykk som har dukket opp de siste rene. Det gjelder komme i form s fort som mulig etter fdselen. Man br kvitte seg med eventuelle ekstra mammakilo s fort som mulig og magen br bli flat etter noen f mneder, helst uker, slik at man kan legge ut flat-mage-bilde p Facebook og Instagram og f masse likes og kommentarer av typen: Wow. Amazing! Har det virkelig vrt en baby inni der for en mned siden?

I tillegg skal mammas kropp helst ikke forandre seg i det hele tatt under graviditeten, og mange streber etter f s liten kul p magen som mulig. Man skal g i juleselskap i trange, glitrende kjoler og hye stiletter i sjuende mned, og gjestene skal sl seg p knrne, gispe og sperre opp ynene nr de fr vite at du er gravid. Det hadde de aldri trodd.

Interessen for gravid- og mammatrening har eksplodert og treningssentrene har spisset tilbudene sine mot denne gruppa. Man fr inntrykk av at bare man spiser riktig under graviditeten, og trener nok, kan alle f liten gravidmage og flat mage rett etter fdselen. Det er helt feil!

Da Caroline Berg Eriksen la ut det frste magebildet sitt i 2013, sa hun blant annet i et intervju p VGTV:  Jeg la det ut fordi jeg var stolt. Jeg hadde akkurat fdt barn og jeg syns jeg s bra ut. Jeg syns at det var kult. Jeg syns det var en klapp p skulderen til meg selv. Jeg er jo opptatt av et sunt kosthold. Og jeg har en sunn livsstil. Og jeg syns det er litt kult at det fungerer.

Jeg syns ogs det er kult. Men det jeg reagerer p er at bde Caroline selv, og mediene, framstiller det som at alle kan f flate mager fire dager etter fdselen bare de trener, spiser sunt og tar vare p kroppene sine fr og under svangerskapet. Som om det er opp til hver enkelt hvor stor magen blir. Det er klart at et sunt kosthold og trening under graviditeten kan hjelpe, men det er ikke hele oppskriften. Her spiller nemlig de elskede og forhatte genene vre inn.

La meg f avlive noen myter og gravid- og mammakroppen:

Marit Heiberg i jordmorforeningen forteller til kk.no at det er mange grunner til at noen har mindre gravidmage enn andre. For det frste er magen som regel mindre ved frste graviditet. Dette er fordi magen og livmoren ikke har vrt utvidet tidligere. Noen har det man kaller bakovervendt livmor. Da ligger babyen mer mot ryggen i stedet for mot magen. Hvordan fosteret legger seg i magen er ogs individuelt og kan variere fra gang til gang. I tillegg er det slik at gravidmagen gjerne synes raskere p korte kvinner. Har man kort midje, har ikke babyen s mange steder gjre av seg.

Det er med andre ord helt umulig for veldig mange av oss og kun f en liten, kledelig bulk p magen. De aller fleste gravide vil pese rundt som store hvalrosser uansett, og det nytter ikke det minste slanke seg i svangerskapet for f minst mulig kul p magen. Farlig er det ogs.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller til Aftenposten om tilfeller der mor har trent s mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektkning.

Barnelege og professor ved NTNU, Jon Sverre Skranes sier til tv2.no at rundt 20-30 prosent av nyfdte som har lav fdselsvekt, trolig er sm fordi de har ftt for lite nring under svangerskapet.

Furre stgrd, er psykolog med doktorgrad i nevrovitenskap. Hun sier i samme artikkel at hun har hrt leger fortelle om gravide pasienter som vil begynne ryke for f et mindre barn, i hp om at fdselen blir mindre smertefull, og fordi det da vil bli lettere trene seg opp i ettertid.

Dette er selvflgelig ekstreme tilfeller. Men det er likevel galskap!

Jordmor Marie Svedberg ved Jordmorsenteret p Vinderen i Oslo, sier til Aftenposten at dagens gravide og nybakte mdre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn fr, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget. Hun peker ogs p at fdselsdepresjoner og fdselsangst har kt i takt med kravet om se bra ut:

Jeg synes jeg har sett en sterk kning i fokus p dette blant mine klienter. Srlig blant dem som er kroppsbevisste fra fr, noe som gjelder for mange av dagens unge jenter. For mange skal det f barn hverken spille inn p kropp eller livsstil. Mange forventer f den gamle kroppen sin tilbake med en gang forteller hun.

Det er fint trene under graviditeten og i permisjonen etterp. For all del. Men husk: hvis man overdriver, kan treningen ha helt motsatt effekt. Det skjedde med meg.

Jeg bde spiste sunt og trente gjennom hele mitt frste svangerskap. Jeg hadde et lett svangerskap og var i god form. Jeg stilte ogs p treningsstudioet nyaktig seks uker etter fdselen. Likevel slet jeg veldig med ta av de kiloene jeg la p meg under graviditeten.

Hvorfor? Det har med to ting gjre: gener og stress. Jeg registrerer at kroppen min likner mer og mer p min egen mammas kropp. N la ikke hun p seg s mye under graviditetene sine, men kroppen hennes ble likevel aldri den samme etter to svangerskap. Noe hun for vrig ikke brydde seg det minste om.

I tillegg var jeg s stressa i barseltiden, og tiden etterp, at kroppen min regelrett badet i stresshormonet kortisol. Flere studier viser at man har lettere for legge p seg, og strre problemer med slanke seg, hvis man har hyt kortisolniv. Selv om man ellers spiser sunt og trener regelmessig, kan perioder med hyt stressniv gjre det ekstra vanskelig g ned i vekt. Og dette stressfettet legger seg som regel rundt magen. I tillegg er det umulig g ned i vekt seg hvis man ikke fr nok svn. Og hva er det som kjennetegner barseltiden? Jo, svnmangel og stress. Derfor: Noen ganger kan man faktisk g raskere ned i vekt ved slappe av og srge for at man fr den hvilen og svnen man trenger.

Jeg syns det som sagt er flott at gravide og nybakte mdre trener og spiser sunt. Men la motivasjonen vre helse og ikke utseende. Og la oss en gang for alle avlive myten om at alle kan f liten gravidmage og flat mage kort tid etter fdselen bare de spiser sunt og trener. For det stemmer ikke.

S kjre vordende eller nybakte mamma. Kos deg med den magen du har, enten den er stor, liten, flat, myk, stram, med eller uten strekkmerker. Du har bret frem et barn! Det er der fokuset br ligge.

 

Les ogs: Oppskriften til flat mage etter fdeslen

Les ogs: Derfor skal du vise frem din gravidmage

 

Teksten er hentet fra boka mi Fkk lykke! 

Kjp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra snn passe bra yummymummy, flg meg her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Caroline har all rett til vise magen, men m hun?

Det ble rabalder da Caroline Berg Eriksen postet bilde av magen sin fire dager etter hun fdte sitt frste barn for tre r siden. N gjr hun det igjen. I gr la hun ut et bilde p Instagram av sin flate mage, bare fire dager etter sin andre fdsel.

 


Faksimile fra Caroline Berg Eriksens Instagramprofil. 
 

Under bildet skriver hun at hun er lei av lese artikler om hvordan en ekte post gravidmage ser ut, og lurer p hvorfor det er okei for bare noen kvinner poste bilde av magen etter fdselen og ikke for andre. Dette er meg og snn ser jeg ut fire dager etter ha fdt mitt andre barn. Jeg er stolt av meg selv og det har jeg all rett til vre, skriver hun.

Klart hun har all rett til vre stolt av magen sin. Kun et ftall nybakte mdre ser snn ut etter en fdsel. Og enda frre fr p seg en bitteliten stringtruse s kort tid etter fdselen. Det m da bli noe forferdelig med sl! Jeg mener, det er ikke smtterier det Caroline n gr gjennom. Takke meg til bleier og de store nettingtrusene man fr p sykehuset. Men det er n en annen sak.

Det som forundrer meg litt, er denne trangen s mange har til vise fram det de er stolt av. Denne trangen til hele tiden skryte uhemmet av seg selv i alle tilgjengelige medier. Angende magen til Caroline, s syns jeg det br vre plass til bde tynne og tykke post gravidmager i samfunnet vrt. Men selv om hun har all rett til vise fram den fantastiske magen sin, m hun?

Folk som skryter mye, blir ofte oppfattet som litt uspiselige. Jeg tror det er det som er kjernen i kritikken mot Caroline. De fleste av oss er rause nok til unne henne en flat mage. Men det er denne skrytingen vi syns blir litt teit. 

Akkurat som de som har mye penger. Noen, absolutt ikke alle, men noen har jobbet veldig hardt for pengene sine. Og de har all grunn til vre stolte av bde pengene og alle tingene de kan kjpe seg. Men s fort de begynner skryte av pengene, og legge ut bilder av biler, bter, klokker og champagneflasker, da blir det liksom litt kvalmt. Selv om jeg unner dem pengene, og mener det m vre plass til bde fattige og rike i vrt samfunn.

Det er mye jeg er stolt av ogs. Jeg er for eksempel kjempestolt av barna mine. Likevel fles det helt unaturlig  skryte p sosiale medier til fremmede folk av at barna mine spiser fisk og grnnsaker uten mukke, at snnen min er skikkelig flink p skolen, at begge barna er godt likt og har mange venner og at skolegutten ikke har hatt n sykedag siden han begynte p skolen for over ett r siden. Jeg er s stolt at jeg nesten sprekker noen ganger. Og det har jeg ogs all rett til vre. Og ja, noen ganger har jeg lyst til rope det ut til hele verden. For mye av dette er resultater av verdier vi har jobbet hard med gi ungene. (Og mye er ren flaks. Akkurat som magen til Caroline. For ikke alle kan f flat mage fire dager etter fdselen selv om de jobber beinhardt for f det).

Jeg driver jo en mammablogg, og deler mye rart bde her p bloggen i andre sosiale medier. Men fr jeg poster noe, spr jeg alltid meg selv: Er dette noe leserne kan ha nytte og interesse av lese eller se, eller poster jeg dette kun for tilfredsstille mitt eget ego. Er svaret sistnevnte, dropper jeg det.

Jeg skryter av meg selv og barna mine til familie og nre venner. Og s hster jeg fortjent anerkjennelse der. Jeg trenger ikke anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Det betyr absolutt ingen ting for meg.  

Dette med skryting gjelder for vrig absolutt ikke bare Caroline Berg Eriksen. Sosiale medier er full av skryt. Forskjellen mellom vanlige folk og Caroline er at sistnevnte har en skremmende stor flgerskare. Mange av hennes fans er unge jenter, mange er fremtidige eller nybakte mdre. Vi vet at det er et enormt press der ute blant spesielt unge mdre om se bra ut s fort som mulig etter fdselen. Det vet Caroline ogs for hun er en smart dame som flger med p det som rrer seg i samfunnet. Og magen til Caroline handler om s mye mer enn hennes rett til vise den frem.

Ja da, hun har grunn til vre stolt. Nei, hun br absolutt ikke skamme seg over magen sin. Ja, hun har all rett til poste bilde av magen sin p Instagram. Men m hun?  

Hva mener du om Carolines magebilder? Er det greit eller teit?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, flg oss her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Er det greit leke med maten?

//Annonse

- kjre, lille ert. Du smaker mye bedre enn en fjert. Femringen str p stolen sin og synger av full hals. P fatet hennes ligger middagen formet som et ansikt. Gulrotbiter til yne, en ert til nese, kyllingbiter til munn og ris-hr.

Storebroren ler med pen munn s alle de altfor store og skeive voksentennene nesten hopper ut av munnen hans.

- Kom igjen, da plingesster. Syng da! Han har nettopp stjlet en kyllingbit fra tallerkenen min til stor jubel fra bde lillesster, eller plingesster som storebroren kaller henne, og mannen.

Fra Matro-spillet: Sorter maten p tallerkenen etter hva slags type mat du har. 

 

Har vi gtt helt fra sans og samling her i Casa Kaos, tenker du kanskje n. Har vi kastet siste rest av regler og grenser ut av vinduet og gtt helt amok ved matbordet?

Nei da, vi bare spiller Matro-spillet. Et spill laget av Mills og produsert av Egmont. Du vet, Mills som str bak merkene Melange, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego' og Mills kaviar.

 


Matro-spillet er lite og enkelt og fr lett plass p middagsbordet. Spillet er delt inn i tre kategorier: Lek med maten, Matro og Fleip eller fakta. 

 

Spillet er utviklet av pedagoger, barnefamilier og psykiater Finn Skrderud (han som driver Villa Sult), og skal hjelpe oss smbarnsforeldre med senke skuldrene og skape mer trivsel rundt mltidene. Ja, du leste riktig. Vi skal f matro og lave skuldre ved st p stolen og synge om erter og stjele mat fra hverandres middagstallerkener. Blant annet.

Det viser seg nemlig at hele 1 av 3 smbarnsforeldre blir stresset av hverdagsmltidene. Det kommer fram i en underskelse Respons Analyse har gjort p vegne av Mills. Vi blir stresset av at barna ikke liker maten de fr servert, av at de ikke spiser nok, av at de ikke sitter stille under mltidet og av at de krangler. Og s fr vi drlig samvittighet. For at vi ikke fr til ha slike lange, koselige middager, der vi snakker om hva alle har gjort i lpet av dagen. Slike middager alle andre tilsynelatende har hver eneste dag.

 


Stjel en matbit fra en av de voksnes tallerken og spis den.



Hey ...!
 

Dessverre er det ofte snn at jo mer vi stresser med f barna til sitte stille og spise riktig og nok mat, jo vanskeligere blir det. Det tror jeg de fleste smbarnsforeldre kan skrive under p. For er det noe barn lukter p lange avstander, s er det at mamma og pappa er stresset.

Underskelsen viser ogs at 2 av 3 foreldre oppdrar barna likt eller strengere ved mltidssituasjonene sammenlignet med hvordan de selv ble oppdratt som barn. Hele 4 av 10 smbarn fr ikke g fra bordet fr de har spist opp maten. 

Selv om dagens foreldre p de aller fleste omrder har lsnet p de strenge reglene og disiplinen tidligere generasjoner praktiserte i barneoppdragelsen, henger vi litt igjen nr det gjelder mltidsregler. For her er mange av oss veldig strenge. Vi vil jo s gjerne ha veloppdragne barn som sitter stille og spiser pent. Men det er ikke s lett for sm barn sitte stille under et helt mltid. Sm barn rrer p seg hele tiden, de synger, prater, sler, griser, velter glass og lager smilefjes med ketsjupen. Og i perioder vil de kanskje ikke spise erter. Eller brokkoli, eller gulrot, eller fisk, eller noe i det hele tatt, annet enn pasta. Og jo mer vi stresser og presser, jo verre blir det.

 


Noen mennesker spiser slanger. Fleip eller fakta?
 

Hva med gjre mltidene til en hyggelig stund, der lek og moro er tillatt?  Det har vi gjort, og plutselig er det ikke lenger noe problem at barna ikke vil komme og spise. For de gleder seg til middagen. Vi har heller ikke noe problem med barn som lper til og fra bordet, for vi har det s gy under middagen. Og tro det eller ei, barna mine spiser bde fisk, gulrot, brokkoli og erter. For grnnsaker smaker nemlig mye bedre nr man har sunget en sang til dem frst.

 

kjre, lille ert. Du smaker mye bedre enn en fjert.

 

Klarer du holde tallerkenen din med strake armer foran deg i ett minutt?




Kan du spise noe fra tallerkenen uten bruke hendene?
 

Har du lyst til vinne et Matro-spill? Jeg gir bort tre spill til tre av dere som legger igjen en kommentar under her og forteller meg hva dere syns er vanskelig, eller lett, med mltidene. Kanskje har du noen gode tips til andre som stresser rundt maten?

 


 

Vil du ke vinnersjansene dine, gir jeg ogs bort spill bde p Facebook og p Instagram (casa_kaos).

Vinner du ikke, fr du kjpt spillet i disse ARK-butikkene.

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Nr begynner datteren min slanke seg?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, flg oss her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

 

Hjelmhysteri p ville veier

Den sikreste mten f tittelen rets drligste forelder p er la ungene dine bli sett i gata, med en sykkel, uten hjelm. Om de s bare gr og triller sykkelen. Ja, om de s bare str og ser p sykkelen. Er ungen din i nrheten av en sykkel innenfor en radius p to meter uten ha p hjelm, s er det gjort. Du er stemplet som nabolagets drligste forelder.

 


 

Hjelm er en bra ting. Jeg skal ikke argumentere mot det. Jeg er for hjelm, og spesielt p barn. I hvert fall i visse sammenhenger:

- P sykkel (Og merk deg ordet p. Ikke ved.)

- P skateboard

- P rulleskyter

- I slalombakken

- P motorsykkel

- P hest

- Rafting, fallskjermhopping og annen ekstremsport

- P byggeplasser

Men la oss n ikke bli helt hysteriske og tre hjelm p de stakkar barna vre bare de ser p en sykkel. Det m vre lov bruke sunn fornuft.

Fr ferien, delte jeg et bilde av meg og femringen p en Goped vi hadde ftt. En Goped er en stor manuell sparkesykkel for voksne, med plass til barn p. Vi sparket litt rundt i gata i snn ca. 10 kilometer i timen og tok noen bilder. Ikke overraskende kom det inn kommentarer p at vi ikke brukte hjelm.

 


Og bare for vre helt korrekt - Gopeden har vi ftt av Goped Norway. 
 

Alts, vi kunne gtt fortere enn vi trillet p gopeden. Hadde femringen satt fart og lpt bortover veien, og s falt, hadde hun sltt seg mye kraftigere enn om vi hadde veltet p gopeden.  

Mange argumenterer med at dersom man bare helt konsekvent trer p barna hjelm p alt med hjul, s blir det en innarbeidet vane. Men hva med lre barna  bruke sunn fornuft? For det gjr vi jo p s mange omrder.

Vi bruker for eksempel hjelm i slalombakken, men vi bruker ikke hjelm i akebakken (Selv om det helt sikkert finnes mange foreldre som mener vi br begynne med det ogs). Det gr jo akkurat like fort i akebakken som i slalombakken. Vi bruker heller ikke hjelm nr vi gr p langrenn, selv om vi fr like stor fart i nedoverbakkene i skisporet som vi fr i slalombakken.

Jeg trer heller ikke hjelm p ungene nr de kjrer sparkesykkel i gata. I hvert fall ikke p minstemann som bare for ett r siden tuslet rundt med en sparkesykkel med tre hjul p. Det var klin umulig velte p den. Men de m bruke hjelm nr de er i skateparken, for der sparker de mye fortere og de hopper og trikser.

Det er da ikke noe problem lre barna at man bruker hjelm til forskjellige situasjoner. At man bruker hjelm nr det gr fort, eller nr risikoen for falle er stor.

Det er jo ikke snn at vi m vre konsekvente hele tiden for at barna skal f med seg budskapet? Det er jo ikke snn at barna m rekke opp hnden hjemme fr de snakker, for hvis vi ikke er konsekvente, vil de ikke forst at de skal rekke opp hnden fr de snakker p skolen.

Eller at man ikke kan ha godteri p lrdag, for da tror barna de skal f godteri hver dag. Barn klarer fint skille mellom forskjellige situasjoner. Barna mine vet at de m bruke hjelm nr de sykler og nr de kjrer slalom, selv om de ikke m bruke hjelm p sparkesykkel og p langrennski.

S ja, hjelm er bra. Men vi m ikke bli helt hysteriske. Vi kommer ikke til ta p oss hjelm nr vi triller rundt p gopeden vr. Ikke fordi jeg er en drlig forelder som ikke bryr meg om barna mine. Men fordi jeg har vurdert situasjonen og kommet frem til at akkurat da er hjelm er overfldig. Fordi jeg bruker sunn fornuft. Det er jo ogs en god egenskap lre barna vre. Er det ikke?

Nr bruker barna dine hjelm?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kjre snnen min - ikke dop ned og voldta jenter

Hvis jeg skulle lykkes med bare n liten brkdel av barneoppdragelsen, hvis bare n liten del av alt det jeg prver tyte snnen min full av, gr inn, s hper jeg det er noe ala: Vr snill, vr grei, behandle folk med respekt og ikke dop ned og voldta jenter.

 


 

Forelpig er snnen min bare seks r gammel. Han er en ganske s fin liten fyr. Det er ikke alltid han gjr som jeg sier. Han hater rydde. Han syns det er noe pes pusse tenner. Det hender at han stjeler restene etter lrdagsgodtet mitt hvis han vkner fr meg sndag morgen. Noen ganger maser han hull i hodet p meg. Han har null respekt for at jeg av og til trenger tenke en hel sammenhengende tanke uten at han avbryter meg. Han lugger lillessteren sin og han hopper i sofaen og turner i gardinstanga. Men han er snill og grei, morsom og aktiv, tysete og kosete, han har mange venner og han er ganske god i fotball.

Jeg er en snn passe god mor, tror jeg. Jeg prver og feiler. Jeg bommer og jeg gjr ting riktig. Jeg tror jeg gjr mer riktig enn omvendt. Men jeg er ikke perfekt. Vi bor i et fint hus, men iflge dagens standard, burde det vrt pusset opp. Huset er s godt som aldri ryddig. Det flyter av leker og klr. Hybelkaninene storkoser seg bak sofaen. Barnerommet er mer praktisk innredet enn pent. Jeg gir barna mine Nugatti p brdskiva i helgenen og is p en helt vanlig tirsdag. De fr lov til hoppe i sofaen, lpe i stua, synge under middagen og leke med maten. Og av og til bruker jeg iPaden som barnevakt.

Jeg bruker ogs tomme trusler, og noen ganger gir jeg etter i matbutikken nr barna hyler etter is. Jeg er aldri ajour med klesvasken, og barna m rett som det er g i barnehagen og p skolen med to forskjellige sokker. Jeg baker posekaker til skoleavslutningene og matpakken deres bestr av to grove med ost og leverpostei. Mine barn m se langt etter prinsessekaker, temabursdager, Kaluza-matpakker og barnerom med sklie og stjerner i taket.

Mange mener dette gjr meg til en drlig mor.

Les ogs: Fkk mammapolitiet!

Men hva er egentlig en god mor, eller en god forelder? I mine yne er det foreldre som oppdrar barna slik at de vokser opp og blir snille og greie folk. For det viktigste for meg er at barna mine ikke blir drittsekker.

Hva som ligger bak at voksne menn doper ned og voldtar unge jenter, aner jeg ikke. Men jeg vet n ting: det har ingenting med posekaker og forskjellige sokker gjre!

Hjemmebakte kologiske kaker, pirat-rom og ergonomisk korrekte breseler har, s vidt meg bekjent, aldri bidratt til oppdra greie folk. Greie folk fr vi ved snakke med barna vre, gi dem gode verdier og ved g foran som gode forbilder.

S bare stjel restene etter lrdagsgodtet mitt du, gutten min. Hopp i sofaen og turn i gardinstanga til du blir gel i beina. Rot p rommet ditt og nekt rydde nr jeg ber deg om det. Krangle med lillessteren din, hold deg for munnen og rop pjuh nr jeg kommer med grnnsakene til middagen, tegn med tusj p katten, bli sint nr jeg prver ta fra deg iPaden din og spis posekakene jeg baker til du spyr av alle E-stoffene.

Men ikke dop ned og voldta jenter nr du blir stor!

 

PS: For flere oppdateringer fra en skalt drlig mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det er ingen skam med hjemmeferie

Det er de fleste av oss enig i n, ikke sant? Det er virkelig ingen skam vre hjemme i ferien. Enten grunnen er at man ikke har rd til reise bort, at man ikke kan p grunn av sykdom, eller rett og slett at man ikke vil fordi man trives best hjemme.

 


 

Derfor er jeg helt uenig med de som mener barnehagene og skolene skal droppe la barna f snakke, tegne og skrive om feriene sine for skne de som bare har vrt hjemme. For hvis det ikke er skam bare vre hjemme, hvorfor m disse barna sknes da?

I flge Side2, skal hele 21 prosent av oss tilbringe ferien hjemme i sommer. Det viser DNBs nye forbrukerunderskelse. Dette er det hyeste tallet siden DNB begynte mle nordmenns ferievaner i 2006. Med andre ord, hjemmeferien er p vei tilbake.

Det er mange grunner til det. KK.no har snakket med det skandinaviske trendinstituttet Pej gruppen i Danmark. De tror noe av rsaken er konomiske grunner som usikkerhet p arbeidsmarkedet og fallende boligpriser. Men ogs at vi lever i en tid der det eneste vi egentlig mangler er, nettopp, tid. Vi sker ro, stillhet og avslapning i stedet for halse rundt fra den ene attraksjonen til den andre. 

KK har ogs intervjuet meg om hjemmeferie. Artikkelen kan du lese her

 

 

Jo da, tenker du kanskje n. Det er lett p si at vi ikke trenger skne barna som er hjemme i ferien frivillig. Fordi det liksom har blitt litt trendy. Men hva med de som aldri fr dra p dyre ferier fordi foreldrene ikke har rd. Disse barna br vel sknes?

Selvflgelig skal vi bry oss om de som har s drlig rd at de aldri fr dra p ferie. Selv om det ikke er sikkert at det er s forbanna synd p disse barna. En fin ferie har ingen prislapp. Men jeg mener den rette mten bry seg om disse barna p, ikke er dysse ned, gjemme bort og ikke snakke om hjemmeferien, eller ferier i det hele tatt.

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt.

Jeg mener vi tvert i mot m snakke masse om ferier. Bde vi voksne og barna. Bde hjemme, i barnehagen og p skolen. Vi m snakke opp hjemmeferien. Vi m snakke om hva vi har gjort i ferien, ikke hvor mye den kostet. Og vi m snakke med barna vre om at en hjemmeferie er like mye verd som en dyr Thailandstur. Dette handler om holdninger.

Hvis vi vil gjre hjemmeferien mindre skamfull, er det dummeste vi kan gjre, nekte barna vre snakke om den. Alle vet at det som blir dysset ned, gjemt bort og ikke snakket om bare blir mer skamfullt.

Dessuten, det er virkelig ikke sikkert barna selv syns de har hatt en drlig ferie selv om de har vrt hjemme. Vi har vrt hjemme flere sommerferier, bde frivillig men ogs ufrivillig, og barna mine elsker det. For vi har tid sammen! Vi gr ned til parken og mater endene, vi bader i sjen, vi hopper i vannsprederen i hagen, vi gr p geocatching, vi drar til skateparken, vi sover ute i gapahuk, vi fisker, vi blser spebobler, vi sover i telt, vi spiser is, vi gjr ingen ting. Vi har det helt supert! Og jeg tror barna mine hadde blitt ganske overrasket, og litt lei seg, dersom hele barnehagen eller klassen skulle droppe snakke om ferien sin fordi noen voksne mente mine barn mtte sknes.

S snakk om ferier! Snakk hyt! Snakk mye! La barna f tegne og skrive stil fra ferien sin med hevet hode og rak rygg, enten de har vrt i Thailand, i Mosjen eller hjemme. For det ER ingen skam med hjemmeferie!

 

Les ogs: Vi stopper ikkemobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: God forelder-boksen er skremmende trang

 

PS: For flere oppdateringer fra vr kaotiske ferie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

50-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake

Du har kanskje ftt med deg posekakedebatten mellom Pascal og meg p NRK Ukeslutt?

Hvis ikke, kan du lese om den her.

Kort fortalt mener Pascal at posekake er noe dritt, at jeg br skjerpe meg, at det er synd p barna mine og at jeg br ha drlig samvittighet for troppe opp p sommeravslutningen med posekake.

Pascal er en artig fyr, han alts. Jeg er overhodet ikke enig med han i denne saken, men han presenterer budskapet sitt med bde smil og yeglimt, og vi har hatt en god tone i etterkant.

Verre er det med en del av mdrene som poppet opp i kommentarfeltene etter debatten. For det var som ta et gedigent steg tilbake til 50-tallet.




 

For bake posekake i stedet for hjemmebakt, er for mange synonymt med ren latskap, med ikke bry seg om barna sine, med omsorgssvikt og i det hele tatt med vre en drlig mor. Les: Ikke en drlig forelder, men en drlig mor. 

Her sitter det alts en gjeng med mdre p sine nyoppussede Nicolas Vahe-kjkken med hodet langt nedi kakeformen og synes synd p barn som m ta til takke med posekake. P nyhetene hrer vi om barn som lever med krig rett utenfor stuedra, barn p flukt, barn som blir mishandlet, som sulter, som lever under fattigdomsgrensen, og s syns de synt p barn som fr posekake!

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt!

Flere mente, som alltid nr jeg skriver at jeg ikke har tid til noe, at s lenge jeg har tid til sitte p bloggen flere timer hver dag, s har jeg vel ogs tid til bake. Da jeg forklarte at bloggen er jobben min, og at de kan da virkelig ikke mene at jeg skal droppe jobben min for bake (!), var svaret at jo, det syns de jeg burde. Hvis jeg jobber s mye at jeg ikke har tid til ta vare p barna mine, og med ta vare p, mente de alts bake med dem, s burde jeg kutte ned p jobbingen. Tjo hei, feminist!

 

Stakkar barn. Noe s grusomt. Hvor er barnevernet?

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det er ikke ofte jeg blir stum, men her m jeg faktisk lete etter ordene. Jeg trodde vi var kommet mye lenger en dette! Jeg trodde vi levde i 2016!

Av og til fr jeg sprsml fra journalister og andre interesserte om det egentlig er behov for bloggen min i dag. Trenger vi fortsatt en motvekt til det perfekte? Er det ikke egentlig litt ut n, fronte hjemmelaget, hjemmebakt, hjemmestrikket og kologiske barneklr og -mat? Har det ikke blitt litt kleint vre perfekt? Og mammapolitiet som jeg har skrevet mye om bde her p bloggen og i boka mi, eksisterer de egentlig i dag? Er ikke det bare en myte at det finnes mdre som rakker ned p andre mdre som velger andre lsninger enn en selv?

Jeg har faktisk tenkt litt p dette. Er det egentlig behov for en mammablogg som motvekt til alle de perfekte mdrene der ute?

Vel, om jeg noen gang har vrt i tvil, s er i hvert fall svaret mitt akkurat n et stort og rungende JA! Vi trenger ikke bare n, men flere motvekter i alle sosiale og usosiale medier. Vi trenger mer posekake, flere veltede melkeglass og flere brdskiver p gulvet med leverposteisiden ned. 

 



Men hvorfor henger Pascal og disse mdrene seg s veldig opp i kaker? Hva med brd? Er man en drlig mor hvis man ikke baker sitt eget brd ogs? Og hva med alle andre matvarer som de fleste av oss kjper ferdig i butikken, som ketsjup, pasta, yoghurt og majones. Lager Pascal og disse mdrene disse matvarene selv ogs? Og hvem bestemmer hvor grensen gr for hva en god mor br lage fra bunnen og hva det er greit kjpe ferdig i butikken?

Dessuten, hvor er fedrene oppi denne debatten? Det at mannen min baker rundstykker og brd flere ganger i uka, og gjerne smeller sammen en bolledeig i helgene, teller ikke det? M det en mors kjrlige og myke hender til p kjkkenet for at barna skal ha det bra?

Jeg liker ikke bake. Har aldri likt det, kommer aldri til like det. Det er ikke tiden det str p, det er interessen. Men jeg liker g p ski med barna om vinteren. Jeg liker g p geocaching med dem. Jeg liker spille musikk og danse sammen med dem. Jeg liker snakke med dem. Og s er jeg veldig flink til lytte.

 


Nei nei, dette holder ikke, Marte. Du m bake kake. Kake!
 

N vet ikke jeg om Pascal og kakebake-mdrene gr p ski med barna sine, men dersom de ikke gjr det, kunne det da virkelig ikke falle meg inn kalle dem for drlige fedre eller mdre fordi de ikke introduserer barna sine for snens mange gleder! Ei heller om de ikke gr tur i skogen eller er opptatt av musikk. Jeg har aldri skjnt meg noe srlig p folk som tror deres verdier og mte leve p er det eneste rette, og at alle som velger annerledes velger feil. 

S bare slapp av, alle 50-talls-mdre. Barna mine har det helt fint selv om jeg ikke baker kaker fra bunnen. Jeg er ganske sikker p at de kommer til vokse opp og bli noen alrighte mennesker, selv om jeg smrer sammen en posekake til sommeravslutningen. Akkurat som jeg er ganske trygg p at deres barn ogs kommer til bli alrighte folk selv om dere ikke tar de med ut p ski om vinteren eller lager ketsjupen fra bunnen

Les ogs: Kvinnekamp og mammakamp

 

Tror du barn fr traumer av ikke f hjemmebakte kaker bakt av mor? 

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som verken kan eller gidder bake, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Mamma, skal jeg d?

- Ja, gutten min. Det skal du.

- Skal Lillesster ogs d?

- Ja, Lillesster skal ogs d. Og jeg. Og far. Og alle vennene dine.

- Og kattene vre?

- Ja, begge kattene. Bde Frida og Tobias.

Vi var p teater i helgen. Nittedal teater spiller Brdrene Lvehjerte p Skyset grd denne uka. Og for ordens skyld, jeg har ftt billettene, men jeg har ikke ftt betalt for skrive noe som helst.

Seksringen ser p meg med store yne. Forestillingen har bare s vidt begynt. Jonatan Lvehjerte er dd. Han dde da han reddet lillebroren sin, Karl, ut av det brennende huset. Og s dr jammen Karl Lvehjerte av sykdom, like etterp.

 


 

Tung musikk flyter overraskende lett ut av de store hyttalerne p tunet. Skuespillerne har ftt p seg svarte dresser. Moren grter, hyt, desperat. Jeg griner jeg og. Rundt meg trker bde mdre og fedre diskret bort trer. Barna sitter med store yne og pen munn.

Men dette er bare begynnelsen. For i lpet av dagen blir vi utsatt for bde tyveri, lgner, fulle folk, drap, sverdkamper, blod, brennmerking, kidnapping av barn, selvmord, selvpisking, slssing, skumle soldater, ondskap og drager. Og jeg skriver i lpet av dagen, for stykket varer i flere timer, vekslende mellom flere forskjellige utendrs scener og friteater i middelalderbyen som er satt opp p grden.

 


 

Og barna, de ble bde redde, forundret, overrasket og sjokkerte. Selvflgelig var det bde sang, dans, lek, moro og masse kos ogs, men Brdrene Lvehjerte er en til tider en voldsom historie.

Men s tenker jeg, gjr det egentlig noe? At barna blir litt redde? At de fr se at verden bestr av mer enn Mikke Mus og Pocoyo.

Barna mine har allerede mtte forholde seg til dd og sorg, siden mammaen min dde for tre r siden. Seksringen har ftt med seg at det finnes folk der ute som nsker skade andre. Folk som dreper mennesker bare fordi de elsker folk av samme kjnn, eller fordi de tror p en annen gud. De har vrt ndt til forholde seg til alvorlig sykdom, dde mus med avrevet hode i senga (Katten! Ikke meg!), at barn blir laget ved at mannen putter tissen sin inni dametissen (Det tok det dem flere dager fordye), at noen har skutt og drept elgen i viltgryta p middagsbordet og at det finnes voksne folk som er slemme mot barn.

Sistnevnte syns jeg det har vrt veldig vanskelig og hndtere. Vi har hatt den store hva er det greit at voksne folk gjr med deg, og hva er ikke greit-praten. Vi har snakket om at de ikke m bli med folk de ikke kjenner, ikke sette seg inn i biler til folk de ikke vet hvem er, ikke tro p voksne som sier de har en hundevalp i kjelleren, og at det er lov fortelle mamma og pappa hemmeligheter som gjr vondt i magen, selv om man i utgangspunktet ikke skal avslre hemmeligheter (Som hva Lillesster fr i bursdagsgave, og at mamma stikker til dem en is selv om det bare er torsdag og far mener at de bare skal f is p lrdag).

 


 

Nei, verden er ikke bare sukkerspinn og myke hestemuler. Dessverre. Livet er ikke bare glede, latter, vennskap og bursdagsfester. Livet bestr ogs av sorg, sinne, frustrasjon, sjalusi, skam, hat og tristhet. Og dette er flelser barna fr eller siden m forholde seg til. Hvis vi skner barna for alt som er vondt og trist, frarver vi dem samtidig muligheten til bli kjent med, og lre seg og hndtere, de vonde flelsene og de vonde situasjonene de kommer til havne oppi.

N skal jeg innrmme at jeg hadde litt problemer med forklare hvorfor forderen Jossi ble brennmerket av Tengils soldater. Og hvorfor brdrene Lvehjerte tar selvmord til slutt. Jeg prvde, men det ble veldig innviklet og jeg rotet meg bort i et sammensurium av livet etter dden, landet bortenfor stjernene, engler, Nangijala og Nangilima. Jeg skjnte det nesten ikke selv til slutt og ungene ble lei lenge fr jeg kom til poenget. Men det var verdt et forsk.

 

video:img4814

 



 

Snakker du med barna dine om vanskelige ting? Og hvor gamle syns du barna br vre fr man snakker med dem om ting som krig, terror, sex, mishandling og dd?

Les ogs: La n barna f seg en p trynet

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Casa Kaos vs. Pascal i kakebaking

I morgen skal jeg mte selveste Pascal p NRK Ukeslutt. Vi skal snakke om posekaker. Pascal mener posekakene er reneste djevelens verk som har satt griller i hodene p vr generasjon mdre. Han mener det ikke tar lenger tid bake en kake fra bunnen og at posekakene bde smaker vondt og inneholder masse undvendig dritt.

 


 

Jeg er, kanskje ikke helt uventet, helt uenig, og hyller posekakene som alle mdres redning i disse hektiske sommeravslutnings-tider.

Jeg mener, hvordan i alle dager hadde vi overlevd denne rstiden med sommeravslutninger p skolen, i barnehagen, p fotballen, p turninga og p gud vet hva uten posekakene?

For helt rlig, det tar lenger tid bake en kake fra bunnen enn smelle sammen en posekake. Og hvem har vel tid til bake alle disse kakene, gjerne flere ganger i uka, mellom henting i barnehage og p SFO, lekselesing, middagslaging, dugnader, treninger, klesvask, handling, matpakkesmring og alt annet vi har styre med hver eneste dag.

Du kan hre oss p NRK Radio i morgen, lrdag, rundt klokken 12.50.

Hva stemmer du for? Posekake eller kake laget fra bunnen?

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kakemesteren, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Er det uhygienisk med barn i handlevognen?

Det syns i hvert fall Coop Obs i Horisont, sane i Bergen. En leser av bloggen sendte meg dette bildet fra butikken:


 

Ingen skitne ftter der andre legger cashewntter! str det p store plakater ved handlevognene. Og s har de satt fram en disk med papir og desinfeksjonsmiddel p spray og en stor plakat der det str: Her kan du desinfisere din handlevogn/kurv.

Jss, tenker jeg da. Jeg har aldri tenkt over at handlevognene og -kurvene m desinfiseres fr de brukes. Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg har hatt barna oppi handlevogna. Har jeg med meg to slitne barn i butikken, hender det jeg plasserer den ene i setet p vognen og den andre oppi selve vognen. 

For er ikke maten pakket inn i emballasje da? Og er det virkelig barna som gjr vognene og kurvene s mkkete og klissete? Jeg trodde den mrke randen langs kanten og den klissete, illeluktende massen i bunnen, var gammelt matsl, jeg. Greit nok at barn er mkkete, men s mkkete er de vel ikke?

Dessuten, m handlevognen vre desinfisert fr vi putter innpakket mat i den? Jeg syns vi vasker og desinfiserer alt for tiden. Det begynner nesten likne hysteri. Vi har vaskemidler og sprayer for alt. Vi blir livredde bare vi ser en liten smule p kjkkenbenken, eller en flekk i kjleskapet.

Vi dusjer og vasker p barna vre trr hud og eksem og vi lar dem ikke drikke slevann og spise plsa som datt ned p bakken lenger.

Mkk har blitt den nye, store folkefienden. Og s lurer vi p hvorfor astma, allergi og andre autoimmune sykdommer (der kroppens immunforsvar gr amokk og angriper friske celler) blomstrer opp.

Vi er ikke laget for leve helt rent og desinfisert. Vi mennesker er laget for tle bde mkk og sle. Kroppen vr trenger  bryne seg p bakterier. Ellers blir vi syke!

S nei, jeg syns ikke noe om at Coop Obs i Bergen n oppfordrer kundene sine til desinfisere handlevognene sine fr bruk. Jeg syns det tvert i mot er helt undvendig og noe stort tull. For har noen noen gang blitt syke av mkkete handlevogner? Hvis ikke, hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem? 

Hva syns du?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kripos: Ikke vr redd for la barna bade nakne

Lrdag postet jeg et innlegg om nakne barn p stranda. Jeg er tilhenger av at sm barn skal f lpe rundt nakne og syns det er synd at flere og flere velger kle p barna sine badety og bikinier. 

 


 

Innlegget skapte stort engasjement. Kommentarfeltet boblet og kokte. Mange var enige i at det ikke finnes noe ved sm barnekropper som m skjules. Mens en del foreldre fortalte at de velger ta p barna badeklr fordi de er bekymret for pedofile som tar bilder av barna deres. Og det skjnner jeg veldig godt! Likevel syns jeg det blir feil dersom vi skal gi disse f pedofile mennene p badestrender s mye makt, at vi begynner kle p barna vre p stranda.

Men er dette med snikfotografering av sm barn egentlig er problem? Og br vi i s fall ta det s alvorlig at vi slutter la barna lpe rundt nakne?

Jeg tok kontakt med Kripos for hre  hva de mener om saken.

Ida Dahl Nilssen er pressesjef i Kripos. Hun mener foreldre ikke trenger vre redd for la barna bade nakne p stranda. 

- Det kan nok vre at bilder tatt p stranden av og til kan dukke opp i spredd materiale p nett som viser barn fremstilt p seksualisert mte. Dette er likevel ikke en stor problemstilling og Kripos har ikke erfaring som tilsier at foreldre skal fle frykt for la sine barn bade nakne p stranda, sier Ida Dahl Nilssen.

Hun forteller ogs at pedofile finner de bildene de trenger uten g p stranda for ta bilder av nakne smunger. 

- Det er dessverre mange med en seksuell interesse for barn, men de finner nok dessverre de bildene de trenger uten i srlig grad mtte oppske offentlige strender, sier hun. 

S la gjerne barna lpe nakne rundt p stranda i sommer. Dersom barna vil det selv, selvflgelig. Min erfaring er at de fleste barn nsker ta p seg badety nr de nr en viss alder. 

Her kan du lese intervju med meg om samme tema p Side2: Vi seksualiserer barnekroppen nr vi dekker til sm barn p stranda

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Nakne barn p stranda - er jeg naiv?

For jeg syns faktisk det er helt greit at sm barn lper nakne rundt p stranda. Sm barn er ikke seksuelle objekter. Sm barn er ... sm barn. Det skal ikke vre ndvendig mtte skjule kroppene deres.

 


 

Da jeg var barn, lp jeg naken rundt i hagen helt opp til skolealder. Det var helt normalt. P stranda ogs. Etter hvert bare med en bikinitruse.

Rundt meg l alle 70- og 80-talls mdrene med puppen i det fri. Jeg var omkranset av pupper. Det var store pupper, sm pupper, sprettpupper, hengepupper, rynkete pupper, brune pupper, hvite pupper og vrengt polvott-pupper.

Det var muffinsmager og cellulitter i skjnn forening. Ingen skjulte rynkete mammamager og strekkmerker bak store badedrakter. 70- og 80-talls mdrene ville bli brune. Ogs p magen og p puppene.

I dag gr ingen toppls lenger. Badedrakten er p full fart inn igjen, slik at vi kan gjemme bort mammamagene vre. Vi er s redde for at noen skal vurdere kroppene vre og stemple de ikke gode nok.

Og s kler vi p de sm barna vre. Ikke fordi vi skjemmes over kroppene deres, slik vi skjemmes over vres egne, men fordi vi er redd noen andre skal seksualisere dem.

Og ja, jeg skjnner at man blir bekymret. Man leser om menn i busker og bilder som blir misbrukt. Men skal vi la disse f (for la meg presisere at det er snakk om noen veldig f) mennene f styre hvordan barna vre skal kle seg p stranda? Skal vi virkelig gi disse mennene s mye makt?

For nettopp ved kle p barna vre og skjule kroppene deres bak badebukser og bikinitopper (sic), er vi med p gjre barna til noe seksuelt.

Jeg lar ingen andre bestemme hvordan jeg skal se ut p stranda. Herregud, jeg er 40 r og bryr meg nada om en eller annen dust ikke liker magen min eller cellulittene mine. Det er i s fall hans eller hennes problem, det er virkelig ikke mitt.

Og jeg nekter ogs la en eller annen dust f seksualisere mine barn. Det er ogs hans problem, ikke mitt!

Hva mener du? Ja til nakne barn p stranda, eller syns du jeg er naiv?

Les ogs: Nakenhysteri p ville veier

Les ogs: Slik fr du bikinikropp

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hva har jeg gjort?

N begynner jeg skjnne konsekvensene av det jeg har gjort. Det har egentlig ikke gtt skikkelig opp for meg fr n i det siste. Men n begynner det alts synke inn.

Jeg har ftt barn! Jeg er mamma! Jeg har ansvar for to sm mennesker!



 

Noen synes kanskje det er rimelig sent oppdage disse tingene n. Jeg har tross alt vrt mamma i over seks og et halvt r. Men snn er det alts. Noen ting tar lenger tid enn andre. 

Fr jeg fikk barn, ofret jeg ikke disse tankene mye oppmerksomhet. Jeg var ikke spesielt glad i barn, men jeg visste likevel at jeg en dag skulle f barn. Det var omtrent akkurat s langt tankene rakk: Jeg skal bli mamma, en gang. Jeg vil ha barn, en gang.

Og s ble jeg gravid, da. Men jeg tenkte fortsatt ikke s mye over hva jeg hadde satt i gang. Jeg registrerte selvflgelig at jeg var gravid, og visste at jeg skulle bli mamma temmelig snart. Men jeg var ikke av dem som satt og grunnet over dette store mysteriet det er lage et liv. 

Og plutselig en kveld sent i november for seks og et halvt r siden, ble jeg mamma for frste gang. Og det var greit nok. Mange fr p dette tidspunktet litt angst. De store, overveldende tankene kommer kastet p en. Man sitter der p barselhotellet, og etter hvert i sofaen hjemme, med et lite menneske i armene og tenker: Hva er det jeg har gjort. Hvordan skal dette g?

Jeg gjorde ikke det. 

Jeg fikk verken angst eller sjokk. Jeg fikk en barseldepresjon noen uker etterp. Men jeg hadde aldri disse store tankene om ansvar og alvor. Jeg bare eksisterte, litt p autopilot, uten egentlig registrere noe som helst. 

S fulgte en veldig travel periode med amming, bleiebytting, underskudd p svn, krangling med mannen og utbrenthet. Jeg ble gravid igjen, ikke helt planlagt, tte mneder etter frstemann kom, og s var det p an igjen med amming, bleiebytting, underskudd p svn og krangling med mannen. 

S kom trassalderen. Frst den ene, s den andre. Trassalderen var som en eneste stor undervannstur der jeg bare sporadisk kom opp for luft. Puh, for en tid! Dessuten, de som pstr trassalderen gr over i trersalderen, juger. Hos oss varte den til godt inn i det femte leveret. 

Men n derimot. N har jeg en femring og en seks og et halvtring, og ting har begynt roe seg. srge for at barna fr i seg mat og har p seg trre og varme klr, har blitt en selvflge. De rutinene sitter i ryggmargen. Sovingen har gtt seg til, og vi har ftt mer eller mindre velfungerende rutiner p det meste. Tannpuss, pkledning, hrvask og legging er ikke lenger en kamp. Vi har funnet vr mte leve p og hvilke rutiner som passer for oss. Vi vet hvordan vi vil ha det og hva vi skal gjre for f det snn. Jeg har begynt slappe av. Jeg har ftt tid til tenke. Jeg har tid til kjenne etter. Og plutselig gr det opp for meg: h pokker, hva er det jeg har gjort?

Jeg har satt to sm mennesker til live. To sm mennesker som skal vokse opp og bli en del av dette samfunnet. Hvordan i alle dager skal det g?

Barna mine fr masse kjrlighet og omsorg. Det ligger ganske naturlig for meg. Men klarer jeg gi dem nok selvtillit? Tr de vre seg selv? Tr de st opp for seg selv og andre i samsvar med de verdiene jeg prver printe inn i dem?

Akkurat n fungerer alt helt fint. Begge barna har det helt supert i barnehagen og p skolen. De har masse venner. De er godt likt. De er snille og greie og flinke og fine og det er nesten ikke mte p hvor glatt alt gr. Men kommer det alltid til vre snn? Neppe. 

Tenk om de en dag blir mobbet. Tenk om de en dag mobber andre. Hva sier det i s fall om meg som mor? Og hvordan i alle dager skal jeg hndtere det?

Kommer det alltid til g fint p skolen? Jeg har bare knapt ett rs erfaring med skolen, som mamma til skolebarn vel og merke, og aner egentlig ikke hva jeg har i vente. Vil alt g like knirkefritt hele resten av skolerene?

S kommer det uunngelige, da. Pubertet og ungdomstid. Oh, hjelp. S langt har jeg ikke orket tenke en gang. De skal drikke seg fulle for frste gang. Hva om de prver dop? De skal vre ute hele natta uten at jeg aner hvor de er. De skal f sin frste kjreste og vre stormforelsket. De skal ha kjrlighetssorg, kanskje opptil flere ganger. Og s skal de ha sex. Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til det?

De skal krangle med venner og bli venner igjen. De skal krangle med venner og ikke bli venner igjen. De skal overvurdere egne evner og gjre masse dumme ting. De skal rope at de hater meg. At jeg er den verste mammaen i hele verden. De skal slamre med drer og lse seg inne p rommene sine og grte i flere dager uten fortelle meg hva som plager dem.

S skal de ut i jobb. Finner de drmmejobben? Eller kommer de til lete rundt etter flyktig tilfredsstillelse i jobb etter jobb. Kanskje skal de stifte egen familie. F egne barn. Blir de gode foreldre?

Og det store sprsmlet: Kommer de til bli lykkelige? Fornyde? F et godt liv? Kommer de til se tilbake p sin egen barndom med en god flelse i magen?

Plutselig gr det opp for meg at disse sm barnas liv er mitt ansvar! Og det ansvaret strekker seg s mye lenger enn f i dem mat, passe p at de vasker hender etter de har vrt p do og srge for at de er trre og varme.

Disse sm barna skal bli voksne mennesker. De skal leve et helt liv! 

Pokker og. Dette er alvor! Hva har jeg gjort?

 

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for 

Les ogs: Englebarn og drittunger

 

PS: For flere oppdateringer fra kjkkenbenken min, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

1 av 3 smbarnsforeldre stresser rundt middagen

//Annonse

1 av 3 smbarnsforeldre! Tenk deg det. Det er mange av oss. Og i og med at vi spiser en del middager sammen med barna vre, blir det fryktelig mye stress i lpet av en uke. Tallene er hentet fra en underskelse Respons Analyse har gjort p vegne av Mills.

 


Ikke se p ledningene i bakgrunnen. Vi maler. (Og s du ikke ledningene fr, gjorde du det i hvert fall n).

 

Foreldrene i underskelsen oppgir flgende grunner til at mltidene blir stressende:

  • At barna ikke liker maten
  • At barna ikke sitter i ro under mltidet
  • At barna ikke spiser nok
  • At barna forlater bordet underveis i mltidet
  • At barna ikke vil sette seg til bords
  • At noen krangler

Tidligere var jeg ogs en av disse 1 av 3 foreldrene som stresset rundt mltidene, og spesielt rundt middagen.

For mine barn ville ikke komme og spise nr maten var klar, de ville mye heller spille p Ipaden, sparke fotball, hoppe p trampolina eller i det hele tatt gjre alt mulig annet enn sette seg ved middagsbordet.

De spiste heller ikke alt de fikk p tallerkenen. Noen ganger bare pirket de i maten og det eneste de spiste var ett maiskorn og fire skjeer ketsjup. De stod p stolen, de sang, de veivet med bestikket, tok gjerne en runde rundt i stua midt i mltidet, og de kranglet.

 


 

Jeg hadde en forestilling om at middagen skulle spises sammen. Hver dag! Da skulle alle sitte pent ved bordet og snakke om hva de hadde gjort i lpet av dagen. Barna skulle smake p alt og alle skulle sitte til alle var ferdig med spise.

Det ble en kamp!

Det ble krangling, masing, truing, konsekvenser jeg visste jeg ikke ville holde, og det ble mye stress, frustrasjon og drlig samvittighet. Jeg begynte fyre meg opp til den store middagskampen allerede fr barna var kommet hjem.

Til slutt ble jeg s lei og frustrert at jeg bare ga opp. Jeg gadd rett og slett ikke mer. Vil du ikke komme og spise? Nei vel, s dropp det, da. Vil du ikke ha fisk? Nei vel, da fr du spise poteter. M du bare klappe katten som ligger i sofaen selv om du ikke er ferdig med spise? Ja vel, s klapp den katten da.

Gjett hva som skjedde?

 


 

Etter noen dager med Juhuu, vi trenger ikke komme og spise middag! begynte barna plutselig komme helt av seg selv. Ikke fordi jeg maste p dem, ikke fordi vi lagde en masse regler for det, men fordi de var sultne! Fordi de egentlig syns det var veldig koselig sitte sammen med foreldrene sine og spise god mat og snakke om hva som hadde skjedd i barnehagen og p skolen den dagen.

I dag kan jeg med hnden p hjertet si at vi har hundre prosent stressfrie mltider, totalt strippet for drlig samvittighet.

Barna spiser det de liker, de spiser til de er mette, noen ganger er det etter bare ett maiskorn, det er lov synge, fekte med gaflene, prompe med ketsjupen og fylle vannglasset s fullt at man m slurpe i seg det verste laget fr man kan lfte glasset uten sle.

 


 

Jeg tror heller ikke det er noen krise om barna ikke fr i seg fisk, grnnsaker og avocado hver dag. Jenta mi levde en hel sommer p kun makaroni og ketsjup. Det gikk fint det og. I dag spiser hun bde fisk og grnnsaker. (Men ikke avocado. rlig talt, ett sted gr grensen).

Men viktigst av alt: Middagen har blitt til et hydepunkt hele familien virkelig gleder seg til. Masing og regelrytteri er byttet ut med trivsel og glede. Og med lsere regler og mer hygge rundt matbordet, viser det seg, ironisk nok, at barna spiser mer, de smaker p flere retter, de sitter oftere gjennom hele mltidet og vi har frre krangler.

 

 

Har du ogs lyst p matro? N lanserer Mills et nytt bordspill, produsert av Egmont, som skal hjelpe oss foreldre med senke skuldrene og skape mer trivsel rundt mltidene. Du vet, Mills som str bak merkene Melange, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego' og Mills.

Matro er et prosjekt startet av Mills i 2015, og bestr blant annet av et samarbeid med psykolog Finn Skrderud og hans stiftelse Villa Sult. Mlet er at folk flest skal f et godt og avslappet forhold til mat igjen. Les mer om Matro-prosjektet her. Tid for Matro

Spillet er utviklet av blant annet pedagoger og barnefamilier. Vi har testet spillet, og jeg kan konstatere at det kommer med trivsel-garanti.

 


Sjur synger Brokkoli-sangen.

Spillet bestr av forskjellige morsomme sprsml og utfordringer.

Som for eksempel:

Kategori - Lek med maten:

  • Stjel noe fra en voksens tallerken og spis det. 
  • Lag en figur av det du har p tallerkenen.
  • Sorter maten p din tallerken etter hva slags type mat det er (grnnsaker, fisk, pasta osv).

 

Kategori - Fleip eller  fakta:

  • Ser du bedre i mrket hvis du spiser masse gulrtter?
  • Nr du spiser mye rdbet blir tisset ditt rosa (Gjett hvem gikk og gnagde p rdbeter en hel helg for sjekke).
  • I Russland spiser de stekt maur p pannekaker.

 

Kategori - Matro:

  • F alles oppmerksomhet og syng en sang.
  • Lag en kort historie som inneholder navnet p 4 grnnsaker.
  • Drikk opp alt i glasset ditt og spr om du kan f litt mer.

 


F alles oppmerksomhet (det er det minste problemet til denne lille karen) og syng en sang. 

 

Spillet blir tilgjengelig til hsten, og da vil det vre til salgs i alle Ark-butikkene.

Men frst trenger jeg din hjelp. Hva er din strste utfordring rundt mltidene?

Og har du tips til sprsml eller oppgaver som br vre med i spillet?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra vre srdeles morsomme middager, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Mange mener det er synd p barn som ikke fr reise p flotte ferier til utlandet om sommeren. Stakkar barna som bare m vre hjemme i ferien. Som m begynne i barnehagen eller p skolen igjen til hsten uten ha hatt de helt store (les: dyre) opplevelsene. 

Mange mener ogs det er synd p enebarn. De har jo ikke noen leke med. De lrer seg ikke vente p tur og dele. De blir bortskjemte. Og blir frarvet det sterke bndet og fellesskapet ssken har.

 

 

Det er synd p barn som m g i barnehage. I hvert fall hvis barna er under to r.

Det er synd p barn som ikke spiser middag rundt kjkkenbordet med foreldrene sine hver dag, fordi den ene (eller begge) jobber mye.

Det er synd p barn som ikke fr ha store, flotte temabursdager.

Det er synd p barn som bare gr i arveklr.

Det er synd p barn som kun har n forelder eller foreldre av samme kjnn.

Det er synd p barn som har skilte foreldre.

Det er synd p barn som ikke fr overlevert babyboken sin i konfirmasjonen. Det er jo s koselig se bilder og lese egne gullkorn fra baby- og smbarnstiden.

Det er synd p barn som ikke har sykkel. Eller som m bruke den gamle, og litt for lille, sykkelen ett r til.  

Det er synd p barn som har kranglet med bestevennen sin.

Det er synd p barn som m dele soverom med ssken.

Det er synd p barn som ikke fr hjemmelaget middag hver dag fordi foreldrene ikke har tid eller rd.

Det er synd p barn som vokser opp uten husdyr.

N m vi slutte!

Det er overhodet ikke synd p disse barna. S lenge barna vokser opp i et trygt og godt hjem med foreldre som elsker dem, er det ikke synd p barn som ikke har ssken, som ikke fr middag laget fra bunnen hver dag, eller som ikke fr reise p flotte utenlandsferier.

Barna det derimot er synd p, er barn som vokser opp i utrygge hjem med vold og annen form for misbruk.

Det er ogs synd p barn som lever under s fattige kr at de ikke fr mat i det hele tatt.

Det er synd p barn som er alvorlig syke.

Det er synd p barn som lever i krig.

Det er synd p barn p flukt.

Det er synd p barn som blir mobbet.

Det er synd p barn som har foreldre som ikke evner bry seg om dem.

Det er synd p barn som vokser opp med foreldre som av forskjellige grunner ikke evner vise eller gi kjrlighet.

Hvis vi frst skal synes synd p barn, la oss heller bruke energien til synes synd p og hjelpe barn det virkelig er synd p. For vi skal vre litt forsiktig med skape holdninger om at det er synd p barn som egentlig har det helt fint. For husk: Disse holdningene smitter over p barna. Og plutselig blir det synd p enebarn og barn som skal ha hjemmeferie.

 

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Les ogs: Det er ikke noe galt med barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og to barn det absolutt ikke er synd p, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Nr ble det trendy sulte seg

Tidligere denne uka, var jeg inne i Oslo. Jeg hadde noen ledige timer mellom to avtaler, s jeg satt meg ned med pc og en kaffe i underetasjen p Steen og Strm. Jeg skjnte ganske snart at jeg hadde satt meg p et omrde der de ansatte gjerne satt og spiste lunsjen sin.

 

 

I lpet av de to timene jeg satt der, var det mange unge jenter og gutter som satt seg ned p bordene rundt meg for spise matpakken sin. Velkledde jenter og gutter. Jenter med hye hler og med hestehaler som hoppet opp og ned, og gutter med trange skjorter og voks i hret. Jeg vil tippe de fleste var i slutten av tenrene og begynnelsen av tyverene. 

Hva tror du disse flotte, norske jentene og guttene snakket om? Om jobben? Om studier? Om familien? Om sommerferien? Om drmmer og fremtidsplaner?

Nei. De snakket nesten utelukkende om slanking. Eller, la meg omformulere det, de snakket ikke om slanking slik jeg kjenner begrepet. De snakket om sulting!

- N har jeg klart ikke spise annet enn ett eple i hele dag. N skal det jammen bli godt med mat, sa hun og dro frem ett (Ja, ett!) knekkebrd med kalkunskinke p.

- Ha ha, n er det jammen bra du fr i deg litt mat. Nr du ikke spiser p s lenge, blir du skikkelig sur, sa en annen jente til en av guttene. Han satt og pirket i en salat mens han fortalte hvor mange dager han hadde klart seg p under 500 kalorier den siste uka.

- Hvis du bare drikker masse vann og grnn te, kjenner man ikke s godt at man er sulten, sa en jente p et annet bord mens hun gnagde p en tomat.

Bortsett fra skryte av hvor lenge man kunne g uten spise, og gi hverandre gode rd om hvordan man kunne dyve sulten uten f i seg kalorier, gikk samtalene rundt forskjellige typer kalorier, karbohydrater, proteiner, fett og vitaminer. Ja, ogs trening da.

Og la meg bare f understreke: Ingen av disse jentene eller guttene var i nrheten av vre overvektig. De var tynne som fliser alle sammen.

Er dette virkelig vanlig? Er det dette de unge jentene og guttene er opptatt av? Er det s viktig vre tynn?

Da jeg var p samme alder, var det alltid en og annen som slanket seg. Og det var gjerne de som absolutt ikke trengte det. Men det var ikke noe man snakket hyt om. Det var liksom litt teit slanke seg. Litt flaut. Man fant p unnskyldninger for at man ikke bestilte dessert nr man var ute og spiste, eller for at man ikke kjpte is p stranda. Det var ingen som sa rett ut at de slanket seg.

Er det ikke snn lenger? Er det snarere tvert imot blitt litt in og slanke (sulte) seg? Selv om man er tynne som pinnedyr?

 

Les ogs: Lei av bli lurt

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en dame som langt fra sulter seg, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

 

Voldelige barneleker - er det skadelig?

I morgen tidlig skal jeg p TV2 Nyhetskanalen og diskutere voldelige barneleker med psykolog og professor Willy-Tore Mrch.

Bakgrunnen er at Christoph Bartneck, forsker ved University of Canterbury, ppeker at det er flere vpen og flere krigslignende og voldelige scenarioer blant Lego-byggesettene n enn tidligere. Og at det ikke ndvendigvis er udelt positivt.


 

Jo da, jeg har registrert det samme jeg ogs. At det er mye mer vpen blant Lego n enn fr. Seksringen har bde Ninjago-, Star Wars-, Avengers- og Chima-Lego. Han lper rundt p stuegulvet med Star Wars-skip og roper pang, pang og booooom og krsj-bang mens han skyter ned fienden.

Fr jeg fikk barn selv (Oh yes, here we go again), var jeg fast bestemt p at verken sverd, pistoler, gevr eller andre lekevpen skulle inn i mitt hus. Vpen er ikke lekety! Og mine barn skulle ha en oppvekst uten lekevpen.

Det ble ikke helt slik. Jeg vet ikke nyaktig nr det skjedde, men jeg tror det har gtt ganske gradvis. For selv om barna ikke fikk sverd og pistoler av oss, fant de fort pinner, kosteskaft eller en del av bilbanen som gjorde samme nytten.Og seksringen kom ofte inn p kjkkenet og hentet med seg en kniv fordi han skulle spikke en gren om til et spyd. Pistoler bygde de av Lego (ironisk nok) eller av en tomflaske.

Og sakte men sikkert har det sneket seg inn bde plastsverd, gigantiske skilpaddegafler, en borg full av riddere med sverd, slynger, bomber og diverse andre lekevpen inn i huset vrt.

N har jeg gitt opp. Jeg vet rett og slett ikke om det er mulig holde barn unna lekevpen. Og er det egentlig et ml? For selv om bde Lego og andre barneleker har blitt mer voldelige, er det store sprsmlet: Er det skadelig for barna?

Jeg husker jo godt hvordan vi selv holdt p da vi var barn. Vi lekte cowboy og indianer og skyt rundt oss med pil og bue. Vi lekte politi og rver med kruttlapp-pistoler. En gang husker jeg ei jente i klassen fikk en pil i beinet. Det var visst ganske alvorlig. De voksne ble forskrekket og sinte og det ble full baluba i nabolaget etter det.

Vi brukte binde hverandre fast til trr langt inni skogen. En gang glemte jeg helt at jeg hadde bunnet en gutt fast i et tre. Jeg kom ikke p det fr jeg skulle legge meg om kvelden. Det gikk bra med han.

Broren min og jeg fektet med pinner, vi kastet ting p hverandre og vi bygde ogs pistoler med Lego som vi lp rundt huset og skyt med.

Jeg var ikke mer enn en ti, tolv r da jeg s Exorsisten for frste gang. Broren min og en kompis satt den p i kjellerstua. Jeg var s stolt over at jeg fikk vre sammen med dem, at jeg ikke torde si at jeg var livredd. Jeg hadde mange svnlse netter, og enda flere netter med mareritt, etter den episoden.

I dag elsker jeg skrekkfilmer. Jeg er ikke mrkredd. Jeg er heller ikke spesielt voldelig og jeg har ikke vrt i fengsel. (Bortsett fra den gangen jeg satt ett dgn i fengsel for lage reportasje for Gatemagasinet Asfalt, da. Men det teller ikke)

Denne diskusjonen har vi hatt mange ganger tidligere, gjennom flere generasjoner. Frst var det musikken. P midten av 50-tallet var det rockemusikken som var skadelig. I 1985 mtte Dee Snider, vokalist i Twisted Sister, forsvare lta We're not gonna take it i senatet fordi den var for voldelig. Ei lt jeg har vokst opp med og som jeg lp rundt og sang p i store deler av barne- og ungdomstiden.

Tv-en har ogs ftt gjennomg opp gjennom rene. Mang et barne-program har blitt kritisert og diskutert. I dag er det Ninjago og King Kong som er de store heltene p tv-fronten hos oss for tiden. To serier proppfulle av fiender, kamper, bomber og superkrefter.

Det samme med tv-, pc,- og videospill. Vi har ikke kastet oss p den blgen der enn. Forelpig tenker jeg at barna mine skal skjermes fra voldelige spill, men s er det igjen dette med at det er s forbanna lett vre pedagogisk korrekt nr man str utenfor og bare ser p.

Men tilbake til det store sprsmlet, er voldelige leker skadelig for barn? Aller frst m vi se p hva vi kaller for voldelig lek. Jeg kaller ikke fekting, bryting og lek med riddere og Lego for voldelig lek. Jeg tror det er helt urealistisk holde barn helt unna all lek som inneholder sverd, superhelter og fysisk testing av krefter. 

 


Hvordan skal det g med deg, lille gutten min? Er du dmt til et liv bak murene fordi mammaen din lot deg leke med vpen som barn?

 

Samtidig hadde jeg blitt veldig overrasket og ikke helt fornd dersom seksringen hadde kommet hjem fra en kompis og fortalt at de hadde spilt GTA. Eller at de hadde sett p Exorsisten. Det er ikke greit!

Jeg tror, som med s mye annet, at barn som tar skade av voldelige leker, er barn som ikke har trygge rammer hjemme og som i utgangspunktet sliter med helt andre ting enn pvirkning fra Lego.

Jeg tror de aller fleste barn fint tler leke med Lego og ta en heftig sverdkamp p stuegulvet uten bli skadet av det.

Vil du flge denne diskusjonen, dukker jeg alts opp p TV2 Nyhetskanalen i morgen, onsdag, snn ca. fem minutter over ni.

Les ogs: Dette skader barnet ditt

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

 

Hva mener du? Er Lego skadelig for barn? Og hvor gr grensen for voldelig lek?

 

PS: For flere oppdateringer om alle prinsippene som falt etter jeg fikk barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Sinte smgutter

Egil er sju r gammel. Han leker med vennene sine p jordet utenfor huset sitt. De leker slball. Plutselig blir leken litt voldsom og guttene begynner krangle. En av de litt strre guttene, en skikkelig blle, knuffer borti Egil. Egil tenner p alle plugger og lfter balltreet. Men i det han skal til sl blla i bakhodet, snur blla seg rundt og tar imot balltreet med hendene.

 


 

Blla blir forbannet og kaster Egil i bakken. Han setter seg over Egil og gir ham god gammeldags grisebank. Egil er sjansels. Nr Egil kommer seg p fttene igjen, lper han opp til huset. Ikke for sladre til mamma og pappa. Nei, han lper opp til huset og henter ei ks.

Han drar med seg den tunge ksa ned til guttene. Blla str med ryggen til og spretter ballen i bakken foran seg.

Egil bruker alle kreftene sine og svinger ksa over hodet. Blla rekker verken snu seg eller ta imot ksa. Det blanke bladet str i bakhodet hans. Blla dr momentant.  

Hva skjer med Egil? Barnevern, tenker du kanskje? Barnevern, politi, BUP og psykiatrisk behandling? Knuste foreldre som bebreider seg selv om som ikke skjnner hvordan deres elskede sjuring kunne gjre noe snt. Hva var det vi gjorde galt?

Nei da. Egil blir hyllet, han.

Spesielt av moren. Et stort smil brer seg over ansiktet hennes mens hun ser med beundring p den blodige snnen sin og tenker: Det er gutten sin, det. Han kommer til bli noe stort.

Og det ble han. Gutten het Egil Skallagrimson og levde p 900-tallet, midt i vikingetiden. Han vokste opp og ble en mektig og fryktet hvding. Til sine foreldres store glede og begeistring.

Slik var det den gangen. De tffeste, reste og villeste guttene ble hyllet.

I dag er det de stille, rolige, ste, flinke og veloppdragne guttene som blir hyllet.

Jeg husker i fjor hst da vi leide en hytte i hstferien. Den eldre damen p nabohytta stod p verandaen sin og kikket bort p gutten min som lp rundt hytta med en pinne som lyssverd og gaulet av full hals mens han kjempet mot en imaginr Darth Vader.

Da jeg kom i snakk med henne senere samme dag, passet hun p nevne at de som hadde leid hytta fr oss, hadde to gutter som var s ste og veloppdragne. I det la hun at de var stille og rolige.

Mange gjr nettopp det. Forveksler veloppdragenhet, eller hflighet, med vre rolig. Og i dag roser vi gutter som sitter stille og som er rolige.

Han var s st, sier vi. Han var s rolig og hflig. Han satt s stille og pent gjennom hele filmen. Han snakket ikke fr han ble snakket til.

Ingen hyller de aktive guttene. Ingen sier med beundring i stemmen: Du skulle sett hvordan han fly over plenen i full fart fr han klatret hyt opp i et tre, hoppet ned igjen og tok en runde p skateboardet sitt. Han tyset og tullet og sa s mye rart. For en stemmeprakt!

N mener jeg selvflgelig ikke at vi skal oppfordre sm gutter til kjre kser i bakhodet til hverandre nr de er uvenner. Ei heller at vi skal hylle og beundre gutter og menn som er mektige og fryktede.

Men jeg tror heller ikke det er udelt positivt og utelukkende rose gutter nr de sitter stille og snakker med innestemme.

Jeg personlig syns det er flott med aktive gutter som svinger seg rundt med lyssverd, som hopper, danser, klatrer og skater, og som ler, roper, tyser og tuller.

Det har kanskje noe med at jeg har en snn hurramegrundt-gutt gutt selv.

 

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Les ogs: Det er ikke noe galt med barnet ditt

 

Hva legger du i ordet vre veloppdragen?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med aktive, og snn passe veloppdragne barn, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Den beste sinneterapien for barn

Det er lov vre sint. 

I hvert fall er det det her hos oss. Noen barn har mer temperament enn andre. Noen barn har lettere for reagere med sinne nr de egentlig er redd, frustrert, lei seg, sulten, trtt eller hvilke som helst andre flelser.

Det er helt ok!


 

Noen barn er mer fysisk enn andre og trenger f ut sinnet ved bruke kroppen. Ikke alle barn kan temme sinnet ved drikke kakao ved kjkkenbordet og prate med mamma om flelser. I hvert fall ikke hver gang. 

Vi har alle godt av vre litt sint av og til. Ikke minst barna. 

Sinne er en flelese p lik linje med alle andre flelser. Det er like viktig bli kjent med sinnet sitt som med de andre flelsene, gode som vonde. For hvis barna vre aldri fr lov til kjenne p sinnet sitt, og lre seg hndtere det, kan sinnet vokse og bli et stort problem etter hvert.

I vrt lykkesamfunn er sinne en flelse vi helst ikke tillater. Vi ser helst at barna vre er glade, lykkelige og harmoniske hele tiden. Men ingen kan vre glad, lykkelig og harmonisk hele tiden. Vi kan vre det av og til, men da m vi ogs kjenne p og anerkjenne de negative flelsene vre, som sinne, skam, redsel, sjalusi, tristhet og avsky.  

Likevel, vi har laget noen regler for sinne her hos oss: Det er selvflgelig ikke greit bli s sint at man delegger ting. Det er heller ikke greit  sl, sparke eller p annen mte vre voldsom mot andre mennesker eller dyr. Og s har vi vrt ndt til innfre noen regler om hva som er greit rope ut midt i et sinneanfall. 

Bortsett fra det, er det helt greit vre sint. 

Jeg har til og med funnet den beste sinneterapien for barna mine. 

En tom pappeske! Funker som bare det. 

 

 

 



Sl ls, spark, kryp inni, riv den fra hverandre, kast den rundt deg. La den forbanna pappesken f gjennomg. Skikkelig! Og kast den over bord etterp:

 

 
 



 

Fem minutter etterp er sinnet borte. Gutten er blid som sola og st som sukker, og vi kan fortsette dagen vr. 

Av og til fr jeg til og med lyst til krype inn i en tom pappeske selv ogs, og dlje ls. Kanskje jeg gjr nettopp det neste gang. 

 

Les ogs: Det er ikke noe galt med barnet ditt

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

 

Fr barna dine vre sint? Og hva gjr de da?

 

PS: I boka Fkk lykke! tar jeg et oppgjr med lykkesamfunnet vrt og ser hva som skjer med barna vre dersom vi rett og slett sier: Fkk lykke, og pner dren for andre flelser og sinnstemninger enn bare de positive.

Kjp den her

 

PSS: For flere oppdateringer fra vr normale men langt fra A4-familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det er ikke noe galt med barnet ditt

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ikke vil sove hele natta gjennom i egen seng.

Noen barn trenger mer trygghet enn andre. Mine p fem og seks kommer fortsatt inn til oss i lpet av natta med jevne mellomrom. Ikke noe galt med det.

 


 

Nei, det er ikke noe galt med barna dine selv om de krangler s busta fyker. Hver dag! Flere timer hver dag!

Ssken krangler. Noen mer enn andre. Det er helt normalt.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ikke klarer sitte stille under middagen. Eller p den to timer lange togturen. Eller den fem timer lange flyturen. Selv om du lokker og lurer og truer med konsekvenser og av og til kjefter.

Noen barn kan sittre stille i mange timer av gangen. Andre barn klarer ikke det. I hvert fall ikke i barnehage- eller barneskolealder. Gi det litt tid. Det gr seg til med alderen.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det blir sint. S sint at han kaster sofaputene veggimellom, roper at du er en drittmamma og lper ut p rommet sitt og slamrer igjen dra bak seg.

Alle barn er sinte. Akkurat som vi voksne. Noen barn er sinte bare av og til. Andre barn tyr til sinne ofte, og gjerne nr de egentlig er trist, lei, frustrert eller trtt. Vi har alle forskjellige mter reagere p.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det ringer p hos naboen og stikker av. Eller kaster snball p naboens garasjevegg.

Det kalles rampestreker, og er bare sunt. Ingen barn er tvers gjennom englebarn. Heldigvis!

 


 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det er sjenert. Fordi du du er den eneste forelderen i klassen som fortsatt ikke fr g hjem fra bursdagsfeiringene.

Noen barn er mer sjenert og innadvendt enn andre. Jeg var et veldig sjenert barn selv. Mine forelde mtte vre med meg i barnebursdager helt til jeg var nrmere ti r. Det vokste jeg av meg, og i dag gr jeg gjerne i bursdager helt alene.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det fortsatt tegner hodefotinger i en alder av fem r, og alle de andre barna i barnehagen tegner mennesker med mage.

Kanskje tegning og den type kreativitet ikke er ditt barns store lidenskap.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det ikke liker fotball.

Alle gutter m ikke sparke fotball. Noen liker turn, noen liker svmming, noen liker sjakk og noen liker Lego.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt selv om det ikke liker rosa prinsessekjoler, eller tffe Lynet Mc Queen-gensere. Eller om barnet ditt er gutt og liker rosa prinsessekjoler, eller jente og liker tffe Lynet Mc Queen-gensere.

Noen barn trives rett og slett ikke i den bitte lille kjnnsrolle-boksen vi voksne har skapt. Og hurra for det!

 



 

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det hyler i butikken og vil ha is. Selv om du alltid er konsekvent og gjr alt helt riktig.

Noen barn er mer viljesterke og intense enn andre.

 

Nei, det er ikke noe galt med barnet ditt fordi det nekter kle p seg hver eneste morgen selv om du har googlet og lest alle artikler om barn som ikke vil kle p seg. Selv om du anerkjenner barnets flelser, avleder, bruker humor i pkledningen og lar barnet f velge mellom to antrekk og i det hele tatt gjr alle de tingene ekspertene rder oss til gjre.

Noen barn er mer kraftfulle enn andre. Noen barn er rett og slett bare morgengretne. Noen barn hater ull. Og noen barn kler ikke p seg frivillig fr de begynner i femte klasse. Uansett hvor mye du googler og anerkjenner flelsene deres.

 

Det er blitt litt trendy i dag og nske seg harmoniske, glade og lykkelige barn. Hele tiden! Barn som ikke trasser, som ikke kaster sofaputene rundt seg i vilt raseri, som spiser fisk og avocado uten rynke p nesen, som ikke river hret av ssknene sine og som sitter pent ved matbordet.

Dersom barna ikke passer inn i den trange A4-boksen full av lykke og harmoni, tror vi gjerne det er noe galt med barna vre.

Mediene bombarderer oss med artikler om alt som er feil med barna vre. Om alt som kan fikses bare du bruker denne metoden eller denne teknikken. Gjerne presentert som Det er jo bare ?.

Men nr vi opplever at det ikke er bare bare f barna til sove p eget rom, eller ikke trasse i butikken, s er det lett tro at det enten er noe vi foreldre gjr feil, eller at det er noe galt med barna vre.

Mediene er veldig flinke til skape fiktive problemer av noe som overhodet ikke er noe problem.  

For barn skal vre sinte. De skal vre lei seg. De skal trasse, nekte kle p seg, ikke spise fisk og kaste snball p naboens garasje. Det er helt normalt og er en del av utviklingen. Det er en del av det vre barn.

Jeg er mer bekymret for de barna som fr tredd lykke og harmoni ned over rene hver eneste time av dagen.

Det kan umulig vre bra!

 

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

 

PS: I boka Fkk lykke! tar jeg et oppgjr med lykkesamfunnet vrt og ser hva som skjer med barna vre dersom vi rett og slett sier: Fkk lykke, og pner dren for andre flelser og sinnstemninger ogs.

Kjp den her

 

PSS: For flere oppdateringer fra vr normale men langt fra A4-familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Nei, det er ikke greit snakke i mobil p toget

Jeg sitter p toget p vei inn til Oslo. Togturen tar nrmere to timer. Toget er langt fra fullt. Vi er vel en tte, ti passasjerer i vognen.

To rader foran meg ringer en mobil. En mann svarer, og den neste timen har han en hylytt samtale med det jeg vil tro er en kollega. De snaker om regnskap, kontrakter og ansatte fr de begynner lse et it-problem.

Han snakker hyt! Veldig hyt!


 

Det er helt stille i vognen ellers. Noen prver sove, noen sitter med ei avis eller ei bok p fanget, noen prver jobbe litt p pc-en sin, noen bare ser ut av vinduet.

Irritasjonen blant de andre passasjerene stiger jo nrmere vi kommer Oslo. Noen veksler blikk, noen rister forsiktig men oppgitt p hodet, de fleste legger ned bde avis, bok og pc.

Det er ikke frste gang jeg opplever liknende. Jeg tar mye tog mellom Raufoss og Oslo, og det er absolutt ikke uvanlig at en eller annen tar opp mobilen sin og velger ta bde private samtaler og jobbsamtaler p toget.

Noen klarer holde stemmevolumet nede. Og det er helt fint. Jeg krever ikke total tystnad nr jeg skal ta toget.

Men s har du alts noen, som snakker s forbanna hyt, at man ikke kan unng f med seg hele samtalen. S hyt at det er klin umulig for andre konsentrere seg om noe som helst annet enn den hye, irriterende stemmen.

Jeg lurer ofte p om jeg burde si fra nr jeg opplever slike hylytte mobilropere. Er det egentlig greit snakke hyt i mobilen p tog? Jeg syns ikke det.

Jeg syns rett og slett det er fryktelig irriterende.

 

Les ogs: Dette m du tle av barn p fly

Les ogs: Ikke rart barna vre mobber

 

Hva syns du om folk som snakker hyt i mobilen p tog?

Og hadde du sagt fra?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Barnebursdag p budsjett

Jeg har rett og slett ikke rd til kjpe inn gaveposer til alle barna. Men alle gjr det for tiden. Bde barna og foreldrene forventer det. I fjor droppet vi hele bursdagsfeiringen til datteren min og bare feiret med familien. Jeg vurderer gjre det samme igjen i r.

Denne mailen fra en frustrert mamma, tikket inn i mailboksen min. Jeg har ftt mange liknende henvendelser og lest mange liknende kommentarer p diverse mammaforum og -grupper.

 



 

Barnebursdager har blitt big business. Den beste bursdagen handler ikke lenger om hvem som har den morsomste pappaen. Han som holder alle barna opp ned etter beina og dingler dem fram og tilbake til frydefulle hyl. Det handler ikke lenger om hvem som fr lov til spise gel med sugerr. Slik at hele stua blir fylt med surkle- og prompelyd. Det handler ikke lenger om bro bro brille, sl p ring og flasketuten peker p.

I dag handler den beste bursdagen om hvem som har den flotteste kaka, det kuleste temaet, den morsomste klovnen, de tffeste ballongfigurene og de beste gaveposene. Gaveposer med bilde av Minions, Sophia eller Spiderman, fylt med godteri, klistremerker og gjerne en liten gave.

Jeg er ikke noe bedre selv. Vi har ogs feiret barnebursdag med Monsters High-tallerkener og -krus. Vi har ogs delt ut Lynet Mc Queen-gaveposer til alle barna.

Det er for s vidt greit nok det.

Men nr det blir snn at man ikke kan feire bursdag uten tema og gaveposer ... Nr det blir snn at bde barn og foreldre forventer f gavepose ... Nr barna sukker skuffet over en langpannekake med nonstop ... Nr foreldre vurderer droppe hele bursdagsfeiringen til barnet sitt fordi den blir for dyr ... Nr det ikke er nok spise gel med sugerr og leke bro bro brille, fordi det blir sett p som en annenrangs bursdag ... Da syns jeg det har gtt for langt.

I fjor feiret vi barnebursdag med 16 barn til under 300 kroner.

Les ogs hvordan jeg hold p g i den store bursdagsfella

Her er ti tips til hvordan man kan arrangere barnebursdag p budsjett:

1 Feir hjemme

Har du plass hjemme, dropp lekeland, bowlingbursdag og andre steder de arrangerer bursdager. Disse stedene er dyre. Har du ikke plass hjemme, hr med barnehagen, skolen eller SFO om du kan f lne eller leie lokalene eller gymsalen etter stengetid for en billig penge.

Mange steder kan man ogs f leie samfunnshus, bydelshus og liknende kommunale lokaler billig.

Er det varmt ute? Legg feiringen utendrs. Har du ikke hage, kan man feire finfin bursdag i parken eller p den lokale lekeplassen.  

 

2 Lag innbydelsene selv

Lag p pc-en og print ut. Eller la barnet f tegne og male p papir eller kartong og skriv p baksiden. Det er da mye koseligere f en hjemmelaget innbydelse enn en kjpt.

 

3 Server billig mat

Pannekaker er alltid en slager. Billig er det ogs. Vi mettet 16 smbarn p pannekaker til under hundrelappen.

Ellers er bde plser og hjemmelaget pizza rimelige alternativer. Eller hva med spagetti eller nudler? Barn elsker spagetti og nudler!

Kjp billigbrus. Barn bryr seg ikke om colaen heter Coca Cola eller Firs Price Cola. Saft fungerer ogs helt fint.

 

4 Bytt ut kake med gele

Kan du bake, trenger det ikke koste s mye slenge sammen ei sjokoladelangpanne. Alternativt fungerer ferdigmikser fra Toro ogs helt fint, men de koster litt mer.

Min favoritt er gel. Gel er billig, enkelt lage og danker lett ut en hvilken som helst kake.

 

5 Dropp engangs

Ja, det blir litt ekstra jobb og mye oppvask, men man m ikke ha papptallerkener og ?krus med bilder av favorittfiguren p.

Har man ikke nok tallerkener og krus selv, spr om du kan f lne av naboer eller familie.

 

6 Bruk rester

Har du noen ballonger og sugerr liggende i skapet fra forrige bursdag? Det spiller ingen rolle om det ikke matcher.

Hva med kakelys? De brenner jo bare i 30 sekunder, s er de blst ut. Vi bruker lysene om og om igjen. Du kan servere ganske mange bursdagskaker fr du har brukt opp en pakke med kakelys.

 

7 Frilek

Dropp innleide klovner, hoppeslott og andre organiserte leker. La barna f leke fritt. Eller arranger leker som ikke koster noe. Som stolleken eller flasketuten peker p.

 

8 Pynt

Igjen, det trenger ikke vre tema og det trenger ikke matche. Man trenger ikke pynte med vimpler, girlandere og bursdagsbarnets navn skrevet over hele stueveggen med store, glitrende bokstaver.  

Vi bruker legge hvit papirduk p bordet, og la barna f tegne p duken. Str en pose nonstop utover duken, s blir barna helt i fyr og flamme. Noen ballonger p stolene og i gardinstanga holder i massevis. Bryr barna seg egentlig om hvordan rommet er pyntet?

 

9 Dropp gaveposer

Man m ikke sende med barna gaveposer hjem. Det er en veldig hyggelig gest, men absolutt ikke ndvendig.

Hvis du fler at du br gi barna noe ta med hjem, kan du kjpe billige papirposer og fylle de med popcorn. Bruk litt farge p popcornene, s kan du til og med skilte med rosa eller grnt popcorn. Det er stas!

Eller fyll sm shotsglass med gele og fest en ballong p. En til hver. Eller send med barna en muffins med navnet deres skrevet p. Det syns barna er kjempegy.

 



 

10 Bursdagsgaver

Det blir ofte mange bursdager i lpet av et r. Det er ikke bare feiringen som fort blir dyr. Det blir dyrt med alle gavene som skal kjpes inn ogs.

Kjr hjemmelagde gaver! Jeg vet mange rynker p nesa av det, men hva er vel egentlig bedre enn f et kjede bestevenninna har laget selv i bursdagsbarnets favorittfarger. Eller en tegning av de to kompisene sammen p fotballtrening.

La barna tegne kort selv, og pakk inn gaven i grpapir eller annet papir barna har tegnet p.

Jeg fikk ogs et veldig godt tips fra en mamma for litt siden. Hun lagde hjemmelaget modellkitt som hun pakket pent inn og ga i gave.

Her er oppskriften, hvis du vil prve deg p dette selv:

2, 5 dl mel

2, 5 dl vann

1 dl salt

1 ss solsikkeolje

litt konditorfarge

1 ts. sitronsyre

Bland alt i en kjele. Kok opp under stadig omrring. Deigen brenner seg lett fast, så rr hele tiden. Deigen blir veldig klumpete nr den er ferdig. Avkjl deigen litt, og kna den deretter til den blir myk og smidig. Deigen holder seg i ukevis om den blir lagt i en pose i kjleskapet.

 

Til syvende og sist m vi huske p at det er vi foreldre som setter standarden for barna vre. Men liker du bake, syns det er gy planlegge storsltte bursdagsfeiringer og har lyst til bruke masse penger p festen, s kjr p. Det er ikke noe galt i det.

Men ikke rynk p nesa, rist p hodet og snakk nedlatende om enkle, billige barnebursdager eller hjemmelagde bursdagsgaver s barna dine hrer det.

Her m vi foreldre ta ansvar og lre barna vre at alle er forskjellige og at det viktigste tross alt er f leke med vennene sine og f vre midtpunktet i noen timer.

Ingen barn skal behve mtte droppe bursdagsfeiring med vennene sine fordi foreldrene ikke har rd til dyre gaveposer!

Flere gode tips til barnebursdag p budsjett?

 

PS: Vi har barnebursdag coming up om noen uker. Flg forberedelsene, eller mangel p sdan, her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Englebarn og drittunger

Det er ikke viktig for meg ha lydige barn som sitter stille og oppfrer seg som sm voksne.


 

Det gjr meg ingen ting at barna mine hopper i sofaen, har putekrig med sofaputene, tar en liten sang under middagen og leker at spagettien er slanger.

Jeg bryr meg ikke om de bruker utestemme inne (s sant de ikke gjr det hele tiden). De fr lov til krangle (Er ikke det helt naturlig, forresten? At barn krangler?) Og det er helt greit at de strekker p beina i midtgangen p flyet. Ja, jeg syns til og med det er greit at de leker i midtgangen ogs. Og str i flysetet i sokkelesten.

Les ogs: Tler du ikke barn p fly, fr du holde deg hjemme

Jeg velger mine kamper, gir barna mine stor frihet og mye ansvar, og jeg er stor tilhenger av la dem i s stor grad som mulig f ordne opp i konflikter selv.

Det betyr ikke at barna mine er drittunger.

Det betyr heller ikke at jeg bedriver fri oppdragelse. Ei heller at jeg har gitt opp.

Jeg har bare valgt legge inn sttet p andre steder. Det er helt andre ting enn lydighet og disiplin som er viktig for meg nr jeg skal oppdra mine to hpefulle.

 

Her er mine regler, samt noen gode rd jeg nsker gi dem p veien:

- Du skal oppfre deg normalt pent nr du er blant andre folk.

- Du skal flge de reglene som gjelder der du er, enten det er hjemme hos andre, p skolen, i barnehagen eller p lekeland.

- Ha respekt for folk som er annerledes enn deg selv. Annerledeshet er ikke noe du trenger vre redd for. Du kan kanskje til og med lre noe.

Les ogs: Det er verre vre annerledes nr alle er like

- Vr nysgjerrig.

- Det er ikke greit mobbe og stenge andre barn ute.

- Det er lov bry seg.

- Ikke dm andre. Det ligger som regel mye mer bak enn det lille du ser.

- Du trenger ikke prestere hundre prosent hele tiden. Godt nok er mange ganger godt nok.

- Du kan ikke sammenlikne deg med andre enn deg selv.

- Reklamebilder er ofte retusjerte.

- Din verdi ligger ikke i utseendet ditt.

- Husk si unnskyld nr du driter deg ut.

- Vr snill mot dyr.

- Ta vare p naturen. Vi kaster ikke sppel ute, og vi sparker ikke til maurtuer.

- Ikke alle vil like deg. Og det er helt OK.

- St for det du mener og tror p.

- Ikke stress. Det meste ordner seg.

- Si takk nr du fr noe.

- Vr takknemlig for det du har, i stedet for strebe etter det du ikke har.

- Kjp brukt. Det er i mange tilfeller minst like bra som nytt. Og mye billigere og bedre for miljet.

Les ogs: Klart barn kan f brukte gaver

- Denne er til snnen min: Du skal ha respekt for jenter. Nei betyr nei. Uten unntak!

- Ikke skriv dritt til og om andre folk p nettet skjult bak en anonym profil. Det er feigt! Ikke vr feig!

- Ikke skriv dritt til og om andre folk p nettet i det hele tatt.

- Og sist, og kanskje det aller viktigste: Du skal vite at jeg alltid vil elske deg, uansett om du klarer flge disse reglene og rdene eller ikke, uansett hva du gjr eller ikke gjr og uansett hvem du vokser opp til bli.

 

Lykkes jeg med dette, skal jeg vre mer enn fornyd. For meg er det viktigere enn ha barn som sitter stille og holder kjeft.

Hva er viktig for deg i oppdragelsen av dine barn?

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt kaotiske, men ganske fine smbarnsliv, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kvinnekamp og mammakamp

Mens vre mdre skrev slagord p plakater, gikk i tog og kjempet sammen for likestilling, sitter vi hjemme i hver vr nyoppussede stue og bygger fasader p Facebook mens vi skuler bort p hverandre og mler suksess og lykke.

 


Foto: Creative commons Flickr by Sorgul

 

Vi har det s bra. Vi har egentlig ingenting kjempe for. Livet er behagelig. Men behagelig blir fort kjedelig.

Jeg tror alle mennesker trenger kjempe for noe utenfor sitt eget hjem og sin egen nesetipp. Vi trenger noe engasjere oss i. En felles fiende. Hvis ikke er det lett henge seg opp i sm detaljer og konstruere problemer i hverdagen.

I stedet for kjempe sammen mot noe utenfor oss selv, kjemper vi i dag mot oss selv og mot hverandre. Det er hver kvinne for seg. Det store fellesskapet vre mdre var en del av, kan dagens generasjon kvinner og mdre bare drmme om. Forrige generasjon kvinner backet hverandre og stilte opp hvis noen trengte hjelp.

I dag gr mange til og med s langt at de velger rakke ned p mdre som velger andre lsninger enn dem selv. Mammapolitiet har aldri vrt s aktivt som det er n.

Les mer om mammapolitiet her

I stedet for sitte og skule bort p hverandre og i verste fall dmme hverandre, la oss heller g sammen og kjempe for aksept og respekt for dagens mdre.

I stedet for og kritiserer hverandre, la oss heller hylle forskjellene blant oss, og mte hverandres ulikheter med penher og nysgjerrighet i stedet for kritikk og fordmmelse.

 

Ammer du? Supert!

Flaskemelk? Helt topp!

Naturlig fdsel? Tommel opp!

Keisersnitt? Fabelaktig!

Lar du barna sove i egne senger? Bra!

Lar du dem sov inne hos deg? Fantastisk!

Har du mange grenser og regler? Kjempefint!

Har du f grenser og regler? Praktfullt!

Liker du ha det rent og ryddig? Herlig!

Bryr du deg ikke s mye om rot? Utrolig!

Baker du? Respekt!

Baker du ikke? Fint!

 

Mdre! Slutt rakke ned p hverandre. Det er vanskelig nok som det er vre mamma i dag. Vi sliter alle sammen, mer eller mindre, p hver vre omrder.

La oss st sammen!

 

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

Les ogs: Hva skjeddemed vre litt grei?

 

PS: I morgen, p selveste kvinnedagen, skal jeg til litteraturhuset i Bergen og sparke i gang Det store mammaopprret, sammen med Suzanne Aabel og Helena Brodtkorb.

Det handler om gi fingeren til mammapolitiet, ekspertveldet og myten om et rosenrdt smbarnsliv.


 

Er du i nrheten, kom gjerne innom. Vi begynner klokka 19, og det er gratis inngang.

 

Gratulerer med morgendagen, alle flotte kvinner og mdre!

 

PSS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om mammapolitiet, likestilling og om hvordan vi kan si Fkk lykke! og f et bedre liv.

Kjp den her.

 

Nei, det er ikke alltid lett f barna til oppfre seg

Du leste kanskje Inger-Lise Kltzows kronikk i Aftenposten fr helgen: En appell til foreldre: lre barn oppfre seg, er enkelt.

Jeg er enig i mye av det hun skriver. Visst skal vi strebe etter lre barna vre oppfre seg. Men er det virkelig s enkelt? Og hva er egentlig oppfre seg?

 


 

Det hres veldig lett ut nr Kltzow gir oss fasiten:

Vi skal nemlig hele tiden fortelle barna hva de kan og hva de mestrer i stedet for si Nei eller Ikke gjr det eller Hvorfor kan du ikke hre!  Gjr vi det, og ikke lar barna f forspranget, blir det ingen konflikt, skriver Kltzow. 

Men vis meg den forelderen som etter tjue minutter med tannpusskamp, kveld etter kveld, fortsatt smiler ned til barnet sitt og forteller henne hva hun mestrer.

Eller den forelderen som trekker fram alt det barnet kan og er flink til nr ungen ligger i gangen og drar av seg vinterdressen for fjerde gang en tidlig morgen nr man har et viktig mte om tjue minutter.

Da sier vi Nei eller Ikke gjr det eller Hvorfor kan du ikke hre! Og kanskje sier vi enda verre ting ogs. Og det mener jeg vi foreldre skal gjre. Vi skal si Nei, for pokker! Vi skal si Slutt med det der! Og vi skal si N er det nok!. Vi foreldre er ikke pedagoger. Og det skal vi ikke vre heller. Pedagogene jobber i barnehagen og p skolen. Ikke hjemme.

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Kltzow skriver ogs at vi aldri m la barna f forspranget, s de m gjette seg til hva de skal gjre. Er ikke det undervurdere barna veldig? Jeg lar gjerne barna mine f forspranget, hvis det er det man kaller det, nr man lar dem f tenke selv og ta egne beslutninger. Jeg vil snarere tvert imot tro at barn som alltid blir fortalt hva de skal gjre, mister evnen til selvstendig tenking.

For f barn til sitte stille under flyturen, foreslr Kltzow at vi sier flgende til barna fr turen: Vi skal fly. Det er utrolig kjedelig. Du m sitte rolig i setet. Jeg tar med iPaden som du kan bruke nr du ikke orker mer.

Og s skriver hun videre: Da unngr vi lpe etter barna, med korreksjoner og kjeft. Vi gir barna noe de kan gripe til. Nr barna glemmer seg, sier vi hele tiden hva de kan: Vi skal sitte i setet. Du klarer det fint. Vil du ha noen druer?

Jeg vet ikke helt hvordan det er med Kltzows barn, men nr mine barn har sittet stille i et par, tre timer, driter de fullstendig i om jeg har druer. Da kribler det i beina, det bruser i magen, det bobler i hodet og det prikker i armene etter timer med kjedelig stillesitting.

Jeg syns for vrig ikke det er noe ml at barna mine skal sitte musestille i flere timer i strekk p flyet heller. Jeg klarer ikke det selv en gang. Jeg blir rastls og stiv i beina etter bare en time. Det blir barn og. Ganger ti.

Les ogs om det danske skole-eksperimentet: M barn sitte stille for lre?

Vi voksne blir til og med anbefalt strekke litt p beina i lpet av lange flyturer. Hvorfor i alle dager skal ikke barna f lov til g litt i midtgangen, synge en sang, klappe med hendene og kanskje til og med grte litt.

N er mine barn over den verste trassalderen (Ja, jeg vet vi ikke skal si trassalder lenger. Det heter selvstendighetsalder. Men la oss n kalle en spade for en spade og kalle det for det er: nemlig trass). Men jeg fly mye med dem da de var mindre. Gudene skal vite at det ikke nytter tilby druer eller snakke fornuftig til en liten hissigpropp som er lei av sitte stille.

Alle som har eller har hatt barn i trassalderen vet at disse sm monstrene klikker for de minste ting, som at du pner bananen i feil ende, at du smrer plegget p feil side av brdskiva, at de ikke fr p seg skoen selv og at flysetet var bltt nr de hadde sett for seg at det skulle vre rosa.

Snn er barn. Og det m vi pokker meg tle! Vil vi virkelig tilbake til den tiden der barn skulle sees og ikke hres?

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Ja, i en skalt ideell verden oppfrer barna vre seg helt eksemplarisk over alt. De sitter stille i flysetet, de spiser opp maten sin, de hvisker p biblioteket, de str i k uten mase, de gr pent ved siden av handlevognen i matbutikken og de sparker ikke med beina under gudstjenesten.

Men snn er det ikke. (Heldigvis)

Dessuten kommer barn i mange forskjellige farger, fasonger, med forskjellige personligheter og ulikt temperament. Noen barn trives med sitte rolig, er enkle korrigere og tar nei for et nei. Andre barn er mer aktive, har sterkere vilje og strre behov for demonstrere denne akk s irriterende viljen sin. Dette vet jeg blant annet fordi jeg har ett barn av hver type selv.

Har man et aktivt, viljesterkt og temperamentsfullt barn, er det ikke alltid like lett f det til sitte stille og gjre som du vil. P godt og vondt.

Det skal ikke vre en hvilepute. Som i eksempelet Kltzow bruker i kronikken sin, der en gutt sparket gjentatte ganger i stolryggen hennes.

Det er selvflgelig ikke greit, og det er klart man m f lov til si fra. Jeg ville kanskje ikke valgt hennes metode, som var ta sats og dunke setet sitt bakover, sukke og sende stygge blikk til gutten og guttens foreldre. Jeg ville nok ha snudd meg og p en hflig mte spurt gutten om han kunne slutte, for det var s ubehagelig bli sparket i ryggen hele tiden. Mest sannsynlig hadde han sluttet da. Barn tler bli snakket til. Og de fleste barn tar det til etterretning ogs, nr en fremmed voksen snakker til dem.

Vi foreldre m hele tiden korrigere og hjelpe barna vre til oppfre seg i det offentlige rom. Det er ikke greit at barn er frekke eller forstyrrer andre undvendig. Selv om folk har veldig forskjellig oppfatning av nr et barn forstyrrer undvendig.

Men at det er enkelt lre barna sitte stille i flere timer, nei, det er jeg ikke enig i. Og jeg syns Kltzows er ganske respektls nr hun sier til foreldre som sliter at det er jo bare ...

For det er nemlig ikke bare, bare. Kanskje for noen, men absolutt ikke for alle.

Les ogs: Foreldre burde gi mer faen

 

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om barn av den aktive og viljesterke sorten, og om hvordan vi har valgt lse de utfordringene det gir.

Kjp den her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra en kaotisk smbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Fkk mammapolitiet!

Men fr vi kan si fkk til dem, m vi vite hvem de er.

Jeg har skrevet mye om mammapolitiet. Og har du blitt utsatt for mammapolitiet selv, vet du veldig godt hvem de er. Men har du ikke mtt p dem enn, skal jeg gi deg en innfring.

 


Er du klar?

 

Mammapolitiet er en gjeng mdre som kan alt som er kunne om graviditet, amming, samsoving, barnemat, kologisk barneklr, skyllemiddel, babysper, barneromsinterir, barnebursdager, puslespill, barnehager, vinterdresser, sskenkrangling, grenser, konsekvenser og barneoppdragelse generelt.

Mammapolitiet leser alt de kommer over av disse slik fr du perfekte barn-artiklene, der eksperter forteller oss hva vi br gjre og ikke gjre for f vakre, smarte, harmoniske og lykkelige barn.  

De saumfarer ogs alt av foreldremagasiner og ?nettsider, blogger, avisartikler, mammaforum, tv-programmer og tester p Klikk.no der den skalte pedagogisk korrekte oppdragelsen str i sentrum.

Mammapolitiet er s heldige at de har ftt barn som passer perfekt inn i A4-boksen. Barn som godtar grenser og regler uten gjre opprr. Barn som sover stt hele natten gjennom fra de er tre uker gamle. Barn som slr seg til ro med at mamma sier fordi jeg sier det eller fordi det bare er snn. Barn som ikke stiller vanskelige sprsml. Barn som ikke har behov for kaste sofaputene ut over hele stuegulvet og turne i taklampa s fort mamma snur ryggen til. Barn som gladelig legger fra seg iPaden med en gang mamma roper at middagen er ferdig, og som hinkehopper smilende bort til middagsbordet s flettene danser, og s spiser fisk med den strste selvflge.

Mammapolitiet er s heldige at de har ftt enkle, rolige barn som hrer p mamma.

Dessverre tror mammapolitiet helt feilaktig at det er deres fabelaktige foreldreegenskaper som har gjort at barna deres er englebarn. De tror det er nettopp deres lesing av slik fr du lykkelige barn-artikler og andre pedagogisk korrekte artikler og tekster om oppdragelse, som er rsaken til at barna deres er enkle ha med gjre.

Fakta er at de bare har hatt flaks.

Mammapolitiet liker nemlig ikke snakk om gener og snn. Ei heller om personlighet, medfdt temperament eller ulikt aktivitetsniv hos barn. De har ingen forstelse for at barn er forskjellige, og at ikke alle barn kan formes som en klump leire.

S langt, greit nok. Vi formes alle av vr egen historie og vre egne erfaringer. Og vi kan ikke klandre mdre med "perfekte" barn for at de ikke har opplevd hvordan det er ha herlige, rampete barn som utfordrer deg hver eneste dag.

Men det som skiller mammapolitiet fra andre bare vanlige heldige mdre med rolige og fyelige barn, er at mammapolitiet ser p det som sin oppgave belre, rde, fortelle og i verste fall kritisere, dmme og angripe mdre som har barn som ikke sover hele natta gjennom fr de er tte r. Mdre som har barn som rynker p nesa av fisk. Barn som ikke spiser grnnsaker, som nekter pusse tennene, kveld etter kveld, og som ikke tar nei for et nei.  

Mammapolitiet mener barna er et rent speilbilde av foreldrene, og at dersom du har utfordrende barn, kan du skylde deg selv.

Mammapolitiet har ogs veldig lav terskel for hva som kalles omsorgssvikt, og de mener, helt oppriktig, at dersom du ikke klarer vre konsekvent i enhver situasjon, dersom du bruker bestikkelser, lar barna spille en time ekstra p iPaden fordi du bare m ha en time for deg selv med avisa, eller dropper tannpussen en kveld fordi du bare ikke orker ta den kampen akkurat i kveld, s er du en uansvarlig mamma, dette burde du tenkt p fr du fikk barn, og egentlig burde du vel stengt tatt kommet frem til den konklusjonen selv, at du aldri burde hatt barn.

Det er selvflgelig greit vre uenig med hverandre. Det er selvflgelig helt fint gi gode rd hvis man ser noen som strever. Og det er s klart godt med en god diskusjon.

Men det er ikke greit kritisere eller rakke ned p andre mdre for at de velger gjre ting p en annen mte enn seg selv. Det er ikke greit hevde at en selv sitter p fasiten og at alle andre gjr ting feil nr de ikke flger den. Det er ikke greit dmme, hetse eller trakassere. Og det er absolutt ikke greit trkke p en stakkar mamma som allerede ligger nede.

S fkk mammapolitiet!

La oss si klart ifra dersom vi kommer over mammapolitiet, enten det er i barselgruppa, i vennegjengen, p butikken eller i diskusjonsforumene p nettet.

La oss gjre det kleint tro at en sitter p fasiten. La oss gjre det flaut vre den som vifter med pekefingeren foran andre mdre. 

La oss i stedet hylle forskjellene blant oss, og nrme oss disse forskjellene med nysgjerrighet og et pent sinn.

La oss ta knekken p det forbanna mammapolitiet. N! En gang for alle!

 

Her er flere innlegg jeg har skrevet om mammapolitiet: 

Ikke rart at barna vre mobber

Hva skjedde med vre litt grei?

God forelder-boksen er skremmende trang

 

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om mammapolitiet, og om hvordan du kan si fkk til dem. 

Kjp den her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra en kaotisk smbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Skal det liksom vre greit vre feit og n?

Da Sports illustrated swimsuit 2016 valgte å bruke plus-size-modellen Ashley Graham på forsiden, ble det ramaskrik. Slik det alltid blir når normale og store jenter brukes som modeller.

 


 

Senest i går kritiserte bloggeren Maria Høili både magasinet og modellen i innlegget sitt:

«Verden blir bare fetere og fetere. Og nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også. Gratulere med tilbakesteg», skrev hun.

I fjor på denne tiden var det Anette-Marie Antonsen som ytret seg på bloggen sin. Hun var bekymret for at feite kjerringer (hennes egne ord) som kler av seg blir hyllet som tøffe og sunne forbilder. Hun mente at dersom vi roser de feite jentene som kler av seg, tror de at de bare kan slappe av og at det er helt greit å være tjukk. 

Her kan du lese mitt svar til Antonsen: Feite, late kjerringer som kler av seg

Jeg lurer på hvilken verden disse to bloggerne lever i.

Når vi vet at så mange som 85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. Og at 1 av 4 unge går på diett for å få finere og tynnere kropp.

Når vi hører om barn helt ned i tre, fireårsalderen som syns de er for tjukke.

Når vi leser om unge jenter som dropper dusjen etter gymmen blant annet fordi de er flaue over hvordan de ser ut.

Når vi vet at 1 av 3 mødre har et anstrengt forhold til mat, og at 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på. Gjerne ubevisst.

Når vi ser hundrevis av bilder av tynne, veltrente og gjerne retusjerte kropper daglig i sosiale medier, på blogger, i magasiner, på store reklameboards over hele byen, i reklame, på TV og i magasiner. Og så blir folk forbanna når vi ser en og annen normalvektig kropp i alt mylderet av tynne kropper.

For i motsetning til Maria Høili, syns jeg ikke Sports illustrated-modellen er feit. Jeg syns hun ser helt normal ut.

Les mitt opprop mot retursjert reklame: Lei av å bli lurt

De som kritiserer store modeller, argumenterer ofte med at modellene fremmer et usunt kroppsideal.

Men det er ingen likhetstegn mellom å være tynn og sunn. Ei heller mellom å være lubben og usunn. Man kan ha en sunn og sterk kropp og jernhelse selv om man har noen kilo ekstra.

Jeg ønsker ikke å kritisere tynne mennesker og modeller. De tynne har også sin plass både på magasinforsider og i sosiale medier. Men det har pokker meg de normalvektige og de store jentene også. Og jeg har et håp om at flere og flere begynner å bruke store modeller i reklame, og at flere og flere normalvektige og store jenter tør å legge ut bilder av seg selv i sosiale medier.   

Slik at både vi voksne, og ikke minst barna våre, får se mangfoldet, og ikke bare den ene typen kropp.

Og så skulle jeg ønske at vi kunne slutte med å kritisere tynne kropper for å være tynne, veltrente kropper for å være veltrente, store kropper for å være store og lubne kropper for å være lubne.

La oss i stedet hylle mangfoldet blant oss. Og i samme slengen lære barna våre at alle er forskjellige og at det er helt topp!

Les også: Når begynner datteren min å slanke seg?

Les også: Når sunt blir usunt

 

Hva mener du? Bør magasinforsidene holdes av til tynne modeller, eller bør det være plass til normalvektige og store modeller også?

Og syns du normalvektige og store modeller sender ut et usunt signal?

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om barn og kropp og kroppspress. 

Kjøp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra en litt smålubben mamma som overhodet ikke skjemmes over kroppen sin, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hva er egentlig lykke?

Mange av oss streber etter lykken. Vi vil helst vre lykkelig hele tiden. Hvis vi ikke er lykkelig, tror vi det er noe galt med oss. Kanskje vi er syke?



For livet blir jo som kjent hva vi gjr det til, ikke sant? Du fr til akkurat detdu vil. Det er bare opp til oss selv. Vi er jo vr egen lykkes smed. Det er bare deg selv som str i veien for mlene dine. Og s videre, og s videre.

Not!

Alle kan ikke bli best i alt. Alle kan ikke f til alt. Det er ikke meningen,det.

Les ogs: Lykke, vr generasjons ulykke

Men hva er egentlig denne lykken som vi streber etter?

Iflge en artikkel p Forskning.no, handler lykke blant annet om livsmestring.

Filosofiprofessor yvind Rabbs, mener vi br slutte vre s opptatt av kjenne etter hvordan vi har det og i stedet konsentrere oss om hva vi gjr.

Det som virkelig betyr noe, er hvilke liv vi lever. Om vi mestrer livet, vil vi ofte belnnes med velbehag. Dette velbehaget vil vre fortjent, og det vil vre mer bestandig. g direkte p velbehaget frer galt av sted, sier han i artikkelen.

Men hva betyr det lykkes i livet? For mange betyr det konkurrere med og vinne over andre. ha den beste jobben, det strste huset, det kuleste interiret, de fineste kakene p skoleavslutningen, de flotteste barnebursdagene - de alle snakker om, den fineste kroppen, den flateste magen fortest mulig etter fdselen, de smarteste og flinkeste barna, det mest vellykkede livet.

Men blir man lykkelig av det?

Filosofiprofessoren mener at dagens konkurransesamfunn er basert p en misforstelse, der vr lykke gjres avhengig av andres prestasjoner og oppfatninger av oss.

For er det ikke nettopp det vi er s forbanna opptatt av i vrt samfunn? vise frem prestasjonene vre i sosiale medier. Og f likes og kommentarer p hvor flinke vi er. Og sammenlikne oss med alle andre.

I et s gjennomsiktig samfunn som vi lever i i dag, der alle tar del i hverandres liv p Facebook, er det lett leve slik vi tror andre forventer at vi skal leve.

Det er fort gjort glemme hva man egentlig nsker selv.

For lykke handler ikke om vre best, flinkest eller flottest.

Lykke handler om vre fornyd, og mestre livet sitt.

For meg handler lykke om Toro-kaker, for det er de eneste kakene jeg mestrer. Det handler om velge mine kamper med barna slik at jeg fler at jeg har kontroll. Det handler om spise brdskiver til middag p onsdager, for da har vi bare en liten time mellom barnehage-henting og barne-skirennet som begynner halv seks. Og det handler om tillate bde meg selv og barna ha dager der alt er dritt og vi er sinte, sure og gretne hele gjengen. For det er s slitsomt og helt uoppnelig skulle vre lykkelig hele tiden.

Lykke for meg handler kort sagt om legge lista s lavt at jeg fler at jeg har kontroll og mestrer livet mitt. Og s handler det om gi blaffen i hva alle andre gjr, fr til, nsker og mener om meg og vrt liv.

Hva er lykke for deg?

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om lykke og hva som skjer hvis vi sier ... nettopp ... Fkk lykke!.

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra en snn passe lykkelig mamma, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Er det greit bruke tvang nr barna ikke gjr som du vil?

Er det greit kle p barna med tvang hvis det er tjue minus ute og de nekter ta p seg ullstrmpebukse?

Er det greit tvinge i barna tran?

Og hva gjr du hvis barna ikke vil pusse tenner? Bruker du makt?



Da jeg var nybakt mor, og opptatt av gjre alt riktig, hadde jeg mange fighter med barna mine.

I perioder besto store deler av hverdagen min i mase, kjefte og true. Av og til kledde jeg p barna med makt mens de sprellet som to blekkspruter.

Jeg holdt fast og pusset tenner p unger som hylte og skrek og knep igjen munnen mens de veivet med armer og bein. Er det ikke rart forresten, hvordan barn klarer hyle med lukket munn? Men det klarer de, alts. Et fascinerende fenomen.

Jeg tvang p pysj, jeg truet med at de ikke kom til vokse hvis de ikke spiste fisk og jeg brstet jentungens lange hr mens hun hylte og grt.

Du m vise hvem som er sjefen, sa folk.

Du m ikke slippe opp. Da har barnet vunnet, sa de.

Dropper du tannpussen n kveld, har du tapt. Da kommer barnet aldri mer til pusse tennene frivillig, fortsatte de.

Som om mitt forhold til mine barn skulle vre en kamp, eller en krig,medvinnere og tapere.

Heldigvis ble jeg litt mer erfaren etter hvert. Og heldigvis begynte jeg tenke selv, og ikke hre s mye p hva alle andre sa.

Jeg begynte gjre noe som viste seg vre det lureste jeg noen gang har gjort: Jeg begynte velge mine kamper.

Ikke s mye fordi jeg tror barna tarskade av bli holdt fast og kledd p. Eller fordi jeg tror barna blirtraumatisert av at jeg pusser tennene med makt.

Jeg tror de fleste barn tler spass.

Men jeg begynte velge mine kamper fordi jeg ble s uendelig sliten av alle disse kampene. Jeg gidder rett og slett ikke krangle om hvor mye klr de skal ha p seg. Det betyr ikke at jeg er grensels. Det betyr heller ikke at jeg har tapt.

Og misforst meg rett. Vi m ha bde regler og grenser dersom vi skal kunne fungere sammen som en familie. Men det er ikke lenger s viktig for meg ha regler for alt.

Er det tjue minus ute, og barna nekter ta p seg jakke. Ja vel, da pner jeg utgangsdra og lar dem g ut i t-skjorta. De kommer ikke s veldig lang fr de snur og gr inn etter jakka si.

Vil de ikke pusse tenner? Nei vel, da dropper vi tannpussen akkurat i kveld. Eller vi tar den opp ned i sofaen. Eller vi pusser i senga etter vi har lest og sunget nattasang.

Vil de ikke spise fisk? Vil de ikke ta tran? Ikke noe stresse med. Barna mine har levd uker og mneder p kun brdskiver med leverpostei eller makaroni med ketsjup. Det gr s fint s. Det jevner seg ut i det lange lp.

Og vet dere hva? I dag har vi ytterst f slike kamper her hjemme. Det er ytterst sjelden jeg er ndt til fyre meg opp og kjefte, mase, true eller tvinge.

Er det kaldt, kler de p seg. Tannpussen er som regel ikke noe problem i det hele tatt lenger. Og de spiser fisk og tar tran begge to.

For det er nemlig ikke ndvendigvis snn at hvis man hopper over en tannpuss s har poden vunnet og han kommer til nekte pusse tennene hver dag framover.

Noen ganger kan regler, trusler og tvang snarere tvert imot skape enda mer problemer og uro. I hvert fall hvis du har snne barn som meg. Snne barn som ikke bare godtar at snn er det. Barn som tester grenser og som har behov for f lov til tenke selv og ikke bare f en hel haug med, i flge dem, meningslse regler tredd nedover hodet sitt.

I gr var jeg forresten p God morgen Norge og diskuterte grensesetting og tvang med Rina Therese Blekkerud, redaktr i Foreldre og barn og Ragna Lundegaard, psykologspesialist og daglig leder i Alternativ til Vold.

Du kan se innslaget her:



Her kan du lese flere innlegg jeg har skrevet om samme tema:

Grensels oppdragelse

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Vi m begynne straffe barn som ikke klarer lese

Hva mener du? Bruker du tvang, eller velger du dine kamper?

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om hvilkeregler og grenser vi har her hjemme, og om hvilke kamper jeg velger bort.

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra en mamma som velger sine kamper,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Lite sex etter barna kom? Det er helt OK!

For nei, alle andre smbarnsforeldre har ikke spontan og spennende sex fire ganger i uka.

Og nei, det er ikke noe stresse med.



Du har sikkert sett de samme artiklene som meg. Artikler der eksperter p sex og samliv uttaler seg og forteller oss at sex er kjempeviktig, at noe av det verste man kan gjre i et forhold er la sexen dabbe av og at det frste tegnet p at forholdet gr til helvete er lite eller ingen sex.

Og s sitter vi der da, med en nyfdt baby p puppen, med verkende underliv, med mammamage, gulp p t-skjorta, melk i ret og bsj i hret.

Hormonene raser og vi har egentlig mest lyst til bare grte. Vi grter av Blenda-reklamer p tv. Vi grter nr det er tomt for sjokolade og vi grter nr mannen spr om vi har hatt en fin dag p babysvmming. Vi aner ikke hvorfor, men vi grter. Av alt.

Vi har ikke sovet en hel natt p flere mneder. Vi er s trtte at vi dupper av bare vi blunker litt for lenge.

Vi har gtt hele dagen med en baby opp oss. Vi har bret, bysset, ammet og trstet. Vi har sunget, lullet, lallet, strket og susset.

Og nr kvelden endelig kommer, og babyen endelig sover. Og du vet du har fri i snn ca. halvannen time fr babyen vkner og er sulten igjen. Da er det ikke mannen du har mest lyst til ha over deg den neste timen. Da vil du bare synke ned i den myke sofaen, dra et pledd over deg og se p en eller annen passe enkel tv-serie og ha kroppen din i fred.

Og det er helt OK!

S vokser barna opp. Og etter noen r blir bleibytting, amming og gulp p t-skjorta byttet ut med trassalder, sskenkrangling og full fart dgnet rundt.

Du m srge for at regntyet trker til i morgen, slik at poden har noe trt ha p seg i barnehagen. Du m passe p at lekser blir gjort, at skifteposen er fylt opp med rene og trre klr, at fotballskoene er med p treninga og at karnevalkostymet er klart.

Dagene gr med til mekle mellom ssken som krangler, blse p fingre som klemmer seg i dra, kjefte p barn som ikke rydder etter seg og pirke knekkebrd ut av dvd-spilleren.

Vet du forresten hva smbarnsmdre tenker p mens de har sex?

Spontan sex er en umulighet. Er dere heldig, fr dere kanskje til en kjappis etter leggetid, uten at en av ungene str og banker p dra og vil inn fordi han har drmt at en hai spiste opp ssteren hans.

Ofte flater dere bare ut i sofaen etter barna har lagt seg.

Og det er helt OK!

f barn snur opp ned p livet. Fullstendig.

Alt forandrer seg. Ogs sexlivet, og for mange ogs sexlysten. Jeg skal vre den frste til innrmme at min sexlyst dalte betraktelig i barsel- og smbarnstiden.

Det er helt normalt.

P lrdag var mannen og jeg intervjuet i VG om sex og smbarnsliv:

Der ble jeg bedt om gi et rd til andre jenter med sm barn, som opplever at sexlivet og sexlysten ikke er helt p topp.

Mitt beste rd er: Slapp av. Ta det med ro. Ikke stress. Sexlysten kommer tilbake. Smbarnsperioden er unntakstilstand og varer bare en begrenset periode.

Det er nok av ting vi smbarnsforeldre, og kanskje spesielt vi mdre, fler at vi br og m. Mange av oss stresser med gjre alt riktig. Riktig mat, riktig matpakke, riktig og nok grnnsaker, riktige bker, riktige og ikke for mye spill, riktige klr, riktig oppdragelse, riktig inneklima p soverommet, riktig solkrem, riktige sko, riktig kvalitetstid.

I tillegg skal vi ha stilige hus med riktig interir, flotte kropper og flate mager. Vi skal ta vare p de spennende jobbene vre, dyrke interessene vre, bruke tid med venninnene vre, og ikke minst vre spennende partnere og ha masse, avansert sex sammen.

Ikke rart vi blir slitne.

Les ogs: Sex fr og etter barn

Jeg tror mange av oss hadde hatt godt av senke skuldrene litt mer i smbarnsperioden. Bde nr det gjelder grnnsaker, matpakker, mammamagen og ikke minst, sex.

For osshar det vrt veldig viktig ha en pen dialog om sex. Det er s lett mistolke hverandre hvis man ikke snakker skikkelig sammen.

Vi mtte bare innse at denne perioden av livet vrt ikke er den med mest sex, og langt fra den med mest spontan og spennende sex.

Sexlivet vrt har aldri vrt helt ddt. Men det har vrt veldig rolig og ganske kjedelig i perioder.

Men snakk sammen.

Fortell partneren din at du har vonde pupper, m mage og vondt i hodet.

Fortell partneren din at du ikke fler deg helt p topp akkurat n. At du er sliten, trtt, lei deg eller stresset.

De aller fleste vil forst. For husk, det er bare snakk om en periode.

Og det verste dere kan gjre er stresse. Stress lser ingen ting. Lave skuldre, derimot ... lser det meste.

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om smbarnsliv og sex. Og om hvordan vi foreldre generelt kan senke skuldrene og likevel komme ut av det med hevet hode.

Kjp den her.



PSS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig par som strever seg gjennom smbarnslivets mange utfordringer,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Slapp n av litt da, menneske!

Den siste uken har det blst kraftig. Det har vrt bde varm bris fra sr og isklalde gufs fra de mrkeste poler.

Det var spesielt etter et intervju i Aftenposten, at kommentarfeltene veltet over av grr og gruff. Jeg syns intervjuet var kjempefint, jeg. Og jeg str for alt jeg sa.

 Men hvorfor i alle dager m folk dra en relativt uskyldig uttalelse helt ut til ytterpunktet og krisemaksimere?

Jeg sa for eksempel i intervjuet at jeg syns det m vre greit at barn fr leke i midtgangen i flyet og st i sokkelesten i flysetet.

Reaksjonene lot ikke vente p seg. Og plutselig ble denne lille setningen til at jeg nrmest syns det var helt greit at barna mine lp rundt p flyet, veivende med armer og bein mens de ropte bannord og kastet mat og drikke p alle passasjerene.

Bare se her:

 


 


 

 
 

 
 


 


 

 
 

Slapp litt av da, menneske! 

Jeg sa bare at jeg syns det m vre greit at barn fr leke i midtgangen i flyet og st i sokkelesten i flysetet. 

Les om mammaen som kritiserte meg for at jeg hentet sent i barnehagen. Og s dukket svigermor opp i debatten.

Jeg sa ogs at jeg syns det er greit at venner(!) knuffer og kaller hverandre dust og dumming uten at vi voksne skal hoppe inn med en gang og innkalle til foreldre-krise-mobbe-mte p skolen.

Denne uttalelsen ble til slag, klask og oppkalling av fremmede barn: 

 


 

At vi ikke spiser middag sammen hver eneste dag, at vi tyser og tuller rundt middagsbordet og at jeg til og med syns det er greit at barna tar en piruett p stolen i lpet av mltidet, blir til at ungene mine ikke kan ta del i et felles mltid fordi de ikke har lrt sitte rundt et bord:

 


 

Og siden vi ikke har regler mot hopping i senger og sofa, lping inne, synging med utestemme og sskenkrangling i vrt hus, eier plutselig ikke barna mine folkeskikk, og kommer til ende opp som mobbere:

 

 


 


 

 


 

 
 

Dette er bare et lite utvalg av alle dommedags-kommentarene som kom inn etter intervjuet. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige. 

Veldig mange har ftt det for seg at vi ikke har noen regler eller grenser verken hjemme eller borte og at vi praktiserer fri oppdragelse. 

Selvflgelig har vi regler og grenser! Det har vi alltid hatt og det kommer vi alltid til ha.

Og nei, vi driver ikke med fri barneoppdragelse. Det har jeg aldri skrevet, sagt eller blitt sitert p noe sted.

Kanskje noen forveksler fri oppdragelse med frittgende barn? Sistnevnte er jeg nemlig stor tilhenger av. Det handler om la barna f lpe, klatre, leke, sl seg og teste sine egne fysiske grenser uten at jeg lper etter dem og ber dem vre forsiktig.

Fri barneoppdragelse er noe helt annet.

 

Det jeg derimot er tilhenger av, er gi barna ansvar og lre dem tenke selv, i stedet for tre meningslse regler ned over hodet p dem. 

Jeg mener, hvorfor skal vi ha regler om at barna m komme og spise middag fordi mamma sier det, nr de kommer av seg selv fordi de er sultne?

Her kan du lese mer om hvorfor vi ikke har regler om at barna m komme og spise nr middagen er ferdig

Hvorfor skal vi lage regler om at de ikke kan f hoppe i sofaen fordi noen tror det betyr at de hopper som noen villebasser i andre folks sofaer nr de er p besk, nr det viser seg at barna mine fint klarer se forskjell p regler hjemme og regler borte. 

Hvorfor skal vi ha regler om at de m g legge seg klokken halv tte s lenge de blir trtte og gr og legger seg av helt fri vilje klokka kvart p tte?

Jeg velger ha tillit til at mine barn i stor grad klarer tenke selv. Hos oss er det rom for prve og feile, og forhpentligvis lre av sine feil. Viser det seg at de p noen punkter ikke klarer tenke selv, m jeg selvflgelig bryte inn og korrigere. Men jeg liker heller se an og vurdere hver situasjon i stedet for kreve at barna adlyder og flger regler som kanskje ikke er ndvendig. 

S slapp n litt av da, mennesker! Dere som hauser opp, kritiserer og fordmmer bde foreldre og barn nedenom og hjem. For jeg regner med dere er like kritiske mot alle foreldre som gjr ting litt annerledes enn det dere mener er riktig. 

Jeg tler det. Jeg har ftt slike kommentarer slengt etter meg jevnlig siden jeg startet blogge for fire r siden. Jeg er vant med det.

Men tenk dere litt om, kjre Facebook-debattanter. Det er ikke sikkert alle syns det er like greit bli kritisert p den mten. 

S pust med magen n, lukk ynene et lite sekund, og prv vre pen for at det kanskje, bare kanskje, finnes andre mter oppdra barn p enn mten dere gjr det p.

Og at det kanskje ikke er s ille som dere tror. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke er fan av meningslse regler, men som likevel har barn med normal folkeskikk:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Foreldre burde gi litt mer faen

Dryer du med barnas leggetid i ferier og helger, selv om ekspertene frarder deg gjre det?

Slapp av, det gr bra.

Spiser ikke barna dine fisk og avocado?

Ta det helt rolig, det gr bra det ogs.

Orker du ikke mekle hver gang barna dine krangler? Hender det du setter deg inn p kjkkenet med ryggen til, finner frem et eple og blar i avisa mens barna nrmest dreper hverandre der ute i stua?

Ingen grunn til panikk. Svrt f ssken dreper hverandre over en god krangel om noen legoklosser. Det kan bli stygt, ja. Men mest sannsynlig blir ingen verken skadet eller dd.

skulle flge ekspertenes regelrytteri og mammapolitiets synsing hele tiden, blir fort veldig slitsomt. Og det vet jeg, fordi jeg har vrt der selv.



Som nybakt mamma nsket jeg gjre alt helt riktig. Og det er ikke s veldig uvanlig, det. Barna er jo det kjreste vi har, og vi nsker s klart gi dem en lykkelig og perfekt barndom. Noe annet hadde vrt rart.

Jeg har sittet og lirket og lurt avocado inn i en lukket barnemunn. Jeg har revet meg i hret over barn som ikke vil sove i egne senger. Barn som kommer tassende inn i dobbeltsenga hver eneste natt. Jeg har flt meg som verdens drligste mamma som har gitt etter for barnas krav og mas. Som ikke har klart vre konsekvent hele tiden.

g rundt ha drlig samvittighet for disse tingene, og samtidig fle seg som en rtten mamma som ikke fr til det som ekspertene mener vi burde, tar mye energi.

Energi som i mitt tilfelle gikk p bekostning av veldig mye annet. Som kosing, tulling og tysing med barna. Alt ble s alvorlig. Alt ble s forbanna alvorlig.

S begynte jeg gi litt faen.

Vil du ikke spise avcado? Nei vel, s dropp det da.

Vil du ikke sove i egen seng? Kom inn i dobbeltsenga.

Dryer leggetiden til nrmere 21 i ferien? sj, det gr bra.

River barna hodet av hverandre i den store hvem fikk det strste kakestykke-krangelen? Det fr g som det gr.

Bestikker du barna med is for f gjort unna handleturen i fred? Det gr fint. Ingen barn tar skade av litt upedagogisk og vinglete oppdragelse.

Og gjett hva? Etter jeg begynte gi litt mer faen, har vi ftt det mye bedre sammen. Jeg gr ikke rundt og hisser meg opp over bagateller. Jeg gr ikke rundt og kjefter og irriterer meg over disse, i mine yne, smtingene.

Barna slapper av og fr lov til vre nettopp ... barn. Barn som krangler, barn som maser, som trasser, som opponerer og som av og til m ta ansvar for egne valg og oppfrsel.

Men ogs barn som ler, tyser, tuller, koser, hopper og danser og som elsker med hele seg.

Jeg skulle nske flere turte gi litt mer faen. Jeg skulle nske flere turte gi blaffen i hva andre folk mente og trodde om oss som foreldre. Hvis noe funker for deg, s kjr p. Selv om det ikke er helt godkjent av ekspertene og mammapolitiet.

Kun du vet best hva som funker for deg og din familie. Ingen andre!

PS: I dag er boka mi endelig ute i bokhandlerne:






PSS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Ikke stress snn, kjre foreldre

Det er ikke lett vre foreldre i dag.

Ekspertene tyter ut av avisene og magasinene og forteller oss nyaktig og helt ned til minste detalj hvordan vi br oppdra prinsene og prinsessenevre for f harmoniske, smarte, flinke og lykkelige barn. De serverer oss fasiten p hvordan vi skal f barn som ikke skiller seg ut og som passer perfekt inn i den sirlig utskrne, lykkelige barn-boksen.

Les om alt som i flge ekspertene skader barnet ditt



Men kjre foreldre, ikke stress.

Ikke stress hvis barnet ditt legger seg ned p gulvet p butikken og hamrer knyttnevene taktfast i gulvet mens han uler etter sjokolade, enda du satt deg ned p huk foran hamfr dere dro hjemmefra og fortalte klart og tydelig at det ikke blir sjokolade i dag for det er bare mandag.

Det er helt normalt.

Kanskje klarer du vre konsekvent og komme deg gjennom handlerunden uten gi poden sjokolade. Kanskje gir du etter og plukker frem en Kindersjokolade fra hylla bare for f handle i fred og ro.

Hva du enn velger, det gr bra!

Barnet ditt kommer fr eller siden til slutte med de anfalleneuansett. De fleste skolebarn syns det er fryktelig flaut ligge p magen p gulvet p Kiwi og rope etter sjokolade.

Ikke stress hvis barna dineikke vil spise fisk til middag. Eller hvis de rynker p nesen av avocado-mosen du har laget. Svrt f barn i Norge fr alvorlige mangelsykdommer. Barn kan fint leve p kun brdskiver og pasta i flere uker, ja til og med mneder, i strekk.

Det gr seg til. Plutselig en dag sitter ungen din der og gumler p en fiskebit. Avocado-mos derimot ... Vel, rlig talt, ett sted gr grensen.

Hva er egentlig en god mor?

Ikke mist nattesvnen hvis prinsessa di freser rundt p stuegulvet og kaster lekene rundt seg i heftige raserianfall flere ganger om dagen. Noen barn er sintere enn andre. Det er helt normalt. Ingen grunn til ligge vken p nettene og google forskjellige diagnoser.

Barn er forskjellige. Slapp av og se om det ikke gr seg til med alderen.

Ikke f panikk hvis barnet ditt ikke har fire bestevenner og ikke viser den helt store interessen for be klassevenner med hjem etter skoletid. Noen barn trives best alene. Og det er helt OK.

Ikke styr deg ihjl med smokkeslutt hvis barnet ditt fortsatt bruker smokk eller sutter p fingeren selv om hun er over tre r gammel. Svrt f konfirmanter bruker smokk.

Ikke klandre deg selv og tro at du delegger barnet ditt hvis du glemmer han igjen p butikken en og annen gang. Snt skjer.Eller hvis du plutselig oppdager at du har smurt barnet ditt inn med solkremen som bare kom p sjetteplass i rets store solkremtest p Klikk.no.

Ikke tro du har delagt barnet ditt for livet fordi du sendte henne i barnehagen bare ett r gammel.Eller fordi du kom i skade for levere barna dine i barnehagen mandag morgen med to forskjellige sokker og uten ullunderty fordi du prioriterte gjre noe annet enn vaske klr i helgen.

Ikke f drlig samvittighet fordi barna dine m spise kjpebrd til frokost og fr Grandiosa til middag foran tv-en p en helt vanlig onsdag.

Ikke tro du delegger barna dine ved la dem f spille noen timer ekstra p iPaden i helgene slik at du kan slappe av med avisa.Eller om dere tilbringer hele sndagen inne, enda det er strlende sol ute og du ser gjennom kjkkenvinduet at naboen str med rde roser i kinnene og spenner fire par ski fast p taket av bilen sin.

Ikke stress hvis barna dine ikke klarer sovne alene om kvelden. Eller hvisde kommer inn til deg i lpet av natta, enda de har begynt p skolen. Selv om ekspertene sier det er viktig at barna sover p eget rom.

Ikke ta helt p vei dersom treringen fortsatt bruker bleie. Tro meg, hun kommer g p do fr eller siden.

Ikke ta det s ille opp hvis den skoleklare snart-seksringen din ikke viser noen interesse for lrerike bokstavspill p iPaden, og gir blanke i bde Newton og pedagogiske matteprogrammer p NRK Super til fordel for hjernedde spill og tv-serier om superhelter.De lrer tidsnok lese og regne nr de begynner p skolen. Det er jo nettopp det skolen er til for.

Les ogs: Ti idiotiske ting vi mdre har drlig samvittighet for

Ikke stress, kjre foreldre.

Jeg kjenner en hel haug med flotte, oppegende, fornuftige, voksne mennesker som har hatt bde autoritre foreldre, ettergivende foreldre, streng oppdragelse og fri oppdragelse. Jeg kjenner friske, sunne voksne folksom aldri har spist fisk i hele sitt liv. Jeg kjenner en suksessfull grnder som brukte smokk til hun var seks r gammel.

Selv tottet jeg p tommelen til jeg var sju. Jeg hadde en tilnrmet fri oppdragelse, men er ganske fornuftig i dag. (Vel, det syns jeg i hvert fall selv.) Jeg turte ikke g i barnebursdager uten at en av foreldrene mine var med fr jeg var nrmere ti r gammel. Jeg var beskjeden og innadvent, og turte noen ganger ikke pne kjeften p en hel dag hvis jeg var rundt masse mennesker jeg ikke kjente. Men det gikk bra med meg og.

S ikke stress, kjre foreldre.

Det meste gr seg til. Det ordner seg. La barna f vre som de er, og gjr det beste ut av det i stedet for stresse rundt og prve forandre dem.

Ikke alle barn passer inn i A4-boksen.

Heldigvis!

PS:Vil du ha flere oppdateringer fra en snn passe god mor med snn passe normale barn? Flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Nei, det er ikke alltid foreldrenes skyld nr barna mobber

Innlegget mitt om mobbing har skapt stort engasjement. Og jeg er helt sikker p at det finnes en sammenheng mellom hvordan vi voksne oppfrer oss, og hvordan barna oppfrer seg mot hverandre.



Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, er det ikke noe rart at barna vre mobber, nr de ser hvordan vi voksne hetser, fordmmer og rakker ned p hverandre p nettet. Noen ogs i det virkelige liv.

Jeg mener ikke at vi alle skal g rundt og vre enige i alt. Det blir fryktelig kjedelig. Ja til uenighet, diskusjoner og kritikk. Men trolling og drittslenging uten respekt for hverandre, kan vi fint klare oss uten.

Nr det er sagt, mener jeg alts ikke at foreldrene ene og alene har skyld dersom et barn mobber. Visst har det mye si hvordan vi foreldre snakker om andre folk rundt barna vre, og de fleste av oss kan helt sikkert skjerpe segder. Meg selv inkludert.

Men barn er ikke et rent speilbilde av foreldrene. Heldigvis!

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

Jeg vil tro de aller fleste foreldre som har flere enn ett barn, har lagt merke til det samme som meg: Selv om barna har samme foreldre og samme oppdragelse, er de helt forskjellige.

Barn er fdt med en helt egen og unik personlighet. I denne personligheten finner vi blant annet temperamentet.

Noen barn er enkle korrigere, og fyer seg stort sett etter de reglene og grensene vi voksne setter. Andre barn krever en helt annen oppflging og innsats fra foreldre og andre voksne i barnets liv.

Uavhengig av foreldrene, reagerer noen barn med sinne nr de blir usikre. Andre reagerer med grte. Atter andre med smyge seg unna og g i ett med tapetet.

Noen barn blir sinte nr de er slitne. Andre prver bekjempe trttheten med spinne rundt som en gal og bruke mest mulig energi. Andre igjen blir bare stille.

Noen barn blir voldsomme nr de er lei seg og frustrert. Andre reagerer med grte.

Noen vil ha kos og trst nr de er triste. Noen vi bare vre alene.

Barn er forskjellige. Og det er mange grunner til at de reagerer snn som de gjr i akkurat den situasjonen.

Jeg har selv et barn som reagerer med kjre knyttnevene rytmisk inn i lret mitt nr vedkommende er usikker. Nr vi for eksempel mter mennesker barnet ikke kjenner. Denne reaksjonen er ikke et resultat av at vi voksne bokser barna vre i lret hjemme.

Mobbing er et vanskelig tema. Det er mange grunner til at barn mobber.

bli foreldre, er ikke som f en klump leire i hendene som man kan forme som man vil. Selv om noen ogs opplever det akkurat snn.

Vi foreldre har skremmende stor innvirkning p barna vre. Og det m vi ikke glemme. Men det hjelper lite g rundt skule p foreldrene til barn som mobber. Det er nemlig ikke sikkert de kan skylde seg selv.

Ofte er det mer virkningsfullt med en hjelpende hnd enn med fordmmelse.

Jeg mener vi voksne har et kollektivt ansvar for oppfre oss med respekt mot hverandre, bde p nett og i den virkelige verden, slik at vi er gode rollemodeller for de oppvoksende generasjonene.

Skal vi bekjempemobbing, m vi st sammen.

PS:Vil du ha flere oppdateringer fra en snn passe god mor? Flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Ikke rart at barna vre mobber

Normal-boksen i Norge har blitt veldig trang. Det skal skremmende lite til fr man blir oppfattet som annerledes. Og med annerledeshet flger latter, mobbing, hets og trusler.

En 13 r gammel jente er dd. Den direkte rsaken er mest sannsynlig spiseforstyrrelser. Den indirekte rsaken er mobbing. N hetses og trues mobberne p nettet.

Visst m mobberne ta ansvar. Visst er de store nok til skjnne at det de har gjort er feil. Men er det egentlig noe rart at barna vre mobber hverandre, nr vi ser hvordan vi voksne holder p? For vi er nemlig ikke det spyt bedre.



Vi kritiserer det vi ikke forstr i stedet for prve forst.

Vi snakker ned det som er annerledes i stedet for pne opp og kanskje til og med lre noe nytt.

Vi rister p hodet og smatter av det vi ikke liker. Fordi det ikke passer helt inn i vr egen verden.

Og dette gjr vi gjerne foran barna vre. Eller p nett, der barna vre ogs er og leser det vi skriver.

Hvorfor er vi s raske med lete etter feil hos folk?

Er man tynn og legger ut bilder av deg selv p sosiale medier, fr man kritikk for at man er for tynn.

Lene Alexandra blir hetset fordi hun har gtt p en fitnessdiett og har planer om stille i konkurransen Bikini Fitness.

Bikini Fitness er ikke helt min greie. Og jeg sitter med en flelse av at det ikke er helt sunt for kroppen heller. Men la n Lene Alexandra f gjre som hun vil. Hvis dama vil stille i Bikini Fitness s la henne n f stille i Bikini Fitness. Vi trenger ikke like det. Men vi trenger heller ikke fordmme henne.

Og s lurer vi p hvorfor barna vre mobber hverandre!

Bjrg og Dora Thorhallsdottir er p den andre enden av kropps-skalaen og viste frem valkene sine i Kamille i 2014. De ble jammen hetset p det groveste de ogs.

Vi trenger ikke like valker. Men vi trenger ikke spy ut edder og galle fordi noen er tffe nok til vise dem frem.

Og s lurer vi p hvorfor barna vre mobber hverandre!

Mammapolitiet er alltid p jobb. Og skulle en stakkar mamma innrmme noe s grusomt som at hun ikke fr dyttet i barna fisk to ganger i uka, at hun gleder seg litt til barnehagen pner etter juleferien, at hun ikke alltid klarer vre konsekvent og flge opp alle regler, og at hun av og til lar barna sitte i to timer i strekk med iPaden, ja da kan hun vente seg en strm med fordmmelse og hoderysting.

I fjor sommer skte et voksent par etter nanny/daddy til sin tre mneder gamle baby n onsdag og tre lrdager i mneden, samt tre helger i ret gjennom en annonse i Budstikka.

Folk ble helt forferdet. Hvorfor f barn hvis du ikke vil vre sammen med dem? Foreldreparet ble raskt kret til verdens drligste foreldre. Folk knyttet nevene og etterlyste barnevernet.

Men hva vet vi egentlig om denne familien? Kanskje en eller begge foreldrene slet med sykdom? Kanskje barnet hadde kolikk? Kanskje de ikke hadde noen annen avlastning? Kanskje det var en barseldepresjon i bildet?

Paret ba om hjelp og avlastning. Vi vet ingen ting om hvorfor.

Og s lurer vi p hvorfor barna vre mobber hverandre!

Paret som glemte igjen barnet sitt p en rasteplass i Frankrike i sommer fikk samme medfart i kommentarfeltene.

Det samme gjorde foreldrene som tok bilde av babyen sin p Prekestolen.

Og mammaen p videoen som gikk viralt i fjor, der hun tilsynelatende ikke reagerer nr snnen kjrer handlevogna inn i leggene p mannen foran i ken.

Men ingen av oss var vel der? Ingen av oss kjenner disse menneskene? Gjr vi vel? Hvordan i alle dager kan vi da tro at vi vet s mye om dem, og tillate oss og hylytt kritisere og fordmme dem?

Og s lurer vi p hvorfor barna vre mobber hverandre!

Det finnes like mange mter leve livet sitt p som det finnes mennesker. Hva med vre litt grei?

Hva med godta at folk tar valg vi ikke helt forstr. Hva med tenke at det helt sikkert er en grunn til at folk gjr som de gjr. Og at den grunnen kan vre noe helt annet enn hva det ser ut som ved frste yekast. Hva med pne opp for at det som funker for oss, kanskje ikke funker for andre.

Hva med pne opp for at et rotet hus kanskje bunner i sykdom eller andre ting vi ikke vet noe om.

Hva om kjipe regnbukser og manglende utvalg av ull i barnehagen skyldes drlig rd? Og ikke foreldre som ikke bryr seg om barna sine.

Hva om mammaen med de to sm barna og babyen p toget lar barna spille p iPaden hele togturen fordi hun har vrt oppe hele natta med kolikkbabyen og ikke har overskudd til underholde barna akkurat n.

Hva om gutten som kjrer handlevogna inn i leggene p mannen foran seg i ken, har en diagnose? Hva om mammaen er fortvilet og sliten etter endelse timer med PPT som ikke frer frem. Hva om hun ikke har sovet de siste tre nettene?

Vi vet s lite om hvorfor andre folk gjrsom de gjr.

Jeg tror aldri vi kommer til utslette mobbing. Barn vil alltid mobbe hverandre. Det betyr ikke at mobbing er greit! Og vi skal gjre alt vi kan for stoppe det.

Men vi m begynne med oss selv.

For hvordan kan vi forvente at barna vre skal respektere hverandre og flge god, gammeldags folkeskikk nr vi voksne lirer av oss det ene adjektivet styggere enn det andre, latterliggjr folk som ser annerledes ut, kaller hverandre for homo, idioter, knulledokker og andre stygge ord fordi de lever et liv vi ikke forstr. Eller bare rett og slett fordi vi ikke liker trynet deres.

La oss g foran som et godt eksempel og lre barna vre at annerledeshet er bra, at alle folker forskjellig og at vi ikke trenger vre enige med hverandre hele tiden, men at alle har krav p respekt for det.

Da tror jeg vi kommer et godt stykke p vei.

PS:Vil du ha flere oppdateringer fra en snn passe god mor? Flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Vi trenger alle hjelp

Laila Didriksen er firebarnsmamma og lege, og skriverbloggen Livet i Casa Didriksen.

Laila er bde fastlege og lege p helsestasjon, og mter alle disse mer eller mindre slitne nybakte mdrene og smbarnsmdrene ukentlig.

I debatten om husmorvikar, tenkte jeg det kunne vre interessant hre hva en helsestasjon-lege mener. Syns hun vi har behov for husmorvikar?

Les bakgrunnen for husmorvikar-debatten her.

Jeg spurte Laila om hun hadde lyst til skrive et gjesteinnlegg her p bloggen min. Og som du sikkert allerede har gjettet, svarte hun ja.



Noen ganger sitter jeg p kontoret mitt og tenker: Er jeg virkelig s fryktinngytende? S tenker jeg p stua mi hjemme og at den ble vasket sist av mamma i september fr barnedpen. Fr det tror jeg kanskje de gulvene kjente en mopp i fjor til jul. Ogs da var det mamma som sto for operasjonen.

Den haugen med oppvask p benken er heller ikke et unormalt syn, derimot er det slik at Henning brstopper ved inngangen til kjkkenet om det mot formodning skulle vre ryddig der. Da er ogs gjerne mamma p besk. Fire unger p tte r er jo ingen bragd, men det er nok til at en natt sammenhengende svn n i tte r har sttt verst p nskelista til jul i iallefall i seks av dem. Ogs det nsket er det mamma som har oppfylt.

Og nr jeg ser meg i speilet s synes jeg jo at alt dette, uvaskede gulv, rot, oppvask, svnmangel og store mengder babygulp er ganske lett f ye p. Bde pga. klr som er hplst umoderne med div. flekker som jo er vasket, men ikke helt borte og rynker, poser og blfarger som poserer i fri natur rundt ynene.

Alikevel sitter mammaen foran meg p legekontoret mitt og unnskylder at hun ikke rakk skifte genser fr hun kom og at buksa den blide, blubbete og aktive halvringen hun har p fanget er litt liten. Videre spr hun om hvilken kornsort jeg tenker er best begynne lage grt med for hun har tenkt lage den fra bunnen og at de n skal begynne treningen med sove i egen seng natten igjennom. Slik at det er tid for voksentid p kvelden.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Frst stiller jeg alle sprsmlene jeg vet de har lyst til svare p. For jeg har sjemaet fra helsesster foran meg og vet at vektkurven er fin, at motorikken er ok, at kontakten mellom mor og barn er som den skal. S vi pludrer og snakker om vidunderet som sitter der p fanget og gliser med sin ene tann mens han forsker tygge livet av tyggeleken han holder med stdig grep.

Men s tenker jeg at jeg m sprre om det som ogs betyr noe. Og jeg sier: Men gr det bra?? Er du sliten? Sover noen av dere? Hjelper pappaen til? Synes du det er greit bruke s mye tid p lage den grten? Hvordan synes de andre det er vre storessken? Overlever dere bare eller har dere det fint ogs?

Svarene jeg fr varierer.

Noen blir sure. Selvflgelig hjelper pappaen til. Han str opp hver helg og tar babyen s mamma kan sove og han er en superpappa rett og slett. Noen koser seg bare verre med spedbarnstid og hjemmelaget grt. De har laget frysern full av saltfri, hjemmelagede porsjonspakker med nringsrik kost og de elsker det. Noen har storessken som elsker det lille nye vesenet og duller, daller og underholder s mamma kan dusje nr hun vil.

Noen blir litt perplekse og sier at tja, den grten har de egentlig lurt p om de kanskje kan bytte ut med snne middagsglass i stedet, men turte jo egentlig ikke sprre om det da. Og nr jeg n spr s liker jo den pappaen best sove nr det er helg slik at den fordelingen der ikke akkurat kan sies vre helt optimal. Men jevnt over gr det greit, men de m jo innrmme at de er litt slitne. Og storebror er fullstendig uinteressert i babyen. Og akkurat det er litt srt for det ville jo vrt koselig om de ble glade i hverandre.

Andre igjen begynner grte. Det er ikke noe morsomt vre mamma. Eller det vil si, det er jo fint noen ganger da. Nr ungen sover og de to eldste hverken sloss eller prver ta livet av den lille. Men det er fem r siden man sov mer enn tre timer sammenhengende og man har jo hele tiden drlig samvittighet for at man ikke puslet det puslespillet med storebror, for man vet jo at om man gjorde det s ville han blitt s glad og ikke kranglet s mye. Men man orker rett og slett ikke. Og grt er ikke egentlig et sprsml for ungen vil bare ha pupp. Dgnet rundt. Og har ftt ei tann, og biter! Og n krangler hun med mannen hele tiden. Om hvem som gjr minst, eller mest eller hvem sin tur det er ta spla.

Og da kan vi starte litt p nytt igjen. For jeg er lege. Og jobben min p helsestasjonen er omfattende. Det er klart at jeg skal sjekke at ungen vokser som den skal, at utviklingen er p plass og at den virker veltilpasset og elsket. Men det er ogs jobben min se at familien rundt denne halvringen ikke gr til grunne i prosjekt smbarnstid og det er uhyggelig sjeldent at jeg fr frem at skipet er p vei til kullseile uten at jeg spr.

Og det er da jeg lurer. Er jeg s fryktinngytende? For om ikke mdre p helsestasjonen, til legen, som i mitt tilfelle ogs ofte er fastlegen, tr si at dette her, det er rett og slett litt for mye akkurat n, ja da er vi litt p ville veier i vrt perfekte samfunn.

Smbarnstid er unntakstilstand. Det finnes ingen rutiner, livet endres fra dag til dag. Svn er for de aller fleste en ekstrem mangelvare. Man kjemper for overleve dag for dag. Det skal et utrolig partnerskap til for overleve sammen som par. Og det er virkelig oss mot dem nr foreldre str midt oppi det i krigen mot sm viljer som bare trenger nrhet og kjrlighet. Men akk s innmari mye av det. S altoppslukende mye av det.

Og da hjelper det ikke at de som virkelig har trukket lykkeloddet, med unger som har rutiner fra uke seks og som sover natta igjennom fra dag n sier: Det er bare vre konsekvent. S klart det er slitsomt, men har man ftt barn er det bare st i det.

De klarte seg fr i tiden, hrer man stadig. Kvinner fikk tretten barn og de tok seg av grden og de rodde fiske samtidig. Det var ikke noe problem for dem. Vel, det var andre tider, det var storfamilier og det var ingen niringer som satt foran iPaden og ventet p f servert kveldsmaten. Jeg tror ikke vi vil tilbake til tiden der femringen sto i keren fordi de mtte for f mat p bordet.

Men litt tilbake tror jeg vi skal g. Tilbake til at det er greit be om hjelp. Tilbake til der man hjalp hverandre som om det var den mest selvflgelige ting i verden. Tilbake til der man stakk innom for se om naboen trengte noe nr man selv stakk p butikken. Tilbake til der man tok naboungene med rundt middagsbordet.

Det m vre greit si at man er sliten uten f slengt i trynet at man har jo valgt f barn. Vi hadde aldri overlevd fire unger uten mormor, bestemor og ei tante. Som av og til har vrt vken ei natt for at vi skulle f sove. Som vasker gulv fordi vi rett og slett ikke gidder fokusere p gulvvask nr det er viktigere f servert et eller annet spiselig til alle i lpet av dagen. Som flger eldste til tannlegen fordi minste skal slippe bli vekket midt i luren for femte dag p rad. For oss er det uaktuelt dra p ferie uten et besteforeldrepar p slep. Eller faddere. Vi trenger hjelp og det er nok innlysende for alle som har mtt oss med vr btteballett.

Og det m vre lov be om hjelp til det man selv fler at man trenger. Uten at andre skal sette seg p sin hye hest og definere hva det er ndvendig nok be om. Er hjelpen man trenger ungepass for f dra p ACDC-konsert s er det det. Da skal ingen kalle det for undvendig. Fordi den ene kvelden med natt p hotell faktisk var det som reddet parforholdet og gjorde at ungene beholdt ett hjem i stedet for f to. Og er det hjelp til vaske huset fordi du grsser nr du gr gjennom stua men rett og slett ikke klarer det selv med en p puppen og to eldre som krangler og hiver leker veggimmellom s er det det du trenger hjelp til.

Problemet er hvem man skal be. For vr familie er ufattelig heldige. Vi har en mormor, en bestemor, ei tante. Og vi bruker dem rtt og brutalt. Det er det ikke alle som har. Noen har ikke en gang en samboer/ektefelle dele byrdene med. S hvem spr man da?

Om du ikke har noen andre sprre s spr iallefall p helsestasjonen. N har vi dessverre ikke en armada med hjelpere sende ut i de tusen hjem, men vi kan iallefall ha en samtale med dere. Snakke litt, kartlegge, komme med noen rd og tips. Og starte jobben med overleve og ikke g til grunne i prosjekt smbarnstid.

Jeg nsker meg husmorvikaren tilbake. En ikkeinstitusjonalisert hjelp til de som trenger det. Et sted man kunne henvende seg med et hei, jeg trenger litt hjelp! Kanskje skal ikke staten betale, kanskje skal den det, det vil jeg ikke gi noe svar p. Men slik det er i dag skal det vre rimelig kritisk fr man fr hjelp. Hjemmesykepleie er til for syke mennesker. Og du er ikke ndvendigvis syk selv om hus, hjem og familie holder p g flyten. Og slik det er i dag har ikke alle noen de kan sprre om hjelp. Derfor spr de heller ikke. Og det burde de. Men da m de f noen de kan sprre. Som kan hjelpe med det de trenger hjelp til. Hvor lite og banalt det enn er i andres yne.

Se ogs debatten om husmorvikar mellom Susanne Kaluza og meg p VG-TV her

Les ogs: Dette erbde plumt og respektlst

Les ogs: M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma som ofte trenger hjelp, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

Det ble hy temperatur i studio i gr, da jeg mtte redaktr for Kvinneguiden, Susanne Kaluza, til debatt p VG-TV. Tema var husmorvikar.

Se debatten her:



Bakgrunnen for debatten er at Norges kvinne- og familieforbund og SV nsker gjeninnfre ordningen med husmorvikar som en hjelp til slitne og syke foreldre, og mitt blogginnlegg: Dette er bde plumt og respektlst

Husmorvikarene var en egen yrkesgruppe p 50- 60- og 70-tallet som steppet inn i norske hjem, forholdsvis barnefamilier, og hjalp til etter fdsel eller nr mor ble syk.

I dag er det snn at man m st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp.

Foreldre i dag sliter. Flere og flere nybakte mdre fr en barseldepresjon. N er vi snart oppe i 20 prosent. Det er skremmende mye!

Her kan du lese hvordan min barseldepresjon utartet seg

Dersom man sliter som smbarnsforeldre i dag, har man kun to valg: Man kan henvende seg til helsestasjonen eller barnevernet.

P helsestasjonen fr man veiledning og gode rd. Men helsestasjonene har ikke kapasitet til sende noen hjem til deg.

Neste instans som kan tilby hjelp, er barnevernet. Det er enn veldig hy terskel for folk flest ta kontakt med barnevernet og fortelle at man ikke takler foreldrerollen. At man rett og slett ikke strekker til. Det er skamfullt.

Dessuten har barnevernet knapt nok med ressurser fra fr, og br bruke tiden sin p helt andre ting.

Eller s kan man, som Susanne Kaluza forslo, vente til man blir syk, g til legen og f en sykemelding, og s kan far ta over permisjonen mens mor er sykemeldt.

Men m det virkelig g s langt at man har gtt i bakken, og str med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp? Og hvilken hjelp fr man da? Avlastning av far? Hvor lenge skal man da vente fr far ogs gr i bakken? Og hva med aleneforsrgere?

Jeg mener det er mye bedre forbygge, og tilby hjelp fr det gr s langt at man blir syk. Jeg er ogs helt sikker p at forebygging lnner seg samfunnskonomisk, i stedet for ha folk p lange sykemeldinger.

Susanne Kaluza nsker heller styrke de ordningene vi allerede har med lenger liggetid p barsel og lenger pappaperm.

Absolutt ikke dumt det heller, men jeg mener vi i tillegg trenger en instans som kan tilby hjelp til smbarnsforeldre som av en eller annen grunn ikke fr det til henge i hop. For det begynner bli mange. Og det m ta p alvor.

S kan vi diskutere hvorfor vi er s slitne i dag og hvorfor s mange foreldre mter den bermte veggen.

Her er nok bde Susanne og jeg enige om at mange av oss med fordel kan sette p bremsen og senke kravene og forventningene vi har til oss selv. Og dette er noe jeg virkelig brenner for, og som jeg har jobbet med gjennom bloggen min i mange r allerede.

Men nr skaden frst erskjedd, uavhengig av rsak, syns jeg vi m kunne tilby hjelp, og ikke vente med hjelpen til man blirsyk.

Les ogs: Slitsom kvalitetstid

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Dette er bde plumpt og respektlst

Norges kvinne- og familieforbund nsker tilby slitne og syke foreldre husmorvikar p kommunens regning. Det skriver NRK i artikkelen Vil ha sovehjelp til syke og slitne smbarnsforeldre

Husmorvikarene var en egen yrkesgruppe p 50- 60- og 70-tallet som steppet inn i norske hjem, forholdsvis barnefamilier, og hjalp til etter fdsel eller nr mor ble syk.



Forslaget har mtt bde ros og kritikk. Mange mener en husmorvikar vil vre med p sy puter under armene p foreldre som vil realisere seg selv. Foreldre som selv har skyld i at de er slitne.

Christine Fugland Halvorsen sier til NRK at foreldre m ta ansvar for barna sine selv:

Velger en bli forelder, s gjr en det. S vanskelig er det da ikke. Det er ikke bare f barn og mene at andre skal ta jobben.

Susanne Kaluza sier i samme artikkel at norske foreldre m tle noen fiskepinnemiddager. At vi m senke kravene i hjemmet og tle at det er litt skittent.

Dette syns jeg blir direkte plumt og respektlst. Fortell en sliten mor med en kolikkbaby p armen at hun m tle noen fiskepinnemiddager. Eller si til de nybakte tvillingforeldrene som ikke har sovet skikkelig p et halvt r at de m senke kravene og tle litt skitt. Fortell dem at de bare m skjerpe seg. De har tross alt valgt bli foreldre. S vanskelig er det da ikke!

Jeg hyller forslaget om husmorvikar og tror det vilvre med p senke bde sykemeldinger og skilsmisser.

Rundt 20 prosent av alle frstegangsfdende fr en eller annen form for barseldepresjon. Og tallet bare ker. Mrketallene er sannsynligvis store.

Jeg gr rett inn i denne statistikken selv. Min frstefdte hadde kolikk. Det var et helvete. Han grt dgnet rundt, kun avbrutt av korte sovepauser p tjue minutter. Var han vken, grt han. Og da mtte han bres. Satt jeg meg ned, eskalerte grten.

Vi hadde ingen avlastning fra verken venner eller familie. I fire mneder levde vi snn, uten en litentime avlastning en gang.

Ikke kom her og fortell oss at vi bare mtte tle litt mkk og noen fiskepinnemiddager. Vi fikk som regel ikke spist middag i det hele tatt.

Min mann har en snn fra et tidligere forhold. Han ble fdt med halvt hjerte. Den frste tiden var preget av bekymringer, operasjoner og sondemating. Foreldrene fikk automatisk avlastning p kommunens regning. Det var ingen som fortalte dem at de mtte tle spise fiskepinner til middag.

Selvflgelig skal foreldre med syke barn ha avlastning. Som foreldrene i eksempelet over. Jeg skal ikke ta fra de fysisk syke og gi til de friske.

Men det er litt interessant at min mann ikke er i tvil om hvilken periodesom var mest utmattende og deleggende for bde helse og forhold: Det var kolikk-perioden.

Samtidig er det viktig se p hvorfor vi er s slitne i dag. Mange har altforhye forventninger til foreldretilvrelsen. Jaget etter perfeksjon og selvrealisering m ta en del av skylden.

Barn er jo ingen hindring i dag. Vi skal ha flotte hjem med stripete Khler-vaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah. Og vi legger gjerne oppussingen av huset til foreldrepermisjonen.

Vi skal ha fine kropper og flate mager, helst fire dager etter fdselen.

Vi skal dyrke interessene vre, gjerne skrive ned handicappet i golf, holde salsaen ved like, dyrke vininteressen og g p kokkekurs.

I tillegg skal vi ta vare p de spennende jobbene vre, gripe mulighetene som dukker opp og gjerne klatre et par steg p karrierestigen.

Lista er lang over alt vi skal gjre. Og det handler jo bare om innstiling, ikke sant? Det blir hva du gjr det til.

Det er klart vi m ta ansvar for vre egne liv og sette p bremsen fr det er for sent. Gjerne fr vi ligger i en haug p gulvet og roper etter husmorvikar sponset av kommunen.

Karianne Gamkinn har et poeng nr hun skriver p bloggen sin Mammadamen:

Det er fristende sprre om velferdsgodene og det ansvaret staten allerede tar for at vi alle skal leve likt og godt har blitt en sovepute der vi tror at vi kan kreve nye statlige lsninger nr livet ikke gr helt som planlagt.

Jeg er selv tilhenger av at folk i stor grad m ta ansvar for eget liv. Og hadde jeg ikke selv ftt den brutale starten p mammalivet, hadde sikkert jeg ogs tenkt at foreldre bare m ta seg sammen.

Gjennom bloggen min, fr jeg flere henvendelser hver uke, ofte daglig, fra fortvilte foreldre som er s slitne at de ikke aner hvordan de skal komme gjennom barsel- og smbarnsperioden. Dette er et samfunnsproblem vi er ndt til ta p alvor og ikke bare avfeie det med fiskepinner.

Men hvor gr skillet? Nr er det snakk om selvpfrt slitenhet og sykdom, og nr er det skalt ufortjent?

Vel, det er det umulig svare p. Det som er viktig er at problemet er hyst reelt for de som har mtt den bermte veggen, uavhengig av rsak.

Mitt inntrykk er et at terskelen for be om hjelp er ganske hy. Og jeg tror ikke tilbud om husmorvikar vil utlse et skred av henvendelser fra foreldre som trenger litt fri for spille golf eller som trenger barnevakt slik at de kan pusse opp huset.

Jeg mener at derom husmorvikar-ordningen brukes med vett, som et tilbud til foreldre som av en eller annen grunn trenger avlastning, enten de har fysisk syke barn, kolikkbarn, lider av barseldepresjon eller andre fysiske eller psykiske sykdommer, er eneforsrger, har ftt tvillinger eller flere barn p en gang, har liten eller ingen avlastning rundt seg, eller av andre grunner sliter i foreldrerollen, s vil det vre et kjempestort lft.

Ja, jeg vil faktisk g s langt som si at innfring av husmorvikar vil senke bde sykefravret og skilsmissestatistikken.

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrente

Les ogs: Lykke, vr generasjons ulykke

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Klart barn kan f brukte julegaver!

Stakkar barn som fr brukte julegaver. Noe s nedverdigende. Noe s grusomt. Noe s tankelst og egoistisk.

Tenk komme tilbake til barnehagen og skolen i januar og fortelle at du fikk brukte ski, brukt togbane, brukt kjelke eller brukt Barbie-slott til jul. Mens de andre barna har ftt flunkende nytt.

Stakkar barn!

Eller ...



Er det egentlig s forferdelig gi brukte gaver til jul?

Og er det virkelig synd p barn som m pakke opp brukte ski og brukte togbaner?

Selvflgelig ikke!

Dette med at en gave m vre ny og koste s og s mye, er holdninger vi voksne trer nedover hodene p barna vre. Min erfaring er at barn bryr seg fint lite om hvor mye en gave koster. Og s lenge gaven er ren og hel, bryr de seg heller ingen ting om den er brukt.

Til jul i fjor, fikk datteren min en brukt Brio togbane kjpt p Finn.no. Dette var en spleisegave, og for 1000 kroner, fikk hun 20 meter togbane. Gr man i butikken, fr man knappe 2 meter Brio for en tusenlapp.

Om jenta mi ble skuffet da hun pakket opp den kjempelange togbanen, fordi den var brukt? Absolutt ikke! Hvis hun kunne velge mellom 20 meter brukt og 2 meter ny togbane, er det ikke tvil om hva hun ville valgt. Min datter vil ha lang togbane.

Bonussnn p 14 nsker seg alltid pc-, og playstationspill. Nr han fr velge mellom fem pent brukte spill, eller ett nytt til jul, er han aldri i tvil. Han vil ha mange spill. Det spiller vel ingen rolle at noen andre har spilt spillet fr ham.

Vi har ogs kjpt bde ski, sparksttting, fotballsko, nettbrett, bker og Barbie-slott brukt, og gitt i julegave til barna. Vi har satt en vre grense p 300 - 400 kroner per gave per barn. Vi syns det er nok. Skal man kjpe nytt, er det ikke mye man fr for stakkarslige 300 kroner. Men saumfarer man bruktsidene p nett, kan man finne gull.

Jeg har til gode se sure miner nr barna pakker opp de brukte gavene de fr. Hvorfor skulle de det? De fr jo akkurat det de nsker seg!

Vi lever i et overflodssamfunn. Et bruk-og-kast-samfunn. Vi bruker tusenvis av kroner p julegaver. Noen gaver blir bare lekt med eller brukt noen f ganger fr barna er lei. Noen blir ikke lekt med i det hele tatt.

Gi det bort, eller legg det ut p Finn.no eller p lokale bruktgrupper p Facebook. Kanskje er det akkurat den tingen noen andre barn nsker seg til jul i r. Kanskje er det akkurat en snn togbane min datter gr og sikler p. Eller akkurat de Ronaldo-fotballskoene min snn ligger og drmmer om hver eneste kveld fr han sovner.

Og du, det er ikke synd p barn som fr brukte julegaver.

Den holdningen er det vi voksne som har. Og vr s snill, ikke overfr den holdningen til barna vre.

Les ogs: Pepperkakeidyll ... NOT!

Les ogs: Tips til kjapp, billig og koselig adventskalender

Les ogs: Selvflgelig kan fattige barn f brukte gaver

PS: For flere oppdateringer om en stressfri jul p budsjett,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Nr begynner datteren min slanke seg?

Hun er bare fire r n. Eller, hadde hun vrt her n, og hrt hva jeg sa, hadde hun prikket meg p ryggen og sagt fire og et halvt.

S okei, hun er bare fire og et halvt r.



Noe av det morsomste hun vet, er dra opp genseren sin, blse ut magen s den blir stor og rund og tromme p den til alles store forbauselse.

Wow, for en stor mage du har!

Og s ler hun godt mens hun danser rundt p stuegulvet.

Men hvor lenge kommer hun til synes det er festlig blse ut magen sin snn? Nr kommer hun til begynne slanke seg?

S mange som 85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. Og 1 av 4 unge gr p diett for f finere kropp.

Vi hrer om barn helt ned i tre, firersalderen som syns de er for tjukke. Som er flaue over kroppene sine. Vi hrer om unge jenter som dropper dusjen etter gymmen blant annet fordi de er flaue over hvordan de ser ut.

En stor internasjonal underskelse kalt Children`s Worlds, har spurt barn fra 8 til 12 r over hele kloden om hvor tilfreds de er p forskjellige omrder i livet. Underskelsen viser at barn fra Norge og andre land i Nord-Europa, er mer misfornyd med hvordan de ser ut, og har et mindre positivt selvbilde enn barn fra resten av verden. (Bortsett fra i Sr-Korea). Dette gjelder spesielt tolvringene vre.

Det er bare tte r, unnskyld, sju og et halvt, til datteren min er tolv r. Har hun begynt slanke seg da?

Vi blir bombardert med rd om hvordan og hva vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, smarte barn, fint hr og mer energi.

Mange av oss overfrer ogs dette sunnhetstyranniet over til barna vre.

En fersk underskelse blant foreldre med barn under 18 r, gjennomfrt av Respons Analyse p vegne av Mills, viser at 2 av 3 mdre er bekymret for at barna skal utvikle et usunt og anstrengt forhold til mat og kropp.

1 av 3 mdre sier de selv har et anstrengt forhold til mat, og 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hrer p. Gjerne ubevisst. Det er lett glemme at sm gryter ogs har rer. Og at barn lett snapper opp de voksnes samtaler selv om de ikke sitter og lytter.

Barna vre blir pvirket p s mange forskjellige mter. De blir pvirket gjennom blogger, tv-program, magasiner, reklame og nyheter. Men frst og fremst blir de pvirket av foreldrene sine.

Som mindattersrollemodell nummer n, prver jeg ikke snakke negativt om mat og kropp hjemme hos oss.

Barna vre blir tidsnok utsatt for samfunns- og trendpresset som er der ute. De blir tidsnok utsatt for kroppspress og sunnhetstyranni.

Og nr det skjer, hper jeg at min lille datter skal ha ftt med seg en spass solid grunnmur hjemmefra, at hun om ikke akkurat drar opp genseren, blser ut magen og trommer p den mens hun ler hyt, i hvert fall klarer tenke at hun er bra nok som hun er, og se p mat som noe naturlig og godt og ikke som en fiende.

I vr startet Mills initiativet Matro. Et prosjekt der mlet er at folk flest skal f et godt og avslappet forhold til mat igjen.

Sjekk ut videoen de har laget. Er det ikke herlig hvor avslappet barna er til maten de fr? For barn handler mat om noe s enkelt som vre mett eller sulten. Om det smaker godt eller vondt.





Les ogs: Lei av bli lurt

Les ogs: Dette skader barnet ditt

Les ogs: Nr sunt blir usunt

PS: For flere oppdateringer om mat, kos og mammakropp,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Noen barn responderer ikke p regler og grenser som forventet. Disse barna har mange navn: Vanskelige, eksplosive, utfordrende, umulige, krevende, og s videre, og s videre.






Felles for disse barna, er at den vanlige A4-oppdragelsen, der man strammer inn reglene, er konsekvent og gjerne ogs innfrer konsekvenser og straff dersom barnet ikke gjr som vi vil, ikke fungerer.

Snarere tvert imot, faktisk. Disse barna blir bare enda mer frustrert, testende, eksplosive og vanskelige jo flere regler og konsekvenser man innfrer.

Hvorfor?

Fordi disse barna mangler en del egenskaper og evner som m vre p plass for at barnet skal oppfre seg slik vi voksne forventer i en gitt situasjon.

Det kan vre at de mangler egenskapen til omstille seg fra en aktivitet til en annen. Evnen til forst andres flelser. Eller til ta imot ordre gitt p en spesiell mte. Evnen til kunne sitte stille. Til tenke handling og konsekvens. Egenskapen til regulere eget temperament. Evnen til tenke rasjonelt i gitte situasjoner. Til styre flelsene slik vi voksne forventer.

Barn oppfrer seg ikke drlig fordi de vil. Barn oppfrer seg drlig fordi de ikke klarer oppfre seg bra.

Eller for snu det rundt: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Her kan du lese det jeg tidligere har skrevet om utfordrende og eksplosive barn.

Men hvordan kan vi lre disse barna oppfre seg slik vi forventer i gitte situasjoner? Hvordan kan vi unng krangler og dramatiske scener?

For et par uker siden, var jeg p kurs med Ross Greene, professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og har laget PGS-modellen - Problemlsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter p engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.



Ross Greene mener det er helt meningslst starte en maktkamp med barnet. For det er jo det som skjer nr man tviholder p, og gjerne strammer inn reglene og grensene, og i tillegg krydrer det hele med konsekvenser hvis barnet ikke oppfrer seg slik man vil.

Hvorfor starte en krig, nr vi alle har det samme mlet? Bde barnet og den voksne nsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppfre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppfrselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppfrselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper og evner barnet mangler.

Mangler det evnentil omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til forst andres flelser?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

Blir det daglige melt downs med hyling og skriking hver gang barnet m legge fra seg iPaden og komme og spise? Er tannpuss og legging en kamp hver eneste dag? En kamp du gruer deg til flere timer i forveien?

3 Ls problemet - sammen med barnet.

Lsningene du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn lsningene vi voksne kommer opp med p egen hnd.

Dessuten, nr vi lser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet p det, lrer barnet samtidig ferdighetene det mangler.



S, la oss si at du nsker f gjennom viljen din, enten det er slutt p spilling, tid for lekser, tannpuss eller noe annet barnet ikke vil. Og med ikke vil, snakker jeg alts ikke om et lite Nei. Jeg snakker om voldsomme anfall som fr deg til lure p om huset fortsatt vil st nr anfallet er over.

I disse situasjonene, har du tre valg:

Du kan kjre Plan A og kjre gjennom din vilje. Vre konsekvent. Si ting som: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!

Plan A er hensiktsmessig nr det gjelder ting som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Men bortsett fra det, frer Plan A ofte til krig og en evinnelig maktkamp. Det er denne lsningen de fleste av oss velger i de fleste situasjoner der det blir konflikt. Det er denne lsningen vi blir opplrt til velge. Det gjelder jo vre konsekvent, ikke sant? Hvor mange ganger har man ikke hrt det? Man m st p sitt og ikke gi etter. For guds skyld, ikke gi etter! Da har barnet vunnet.

Grss.

Denne lsningen funker p en del barn: De som passer inn i A4-oppdragerboksen. Men dere som har eksplosive og utfordrende barn, vet at denne lsningen ikke funker i det hele tatt. Den gjr bare vondt verre. Man sliter seg ut p det. Barnet blir bare mer og mer eksplosivt og utfordrende. Kan du i det hele tatt huske sist gang du stod p ditt, kastet opp pekefingeren og sa: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!, og barnet bare: Okei da, mamma.

He he, det skjer ikke.

S Plan A er det bare droppe. Vekk med Plan A. Aldri mer. Plan A funker ikke p utfordrende barn. Plan A gjr bare ting verre.

S hopper jeg over til Plan C:

Plan C er gjre noe s grusomt som gi etter. For mange (De som har normale barn som responderer normalt p regler og grenser) er det det verste du kan gjre.

For oss med eksplosive og utfordrende barn, er det noe av det lureste du kan gjre.

Som jeg har skrevet en del om her p bloggen tidligere, hadde vi en evig middagskamp her hjemme tidligere. Barnet mitt ville ikke komme og spise nr middagen var klar. Jeg brukte hele ettermiddagen p hndheve regler, krangle, mase og true barn som ikke ville legge fra seg iPaden og komme og spise.

Etter flere r med daglig middagskamp, ga jeg etter. Jeg orker ikke mer. En dag sa jeg bare Nei vel, da barnet nektet komme og spise.

Hva skjedde?

Vel, frst s barnet ut som det hadde ramlet ned fra mnen. H? Trenger jeg ikke komme og spise?

De pflgende dagene var det kjempestas og ligge p magen i sofaen og spille p iPaden mens vi andre satt og koste oss rundt middagsbordet. Men s skjedde det noe. Barnet begynte komme av egen fri vilje.

I dag spiser vi middag sammen hele familien stort sett hver eneste dag. Uten masing, uten krangling og uten trusler. Og uten en eneste regel om at barna m komme og spise.

Det er med andre ord ingen grunn til ha en hel masse regler hvis man egentlig ikke trenger det. I hvert fall ikke nr barnet ditt er allergisk mot regler. Prv si Nei vel, og se hva som skjer. Gi det noen dager, kanskje til og med noen uker, og se om ikke problemet lser seg selv.

Lser ikke problemet seg selv, gr det an kjre Plan C for en stund, for s ta tak i problemet igjen senere. Og da skal du bruke Plan B.

For Plan B er der vi nsker vre.

Plan B handler om finne rsaken til problemet og finne lsninger sammen med barnet. Ikke over hodet p dem. Men for kunne gjre det, m vi snakke med barna vre. Vi m lytte. Og vi m ta dem p alvor.

Her er et veldig konkret og enkelt eksempel fra vr egen hverdag:

Den lille tok alltid p seg ullgenseren over t-skjorta om morgenen fr barnehagen. Her p Raufoss er det kaldt om vinteren. Det er ikke uvanlig at gradestokken bikker tjue kalde. Derfor er det viktig at ungene har p seg ull. Og ull skal jo som kjent innerst mot kroppen.

Det ble en kamp hver eneste dag. Den lille ville ha t-skjorten innerst, og ullgenseren over. Jeg stod p mitt og krevde at ullgenseren skulle innerst og t-skjorta over.

Og snn holdt vi p i flere mneder. Hver morgen, en evig kamp. Helt til jeg en dag faktisk spurte barnet: Hvorfor vil du ikke ha ullgenseren innerst?

Svaret kom umiddelbart: Fordi nr vi leker inne i barnehagen blir jeg s varm, og vil ta av meg ullgenseren og bare g i t-skjorta.

S enkelt!

Lsningen: Ullgenser utenp t-skorte om morgenen. Bytte til ullgenser under t-skjorte nr de skulle ut og leke.

Barn er ikke alltid like flinke til fortelle oss p eget initiativ hvorfor de reagerer som de gjr. Av og til m vi sprre dem for f svar.

Noen ganger vet ikke barnet selv en gang hvorfor de reagerer som de gjr. Da m vi voksne hjelpe dem med finne rsaken.

Den beste mten sprre p, er frst fortelle barnet at du har lagt merke til at han eller hunsyns det er vanskelig legge fra seg iPaden nr de voksne sier det/sl av tv-en nr det er leggetid/komme og spise nr det er middag, eller hva n problemet mtte vre. Uten anklage. Da gr barnet lett i vrangls. Bare si helt enkelt at du har lagt merke til det. Og s spr du: "Hvorfor det?"



Et annet eksempel fra Ross Greenes kurs: En ti-tolv r gammel gutt setter seg p bakbeina hver gang han skal inn til tannlegen. Han var midt i et opplegg med tannlegen, og var der ganske ofte.

Hver gang moren svingte bilen inn foran tannlegekontoret, parkerte, stoppet motoren og gikk ut, ble det full krasj. Gutten nektet bli med inn.

Men s ble gutten endelig spurt om hvorfor han ikke ville bli med inn til tannlegen. Jo, fordi han likte s godt hre p musikken p radioen i bilen. Og nr moren stoppet bilen, og musikken brtt ble skrudd av, ble han frustrert.

Lsningen: Gutten fikk ha med seg musikk p rene inn til tannlegen.

Plan B kan virke som en selvflge, men tenk deg om: Hvor mange ganger spr du egentlig barna dine om hvorfor de reagerer som de gjr? Og hvor mange ganger spr du dem om hva de tror er den beste lsningen p problemet?

Da jeg ble oppmerksom p dette for et par r siden, mtte jeg dessverre innrmme at jeg stort sett kjrte p med mine egne regler og grenser over hodet p barna. Alts Plan A.

Her er noen flere konkrete eksempler p Plan B:

1 Barnet nekter pusse tennene.

Vi voksne kaller barnet vanskelig og pstr at det tester grenser.

Nr man sprbarnet omhvorfor hunikke vil pusse tennene, forteller hunat hunikke liker at de voksne styrer tannbrsten, og at hunvil lre seg pusse selv.

Lsning: Barnet fr pusse tennene selv frst, og s gr en voksen over med tannbrsten etterp.

2 Barnet slr de andre elevene og er voldsom i friminuttene.

Nr man spr barnet hvorfor, viser det seg at hanegentlig er ensom og lei seg for at bestevennen ikke vil leke med hanmer.

Lsning: Jobbe med vennskap, sosial kompetanse og temperament, i stedet for straffe barnetfor at hanslrde andre elevene.

3 Barnet begynner grte og kaste bkene rundt seg hver gang det er leggetid og lesestund.

Vi voksne konkluderer med at barnet trasser og demonstrerer at det ikke vil legge seg og sove.

Nr man spr barnet hvorfor, forteller han at han er dritt lei alle de gamle bkene, og at han syns lesingen p sengen er dds-kjedelig.

Lsning: En tur p biblioteket for fylle p med nye, spennende bker.

Det er med andre ord som regel en grunn til at barn oppfrer seg som de gjr. Det handler som regel ikke om at de bare er vanskelige eller prver manipulere oss.

Her hjemme bruker vi kun Plan A nr det gjelder sikkerhet som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Ellers veksler vi mellom Plan B og Plan C.

For oss funker dette veldig godt. For andre funker dette kanskje ikke i det hele tatt.

Har du lyst til lese mer om Ross Greene og lre mer om hans metode, kan du se her: Lives in the balance

Ross Greene kommer ogs til Norge med jevne mellomrom og holder kurs. Kursene er for lrere, barnehageansatte, ansatte innen PPT-tjenesten, barne- og ungdomsarbeidere, ansatte i barnevernet, psykologer og andre som jobber med barn, og ikke minst - for foreldre.

Jeg kan med glede melde at p kurset jeg deltok p, var det flere hundre deltakere, de fleste jobbet innen skole og barnehage.

Det forteller meg at flere og flere som jobber med utfordrende barn begynner vise interesse for Ross Grenes metode, og gr bort ifra tankegangen om at barnet bare er vanskelig og dermed trenger flere og strammere regler og mer konsekvenser. At de i stedet er pen for hjelpe barnet til finne rsaken til problemet, og samarbeide med barnet om finne lsninger.

For husk: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Les ogs: Det er jo bare vre konsekvent

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Redd for barnevernet

Jeg fr ofte tilbakemeldinger fra mdre som sier de er redd for barnevernet. Spesielt unge mdre.

De forteller at de gjerne skulle ha sendt ungene sine i barnehagen i forskjellige sokker i stedet for sitte oppe halve natta og vente p at vaskemaskinen skal bli ferdig.

Men de tr ikke. For de er redd de ansatte skal ringe barnevernet.

De forteller at de skulle nske de turte ha det rotete hjemme. At de turtedroppe stvsugingen og heller slappe av en dag. At de turte la kjkkenet flyte av og til, og utsette oppussingen av barnerommet selv om rommet har umalt brystpanel og 70-tallstapet p veggene.

Men de tr ikke. For de er redd noen skal ringe barnevernet.

De forteller at de s gjerne skulle ha trukket p skuldrene og sagt Nei vel, da. Det er du som kommer til fryse nr poden nekter ta p seg lue og vanter nr han skal ut og leke.

Men de tr ikke. For de er redd naboene skal ringe til barnevernet.

Det kan virke som at barnevernet har ftt et litt drlig rykte. Og jeg mener absolutt ikke det er barnevernets skyld. Men noe har skjedd.

Da jeg var barn, visste vi ikke hva barnevernet var en gang. Jeg hadde aldri hrt om det. Barne ... hvaforno?

I dag er barnevernet mye mer aktivt. Og det syns jeg er bra! Ingen ting er bedre enn at barn som lever under omsorgssvikt blir tatt vare p, og at foreldre som sliter fr god hjelp.

Men det skal heller ikke vre snn at mdre gr rundt og er redd for bli fratatt ungene sine fordi skittentyhaugen plutselig blir for stor og ungene ikke har rene sokker som passer sammen. Eller fordi de av og til slenger en Grandiosa i ovnen, prioriterer en time p sofaen i stedet for lpe rundt med vaskefilla, eller sender ungene ut for leke uten lue.

Jeg blir rett og slett litt trist nr mdre forteller meg at de sliter seg ut p ha en perfekt fasade, ikke bare for vise frem p Facebook, men vel s mye i frykt for at noen skal ringe barnevernet.

Jeg blir trist nr jeg hrer at de sliter seg ut p ha det perfekt hjemme, p flge med p barna hele tiden, se p, applaudere, rose, vre oppmerksom og reagere pedagogisk korrekt hele tiden nr de er ute blant folk, i frykt for at noen skal tro de er drlige foreldre og ringe barnevernet.

At de ikke tr vente med hente barna i barnehagen og ta seg en time alene hjemme nr de slutter tidlig p jobb, i frykt for at noen oppdager det og ringer barnevernet.

Er det den overdrevne perfeksjonismen i sosiale medier som har gtt for langt? Har det rett og slett gtt s langt at vi ikke bare tror vi m ha en perfekt fasade for bli godkjent av andre foreldre. Men at vi tror vi m ha et gjennomperfekt liv for ikke bli fratatt barna vre av barnevernet?

Kanskje.

Men jeg tror ogs mediene m ta en stor del av skylden. Vr foreldregenerasjon blir bombardert med skremselspropaganda ogDette skader barnet ditt-overskrifter i alle nettaviser, magasiner, foreldresider og forum. Ekspertene uttaler seg villig omhva man m gjre og hva man absoluttikke m gjre for vre gode foreldre. Og mediene vinkler og krisemaksimerer for selge aviser og f klikk. Man fr ikke akkurat inntrykk av at godt nok er godt nok.

Det vre en god forelder handler om helt andre ting enn like sokker, kologisk barnemat og nyoppussede prins- og prinsesserom.

vre en god forelder handler om gi barnet kjrlighet, omsorg, kos, trst, anerkjennelse, trygghet, tid og ikke minst handler det om srge for ha overskudd til gi barnet alt dette.

Da er det litt ironisk at vi sliter ossut p tviholdepen perfekt fasade. Som egentlig ikke betyrnoen ting.

Les ogs: Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Les ogs: Generasjonsliten

Les ogs: Hva er egentlig kvalitetstid for barn?

Tror du mdre i dag er overdrevent redd for barnevernet?

PS: For flere oppdateringer fra en srdeles uperfekt og upedagogisk familie, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Selvflgelig skal bloggere f betalt

Etter boblen sprakk, og det ble klart at Sophie Elises innlegg om frstehjelp var en del av en kampanje for Norsk Folkehjelp, har mange reagert bde p at Norsk Folkehjelp har betalt bloggernefor vre med p kampanjen, samtat vi bloggere har tatt imot penger for skrive om kampanjen. Vi burde jo ha gjort det gratis.

Og ja, i en ideell verden, burde vi ha gjort det.



Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg fr daglige henvendelser fra veldedige organisasjoner og veldedige- og holdningsskapende kampanjer som lurer p om jeg kan skrive litt om dem p bloggen.

Dessverre m jeg si nei til 99 prosent av foresprslene. Ellers hadde bloggen min blitt en ren opplysningsblogg om veldedige organisasjoner og diverse kampanjer. Og det hadde rlig talt blitt litt kjedelig.

Men noen ganger dukker det opp foresprsler om temaer jeg virkelig brenner for. Og da skriver jeg s gjerne et innlegg om kampanjen. Som for eksempel Sanitetskvinnenes kampanje for at retusjert reklame skal merkes. Og MillsMatro-kampanje. Jeg deler ogs en del kampanjer p Facebook-siden min, s lenge det er noe jeg tror leserne mine kan ha utbytte av.

Likevel m jeg alts si hflig nei til veldig mange.

At noen firmaer og organisasjoner dermed nsker tilby betaling for f omtale p bloggen, syns jeg er helt greit.

Dessuten, de fleste veldedige organisasjoner bruker allerede mange tusen kroner p reklame i form av bannerannonser p nett, annonser i trykte medier og radio- og tv-reklame. Hvorfor er det ingen som reagerer p det? Og hvorfor er det ingen som mener at aviser, magasiner, tv og radio skal gi gratis annonseplass til veldedige organisasjoner? Hvorfor er det ingen som hytter med neven og syns det er forkastelig at veldedige organisasjoner kaster bort pengene sine p noe s dumt som ... tradisjonelle annonser?

Jeg tror dette henger sammen med at mange menerblogging ikke er et skikkelig yrke, at bloggere er noen dumme naut som bare skriver svada, og at det bare er idioter som leser blogger.

Feil!

Blogg som markedskanal begynner bli kjempestort. Og det er noe som bare kommer til vokse fremover.Annonserer man gjennom blogg, nr man rett ut til selve kjernen av mlgruppen. Annonserer man p Sophie Elises blogg nr man rett ut til ivrige, unge jenter. Annonserer man p min blogg, nr man ut til kjpesterke smbarnsmdre. Annonserer man p en treningblogg, nr man rett ut til folk som trener. Annonserer man p en fiskeblogg, nr man rett ut til folk som fisker.

Det er jo helt gull.

Jeg tr nesten banne p at Norsk Folkehjelp har ftt mye mer ut av de 30.000 kronene de betalte for innlegget p bloggen til Sophie Elise, enn hva de hadde ftt av et par sm annonser i et magasin og en annonse p en nettavis.

Men for all del, hvorfor bruke annonsebudsjettet sitt p n mlgruppen, nr man kan bruke pengene p tradisjonelle, kjedelige avisannonser ingen leser lenger?

Les ogs: La oss snakke om Sophie Elise og frstehjelp

Hva syns du om at firmaer og veldedige organisasjoner betaler bloggere for omtale?

Og syns du det er forskjell p betale for reklame p blogg enn betale for annonser i aviser og magasiner?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som n kan frstehjelp, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

La oss snakke om Sophie Elise og frstehjelp

//Annonse

Da Sophie Elise la ut et innlegg tidligere i dag, ble det full baluba.

I innlegget Jeg s en mann med hjertestans skriver Sofie Elise at hun kom over en mann som l p bakken med hjertestans, men at hun bare lot han ligge, tok en selfie, og ventet p ambulansen.

N har Sophie Elise avslrt at dette egentlig var en kampanje for Norsk Folkehjelp. En kampanje bde hun og jeg var med p, og at hensikten var spille p mange folks fordommer om frstehjelp.



Kampanjen skulle egentlig g noen dager til, jeg skulle ogs involveres etter hvert, men vi mtte avlyse allerede i kveld p grunn av et veldig stort engasjement.

Jeg syns det er helt fantastisk at dere er s engasjert, og at dere viser s gode holdninger rundt noe s viktig som frstehjelp.

Mange kan ikke frstehjelp godt nok. Det kunne ikke jeg heller fr jeg var med p et frstehjelpskurs jeg fikk av Norsk Folkehjelp for bare noen uker siden.



Iflge statistikken, har mange folk store mangler p dette omrdet. Altfor f kan nok om frstehjelp, og dessverre tror de fleste at de kan nok til at det gr bra. Denne falske tryggheten blir fort avkleddd nr en situasjon inntreffer og man str der rdls og redd.

Jeg mener vi alle burde ta et frstehjelpskurs. Det handler ikke alltid om liv og dd, men om sm og store faktorer man kan pvirke. Ting som for eksempel avgjr om du kan g igjen etter en ulykke. Kurset du fikk i frstegangstjenesten, eller p jobb for tir siden er ikke godt nok lenger, og mye har skjedd innen frstehjelp de siste rene.



Norsk Folkehjelp er en norsk non-profit aktr som utelukkende jobber for humanitre interesser. En del av deres organisasjon jobber hele tiden for opplyse og lre opp nordmenn i hva som er viktig og ikke minst riktig nr det kommer til frstehjelp.

De har hundrevis av lokallag som sammen jobber frivillig for heve kunnskapsnivet rundt seg. De arrangerer kurs, de veileder og gjr alt for at vi skal kunne ta bedre vare p hverandre. Det synes jeg er utrolig fint, og verdt fronte.

G inn p takkforhjelpen.no hvis du har mottatt frstehjelp en eller annen gang. Der gir Norsk Folkehjelp deg n muligheten til
takke den personen som hjalp deg. For er det noen som fortjener et klapp p skulderen s er det frstehjelperne blant oss.



Dersom du fler at du ikke vet nok om hvordan du skal hjelpe til hvis ulykken er ute, s kan man bestille bedriftskurs p takkforhjelpen.no.Snakk med kolleger om dette, og mas p sjefen. Mange bedrifter tar ansvar og bestiller frstehjelpskurs til sine ansatte. Det er du og jeg som utgjr forskjellen om noe hender. Derfor er det viktig at du og dine kolleger innehar kunnskapen og kan vre en ressurs for hverandre, familie og for venner. Be om at arbeidsplassen din bestiller kurs fra Norsk Folkehjelp. S str du ikke helt rdls om noe skulle skje.Kanskje det er du som en dag fr en liten beskjed p takkforhjelpen.no.

Og du, har du barn i barnehage? Spr hvordan det str til med frstehjelpskunnskapene til de ansatte. Og oppfordre dem til ta et kurs.

Tusen takk til Trine og de andre hos Norsk Folkehjelp p Ulven som har gitt meg kanskje mitt livs viktigste kurs.

#TakkForHjelpen

PS: For flere oppdateringer fra en familie som n kan frstehjelp, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Vi vant bacon-kampen!

Jeg elsker sosiale medier. Og jeg elsker nr man kan bruke sosiale medier til forandre verden.



Mannen min, Sjur, har i hele hst kjrt en innbitt hotell-bacon-kamp.

Sjur reiser mye i jobben, og bor en del rundt omkring p hotell. Og hva er det beste med bo p hotell? Bortsett fra de sm toalettsakene man kan stjelemed seg, og at man kan ligge i sengen og se p tv?

Jo, hotellfrokost.

Hotellfrokost er noe av det beste jeg vet. En hel buffet med flere typer brd og rundstykker, masse forskjellig plegg, flere typer yoghurt, ntter og musli, oppskret frukt, minst tre forskjellige typer fruktjus, kanskje de har varme pannekaker, egg i alle slags former og fasonger, og bacon. Masse deilig sprstekt bacon.

Eller vent ... det stemmer forresten ikke helt. For den nye trenden p hotellene rundt om i Norges vakre land, er nemlig ferdig danderte speilegg med en halv skive bacon opp.

Og det er nettopp denne kjipe, halve baconskiva Sjur har tatt et oppgjr med.



Sjur har som sagt kjrt en innbitt bacon-kamp i hst. Det har vrt tft, hardt og vanskelig, og han har flere ganger vrt nr ved gi opp.

Han har tatt bilde av de simple bacon-bitene han har kommet over p hotell, postet i sosiale medier, tagget hotellene, og lagt igjen en anmeldelse p Facebook-siden deres.





Og i gr ga all jobben endelig resultater.

Sttvig hotell i Larkollen slutter med den halve baconskiva, og lover heretter servere gjestene sine ubegrensede mengder bacon.





Ikke bare hrer de p gjestene sine, tar de p alvor, og svarer dehos Sttvig hotell. Devil ogs snakke mer med de. For Sttvig hotell har skjnt det: Engasjerte gjester, selv nr de er misfornyd, er de beste gjestene du kan ha.



Men la oss ikke avslutte bacon-kampen her.

Hvilke bacon-glade hotell kjenner du til?

Og er ikke utrolig kult at sosiale medier virkelig kan gjre en forskjell i snne viktige saker som dette?

Les ogs: Nikita-bom p facebook

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Vi m begynne straffe barn som ikke klarer lese

Leseferdighetene til norske barn er ikke veldig imponerende. Mange frsteklassinger sliter med lre seg bokstaver, og knekke lesekoden.

Jeg syns det er p tide ta noen grep for rette opp i dette.




Og siden disse barna egentlig bare er noen slappe, giddalause og umotiverte barn, syns jeg vi skal stramme inn reglene, tvinge dem til lese enda mer, og innfre konsekvenser dersom de ikke raskt klarer lese tilfredsstillende.

Konsekvenser kan vre inndragning av lrdagsgodt, ingen tv, ingen iPad eller andre ting som virkelig svir. Da tenker jeg vi fr fart p lesingen.

Nei da, selvflgelig skal vi ikke det!

Selvflgelig skal vi ikke straffe barn som ikke klarer lese. Fordi barn som sliter med lese, ikke gjr det med vilje. Fordi disse barna trenger hjelp til knekke lesekoden. Ikke straff fordi de ikke fr det til.

Akkurat snn er det med utfordrende barn ogs. Og med utfordrende barn, mener jeg barn som ikke oppfrer seg helt slik som vi voksne forventer i s stor grad at det blir et problem. Barn som er skalt vanskelige, eksplosive, temperamentsfulle, voldelige eller som i det hele tatt oppfrer seg p en slik mte at barnet utfordrer oss voksne.

Det som er bde rart og skremmende, er at folk flest, bde foreldre, terapeuter og andre eksperter, mener den eneste mten f et utfordrende barn til oppfre seg som vi nsker, er stramme inn, innfre flere regler, vre mer konsekvent og gjerne kjre p med konsekvenser, eller straff, som konsekvenser jo i bunn og grunn er.

For utfordrende barn er utfordrende fordi de ikke gidder oppfre seg bra, ikke sant? De er utfordrende bare for f oppmerksomhet, for teste grenser og de bare manipulerer deg.

Feil!

Veldig, veldig feil!

Utfordrende barn er utfordrende fordi de mangler evnen til oppfre seg som forventet i en gitt situasjon.

Hvis du har et barn som har problemer med lese og skrive, s ber du ikke barnet om skjerpe seg og innfrer enda flere regler og konsekvenser dersom barnet ikke fr det til.

Nei, du hjelper barnet til forst bokstavene og sette dem sammen til ord og setninger, slik at barnet til slutt klarer lese og skrive.

Det samme gjelder for barn som er ekstra utfordrende og som ikke responderer slik vi nsker p regler og grenser. Det nytter ikke bli enda strengere. Det nytter ikke innfre enda flere regler og enda flere konsekvenser.

Man m hjelpe barnet til forst. Man m hjelpe barnet til sortere alle flelsene. Alle tankene. All forvirringen

Noe av det dummeste jeg har gjort i barneoppdragelsen, er innfre belnningstavler, der barna fikk rde surefjes nr de hadde oppfrt seg drlig, og grnne smilefjes nr de hadde oppfrt seg bra.

Som om vi hadde klistret et stort, rdt surefjes p en tavle til et barn som ikke turte g i en bursdag alene.

Nei, vennen min. I dag var du skikkelig sjenert. Du m lre deg bli litt mer utadvendt. N blir det surefjes og ingen barne-tv. Og er du er du like sjenert i morgen, blir det heller ikke noe spilling p deg etter middagen.

Snakk om skape frustrerte og forvirrede barn! Ingen oppegende foreldre ville gjort det. Hvis vi hadde et barn som var overdrevent sjenert, ville vi ha stttet barnet og hjulpet det til bli trygg i de forskjellige situasjonene der det var behov for det. Vi hadde ikke straffet barnet for vre sjenert!

Lurer p hvorfor s mange mener det ikke gjelder utfordrende barn?

Barn oppfrer seg vanskelig, fordi de ikke klarer oppfre seg bra.

Eller for snu litt rundt p det: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Her kan du lese et helt hrreisende, men absolutt ikke uvanlig, eksempel p hvordan norske fagpersoner syns det er greit straffe barn som egentlig trenger hjelp.

Forrige uke var jeg p kurs i Oslo med Ross Greene. Ross Greene er professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og han har laget PGS-modellen - Problemlsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter p engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.



Ross Greene mener det er p tide kaste gamle og virkningslse teorier og praksis, som regler og konsekvenser ut vinduet, nr vi snakker om skalt utfordrende barn.

Her er hans liste over de fem vanligste klisjeene om utfordrende barn:

1 Han vil bare ha oppmerksomhet.

2 Hun manipulerer oss.

3 Han gjr det bare for f viljen sin.

4 Han er umotivert (Nyere forskning viser at vanskelige barn absolutt ikke er umotivert. Snarere tvert i mot. De bare venter p at en voksen skal hjelpe dem med forst seg selv).

5 Hun tester grenser.

Alle disse fem klisjeene bunner ut i en tanke om at barn kan oppfrer seg fint hvis de vil.

Men hvorfor skulle ikke barn nske oppfre seg fint? Alle barn vet at de tjener p oppfre seg som vi voksne forventer.

Det viser seg at de fleste barn som blir kalt vanskelige og utfordrende, rett og slett mangler en del egenskaper og ferdigheter som m vre p plass for at barnet skal oppfre seg som forventet.

Misforst meg rett. Vi m ha bde regler og grenser dersom vi skal kunne fungere sammen som en familie. Men det er nr reglene, grensene og konsekvensene brukes som konfliktlsning og i verste fall straff mot unsket oppfrsel, at det blir et problem.

For hva skjer da? Vi starter en maktkamp, med barnet p den ene siden, og foreldrene/andre voksne p den andre siden. Men hvorfor starte en krig, nr vi alle har det samme mlet? Bde barnet og den voksne nsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppfre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppfrselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppfrselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper barnet mangler

Mangler det egenskapen til omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til forst andres flelser? Eller til ta imot ordre gitt p en spesiell mte? Til sitte stille? Til tenke handling og konsekvens? Kanskje barnet ikke forstr matten? Mangler det evnen til regulere eget temperament? Mangler det evnen til tenke rasjonelt i gitte situasjoner? Til styre flelsene slik vi voksner forventer?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

3 Ls problemet - sammen med barnet.

Lsninger du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn lsningen vi voksne kommer opp med p egen hnd.

Dessuten, nr vi lser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet p det, lrer barnet samtidig ferdighetene det mangler.

S hvordan gjr vi dette i praksis da? Hvordan finner vi ut hvilke egenskaper barnet mangler? Hvordan finner vi ut hvilke problemer det gir, og hvordan samarbeider vi med barnet om finne en lsning?

Det skal jeg fortelle deg i et senere innlegg. For n begynner dette bli veldig langt.

Da skal jeg fortelle deg om plan A, plan B og plan C.

Og om hvorfor det noen ganger til og med er greit gi etter og droppe noe s viktig som regelen om at alle barn m sitte rundt middagsbordet og spise middag som en typisk norsk kjernefamilie.

I mellomtiden kan du sjekke ut en av Ross Greenes mange videoer om utfordrende barn og plan A, B og C:

Les ogs: Det er neimen ikke lett vre barn i dag

Les ogs: Grensels oppdragelse

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

Tror du regler og konsekvenser er lsningen p alt?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Generasjon sliten

Det er slitsomt vre foreldre. Det er slitsomt vre kvinne.





Iflge overlegen Ane Marie Thulstrup, faller stressnivene hos menn relativt raskt etter firetiden, mens kvinnenes stressniv frst faller mellom klokken 22 og 23.

Gunnar Stavrum mener vi kvinner er slitne blant annet fordi vi bruker mye tid og energi p konkurrere mot hverandre.

For ja, vi kvinner er slitne. Men hvorfor er vi det egentlig?

Vi klager over tidsklemma, mangel p kvalitetstid, altfor lange arbeidsdager og for mye husarbeid. 20 prosent av barselkvinnene blir deprimerte. Vi har s mye gjre. Vi skal rekke s mye. Det kreves s mye av oss. S mange roller som skal fylles.

Vre egne foreldre og besteforeldre rister oppgitt p hodet og drar den godt brukte frasen: Det var da ikke snn da vi fikk barn/da vi var unge/da vi studerte/ da vi etablerte oss. Visst var det slitsomt, men det var da ikke s slitsomt som ntidens generasjon skal ha det til.

Ja da, bestemor.

Vi bor i verdens rikeste land. Ja, det er en klisj, men vi gjr faktisk det. De fleste av oss har grei konomi, vi har en av verdens beste velferdsordninger, vi har ytringsfrihet, likestilling og ubegrenset med valg og muligheter. Vil du vre hjemme med barna ett ekstra r etter foreldrepermen? Det ordner seg som regel. Ta et r i utlandet? Leie vaskehjelp? Refinansiere huslnet og pusse opp huset? Kjpe en bil til, s begge kan kjre barna p hver sine treninger? Det meste lar seg gjre.

I tillegg har menn og kvinner blitt mer likestilte hjemme. Mannen tar sin del av bde foreldrepermen og av husarbeidet. Vi bytter p hente i barnehagen og vi gir hverandre rom til dyrke egne interessert. Gutteturer til Spanias golfbaner og spaweekender til Praha hrer med. Vi m jo hente oss inn. Lade batteriene.

Redd Barna melder at Norge er verdens nest beste land vre mamma i. Vi er bare sltt av Finland. P bunn ligger Somalia. Rett over ligger Kongo og Niger. Mdrene i disse landene lever et liv i fattigdom, med konflikt og naturkatastrofer rett utenfor stuedra. Hvis de i det hele tatt har en stuedr. I DR Kongo har selv soldatene som deltar i den vpnede konflikten strre sjanse for overleve enn mdre og deres barn. Nr naturkatastrofer rammer, har kvinner og barn 14 ganger strre risiko for d enn menn.

Og s sitter vi her i fantastiske Norge, og klager over hvor slitne vi er. Vi er en sliten, ulykkelig og stresset foreldregenerasjon som fler at vi ikke fr til noen ting. Vi fler oss mislykket, vi fler oss presset og vi sitter med konstant drlig samvittighet for at vi ikke er gode nok.

Hva i alle dager har skjedd?

Samfunnet har endret seg radikalt siden min mamma ble mamma. I dag lever vi i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn. Mens min mamma stort sett brukte smbarnstiden p vre mamma, og etter hvert p vre mamma kombinert med jobbe, skal foreldre, og kanskje spesielt kvinner, i dag ogs gjre alt mulig annet.

Vi skal ha flotte hjem med kule tapeter i stua, stripete kahlervaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah. Og vi legger gjerne oppussingen av huset til foreldrepermisjonen. Vi skal ha fine kropper og flate mager, helst fire dager etter fdselen. Mammamage er ut. Mammamage er et tegn p latskap og drlig viljestyrke. Mammamage er et tegn p en drlig mamma!

Vi skal vre like forelsket i partneren som vi var fr vi fikk barn. Vi skal reise p romantiske langweekendturer flere ganger i ret, og hjemme skal vi se hverandre inn i ynene over blafrende stearinlys annen hver kveld.

Vi skal arrangere vennemiddager og reise p spennende ferier til spennende destinasjoner. Vi skal dyrke interessene vre, gjerne skrive ned handicappet i golf, holde salsaen ved like, dyrke vininteressen og g p kokkekurs og lre at gourmetmat ikke tar lenger tid lage enn hverdagsmat og at hver dag er en fest.

I tillegg skal vi ta vare p de spennende jobbene vre, ta mulighetene som dukker opp og gjerne klatre et par steg p karrierestigen. Barn er jo som kjent ingen hindring.

Vi flger opp barna vre mye tettere enn vre egne foreldre fulgte opp oss. Tidligere var det ogs vanlig f flere barn. Da hadde man ikke tid til flge de opp p samme mte som vi gjr i dag. I dag har barna blitt prosjekter vi skal lykkes i. Vi er barna vre. Mislykkes barna vre, har vi ikke bare feilet som foreldre. Vi har feilet som mennesker.

Dagens foreldre underholder, legger til rette, organiserer, stimulerer, handler, trener, forbereder, kjrer, bringer, hjelper med leksene, leser, ordner og styrer. All tilgjengelig tid er planlagt ned til minste detalj. Vi skal oppdra barna til bli unike, perfekte og lykkelige mennesker med egen identitet.

Vi har frihet og mulighet til gjre nesten hva vi vil. Det er ingen ting som holder oss tilbake. Verken kjnn, konomi, tradisjoner eller kultur. Vi er individuelle, jobber med finne oss selv og realisere oss selv. Vi er vant med bare ta hensyn til oss selv, og velge fra verste hylle ut i fra egne interesser, holdninger og verdier. Vi er vr egen lykkes smed. Det blir hva man gjr det til. Selvutvikling og lykke er ikke bare en mulighet, det er en rettighet. Men jo flere muligheter vi har, jo flere behov fr vi. Veien mot lykke og et perfekt liv, blir til slutt et evig strev. Vi blir aldri fornyd.

Tidligere generasjoner har levd lykkelig uvitende om disse behovene. Vr generasjon fr dem presentert rett inn i stuen. Gjennom tv-en, bker, Facebook, Instagram, blogger, magasiner og aviser. Og vi vil jo henge med. Vi vil jo benytte oss av disse mulighetene. Men verken tiden eller vettet strekker til. Og plutselig sitter vi der med en sykemelding i hnda.

Livet ble for strevsomt.

Les ogs: Utbrente barn

Les ogs: Den slitsomme kvalitetstiden

Les ogs: Hvorfor er hun s sliten?

PS: For flere oppdateringerfra en sliten mamma som prver gi litt faen, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Plutselig begynte han kjefte p min snn

Jeg hadde en veldig ubehagelig opplevelse i helgen. Vi var innom et lekerom med barna. Fireringen, femringen og bonussnn p fjorten lekte mens mannen og jeg satt i to stoler og pratet, to meter ved siden av.



De to brdrene p fem og fjorten, lekte i et telt. Fjortenringen satt inni teltet, mens femringen lp rundt og slo og sparket p teltet.

Plutselig gikk en mann bort til femringen min, byde seg ned, satt pekefingeren opp under nesa hans, og brlte med skikkelig sinnastemme: Hey du! Snn gjr du bare ikke. Du kan treffe noen i ansiktet nr du holder p snn. Skjnner du det? Snn gjr du bare ikke!

Han var virkelig, virkelig sint.

Jeg ble helt paff. Jeg kikket bort p mannen min, og han kikket bort p meg.

Visst var det en voldsom lek. Disse to brdrene leker voldsomt. Ikke hele tiden, men noen ganger. Vi syns det er helt greit. De vet hvor grensene gr. Den eldste er tross alt fjorten r. Det var han som satt inni teltet. Hadde han syntes det ble for mye, hadde han fint klart si fra til lillebroren sin selv. Og gr det litt for langt, og det blir litt grining, ja, s er da ikke det verdens undergang. Vi prver blande oss minst mulig inn i barnas lek. S sant ikke liv eller helse str p spill. Og s langt har de alle lemmer og tenner i behold.

Dessuten, er det ikke opp til foreldrene vurdere nr det blir for voldsomt, da? Vi satt bare to meter unna.

Og bare s det er klart, denne sinnamannenvissteat guttene var brdre. Han visste at detikke var to tilfeldige barn som lekte. Hans egne barn var heller ikke i nrheten av guttenes lek, s det var ingen fare for at de ble berrt.

Jeg ble som sagt helt paff. Det ble bde femringen og fjortenringen ogs. Den minste kikket opp p mannen, nikket skyldbetynget og kastet usikre blikk bort p meg. Den store kom krabbende ut av teltet og s ut som et sprsmlstegn.

Jeg burde ha sagt noe, men jeg gjorde det ikke.

Hvorfor ikke? Fordi jeg frst ble veldig usikker p om kjeften var berettiget. Jeg syns det er fint at andre voksne sier fra til mine barn dersom de gjr noe de ikke br gjre. Hadde det skjedd noe jeg ikke hadde ftt med meg? Var det flere barn i teltet? dela de teltet? Hadde noe av dette vrt tilfelle, og jeg ikke hadde sett det, hadde jeg vrt veldig takknemlig dersom noen hadde stoppet leken. Selv om jeg syns han var undvendig streng. Men nei, det var ikke det. Dessuten hadde mannen min nettopp sagt fra til barna at de mtte vre litt forsiktig s de ikke dela teltet. S det var under kontroll.

Det er litt vanskelig dette med kjefte p andres barn. Hva er egentlig greit? Hvor gr grensene?

I denne situasjonen, syns jeg rett og slett det var ydmykende, at noen kjeftet s hylydt og strengt p min femring, mens jeg satt rett ved siden av selv. Snakk om manglende tillitt til mine egenskaper som mor!

Etterp, da sinnamannen hadde gtt, kom jeg p en hel haug med ting jeg burde ha sagt. Men da var det selvflgelig for sent.

Jeg lurer p hva jeg selv hadde gjort i en liknende situasjon, dersom noen barn hadde lekt s voldsomt at jeg syns det ble aldeles for mye. (N skal det veldig mye til fr jeg syns det. Jeg har veldig hy toleranse for voldsom lek. Andre kan selvflgelig ha mye lavere toleranse, noe jeg mistenker denne mannen hadde).

Men hadde foreldrene sittet rett i nrheten, hadde jeg tatt det for gitt at de hadde kontroll. Hadde jeg tvilt p det, hadde jeg henvendt meg p en hyggelig mte til foreldrene frst. Og hadde jeg sett meg helt ndt til si fra til deresbarn direkte, hadde jeg gjort det p en skikkelig mte. Jeg hadde ikke kjeftet p dem med hy sinnastemme og stukket pekefingeren min opp under nesen deres. Det hadde i s fall vrt absolutt siste lsning.

Les ogs:Du fr de barna du fortjener

Les ogs: Lykkelige barn sitter ikke stille

Les ogs: Er det greit kjefte p andres barn?

Hva mener du? Hvor gr grensen for nr man kan kjefte p andres barn?

Og syns du det er greit at andre voksne kjefter p dine barn?

PS: For flere oppdateringerfra en aktiv familie med aktive barn, flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Er bordskikk egentlig ndvendig?

Br barna sitte ved bordet til alle er ferdig? M barna spise opp maten? Er det greit leke med maten? M alle komme og spise samtidig? Er det lov st p stolen? M barn bruke kniv og gaffel?



Mammanett.no har skrevet en artikkel om barn og bordskikk, der bde Karianne Gamkinn, damen bak den herlige bloggen Mammadamen, og jeg har blitt intervjuet.

Da barna var mindre, stresset jeg flt med regler rundt middagsbordet. Siden jeg ikke har snne unger som ndvendigvis tar alt jeg sier for god fisk, ble det til slutt en stor middagskamp ut av alle disse reglene.

Jeg begynte hisse meg opp og ble sur, stresset og sint bare vi kom inn dra etter ha hentet i barnehagen. Jeg gjorde meg klar til den store middagskampen.

Det ble ikke noe koselig for noen av oss. Det ble krangling med barn som ikke ville komme og sette seg. Det ble kastet ut trusler om ingen barne-tv og inndragning av iPad. Det ble kjefting og grining. Jeg var sur og sint, ungene ble sure og sinte, mannen ble sur og sint og middagen ble alt annet enn koselig.

Til slutt ga jeg opp. Jeg gadd ikke mer.

Nr middagen var ferdig sa jeg fra n gang, og s gikk mannen og jeg og satt oss. Vet du hva som skjedde da? Etter et par dager, der ungene virkelig demonstrerte sin nyvunne frihet ved stupe krke i sofaen under hele middagen, kom de tuslende av seg selv og satt seg ned for spise. De var jo egentlig sultne. Og syns det var koselig sitte og prate med oss voksne.

Barn er ikke spinnville hele tiden bare fordi de fr lov. Og av og til opponerer demot selve regelen, ikke det regelen handler om.

Vi har heller ingen regel om at ungene m sitte ved bordet til alle er ferdig med spise. Blant annet fordi mannen og jeg syns det er deilig med noen minutter i fred rundt matbordet der vi kan snakke om voksenting etter ungene har gtt. Men ofte ser vi at ungene blir sittende til vi er ferdig likevel, fordi vi har det hyggelig sammen.

Hvorfor lage en hel masse regler, og bruke tid og energi p hndheve de, nr man egentlig ikke behver det?

Ellers liker vi bde lyd og bevegelse her i huset. Her er det lov til bde tyse, tulle, synge, klappe, tromme og ta en tur opp p stolen for ta en liten snurr under middagen.

Det er ogs lov leke med maten. Senest i gr fanget fireringen tornerosefisken (laks) i et gjerde bygget av agurk-strimler. I dag lagde hun et fjes av kjttbollene. Og femringen tegnet en fotball med ketsjupen.

Jeg ser forresten ikke noe forskjell p at barna leker med maten og at vi voksne kutter ut stjerner av brdskivene deres, og legger hjerte-egg og blomkl-sauer i barnas matpakke.

Og s har det seg jo slik, at de aller fleste barn vet forskjell p hjemme og borte. Selv om de fr lov til st p stolen og ta en trudelutt her hjemme under middagen, betyr ikke det at de gjr det borte. Barn er ganske s tilpasningsdyktige. Heldigvis!

Jeg mener hver familie m finne den lsningen som passer dem best. Men sliter du, som jeg gjorde, med regler som er vanskelig hndheve, tomme trusler og stress og mas rundt middagssituasjonen ? slapp av. Det aller meste gr seg til, bare barna kommer i den rette alderen. Velg dine kamper. Finn ut hva som er viktig for akkurat deg og dere, og hold deg til det. Resten gr seg til av seg selv etter hvert.

Les ogs: Dette var skikkelig, skikkelig dumt!

Les ogs: Barn br sren meg ogs velge sine kamper

Les ogs: Den tapte middagskampen

Hvilke middagsregler har dere? M alle sitte til alle er ferdig spise? Og er det greit leke med maten?

PS: For flere oppdateringer om spinnville unger uten bordskikk, flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Stakkars barn

Da jeg skrev et innlegg forrige uke om taco, kom det en del reaksjoner. Bde her p bloggen, p Facebook og ikke minst, p et visst kvinnelig diskusjonsforum.

N var det ikke direkte tacoen folk reagerte p. Eller, det var sikkert noen som gjorde det ogs, for alt jeg vet. Folk reagerer jo p alt mulig rart.

Men det var frst og fremst det at mannen og jeg spiser taco hver lrdag kveld etter ungene har lagt seg, folkreagerte p.

Stakkar Casa Kaos-ungene som ikke fr taco!


Happy taco-family

N er det ikke snn at barna mine ikke fr mat. Hadde det vrt tilfelle, hadde jeg skjnt at folk reagerte. Kjre vene, det hadde vrt drlig gjort. Nei da, barna mine fr mat, de. Hver eneste dag til og med. Det er ikke alltid de vil ha maten jeg serverer, men det er n en annen sak. Tilbudet er der.

Men akkurat den tradisjonelle helge-tacoen, den vil mannen og jeg ha for oss selv. Den ukentlige taco-kvelden vr har vrt hellig lenge fr de to krkene kom til verden. Og det har vi tenkt fortsette med s lenge det lar seg gjre.

Fr eller siden blir ungene s store at de sitter oppe utover lrdagskvelden. Da skal de selvflgelig f taco de og. Men frem til da, er taco-kvelden vr kosekveld.

Det er litt rart det der, egentlig.Min definisjon p barn det er synd p, er barn som lever under mye mer alvorlig omsorgssviktenn mangel p taco.

Det skal s lite til fr det er synd p barn i dag.

Mange mener for eksempel atdet er veldig synd p barna mine fordi de ikke fr dra p dyre utenlandsturer i sommerferien. Vi har en stor forkjrlighet for hjemme- og norgesferier. Mange mener det er helt forferdelig. S forferdelig at de andre barna i barnehagen og klassen ikke br snakke om feriene sine, for skne mine og andre barn som ikke har vrt i utlandet i lpet av sommeren.

Noen mener ogs det er synd p barna mine som gr i arveklr. Og som av og til fr brukte gaver til jul og bursdag.

Det er visst synd p dem siden de har en mamma som ikke kan bake ogs, og som dermed m ta til takke med temmelig kjipe bursdagskaker.

Jo, ogs er det synd p dem fordi jeg ikke baker med dem. (Jeg kan virkelig ikke fordra bake med sm barn. Det blir jo bare sl og griseri).

Og det er synd p dem fordi jeg ikke liker spille Ludo med dem. Fordi jeg ikke alltid ligger ajour med klesvasken, og av og til m sende dem avgrde med to forskjellige sokker. Og fordi de inntil n nylig sov i et passe kjipt ikke-oppusset soverom med spygrnne vegger.

Og n alts, p toppen av det hele - taco.

Nei, stakkar, stakkar barn som ikke fr taco. Hvor skal dette ende?

Les ogs: Det er ikke synd p mine barn

Les ogs: Dette skader barnet ditt!

Les ogs: Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Hva mener du? Br taco tas med som en del av norske barns rettigheter?

PS: For flere oppdateringer frato skikkelig egoistiske foreldre,flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kan vi ikke snakke med hverandre om noen ting lenger?

Slutt sprre folk nr de skal ha barn. Dere har ingenting med det gjre, skriver amerikanske Emily Bingham p Facebook.

Side2 skrev om saken forrige uke, og mange frustrerte folk har hengt seg p.



Det er nemlig uhflig sprre folk om de skal ha barn, nr de skal ha barn og om de skal ha flere barn. Folk kan bli sret. Vi vet jo aldri hva folk sliter med.

Du vet aldri hvem som sliter med fertilitetsproblemer eller som srger etter en spontanabort, eller som har helseproblemer. Du vet ikke hvem som sliter med problemer i forholdet, eller som er under mye press og som fler at timingen ikke er riktig. Du vet ikke hvem som er i tvil om de skal ha barn, eller om de skal ha flere barn. Du vet ikke hvem som har bestemt seg for at det ikke er riktig tidspunkt akkurat n - eller noensinne. Du vet ikke hvordan ditt tilsynelatende uskyldige sprsml kan gjre andre lei seg, stresset eller frustrert, skriver Emily i innlegget sitt.

Men kjre vene, hvis vi hele tiden skal ta hensyn til at folk kanskje, kan hende, muligens, dersom atte, hvisom atte kan bli lei seg, stresset eller frustrert over noe man sier, kan vi snart ikke snakke med hverandre om noen ting.

Jeg har mange ganger spurt folk om de har barn. Og helt sikkert om de skal ha barn ogs. Jeg har til og med spurt folk om de skal ha flere barn.

Jeg skjnner ikke hvor denne enorme srbarheten kommer fra. M vi ikke ta litt ansvar selv ogs?

Mammaen min dde for to og et halvt r siden. Det bde var og er kjempetrist. Nr jeg mter nye folk, og de spr om familien min, kjenner jeg at jeg savner mamma litt ekstra.

Nr folk spr barna mine om besteforeldrene deres, og kanskje til og med spesielt om mormor, kjenner jeg at jeg blir litt trist.

Men det m jeg pokker meg tle. Det er en del av livet. Mammaen min er dd, barna mine har ingen mormor, det er trist, men snn er livet vrt. Livet er lunefullt. Livet er bde gode og vonde flelser.

Hvis vi hele tiden skal tenke oss om nr vi snakker med andre mennesker, og hele tiden ha i bakhodet at vi ikke m si noe som srer, stresser eller gjr vedkommende frustrert, blir det vanskelig snakke sammen.

Vi br ikke si, i beste mening, at gravide damer har stor mage. For det kan hende hun syns den er for stor, og blir sret av kommentaren.

Vi br vokte oss vel for nevne kjrester og partnere i en samtale med nye bekjentskaper. Kanskje vedkommende har kranglet med kjresten, eller er midt i en skilsmisse.

Vi br heller ikke sprre om hvor og hvordan folk bor, for kanskje de har mistet huset i en brann. Det er helt sikkert kjempetrist.

Vi br nok slutte gi hverandre komplimenter ogs, siden man aldri vet hva folk er fornyd med og hva de ikke liker ved seg selv. Kanskje syns jeg den nye sveisen hennes er rkul, mens hun selv syns den minner om hennes avdde sster.

Vi br ikke nevne jobb, tilfelle noen ikke trives i jobben, og syns det er srt snakke om. Kanskje han eller hun til og med har mistet jobben, for alt vi vet.

Vi br holde oss unna alt som har med konomi og gjre, som bil, ferieturer, klr, sko og interir, for folk kan ha trang konomi, og bli veldig stresset av ikke ha rd til like bra bil som naboen. Eller like dyre ferieturer som ssken og venner.

Vi br nok ikke snakke om hvordan det var da vi vokste opp heller. For alt vi vet, har den vi snakker med hatt en kjip oppvekst det ikke er noe gy tenke tilbake p.

Nei, la oss holde oss til vret. Da kan man umulig tr feil.

Kanskje kan vi strekke det s langt som nevne at bladene har blitt gule og at jammen er hsten p vei. S fr vi bare krysse fingrene for at den vi snakker med ikke tidligere har mistet en hund, en kanin eller et annet kjledyr p hsten da bladene var p sitt guleste.

Les ogs: Ikke bli s forbanna sret, da

Les ogs: Dette m du ikke si til gravide

PS: For flere oppdateringer fra en veldig lite krenkbar mamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Blir du lett sret? Og syns du det er greit sprre folk om de skal ha (flere) barn?

Hvorfor har syriske flyktninger s mye penger?

Lykkejegere, ropes det om. Det er ikke synd p de flyktningene som kommer seg helt opp hit til oss. Det er kun de med penger som kommer hit. Og de er bare lykkejegere. De har iPhone og fine klr. De har det egentlig bra, men vil ha det enda bedre.



Hvorfor har mange av de syriske flyktningene penger?

Fordi fr krigen brt ut i Syria, var store deler av landet rimelig velfungerende. Mange hadde gode jobber, bodde i gode hus, hadde fine klr og grei konomi. Akkurat som deg og meg. Folk levde sine liv med jobb, skole, lekser, middag, venner, tv og iPhone.

S ble det borgerkrig. Og med krigen fulgte bombing, voldtekter, tortur, lemlesting og drap.

Folk fikk husene sine bombet snder og sammen. Folk mistet familiemedlemmene sine. Folk mistet sine barn, sine ektefeller, sine foreldre.

Folk flyktet.

Noen av flyktningene var fattige og vanskeligstilte. Andre hadde grei konomi.

Noen av flyktningene har klart komme helt opp hit til oss. Noen av dem har klart det nettopp fordi de hadde greit med penger i Syria.

Betyr det at vi ikke skal ta imot dem?

Selv om disse menneskene har penger og ressurser, er de like redd for sitt liv, for sine barn og for sin familie som de som ikke har penger.

Si at det bryter ut krig her i Norge. Og du og jeg m flykte nedover Europa. Tenk at huset ditt bombes, familien din blir splittet og livet ditt blir snudd fullstendig p hodet. Du vet at hvis du blir igjen i Norge, vil du d. Dine barn vil ogs d.

Du har bde penger, fine klr og iPhone. Tenk om landene du sker tilflukt hos, spytter deg i trynet og ber deg dra tilbake til Norge for du har tydeligvis flust av penger og er bare en lykkejeger.

Jeg syns egentlig det er litt rart at s mange klager over at noen av flyktningene er ressurssterke. Hva med i stedet snu det p hodet, og tenke at de kan bli en stor ressurs for landet vrt.

Er det snn at dere som klager over lykkejegerne, bare vil ta imot fattige og ufre flyktninger? For jeg har ikke akkurat ftt inntrykk av det heller.

Det viktigste for meg at de som kommer hit oppriktig trenger vr beskyttelse. At de har blitt jaget p flukt av en grusom krig. Det spiller ikke s stor rolle for meg hvilket liv de levde i Syria fr de dro.

De som kommer hit til Norge er heldige. Det er det ingen tvil om. Men ikke bruk det mot dem. Det er lov vre velfungerende.

Har du forresten lyst til bli med og hjelpe de mindre heldige flyktningene, har flere bloggere gtt sammen og startet en innsamling her:



PS: For flere oppdateringer, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

M barn sitte stille for lre?

Det er ikke like lett sitte stille nr man bare er fem, seks r gammel. For hva er egentlig den beste sittestillingen for en liten frsteklassing? Jo, det er den neste stillingen.

Men m egentlig barna sitte stille for lre?

I Danmark har de gjort et interessant eksperiment.

Skoleret 2011/2012, fikk en frsteklasse p 27 elever ved den danske skolen Skolen ved Sundet, byttet ut de vanlige stolene sine med en Bobles Orm, som er et mbel med vippefunksjon.


Fra den danske skolen Skolen ved Sundet. Foto: Bobles

Skolen gikk sammen med barnefysioterapeut Louise Hrvig og Bobles barnembler for ta et aldri s lite oppgjr med ideen om at barn m sitte stille for lre.

Man tok to frsteklasser ved skolen, der den ene klassen ble en testklasse som fikk byttet ut stolene sine med Bobles Orm, og den andre klassen ble en sammenlikningsklasse, som fortsatte sitte p sine vanlige stoler.




Og hva tror du skjedde?

Vel, den frste uken med Bobles vippestoler i klasserommet, var preget av uro. Det var nye mbler og mye underske for de sm elevene.

Men s, etter den frste uken, nr barna hadde vent seg til de nye stolene sine, roet det seg.

Etter 26 uker fortalte lrerne at klassen som fikk sitte og vippe eller rulle litt p stolen sin, hadde flgende resultater:

Barna klarte sitte lenger p plassen sin

De kunne sitte lenger med en oppgave

Barna hadde lettere for konsentrerte seg

Det ble generelt mindre uro i klassen


Ormen kan brukes bde loddrett og vannrett. Foto: Bobles

Siden har flere danske skoler fulgt etter, og byttet ut elevenes stoler med Bobles Orm.

Barnefysioterapeuten sier flgende etter prosjektet:

At barns trang til bevegelse, spesielt i klasserommet, skal imtekommes, har for meg vrt den strste fornyelse jobbe med - for det tror jeg p!

Viseinspektr, Annette Vistesen ved Skolen Ved Sundet har flgende kommentar:

Det viktigste med Bobles Orm, er at den inkluderer alle barna som er naturlig urolig. De fr ikke konstant beskjed om at de m sitte stille. Vi vet at barn er naturlig urolige, og vi vet at de trenger mange forskjellige stimuli for lre. Her fr de automatisk stimuli ved sitte p ormen.

Det er alts ikke s store bevegelser som skal til for at urolige barn fr utlp for energien sin.

Og nr jeg tenker etter, jeg jobber ogs mye bedre nr jeg fr sitte og vippe litt, rulle litt eller snurre litt p stolen min.


Foto: Bobles

//PS: For to uker siden, var jeg i Kbenhavn p en tur sponset av Hilton og Bobles. Formlet med turen var teste ut om Hilton var et barnevennlig hotell, og samtidig sjekke ut Bobles nye lekerom p hotellet. Dette innlegget her, er verken sponset, krevd eller nsket og er skrevet helt p eget initiativ nettopp fordi jeg tente veldig p dette skoleprosjektet.

Tror du barna m sitte stille for lre? Og tror du dette hadde sltt an i norsk skole?

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: Lykkelige barn sitter ikke stille

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kall barna dine hva sren du vil

Kall barna dine Ola, Per, Kari eller Astrid.

Kall de Rainbow, Star, Stormeller Magic.

Kall de Paris, Austin, Sienna eller Brooklyn.

Kall barna dine opp etter slekta, byer, land, eventyr, rstider, kjendiser, blomster, vrfenomener eller vindruer.

Kall barna dine akkurat hva du vil.

Teenager with a Badge

Jeg syns det er utrolig gy at vr generasjon er s bevisstnr vi gir navn til barna vre. Vre barns navn spenner helt fra det stdige og tradisjonelle til det kreative og morsomme. De fleste foreldre velger navn som betyr noe for dem.

Navneforsker Benedicta Windt-Val er ikke enig. Hun mener barnas navn har blitt foreldrenes egotripp, og at slike kreative navnevalg er et uttrykk for manglende respekt for barnet som person og for barnets integritet.

I en kronikk p NRK Ytring, skriver hun at trenden i vr tid er at foreldrene tar egne interesser og prosjekter som utgangspunkt nr de skal velge navn til barna. Som for eksempel stedet der barnet ble unnfanget. Hun menerat barna vre blir omvandrende reklameplakater som lfter frem foreldrenes identitet.


Fra NRK Ytring

Kronikkforfatteren mener det var bedre fr, for da valgte foreldre navn til barna som pekte p egenskaper de nsket barna skulle f, eller navn som skulle medfre en lykkelig skjebne.

Som for eksempel gi guttene dyrenavn som Bjrn, Ulv og Orm, som skulle overfre dyrets styrke og ferdigheter til barnet. Eller navn etter vpen som Odd eller Geir, som betyr spyd.

Eller gi jentene navnmed en henvisning til guder som skulle beskytte dem, for eksempel Astrid, som betyr ?vakker kvinne beskyttet av gudene?.

Navneforskeren mener man br ha i tankene at den lille babyen skal bli et voksent menneske en gang.

Men hva om den lille gutten som ble oppkalt etter den store, sterke bjrnen, eller den farlige ulven, ikke vokser opp til bli verken stor, sterk eller farlig, da? Hva om lille Ulv ender opp som gartner. Og vakre Astrid blirkickbokser,somlangt fra trenger noen beskyttelse fra gudene. Og hva om Orm finnerlykken i livet gjennom synkronsvmming.

Benedicta Windt-Val skriver:

Det kan ikke vre morsomt komme p et jobbintervju og presentere seg med et navn hentet fra en barnebok nr man er blitt en voksen mann som gjerne vil gjre et sterkt og modent inntrykk.

Men hva i alle dager vet hun om det?

Vi kan da ikke gi alle gutter tffe navn fordi det kan hende de syns det er dumt presentere seg med et navn hentet fra en barnebok nr de egentlig vil gjre et sterkt og modent inntrykk p et jobbintervju.

Navneforskeren etterlyser respekt for barnet som person og for barnets integritet. Men det girvel ikke mer respekt kalle guttene sineopp etter tffe dyr og redskaper, med en tydelig forventning om at guttene skal bli store, tffe og sterke, enn kalle barna opp etter en by man har en historie i, eller en barnebokfigur man har et sterkt forhold til, kanskje helt tilbake til egen barndom?

Dessuten,dersom foreldrene giftet seg i Paris, vil det ikke gi bde rotfeste og en dypere mening for barnet bli kalt opp etter byen foreldrene giftet seg i?

Nr vi sitter der p barselhotellet med den lille bylten i armene, er det umulig vite hvordan barnet kommer til bli nr han eller hun vokser opp. Vi kan tro, vi kan hpe og vi kan nske. Men vi vet ikke.

Og siden vi ikke vet, m vi pent bare ta sjansen, og gi barna et navn vi tror passer dem, og som vi tror de blir fornyd med. Og ikke minst, et navn som vi foreldrene ogs liker. Vi skal tross alt si det noen tusen ganger i rene som kommer.

Kanskje vokserbarnet opp og syns det er mest komfortabelt med et navn som alle andre har. Eller kanskje vokser barnet opp og syns det er helt supert ha et navn ingen har hrt om en gang.

S kall barna dine hva sren du vil.

Det er sjelden jeg hrer om voksne folk som har ftt livet sitt delagt p grunn av navnet.

Hva tenkte du p nr du skulle gi barna dine navn?

Og liker du ditt eget navn?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Dette skader barnet ditt

Les ogs: Alle gjr feil, og det er helt OK

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Bli med bloggerne og hjelp flyktningene

Man blir s maktesls nr man ser alle bildene som ruller over skjermen, alle overskriftene i avisene og alle artiklene p nettet.

Jeg er ufattelig glad for at jeg sitter her i trygge Norge og kan forholde meg til dette p avstand.

Jeg fr lyst til vekke ungene mine nr de sover bare for gi dem en stor klem og fortelle dem hvor hyt jeg elsker dem. Og jeg fr lyst til hente dem i barnehagen og skolenog ta dem med hjem og bare holde rundt dem.

Vi er s utrolig heldige.



N har flere norske bloggere gtt sammen for sttte flyktningene. Vi har startet en innsamling kalt Forente bloggere.

Med p laget er Ida Wulff, Styleconnection, Pappahjerte, Marthe Borge, Kristina AndersenogSpeiltvillingene.

G inn her og bli med og gi en slant du ogs.

Og har du en blogg, blir vi veldig glad hvis du deler aksjonen.

Klarer vi samle inn 100.000 kroner?

P forhnd, tusen takk.

PS: For flere oppdateringer fra casakaos, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Ren flaks

Det er mye jeg gjr riktig som mor.

Det er mye jeg gjr feil ogs, for all del, jeg prver og feiler stadig vekk. Men det er faktisk en del ting jeg virkelig fr til.



Som legging. Vi har aldri hatt problemer med f barna i seng. Nr klokka begynner nrme seg tte, strekker de seg i sofaen, gjesper og smatter litt mens de spiser havregryn og ser barne-tv.

S tusler de etter meg inn p badet, pusser tenner, vasker hender, tisser og kryper opp i sengene sine. Vi leser og synger, og s legger de de sm hodene sine ned p putene og lukker ynene.

Nr mine to krker blir trtt, blir de nettopp det. Trtt. Mange barn blir overtrtte og helt bajas nr det nrmer seg leggetid. Mine barn er bajas hele dagen ellers, men nr kvelden kommer, roer de seg ned og gjr seg klar til leggetid.

Supermamma?

Nehei, ikke i det hele tatt.

Visst kunne jeg klappet meg selv p skulderen, tatt all ren selv og skyldt den uproblematiske leggingen vr p mine pedagogiske korrekte rutiner og mine eksepsjonelt gode foreldreegenskaper.

Kanskje kunne jeg til og med stukket hodet frem og skrytt litt av det, mens jeg ristet p hodet og rynket p nesen til de som ikke hadde like enkle legginger.

Kanskje kunne jeg tenkt at de som har bajasbarn om kvelden og problematiske legginger nok ikke er like gode foreldre som meg. Og at jeg har skjnt noe de ikke har skjnt.

Men snn er det ikke.

For vre enkle legginger handler kun om n ting: Flaks. Ren flaks.

Jeg har barn som er skrudd sammen slik at de blir rolige nr de blir trtte. Jeg har barn som liker sove. Ikke lenge om morgenen (dessverre), men de liker legge seg i sengene sine om kvelden og de liker sove.

Jeg har hatt flaks p flere omrder ogs.

Ta grnnsaker, for eksempel.

Mine barn spiser grnnsaker. De spiser gulrot, brokkoli, blomkl, asparges, rosenkl, tomat, agurk og paprika. Det spiller ingen rolle om det er rtt, kokt, stekt, dampet eller gratinert. De spiser grnnsaker til det tyter ut av rene deres.

Er det min fortjeneste? Er det fordi jeg introduserte dem for grnnsaker p akkurat riktig tidspunkt da de var sm? Er det fordi jeg gjr som ekspertene rder og lar dem f vre med og lage maten slik at de flereierskap til den, jevnlig setter oppkuttede grnnsaker frem foran dem, tilbyr dem grnnsaker uten mase, leser barnebker om grnnsaker og snakker pedagogisk riktig til dem om grnnsaker?

Absolutt ikke.

Det er ren flaks. Mine barn liker rett og slett grnnsaker. S enkelt er det.

Det samme med fisk, forresten. De spiser all slags fisk med like stor selvflge som de spiser kjttboller.

De tar tran ogs. Hver eneste kveld. Null problem. De gaper som sm fuglunger og jeg kjrer skjeia inn i kjeften p dem. Ikke en rynke p nesen. Ikke ett eneste sj eller blh.

Ren flaks.

De liker ogs bade, og vasker villig bde hr og rer.

Den eldste er kjempeflink til huske alt han skal ha med seg i skolesekken hver dag, og han vet nyaktig hvor akkurat den permen og hvor akkurat den bibliotekboka er. Han vet alltid hvor fotballskoene, Verdens beste SFO-dvd-en og den nye bl t-skjorten er. Full oversikt. Og ikke bare p sine egne ting. Finner jeg ikke mobilen min, er det bare sprre femringen. Han vet garantert hvor den er.

Den yngste kan kopiere en dans helt nyaktig etter ha sett den n gang p tv. Hun tar beskjeder med en gang, og har sjelden behov for opponere mot regler og grenser. Trassalderen var en drm.

Igjen, ren flaks.

Det kunne ikke falle meg inn ta ren for dette og pirke p foreldre som ikke har kveldstrtte og grnnsaksspisende barn.

Av og til har man bare litt flaks.

Har du flaks med noe i barneoppdragelsen?

Les ogs Mammadamens fine innlegg om f de barna man fortjener.

Les ogs: Mine ufordragelige barn

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma med litt flaks, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Noen ganger m man ta upopulre valg

Noen ganger m man ta valg som andre syns er rare. Noen syns kanskje til og med valgene er forkastelige. Valg som andre folk, i andre livssituasjoner ikke forstr. Men valg som er til det beste for deg og din familie.



Etter jeg fikk barn, har jeg virkelig forsttt viktigheten av prioritere.

Jeg rekker ikke alt, jeg orker ikke alt, jeg gidder ikke alt.

Derfor har vi sammen funnet ut hva som er de viktigste verdiene og prioriteringene i vr familie, og s lar vi resten mer eller mindre seile.

Dette er ikke viktig for oss:

Ryddig hus. Vi lever fint med litt rot og noen hybelkaniner.

Fest og kake. Vi holder ikke storsltte barnebursdager med trelags Frost-kaker.

Middag. Det er ikke veldig viktig for oss at alle spiser middag sammen hver dag, eller at alle sitter ved bordet til alle er ferdig med spise. Noen ganger spiser vi middag til forskjellige tider. Det hender vi kompenserer med felles kveldsmat i stedet.

vre sammen hele tiden og dyrke barna. Vi er en familie med fire, til tider fem, medlemmer. Alle har sine interesser, nsker og behov som skal dekkes. De voksne ogs.

Regler og forbud. Vi har ikke strenge regler eller forbud mot ting som hopping i sofaen, putekrig over stuebordet og dansing p stolen under middagen. Vi har to veldig aktive og kreative barn. Vi tler kaos, og sofaen vr er billig.

fotflge barna. Barna vre har mye frihet. Med frihet flger ogs ansvar. Det fungerer utmerket for vr familie.

Dette er viktig for oss:

Egentid. Mannen og jeg trenger bde tid sammen uten barna, og hver for oss alene. For f til det, hender det for eksempel vi venter med hente barna i barnehagen selv om vi slutter en time tidligere p jobb. Eller vi sender barna i barnehagen selv om vi har fri hele dagen.

Jobb. Bde mannen og jeg er veldig glad i jobbene vre, og i perioder bde jobber og reiser vi mye.

Lave skuldre! Det er ikke alltid vi fr det til, men vi prver s langt det lar seg gjre ikke stresse. Fler vi noe blir stress, er vi raske med droppe det eller senke lista.

Normal hflighet. Vi er opptatt av at alle skal vre snille og greie og vise normal hflighet, bde for hverandre og andre. Det er her vi legger inn sttet i barneoppdragelsen. S er det ikke s viktig for oss at barna spiser pent, snakker med innestemme og sitter stille.

Masse kos. Vi er en ordentlig kosefamilie, og jeg gruer meg til den dagen ungene blir for store til sitte p fanget og kose.

Kvalitetstid. Kvalitetstid for oss er ikke sitte p gulvet og leke med ungene mens vi glor oss i hjel p dem. (Grss, noe s kjedelig). Kvalitetstid for oss er alt fra lage mat sammen, gjre husarbeid, sitte rundt spisebordet og smprate mens vi voksne jobber litt og barna gjr lekser eller tegner, eller det kan vre se en film sammen, g en tur eller rydde i hagen. Kvalitetstid er hverdagstid for oss.

I morgen tidlig, mellom halv ti og ti en gang, skal jeg p God morgen Norge p TV2 og snakke om tid og prioriteringer.

Dit kommer ogs Cecilie Thunem-Saanum, foredragsholder og rdgiver innen kommunikasjon og tidsbruk. Hun har ogs gitt ut boken Tid til alt, som faktisk ligger p nattbordet mitt akkurat n.

Syns du det er vanskelig prioritere i en hektisk hverdag?

Les ogs: Den slitsomme kvalitetstiden

Les ogs: Lykkelige barn sitter ikke stille

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvordan st imot kjpepresset?

Jeg leser p Side2 om lille Anderssom kom i hjemmelaget kostyme til sjrverfest i barnehagen. Stolt og glad troppet han opp med pannebnd, stripete genser og oppklippede bukser i ekte sjrverstil.

Men i dra mtte han barn i dyre Kaptein Sabeltann-kostymer. De s rart p han og sa han var en rar og stygg pirat.


Faksimile fra Side2

De fleste av oss fr vondt i bde hjerte og magen nr vi leser om lille Anders.

Snn skal det ikke vre!

Men snn er det.

Barn kan vre fryktelig stygge og slemme mot hverandre. Det er p ingen mte greit, men snn er det. Det er ikke alltid barn skjnner at det de sier srer.

Her i huset har vi alltid gtt for hjemmesnekret. Bde til halloween, karneval, nissefest, lucia og andre arrangementer der barna skal kle seg ut. Jeg er ingen tilhenger av kjpe dyre kostymer til barna. Vi bruker det vi har liggende hjemme: gamle klr, pysjer, oppklipte laken og andre ting vi finner.

Av og til supplerer vi med ansiktsmaling, et plastsverd eller hoggtenner fra Nille.


Fra halloween i fjor. Lillessters i storebrors Hulken-pysj. Storebror i skjelett-pysj. Skumlere blir det ikke.

Det har gtt bra s langt.

Og mange barnehagerer veldig flinke til oppfordre barna til bruke det de har.

Mine barn har aldri ftt hre at de ser rare eller stygge ut i kostymene sine.

Heldigvis.

Men hva gjr jeg den dagen det skjer?

Hva gjr jeg den dagen en av barna mine hinkehopper stolt og forventningsfullt mot dren i hjemmesnekret pirat- eller vampyrkostyme, og blir mtt av barn i dyre, flotte kjpekostymer som ser rart p dem og sier de ser stygge ut.

Hva gjr jeg den dagen stolte smil blir byttet ut med nedovermunn og trer fordi de andre barna mener de ikke ser bra nok ut i sine billige hjemmekostymer?

Jeg hper jeg ikke gir etter.

Jeg hper virkelig ikke jeg drar frem lommeboken og kjper kostymer til flere hundre kroner for at barnet mitt skal f en fin fest. For det er virkelig ikke det slike fester handler om.

Men hvordan forklare et lite barn at det ikke skal bry seg om hva de andre sier, og at de er kjempefine akkurat snn de er? I vr voksne verden er det logisk. I et lite barns verden er det ikke det.

Hvor lett er det egentlig holde p egne prinsipper nr barnet ditt grter og ikke vil g i de klrne du har funnet frem, for alle de andre har nye kostymer.

Hvor lett er det insistere p at hjemmesnekret er like bra som kjpt nr du vet at barnet ditt kommer til bli ertet for det han eller hun har p seg. Og det som skulle vre en morsom fest bare blir trist og leit.

Jeg hper jeg ikke gir etter.

Men det kommer ikke til bli lett.

Jeg tenker ogs p de som ikke har noe alternativ. Jeg har rd til kjpe fine kostymer til barna mine. Jeg kan velge. Hva med de som ikke kandet. Hva med de som m sende barna sine p fest i billige hjemmelagede kostymer fordi de ikke har rd til kjpe nytt, enda de i verste fall vet at barna blir ertet for det.

Jeg kommer til gjre alt jeg kan for overbevise barna mine om at hjemmelagde kostymer er helt supert. Akkurat som kjpekostymer ogs er helt fint. Jeg mener, selvflgelig skal barna som er stolt eier av en skinnende Kaptein Sabeltann-jakke f bruke den p sjrverfesten. Det skulle bare mangle.


Store storebror. Skummel cyborg med linser, sminke, slvpapir og fars altfor store jakke.

Jeg hper ogs lille Anders kommer i hjemmelaget kostyme neste gang barnehagen hans arrangerer sjrverfest. Og at han gjr det med hevet hode.

Og s hper jeg s mange foreldresom mulig str imot kjpepresset, og ikke fler de m kjpe dyre klr og kostymer deegentlig ikke har lyst til eller rd til kjpe.

For p karneval brdet vre plass til alle. Bde de med nytt, gammelt, kjpt og hjemmesnekret.

Hva gjr du nr barna skal kle seg ut? Lager du selv, eller kjper du?

Og synsdu det er vanskelig st imotkjpepresset?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Helt middelmdig, og stolt av det

Les ogs: Oppfr dere, foreldre

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Alle foreldre gjr feil - og det er helt OK!

Da jeg skrev at jeg glemte gi ungene mine frokost en dag, ble det hylekor p Facebook. Spesielt da Nettavisen delte innlegget p sine Facebook-sider.

Mange mente jeg ikke burde hatt barn og at barnevernet burde kobles inn sporenstreks.


Ups. Ingen frokost i dag, unger.

Heldigvis var det ogs veldig mange som synes det var helt innafor glemme en frokost i ny og ne. Og det var spesielt n kommentar som jeg syns var veldig fin:

Jovisst kan du innkreve god mor medalje ogs i dag. Du har ikke bare glemt frokost, du har lrt barna at problemer er til for lses. Det er ikke s viktig hva man opplever, men hvordan man forholder seg til det som skjer. Godt jobba faktisk. Tenk p den du.

Og ja, akkurat det har jeg tenkt mye p.

For det vre en god forelder handler ikke om gjre alt riktig til en hver tid.

Det klarer ingen av oss. Ikke en gang de beste.

Alle glemmer noe innimellom. Det kan vre vaske sokker s ungene plutselig ikke har rene sokker ha p seg. Det kan vre matpakka, frokosten, kveldsmaten, fotballskoene, tannlegetimen, eller bestille kinobilletter. Ja, noen glemmer til og med barna igjen p rasteplassen.

Av og til kommer vi for sent. Noen ganger til skolen, til barnehagen, til jobben, til avtalen, til ballett-treningen eller til toget eller flyet.

Noen ganger gjr vi ting vi angrer p. Kanskje var vi litt stresset og ble litt for sint da ungene nektet legge seg.

Kanskje burde vi ha lekt litt mer med barna i gr, i stedet for slenge oss ned p sofaen foran tv-en.

Kan hende vi var litt for streng da vi truet med ikke noe lrdagsgodteri i tre uker fremover bare fordi poden ikke ville gi fra seg iPaden.

Snt skjer.

Og s lenge det skjer av og til, tler barna det helt fint. Man er ikke en drlig forelder av den grunn.

Sprsmlet er hva man gjr med det etterp.

Da jeg glemte gi barna mine frokost, ringte jeg barnehagen og spurte om de kunne gi henne en brdskive fra matpakken hennes.

Ikke noe problem.

Jeg ga skolegutten en skive i bilen fra hans matboks.

Ikke noe problem.

Glemmer jeg vaske sokker, finner vi helt sikkert en lsning p det og.

Og glemmer vi tannlegetimen, bestiller vi en ny.

Er jeg for sint, ber jeg om unnskyldning.

Er jeg for sliten til leke med barna en dag eller i en periode, finner vi p noe fint sammen en annen dag.

Blir barna traumatisert av dette?

Nei, langt i fra.

De lrer tvert imot at problemer er til for lses. At livet kommer med utfordringer som man m finne lsninger p hele tiden. De lrer at man kan gjre feil, og at det er helt OK. Og best av alt, de serat det finnes lsninger p det aller, aller meste.

Og kanskje er det vel s bra som vokse opp med foreldre som aldri gjr noe feil.

Selv om jeg tviler p at slike foreldre i det hele tatt finnes.

Gjr du feil av og til?

Les ogs: En av fem foreldre blir altfor sint

Les ogs: Frekke barn og tafatte foreldre

Les ogs: Dette skader barnet ditt

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma som gjr masse feil, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Er det greit levere barna i barnehagen nr man har fri selv?

Noen ganger venter jeg med hente barna i barnehagen selv om jeg er ferdig p jobb en time tidligere.

Noen ganger leverer jeg barna i barnehagen selv om jeg har fri hele dagen.



Jeg er med andre ord en snn mamma som av og til prioriterer seg selv fremfor barna.

Fordi jeg trenger det. Fordi jeg noen ganger trenger handle matvarer uten barna p slep.

Fordi jeg noen ganger trenger spise en sen lunsj med mannen, helt alene, uten at barna str og hopper p stolene.

Fordi jeg av og til trenger bare vre helt alene en liten stund mellom jobb og henting slik at jeg i det hele tatt skal henge sammen resten av ettermiddagen.

Andre dager igjen, kan det hende jeg henter barna ekstra tidlig selv om jeg strengt tatt ikke behver det. Eller vi tar fri en hel dag sammen.

Noen foreldre reiser p ferie uten barna. En langhelg i en storby, eller en uke under palmene mens barna er i barnehagen og hos besteforeldre.

Den eneste grunnen til at mannen og jeg ikke har tatt oss noen langhelg eller ferieuke noe sted uten barn, er fordi vi ikke har tilgang p barnevakt. Hadde vi hatt det, hadde vi reist sporenstreks.

Jeg mener det m vre opp til hver enkelt familie hvordan de velger organisere hverdagen sin. Folk kan ha mange grunner til levere ungene i barnehagen selv om de har fri. Det kan vre snakk om skiftarbeid, sykdom, par som opplever en krise og som srt trenger kjrestetid sammen, eller at man bare rett og slett trenger litt tid uten barna for vre en s god forelder som man nsker.

Selv har jeg tidligere gtt p en skikkelig smell, og m hele tiden veie hvor mye energi jeg har og hvor mye jeg bruker. Jeg prioriteter egentid nr jeg trenger det, for unng bli syk igjen. Rett og slett litt forbyggende.

Andre har helt andre grunner.

Noen har besteforeldre som kan ta barna litt ekstra nr det ryner p. Andre har ikke den muligheten, og m finne andre lsninger.

Noen syns det er helt topp vre sammen med barna sine hele tiden. Andre har behov for gjre ting uten barn ogs.

Da jeg tidligere i sommer la ut et bilde p Instagram der jeg hyllet barnehagestart, ble det stor debatt i kommentarfeltet.



En av de som var uenig med meg, var Ellen Hageman, eller Forklefeministen, som hun kanskje er bedre kjent som.

Ellen erkritisk til sende ungene i barnehagen nr man selv harfri. Ellen er teolog, feminist, skribent og hjemmevrende firebarnsmamma.



Jeg tok kontakt med Ellen og lurte p om hun hadde lyst til si sin mening her p bloggen. Og det hadde hun:

Staten finansierer dyre barnehageplasser. Men jeg synes ikke skattepenger skal brukes til at foreldre skal kunne kjpe seg fri fra egne barn for eksempel for g p kafe med venninner eller g p shopping eller lese Knausgrd. Det er ikke statens oppgave finansiere snt. Det er snt vi fr finne tid (og penger) til innen familie eller vennenettverk.

Nr jeg er kritisk til sende unger i barnehage nr foreldrene har fri, s er det fordi jeg i utgangspunktet er kritisk til institusjonalisere barns barndom. Unger trenger ikke barnehager. Unger trenger nrhet til sine nrmeste omsorgspersoner og masse frihet. De trenger uorganisert lek. Og de trenger kjede seg og ikke vre i fokus hele tiden. De trenger ikke en organisert hverdag med pedagogisk tilrettelegging fra ettrsalderen. Det er et samfunnsskapt behov bl.a. for sikre konomisk vekst. Toinntekstfamilien som norm er ikke det beste for unger generelt sett. Folk bruker tid p tjene penger til nytt kjkken og dyre ferier i stedet for redusere forbruket og ha mer tid sammen med barna sine. Og de voksnes jobb er blitt et selvrealiseringsprosjekt. Og jammen er vi ikke i ferd med gjre ungene vre til et prosjekt ogs, sier hun.

Og nr det er sagt, tror jeg ikke barnehager er farlige, eller at unger lider av vre der. Ingenting er perfekt. Det trenger ikke ungers hverdag vre heller. For all del! Det er barnehage som norm for ungers oppvekst jeg vil til livs. Noen M sende unger i barnehagen p grunn av sykdom eller at man er aleneforsrger. Andre vil. Greit nok. Og barnehager br vre gode steder vre. Men jeg synes nok det er overraskende mange som foretrekker nytt bad og sydenferie fremfor tid med egne unger.

S nr jeg mener at det generelt sett er galt sende unger i barnehage nr foreldrene har fri, s er det fordi jeg tenker at vi trenger mest mulig uorganisert hverdag sammen. Det er klart det gr fortere stvsuge nr poden leker i barnehagen enn nr han roper p mamma rten ganger fr man er ferdig. Men jeg tror vi trenger nettopp tid til snne hverdager. Vi trenger holde ut med hverandre. Vi trenger tid til de konfliktene som oppstr. sende unger i barnehagen fordi det ellers ville bli for kjedelig siden pappa skal vaske badet, det synes jeg ikke er noe argument. Fordi de kjedelige dagene er for f i vrt samfunn.

sende ungen i barnehagen kan gjre at man unngr en del konflikter. Men konflikter er viktige! De er utviklende bde for oss voksne og for ungene vre. Men de er bare utviklende dersom vi tar oss tid til dem, og ikke minst tid til reflektere rundt dem. P den mten er faktisk unger utrolig nyttige for oss voksne! Dessuten tror jeg ikke det er bra at for mange konflikter flyttes fra familien til barnehagen. Det er ikke pedagogiske lsninger unger trenger. Men oppleve friksjonen med mennesker som elsker dem.

Men alts: Unger trenger ikke mer tid i institusjon, men mindre. Vi trenger kjede oss, vi trenger konflikter og vi trenger et mindre alderssegregert samfunn. Vi trenger mindre forbruk og mer tid. - Ut og lek! Mamma skal stvsuge.

Smart dame, ikke sant?

Jeg er enig i mye av det Ellen skriver. Spesielt det med at unger trenger kjede seg, at vi med fordel kan senke forbruket vrt en hel del, og at konflikter i familien ikke er noe barna trenger skjermes mot.

Men likevel, jeg kommer til fortsette sende barna i barnehagen selv om jeg har fri, nr jeg trenger det.

nsker du lese mer fra Ellen, finner du bloggen hennes her: Forklefeministen

Ogflg henne gjerne p Instagram: Forklefeministen

Hva mener du? Er det greit lever barna i barnehagen nr man selv har fri?


Les ogs:
Den store ingentingdagen

Les ogs: Muslimsk redning i bikinisesongen

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Vis meg din hverdagsmatpakke

Tidligere i uka postet jeg innlegget Hva skjedde med hverdagsmatpakka?

En liten hyllest til den enkle, men helt dugende hverdagsmatpakka med to grove med kaviar og en yoghurt.



I disse dager skal jo barnas matpakker helst se ut som sm kunstverk med melon skret ut som traktor, ostestjerner med glitter og agurkhjerter sirlig flettet inn i paprikamner.

Jeg oppfordret dere lesere til sende meg bilder av hverdagsmatpakkene deres:





Og til sammen har det rullet inn flere hundre bilder, p mail, Facebook, Instagram og Snap.

Jeg skulle nske jeg kunne vise frem alle, men der lar seg dessverre ikke gjre.

Men her et lite bildegalleri med random supre hverdagsmatpakker.

Kanskje fr du inspirasjon til matpakkersom ikke koster en hel formue og som ikke tar hele kvelden i forveien lage:






















































Og s passer det fint avslutte med denne:



Fortsett gjerne sende meg Snaps (casakaos) med matpakka di. Eller post bilde p Instagram med #hverdagsmatpakke Tag meg gjerne @casa_kaos

Hvordan ser deres matpakker ut?

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Hva er sunn og enkel mat?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma med snn passe fine matpakker, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Du fr de barna du fortjener

For det er jo bare vre konsekvent, ha gode regler og rutiner, aldri gi etter og snakke pedagogisk riktig til barnet ditt hele tiden, s fr du ste, hflige, snille, smarte og lykkelige barn.

Ikke sant?



NOT!

Er det noe som virkelig irriterer meg, er det folk som tror at barna er et rent speilbilde av foreldrene.

Folk som tror det, har som regel ikke barn selv, eller de er s heldige at de har barn som er enkle korrigere.

Grunnen til at jeg vet det, er fordi jeg har en av samme typen selv. Jeg har ett barn som det er kjempeenkelt vre konsekvent med, som nesten aldri trasser, som gir seg etter ett minutt og to sukk dersom hun ikke er enig i det jeg sier, som aksepterer grenser og regler, og som sjelden protesterer p noe som helst.

Et skalt enkelt barn. Og hadde jeg bare hatt dette ene barnet, eller flere barn av samme typen, hadde sikkert jeg ogs smattet og ristet p hodet nr jeg kom over foreldre med uregjerlige barn, og tenkt: Ja ja, du fr de barna du fortjener.

Men jeg har ett barn til. Et barn som alltid har stilt sprsml ved bde nye og gamle regler, som har en veldig sterk vilje, som er full av energi, som startet trassalderen i ettrsalderen og ikke kom ut av den fr nrmere fem, som uansett hvor konsekvent jeg er stadig utfordrer, og som ikke finner seg i svar som fordi det bare er snn eller fordi jeg sier det.



Begge barna har de samme foreldrene, og har ftt helt lik oppdragelse.

Hvorfor er de s forskjellig da?

Fordi barn er forskjellig!

Visst pvirker vi barna vre i veldig stor grad gjennom mten vi oppdrar dem. Men det er dessverre, eller kanskje heldigvis, ikke den hele og fulle sannheten.

Barn er fdt med en helt egen og unik personlighet. I denne personligheten finner vi blant annet temperamentet.

Noen barn er fdt med lite temperament og er enkle veilede. Andre er fdt med mye temperament, og krever en helt annen oppflging og innsats fra foreldre og andre voksne i barnets liv.

Personlighet er noe kompliserte greier.

Noen barn reagerer for eksempel med sinne nr de blir usikre. Andre reagerer med grte. Atter andre med sette seg stille ned i et hjrne og studere neglene sine.

Noen barn blir hylytte og frekke nr de er slitne. Andre prver bekjempe trttheten med hoppe som en gal i sofaen. Andre igjen blir bare trtte og sovner.

Noen barn blir voldsomme nr de er lei seg og frustrert. Andre blir stille. Og andre igjen reagerer med grte.

Noen barn ler hyt med pen munn nr de er glade. Andre smiler og klapper med hendene. Andre m kanskje lpe en runde rundt huset mens de veiver med armene over hodet og roper alt de kan.

Barn er forskjellig. Og det er mange forskjellige grunner til at de reagerer snn som de gjr i akkurat den situasjonen.

Akkurat som vi voksne.

Vi er ogs forskjellig.

Vi reagerer ogs helt forskjellig nr vi er redd, sint, lei oss og glad.

Er det ikke fint?

bli foreldre, er ikke som f en klump leire i hendene som man kan forme som man vil. Selv om noen ogs opplever det akkurat snn.

bli foreldre, handler om bli kjent med et lite menneske. Det handler om prve og feile, helt til man finner lsninger som fungerer for akkurat dette lille mennesket (og for foreldrene).

Noen m prve og feile mer enn andre.

Og til dere som slr dere p brystet og tror dere er verdens beste foreldre fordi dere har ftt et enkelt barn. Til dere som fordmmer andre foreldre som ikke har det s enkelt, og som strever med knekke koden for akkurat dette barnet. Dere som sukker oppgitt og rister p hodet mens dere tenker, eller i verste fall sier hyt: Du fr de barna du fortjener.

Dere burde skamme dere.

Hvordan i alle dager kan dere i det hele tatt tro at dere vet alt om andre barns temperament, andre foreldres kamper, andres livssituasjon og andre familiers liv?

Hva med tilby en utstrakt hnd i stedet for fordmmelse?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Frekke barn og tafatte foreldre

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

PS: For flere oppdateringer om to forskjellige foreldre med toforskjellige barn, flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Frekke barn og tafatte foreldre

Vr foreldregenerasjon fr stadig hre hvor frekke og uhflige barna vre er.

Hvor ettergivende og tafatte vi foreldre er. Hvor feige vi er som ikke tr si nei, hvor drlige vi er til overholde regler og grenser, og hvordan vi lar barna styre hele familielivet mens vi selv sitter der som noen tafatte hnsuten ryggrad.



Sist ut er Frida Bojsen, tidligere sjefredaktr i Gteborgs Tidningen. Hennes kronikk Vga lra ditt barn att frst ett nej, gr viralt i Sverige i disse dager.

Jeg ble intervjuet av Side2 om kronikken og Frida Bojsens meninger: Foreldre erblitt slappe, og det uroer meg

Kort fortalt skriver Frida Bojsen i kronikken sin om to episoder p stranden der to elleve r gamle gutter traff henne i hodet med en ball gjentatte ganger uten at verken dem eller foreldrene sa unnskyld.

Og en fem r gammel gutt som slte og etter hvert kastet sand p henne, mens mammaen frst sa et alt for mykt nei, og senere helt ignorerte sandkastingen.

Det har i det hele tatt blitt et evig hylydt hylekor om dagens tafatte foreldre og deres frekke barn.

Jeg kan ikke si jeg kjenner meg helt igjen. Jeg har vrt p mange strandturer, og aldri opplevd liknende.

Jeg ferdes mye ute blant barn og deres foreldre, og opplever ytterst sjelden at barn er frekke og uhflige.

Det er klart, jeg hadde ogs blitt irritert p unger som kastet ball p meg flere ganger uten bry seg nr jeg snakket til dem. Jeg hadde ogs blitt irritert hvis et barn hadde kastet sant og grus i ynene mine gjentatte ganger uten at foreldrene reagerte.

Og selvflgelig finnes det barn som er frekke. (Men ofte av helt andre grunner enn tafatte foreldre).

Selvflgelig finnes det foreldre som ikke bryr seg om at barna plager andre.

Men er det virkelig et s stort problem at det rettferdiggjr sable ned en hel foreldregenerasjon og kalle dem tafatte og ettergivende?

Frida Bojsen sier ogs til Side2 at hun tror noe av grunnen til at foreldre er blitt s slappe i oppdragelsen, er fordi vi sitter og fikler med mobilen heletiden og ikke flger med p barna vre.

Jeg har snarere tvert imot inntrykk at av vr generasjon foreldre ser barna sinetiden. Vi ser og flger med fra morgen til kveld. Vi organiserer, mekler, legger til rette og passer p dem til vi blir helt bl i ansiktet.

Jeg synes de aller fleste foreldre er helt supre foreldre som balanserer foreldreoppgavene p en utmerket mte.

Visst gjr vi alle feil av og til. Visst kan vi tenke i ettertid at vi kanskje burde ha hndtert en situasjon annerledes. Vi strever alle med finne vr vei som foreldre.

Men jeg synes da virkelig ikke dagens barn er s forferdelige.

Syns du?

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: Dette skader barnet ditt!

PS: For flere oppdateringer om passe gode foreldre og deres passe perfekte barn, flg oss gjerne p:


casakaos casa_kaos casakaos



.

Hva skjedde med hverdags-matpakka?

Trenger virkelig barna matpakker formet som kunstverk for f i seg nistematen?


Foto: Creative common by gamene

Og hvem i alle dager har tid til st p kjkkenet og koke hjerte-egg, skjre ut stjerner i brdskiver, lage melon-blomster og skrive barnets navn i avocado-bokstaver tidlig om morgen?

Gjre det kvelden fr, sier du?

Vel, jeg kan i hvert fall komme p minst femti andre ting jeg har lyst til gjre om kveldene etter barna har sovnet enn lage matpakkekunst.

Men hey, ikke alle er som meg. Noen synes sikkert det er helt topp lage snne super-matpakker.

Og det er helt greit. Kos dere med det.

Men hvis foreldre str opp en halv time fr de m, og str med rdsprengte yne og danderer plegget p podens matpakke som ansikter med agurkskiver som yne, oliven som pupiller og paprikaskive til munn, ikke fordi de har lyst, men fordi de tror de m for vre en god forelder, dasynes jeg det er oppriktig trist.

For nr begynte egentlig barna kreve sm kunstverk i matboksen? Nr ble det snn at barn ikke spiser sunn mat hvis den ikke er kuttet, skret, dandert og anrettet p en morsom mte?

Dette er vel et behov vi foreldre har skapt. Og har du frst begynt, skjnner jeg at det er vanskelig komme seg unna.

For oss som aldri har kastet oss p den trenden, er det fortsatt hp.

N vil jeg gjerne se din matpakke.


Grsdagens matpakke.


Dagens. Hey, i dag fikk de mandler og blbr og gitt.

Skriv et blogginnlegg om matpakka di, post bilde p Instagram med#hverdagsmatpakke og #casakaos eller send meg en Snap (casakaos) av matpakka di.

S skal jeg samle alle bildene og publisere de her p bloggen.

La oss sl et slag for hverdagsmatpakka, vre stolt av den og vise at den langt fra er dd, men fortsatt lever i beste velgende.

casakaos casa_kaos casakaos



Kjr matpakke!

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Hva er sunn og enkel mat?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Skolen er i gang igjen.

Mobbing er atter et tema. Avisene og nettet bugner over av mobbe-artikler og alle prver lse ntten: Hvordan kan vi stoppe mobbing.

Mange mener veien mot en mobbefri skole er viske ut alle forskjellene og gjre alle barn like slik at ingen stikker seg ut p verken den ene eller den andre mten.

Jeg mener det er helt feil ende begynne i.



La barna f snakke om ferien sin

Vi stopper ikke mobbing ved nekte barna fortelle om sommerferiene sine i plenum nr de kommer tilbake til skolen. Tanken bak denne regelen som mange skoler har innfrt, er beskytte barna som kun har vrt p skalte kjipe ferier eller bare hjemme hele sommeren.

Ved nekte barna snakke om feriene sine, forteller vi dem at noen ferier er bedre enn andre, at det er skamfullt bare ha vrt hjemme hele sommeren, og at det er noe som i s fallbr holdes hemmelig.

Jeg mener vi tvert imot stopper mobbing ved la alle barna som har lyst f fortelle om ferien sin med rak rygg og hevet hode.

Og s er det vi voksnes oppgave fortellebarna vre at hjemmeferie er like bra som dyre utenlandsferier, at en blbrtur i skogen er like mye verdt som en tur til Tusenfryd, og at en fisketur p Mjsa p ingen mte er mindre verdt enn haisafari i Thailand.

Vi m lre barna vre at den ene ferien ikke er bedre enn den andre. De er bare forskjellige.





Merkeklr vs. arveklr

Vi stopper ikke mobbing ved innfre skoleuniformer.

Hvordan skal vi lre barna akseptere og respektere at alle er forskjellig hvis vi voksne gjr dem helt like?

Vi stopper mobbing ved lre barna at arveklr er like bra som nye klr. At billige klr er like bra som dyre klr. At noen gutter liker rosa, at noen jenter vil g i Ronaldo-fotballgenser og at begge deler er helt OK.

Felles barnebursdager

Vi stopper ikke mobbing ved lage regler om felles feiring i skolens gymsal for unng at noen barn har kjipere bursdager enn andre.

Ved tvinge gjennom fellesfeiringer, forteller vi barna vre at de skalte kjipe bursdagsselskapene er nettopp ... kjipe. Og at det er en annenrangs feiring vi helst br unng.

Vi stopper mobbing ved la barna f oppleve alle slags bursdagsfeiringer, og lre dem at bde hjemmebursdag, lekeland-bursdag, utebursdag og McDonalds-bursdag er like bra.

Vi m visebarna vre at noen bursdagsbarn fr Toro sjokolade-langpanne pyntet med nonstopp, mens andre fr trelags Spiderman-kake eller Elsa-kake med glitter. Og at den ene bursdagen ikke er bedre enn den andre, de er bare forskjellig.



Det m vre lov vre flink

Vi stopper ikke mobbing ved holde igjen de flinke barna for skne de mindre flinke.

Gjr vi det, lrer vi barna at det ikke er greit verken vre flink eller mindre flink, og at det er noe man burde skamme seg over.

Vi stopper mobbing ved lre barna at alle er flinke i noe og at ingen er mindre verdt selv om de er mindre flinke eller henger etter.

Noen er flink i fotball, andre suger p fotballbanen. Noen er flink i matte mens andre ikke forstr meningen med alle disse talene i det hele tatt. Noen er en reser p tegne mens andre er sm genier p piano.

Tenk om vi kunne lre barna vre dra fordeler av disse forskjellene i stedet for skjule dem.

Ikke press barna inn i boksen

Ved gjre alle barna like, lrer vi dem at det eneste som er OK er passe inn i den boksen vi voksne har laget for dem.

Vi lrer dem at forskjeller og annerledes er noe rart og dumt som vi m luke vekk og gjemme bort.

Jeg synes det er en altfor lettvint og enkel lsning p mobbeproblematikken. Barn er ikke like. De skal ikke vre like heller.

Hva om vi i stedet oppfordrer barna vre til vre som de er og vre stolt av det?

Hva om vi heller lrer barna vre ha respekt for hverandre og for de som er annerledes.

Hva om vi heller lrer barna vre ha empati med de som trenger det, i stedet for skjule alt som er vondt og trist.

Hva om vi heller kan vise barna vre hvor fint det er vre forskjellig, hvordan vi kan bruke forskjellene p en positiv mte og at vi kan lre av hverandre?

Naivt? Ja, kanskje. Men jeg tror likevel det er veien g for stoppe mobbing.

Hva tror du?

Andre innlegg jeg har skrevet om samme tema:

Livet er urettferdig

Ingen skam med hjemmeferie

M alle barn vre helt like?

PS:For flere oppdateringer om mobbing og barn som er forskjellig, flg oss gjerne p sosiale medier:

casakaos casa_kaos casakaos





.

Helt normalt glemme igjen barna

En fransk familie glemte igjen treringen sin p en rasteplass. De merket ikke at hun var borte fr de hadde kjrt 15 mil.

Nettavisen skriver at familien hadde tre barn, og fikk bare med seg to da de kjrte videre etter en rastepause langs motorveien A7 nr Loriol i Sr-Frankrike.

Folk gr bananas i kommentarfeltet. Bde her i Norge og i Frankrike. Folk er forskrekket. De roper om barnevern og at foreldrene helt sikkert m g p dop. At foreldrene aldri burde hatt barn og at jenta garantert er traumatisert og delagt for livet.

Og jeg undrer ... er det bare jegsom sitter her og tenker at noe snt helt sikkert kunne ha skjedd meg ogs?

Vi kjrte nrmere 70 mil fra Raufoss til Stavanger i sommer. Og tilbake igjen. I baksetet satt en fjortenring, en femring og en firering.

Vi stoppet p flere rasteplasser.

De to minste lp rundt som to spinnville snurrebasser, mens fjortenringen subbet rundt med retelefoner p hodet og blikket festet p iPhonen.

Da vi skulle dra igjen, skulle frst den ene tisse. S den andre. Enda jeg spurte den andre innstendig om han mtte p do nr jeg likevel skulle g med den frste.

Den minste ramlet av huska mens jeg pakket sammen plegg og jusbokser. Det mtte blses, trstes, og plastres. Plasteret fant jeg nederst i toalettmappa mi etter ha endevendt hele bagasjerommet p bilen.

Femringen satt allerede p plass i bilstolen sin, men s sitt snitt til spinne nok en runde rundt p rasteplassen mens den minste fikk plaster og trst.

Jeg satt den minste p plass i bilen, og ryddet plass til fjortenringen. Huket tak i femringen som hang opp ned i et klatrestativ, og spente han fast i setet sitt.

S mtte femringen bsje, og vi mtte ta nok en tur p do.

Mannen fikk en veldig viktig telefon, og satt seg p huska med mobilen p ret.

Etter endt dobesk, hadde den minste blitt lei av vente, og gjemt segunder bordet vi spiste p. Hun synes dette var en super tid leke gjemsel p.

Femringen ville ha is, og ble fly forbannet nr han ikke fikk. Jeg mtte regelrett brette ham sammen og spenne han fast i setet sitt.

Til slutt ga jeg etter og tok med alle barna bort til kiosken for kjpe is.

Da vi kom tilbake var mannen borte. Jeg spente fast alle ungene i bilen igjen og gikk for lete etter mannen. Jeg fant han borte ved en Porsche som stod parkert noen biler bortenfor vr.

Nr vi vinner i Lotto ? begynte han, som vanlig, og jeg stakk pekefingrene i rene og trasket tilbake til bilen.

Der hadde den minste mistet isen i fanget. Hun grt. Femringen begynte ogs grte. Bare fordi den minste grt.

Fjortenringen mumlet noe om at det ikke var fred f noe sted, og gikk ut og satt seg p benken. Fortsatt med retelefoner p hodet og mobilen i hnden.

Jeg lftet den minste ut av bilen og sendte henne med mannen for hente trkepapir p toalettet.

S ropte jeg p fjortenringen og ba han komme sette seg, for n mtte vi komme oss avgrde.

Jeg satt meg inn i bilen og presset pekefinger og tommel hardt over neseroten mens jeg pustet dypt.

Mannen kom tilbake med den lille og spente henne fast i bilsetet igjen.

Men den lille ville ha en is til, for hun hadde bare ftt to slikk av isen fr hun mistet den.

Jeg gikk ut av bilen og bort til kiosken for kjpe en is til.

P vei tilbake til bilen snublet jeg plutselig i femringen som hadde lpt etter meg i hp om at kanskje han ogs kunne f en is til.

Tilbake i bilen, fortet jeg meg lukke igjen alle drer og vinduer og starte motoren fr enda en unge kom seg ut.

Heldigvis gikk det bra med oss. Vi kom frem til Stavanger med alle ungene i baksetet.

Men jeg har virkelig ingen problemer med forst at trebarnsforeldre kan glemme igjen ett av barna p en rasteplass.

Det er nemlig veldig fort gjort.

Hva mener du? Synes du man er en drlig forelder hvis man glemmer igjen et barn p en rasteplass, eller et annet sted?

Les ogs:Baby p Preikestolen

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

Les ogs: P ferie med sm barn - et mareritt

PS:For flere oppdateringer om to skalt drlige foreldre, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

PSS: Og du, n har jeg jammen kommet meg p Snap ogs: Casa Kaos

.

Marte Frimand bindestrek Anda

Etternavn-debatten raser.



Det raser spesielt rundt bloggeren Julianne Nilsen, eller Pilotfrue som bloggen heter.

Hun har nemlig skrevet et innlegg p bloggen sin der hun mener vi jenter burde fye oss og ta mannens etternavn nr vi gifter oss.

Hun skriver blant annet:

"Jeg har nemlig bestemt meg for ta etternavnet hans nr vi gifter oss i februar. Nylig leste jeg en sak her p Side 2 om at flere velger beholde pikenavnet sitt, og at det er blitt like vanlig at mannen tar etternavnet til kona, som at kona tar etternavnet til mannen. Jeg er kanskje litt gammeldags her og mener at det er vi jenter som skal fye oss."

I et intervju med Side2, sier hun at grunnen til at hun vil ta mannens etternavn, er fordi hun nsker at familien hennes skal ha samme etternavn. Hun sier hun kjenner familier der alle har ulike etternavn, og at det ikke er noe hun nsker.

Jo da, jeg skjnner godt hva hun mener med athun nsker at alle i familien skal ha samme etternavn. Det var veldig viktig for oss ogs da vi giftet oss. For meg er det et symbol p nettopp, en familie.

Jeg het Frimand. Han Anda. Hadde vi beholdt hvert vrt etternavn, hadde vi plutselig blitt en familie med tre etternavn. Marte Frimand, Sjur Anda og Ungene Frimand Anda.

Dessuten, har man to etternavn, er det kun det siste navnet som er faktisk etternavn. Det frste navnet er kun et mellomnavn. Og hey, mine barn skal ha med seg mitt etternavn videre. Som ekte etternavn.

Det var ogs helt uaktuelt for bde mannen og meg og droppe vre egne etternavn.Etternavnet mitt er jo meg! Marte Frimand. Det er min identitet,. En identitet jeg har hatt i over 30 r. Det er ikke noe jeg bare legger fra meg s snart jeg treffer en mann! Jeg er jo fortsatt meg! I aller hyeste grad, vil helt sikkert mannen min si.

Lsningen ble begge etternavnene med bindestrek. Da er begge navnene fullverdige etternavn.

Det klinger kanskje ikke s fint. Marte Frimand-Anda.

Jeg m alltid stave navnet mitt nr jeg ringer skattekontoret og bestillertannlegetime.

Marte ute H. Frimand, med i ... nei ikke y, iiiii som i Ivar. Friiimand. Nei vent, jeg er ikke ferdig enn. Bindestrek. Og s Anda. Anda! A - N - D - A. Ja, som ei and. Kvakk kvakk.Marte Frimand bindestrek Anda.

Hvordan har dere gjort det? Beholdt eget? Byttet? Tatt begge? Med eller uten bindestrek? Eller kanskjeskippet begge og tatt et helt nytt ett?

PS:For flere oppdateringer om familien Frimand bindestrek Anda, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

.

Slik lrer du barnet ditt sykle (h, sren)

Jeg leste nylig en artikkel i Aftenpostens nyeste magasin Oppvekst.

Der forklarer Carina Henske fra Trygg Trafikk steg for steg hvordan vi skal lre barna vre sykle.

Det er nemlig ikke bare, bare.

Fr barnet lrer sykle, m det lre bremse, stanse og sette foten ned. Det syndes det mye mot, sier Carina Henske i artikkelen.

Hun mener barna m lre sykle i et bilfritt omrde, og at foreldre i dag bruker altfor kort tid nr de skal lre barna sine sykle.


Fra Aftenposten Oppvekst

Her er Trygg Trafikks fire trinn for hvordan lre et barn sykle, hentet fra Aftenposten Oppvekst:

1. Hold bak p sykkelen mens du gr fort. Si: Brems, stans og sett ned benet. Gjenta dette til du fler at barnet kan det, og det gr noenlunde automatisk.

2. S forteller du at du vil gi barnet fart p sykkelen, men at det ikke skal trkke pedalene rundt. Du skyver sykkelen i fart og slipper den, og etter noen meter ber du barnet stanse.

3. Gjenta det samme, bortsett fra at du n ber barnet om trkke et par ganger rundt p pedalene fr det stanser. k antall trkk etter hvert.

4. Siste punkt er at barnet selv setter sykkelen i fart. Lr det sette den ene foten p pedalen i stilling 5 over 12, og trkke denne ned samtidig som det skyver fra med den andre foten som det har i bakken. Da er det lett f sykkelen i fart.

h sren ...

Og jeg som trodde det gikk greit bare ta med barnet og sykkelen ut i gata, sttte, gi fart, og s slippe s fort barnet hadde balansen.

Hva blir konsekvensene for snnen min, som lrte sykle fr han lrte bremse? Og som dermed lrte bremse the hard way med skrubbsr p knrne som resultat.

N innser jeg ogs at jeg selv har lrt sykle helt feil. Lurer p hvordan mitt forhold til sykling hadde vrt dersom jeg hadde lrt sykle "riktig" den gangen for 35 r siden, da mamma bare slapp meg ned bakken p en vinglete sykkel.

Ikke rart vi har blitt en generasjon fullstendig usikre foreldre, forresten. Nr vi til og med fr servert en firepunkt fasit p hvordan vi skal lre barna vre sykle!

N m vi snart begynne ha litt tiltro til at dagensforeldreer relativt smarte mennesker, somikke trenger bli fortalt heltned p detaljniv alt fra hvordan vi skal f i barna vre mat, lre babyen sove, hvordan vi skal rose barna vre riktig, hvordan vi skal snakke til barna, snakke med barna, hvordan vi skal lage grenser for dem, hvordan vi skal holde grensene, vaske hret deres, og n alts hvordan vi skal lre dem sykle.

Hva skjedde med tenke litt selv?

Les ogs:Gi barna barndommen tilbake

Les ogs:Skal vi forby barna klatre i trr?

PS:For flere oppdateringer om frittgende barn med skrubbsr og foreldre som gjr alt feilflgossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Seksualopplysning overload

Ungdom i dag er utlrt innen sex allerede fr de s mye som fr mulighet til ta p en pupp. De vet alt om vaniljesex, creampie, multiorgasmer og forskjellige fetisjer fr de fr sitt frste tungekyss.

Har det blittseksualopplysning overload i samfunnet vrt?

Portrait of young caucasian couple kissing.
Licensed from: BDS / yayimages.com

Har seksualopplysning for ungdom blitt s detaljrikt at det ikke er noe spenning igjen?

Jeg ble intervjuet av Aftenposten forrige uke om ungdom og seksualopplysning.

Bakgrunnen var Tore Renbergs kronikk - Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen

Han skriver blant annet:

Jeg er sorry for det, ungdom, kall meg gamlis, kall meg konservativ, men jeg synes dere vokser opp i en uverdig og ptrengende offentlighet.

Jeg er sorry for det, ungdom, men jeg synes det er dritkjipt tenke p at dere er utlrt p alt som har med sex gjre lenge fr dere har fingra en partner, ja, lenge fr dere har sett en pupp noe annet sted enn p nettet.

Han kritiserer spesielt NRK P3s seksualopplysningsprogram Juntafil, og mener de gir altfor detaljrik informasjon til ungdommen.

Jeg er litt enig med Tore Renberg. Hva skjedde med la ungdommen f prve og feile litt? vre litt nysgjerrig og ikke helt vite hva som venter en. Prate litt og hviske om det, og s teste ut nr tiden er inne.

Hva skjedde med spenningen ved det ukjente?

Kanskje blir det litt teit. Kanskje blir det litt flaut. Men det gjr ingen ting. Vi har alle vrt der. Prvende, famlende. Det hrer med. Det er en verdifull opplevelse.

Likevel ser jeg ndvendigheten av programmer som Juntafil.

I dag er det mye skriving om sex og kropp i mediene. Pornoen er mye lettere tilgjengelig enn den var fr. Pornoen er ogs mye mer urealistisk enn de uskyldige pornobladene vi vokste opp med.

I dag googler ungdom det de lurer p. Og vi vet alle at googling kan gjre en mer forvirret enn opplyst.

Da kan det vre verdifullt med programmer som Juntafil som gir god informasjon, i stedet for feilinformasjon.

Likevel, jeg har lyst til fortelle ungdommen vr at man ikke trenger vre ekspert p sex for kunne ha sex.

Nr man fler tiden er inne, er det bare hoppe i det.

Gjr det som fles greit, og si nei hvis det er noe man ikke vil.

Trenger man egentlig vite hvordan man fr multiorgasmer fr man i det hele tatt har hatt en helt vanlig en?

Les ogs: Innovertiss og utovertiss

Les ogs: Barn og blomster og bier og snn

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

Synes du det er seksualopplysning overload i samfunnet vrt i dag?

PS:For flere oppdateringer fra Casa Kaos,flg meggjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Gi barna barndommen tilbake

Barn mellom 6 og12 r er mindre ute og leker n enn fr. De er ogs sjeldnere p besk hos venner.



Dette meldte Aftenposten.no for et par uker sideni artikkelen Vi stjeler barndommen fra barna

Transportkonomisk institutt har sett p barns fritidsliv i rene 2013/2014 og sammenliknet med 2005.

Les hele rapporten her

Det viser seg nemlig at andelen barn som sier de leker eller oppholder seg utendrs har gtt ned fra 2005.

For ti r siden, sa 26 prosent av alle 6-12 ringer at de lekte ute mer enn to timer hver dag. I 2013/2014 sier kun 13 prosent det samme.

Hvor ofte barn forteller at de leker eller oppholder seg utendrs utenom skoletid / AKS uten voksne:


Statistikken er hentet fra TI rapport "Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14"

Det er ogs en sterk nedgang i hvor ofte barna er sammen med venner utenom skoletiden.

Mens 12 prosent av barna oppga at de beskte venner hver dag i 2005, oppgir kun 3 prosent at de besker venner hver dag i 2013/2014

Hvor ofte barn besker venner utenom skoletid:


Statistikken er hentet fra TI rapport "Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14"


Det er flere grunner til at barn leker mindre ute og sammen n enn fr. Bde sosiale medier, data og spill, og organiserte aktiviteter fr mye av skylden.

Sosiolog og forsker ved Transportkonomisk institutt, Susanne Nordbakke, sier til Aftenposten at vi stjeler barndommen fra barna vre ved involvere dem s tidlig i organiserte aktiviteter med stramme tidsplaner. Hun er bekymret for barna som frmindre tid til utfolde seg p egen hnd. Vi vet altfor lite om hva det organiserte fritidslivet gjr med barna vre

I Aftenposten kunne vi lese om elleve r gamle Nicolai som bde gr p fotball, hndball, terrengsykling, langrenn og spiller saksofon i korpset. Han har nesten ikke tid til vre med venner utenom de organiserte aktivitetene


Faximile fra Aftenposten.no 19/6 2015

n ting er at barna ikke fr utforske motorikken og de fysiske grensene sine i fred. At vi voksne er der hele tiden og overvker, overbeskytter og legger til rette.

Men en annen, og vel s viktig ting, er at barna ikke lenger lrer det sosiale samspillet med andre barn p egen hnd.

Man sparker ikke fotball i gata lenger, og krangler om det var ml eller ikke. Man trenger ikke knuffe og forhandle om hvem som skal st i ml nr keeperen m inn og spise middag. P fotballtreningen ordner trenerne opp i snt. Treneren deler inn lag, har klare regler og bestemmer om det var ml eller ikke, og hvem som skal vre keeper.

Barna trenger ikke finne egne regler for hvem sin tur det er til hoppe p trampolinen p lekeplassen. Vi voksne er i nrheten og lager ksystem, s alle fr hoppe like mye.

Vi overvker leken og passer p s alle barna deler likt, bytter p, fr holde p like lenge og at ingen sniker i ken.

Trenernelager regler for leken slikatbarna vre ikke blir uvenner eller krangler. Gjr de det, er vi der med en gang og mekler.

Hva gjr dette med utvikling av empati og evnen til finne lsninger selv?

Hvis vi voksne hndhever reglene og passer p at ingen av barna trr utenfor sperrelinjene vi har trekt opp, hva skjer da med evnen til tilpasse seg regler og sosialt samspill? Hva med den viktige lrdommen man fr av prve og feile og finne lsninger selv?

Den viktige frileken i gata holder p forsvinne.

Vi voksne serverer leken og aktivitetene organisert, ferdig pedagogisk sammensatt med passe deler utfordring og mestring, og med all fare, ubehag og konflikt luket vekk.

De fleste konfliktene barna havner opp i, klarer de ogs fint ordne opp i selv. De trenger ikke oss voksne til mekle for seg.

La n barna f barndommen sin tilbake.

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrent

Les ogs: Slipp barna fri

PS:For flere oppdateringer om frittgende barn, flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Bloggere fr refs for anbefale prevensjonsmetode

Du har kanskje lest Dagbladet i dag?

Der str det en artikkel om at Statens Legemiddelverker skeptiske til en prevensjonsmetode Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) og jeg har anbefalt p bloggene vre.

Dette er skalte sponsede innlegg, der vi har ftt betalt for omtale produktet, dog helt uten fringer om hva vi skal skrive. N kjenner ikke jeg til avtalen mellom Caroline og produsenten, men jeg vil tro sistnevnte gjelder henne ogs. Det er nesten umulig f omtale for et produkt p blogg dersom man har masse fringer for hva bloggeren skal skrive.

Produktet heter Natural Cycles og er kort fortalt en prevensjonsmetode som gr ut p at man mler temperaturen i kroppen hver dag og taster dataene inn i en app som regner ut nr man har egglsning.



Bde Caroline og jeg skriver at produktet er 99,9 prosent sikkert. Det er dette tallet Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk er skeptisktil.

Da jeg skrev om dette produktet, var innlegget mittbasert p egne erfaringer, samtidig som jeg hadde ftt en del fakta om produktet fra produsenten.

Og her er dilemmaet: Hva hvis produsenten oppgir informasjon om produktet som noen mener ikke stemmer. Eller som i verste fall faktisk ikke stemmer.

Nr det gjelder akkurat dette produktet, str produsentene fast ved at metoden er 99,9 prosent sikker. De mener forskerne bak produktet har utviklet en algoritme som er spass treffsikker.

Jeg har ingen grunn til tvile p dette. Jeg har brukt metoden i mange r, og kjenner godt til hvordan den fungerer.

Men hva hvis jeg skriver et sponset innlegg om en sjokolade. Sjokoladeprodusenten forteller meg at sjokoladen ikke inneholder ntter. Og det skriver jeg. Det m jeg jo bare stole p. Jeg har ingen mulighet til dobbeltsjekke dette. Men s viser det seg alts, at sjokoladen inneholdt ntter likevel.

Dette kan gi fatale konsekvenser for ntteallergikeren som leste om sjokoladen p bloggen min, fikk skikkelig lyst p den, lp sporenstreks ned til butikken og kjpte den, satte tenna i den og havnet p sykehuset med allergisk sjokk.

Hvem har ansvaret? Jeg, som blogget om sjokoladen basert p informasjon fra produsenten, eller produsenten som ga feil informasjon?

Hva hvis jeg skriver et innlegg om et sommerarrangement. Arrangrene forteller meg at de holder pent hver dag i hele sommer mellom klokka 10 og 20. S jeg skriver det.

S fr jeg tilbakemelding fra en passe sur familiefar, som hadde planlagt ta med seg kone og sine tre barn p under barneskolealder p arrangementet. Men da de dukket opp mandag klokka 17, var drene stengt. Det stemte ikke at de hadde pent helt til klokka 20 hver dag. Mandager stengte de nemlig klokka 16.

Og plutselig stod familiefaren der med tre hylende barn og en sur kone som han mtte stappe inn i bilen igjen, og kjre tilbake,og prve forklare at det dessverre ikke ble hutrramegrundt i ettermiddag likevel.

Hvem sitt ansvar er det? Er det mitt, siden jeg skrev feil pningstider i blogginnlegget mitt basert p informasjon fra arrangren. Eller der et arrangren som oppga feil pningstid til meg?

Dette dilemmaet gjelder i aller hyeste grad journalister ogs. Bde magasiner og aviser sender jevnlig journalistene sine ut p reisereportasjer for skrive hjem fra ferieturer sponset av reisearrangrer og feriedestinasjoner.

Hva om reisearrangren oppgir feil informasjon til journalistene, bevisst eller ubevisst. Informasjon som journalistene ikke har noen mulighet til dobbeltsjekke. De m bare stole p arrangren. Og det gjr man jo. Journalister og. De sjekker ikke all informasjon de mottar.

Hvem har ansvaret nr noe i reisereportasjen ikke stemmer?

Redaksjonen eller reisearrangren?

I hvor stor grad skal man forvente at en blogger eller en journalist skal g produsenter, arrangrer og annonsrer etter i smmene og sjekke alle fakta?

I Natural Cycles-tilfellet, skrev bde Caroline og jeg at produktet var 99,9 prosent sikkert, fordi det var det tallet vi fikk oppgitt av produsenten. Verken Caroline eller jeg er leger. Ei heller forskere. Vi har ingen mulighet til sjekke om det stemmer.

Jeg tviler som sagt ikke p det. Jeg har brukt metoden i mange r, vet godt hvordan den virkerogvet den er temmelig sikker s lenge man bruker den riktig. Men om den er 95 eller 99,9 prosent sikker, kan jeg ikke si noe om. Jeg har ingen mulighet til g forskningen etter i smmene.

Dessuten mener produsenten at Statens Legemiddelverk ikke kjenner produktet godt nok. For hadde de gjort det, hadde de sett at det er 99,9 prosent sikkert.

Her er en artikkel Kvinneguiden har skrevet om et tilsvarende produkt. Her opererer de med tall som 99,3 prosent sikkert.I den samme artikkelen sier lege og seksjonslege ved Kvinneklinikken p Rikshospitalet, Peter Fedorcsak at disse produktene s og si er sikre prevensjonsalternativer.

Hvem har rett?

Hvordan skal vi bloggere og journalister kunne sjekke at all den informasjonen vi fr om et produkt vi skal omtale er helt riktig?

Og hvor ligger ansvaret dersom informasjonen viser seg vre feil?

Jeg synes dette er en interessant problemstilling. Forsponsede innlegg, eller content marketing, som det heter er kommet for bli. Det vil vi se mye mer av i fremtiden. Men hvordan kan vi sikre oss motat forbrukerne fr feil informasjon?

Br vi bare skrive om harmlse produkter som klr, sminke og interir, og holde oss unna helserelaterte produkter?

Hvor gr i s fall grensen?

Kan vi skrive om trening? Om mat? Om biler og bilstoler? Tenk om vi fr feil informasjon om sikkerheten?

Jeg har ikke noe konkret svar.

Har du?

PS:For flere oppdateringer om blogg og sosiale medier, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Nikita-bom p Facebook

Jeg ser stadig eksempler p drlig kundeservice p Facebook.

Og n er det frisrkjeden Nikita som fr stryk.

En mor var p Nikita med fireringen sin i gr.

Hun hadde en kommentar til frisrkjeden, og la inn flgende melding p Nikitas Facebook-side:


Kritikken og hetsen lot ikke vente p seg. Selvflgelig ikke.

Kommentarene ramlet inn, trollene rullet inn og denne moren ble bde kritisert, hetset og latterliggjort p Nikitas egen Facebook-side.

N skal selvflgelig alle f lov til mene akkurat hva de vil om denne saken. Og jeg regner med moren var forberedt p kritikk nr hun postet denne kommentaren. Men det er langt mellom kritikk, debatt og hetsing.

Etter hvert ble kommentarene s mange, nesten 2000 stykker, og s stygge, at folk begynte etterlyse Nikitas tilstedevrelse i kommentarfeltet.

Det gikk et helt dgn fr Nikita ga lyd fra seg. Da postet de et bilde av en stopp-knapp og skrev at alle nye innlegg ville bli slettet. Men det ble de ikke. Kommentarene fortsatte ramle inn i flere timer. Den ene styggere enn den andre.

Hvor var Nikita? Hadde de ingen kommentar til dette? Hva holdt de egentlig p med? Hadde de dratt p ferie?

Vel, hadde det n enda vrt s vel. Hadde det n enda skjedd en glipp snn at de ikke hadde ftt med seg hva som utspilte seg p Facebook-veggen deres.

Men Nikita, de visste, de. De leste, observerte og fulgte med p alle kommentarene, all hetsen og all drittkastingen mot kunden deres. Men de valgte ikke gripe inn.

Til slutt kom det en kommentar fra markedssjefen i Nikita Hair, Heidi Asphjell Aasli. Men ikke p Nikitas side. Nei, hun valgte kommentere p Elisabeth NorheimsFacebook-side. Elisabeth hadde nemlig delt innlegget p Facebook, og flere av oss begynte diskutere Nikitas hndtering av kundehenvendelsen der.

Heidi Asphjell Aasli skrev at de var klar over kommentarfeltet p Nikitas Facebook-side, at det var under oppsyn, men at de nsket la kundene sine komme til orde.

Virkelig?

Tidligere i dag, slettet Nikita hele trden. Jeg mistenker det ikke hadde noe med hetsen av kunden deres gjre. Trden ble nemlig slettet i det yeblikk markedssjefen fikk kritikk i Elisabeth Norheims trd.

Hva gjorde Nikita egentlig feil?

For det frste: Morenstartet innlegget sitt med Kjre Nikita. Ikke Kjre Nikitas kunder.

Er det ikke normal hflighet av Nikita svare henne da? Dette var en hyggelig formulert kommentar med et sprsml og en oppfordring til Nikita om vurdere nye leverandrer neste gang de skulle kjpe inn frisrkapper til barna.

Nikita m jo svare!

Hvis jeg hadde vrt i en av Nikitas salonger, og stilt et sprsml til en av de ansatte, hadde det ikke vrt utrolig rart og veldig uhflig dersom vedkommende bare snudde ryggen til og lot som hun verken s eller hrte meg?

Og enda verre, hvis de andre kundene i salongen hadde begynt kritisere meg, hetse meg og kastet dritt etter meg, mens de ansatte fortsatt lot som ingen ting.

Vi hadde nesten ikke trodd det hadde vrt sant. Og de aller fleste hadde reagert.

Det var akkurat dette som skjedde hos Nikita. Det spiller ingen rolle om sprsmlet og hetsen kom p Facebook eller i en salong.

Nr Nikita bare str og ser p at kunden deres blir latterliggjort, hetset og kritisert, uten kommentere eller gripe inn, uten stoppe mobben, mener jeg Nikita er med p latterliggjre kunden.

De lar de andre kommentatorene ta styten, mens de selv bare str og ser p. S kan de i ettertid si at de selv ikke var aktivt deltakende.

Men si meg en ting.

st og se p at noen blir mobbet, uten gripe inn. Er man ikke da med p mobbe selv? Er det ikke nettopp det vi lrer barna vre? At de skal bry seg, og gripe inn, enten ved st opp for de svake selv eller gi beskjed til en voksen dersom de ser noen blir mobbet.

Nikitas markedssjef, Heidi Asphjell Aasli, er voksen, og burde bde brydd seg og grepet inn. Ikke bare sttt og sett p at en av deres kunder ble mobbet.

Og s lurer vi p hvorfor barna er s slemme mot hverandre p nett, enda vi lrer dem nettvett.

Vel, barna gjr som vi gjr, ikke som vi sier. De lrer av oss voksne. Og de lrer av Nikita.

Les ogs: Oppfr dere, foreldre

Les ogs: Hva skjedde med vre litt grei?

Hva mener du om Nikitas hndtering av kunden?

PS: Prv hold en saklig debatt. Jeg er dessverre ndt til godkjenne kommentarer n, fr de legges ut p bloggen p grunn av hets og sjikane.

PS:For flere oppdateringer om sosiale medier,flg meggjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Ikke bli s forbanna sret, da

Mange folk tar seg fryktelig nr av ting. Mange er forferdelig krenkbare.

Jeg fr en del kritikk p flere av innleggene mine. Ikke alle er enig i mten jeg er mamma p, og alt jeg skriver.

Og det er helt greit!



Noen ganger provoserer jeg til og med med vilje for f i gang en diskusjon.

Men jeg prver alltid ikke sre. Alts, litt m man jo tle. Jeg lister meg ikke rundt p ullsokker heller. Men jeg prver virkelig ikke vifte med pekefingeren og sre andre bevisst nr jeg skriver.

Likevel er det en del som blir sret. Eller krenket. Og det som er litt overraskende, er at de fleste som blir sret av innleggene mine, er folk som blir sret over det jeg ikke skriver.

Alts, hvis jeg skriver et innlegg om fordelene ved vre litt lubben, betyr ikke det at jeg kritiserer dere som er tynne.

Skriver jeg varmt om hjemmeferie, betyr det ikke at jeg spytter p dere som velger reise til utlandet i sommer.

Hyller jeg arveklr, er det ikke ment som kritikk mot dere som liker bruke mye penger p nye, dyre klr til barna deres.

Forteller jeg hvor glad jeg er i ferdigkake p pose, betyr det ikke at jeg mislikerdere som bde kan, og elsker bake flotte Disney-kaker til barnas barnebursdager.

Hyller jeg unge mdre, serjeg ikke ned p voksne mdre. Eller omvendt.

Hyller jeg den utrolig energifulle snnen min, og kaller ham bde kreativ, smart, morsom og nysgjerrig, betyr det ikke at jeg mener rolige barn er kjedelige og dumme.

Skriver jeg om ketsjup, er det ikke fordi jeg mislikersennep. Skriver jeg om Batman er det ikke fordi jeg kritiserer Spiderman. Og skriver jeg om kattene mine er det ikke fordi jeg nsker dd over alle hundeeiere.

Husk det da, folkens.

Jeg liker forskjeller. Og jeg digger at vi alle gjr ting p forskjellige mter.

S prv ikke bli s forbanna sret fordi jeg skriver om noe du ikke kjenner deg helt igjen i.

Det er ikke ment som kritikk til deg!

PS:For flere oppdateringer som ikke er ment som kritikk,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Ung mamma = drlig mamma?

Jeg forundrer meg stadig over den pstanden.

At unge mdre skal vre drligere mdre enn oss mer voksne mdre.

happy pregnant woman and her husband
Licensed from: lanak / yayimages.com



Selv tilhrer jeg den sistnevnte kategorien. Jeg fikk mitt frste barn da jeg var 33 r, og m vel med det kalle meg selv en voksen mamma.

Greit nok at unge mdre mangler livserfaring, og at noen setter sprsmlstegn ved om de takler ansvaret og endringene et lite barn gjr med livet deres.

Likevel, jeg kan se flere fordeler enn ulemper ved vre ung mamma.

Her er ti grunner til at unge mdre er like gode mdre som oss voksne mdre:

1 -Vi voksne mdre er midt i et spennende liv med karriere, oppussing av hus, spennende fritidsinteresser og selvrealisering nr vi omsider bestemmer oss, noe tvilende, for at det kanskje passer f barn.

Unge mdre fler ikke at de ofrer like mye ved f barn.

2- Vi voksne mdre planlegger graviditet og baby slik at det passer inn livet vi allerede lever.

Unge mdre planlegger livene sine etter graviditet og baby.

3 -Det er en kjensgjerning at man blir mindre og mindre fleksibel jo eldre man blir.

Mens unge mdre tar de fleste utfordringer p strak arm, m vi eldre mdre vurdere, kalkulere, regne ut og planlegge.

4- Vi voksne mdre blir mye fortere slitne og trtte enn vre yngre medsstre. Jeg husker bare hvordan jeg i slutten av tenrene og begynnelsen av tjuerene kunne feste fra fredag til sndag med minimalt med svn og likevel troppe opp p jobb mandag morgen og gjre en like god jobb som om jeg hadde sittet hjemme hele helgen.

Hadde jeg prvd det samme n, hadde jeg ramlet av allerede etter dag n. Og likevel kommet utslitt p jobb p mandag.

5 -Voksne mdre mener selvrealisering er en rettighet, og tar det som en selvflge at det er noe vi skal fortsette med som individ etter vi har ftt barn.

Yngre mdre har ikke begynt realisere seg selv enn, og gjr det med barnet i livet sitt, som mamma.

6- Jo eldre man blir, jo mer bekymrer man seg. Vi voksne mdre bruker mye tid p bekymre oss og krisemaksimere, mens de unge mdrene i mye strre grad klarer leve spontant og bekymringsfritt.

7- Vi voksne foreldre legger lista s hyt i alt vi gjr. Nr vi skal ha kjrestetid, innebrer det helst en langweekend i en spennende by med gode middager, kule opplevelser, spa, golf, shopping og en teaterforestilling. Ofte legger vi s mange og fantastiske planer at vi enten aldri kommer oss avgrde, eller vi bruker hele langhelgen p alt annet enn vre sammen.

Nr yngre foreldre skal ha kjrestetid, kjper de inn et ferskt brd, en pose reker og koser seg ved kjkkenbordet. Enkel hverdagsromantikk.

8 -Voksne mdre har hatt s lang tid p planlegge hvordan livet med barn skal bli, at vi sitter med skyhye forventninger til hva foreldrelivet skal gi oss. Som regel blir vi skuffet da mammalivet ikke ble helt som vi trodde.

Yngre mdre har mindre livserfaringog dermed frre forventninger til mammalivet.

9 -Vi voksne mdre lever ofte et liv med god konomi, stor frihet og mulighet til gjre akkurat hva vi vil. Vi er vant med velge fra verste hylle. Jo flere valg og muligheter, jo flere behov fr vi. Vi blir aldri fornyd og klager over alt vi aldri fr gjort.

Yngre mdre har frre krav til hvordan et tilfredsstillende liv skal vre, og er flinkere til ta tingsom de kommer.

10 -Yngre mdre er fortsatt unge nr de blir bestemdre.

Men kanskje er det aller viktigste i denne debatten at en mors kjrlighet til sitt barn er akkurat den samme, enten man er 17 eller 40 r. Og at alder ikke betyr noe for om man er en god mamma eller ei.

Les ogs: Hvordaner en god mor?

Les ogs: Den perfekte mor

Les ogs: Kjre nybakte mamma

Hva tror du er best? Ung eller voksen mamma?

PS:For flere oppdateringer fra gammel voksen mamma, flg meg gjerne p堠FacebookogInstagram- casa_kaos

.

Ingen skam med hjemmeferie

I kveld skal jeg p God sommer Norge p TV2 og snakke om hjemmeferie.

Hjemmeferien har nemlig ftt et altfor drlig rykte. Vi br liksom ta i hvert fall n tur til utlandet i lpet av sommeren, for kunne kalle det ferie.



Og skal man bare vre hjemme i sommer, m man helst komme med en unnskyldning:

Nei, du skjnner, vi skal pusse opp huset i sommer. Eller Vi skal p cruise i hstferien.

Vi var hjemme i hele fjor sommer. Eller, vi tok bilen og kjrte en uke til Stavanger for hilse p mannens familie. Men bortsett fra det, var vi hjemme.

Vi hadde en liten konomisk krise, s vi hadde ikke rd til reise til det oh, s store utland.

Fjorrets sommerferie er en av de fineste feriene vi har hatt.

Ikke noe program, ingen ting som skulle rekkes, ingen overfylte flyplasser og lange flyturer, ingen bamseklubb, ingen frokost rekke.

Vi hadde fire uker med ren og skjr kos og antistress.



Det betydde ikke at vi bare satt hjemme og kjedet oss. Langt ifra. Vi badet, overnattet i gapahuk, plukket blbr, fylte opp plaskebassengene i hagen, fisket og fireringen lrte sykle.

Nr jeg spr barna hva de husker aller best fra fjorrets sommer, svarer de unisont: Da vi padletkano med onkel Marius.


rets hydepunkt.

I r har vi rd til dra p utenlandsferie, men vi velger bli hjemme. Vi skal en helg til Trysil, og p bilferie til Stavanger i r ogs, men resten av ferien blir vi p Raufoss.

Vi gleder oss.

Det er p tide p ta hjemmeferien tilbake og gi den et bedre rykte.

Hjemmeferie er ikke kleint!

Hjemmeferie er ikke en straff!

La ungene vre komme tilbake til skolen og barnehagen til hsten og fortelle om hjemmeferien sin med rak rygg og hevet hode.

Og la oss oppfordre barna til tenke p opplevelsene de hadde i ferien, i stedet for destinasjon og prislapp.





I kveld p God sommer Norge, skal jeg mte Henriette Lien, som snakker varmt omutenlandsferier med barn, og sne Havnelid, generalsekretr i Rde Kors.

Jeg tror det blir en spennende samtale.

Bloggeren Avdeling Holt har forresten engasjert seg veldig i hjemmeferie. Les hennes kloke ord her: # hjemmeferie

Og s m jeg nevne bloggeren EventyrElin, som har dratt i gang en stor bloggkampanje for fremsnakke hjemmeferien. Hun har ogs opprettet en egen #hjemmeferie, s vi kan dele og kose oss med hverandres hjemmeferiebilder.

Hun gir ogs bort en fantastisk, heidundrandes 20 dagers ferie til Nordland i sommer til en familie. Legg inn en sknad da. EventyrElin, Superpapsen og undertegnede sitter i juryen.

Les ogs innlegget mitt fra i fjor: Det er ikke synd p mine barn

Hva skal dere i sommer? Og synes du det er kleint med hjemmeferie?

PS:Flg oss gjerne i sommer p FacebookogInstagram- casa_kaos

.

Hva er sunn og enkel mat?

N har jeg snakket mye om at vi m slutte gjre sunn mat s komplisert. Jeg tror nemlig at jo vanskeligere vi gjr sunn mat, jo flere faller av underveis. Folk blir forvirret.

Etter jeg hadde en kronikk p NRK Ytring: Ro ned kostholdstyranniet! har jeg ftt en hel haug med tilbakemeldinger.

Mange er nysgjerrige p hva vi spiser, og hva slags mat jeg serverer barna mine.



De fleste er hyggelige og lurer p om jeg har eksempler p sunn og enkel hverdagsmat.

Andre er litt mer ekstreme, og mener jeg burde skamme meg siden jeg gir barna mine bananer og druer midt i uka, og godteri med ekte sukker p lrdag. For sukker er jo giftig. Druer og, forresten.

Andre igjen har av en eller annen grunn ftt det for seg at her i Kaoshuset spiser vi grandis til middag, har sjokoladeplegg p brdskiva og spiser is og godteri hver eneste dag.

Mon tro hvor de har det fra ...

Men hva er egentlig sunn og enkel mat?

For meg er det frst og fremst variasjon. Mat hos oss er kos, glede og opplevelse. Jeg har ikke troen p betegnelser som ja-mat og nei-mat. Vi spiser litt av alt, men noe med mte.



Kort fortalt:

Vi velger fullkorn der det er mulig: brd, pasta, ris, tacolefser og frokostblandinger.

Vi spiser ikke lettprodukter, verken lettost, lett majones eller margarin. Her gr det i ekte vare! Men vi drikker lettmelk. H-melken er liksom litt for feit. Og s bruker vi Vita hjertegod som smr p brdskiva.

Vi holder oss unna sukkerfri. Vi spiser ketsjup med sukker, syltety med sukker, kaker med sukker og barna drikker brus med sukker.

Vi voksne drikker Pepsi Max, mest fordi vi har drukket den i mange r, og liker den best.

Langt fortalt:

Til frokost:

Barna er veldig glad i frokostblandinger. De veksler mellom Corn Flakes av fullkorn, Weetabix og havregryn. Alt blandet med banan og melk.

Weetabixen kan du knuse og mose med banan. Hell melk over og varm ett minutt i mikroen. Lillesster elsker denne varianten.

Jeg spiser enten grovbrd eller fullkorn knekkebrd med akkurat det plegget jeg har lyst p. Jeg er snn som fr helt dilla p ett spesielt plegg, og kan spise det til hvert eneste brdmltid i flere mneder. Akkurat n gr det i Gilde freplse med Vita hjertegod-smr, sylteagurk og majones.

Og s drikker jeg melk til.



Lunsj:

Ungene fr lunsj i barnehagen. Der gr det i grovbrd med diverse plegg.

Jeg spiser gjerne en salat, en omelett, rester etter grsdagens middag eller knekkebrd eller brdskiver hvis jeg ikke gidder dille s mye.

I salaten hiver jeg ofte en god dose tunfisksalat. En boks tunfisk blandet med opphakket rdlk, oliven og masse majones.

Mellommltid:

Frukt, ntter, knekkebrd eller yoghurt til meg.

Ungene spiser brdskiver, yoghurt og frukt i barnehagen.

Middag:

Vi spiser stort sett middag laget p rene rvarer. Fisk to ganger i uka, karbonadedeig i diverse former - med spagetti og tomatsaus, kjttboller, kjttkaker eller lasagne. Og s er vi veldig glad i svin, lam og viltkjtt.

Men av og til kaster vi en Grandiosa i ovnen eller bestiller take away fra Asia-shoppen.

Og s spiser vi tomatsuppe fra pose eller risengrynsgrt fra Fjordland til lrdagslunsj:

Og taco hver lrdag kveld.

Griller vi, fr ungene plser. (Oh my!)

Kveldsmat:

Her spiser vi stort sett det samme som vi spiser til frokost.

Nr det gjelder 5 om dagen, klarer vi det noen dager. Andre dager ikke. Det str et fruktfat som fremme p spisebordet. Her er det bare forsyne seg.

Vi har alltid grnnsaker i en eller annen form til middagen. Og ungene spiser ofte en gulrot og litt ntter mens de venter p middagen.

Og s er vi veldig glad i smoothies med diverse br. Vi lager ogs mye smoothie-is om sommeren.


Jo da, bare forsyn dere unger. Mendere trenger ikke ta en bit av hver frukt!

P lrdagene, fr ungene sjokoladeplegg til frokost. Vi baker gjerne en kake ogs. Posekake, vel og merke. Eller vi gr p kaf.

Barna drikker egentlig sjelden brus, men det hender de fr et glass eller to. Av en eller annen grunn, er de mest glad i vann. (Rare unger. Noe m jeg ha gjort riktig).

Vi koser oss ogs med potetgull, smgodt og en film sammen p lrdagskveden. Da har vi ingen begrensninger p hvor mye godteri ungene fr spise. De regulerer seg som regel selv.

I ukedagene blir det lite kake, godis eller brus. Men vi er ikke fanatiske. Plutselig kan vi lage oss en kopp kakao, fiske frem en is fra fryseren eller bake boller.

Jo, og s hender det jeg drar frem restene etter lrdagsgodteriet etter ungene har lagt seg.



Vi tar tran hver dag. Vi heller linfrolje i frokostblandingene til ungene nr de ikke ser det. Og vi pusher makrell i tomat som plegg. Faktisk er flykrsj det eneste plegget det er lov maule her i huset.

Vi spiser med andre ord rimelig godt og sunt, men det er rom for bde utskeielser og kos.

Nr det gjelder aktivitet, er ungene snne spinnville smtasser som ikke liker sitte stille. De fr mer enn nok trim i lpet av dagen.

Bde mannen og jeg liker trene styrke, s det gjr vi et par ganger i uka. Og s spiller mannen golf flere ganger i uka. Han hevder hardnakket at golf er en idrett, selv om jeg er noe tvilende til det.

Ellers er vi mye ute p ting og tang, og fr beveget oss en god del, selv om vi ikke akkurat lper intervaller, spinner eller har en PT som pusher oss rundt.

Dette kaller jeg et normalt sunt hverdagskosthold.

Akkurat passe sunt og akkurat passe enkelt for oss.

Les ogs: Slik fr du bikinikroppen

Les ogs: Wow, du har store lr

Synes du det er vanskelig spise sunt? Og hva er sunt for deg?

PS:For flere oppdateringer fra vr passe sunne familie,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Ro ned kostholdstyranniet

Lite visste jeg da jeg vknet i dag at jeg skulle vre med p bde radio og tv. Men snn ble det alts.

NRK Ytring la ut en kronikk jeg hadde skrevet i dag: Ro ned kostholdstyranniet!

 


 

 

Der skriver jeg blant annet om hvordan vi blir bombardert med rd helt ned p detaljniv om hva vi skal gi barna vre spise for at de skal bli sunne, friske, tynne, sterke, konsentrerte, smarte og intelligente.

Jeg skriver at jeg blir trist nr jeg hrer om barnehager som ikke tr gi barna tomatsuppe fra pose, fordi foreldrene blir grne. Og at noen barnehager har forbud mot yoghurt og brunost p brdskivene i matpakka. Fordi det inneholder sukker.

Jeg synes det er p tide slappe av litt, og slutte gjre sunn mat til noe veldig komplisert og avansert som man nrmest m ha en doktorgrad i for forst.

La oss heller vise barna vre at mat er godt, at mat er kos og glede, og at mat er enkelt. Og at et helt vanlig sunt og variert hverdagskosthold er mer en godt nok.

Kronikken ble veldig godt delt.

Og plutselig stod jeg i NRKs kontorer i Lillehammer.

Frst var det radiosending p P1 Ettermiddagen Hedmark og Oppland.

Intervjuet kan du hre her. Det begynner 2.19 ut i sendingen.

 

S ble det debatt mot livsstilsblogger og PT Helle Bornstein p Dagsnytt18.

Helle kom nemlig med et svar p min kronikk: Ansvar, ikke tyranni

 

 

Der skriver hun at vi ikke trenger bli hysteriske med kostholdet men at ansvarsfraskrivelse heller ikke er anbefale.

Helle er ei frisk jente, og kommer med en skikkelig brannfakkel, nemlig at vi br flge med p barnas midjeml.

Det blir det s klart debatt av.

 


 

 

Her kan du hre debatten mellom Helle og meg p Dagsnytt18. Den begynner 34.30 ut i sendingen.

Og s avsluttet jeg kvelden p NRK stnytt.

 

Innlegget begynner 03:50. 

De er morsomme disse dagene, da det virkelig blser. Jeg trives godt i vinden.

Men jammen er det godt komme hjem igjen ogs.

N er det p med den slitte joggebuksa, fram med restene etter barnas lrdagsgodteri og Downton Abbey p tv-en.

 


 

 

PS: For flere oppdateringer om godt nok, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

 

 

 

.

Hvorfor finnes det ikke fotballbker med jenter?

Jeg har ei jente p fire r, som ikke er spesielt opptatt av prinsesser, hester, dukker eller Barbie. 

Eller, hun kan godt leke med bde dukker og Barbie, av og til. Og hun har en Elsa-kjole som hun tar p seg et par ganger i mneden. Men hun har veldig mange interesser ogs. Som for eksempel sparke fotball. 

 



 

 

Ikke organisert fotball, men hun elsker lpe rundt i hagen med en ball mellom fttene. Mon tro om ikke storebrorens fullstendige og altoppslukende fotballinteresse m ta noe av skylden. 

Vi gr ofte p biblioteket. Storebroren har nok lnt det som finnes av fotballbker der. Kasper-serien er favoritten. Lillesster har ikke funnet en eneste fotballbok der ogs jenter sparker fotball. 

Jeg ble intervjuet av Nettavisen i dag, om fotballbker og kjnnsinndeling av sm gutter og jenter. 

I intervjuet kan du lese at i flge SVT Nyheter, har det kommet rundt 200 fotballbker for barn mellom seks og tolv r siden r 2000 i Sverige. Bare 20 av dem handler om jenter som spiller fotball. Samtidig er fotball den strste idretten blant unge jenter. 

I en underskelse utfrt av Statistisk sentralbyr i 2014, ble 937 barn mellom 6 og 12 r spurt om sine treningsvaner. To av tre gutter, og halvparten av jentene sa at de spilte fotball. 

Hvorfor i alle dager skrives det ikke fotballbker om og for jenter da? 

Vil du vite hva jeg ellers mener om stereotypiske kjnnsroller som blir presset ned over barna vre, kan du lese hele intervjuet her

 

Hva synes du om at barnelitteraturen er inndelt i gutte- og jentebker?

 

PS: For flere oppdateringer om barn med mange forskjellige sider, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

  
 
 
.

Facebook-foreldre p lekeland

Mamma! Mamma! Mammaaaaa!

Jeg river blikket vekk fra mobilen og kikker i retning av lyden.

Femringen str i ballbingen.




Se p meg n, mamma! roper han og tar fart fra trappa, strekker armene rett ut til siden, vifter litt med fingrene og hopper ut i ballene s bde rde, bl og gule baller spruter til alle kanter.

Oj, s kult sier jeg s entusiastisk jeg bare klarer, og dykker ned i mobilen min igjen.

Jeg rekker lese en halv status fr den lyse stemmen presser seg inn i regangene igjen: Mamma! Se p meg n da! Mamma! Mamma! Mammaaaaaa!

Jeg ser opp fra mobilen. Et nytt ballplask fra trappa.

Oj, ja ... kjempekult, mumler jeg igjen og gr for fylle p kaffekoppen min.

vre p lekeland med barna en regntung lrdag formiddag er ikke lek for meg. Da vil jeg slappe av i sofaen, med en kopp kaffe og enten mobilen, en avis, en bok eller med andre foreldre.

Lekeland, lekeplasser, lekerom og andre steder med lekeapparater er for barn. Ikke for voksne.

Jeg er voksen, og synes ikke det er s himla gy huske, sykle rund p trehjulssykler, hoppe i ballbinger, skli i sklier og krabbe rundt i labyrinter der rumpa mi setter seg fast.

re vre alle dere foreldre som er med og leker med barna deres p snne steder. Dere som hopper og klatrer og svinger dere rundt med like stor entusiasme som barna. Fortsett med det!

Selv trives jeg best med Facebook p mobilen p lekeland.

N er det ikke snn at jeg alltid sitter p Facebook nr jeg er sammen med barna. Vi gjr mye fint sammen som ikke innebrer lek tilrettelagt for barn.

Kvalitetstid med barna for meg, er ikke se p dem hele tiden. Ei heller leke med dem p deres premisser. Det er gjre helt vanlige ting sammen med dem.

Jeg blir gjerne med og sparker litt fotball ute p lkka. Gr en tur i skogen, overnatter ute eller drar p stranda. Eller klipper plenen med en unge p slep, vasker bilen med barna eller sitter p verandaen med avisa mens barna lper rundt i hagen.

Men akkurat p lekeland og p lekeplassen, forventer jeg at barna skal leke selv.

Da vil jeg sitte p Facebook i fred.

Hva synes du om foreldre som sitter p Facebook p lekeland?

PS:For flere oppdateringer fra denne Facebook-mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Innovertiss og utovertiss

Pule, knulle, sexe, ha seg, elske, sier en smilende Line Jansrud fra gymgarderoben i Newtons pubertetsprogram.

Femringen ligger opp ned i sofaen og ser p.



Jo da, den advarselen de kjrer over skjermen foran hver episode stemmer ganske godt: Det er normalt for enkelte foreldre bli flaue.

Jeg blir kjempeflau nr det dukker opp et bilde der programlederen drar kjnnsleppene til en dame til side og viser oss klitoris. Jeg blir ogs flau nr hun drar forhuden til en penis bak og forteller at det er godt ta p bde klitoris og penishodet.

Jeg kikker kjapt bort p femringen. Han har satt seg opp i sofaen og ser p med store yne.

Jeg blir ogs ganske flau nr programlederen tar en gummipenis og stikker ut og inn av gummivaginaen. Lillemann kikker bort p meg. Han legger begge hendene over munnen og kniser. Jeg kniser tilbake.

Og s ler vi litt begge to nr programlederen blser opp en kondom til slutt, og femringen roper entusiastisk: Se mamma! Ballong!

Skermdump fra NRK Newton pubertet


Mye er skrevet og sagt om Newtons pubertetsserie.

Noen mener den er forkastelig. Andre mener den er genial.

Ja, visst er det flaut se den sammen med barna. Men likevel, litt flauhet kan jeg tle. Jeg synes den er genial.

I gr ble jeg oppringt av tv2.no. De lurte p hvordan jeg snakket med mine barn om sex, og nr jeg synes det var p tide ta den store praten.

Les hele intervjuet her: Slik snakker mammabloggerne med barna om seksualitet

Spesialist i sexologisk rdgiving, Margrete Wiede Aasland sa p God morgen Norge i gr, mandag, at det aldri er for tidlig snakke med barna om kropp og seksualitet. Hun mener barna br ha klart for seg hva bde vulva, kjnnslepper, vagina, skjede, penis, skaft, glans, testikler og forhud er fr de begynner p skolen.

N er akkurat disse ordene ganske fjerne for meg. Jeg gr liksom ikke rundt og bruker ord som vulva og glans.

Men jeg tenker det kommer helt an p barnet, nr det er gammelt nok til lre om slike ting.




Min femring er fryktelig nysgjerrig. Han lurer p alt mellom himmel og jord, og krever skikkelige svar p det han spr om.

Han lurer p hvorfor han ikke er dpt, og hvorfor vi ikke tror p Gud. Han lurer p hvem som styrer landet, og hvorfor vi egentlig har en konge hvis han ikke bestemmer s mye. Han lurer p hvor mormor er n som hun er dd. Og han lurer p hvordan han ble til.

Les ogs: Kan man lukte blomster nr man er dd?

Da holder det ikke med en enkel forklaring om bier og blomster eller storker. Ei heller at mamma og pappa nsket seg et barn, s vi lagde deg.

Han vil vite hvordan vi laget han. Hvor var han fr vi laget han? Hvordan havnet han i magen min? Kom han inn gjennom navlen, kanskje? Og hvordan kom han ut? Navlen min er da ikke s stor ?

Min lille, store femring har kjent til disse hemmelighetene i flere r allerede. Og for han er Newton helt perfekt.

Fireringen, derimot, kunne ikke brydd seg mindre. Hun har ikke spurt hvor hun kommer fra og hun har ikke vist den helt store interessen for verken utovertiss eller innovertiss.

Derfor fles det helt unaturlig for meg begynne lre henne opp i kropp og seksualitet p nvrende tidspunkt.

Men den dagen hun spr, skal hun selvflgelig f svar.

Personlig takker jeg Newton for ha lrt opp min nysgjerrige og vitebegjrlige snn p en mye bedre mte enn jeg noen gang ville klart selv.

Les ogs: Barn og blomster og bier og snn

Nr mener du det er p tide lre barna om kropp og seksualitet?

Og hva synes du om Newtons pubertetsserie?

PS:For flere oppdateringer om barn og blomster og bier, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Frstehjelp for foreldre med kolikkbabyer

Jeg synker ned mellom siden p den store dobbeltsengen og veggen. Jeg faller sammen som en filledukke mens jeg hulker. Hulker som en liten unge.





Jeg orker ikke mer, snufser jeg og drar hndbaken over overleppa. Den blir vt av snrr og trer. Jeg trker av hnda p lret. Den gr joggebuksa er allerede full av gulp og melk. Ingen ser forskjell om det kommer litt snrr og trer i tillegg.

Jeg orker ikke mer, hulker jeg igjen og slipper hendene slapt ned i fanget med hndbaken opp. Vr s snill. Jeg orker ikke mer.

Ute i stua vrler babyen. Han har vknet etter tjue minutters svn. Vi skulle egentlig vrt p babysvmming i dag. Men jeg har ikke krefter til komme meg ut dra en gang. Den spisse stemmen hans slr inn i veggen, kastes gjennom gangen og inn p soverommet der jeg ligger som en bylt p gulvet. Grten treffer meg som sm spyd i trommehinnen, fr den baner seg vei inn i hodet mitt og eksploderer.

Jeg holder for rene med hendene, men lyden presser seg forbi. Jeg sparker igjen soveromdra med foten og fisker opp mobilen min fra lomma. Jeg slr nummeret til Sjur med skjelvende fingre. Jeg orker ikke mer, hvisker jeg inn i rret da han svarer.

Hallo! roper Sjur. Jeg kan ikke hre deg. Vinden uler i rret. Han er p golfbanen.

Jeg orker ikke kjefte p ham, slik jeg pleier gjre. Jeg orker ikke sprre hvorfor han er p golfbanen og ikke p jobb. Vet han ikke at jeg sitter her hjemme med en baby som ikke vil sove? En baby som aldri sover, som bare grter. En monsterkolikkbaby p snart fire mneder. Og s drar han p golfbanen midt i arbeidstiden, i stedet for komme hjem til oss? Men jeg orker ikke kjefte.

Jeg orker ikke mer, sier jeg bare. Jeg klarer ikke mer. Du m komme hjem.

En halv time senere str Sjur i gangen. Jeg ligger fortsatt p gulvet mellom senga og veggen. Babyen grter fremdeles fra vogga si i stua. Fra den dagen tar Sjur ut full pappaperm.


Sliten, nybakt mamma.

Hvordan det er komme hjem fra sykehuset og skulle starte en hverdag med en kolikkbaby, er det bare kolikkforeldre selv som kan sette seg inn i.

prve trste en helt utrstelig baby som grter mer eller mindre dgnet rundt, som kun sover i korte perioder av gangen, kan drive en hver rolig og kontrollert forelder til vanvidd.

ta vare p en baby som griner p maks volum s fort du setter deg ned i sofaen, hvilket betyr at du m g, g og g rundt i huset med babyen i armene og bysse, lulle og synge 20 timer i dgnet, gjr begrepet "litt slitsomt" til en vits.

Selv prvde jeg alt for f babyen til slutte og grte! Kiropraktor, fysioterapi, jeg kjpte cd-er med beroligende sanger, jeg fikk hjelp av en ammehjelper, jeg spiste kolikktilpasset mat som skulle gi kolikkvenlig melk. Men ingen ting hjalp.

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger vi plasserte den lille gutten i bilsetet bak i bilen og kjrte rundt i Stavangers gater midt p natta, for f han til slutte grte. Det funket. Han roet seg som regel i bilen, men bare til vi stoppet. Jeg hadde mareritt om natta om rde trafikklys.

Ja, man blir gal! Og hvis man i tillegg mottar hevede yebryn og hoderisting fra andre foreldre som ikke skjnner hvordan du kan klage s flt, for det er da ikke s slitsomt ha en nyfdt baby i hus, ja, da fr man egentlig mest lyst til bare sette seg ned og grine. Eventuelt sl noen!

S hvordan i alle dager skal man komme seg gjennom disse ukene eller mnedene, uten miste vettet fullstendig?

Vel, jeg har egentlig ikke noen fasit.

Men her er noen frstehjelptips som hjalp meg overleve med en kolikkbaby:

La rotet flyte

Konsentrer deg om babyen og deg selv. Og kun om det! Legg alt annet til side.

Det spiller ingen rolle om huset gror igjen av rot, stv og hybelkaniner. Ikke tenk p alt du burde og skulle. Ikke bry deg om hva andre folk mtte mene og tro. (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort) En kolikkbaby krever s mye av deg, at all fritid br brukes til sove og hvile, ikke til rydde og vaske.

Andre folk vil ikke forst

Folk som ikke har vrt borti kolikkbabyer selv, har ingen forutsetninger til kunne forst hvordan du har det.

Ikke bruk masse tid og energi p prve forklare til folk som ikke er interessert i forst. Ikke bruk masse tid p forsvare valgene du tar. Bare du vet hvordan du har det, og hva som er riktig for din familie.

F avlastning

Glem alle artikler du har lest der eksperter uttaler seg om tilknytning og at babyer ikke br separeres fra foreldrene fr de er s og s gamle. F avlastning! Spr familie og venner eller betal en trillepike for trille tur med babyen.

Du blir en mye bedre forelder av f litt fri. Og det kommer babyen din til gode!

Du gjr ikke noe galt

Det er ikke din feil at babyen har kolikk. Husk det! Det er ikke noe du gjr galt.

Morsmelkerstatning er ogs helt ok

Det er ingen skam g over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut p ammingen hvis du ikke fr det til.

Romantikken kan vente

f en baby i hus er unntakstilstand. f en kolikkbaby i hus, er rdt flagg!

Gi blaffen i alle teite artikler som forteller deg hvor viktig det er ta vare p romantikken selv om dere har blitt foreldre. Dropp romantiske middager, sex og lange, dype samtaler hvis dere fler for det. Gi hverandre litt slkk. Tillat dere vre slitne, og bli enige om at dere skal ta opp igjen romantikken om noen mneder.

Sk hjelp

Blir det for tft: Sk hjelp p helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mdre har depressive symptomer. Frstegangsfdende har tre ganger s stor risiko for utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfdende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe skamme seg over.

Det gr over

Ja, det gjr faktisk det. Jeg vet det er helt umulig tenke seg, og en veldig liten trst nr man str midt oppe i det. Men det er sant! En dag vil kolikken gi seg, og du vil f en "normalt" krevende baby. En snn baby som de andre i barselgruppa har, som de synes er s slitsomt.

Fordelen med ha hatt en kolikkbaby, er at det skal veldig mye til for vippe deg av pinnen senere.

Les ogs:Kjre nybakte mamma

Les ogs:Hva er en god mor?

Les ogs:Dnn kjedelige babyer

Flere her som har hatt kolikkbaby? Har du noen oppmuntrende rd til nybakte foreldre som sitter der med kolikkbabyen i fanget akkurat n?

PS:For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

Nr sunt blir usunt

spise sunt handler ikke lenger om spise grovbrd, drikke melk og f i seg fem om dagen.




Grovbrd er ikke lenger bare grovbrd. For er du sikker p at du vil spise gluten? Tler du det? Og er grovbrdet lavkarbo? Det br det vre. For karbohydrater er ikke sunt. Inneholder det linfr? Det er bra for fordyelsen. Hva med solsikkekjerner? De inneholder masse flerumettet fett. Men hey, pass p! Ikke spis for mye solsikkekjerner. De inneholder nemlig ogs det giftige tungmetallet kadmium. For mye kadmium kan skade nyrefunksjonen din.

Melk er bra for deg. Men er det kanskje litt sunnere drikke den laktosefrie melken? Selv om du ikke har melkeallergi eller laktoseintoleranse. Jeg mener, det kan jo vre greit vre p den sikre siden. Men problemet er at den laktosefrie melken kun kommer som lettmelk og som ekstra lett melk. Ikke som skummet. For mye melkefett er ikke bra! Hva er sunnest? Vanlig skummet melk, eller ekstra lett laktosefri melk? Og forresten ? finnes det kologisk, laktosefri ekstra lett melk?

Fem om dagen er greit. Den kjenner vi til alle sammen. Men husk kun to frukter da, og tre grnsaker. Det er mye karbohydrater i frukt. Velg helst fersken eller pre. Fersken inneholder kun 7, 5 gram karbohydrater. Og en pre inneholder kun 8 gram karbo. Spis mye avocado, for da fr du massevis av det sunne fettet. Gulrtter er ogs bra. Men vent n litt ? hva var det jeg leste om gulrtter for en tid tilbake? Var det ikke funnet gift i gulrttene? Kanskje best droppe gulrtter da. Gr tomat som frukt eller grnnsak, forresten?

Vi blir bombardert med rd om hvordan og hva vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, mindre menssmerter, smartere barn, finere hr og mer energi.

Mange av oss overfrer ogs dette sunnhetstyranniet over til barna vre.


N er det frokost, lille venn. Deilig ... eh ... deilig frokost ...

Vi blir stresset hvis poden ikke spiser minst n avocado om dagen. Vi skjrer opp grnnsakene i sm stjerner og hjerter, og serverer tapastallerkener bestende av oppskret eple, cherrytomater, gulrot- og agurkstenger i morsomme glass, og ntter og blbr dandert som smilefjes.

Alt innhold er nye kalkulert slik at barna fr i seg nok vitaminer og mineraler, riktige fettsyrer, langsomme og sunne karbohydrater og riktig protein.

En underskelse utfrt av Mills og Respons Analyse, viser at hele 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende rd om hva som er sunt og usunt.

1 av 2 nordmenn synes det er vanskelig vite hva som egentlig er sunt.




I tillegg mener 92% av oss kvinner og 84% av menn i Norge at det fokuseres for mye p dietter og slanking i mediene.

P God morgen Norge i gr, fikk vi mte femten r gamle Henriette Oudmayer Simensen. Hun fortalte at norske ungdomsskoleelever dropper dusjen etter gymmen fordi de ikke vil vise seg nakne for hverandre.

Hvorfor? Jo, fordi kravene til hvordan man skal se ut i dag er blitt s store og s viktige, at jentene synes det er flaut vise frem kroppene sine. Femten r gamle kropper! Som ser helt normale ut!

Og visste du at 1 av 4 unge gr p dietter for f finere kropp.

Dette er ikke et samfunn jeg vil at mine barn skal vokse opp i!

Jeg synes det er fint at barna mine fr gode matvaner, og at de spiser noen lunde sunt. For all del! Men noen ganger, kan sunt bli s sunt, at det blir usunt.

Jeg slr et slag for den gode gamle grovbrdskiva, melken og fem om dagen.

Det er mer enn sunt nok!

Denne filmen er forresten helt fantastisk. Noen som kjenner seg igjen?




Les ogs: Hvorfor m alt vre s vanskelig?

Synes du sunnhetstyranniet har gtt for langt?

PS:For flere oppdateringer om vre god nok som man er,flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Trenger vi egentlig SFO?

Egenandelen p ha barn i SFO stiger.

I flge TV2 steg prisen p varer og tjenester her i landet med 9 prosent i perioden 2009 - 2014. Mens prisen p SFO steg med hele 16 prosent i samme periode.

Enkelte kommuner har hatt en priskning p opp til 80 prosent!



TV2 forteller videre at flere steder i landet m trebarnsforeldre betale nrmere 10.000 kroner i mneden for SFO-plass. Det er nemlig ikke alle kommuner som har sskenmoderasjon. Og det er ofte kommunene uten sskenmoderasjon, som ogs har hyest egenandel for SFO.

Prisen for 20 timer SFO per uke varierer fra 500 til 3259 kroner i mneden.

N frykter foreldreutvalget at barn m vre hjemme alene fordi foreldrene ikke har rd til SFO.

Jeg synes 10.000 kroner i mneden for SFO er hrreisende!

Og da tenker jeg: Trenger vi egentlig SFO?

Kan barna vre alene hjemme fr og etter skolen? Eller gr ikke det lenger? Og i s fall, hvorfor ikke? Det gikk da fr?

Jeg var selv et nkkelbarn. Fra frste klasse hadde jeg vekkerklokka p om morgenen. En stor, rd sak som hoppet rundt p nattbordet mens ringte s hyt at fikk vondt i rene. Mamma hadde allerede dratt p jobb.

Jeg kledde meg, pakket sekken, spiste frokost, lagde matpakke og gikk en kilometer til skolen helt p egen hnd. Med husnkkelen i en trd rundt halsen.

Da skolen var ferdig, tuslet jeg hjem, lste meg inn, l opp ned i sofaen og leste Donald, gnagde p et trt knekkebrd, kjedet meg litt, tenkte p at jeg burde gjre lekser, spilte Michael Jackson p full guffe, vde inn dansetrinnene til Thriller p stuegulvet, rotet litt i gammel julepynt nede i kjelleren, prvde mammas smykker, kranglet litt med storebroren min hvis han kom tidlig hjem og smugringte til venninner. Jeg hadde nemlig bare fem minutter ringetid hver dag.

Klokka halv fire satt jeg p potetene.

Noen ganger lp jeg ut og lekte med de andre nkkelbarna ogs.

Jeg husker disse timene fr og etter skolen som veldig fine. vre helt alene hjemme var magisk.

Jeg hadde mye frihet da jeg var barn. Og jeg fikk mye ansvar. Det er jeg veldig takknemlig for i dag. Det har gjort meg selvstendig, uredd og trygg p egen vurderingsevne og egne valg. Dette er noe jeg virkelig nsker gi videre til mine barn.

Barn i dag er sjelden alene. De er enten sammen med foreldrene, lrerne, treneren, laget, venner eller andre voksne folk.

I tillegg leser vi at stadig flere barn blir utbrent.

Jeg tror barna vre er altfor lite alene. Og jeg tror de kjeder seg altfor lite. Mange barn har voksne rundt seg hele tiden. Voksne som hjelper, underholder, legger til rette og organiserer.

Jeg tror alle trenger kjede seg litt. Og jeg tror alle barn har godt av lre seg vre litt alene. Og lre seg og nyte stillheten og friheten det gir.

Nr det er sagt, begynner barna ett r tidligere p skolen n, enn jeg gjorde. Barn modnes mye fra de er seks til sju r.

Min snn skal begynne p skolen til hsten. Og jeg har selv skrevet han inn p SFO. Jeg er ikke tffere enn som s.

Jeg synes i bunn og grunn SFO er et flott tilbud til de minste skolebarna. Men nr prisene blir s stive som de begynner bli n, er det kanskje p tide tenke alternativt.

Les ogs: Slipp barna fri!

Hvor gammel synes du barna br vre fr de kan vre alene hjemme? Trenger vi egentlig SFO?

Og hva synes du om prisen p SFO?

PS:For flere oppdateringer om frittgende barn,flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Nei til tvungen barnebursdag

Br foreldre tvinge barna sine til g i alle bursdager de er invitert i?

Ja, mener Linn Hilde Fossos, ptalesjefen i Vestoppland politidistrikt.

Nei, absolutt ikke, mener jeg.




Snne alle/ingen og alltid/aldri-regler er som regel veldig godt ment. Vi nsker forebygge at noen barn blir utestengt. Vi hrer jevnlig om barn som opplever at ingen dukker opp i bursdagen. Og det er hjerteskjrende lese om.

Jeg tror vi alle er enig om at det m vi unng, og at her har vi voksne et ansvar.

Men lsningen er ikke tvinge alle barna til g i alle bursdager. Det kan virke helt mot sin hensikt.

Barn kan ha gode grunner til ikke ville g i en bursdag, og de br bli hrt!

Det finnes hysensitive barn som ikke trives med masse mennesker rundt seg og hyt tempo. De m f slippe, uten at foreldrene skal bli uglesett og stemplet som drlige foreldre som ikke bryr seg.

Det samme med barn som blir mobbet. De m f slippe g i bursdagen til mobberen.

Jeg har skrevet mye om barnebursdager fr. Og mange av leserne mine har engasjert seg.

En leser skriver:

Vi som har kjent p det vre mobbet og bli holdt utenfor vi klarer fint (iallefall jeg..) skjnne at vi egentlig ikke er nsket selv om (og kanskje srlig om) det finnes "regler" for hvem og hvordan bursdager skal arrangeres. Jeg ville aldri latt meg tvinge til g i bursdag til noen som mobbet meg og jeg ville aldri invitert noen som mobbet meg. Og viktigst for meg jeg kommer aldri til tvinge mitt barn til dette heller dersom han skulle vre i samme situasjon en gang.


En annen leser angrer p at hun sa ja til en bursdagsinvitasjon der hun egentlig ikke var nsket:

Ble faktsisk invitert til en bursdag i 6 klasse, det skulle jeg aldri sagt ja til.. Har aldri flt meg s alene med s mange barn rundt meg.


En leser opplevde at snnens bursdag ble delagt fordi han mtte be hele klassen:

Etter bursdagen, etter at siste gjest var gtt, satt vr gutt og grt. Den store dagen han hadde gledet seg til i lang tid var blitt til et mareritt. Jeg bestemte der og da at dette var siste gang politisk korrekthet skulle delegge mine barns store dag. I s fall kunne vi droppe hele feiringa.


En annen leser har en hysensitiv gutt:

I hans egen bursdag satt han p gangen fordi det var s mye brk ... Felles bursdag skal hindre at noen faller utenfor, men hva med de som faller utenfor nettopp p grunn av denne regelen?




Alle barn er forskjellig. Alle familier er forskjellig. Det m vi ta hensyn til. Hvis vi skjrer alle over en kam og tvinger gjennom regler som skal virke inkluderende p noen, ender vi bare opp med ekskludere andre.

Men hva skal vi gjre da? Hvordan skal vi unng at noen barn sitter igjen alene p bursdagen sin fordi ingen i klassen dukket opp?

Frst og fremst m vi snakke med barna vre. Jeg er stor tilhenger av la barna f reflekter og tenke selv. I stedet for og tre en hel rekke regler ned over hodet p barna mine, foretrekker jeg gi dem sjansen til finne lsninger selv. Fungerer ikke det, er jeg der for veilede dem i riktig retning.

Som jeg har skrevet mange ganger fr: Jeg mener veien mot mobbing og utestenging gr gjennom lre barna vre at alle er forskjellig og at det er helt ok. At det som regel er en grunn til at noen barn oppfrer seg dumt, og at det m vi akseptere.

Jeg tror ikke vi bekjemper mobbing ved tvinge alle barn til vre venner.

For uvennskapet, mobbingen, ertingen og forskjellsbehandlingen er der fortsatt. Selv om barna spiser kake sammen og har det tilsynelatende fint i et par timer. Akkurat n. Fordi de m.

I tillegg br foreldrene ogs snakke sammen. Er det tilfeller der noen av barna i klassen blir utestengt eller ikke har s mange venner, s snakk sammen! Srg for at s mange som mulig dukker opp p festen.

Men er det noen barn som av forskjellige grunner ikke vil g. S la dem f slippe. Og ikke dm foreldrene. De kan ha grunner vi ikke vet om.

Les ogs: Skal alle i klassen konsekvent inviteres i bursdag?

Les ogs: Vanskelige bursdagsinnbydelser

Hva mener du? Br barna tvinges til g i alle bursdager de er invitert i?

PS: For flere oppdateringer, flg med gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Slik delegger du barna dine

De dukker opp like sikkert og like ofte som Fltt-overskriftene. Disse artiklene der ekspertene forteller oss hva vi m si og hva vi m gjre for f lykkelige og harmoniske barn. Og at hvis vi gjr snn og ikke slik, s delegger vi barna vre.

 


H? delegger du meg, mamma?
 

 

I gr hadde VG en dobbeltside med overskriften: Dette m du ikke si til barna

Her fr vi en grundig og punktvis liste over ting vi ikke m finne p si til barna vre, nyaktig hvilke ord vi skal bruke, og ikke bruke nr vi snakker til barna, hvilken setningsoppbygging som er greit, og hvilken som gir barna drlig selvtillit. Samt hvilke temaer vi br holde oss unna. Som at fedre ikke br snakke med tenringsdtrene sine om kropp.

 



 

 

Vr generasjon foreldre blir bombardert med ekspertrd helt ned p detaljniv. Og rdene blir presentert med skremselsoverskrifter. Det selger.

Og det gir livredde foreldre. Vi har endt opp med en generasjon pedagogisk korrekte foreldre som er livredd for delegge barna sine.

Aviser og magasiner gir oss inntrykk av at barna vre er noen skjre, sarte porselensfigurer vi m ta p med silkehansker.

Siden ingen av oss klarer leve opp til alle disse ekspertenes formaninger om hvordan man skal oppdra perfekte og lykkelige barn, ender vi opp med g rundt med evig drlig samvittighet.

Drlig samvittighet fordi vi fler oss som verdens verste foreldre som ikke klarer eller orker snakke pedagogisk korrekt til barna vre hele tiden, lese for dem s mye som man burde, gi dem sunn og nringsrik mat til hvert eneste mltid, eller leke riktig og nok med dem.

Vi klandrer oss selv nr barna ikke oppfrer seg slik vi nsker, og nr rdene fra ekspertene ikke virker. Vi tar p oss all skyld.

 


Drlig, skyldtynget mamma


 

Man skal vre konsekvent, samtidig som det er viktig la barna f valg. Det er viktig snakke til barnas flelser og forst dem. Man skal sette seg ned p barnets hyde, svare med bekreftelse frst, og s fortelle dem hvorfor de ikke fr det som de vil. Men vi m for all del ikke ha en for ettergivende barneoppdragelse. Da skaper vi sm prinser og prinsesser uten respekt for foreldrene.

Det er den voksnes jobb st imot der det trengs. Det er ogs den voksnes jobb la barna f viljen sin nr det er best.  Ha klare og tydelige regler, men ikke for mange. Prv unng bli sint, men husk ogs at barna har godt av se foreldrene sint av og til. Det handler om anerkjenne barnets initiativ og samtidig sette rammer der barnet selv ikke forstr konsekvensene av egne valg. Men nr er det da? Nr skal man vre konsekvent, og nr kan man vre fleksibel?

Og husk at barnet plukker opp dine flelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det ogs.

Nei, men for pokker da! Det er nemlig s veldig lett vre positiv nr man str der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger p gulvet og drar av seg vinterdressene sine for fjerde gang p ti minutter.

Samsoving eller ikke? Nattamming eller flaske? Ferbermetoden, eller sitte inne hos barna til de sovner? Og hvor mange timer skal barna sove? Og det store sprsmlet: Hva er unormalt?

Jo mer informasjon vi fr, jo flere sprsml stiller vi og jo mer forvirret og utrygge blir vi.

Jeg er ogs intervjuet i den samme saken i VG. Der sier jeg at foreldrerollen i stor grad handler om prve og feile, og at av og til trr man skeivt. Vi m slutte undervurdere barna vre. Barn er veldig robuste, og tler som regel mer enn vi tror. Man delegger ikke barna sine med et sinneutbrudd i ny og ne. Ei heller med bruke feil ord av og til. Eller ved glemme dem igjen i bilen eller i butikken.

S lenge det ikke skjer systematisk, og de daglige rammene er trygge og gode, har vi ganske mye g p.

Ekspertene glemmer at alle barn er forskjellig. At barna er sm mennesker, sm individer av kjtt og blod. Og vi foreldre glemmer helt se barna vre. For vi er altfor opptatt med lese om dem p Klikk.no og p VG.

Hva skjedde egentlig med sunn fornuft?

Hva mener du? Trenger vi bli fortalt i detalj hvordan vi skal oppfre oss rundt barna vre? Eller kan det tvert i mot fre til mer usikkerhet?

 

 

PS: For flere oppdateringer om vr upedagogiske oppdragelse, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram ? casa_kaos

 

 

  
 
 
.

Lykkelig p Facebook

Alle er lykkelig p Facebook.

Facebook bugner over av bilder og oppdateringer om lykkelige foreldre med lykkelige barn. Ste, pene og blide barn. Foreldre som smiler mykt med hvite, nyblekede tenner og hodet p skakke. P Facebook har alle det rent, pent og ryddig hjemme.

 

Lykke p facebook
 

 

Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn.

vre en god forelder i dag, handler mye om beherske det du kan dokumentere i sosiale medier. Som ha flotte hjem med kule tapeter i stua, stripete kahlervaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah.

Det handler om ha en flott kropp og flat mage kun f uker etter fdselen. Mammamage er ut. Mammamage er et tegn p latskap og drlig viljestyrke. Mammamage er et tegn p en drlig mamma!

Vi dokumenteter vennemiddager og reiser til spennende destinasjoner. Vi dokumenterer interessene vre, at vi har skrevet ned handicappet i golf, gtt p salsakurs, lrt oss om vin og gtt p kokkekurs og lrt at gourmetmat ikke tar lenger tid lage enn hverdagsmat og at hver dag er en fest.

Vi er alle lykkelig p Facebook.

 


Lykkelig p Facebook i skibakken


 

Det er lett fle seg mislykket nr man blir bombardert med bilder av vakre, vellykkede foreldre og rene, ryddige og nyoppussede hjem p nyhetsfeeden daglig.

Man kan si s mye man vil at det er hver enkelt persons ansvar ikke la seg pvirke av det andre legger ut. Men n har det seg snn at vi mennesker blir pvirket av hverandre. Enten vi vil det eller ei. Det er vanskelig sl av den knappen og bare leve sitt eget liv, uten pvirkning utenfra. Vi blir pvirket av venner, familie, filmer, reklame, magasiner, nyheter, blogger, Facebook, barna vre, foreldrene vre, sjefen, vret, rstiden, stedet vi bor, farger, forventninger og krav. Snn er det bare.

Og selvflgelig blir vi pvirket av lese om, og se bilder av andres lykke. Og det er fint bli pvirket i positiv retning. S klart. Men nr vi bare ser positivitet, udelt lykke, harmoniske barn, spreke, glade foreldre, nyoppussede stuer og grovbakst, er det lett fle seg unormal nr man selv opplever at man ikke strekker til.

Det ligger i den menneskelige natur nske vise seg fra sin beste side. De fleste av oss tar en ekstra titt i speilet fr vi gr ut p morgenen. Vi liker se bra ut. Vi liker fle oss vel.

 


Trtt morratryne. 
 

 

De frreste av oss er nre venner med alle p vennelista vr p Facebook. Da er det heller ikke naturlig dele personlige problemer og nedturer. Man skal vre litt forsiktig med det. Man kan fort bli stemplet som negativ og klagete.

Jeg mener grensen for hva som er normalt er blitt veldig hy, og at det er p tide dra normalen ned igjen. Ikke ved klage p alle som legger ut perfekte bilder av hverdagsidyll, men ved bombarderer tilbake med bilder av hverdagskaos. 

 


Skittentydunken min. Akkurat n!

 


Kjkkenbenken min en sen lrdag kveld.

 


Stua mi, nr vi har ftt pakke i posten. 
 

 

I morgen klokka 9.40 skal jeg p God morgen Norge sammen med psykolog Eva Tryti. Vi skal snakke om perfeksjon i sosiale medier.

Vil du vre med og senke lista for hva som er normalt? Del ditt rotebilde p Instagram med #mittrot

Jeg gleder meg til se rotet ditt!

P God morgen Norges Facebook-side, kan du forresten se en video fra vrt rotete hjem.

Hva mener du? Er det for mye perfeksjon i sosiale medier?

 

PS: For flere rotete oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

 

 

    
 
 
.

Lrerne er noen bsjehoder

Femringen sperrer opp ynene og holder seg for munnen.

Er det lov si det? At lrerne er bsjehoder? spr han og snur seg mot meg.




Frekke, frekke lrer. Frekke, frekke, sier gutten p filmen og snur seg mot moren sin:

Hvis de kjefter p deg s sparker jeg dem i pikken og sier fuck you til dem.

Femringens yenbryn er dratt langt opp i panna. Den ellers s slette panna har ftt fire, tynne rynker helt verst, oppe ved hrfestet. 13-ringen ler hyt fra sofahjrnet.

Vi ser p filmen Brdre av Aslaug Holm. Filmen gr p kino n.


Bildet er hentet fra Filmweb.no

Aslaug har fulgt snnene sine med filmkamera i tte r. Fra de var fem og tte r gamle. P fotballtrening, p skolen, p gutterommet i leiligheten p Sagene, p sommerferie p Smla, p bandving, hos frisren og i badekaret.

Jeg hadde egentlig tenkt diskutere om det var greit filme en hel barndom for s lage dokumentar om den. For s vise den p kino til alle som vil se p. Sinte sm barn som velter vaskebtta s spevannet renner ut over hele gulvet. Triste barn som ikke fr til leksene. Frustrerte barn som kjeder seg p skolen og som kaller lrerne for bsjehoder og som truer med sparke dem i pikken. Brdre som krangler, sloss og erter hverandre. Som grter og som ramler p isen og slr seg, mens mamma str og ser p gjennom kameralinsen, i stedet for trste og hjelpe.

Jeg hadde tenkt trekke noen paralleller til det jeg, og andre mamma- og pappabloggere driver med.

Men etter ha sett filmen, ble denne diskusjonen fjernere og fjernere. Det var helt andre tanker jeg satt igjen med.


Markus og Lucas.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Jeg s filmen sammen med femringen og bonussnnen p 13. Jeg ble s utrolig glad i disse to guttene. De er s ... ekte. S rlige. S nakne. S flotte.

Jeg ler bde med dem og av dem. Jeg kjenner deres frustrasjoner. Jeg fler deres undring og jeg tenker deres tanker.

Jeg sitter og nikker til fortellerstemmen til moren, Aslaug, der hun reflekterer over morsrollen og trekker linjer tilbake til sin egen oppvekst.

Etter episoden p skolen, der minstegutten nekter g inn i klasserommet, og kaller lrerne for bsjehoder, forteller moren:

Fr jeg fikk barn tenkte jeg: Bare vi oppdrar dem bra, s blir de gode mennesker. Slik tenkte nok mine foreldre. Og besteforeldre. (...) Da jeg ble mor selv, ble jeg overrasket. For jeg oppdaget at dere var ferdige helt fra frste stund. S sterke og uavhengige. Det handler bare om finne sin plass i verden, og det krever mot.

Og da begynte jeg grine. For det er s utrolig godt se at andre foreldre ogs sliter med barn som har sin egen vilje. At det ikke skyldes slett arbeid fra foreldrene og drlig oppdragelse, slik s mange feilaktig tror.

For femringen handlet filmen om to brdre som finner p masse rart sammen. Som krangler mye men som likevel er veldig glad i hverandre. Og den handler om trre hoppe.

For 13-ringen handlet filmen om drmmer, og om vokse opp. Om spille fotball og om spille i band. Og om hvordan i alle dager man skal fortelle pappa p best mulig mte at man har farget hret svart og tatt hull i ret for likne Billie Joe Armstrong i Green Day.

For meg handlet filmen om den komplekse foreldrerollen. Om hvordan verdiene forandrer seg. Om hva som er viktig i livet. Og om foreldres drmmer og forventninger til barna.


Lukas og Markus, tte r senere.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Og selv om guttene etter hvert blir dritt lei av mammas filming, og ber henne innstendig om slutte:Jeg fr nesten sammenbrudd av den. (filmingen) Du er s nevrotisk, du klarer ikke bli ferdig, sier eldstegutten. S tenker jeg likevel at det er helt greit. Det fles helt naturlig. For dette er en film s full av kjrlighet, respekt og omtanke for disse guttene. En film full av undring over brdrenes tanker, drmmer, refleksjoner og samspill, at jeg likevel sitter igjen med en god flelse etter ha sett den.

Hva mener du? Er det greit utlevere barna sine p blogger, bker og p film?

PS: For flere oppdateringer om barn med egen vilje, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Slipp barna fri!

NRK Ytring spurte meg om jeg ville skrive en kronikk for dem om brsbarn.

Les hele kronikken her






Portefljeforvalter Kristoffer Stensrud i Skagen Fondene sier nemlig til DN at barn br eie aksjer. Da lrer barna om frykt, grdighet, beslutningsteori, psykologi og beslutningspraksis. Og iflge Stensrud er dette noe av det viktigste man lrer i livet. Iflge Dagens Nringsliv, har over 5000 unge nordmenn under 18 r investerert i enkeltaksjer.

Stensrud er henrykt.

Det er fint lre. Barna liker det. Om frykt og grdighet er det viktigste vi kan lre barna vre, er jeg noe usikker p. Men det jeg virkelig er kritisk til, er hvorfor barna vre m lre noe hele tiden. Barndommen og barndommens lek preges i stadig strre grad av lring og forberedelse til voksenlivet.

Barna skal utvikle seg, stimuleres, aktiviseres og motiveres. Av oss voksne!

Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom. Vi voksne har tatt over og kjper inn, organiserer, legger til rette, serverer, underholder og overvker.

Hva skjedde med bare f lov til vre barn, og leke sammen uten voksnes innblanding? Uten at man p dd og liv skal lre noe eller utvikle seg? Mon tro om ikke barna lrer vel s mye og blir like godt forberedt p livet av f finne ut av ting selv.

La barna f lre om frykt, grdighet, beslutningsteori, psykologi, beslutningspraksis og alle andre flelser og egenskaper i samvr med andre barn.

Men da m vi slippe barna fri. Da m vi voksne trekke oss litt tilbake, og la barna f leke fritt, lse uenigheter selv og krangle s busta fyker uten at vi skal innkalle til foreldremte p skolen og finne gode strategier slik at alle kan vre venner.

La barna f lre om livet gjennom leve!

Les hele kronikken min p NRK Ytring her.

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Hva skjedde med vre litt grei?

Hvorfor i alle dager har du ftt barn? Hvis du ikke vil vre sammen med dem? Dette er ren egoisme, og jeg skjnner meg ikke p deg. Jeg eeeeelsker barna mine, og vil tilbringe s mye tid sammen med dem som mulig. Jeg kunne ikke tenke meg sende dem i barnehagen nr jeg har fri selv.

Denne kommentaren dukket opp etter jeg hadde skrevet et innlegg om at jeg av og til dryde en halv time med hente ungene i barnehagen, selv om jeg var ferdig p jobb. Og at jeg noen ganger hadde en hel dag fri og likevel sendte ungene i barnehagen. Egoistisk mamma!




Vi diskuterte litt frem og tilbake. Men den sure mammaen stod p sitt. Jeg var en drlig mor som ikke burde hatt barn. Hun derimot, var en fantastisk mamma, som elsket barna sine s hyt at hun ikke ville miste ett minutt av deres vkne tid.

Denne mammaen kommenterte med fullt navn (all respekt for det!) og plutselig dukket svigermor opp i kommentarfeltet:

rlig talt NN. S mye som vi har stilt opp for dere og barnebarna opp gjennom rene, kan du vel ikke klage. Vi henter barna hver fredag og annen hver torsdag i barnehagen, og lager middag til dem hjemme hos oss. Vi har dem p overnatting annen hver helg, og en dag i uka. Og vi er tilgjengelig som barnevakt stort sett akkurat nr dere nsker det. Hvilket dere benytter dere av flittig!

Nei, selvflgelig hadde ikke denne mammaen behov for hente i barnehagen en halv time senere. Hun hadde jo masse avlastning.

Vi har ikke det. Vi har ingen besteforeldre som har mulighet til stille opp. Vi har hatt tre netter fri siden vi ble foreldre for fem og et halvt r siden. Den frste natta var bryllupsnatta vr. Den andre natta fdte jeg Lillesster, og den tredje natta var vi p overnatting p Sundvollen med srt tiltrengt parterapi!

Hva med vre litt grei?

Jeg hadde aldri lagd mat p et kjkken med snne lister langs benken. Det er en bakteriebombe. Det er ekkelt og uhygienisk. Du setter barna dine i fare.

Jeg hadde nettopp delt et bilde av kjkkenet mitt p bloggen. Jeg husker ikke helt sammenhengen, men listene langs kjkkenbenken var i hvert fall ikke tema.

Og like sikkert som at ungene vkner klokka fem hver eneste lrdag og sndag morgen, kom det en surmaga kommentar fra en surmaga mamma som sitter og leter etter feil.

Ja, jeg vet at kjkkenet mitt er passe nedslitt og gammeldags. Om kjkkenbenk-listene utgjr noen direkte fare for barna mine, er jeg noe usikker p. Men ja, jeg lengter etter nytt kjkken.

Akkurat n str ikke det verst p lista. Der str male gangen. Etterfulgt av pusse opp barnerom, male stua, beise veranda, fikse lekerom i andre etasje og lage hjemmekontor. S kommer pusse opp kjkken. Jeg tipper vi er i ml rundt 2019.

Og det er helt greit! Jeg lever veldig fint med bde mrk gang og kjipt kjkken.

Men hvorfor er vi s raske med lete etter feil hos folk? Og hos andre mdre spesielt?




Hva med tenke at et rotet hus kanskje bunner i sykdom eller andre ting vi ikke vet noe om, og tilby din hjelp i stedet for kritisere?

Hva om kjipe regnbukser og manglende utvalg av ull i barnehagen skyldes drlig rd? Og ikke foreldre som ikke bryr seg om barna sine.

Hva om mammaen i butikken gir etter for barnas begynnende trassanfall og kjper sjokolade til dem fordi hun er s sliten, s sliten, at hun bare ikke orker st gjennom enda et trassanfall akkurat n. Akkurat i dag. Kanskje str hun der med grten i halsen. Hva med sende henne et opplftende smil i stedet for himle med ynene og riste overdrevent p hodet.

Hva om gutten som kjrer handlevogna inn i leggene p mannen foran seg i ken, har en diagnose? Hva om mammaen er fortvilet og sliten etter endelse timer med PPT som ikke frer frem. Hva om hun og mannen holder p g fra hverandre, og hun ikke har sovet de siste tre nettene?

Hva med vre litt grei?

Hva om mammaen med de to sm barna og babyen p toget lar barna spille p iPaden hele togturen fordi hun har vrt oppe hele natta med kolikkbabyen og ikke har overskudd til underholde barna akkurat n.

Vi vet s lite om hvorfor andre folk velger som de gjr. Felles for de fleste av oss, er at vi nsker mer enn noe annet vre gode foreldre. Og de fleste av oss er det ogs! Selv om vi med jevne mellomrom gjr ting som ikke er helt pedagogisk korrekt.

Gi litt slkk! Vr litt grei!

Prv heller se det positive i folk. Og tilby din hjelp. Eller snakk med folk, i stedet for snakke bak ryggen deres. Det kan hende du blir overrasket.

Eller som Susanne Aabel s passende skriver p Foreldre.no: Strekk ut en hnd og hjelp til! Kan du ikke? Vil du ikke? S klapp igjen!


PS: For flere oppdateringer om egoistisk mamma og rotet hus med livsfarlige kjkkenlister, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram ? casa_kaos

.

Lykke, vr generasjons ulykke

I dag er det den internasjonale lykkedagen. Jeg er i utgangspunktet skeptisk.

Trenger vi egentlig en egen dag for lykke? Vi lever jo for pokker i et lykkesamfunn der vi skal g rundt og vre lykkelig hele tiden. Snart er den eneste godkjente sinnsstemningen vre lykkelig, og alt annet blir sett p som unormalt og noe som i verste fall trenger behandling og medisinering.


Jeg forbeholder meg retten til vre skikkelig sur og grinete ... av og til.

Vi er s lykkelige p bde Facebook, Instragram og p Snap at det nesten blir litt kvalmt. Og det florerer av blogger skrevet av lykkelige mennesker som tror at de er til inspirasjon.

Samtidig viser det seg at dagens unge aldri har vrt mer ulykkelig enn det de er n.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon, rangerer depresjon som den vanligste lidelsen blant barn og unge i alderen 10 til 19 r. Aldri fr har s mange unge i Norge ftt piller mot depresjon. Iflge Reseptregisteret har bruken av antidepressiva hos unge jenter mellom 15 og 19 r kt med 53 prosent i lpet av de siste sju rene.

Det er mange og kompliserte grunner til dette. Jeg tror en av dem er at vi misforstr hva lykke egentlig er. For det er ikke meningen at vi skal vre lykkelig hele tiden. Lykke er ikke en konstant sinnsstemning. Lykke kommer i sm blaff og forteller oss at vi gjr noe riktig. At vi er p rett vei. At vi har forsttt noe grunnleggende riktig i det vi holder p med. Det kan vre forhold til familie og venner, jobb og karriere, valg av partner, verdier, ml og nsker for fremtiden.

Lykkeflelsen er en flyktig flelse som er en bekreftelse p at vi har det bra. Lykke er ikke en flelse vi skal ha hver time av dgnet, dag ut og dag inn.


Et deilig blaff av lykke.

Jo mer vi jager etter en konstant lykkeflelse, jo mer ulykkelig blir vi. Og dette lykkejaget overfrer vi til barna vre. Vi glemmer at det er ok vre sint, lei, trist, skamfull, sjalu, redd og alle de andre mer eller mindre negative flelsene vi er utstyrt med.

For hvis vi ikke ogs erkjenner og kjenner p disse flelsene, blir lykken bare fjernere og fjernere.

S trenger vi egentlig en internasjonal lykkedag? I vr overflod av lykke.

Ja, vi gjr visst det.

rets lykkedag er viet til mellommenneskelige forbindelser. Det er nemlig en av de viktigste faktorene for lykke.




I dag omgr de fleste av oss av mange forskjellige mennesker. Likevel viser det seg at vi ikke fler oss genuint forbundet med nesten noen av dem. Vi fler oss ensomme.

Viste du at sosial isolasjon er like skadelig og en like stor risiko for tidlig dd som ryking? Og at ensomhet er dobbelt s ddelig som fedme?


Foto: FNs happiness pack

S, hva kan vi gjre for spre litt lykke rundt oss? Og da mener jeg ekte lykke. Den flyktige, gode og fine lykken. Ikke den misforsttte, slitsomme og strevsomme lykken.

FN har satt opp noen punkter p hva vi alle kan gjre:

Gjr noe hyggelig for andre

What goes around comes around. Forskning viser at det vre snill mot andre, gjr bde deg selv, og andre glad.

Still opp som frivillig

Enten det er noe du gjr gang i blant, eller jevnlig. I tillegg til stille opp for andre, er det ogs en fin mte treffe folk p og knytte nye vennskap.

Bli kjent med naboen din

kjenne menneskene i nabolaget du bor, gir en flelse av en felles identitet og hre til.

Vr lydhr for andres behov

God kommunikasjon er nkkelen til gode forhold av alle slag. Det handler om forst andres behov, og at andre tar hensyn til dine behov.

Let etter det gode rundt deg

Konstant kritikk er veldig deleggende. Prv heller se det beste i folk, og ros dem for det de gjr bra. Ikke heng deg opp i det negative.

Hva mener du? Trenger vi en egen lykkedag?

PS: For flere lykkelige, men ikke for lykkelige oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

En av fem norske foreldre blir altfor sint

Vi har vel alle vrt sint p barna. S sint at det bruser i magen, bobler i hodet og man fr lyst til kaste noe knusbart i veggen og legge barna ut p Finn.no med alt utstyr inkludert. Jeg har i hvert fall vrt det. Mange ganger.




Noen ganger blir jeg s sint at jeg kaster kjkkenkluten i oppvaskkummen og roper: N fr det jammen vre nok!

Jeg har vrt s sint at jeg har marsjert ut p badet, smelt dra hardt igjen bak meg og skreket til meg selv i speilet.

Jeg har vrt s sint at jeg har sagt ting som at N er jeg s lei av hele deg. Kan du ikke bare gjre som jeg sier! med skikkelig, skikkelig sinnastemme.

Det har blitt en del tomme trusler ogs.

Jeg har truet med stoppe bilen og sette av begge ungene i veikanten hvis de ikke slutter krangle. Jeg har truet med reise uten dem hvis de ikke kler p seg snart slik at vi kommer oss i barnehagen i tide. Og jeg har truet med innkassere skiene deres hvis de ikke slutter krangle om hvem som skal g frst i lypa.

Sinne er bra. Og jeg mener barn har godt av se at mamma og pappa kan bli sint. Her hos oss er alle flelser tillatt, og bde liten og stor har lov til vre bde sur, sint, lei, trist, sjalu og frustrert. Akkurat som vi ogs er glade, tysete, lekne, morsomme og tullete.

Vi er fdt med et bredt spekter av flelser, og jeg mener det bare er sunt bruke dem alle sammen. Sinne er en normal flelse som alle har, og kan vre en ndvendig markering av grenser for bde voksne og barn.

Problemet oppstr nr de voksne blir s sint at de mister kontrollen. Nr sinnet blir uforutsigbart.

Og det skjer faktisk med hele 20 prosent av oss. Det vil si at en av fem norske foreldre har et s stort problem med sinnemestring, at de skremmer barna sine.

Det er snakk om knuste telefoner, hull i gipsplater og kopper og glass som gr i veggen.

Og dette er helt normale foreldre, som gr p jobb, er pliktoppfyllende og som gjr s godt de kan. Foreldre som er opptatt av ikke gjre ting som skader barna.

De fleste av oss kjenner forskjell p normalt sinne og nr vi har trkket over streken. Og de fleste av oss fr veldig drlig samvittighet, blir skamfulle og fler stort ubehag nr vi har gtt for langt. Man er som regel klar over at man har et problem. Men det kan vre vanskelig gjre noe med det. Terskelen for ta kontakt med hjelpeapparatet er hy.

N har det kommet en gratis e-bok for sinnemestring rettet mot foreldre som nsker ta tak i problemet.

Boken er utviklet av psykologspesialist Steinar Sundeved familievernkontoret i Molde, med sttte fra Barne-, ungdom- og familiedirektoratet.




E-boken er svrt konkret og inneholder ti videosnutter som gr gjennom ulike situasjoner og mestringsstrategier.

Ofte er det de samme teamene som gr igjen og som utlser sinnet: Leggetid, mat, morgenstell, lekser og s videre. Alle som har barn kjenner igjen at det fort kan bli konflikt rundt disse situasjonene.

Boken er et verkty til selvhjelp, der det skal vre enkelt komme i gang med velser. Mlet er kunne ve p handle annerledes.

"Det str respekt av foreldre som nsker jobbe med seg selv for bedre hverdagen til barna"

Fra e-boken Foreldreveiledning i sinnemestring

Du kan lese mer om sinnemestring for foreldre her: littsint.no

Eboken er helt gratis og kan lastes ned p iBook i appstore eller her: Foreldreveileder i sinnemestring

Blir du sint p barna dine?

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

M alle barn vre helt like?

God forelder-boksen i Norge er trang. Skremmende trang.

Det finnes bare n mte oppdra barn p i Norge, og viker du fra det, kommer mammapolitiet og arresterer deg.

Det virker som om vi tenker at hvis bare alle foreldre gjr alt helt likt, hele tiden, s sikrer vi oss, vi slipper tenke selv, og s vil alle barn bli like lykkelige, flinke, smarte og perfekte.



Mediene er veldig flinke til fortelle oss nyaktig hvordan vi skal oppdra barna vre:

  • Slik fr du smarte barn
  • Lek minst 15 minutter med barna hver dag
  • Slik takler du vrange barn
  • Sju ting du ikke br si til barnet
  • Slik fr du positive barn
  • Slik gjr du barnet ditt lykkelig
  • Slik styrker du barnets selvtillit
  • Er du nok sammen med barna?
  • Slik blir du tydelig og trygg

Og s videre, og s videre.

For det er nemlig ikke snakk om de store, viktige tingene lenger. Som amming, mat og ernring, grenser og regler, svn og hygiene.

Nei da, i dag fr vi servert fasiten p hvordan vi skal formulere oss nr vi snakker til barna for f harmoniske barn. Nyaktig hvilke ord vi br bruke og hvilke ord vi for guds skyld m holde oss langt unna. For bruker vi feil ord, eller ikke fr god nok kontakt med barnet fr vi gir en beskjed, kan barnet bli forvirret, engstelig, usikker eller gud vet hva.

Vi blir fortalt nyaktig hvor mange minutter vi br leke med barnet hver dag for at barnet skal bli trygg og selvstendig.

Vi fr vite hvilke bker vi skal lese for stimulere empatien og utvikle barnets nysgjerrighet.

Vi kan lese om hvor mange regler vi br ha, og p hva. Og hva vi skal gjre dersom barnet ikke flger reglene. Om barnet br f valg. Og i s fall hvor mange? For gir du for mange valg, blir barnet forvirret og kanskje sint. Gir du for f valg virker du autoritr, og barnet kan bli ... forvirret og kanskje sint.



nei. Tv som barnevakt hele lrdag formiddag ... delagte barn.

Hvilke konsekvenser er greit? Er time-out greit? Og hvor mange minutter? Bruker man for mye time-out, kan barnet bli usikkert. Og s er det viktig at konsekvensen str i forhold til regelbruddet. Hvis ikke blir barnet ... usikkert.

Og n har jeg ikke en gang begynt p alt barnet ditt ikke br spise, hvilke klr det for all del ikke br g i for det hemmer barnets naturlige bevegelse, hvilke kremer du m holde deg langt unna, og hvilke du bare m ha. Hvilke nettspill som kan skade barnet ditt, og hvilke som er utviklende og motiverende.

Og gjr du noe litt annerledes enn fasiten, ja da fr du inntrykk av at du skader barnet ditt for livet. For livet!

Leser du ikke nok, eller leser du feil bker, blir barnet delagt for alltid, og vil mest sannsynlig ikke komme gjennom barneskolen en gang.

Bruker du feil ord nr du snakker til barnet, kan du bare skylde deg selv hvis barnet ikke hrer etter. Dessuten kommer du til delegge barnets selvtillit i s stor grad at det alltid vil vre en nikkedukke.

Og mammapolitiet sluker disse artiklene og rdene rtt.

Hva? Fr barna spise middag i sofaen? Oj, oj oj, du delegger barnet ditt! Katastrofe! Da kommer barnet alltid til spise middag i sofaen. For resten av livet! De kommer til ta med seg tallerkenen fra konfirmasjonsbordet og slenge seg ned i nrmeste sofa.

Sitter hun opp kjkkenbenken? Grusomt! Stakker barn som har snne slappe foreldre som ikke setter grenser.

Tv som barnevakt? h, nei og nei! Understimulerte barn som helt sikkert fr ADHD.

Hender det du renner over og kjefter p barna hylydt? Uten snakke til dem pedagogisk korrekt? h, stakkar barn! De kommer til sitte i et hjrne som sm, skjelvende aspelv resten av livet.

Ettring i barnehage? Aj, aj, aj, det barnet blir garantert delagt og kommer aldri til stole p noen.

Sannheten er at det skal veldig mye til for delegge et barn!


Liker du vre ute med barna? Fint! Foretrekker du inneaktiviteter? Det gr helt sikkert helt fint det og.

I mange land har mor kun tre mneders mammaperm. Da jeg bodde i Spania ble jeg kjent med flere oppegende, trygge og flotte voksne mennesker som begynte i barnehage eller hos dagmamma kun tre mneder gamle.

Jeg kjenner ogs en hel haug flotte, voksne mennesker som aldri ble lest for da de var barn. Jeg kjenner voksne mennesker som hadde autoritre foreldre, som hadde foreldre som praktiserte fri oppdragelse, Steinerskole-foreldre, foreldre som kommanderte, som praktiserte time-out, ettergivende foreldre som ikke tok noen kamper. Og vet du hva? Det har blitt folk av disse og! Flotte, fine, fornuftige voksne mennesker.

Visste du forresten at Barac Obamas far forlot familien mens Barac bare var et barn? Og at Ronald Reagans far var alkoholiker?



Kveldsmat foran tv-en? For femte gang p en uke! Oh,grusomt! Understimulerte barn.

Selvflgelig pvirker foreldre barna. Men p langt nr s mye som mammapolitiet tror. Venner, lrere, trenere og andre mennesker barnet mter i oppveksten vil ogs pvirke barnet. Og s m vi ikke glemme gener opp i alt dette. Vi kan ikke forme barna vre som leire. De har en medfdt personlighet ogs.

Og s lenge barna fr en trygg oppvekst med mye kjrlighet, skal det pokker s mye til for delegge barna.

Vi henger oss opp i alle disse sm detaljene som mest sannsynlig ikke utgjr den helt store forskjellen likevel. Sm detaljer som kun kommer til utgjre sm nyanser i barnas fremtidige personlighet.

Og de sm nyansene synes jeg vi skal ha!

For m egentlig alle barn vre helt like?

Er det ikke litt fint da, at Trude er rotete men kreativ, at Hkon er detaljorientert og nye, at Lea ikke er s veldig begeistret for vre ute i naturen mens Frida spenner p seg skien s fort den frste snen har falt.

Og er det ikke litt spennende at Theos mamma er undertysmodell, at Hildes pappa er revisor, at Frits pappa blogger mens Henriks mamma reiser veldig mye i jobben og kun er hjemme i helgene.


Noen barn har foreldre som kan g p ski. Andre har foreldre som (kremt) kanskje burde holde seg langt unna skilypene. For bde egen, andres og barnas sikkerhet.

Det er jo nettopp dette som gjr det spennende vre menneske. At vi alle er forskjellige med forskjellige verdier, ml og nsker for livene vre. At vi alle har forskjellig bakgrunn og kommer fra forskjellige familier med forskjellig oppdragelse, kultur, religion og middagsrutiner.

Lenge leve forskjellene blant oss. Tenk s kjedelig hvis alle barn var like!

PS: For flere oppdateringer om vr pedagogisk ukorrekte oppdragelse, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hva skal barnet mitt bli?

Jeg har blitt utfordret av NHO (Nringslivets Hovedorganisasjon) om skrive et innlegg om mine barns fremtidige utdannelse og jobb.

Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg har store forventninger til barna mine. De er nemlig helt eksepsjonelle, fantastiske og unike. Ingen er som dem. Ingen andre barn kan mle seg mot mine to.


Flg med n. M O S. det blir mos. Mooooooos.

Jeg nsker barna mine alt godt. Jeg vil at de skal utvikle seg, finne seg selv og ta ut sitt hyeste potensiale. Jeg vil at de skal vite at de kan bli og gjre akkurat hva de vil. For de er, som sagt helt unike.

Men sannheten er at mine barn egentlig er helt middelmdige. Helt midt p treet. De er flinkere enn gjennomsnittet p mange ting, og s er de drligere enn gjennomsnittet p like mange andre ting.

Alts, selvflgelig skal vi fortelle barna vre at de er unike. Men det er forskjell p vre unik som menneske, og vre unik sammen med andre mennesker. Ute i samfunnet, er nemlig de aller fleste av oss helt middelmdig.

Jeg synes det er fint med foreldre som sttter og bakker barna sine. Foreldre som hjelper barna opp og frem og pusher dem til n sitt hyeste potensiale. Og kanskje bitte litt til. Jeg ser ikke noe galt i kreve noe av barna vre. Ha litt forventninger.

Jeg forventer for eksempel at barna mine skal jobbe godt p skolen. Jeg forventer at de gjr lekser og fr s gode karakterer som de kan. Jeg har vel innerst inne ogs en forventning om at de skal ta hyere utdannelse. Kanskje de kan bli journalister? Slik som foreldrene? Det hadde vrt fint.

Jeg sitter ofte og leker meg med hvilke yrker de kan passe i. Finner jeg en skjult egenskap, vet jeg med en gang hva det kommer til bli av dem. Flink til danse? Ah, ballettakademiet neste. Kverulerende? Hmmm, politiker. God fantasi? Forfatter!

Eller fotballstjerne. Jeg m av og til legge en demper p meg selv nr jeg ser femringen mke til lrkula med den vanvittig sterke venstrefoten sin. Jeg ser for meg den lille gutten min om en ti rs tid, der han str i den altfor store fotballdrakten sin og nettopp har signert kontrakt med Real Madrid. degrd har gjort det. Da kan min gutt ogs. Og jeg er mer enn klar til bli fotballmamma p heltid, ala Berit Riise.

Eller kanskje han kan bli kreftforsker? Ja, jeg er ikke flau over si at jeg har vrt inne p tanken. Han er jo lynende smart den lille gutten min. En Nobelpris er heller ikke helt fjernt for meg (Ups. sa jeg det hyt?).

Jeg ser for meg min tre r gamle datter som dyrlege. Eller som Hollywood- skuespiller. Eller som lege. Hun hadde passet fint som lege. Hun er s omsorgsfull. Eller som ingenir. Hun er bde tff og smart. Og hun har alltid kontroll. Rolig og kontrollert. Det er egenskaper en ingenir trenger.


Perfekt som lege

Nei da, det er ikke noe i veien med ambisjonene mine. S lenge de ogs passer barnet mitt. For i det yeblikket foreldrenes ambisjoner krasjer med barnas, da kan det bli et problem.

For hva med de barna som egentlig ikke har lyst til ta en lang utdannelse, eller vre unike og spesielle hele tiden. Hva om forskeren min egentlig har lyst til jobbe som tmrer. Og hva om den lille dyrlegen min har lyst til bli frisr?

sikte mot en vanlig jobb har plutselig blitt litt mindreverdig. vre vanlig er ikke lenger normalt. For vi er jo alle s spesielle og unike.

Tall fra Statistisk Sentralbyr viser at Norge vil mangle 30.000 fagarbeidere i 2030. Og stadig frre ungdom velger yrkesfag p videregende. Yrkesfag har rett og slett ftt et litt drlig rykte. Det er for taperne.

Og her tror jeg vi foreldre m ta en del av skylden. Det er vi voksne som gr rundt med holdninger om at kun det beste er godt nok, kun det perfekte er perfekt og at vi alle er s unike at vi m utnytte hver eneste en av de fantastiske evnene vi