hits

Disse mannfolka

Dra meg i fingern

Det er meg. Kaosmannen her. Jeg vet jeg ikke har vrt srlig flittig til snike meg til spalteplass her. Men n har jeg noe komme med. Noe som sier mye om hvorfor kona og jeg er sammen.



- Marte, kom hit!

Jeg sier det med en insisterende stemme. Holder ut venstrepekefinger mot henne. Marte snur seg og ser sprrende p meg. Hva er det n da, lyser av hele ansiktet.

- Dra meg i fingeren, insisterer jeg stadig sterkere.

Hun ser ut som et enda strre sprsmlstegn, men legger bort klrne hun str og bretter og kommer mot meg i sofaen.

- Skynd deg, kom n, dra meg i fingeren, sier jeg utlmodig og med et snev av panikk i stemmen.

- Er det noe galt, spr hun mens hun med stadig strre fart kommer mot meg.

- SKYND DEG, DRA MEG I FINGERN, roper jeg.

Dette er den store testen. Er vi ment for hverandre? skal det bli oss? tr jeg fri til henne? Vi har vrt sammen i dryt tre mneder og kommer stadig lengre inn i hverandres intimsoner. Og n er det eksamenstid.

Hun skvetter mot meg med stigende uro i ansiktet og tar et godt tegn i pekefingeren og drar.

Endelig, tenker jeg. Og i det jeg kjenner hennes hnd rund min finger, slipper jeg en skikkelig brakfis. Du vet, en slik som fr skinkene til vibrere som en vimpel i orkan, en som fr naboen i underetasjen til lure p om de driver med sprengningsarbeid i gata utenfor. Ikke s mye lukt, men masse luft.

Jeg ser nye p ansiktet hennes. Frst vantro, s en dose vemmelse fr hun bryter ut i latter. Jepp. Testen ble besttt og jeg kaster meg p latterblgen. Fellesflelsen en god promp kan gi er stor.

Dra meg i fingeren m brukes med mte. Den insisterende stemmen kombinert med overraskelsesmomentet har gitt meg mye glede og moro. Fra da jeg som noen og tjuering gjorde det p min gladkristne og blide mor, som rlig talt ikke syntes det var s morsomt, fr noen timer senere. Far derimot, han satt og ristet i sofaen i flere timer etterp. Til i dag, nr jeg introduserer ungene for moroa.

Og ungene, de elsker alt som har med promp gjre. Bde lillesnuppa og storegutt kommer hoppende s snart jeg sier de magiske ordene: Dra meg i fingeren.

Ok, overraskelsesmomentet er over for lenge siden. Men prompen kan varieres med en megafon-rap. Og for de sm er det alltid like spennende hva som kommer. Rap eller promp. Tenk at litt kroppsluft kan skape s magiske yeblikk mellom foreldre og barn. Ren kvalitetstid.

Men n kommer den store utfordringen. I dag synes jeg du skal be noen om dra deg i fingeren. Hey, slutt se deg om! Ja, det det var deg jeg henvendte meg til. Og i dag skal du be noen om dra deg i fingeren. Litt ekkelt tenker du kanskje, ikke min type humor, det gjr jeg aldri! Jeg vil tro at mange jenter der ute vil ha srlig vanskelig for trre.

Men jenter, hr n her. Vi gutter vet at dere ogs fiser. Det er faktisk en helt normal kroppsfunksjon. Og vi vet at det ikke er roser og lavendel som kommer ut nr dere lett panisk klemmer sammen skinkene og en lett plystrelyd fyller lydbildet istedenfor dynamitten det kunne vrt. Tenkt s deilig bare slippe det ls ? la prompen komme s rompa rister.

S n, mens du sitter der i sofaen og kjenner at det trykker p der bak. Rop p mannen din. Strekk fingeren din mot ham og si med en insisterende stemme: Dra meg i fingeren.

Og jeg vil svrt gjerne hre hvordan det gikk.

Les ogs: Til min kjre kone

Les ogs: Mannens breplikt

Les ogs: Sinna p forundret mann

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Ups, jeg glemte farsdagen i gr

Jeg skrev det opp p kalenderen p kjkkenveggen for godt og vel en uke siden.

Farsdag med svarte, store bokstaver. Svart er nemlig mannens avtaler og planer. Rdt er mine. Og grnt er ungenes.



Jeg hadde tenkt dra ned p senteret og kjpe noe fint til han fredagen fr. Men s ble den ene ungen syk, og mtte vre hjemme fra barnehagen. Dermed kom jeg meg ikke ut den dagen.

S tenkte jeg vi kunne lage noe fint til han fredag ettermiddag. Ungene kunne tegne noe, og jeg kunne skrive et fint kort. Et snt kort der jeg forteller han hvor glad jeg er i han og hvor mye han betyr for ungene og meg, og s videre og s videre.

Men fredag ettermiddag og kveld forsvant i et evig kaos av syke barn, en katt som kastet opp over hele sofaen, en forsvunnet bamse, en kaffemaskin som ikke virket, en vaskemaskin som sprutet vann utover hele badegulvet og en bil som plutselig ikke ville starte. Dessuten begynte jeg f fryktelig vondt i halsen og frs enda jeg tullet meg inn i tykke tepper og kjrte varmepumpa p maks.

Ja ja, jeg ordner det i morgen, tenkte jeg da jeg la meg fredag kveld. Jeg kan dra ned p senteret i morgen formiddag og fikse noe. Og ungene fr sikkert tid til lage noe i lpet av dagen.

Men halsen var ikke noe bedre da jeg vknet lrdag morgen. Og formen var elendig. Jeg kom meg ikke i dusjen fr klokka to. Og jeg sovnet p sofaen flere ganger. Dessuten fortsatte katten kaste opp over hele huset, vaskemaskinen virket fortsatt ikke, den ene skuffen p badet ramlet ned og alt innholdet sprutet utover gulvet, og ovnen rykla hele huset da jeg skulle varme rundstykker.

Dessuten tok mannen med seg barna ut hele formiddagen, og da var det s deilig bare slappe av p sofaen.

Fikser noe i morgen, tenkte jeg da jeg sovnet lrdag kveld. Lillesster og jeg kan tegne og skrive kortmens mannen og storegutten er p fotballtrening.

Men siden jeg var i s drlig form, bestemte mannen seg for la meg f sove hele sndag formiddag. Og s tok han med seg Lillesster p fotballtreninga.

Jeg saumfarte fryseren etter noe godt, og fant en pose blbrsnurrer som jeg la p kjkkenbenken. De kan vi i hvert fall kose oss med p farsdagen.

Da mannen og ungene kom hjem, forsvant den ene ungen til noen venner, og den andre sovnet p sofaen. Sammen med meg.

Og ikke vet jeg hva som egentlig skjedde, men plutselig var hele sndagen gtt ogs. Og da kvelden kom, hadde ikke mannen ftt noen gave, ingen barn hadde tegnet tegning til han, jeg hadde ikke ftt skrevet kort der jeg fortalte hvor glad jeg er i han og hvor mye han betyr for ungene og meg, og s videre og s videre, og blbrsnurrene l fortsatt i en pose p kjkkenbenken.

Og da jeg satt i sofaen og leste nedover Facebook-feeden min p mobilen etter ungene hadde lagt seg om kvelden, flte jeg meg ikke akkurat som en veldig god mor eller kone. For der veltet det ut det ene bildet etter det andre med pur farsdagslykke. Det var kaker, kort, krllete barnetegninger, fine ord og glade fedre i pysj med ste unger klatrende over seg.

Men kjre mannen min, jeg er veldig glad i deg, alts. Og du betyr veldig mye for ungene og meg, og s videre og s videre. Og nr du kommer hjem i ettermiddag, skal du fr blbrsnurrer og et stort kyss. For du er verdens beste far!

Les ogs: Hei du fantastiske far!

Les ogs: Mannen slutter aldri overraske

Hvordan feiret dere farsdagen i gr?

PS: For flere oppdateringer om vrt romantisk smbarnsliv, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Nr mannen har ansvar for barnehagefoto

"Husk at Lillesster skal ta barnehagefoto p fredag da", ropte jeg fra kjkkenet.

"Ja da", svarte mannen fra stua. "Husker det".

Senior adult photographer shooting punk kid over white background

Jeg skulle til Oslo og bli der i noen dager.

Jeg skrev "Husk barnehagefoto" p kalenderen p kjkkenet med rd tusj.

S la jeg frem den grnne kjolen hun skulle ha p seg, og minnet mannen p at han skulle lage musefletter p henne. Jeg m innrmme jeg ikke er helt fornyd med sveisen hennes etter hun klippet seg selv tidligere i sommer.

S dro jeg til Oslo. Jeg hadde mine tvil, men valgte likevel la tvilen komme mannen til gode.

Tror du han husket det?

Vel, dennedisse meldingene gikk mellom Raufoss - Oslofredag kveld:







Og la meg bare f legge til: hun hadde ikke jeans. Hun hadde en slitt, bl, sidrumpa treningsbukse, og en gr utvasket t-skjorte p.

Gjett om jeg gleder meg til rets barnehagebilder er ferdig!

Tar du sjansen p la mannen fikse barna nr de skal ta bilde?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hva jeg sier og hva han hrer

Hva jeg sier:

Har Lillesnuppa kledd p seg?

Hva han hrer:

Jeg lurer p om Lillesnuppa har kledd p seg. Jeg skal sjekke jeg.

Hva jeg mener:

Lillesnuppa har ikke kledd p seg. Gidder du gjre det.



Hva jeg sier:

Oj, s hyt gresset har blitt.

Hva han hrer:

Oj, s hyt gresset har blitt.

Hva jeg mener:

P tide klippe gresset. Og det er DIN tur.

Hva jeg sier:

Har du sett Visa-kortet?

Hva han hrer:

Jeg regner med du ikke har sett Visa-kortet? Jeg skal lete etter det, jeg.

Hva jeg mener:

Se til helvete og finn det Visa-kortet. Det var du som hadde det sist! Er det s vanskelig legge ting tilbake p plass der de skal vre?

Hva jeg sier:

Sendte du Lillemann i barnehagen i samme t-skjorte som han sov med i natt?

Hva han hrer:

S fint at du sendte Lillemann i barnehagen i samme t-skjorte som han sov med i natt.

Hva jeg mener?

Er du grn? Du kan da ikke sende Lillemann i barnehagen i samme t-skjorte som han sov med i natt!

Hva jeg sier:

Husk at barna m tisse fr vi drar

Hva han hrer:

Husk at barna m tisse fr vi drar. Jeg srger for det jeg.

Hva jeg mener:

Srg for at barna tisser fr vi drar.

Hva jeg sier:

Vi br hente ungene litt tidligere i barnehagen i dag.

Hva han hrer:

Vi br hente ungene litt tidligere i barnehagen i dag. Men alts, br og br. Det er helt greit hvis du henter dem to minutter fr barnehagen stenger ogs. Forresten, hent dem s sent som mulig, du.

Hva jeg mener:

Ikke hent ungene seinere enn tre i dag!

Hva jeg sier:

Er det virkelig s vanskelig sette melka tilbake i kjleskapet?

Hva han hrer:

Jeg skjnner det er vanskelig huske sette melka tilbake i kjleskapet. Men ikke tenk p det, du. Jeg gjr det for deg jeg, kjre. Gang, etter gang, etter gang, etter gang...

Hva jeg mener:

Sett inn melka etter deg!

Hva jeg sier:

sj. Sppelet flyter over jo.

Hva han hrer:

sj. Sppelet flyter over jo. Jeg tar det med ut, jeg.

Hva jeg mener:

sj. Sppelet flyter over jo. Kan ikke du g ut med det?

Hva jeg sier:

Lillemann vil sikkert ogs vre med handle.

Hva han hrer:

Lillemann vil sikkert ogs vre med handle. Men drit i det. Ta med deg Snuppa du, s kan Lillemann vre hjemme sammen med meg.

Hva jeg mener:

Ta med deg Lillemann ogs, s jeg fr litt tid alene. Jeg blir riv ruskende grn av ha dere opp meg hele tiden.

Hva jeg sier:

Skal du p do n?

Hva han hrer:

Skal du p do n? Kos deg kjre! Har du husket avisa?

Hva jeg mener:

Skal du p do n? Da fr du jammen kjappe deg. Jeg skal dusje.

Noen flere?

Les ogs: Skal du vre sur lenge, eller?

Les ogs: Nr mannen rydder

PS:For flere oppdateringer om hpls mann og kjeftende kone, flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Nr mannen rydder ...

Jeg tar det jeg! roper mannen fra kjkkenet.

Fint det! roper jeg tilbake og spenner p meg skoene.



Vi har nettopp spist middag. Tomatsuppe med makaroni, egg, melk og ost. Standard lrdagmiddag.

Vi bruker bytte p rydde av bordet. Bde middagsbordet og frokostbordet. Jeg tar det noen ganger. Mannen andre ganger.

Nr jeg rydder av middagsbordet, eller frokostbordet, betyr det at jeg rydder vekk alt av mat, tallerkener, kniver, gafler, glass og vannmugger.

Det er vel ganske naturlig? Er det ikke?

Men si meg en ting: Hvorfor i alle dager lar mannen det alltid st igjen fire, fem ting nr han rydder av bordet?

Alltid!

Flere her som lurer p det samme?

PS: For flere oppdateringer om rare menn,flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Jeg bjeffer ikke, jeg er bare tydelig

Du bjeffer snn, sier mannen og ser oppgitt p meg.

Kan du ikke heller si fra p en annen mte?

Jo da, det kan jeg, tenker jeg. Men da fr du det ikke med deg.




Jeg liker gi kjappe og tydelige beskjeder. Dagene gr s fort. Det er s mye som skal ordnes og gis beskjed om.

Som for eksempel nr mannen gang p gang henger jakka si slik at ingen andre fr brukt knaggen i yttergangen.


Fryktelig irriterende!


Da nytter det ikke si: Duuuuu. Kjre kosemosen min. Vet du hva? Jeg fr ikke hengt opp jakka mi jeg, nr du henger din opp p den mten der. Smusk, smusk, smusk.

Da registrerer han at jeg ikke fr hengt opp jakka mi. Og s lurer han p om godtebutikken kanskje er pen i kveld, siden jeg smusker ham i ret.

Nei, da er det mye mer effektivt rope fra gangen: Ikke heng jakka di over alle knaggene!


Snn, ja!

Det gjelder nemlig gi klare beskjeder om hva han skal eller ikke skal gjre. Ingen utenomsnakk. For da forsvinner beskjeden i alle de andre ordene.

Men jo da, jeg skjnner at jeg kan virke litt bjeffete. Og jeg prver ta hensyn. I dag tidlig fr mannen dro avgrde p jobb, sa jeg med mild stemme:

Du. Jeg kunne egentlig tenke meg dra en tur innom treningssenteret fr jeg henter ungene i barnehagen i dag. Kanskje du vil vre med?

Ja, jo, det kunne han kanskje tenke seg. Og s hoppet han inn i bilen og kjrte til jobben.

N har det seg snn at hvis jeg skal rekke trene fr jeg henter barna, m jeg ta bilen.

Da mannen omsider kom putrende inn p grdsplassen, var det for sent trene. Jeg var snn passe sur og lurte p hvorfor han ikke kom hjem litt tidligere. Eller hvorfor han ikke ga beskjed om at han ikke rakk hjem i tide.

Mannen s ut som et sprsmlstegn der han sto. H? Nr hadde jeg sagt at jeg skulle trene i dag?

Ja, der kan du se. Hadde jeg sagt klart og tydelig: Kom hjem med bilen klokka halv tre! Jeg skal trene! med trykk p hver stavelse ...

Ja, da er det i hvert fall strre sjanse for at han hadde ftt det med seg.

Bjeffer du? Eller er du bare tydelig?

PS: For flere oppdateringer om vrt romantiske forhold, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Husk og vaske tiss og rumpe

Det er mye huske p for en stakkar mann nr kona er borte p ferie.





Se her, her har jeg vasket alt ullundertyet til ungene, sier jeg og peker mot trkestativer i hjrnet av stua.

Det skal visst bli opp mot ti kuldegrader mens jeg er borte, s du m kle p dem ull, sier jeg og ser mannen inn i ynene.

Ull! Ikke sant! Ull i barnehagen, sier jeg i igjen og gr litt nrmere.

Ja, ja. Ull i barnehagen, sier mannen og nikker.

Og husk n at ullklrne skal innerst, sier jeg og gr videre ut p soverommet til barna. Mannen tusler etter.

Jeg pner garderobeskapet og peker inn i hyllene: Her er fleecedressene. De tar du over ulla. Eventuelt tar du de bare med, s kan de ta dem p selv nr de skal ut. Ja, jeg tror forresten det er best. Det blir for varmt leke inne med bde ull og fleece.

Jeg marsjerer ut i yttergangen.

Vinterdressene ligger verst i skapet her ute. Og hvis det kommer sn, s str skiskoene her, sier jeg og peker inn i det store skapet.

Mhmm, sier mannen og klr seg p haka.

Jeg har skiftet p ungenes seng, s det trenger du ikke gjre fr jeg kommer tilbake. Og s har jeg vasket underty og bde mrke og lyse klr, s det burde holde i ti dager.


Barna vasker man i badekaret. Ikke i vaskemaskinen.

Og husk bytte truser hver dag.

Mannen nikker og mumler noe for seg selv.

"Du m skrive bursdagsinnbydelser til Lillemanns bursdagsselskap. Husk at de er tte gutter gruppa. tte gutter. Sant? tte innbydelser. Ikke glem noen, n".

"tte gutter", repeterer mannen.

"Nei vent", sier jeg og peker opp i lufta. "De er tte med Lillemann. Da er det sju innbydelser som skal ut.

"Sju innbydelser", sier mannen.

"Og s m dere ut og kjpe pappfat og pappkopper til barneselskapet. Jeg rekker ikke det nr jeg kommer hjem":

Vi gr ut p badet. Jeg frst, mannen etter. Jeg pner badeskapet og tar ned en flaske med krem.

Denne m du smre p lrene og armene til Lillemann, s han ikke fr utslett. Hver dag! Hopper du over en dag, blusser det opp med en gang. Og denne?, jeg fisker frem en liten tube fra verste hylle. Denne smrer du rundt munnen og p haka der de blir rde nr de har vrt ute i kulda. Og her har du leppepomade til leppene.

Jepsipepsi, sier mannen.

Du fr med deg dette, sant? Smre lr og armer hver dag med stor tupe, smre hake og rundt munnen med liten tube og leppepomade p leppene.

Ja da, jeg fr med meg hvert eneste ord, Forsikrer han.

Og s bruker du denne sjampoen nr du vasker hret til Lillesster, sier jeg og holder opp en hvit flaske.

Ikke den! sier jeg kjapt og peker p en annen flaske. Den blir det bare floker av.




Du trenger ikke vaske hret til Lillesster mer enn n gang i uka. Men Lillemann m du dusje to eller tre ganger i uka. Han er s aktiv og blir s svett. Men det kan vre lurt hive dem i dusjen og spyle dem jevnlig.

Mannen str og fikler med leppepomaden p badebenken.

Og husk vaske tiss og rumpe. Det m du gjre daglig. Enten i vasken eller i dusjen. Og tfisene. De stinker.

Mannen ser p meg og himler med ynene.

Skal du minne meg p at jeg m vaske tiss og rumpe hver dag og eller?

Han legger fra seg leppepomaden.

Vet du hva? Dette her kommer til g helt fint. Jeg kan ikke garantere at jeg husker alt. Men jeg kan love deg at barna skal f mat, de skal ikke fryse og jeg skal gjre alt jeg kan for holde dem i live til du kommer hjem. Kan du leve med det?

"Husk bursdagsinnbydelsene og da!" sier jeg fortvilet mens mannen dytter meg vennlig ut av badet.

"Det skal jeg prve. Men n skal jeg p do. Og der vil jeg sitte i fred", sier han og lukker dren.

PS: For flere oppdateringer om tiss og rumpe, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Ekte hverdagskjrlighet

Jeg savner mannen min flt n som jeg er i Spania.

Vi Skyper sammen hver eneste dag. Da passer vi p fortelle hverandre hvor mye vi savner hverandre.


Savner deg!

Jeg savner deg skikkelig, n, sier han.

I kveld, etter ungene hadde sovnet, hadde jeg s lyst til se en episode av Sons of Anarchy. Men s kunne jeg jo ikke det uten deg. Jeg m vente helt til du kommer hjem.

Jeg savner deg og, sier jeg tilbake.

Siden jeg ikke har bil, fordi jeg glemte frerkortet hjemme, er det s innmari tungt bre vann hjem fra butikken. Skulle gjerne hatt litt brehjelp.

Og ungene vkner som vanlig klokka halv seks. Jeg er s trtt n. Gleder meg til du kommer hjem kjre, s vi kan dele p helgemorgenene, sier mannen og gjesper.

Gjett hva som skjedde i dag? Pc-en ble helt svart. Og nettet sluttet plutselig virke. Da savner jeg deg flt, pusen min. Det var noe skikkelig styr f orden p det igjen. Heldigvis gikk det bra, sier jeg ser lengselsfullt p mannen.



I dag har Lillesster vrt skikkelig tufs. Tror hun holder p bli syk. Det gr visst skarlagensfeber i barnehagen n. Tenk om jeg blir sittende alene med to syke unger til uka? Nei, da skulle jeg hatt deg her, darling. Skynt deg hjem, n, sier mannen lidenskapelig.

Savner deg, mannen min, sier jeg og sender han et slengkyss gjennom mobilen.

Savner deg og. Veldig mye! Kan ikke vente til du kommer hjem, sier han og returnerer kysset.

Ha det, kjre!

Ha det bra, ja!

Det er ekte hverdagskjrlighet det!


PS: For flere like romantiske oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Da Sjur nesten ble far - uten ha pult

Hei Sjur. Du kjenner ikke meg, men det er n mye som tyder p at du er far til min snn.


Wops!

Slik begynte en mail mannen min fikk fra en dame og mor en sen og vt oktoberkveld i 2010. Vi var p vei hjem etter ha vrt p konsert med Beth Heart. En fantastisk konsert, forresten.

Vi hadde vrt gift i nyaktig tre mneder, og var p det stadiet der vi feiret bryllupsdag hver mned. Hjemme ventet barnevakten. Vr snart ett r gamle snn sov stt i sengen sin. I magen min turnet lillesster. Hun var helt sikkert storfornyd etter kveldens musikkopplevelse.

S kommer alts denne mailen tikkende inn:

Hei Sjur. Du kjenner ikke meg, men det er n mye som tyder p at du er far til min snn.

Denne moren hadde blitt gravid etter en fuktig kveld p byen. Hun hadde mtt en hyggelig mann, tatt han med seg hjem og hatt en trivelig natt. Vi fr i hvert fall anta at den var trivelig.

Det litt dumme, var bare at denne sikkert hyggelige mannen fra den sikkert hyggelige kvelden, bare forsvant. Uten legge igjen verken navn eller telefonnummer. Eller kanskje det var hun som sparket ham ut. Det vet jeg ikke. Kanskje han ikke var s trivelig likevel.

Uansett hva som skjedde, denne mannen fikk ikke med seg at han akkurat den kvelden var med p lage et lite liv, og at han der og da ble far til det som senere skulle bli en st, liten gutt.

tte r senere, trodde moren at hun hadde funnet faren: Min mann.

Bakgrunnen var en nabo som tipset henne om at snnen liknet litt p en fyr han kjente.

Moren gikk sporenstreks inn p Facebook og bladde seg gjennom bildene til min mann. Ja, kanskje de liknet litt. De hadde jo briller begge to.




Min mann sendte en hflig mail tilbake der han fortalte at han aldri hadde vrt p det utestedet hun refererte til, og at han helt sikkert aldri hadde pult henne. Han forklarte at han har full kontroll over hvem han har bedrevet den slags sengeaktiviteter med og nsket henne lykke til i jakten p faren.

Men noen uker senere kom det et brev i posten fra NAV. Der stod det at Sjur var oppgitt som far til en tte r gammel gutt, og at han mtte g til fastlegen sin og ta en DNA-prve.

Sjur ringte den oppgitte saksbehandleren i NAV og forklarte henne det samme som han forklarte til moren. At han aldri hadde vrt p det utestedet. At han visste hvem han hadde ligget med, og at hun helt sikkert ikke var en av dem.

Det spilte ingen rolle.

Han var oppgitt som far, og mtte g og ta en DNA-test.

S han tuslet avgrde til fastlegen sin til slutt. Det var ingen vei tilbake. Han utsatte det ganske lenge. Han fikk en purring. Han hadde nemlig ikke lyst. Han synes det var ubehagelig, ekkelt, flaut og nedverdigende.

Det var nemlig ingen som hrte p det han hadde si. Det var ingen som brydde seg om forklaringen hans. Det spilte ingen rolle om han var skrsikker p at han ikke hadde ligget med moren.

Naboen synes han liknet litt. De hadde briller begge to. Da er det bare marsje seg til legen og ta en test.


Men jeg har ikke gjort det!

, jo da.

Nei, jeg har ikke det. Jeg er helt sikker.

, jo da.

Men hvis han visste han ikke var faren, hva er da problemet, spr du sikkert n. Da er det vel bare ta den testen og f det ut av verden.

Og ja da. Jeg er enig i det. Han tok jo ogs testen til slutt. Det var aldri snakk om la vre.

Men han satt likevel igjen med en flelse av ikke bli hrt. Av ikke bli trodd. Av bli sett p som en lgner. En far som fraskriver seg ansvaret for det han har vrt med p skape.

Tenk forresten hvilken skade et snt brev kan gjre for en familie. N stolte jeg p mannen min. Ikke var vi sammen da denne hyrdestunden skulle ha funnet sted heller. Og hadde det vist seg at han faktisk hadde vrt faren, hadde gutten vrt hjertelig velkommen i vr lille familie.

Men jeg kan tenke meg at et snt brev og dertil mistanker om utroskap, kan vre en stor prvelse i mange forhold.

Uansett, det lste seg til slutt. I dag er dette vr faste selskapshistorie p julebord og vennemiddager.

Det er likevel et tankekors, at hvilken som helst mor kan peke p hvilken som helst mann og pst at han er far til hennes barn. Og s er det opp til mannen motbevise det. Det spiller ingen rolle om mannen bor en helt annen plass i landet, aldri har vrt i gjeldende by eller p gjeldende sted, var utenlands da hendelsen skulle ha funnet sted eller kan bevise p den ene eller andre mten at han umulig kan vre far til barnet.

Selv om jeg ikke kan se noen annen eller bedre mte finne en ukjent far p. Terskelen for melde ifra om potensielle fedre, br vre lav.

Likevel, jeg nsker bde moren og gutten lykke til, og hper virkelig de finner faren.




PS: For flere oppdateringer om farskap, bde med og uten sex, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Kjkkenvasken

Nei men for pokker da!

Jeg str ved kjkkenbenken med hendene fulle av tallerkener med leverpostei og halvfulle melkeglass etter frokosten. Jeg setter haugen fra meg p benken ved siden av vasken.




For vasken, den er full. Den er full av kokte egg, en bolle med kalkunbryst til tining og en tom melkekartong.

Jeg har sagt det til mannen hundre ganger fr: Ikke legg ting i vasken. Den skal brukes!

Det finnes ikke noe mer irriterende enn en full kjkkenvask nr jeg skal skylle mkkete tallerkener og melkeglass. Eller nr jeg skal fylle vann p kaffemaskinen, vri opp kjkkenkluten, ha meg et glass vann, fylle p blomstervasen, vaske hendene eller tmme ut gammel melk som har sttt altfor lenge i kjleskapet.

I det hele tatt, kjkkenvasken er til for brukes, ikke for lagre ting i.

Ikke sant?

PS: For flere oppdateringer om fulle kjkkenvasker og andre irriterende ting, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hei du, fantastiske far

Hvis du kunne f noen av egenskapene mine som far. Hva ville du valgt da? Mannen ser p meg fra sofakroken.

H? Hvorfor i alle dager skulle jeg ville ha noen av egenskapene dine? spr jeg og ler. Jeg er da storfornyd med vre den moren jeg er.



Men s begynte jeg tenke. Og ja, det er faktisk en del egenskaper jeg misunner dere menn:

Det er vel opp til meg, det, sier dere og bryr dere forsvinnende lite om hva andre fedre mtte mene om verken dere eller hvordan dere oppdrar barna deres. Og dere mener ogs svrt lite om hvordan andre fedre lser sine foreldreoppgaver. Funker sikkert helt greit det, sier dere og trekker p skuldrene nr naboene velger ha trampoline uten nett. Eller gir barna is p en onsdag.

Spiller ingen rolle det vel, sier dere og kaster et par tjukke brettede brdskiver med kaviar p ned i matboksen. Eller i en plastpose, hvis dere ikke finner matboksen. Som for vrig helt sikkert ligger igjen i barnehagesekken fra i gr. Mat er mat.

Mens jeg ville ha tenkt p hva i alle dager de ansatte i barnehagen vil tro om oss som ikke har matboks en gang.

Gjort er gjort, sier dere etter dere har kjeftet p storebror nr det egentlig var lillesster som hadde skylden. Det jevner seg ut i det lange lp. Neste gang er det omvendt.

Mens jeg ville ha ftt en stor klump i magen, verdens drligste samvittighet og tenkt p den stakkar gutten som fikk s urettmessig kjeft.

Det gr seg til, sier dere nr poden henger etter med sprket. Eller nr ettringen fortsatt krabber med farten til en skilpadde mens resten av barna i barselgruppa har reist seg og s smtt begynt ta de frste stegene.

Mens jeg lurer p om noe er alvorlig galt og om arvingen for alltid kommer til uttale lyden R som L og at ettringen aldri kommer til reise seg.

Dette fikser han, sier dere nr seksringen skal g p butikken alene for frste gang. Han har godt av en utfordring.

Mens jeg har mest lyst til ringe butikken bare for hre om han har vrt der enn.





Drit i det da, sier du nr mammapolitiet kritiserer alle mdre som ikke ligger p gulvet og leker med barna sine hver dag. Liker du ikke bygge Lego, s ikke gjr det da vel, sier du lett og trekker p skuldrene.

Mens jeg er mest opptatt av forsvare meg selv og mine valg ovenfor mammapolitiet, mens drlig-mor spkelse lurer i bakhodet.

rner seg det, sier du etter jeg har sprukket foran barna og ropt at n er det jammen nok! N orker jeg ikke mer!

Mens jeg er sikker p at jeg er verdens verste mor og at jeg helt sikkert har delagt barna for livet med mitt sinneutbrudd.

Dere har ogs en helt egen evne til ta dere pauser midt i den hektiske hverdagen. Midt i familiemiddagen, kan dere plutselig bare forsvinne. Ikke fysisk, men inn i dere selv. Bare en liten stund. Borte vekk. Ingen hjemme. Fr dere igjen deltar i samtalen og matingen.

Eller nr vi er p kjpesenteret en lrdag formiddag for finne vintersko til barna. Og midt i en diskusjon med fireringen, som insisterer p at han bare vil g med sko med Spiderman p, blir dere igjen helt fjerne i blikket, og forsvinner for et lite yeblikk. Det m vre deilig ha evnen til ta seg slike pauser midt i de mest stressende situasjoner.




Orker dere ikke klippe snuppas altfor lange negler i kveld, nei, s tar dere det i morgen. Eller dagen etter.

Bytte genser p guttungen bare fordi han mistet brdskiva under frokosten og fikk en leverposteiflekk p magen? Nei, genseren er jo helt ren den. Det er bare en liten flekk p den.

Har ikke barna spist annet enn makaroni hele uka? Ingen ting stresse med. Neste uke kommer de sikkert bare til spise rosiner og knekkebrd. Og uka etter gafler de vel i seg en pakke Trnderfr om dagen. P lang sikt er det mer enn nok variasjon i kosten. Dessuten sier de vel fra hvis de blir sultne.

Hoppe i vannpytter i joggesko? Ingen problem. De er trre i morgen. To forskjellige sokker? Gjr da ingen ting. Flokete hr? Hva s?

Ja, jeg skulle nske jeg hadde deres srdeles avslappede forholdt til foreldrerollen. Det m vre ganske deilig. Og ja, det ordner seg jo. Er jo egentlig ikke noe stresse med.




Gratulerer med farsdagen alle dere fantastiske fedre.

Vit at vi setter umtelig stor pris p dere.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

La meg vre i fred! Nei, ikke g!

Jeg blir litt smgal av ha folk opp meg hele tiden. Jeg blir sur, grinete og kjefter p alle for alt og ingen ting.


La meg vre i fred. Jeg trenger litt space.

Jeg har alltid likt vre alene. Jeg trives skremmende godt i mitt eget selskap. S godt at jeg frivillig har bodd alene det meste av mitt voksne liv. Da jeg flyttet sammen med mannen min i 2008, hadde jeg bodd for meg selv i 10 sammenhengende r.

Omveltningen ble med andre ord veldig stor da jeg plutselig satt der med samboer og et barn i lpet av ett kort r.

Og fr vi viste ordet av det, var familien utvidet til fire.

Jeg elsker vre alene hjemme. Jeg gleder meg flere uker i forveien nr mannen skal ut p jobbreiser, spille golfturneringer eller hva det n er han gjr nr han reiser bort et par, tre ganger i ret.

Jeg gleder meg til ha huset for meg selv. Til barna har lagt seg, og jeg kan slenge meg ned i sofaen med sjokolade og en god bok. Eller sjokolade, potetgull, iskrem og en film p tv-en. Gjerne en gammel favoritt som Dirty Dancing, Flashdance, Fame eller Titanic.


Hello Patric og Baby

Jeg gleder meg til g rundt i huset og bare vre alene. Kanskje sette p noe musikk og kikke p gamle bilder fra den tiden vi limte bildene inn i fotoalbum og skrev sm tekster under de.

Jeg gleder meg til f hele senga for meg selv. Uten bli vekket av noen som snorker meg i ret. Uten krangle om dobbeldyna.

Jeg kan jo sette meg oppe i andreetasjen p kveldene, hvis du vil ha litt tid alene, sier mannen og prver vre p tilbudssiden nr jeg raser som verst og snakker om at jeg trenger space. Vi har bde kontor og en liten tv-stue p loftet.

Men det er ikke det samme. Han er jo der oppe, selv om jeg verken ser eller hrer han. Jeg er ikke alene. Det er stor forskjell.

I dag har mannen reist til Stavanger. Jeg skal ha tre hele dager alene hjemme! Frem med sjokoladen, potetgullet og isen, og p med gamle, gode filmer!

N skal jeg kose meg!

Men egentlig er jeg dnn sliten. For jeg har hatt ungene alene i hele ettermiddag.

Jeg har hentet dem i barnehagen, lagd middag, meklet nr de har kranglet om hvem som hadde akkurat den legoklossen frst, trket bsjerumper midt i middagen, byttet vte sokker da de lp rundt huset uten sko, brstet ut flokene i hret til Lillesster til store protester, printet ut fargeleggingsark, blst p og plastret sr s sm at jeg ikke kan se dem en gang, trket opp melk fra kjkkengulvet, ryddet fargestifter, servert kveldsmat, pusset tenner, vasket fjes, tvunget av supermannkostymer og tvunget p pysjer, lpt etter to krker over hele huset, som ikke vil legge seg, lest, sunget, hentet vann, sunget igjen og ligget musestille klemt mellom to sm overtrtte kropper i en halv time fr jeg turde reise meg opp og endelig kunne begynne nyte alenekvelden min.


Puh!

Vissheten om at ungene vkner mellom fem og halv seks i morgen tidlig, gjr at jeg dropper bde film og mimring i gamle bilder i kveld.

(Pokkers vintertid, forresten. Er jeg heldig, har ungene justert seg etter den ut p nyret en gang).

Mannen er den som alltid str opp med ungene her i huset. Det er han som leverer dem i barnehagen . Men n m jeg alts gjre det selv. I tre dager! Jeg m levere i barnehagen, dra p jobb, handle, og s er det den samme regla om igjen: henting, middag, mekling, trking av vtt regnty og s videre, og s videre.

Dessuten er dobbeltsenga altfor stor til n person. Og hvem trenger vel egentlig en dobbeldyne alene?


Og hvem skal passe p at jeg ikke ramler ut av senga i lpet av natta?

Til hvem skal jeg fortelle at Lillesster har sagt sin frste R? Og hvem vil hre om den morsomme telefonen jeg fikk p jobben i dag? Vi bruker alltid ligge og prate i senga etter vi har lagt oss. Som regel altfor lenge, s klokka blir altfor mye. Og s sukker og stnner vi over at vi aldri fr slukket lyset, mens vi teller timer til vi skal opp.

Og n begynner jeg av en eller annen grunn tenke p ndenes makt fra sndag. Det var en ekkel episode. Fy flate. Den smattelyden som fulgte hun jenta nr hun hadde lagt seg? Grss!

Hva var det? Knirket det oppe i andre etasje? Var det katten? Nei, jeg er ganske sikker p at den er ute.

Jeg trekker igjen gardinene og slukker lyset i huset.


God ha likevel

Tror jeg gr og legger meg, jeg. Bra mannen ikke skal vre borte lenger enn tre dager. Savner han allerede!

Liker du vre alene?

PS: For flere ambivalente oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Ukas krangel - de vte joggeskoene

Det er ikke til komme fra at det gr ei kule varmt her i huset innimellom. Jeg er egentlig ikke av den kranglete typen. Nei, det er helt sant. Jeg er egentlig ikke det.

Men konstant mangel p svn, to barn i trassalderen (Som ikke gr over nr barna blir tre. Det er bare en myte) og evig tidsklemme (Som visst nok egentlig ikke eksisterer. Det blir jo hva du gjr det til), gjr noe med deg.




Lunta blir kortere, tlmodigheten forsvinner helt, og den fornuftige delen av hjernen tar seg ofte en pause.

Inspirert av Pappahjertes ukas krangel: treningsbagen, vil jeg herved f introdusere min nye spalte: Ukas krangel.

De vte joggeskoene




Hva i himmelens navn og rike er det dere har holdt p med?

Jeg blir mtt i gangen av to gjennomvte unger og en klissblaut mann.

Vi har vrt ute og hoppet i vanndammene, sier mannen fornyd og vrenger av seg den vte jakka.

I joggesko? sier jeg fortvilet. Stemmen gr opp i fistel p sko. Hvorfor i alle dager tok du ikke p barna stvler? Jeg setter hendene i siden og hopper unna en dryppende vt firering som lper forbi meg og slenger seg opp i sofaen bak meg.

Stvlene l igjen i barnehagen, sier mannen og labber inn i stua.

Igjen i gangen ligger tre par gjennomvte og sandfylte joggesko, to par klissblaute bukser, seks vte sokker og to vrengte jakker.

Jeg hrer mannen romstere ute p kjkkenet. Ungene er i full gang med putekrig i sofaen. Jeg velger la de vte klrne og skoene ligge, og satser p at mannen har tenkt rydde opp etter seg.

Men timene gr. Det er barnehage i morgen, og barna trenger bde sko og jakker. Jeg kjenner jeg blir surere og surere inni meg. Noe m gjres. Skal jeg konfrontere mannen, eller skal jeg bare gjre det selv? Jeg ender opp med det siste.

Jeg tar joggeskoene med ut p badet og skyller dem rene for sand. Tar ut slene og legger de p det varme badegulvet. Henger jakkene opp over dusjen.

Mannen gr forbi akkurat i det jeg skyller sand av den ene bl skoen til Lillemann. Jeg ser ham i yekroken. Han stopper et yeblikk utenfor dren, fr han gr videre.

Da sprekker det.

Jeg er alts s lei av at jeg m gjre alt her i huset, roper jeg ut i gangen.

Det blir helt stille der ute. Jeg kan formelig se for meg hvordan mannen har stoppet opp midt i det han holdt p med og str og stirrer ut i luften. Avventer. Analyserer faren. Som et truet dyr.

S kommer han tuslende inn p badet.

Men jeg kan ta det, jeg alts, sier han og ser opp p de vte jakkene over dusjen.

Jah, nr da?, spr jeg med trykk p nr.

Hvis dette skal bli trt til i morgen, kan det ikke ligge slengt p gulvet i gangen, vet du. Det m trkes. Dessuten er skoene fulle av sand. Hva var det egentlig du tenkte p?

Hva jeg tenkte p, sier mann og setter seg p dolokket.

Jeg tenkte p at du skulle f litt tid i fred. Du har jo vrt s sliten i det siste. Derfor tok jeg med meg ungene ut.

Men mtte dere hoppe i vanndammer da?, spr jeg slr av krana.

Vel, du kan jo prve ta med deg en trering og en firering ut nr det regner og si at de ikke fr lov til hoppe i vanndammene, sier mannen og reiser seg.

Se her, jeg tar dette jeg, sier han og tar plass ved vasken. Jeg prvde bare gjre deg en tjeneste.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, s jeg gr ut i stua og setter meg i sofaen. S reiser jeg meg opp igjen og stiller meg i drkarmen inn til badet.

Men du kan ikke bare gjre meg en tjeneste, og s forvente at jeg skal rydde opp etter deg! Da blir det jo ingen tjeneste. Da blir det jo bare gi meg mer jobb!

Jeg fester hendene godt i midjen. Nr mannen ikke svarer, gr jeg ut i stua igjen.

Etter en stund kommer han ut fra badet.

Jeg hadde tenkt rydde opp. Bare s du vet det. Jeg skulle bare f i meg litt mat frst, sier han og forsvinner ut p kjkkenet.

Og lese avisa, og trykke p telefonen din, og se barne-tv, og spise kveldsmat?, sier jeg. Men det hrer han ikke.

Heldigvis ble bde skoene og jakkene trre til dagen etter. Men godtebutikken var stengt den kvelden...for si det snn...

PS: For flere kranglete oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos.

Han sitter bare der...

Det er ti minutter til fotballtreningen begynner. Jeg stabler sammen middagstallerkener mens jeg roper ut kommandoer:

Lillemann! Du gr og skifter. Ta p deg shorts og t-skjorte. Og s gr du ut p verandaen og finner joggeskoene dine.

Lillesster! Du gr og tisser og setter en strikk i hret ditt. Og vask deg i ansiktet. Du har ketsjup fra haka og opp til panna.

Sjur! Hvordan ligger du an? Har du ftt skiftet? Bra!

Selv m jeg en tur p do, jeg m bytte sokker og ta p en varm genser. Det br forresten Lillesster ogs.




Jeg skyller av de verste middagsrestene og lar resten st. Ser p klokka. Sju minutter til treninga starter. Det tar fem minutter g til gressbanen. Det betyr at vi m vre ute av dra om to minutter.

Lillesster krabber rundt p kjkkengulvet blant udefinerte matrester og sier voff voff.

Lillemann roper fra verandaen. Han finner ikke joggeskoene sine.

Har du tisset? spr jeg Lillesster, men fr ikke noe svar.

Ja, bare vent litt, roper jeg til Lillemann. Jeg kommer og hjelper deg! Har du funnet frem shortsen din?

Jeg snapper med meg en genser fra kjkkenstolen og runder hjrnet ut i stua.

Full fart n, unger, sier jeg og klapper i hendene.

Men hva er det som mter meg i stua?

Jo, dette:




Jeg brstopper. Sperrer opp ynene og tar et ekstra godt tak rundt genseren.

Sitter du bare der?, sier jeg og plasserer den ledige hnden i siden.

Mannen ser opp fra mobilen. Han blunker et par ganger.

Eeeeh...Jaaa? sier han litt usikkert og gr opp i falsett p den siste a-en.

Han ser seg rundt i rommet. ynene flakker.

Skal vi g? spr han. Hvor er barna? Er dere klare?

Er DU klar? spr jeg og skyter ut du-et som en kule.

Mannen spretter opp og smiler. Ja visst! Jeg er klar. Har vrt det lenge jeg, sier han og putter mobilen i lomma.

Skal vi g da?, spr han.

Lillemann roper fra verandaen. Lillesster bjeffer fra kjkkenet.

Ja, da gr vi, da, sier jeg og slenger genseren over skuldrene.

Trenger jeg si at vi kom for sent til fotballtreningen?

PS: For flere oppdateringer om hplse menn og bjeffende barn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Bryllupsdag

Fire r i dag, kjre mannen min! Fire r siden vi giftet oss.

Det har vrt fire lange r. Fire vanskelige r. Fire slitsomme r. Men ogs fire fine r.



Vi har strevd oss gjennom smbarnstiden.

Vi har bysset og lullet og vi led begge av alvorlig svnmangel da Lillemann kom til verden med kolikk. Vi mistet nesten vettet begge to og var overhodet ikke forberedt p hvor tungt det skulle vre bli foreldre.

Den lille mannen vr, med s mye vilje, med s voldsom lungekapasitet, med s lite behov for svn.


S liten. Men s krevende.

Du mtte steppe inn tidlig og ta over permisjonen da jeg gikk i bakken. Ikke bare hadde du en vilter og energirik baby ta vare p. Du mtte ta vare p kona di og.

Vi kom oss s vidt gjennom det frste halve ret. Men sjokket var stort da jeg plutselig var gravid igjen. Hva? Hvordan er det mulig? Vel, naturen er lunefull. Og mens den viljesterke babyen bare fortsatte vre viljesterk, var plutselig kona di bde syk, sliten og gravid.

Og ikke lenge etter satt vi der med to sm barn. Heldigvis var Lillesster av den mer rolige typen. Myke stemmebnd, ingen kolikk og et usedvanlig godt sovehjerte.


Verdens beste pappa. Uten tvil!

Vi har kranglet og vi har hakket p hverandre, du og jeg. Jeg har nesten daglig klaget over rotet ditt. Du har daglig himlet med ynene over maset mitt.

Jeg har stadig vekk kjeftet p deg for at du ikke har fylt bensin p bilen nr jeg skal ut og kjre og bensintanken er nesten helt tom. Du har ristet p hodet og minnet meg p at vi er to om srge for at det er bensin p bilen.

Jeg har slamret med drene og kjeftet p deg fordi du aldri legger visakortet tilbake p plass der det skal ligge. Du har funnet visakortet i baklommen p buksene mine, i skittentykurven, bedt meg om skjerpe meg og dratt ut p golfbanen for f vre litt i fred.


Sur kone.

Vi har kranglet om hvem som har sovet minst og om hvem sin tur det er st opp med barna. Vi har kranglet om hvem sin tur det er til legge barna, lage matpakker, stvsuge sofaen og skifte p senga.

Det har blitt lite forelskelse i perioder. Nr vi har vrt s slitne at vi bare synker sammen i sofaen etter ungene endelig har sovnet. Det er ikke alltid vi har orket snakke sammen en gang. Ei heller se eller ta p hverandre.

Men det som har vrt s utrolig deilig disse fire rene, det er den tryggheten og respekten for hverandre som alltid har ligget i bunn.

Selv om det ikke alltid har vrt s lett se det nr det har stormet som verst, s har vi alltid vrt klar over at dette bare er en periode. Smbarnsperioden er beintff. Lite svn, evig mas, meterhye skittentykurver, oppvasktrn p kjkkenbenken og drlig rd gjr noe med deg. Man blir fort en veldig drlig utgave av seg selv.


Rot, rot, rot. Alltid rot.

Akkurat som vi har lagt lista lavt med bde hus, hjem og barn, har vi ogs lagt lista lavt i forholdet. Et godmorgen-kyss, og et godnatt-kyss har ofte vrt alt vi har ftt til av kjrestegreier p slitsomme dager. Noen ganger har vi vel til og med sovnet fra godnattkysset.

Det har vrt greit slamre litt med drene. Ingen av oss forventer lykke hver dag.

Og heldigvis har vi alltid hatt humoren. Og vi har mye selvironi, begge to. Nr den verste irritasjonen har lagt seg, kan vi som regel le bde av oss selv og av hverandre.


Ha ha ha!

N begynner vi faktisk komme over den mest slitsomme smbarnstiden ogs. Vi fr sove snn noen lunde, selv om barna fortsatt starter dagen fr seks. Trassalderen er p langt nr over for vr trering og firering, men den har endret form.

Vi fr sm pustehull i hverdagen, og plutselig har vi ftt en hel halvtime i fred sammen p verandaen uten ha sett snurten til ungene.

I dag er det fire r siden vi giftet oss, kjre mannen min. Og jeg er s utrolig takknemlig for at jeg mtte akkurat deg.

Og jeg er i hvert fall helt sikker p en ting: Nr kjrligheten har overlevd baby- og smbarnsperioden, ja da kommer den til overleve alt!


Hey! Noen har tatt alle E-ene.

Kjre mannen min. Jeg elsker deg slik en gris elsker sin sle.

Mannen slutter aldri overraske

Vet du hva jeg har gjort i dag, eller?

Mannen kommer ut fra badet med noen mkkete sokker i hnda. Han stopper foran meg og smiler stort.

Jeg sitter p stuegulvet og prver f p treringen et par sokker.

Nei, hva da? spr jeg og ser overrasket opp mens jeg prver holde de sm blekksprutfttene i ro lenge nok til f tredd p sokkene.


Hva? Hva da? Hva har du gjort for noe spennende i dag?

Har han funnet en glemt konto med penger p, og bestilt en sydentur? Har han vasket bilen? Har han tatovert seg?

Jeg har barbert rene!

H, hva sa du? Jeg slipper de to trersfttene i gulvet. Lillesster kommer seg opp i stende p to sekunder. Hun spurter bortover stuegulvet og ut verandadren med veivende armer.

Jeg har barbert rene, gjentar mannen.

Han byer seg ned mot meg.

Se her, sier han og drar pekefingeren over utsiden av hyre re.

Jeg oppdaget plutselig at det begynte vokse masse hr her. Det var helt merkelig. Plutselig s jeg meg i speilet og bare, wow! Det var jo nesten en hel jungel der. S i dag da jeg barberte skjegget, barberte jeg likegodt rene samtidig.

Mannen reiser seg opp igjen og ser p meg med et barnslig, pent ansikt. Han har dratt yebrynene opp i panna og smiler med pen munn. Han blunker et par ganger. Venter p at jeg skal si noe.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg bare ser opp p han. Flakker litt med blikket fr jeg kikker ned p sokkene jeg holder i hnda.

Hva sier man til noe snt?

Wow! S utrolig kult! La meg f se litt nrmere p de nybarberte rene dine!

Eller:

Hey! Skal vi ringe mammaen din og fortelle henne det?

Men jeg rekker ikke si s mye fr mannen snur seg rundt og tusler ut mot kjkkenet. P veien kaster han de mkkete sokkene ut i gangen, retning skittentykurven. Han bommer. Sokkene lander som en ball p gulvet.

Han stryker seg over det ene ret med fingeren mens han runder hjrnet ut til kjkkenet.

Har du tenkt p noe middag i dag, eller? roper han. Kanskje lasagne?

PS: Flg meg gjerne p Facebook - casakaos.no eller p Instagram - @casa_kaos. Jeg lover skne deg for alt som har med trening, mat og interir gjre.

Flettenekt!

"Nei, det kommer ikke p tale", sier mannen og ser ned p den lille bylten han sitter med i armene.

"Jo, men det m du bare", sier jeg med et smil.

"Hva er det som er s ille med det da?" spr jeg.




"Det bare er...ille", svarer mannen.

"Jeg kommer ikke til flette hret hennes, jeg kommer ikke til lakke neglene hennes og jeg kommer i alle fall ikke til kle henne opp i matchende kjole og hrslyfe!" sier mannen og reiser seg.

Jeg ler litt for meg selv og tar imot den lille bylten.

"Hva hvis du er alene hjemme med henne, og hun skal i bursdag da? Skal du sende henne av grde med bustete hr og i olabukser da" sier jeg og tar en munnfull av vaniljeisen.

"Glem det", kommer det fra kjkkenet. Mannen str med hodet inn i kjleskapet.

"Jeg kommer ikke til gjre det. Og det fr du bare finne deg i. Hadde ikke vi en lboks stende bakerst i kjleskapet da?"

N er Lillesnuppa tre r. Og det var mannen som lurte p om vi ikke skulle kjpe noen fine, rosa kjoler til henne i bursdagsgave. Det er han som lakker neglene hennes og det er han som protesterer hver gang jeg marsjerer ut fra badet i sinne med den rosa brsten i hnden og roper: "N klipper jeg snart av det bustehret hennes!"




Snakk om svelge unna kameler da!

Har du jente? Og hvem er det som fletter hret hennes?

Ballonger og murstein

Men jeg elsker deg jo!

Jeg gjr jo det. Virkelig! Selv om jeg kan vre en skikkelig bitch noen ganger, sier jeg og ser bort p mannen.

Vi er p kjrestehelg pSundvolden hotel. I tillegg til boblende cava, st hjertesjokolade, fantastisk mat og romantisk fjelltur, ligger ogs tre timer med med samlivsterapeut Trine Huseby i kjreste-pakka.

Oh yes. N snakker vi! Velkommen til kjrestehelg.

Vi har kun hatt to netter uten barn siden vi ble foreldre for snart fire r siden. Den ene var bryllupsnatten vr.Den andre natta l jeg p sykehuset med rier og fdte Lillesnuppa p morgenkvisten. Sistnevnte teller egentlig ikke.

Ikke rart man blir irritabel og gr hverandre p nervene fra tid til annen.

I coachingen lrte vi om ballonger og mursteiner. Ballonger er disse sm hendelsene som skaper irritasjon i hverdagen, men som egentlig ikke er s viktig.

Ballonger: egentlig ikke s viktig, men kan vre veldig irriterende for det.

Som den gangen jeg ble potte sur fordi mannen hadde glemt ta med ullskift i barnehagen. Og da jeg ga han skylden for at bankbrikken ikke l der den skulle, mens det var jeg som hadde puttet den i lommen og glemt den. Eller da jeg kjeftet p mannen fordi lillesster hadde klippet seg selv, for det burde da jammen han klare passe p. Selv om jeg ogs var i samme rom da det skjedde.

Oppgaveark fra Trine. Fyll ut hver for dere og les hyt for hverandre under middagen.

Disse ballongene er kjempeirriterende, og noen ganger kan de begrave en helt. Jeg har vrt travelt opptatt med irritere meg over disse ballongene. S travel at jeg helt har mistet sikten.

I stedet for la ballongene ta helt overhnd, br man heller stikke hull p dem. Eller la de fly videre. De er egentlig ikke viktige. De er bare irritasjonsmomenter. S sant det ikke ligger en murstein under da.

En murstein trenger nemlig oppmerksomhet, fra begge parter. En murstein m man lfte opp og gjre noe med. Dette er serious stuff. Og jo da, vi fant ut at vi har noen mursteiner jobbe med ogs.

Det er ingen tvil om at parforholdet lider dramatisk under det f barn. Forelskelsen forsvinner i en tykk tke av amming, bsjebleier og nattevk, og senere trassalder, sskenkrangling og barnemas.

Vi ser et lys langt der framme i tunnelen. Men er det utgangen, eller er det toget som kommer? Usikkert.

Les innlegget mitt fra i sommer: Nr forelskelsen gr over.

Vi var litt skeptisk begge to til hele denne par-coachingen. Skal vi sitte der i tre timer og grafse i alt det negative? Skal jeg bli stilt til veggs for alle de gangene jeg har latt stresset og temperamentet mitt g ut over mannen?

Dette var da ikke skummelt i det hele tatt.

Heldigvis hadde vi ingen ting frykte. Det ble bde latter og trer hos Trine, som er en veldig klok og behagelig dame. Det ble mest latter heldigvis. (Ja, det var jeg som grein. Jeg tipper mannen setter pris p at jeg understreker akkurat det).

Resten av helgen var for vrig helt fantastisk. Hydepunktet var uten tvil f sove hele natta uten unger som vekker en. Og s bli vekket klokka ti neste formiddag av frokost p dra.

Er det morgen allerede?

Bde frokosten, lunsjbuffeten og den fire retters kjrlighets-middagen var for vrig over all forventning. Til og med matpakkene vi fikk med oss p fjelltur p sndagen, var helt fortreffelig.

Jeg ble nesten litt fornrmet da mannen lurte p hvor mye jeg egentlig skulle spise, da jeg hadde hentet min fjerde tallerken fra lunsjbuffeten.

Til jeg ikke orker mer, vel svarte jeg og langet innp med sjokoladefromasj i et tempo s man skulle tro det nr som helst kunne hoppe frem en maskert mann fra hjrnet og rive til seg tallerkenen min.

Hallo, det er ikke hver dag jeg fr anledning til spise s god mat. Da fr badevekten bare ta seg ei pre (Stavanger-uttrykk) og holde kjeft. Mannen og.

Vrt stambord - det romantiske kjrlighetsbordet ved peisen.

Sundvolden advarer deg mot lpende, yre og begeistrede kokker. Og det var de jammen og. I aller hyeste grad. Hver eneste rett hadde ett eller annet overraskende ved seg. Noe som gjorde at mannen og jeg s p hverandre over bordet etter den frste munnfullen og sa: Mmmmmm med hodet p snei og hevede yenbryn.

Benjamin. Vr dejlige, danske servitr. For 15 r siden (og fr jeg mtte mannen min) hadde jeg tenkt: For en kjekk, ung mann. Han m jeg be med ut. N tenker jeg: For en kjekk ung mann. Hper min snn blir som han.

Lrdag kveld, etter lunsj og par-coaching, tok vi en runde i spaet som blant annet inneholder utendrs badestamp. Tar man med en flaske bobler og to stettglass, og samtidig er s heldig at det er stjerneklart, kan det knapt bli mer romantisk.

Massasjen var ogs helt himmelsk.Skal jeg sette fingeren p noe her, mtte det vre at vi ble tildelt hvert vrt massasjerom. Det hadde vrt fint med dobbeltrom. Men ok. Vi klarte vre fra hverandre i en liten time. Det er jo ikke mye lenger enn mannen bruker p do nr han ligger etter p oppdateringene p Facebook og ikke har ftt lest grsdagens VG enn.

Sndag gikk vi tur opp til Kongens utsikt. En veldig koselig tur som tar en dry time opp og ned. Men sett av god tid p toppen. Herfra har du utsikt over hele Ringerike med vakre Steinsfjorden og Tyrifjorden.

Kongens utsikt.

Jah, ogs utsikten da.

Det gjorde utrolig godt med en kjrestehelg, bare vi to. Om vi aldri kommer til krangle igjen over oppvasken og skittentyet, vet jeg ikke.

Men bare i dag har jeg latt to ballonger fly avgrde. Den ene var to skitne sammenrullede sokker p badegulvet. Den andre var en gjenglemt pose med skift til barnehagen.

Men s ble jeg sur og kjeftet litt da mannen hadde glemt sette bilen inn i garasjen i gr kveld, s jeg mtte skrape vindusrutene i dag tidlig.

Men hey, to av tre… Det syns jeg er bra!

Hvor ofte reiser dere bort uten barn?

Turen er sponset av Sundvolden hotel og samlivsterapeut Trine Huseby

Skal du vre sur lenge, eller?

"Skal du det? Vre sur lenge?"

Mannen ser p meg fra frersetet i bilen. Jeg sitter med hodet i hnden og ser ut av bilvinduet.

I baksetet sitter snart fireringen og sparker taktfast i seteryggen min, mens toringen sitter og river en svamp i sm biter som hun kaster bak i bagasjerommet.

Mannen har satt nkkelen i tenningen, men har ikke vridd rundt enn. Den venstre armen hans hviler p rattet.

Skal du vre sur lenge? Hva slags sprsml er det? Og hva pokker svarer man p det da? Nr man er sur!

Nei da, jeg skal bare vre sur et par timer i dag, kjre. Eller: Ja tenk, for i dag skal jeg vre sur hele dagen. Eller kanskje: Ja du, n tenke jeg vre sur i trettisju minutter og tjuefire sekunder.

Jeg fnyser og flytter litt p beina. S snur jeg meg mot baksetet og roperat Lillemann skal slutte sparke meg i ryggen. Snur meg tilbake og plasserer hodet i hnda igjen.Stirrer hardt p garasjedra.

For et tpelig sprsml.

Hva jeg svarte?

"Det skal du bare drite i!"

Det var det beste jeg kom p...

Er du langsur?

 

Fifty shades of chaos

Fra boka:

“Stoler du p meg?” puster han.

Jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Han drar det slvgre silkeslipset opp fra bukselomma. Det slvgre silkevevde slipset med mnster som etterlater sm merker p huden min.

Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg p sengen og binder hndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene p den hvite jerngavlen over sengen min.

Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er s opphisset.

 

I virkeligheten:

“Stoler du p meg?” puster han.

Nja, det kommer vel litt an p, tenker jeg. Men jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Hva er det n han planlegger, tenker jeg skeptisk.

Han drar det rutete, grnne slipset opp fra bukselomma. Det grnne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hrspenner som tilhrer Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for f opp knuten.

Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg p magen min.

Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.

AU! roper jeg og vrir hoftene unna.

Gr det bra? spr han og lfter p rumpa.

Ja da, det gr fint, svarer jeg.

Bare ikke sett deg rett ned p magen min, sier jeg og tenker p tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjr en grimase mens jeg prver holde igjen luften som presser p i nederste del av magen.

Han binder hndleddene mine sammen.

Au, ikke s hard da, sier jeg og vrir hndleddene.

Gr det bra snn? spr han.

Jeg tar armene ned.

Hvis du bare lsner litt der…

Her?

Ja, der. Snn ja. Nr gr det greit. Tror jeg sier jeg og strekker armene over hodet igjen.

Hva n da, tenker jeg og ser opp p veggen.Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt.Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke fr om tre uker. Og den er uansett helpolstret.

Vent her, sier han og skrever ut av sengen. Jeg hrer han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.

Ligg stille, n, sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.

Nei, men for pokker, roper jeg og kniper sammen ynene.

Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?

Hvorfor ikke? spr han og ser p meg.

Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo, sier jeg frustrert.

Men sengegavlen vil jo st over nr den kommer. Det er ingen som kommer til se det hullet.

Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker ynene og kjenner hvordan hele sengen rister nr han slr hammeren inn i den nymalte soveromsveggen vr s gipsen spruter.

 

Fra boka:

Han glir av meg og str ved siden av sengen. Han stirrer ned p meg med yne mrke av lyst. Blikket hans er triumferende.

“Det var bedre”, mumler han og smiler ertende. Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei… nei… fttene mine. Nei, jeg har jo nettopp lpt.

“Nei”, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

“Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat n.

Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Han lfter meg opp og drar dyna vekk. S legger han meg tilbake, denne gangen opp lakenet.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

 

I virkeligheten:

Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler p vei ned, men henter seg inn igjen fr han faller.

Jeg kniser.

Han stirrer ned p meg med mrke yne fulle av lyst.

Jeg kniser igjen.

Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei… nei… fttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det m vre et halvt r siden sist jeg filte den sprukne, harde huden p helene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til fjerne den flisete, rde neglelakken jeg la p for tre mneder siden.

“Nei”, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

“Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til kneble deg. Hold munn.

Kneble meg! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til fttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem p gulvet.

S drar han sakte av meg de slitte, gr treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, gr med rosa prikker. De med hull i linningen.

Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og str p kne ved siden av meg. Han prver lfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen p andre siden av meg.

Han krabber opp til knestende igjen.

Kan du lfte p rumpa, sier han og gjr en viftene bevegelse med hnden.

Jeg lfter hoftene opp mens jeg lurer p hvor mye jeg har lagt p meg i sommer. N m jeg begynne trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.

Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump p gulvet.

Aj. Og s akkurat der som treringen stod og spiste brdskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og trket vekk tomatsausen.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du har snne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

 

Fra boka:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser han beveger seg grasist rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.

S tar han av seg skoene og sokkene, sakte. pner buksene og drar skjorten over hodet.

“Jeg tror du har sett for mye”, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.

Og siden den er rullet over ynene mine, kan jeg ikke se noen ting.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

 

I virkeligheten:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. N m jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.

S tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt p ett bein da den ene sokken sitter fast.

Flere som har svette ftter, tenker jeg og flirer for meg selv.

S pner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.

“Jeg tror du har sett for mye”, humrer han.

Han setter seg over meg igjen, litt mer forsiktig denne gangen, og drar opp t-skjorten min.

Hehey, roper jeg og vrir meg under han.

Det kiler, ler jeg.

Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes.

Jeg kjenner hvordan maskaraen klistrer seg utover ynene. Og linsene mine. Aj, linsene mine.

Linsene mine. Det gjr vondt, sier jeg og kaster hodet frem og tilbake.

Mannens forskrekkede ansikt kommer til syne over t-skjorten mens han ruller den ned igjen.

Gr det bra, spr han forfjamset.

Ja, men... jeg skulle gjerne ha tatt ut linsene.

Skal jeg se om jeg fr de ut, spr han forsiktig.

Nei, nei, nei. Det gr ikke. Jeg m gjre det selv.

Det er ingen vei utenom. Han lsner knuten rundt hndleddene mine. Jeg kryper ut av sengen og drar t-skjorten ned over magen mens jeg lper ut p badet. Jeg tar av linsene og setter p vannkrana mens jeg lirer ut prompen som har ligget og lurt faretruende gjennom hele seansen.

Jeg lper ut p soverommet igjen. Krabber opp i senga og legger armene over hodet.

Snn, sier jeg og smiler.

Han knyter slipset p igjen, ruller opp t-skjorten min og legger den over ynene mine.

Gr det bra n, spr han, og jeg nikker.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

 

Fra boka:

Han byer seg ned og kysser meg. Leppene hans er myke mot mine. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdren.

Hente noe drikke? Hvor? Her? Portland? Seattle? Jeg lytter etter han.

Jeg hrer lav mumling og jeg vet han snakker med Kate. h nei… Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer hun til si? Jeg hrer en svak poppende lyd. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og trasker rundt mens han fjerner buksene. De faller ned p gulvet og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Anastasia, spr han med ertende stemme.

Ja, puster jeg, og kjenner at munnen er trr.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller en deilig, st og kjlig veske inn i munnen min fra munnen sin. Det er hvitvin. Det er s uventet, s sexy. Christians lepper er kalde.

Mer, hvisker han.

Jeg nikker.

 

I virkeligheten:

Han byer seg ned og kysser meg. Skjeggstubbene stikker p overleppen min. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdra.

Faen, roper han plutselig.

Gikk det bra, roper jeg tilbake.

Jada, hrer jeg fra gangen.

Men pokker og, n m vi snart f gjort noe med den helvetes drterskelen!

Jeg lytter etter han. Jeg hrer han banner lavt fra kjkkenet. h nei… Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer naboene til si? Hper han holder seg unna vinduet i stua.

Jeg hrer kjkkenkrana suse. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og subber rundt mens han fjerner buksene. Hrer han hinker rundt mens han smbanner. Innholdet i glasset treffer gulvet i sm plask.

Bare ikke p dyna, tenker jeg.

Buksene faller ned p gulvet, og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Marte, spr han med ertende stemme.

Jah, jo… Ehm ja, jeg er vel kanskje det, sier jeg og kremter.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller noe kaldt inn i munnen min fra munnen sin. Vann…

Jeg skvetter til og halve munnfullen renner ned langs kinnet mitt og legger seg i ret. Mannen skvetter og. Jeg svelger feil og begynner hoste. Samtidig kjenner jeg en vt dam bre seg under rumpa mi.

Nei, for pokker, roper mannen og skvetter opp. Glasset veltet. Han lfter opp det tomme glasset, samler sammen isbitene og setter det p gulvet.

Jeg hoster fortsatt.

Jeg…tror…jeg…m…f…komme…ls, hikster jeg mellom hosteanfallene.

Mannen lsner slipsknuten igjen. Jeg byer meg sammen over knrne mine og hoster. Armene veiver opp i vret ut at t-skjorten som er rullet over hodet mitt. Jeg blir plutselig veldig oppmerksom p valkene rundt magen min som disser i takt med hostekulene. Jeg prver f tak i t-skjorta slik at jeg kan rulle den ned, men jeg fr ikke tak i den.

Da jeg endelig er ferdig og har trket trene, blir jeg igjen bundet fast.

Mer, hvisker Sjur.

Ehm, nei takk

 

Fra boka:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. h, jeg vil ha han.

S begynner han kysse meg. Ha plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen. Han legger en isbit i navlen min sammen med en dam med kald vin. Det brenner langt inn i dypet av magen min. Wow.

N m du ligge helt stille, hvisker han.

Hvis du rrer deg, Anastasia, vil du sle vin over hele sengen.

Hoftene mine spenner seg automatisk.

Og hvis du sler vin, m jeg straffe deg, frken Steel.

Jeg stnner og prver desperat bekjempe trangen til rre p hoftene mine. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en, med en finger. Brystene mine blottlegges, nakne og srbare.

 

I virkeligheten:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Jeg begyner telle etter hvor lenge det er siden jeg hadde mensen.

S begynner han kysse meg. Han plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen.

Ajajajajaj, fniser jeg og kaster meg frem og tilbake i senga.

Det kiler, roper jeg.

Han legger en isbit i navlen min. Jeg skvetter til og padler med beina.

Jeg hrer et dunk og kjenner hvordan det svir p knesklen.

Au, roper mannen.

h, sorry! Hva skjedde, spr jeg bekymret.

Du sparket meg i pannen med kneet ditt, sier mannen og sukker.

Men, drit i det n, fortsetter han, noe irritabel i stemmen.

Bare vr forsiktig med magen min, sier jeg.

Jeg er s kilen.

N m du ligge helt stille, hvisker han plutselig.

Hvis du rrer deg, Marte, vil du sle vann over hele sengen. Og hvis du sler vann, m jeg straffe deg, Fru Frimand-Anda.

H? Straffe meg? Hva mener han? Hvordan da? Skal han ikke lage middag i morgen likevel? Ikke hente ungene i barnehagen til uka? Slutte sortere skittentyet sitt?

Jeg stnner. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en.

Flapp, flapp. De skvetter umiddelbart tilbake.

Det er kanskje best om du pner bh-en bak, sier jeg og lfter hoftene.

Flomp. Isbiten sklir ut av navlen, nedover siden p magen og lander p lakenet.

h nei.

Mannen legger ikke merke til det. Han frer den ene hnden bak ryggen min og tukler med lsen p bh-en. Han river og sliter og til slutt fr han den ls.

Brystene mine blottlegges. Og i stedet for strutte pent opp i vret, legger de seg slapt ned p hver sin side. Jeg kan formelig hre dem sukke i det de legger seg ned.

 

Fra boka:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen stille, selv om den har mest lyst til bye seg i en bue mot ham.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Hvis du sler vinen, fr du ikke komme, fortsetter han.

h, vr s snill, Christian, vr s snill. Han gjr meg gal. Jeg hrer ham smile.

Isen i navlen smelter. Jeg er varm og vilig. Jeg vi ha han, inni meg. N!

Hans kjlige fingre stryker meg nedover magen. Huden min er hypersentitiv. Hoftene mine spenner seg automatisk, og den varme vesken i navlen min skvulper over magen. Christian beveger seg hurtig og slikker den i seg med tungen.

h, kjre Anastasia, du rrte p deg. Hva skal jeg gjre med deg?

Jeg peser hylydt. Alt jeg kan tenke p er stemmen og fingrene hans. Ingen ting annet eksisterer. Ingen ting betyr noe.

Han smyger fingeren under trusestrikken min. Han drar luften hardt inn i lungene sine.

h, baby, mumler han.

 

I virkeligheten:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen helt stille, selv om jeg klr p den ene rumpeballen. Han har enn ikke merket at isbiten har ramlet ned.Jeg fniser inni meg.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Jeg pner munnen for svare i det jeg hrer en lyd. Frst svakt, langt borte. S sterkere og sterkere.

Mamma! Mamma! Mammammammammma!

Tassende skritt nr soveromdra.

Mannen skvetter opp og presser drhndtaket oppover.

Vent litt, lille venn, roper han og prver fiske til seg underbuksa fra gulvet med den ene foten. Han nr den akkurat ikke.

Mamma! Mamma! roper det fra andre siden av dren mens sm og forbausende sterke hender prver desperat dytte ned drhndtaket.

Jeg vrir meg i sengen og prver f ls hendene. Men det er nyttelst.

Mannen prver forhandle med treringen p andre siden av dra. Til slutt fr han den lille gutten til g tre skritt bak. Mannen smetter ut og lukker dra bak seg. Dunk. Faen. N m vi f gjort noe med den drterskelen snart, roper han inn til meg.

Ja, det m vi, mumler jeg der jeg ligger, spikret opp til veggen, med t-skjorta rundt ynene og med den slitte, underbuksa med rosa prikker p.

Ja, det m vi.

Resten av kvelden ble tilbrakt i senga mellom to sovende, snorkende barn.

h, baby.

Liv i huset

Nei, vi m f litt liv i huset, sier mannen og kikker opp fra avisa.

Liv i huset? Hvorfor det, tenker jeg og myser bort p mannen over frokostbordet.

Blir koselig med liv i huset, ikke sant, fortsetter mannen.

Blir litt stille her nr det bare er oss to.

H? Hva skal vi med liv i huset, da?

Denne samtalen fant sted for fem r siden. Da bodde vi i en leilighet i Stavanger. Bare mannen og jeg og katten. Vi hadde lange frokoster i helgene. Frokoster med varm kaffe og aviser. Om ettermiddagene dro mannen gjerne avgrde til golfbanen mens jeg stakk innom treningssenteret en tur. Eller vi bare var hjemme og lagde gode middager, s p tv eller satt i sofakroken og leste.

Ja, skal bli fint med litt liv i huset, konkluderer mannen for seg selv og bretter sammen avisen.

Jo da, jeg har alltid visst at jeg vil ha barn. Men jeg har aldri hatt behov for liv i huset. Jeg syns det er helt ok og komme hjem til et stille og rolig hus etter jobb eller andre sosiale aktiviteter. Et stille hus har aldri plaget meg.

Liv i huset du, tenker jeg fem r senere mens jeg sitter i sofaen og prver svare p en mail som haster. En spretten trering flyr over meg og lander opp pc-en som ynker seg smertefullt under fttene hans.

Se opp! Flyvende trering klar for landing.

Toringen str p gulvet og drar meg i buksebeinet. Hun m bsje.

Sjur! Kan du sjekke bleia til Snuppa roper jeg ut p kjkkenet.

Ikke noe svar.

Den flyvende treringen klatrer opp p sofaryggen og tar sats igjen. Denne gangen med sirene.

B BU B BU B BU, roper han og strekker ut armene. Han kommer borti luggen til Lillesster i landingen.

UH UH UH, hyler hun og drar meg enda hardere i beinet.

Sjur, roper jeg s hyt jeg kan.

Mannen titter ut fra kjkkenet.

H? Jeg hrer ikke hva du sier. Det er s mye brk her roper han tilbake og rister p hodet.

Jeg lfter opp Lillesster og brer henne ut p kjkkenet.

Her. Hun har bsja, sier jeg og setter henne p kjkkenbenken.

Bsja! Bsja! Bsja, roper hun og veiver med armene.

Hallo eller, roper mannen for overdve bde bsje-snuppa og sirenen ute i stua. Han slenger fra seg oppvaskhndkleet p kjkkenbenken.

Det gr jo ikke an tenke her i huset en gang, jo.

Det var du som ville ha liv i huset, roper jeg tilbake.

H?

Lillessters bsje-mantra tiltar i styrke.

Det var du som ville ha liv i huset, roper jeg og gr ut av kjkkenet.

Vr glad n. Du har ftt det akkurat som du ville, fortsetter jeg og tar med meg pc-en og gr mot soverommet. Sirenen og bsje-ropet blir svakere og svakere mens jeg gr bortover gangen, og i det jeg lukker dra bak meg, hres det bare som en svak klaging i bakgrunnen.

Jepp, jeg kommer aldri til glemme at mannen sa det, og jeg bruker det stadig mot han. Og jeg har aldeles ikke tenkt slutte med det.

Liker du liv i huset? Eller er det andre grunner til at du fikk barn?

Grsdagens klr

Jeg kjenner jeg rdmer litt i det jeg gr inn porten til barnehagen.

Lillesnuppa kommer lpende mot meg med armene strukket ut til siden. Hun vifter med fingrene som om hun prver dra meg til seg s fort som mulig. Smilet gr fra re til re, og en flekk med sand har funnet veien til smilehullet hennes.

Kjempest jente. Helt nydelig. Men…i akkurat de samme klrne som hun hadde p seg i gr. Om jeg ikke tar helt feil, sov hun faktisk i den t-skjorta i natt ogs. En gammel, slitt, bl t-skjorte med bil p, som hun har arvet etter storebroren sin.

Hret er samlet i en flette i nakken. Eller, det var en gang en flette. N er det bare en stor floke. Fletta er ogs fra i gr. Og den har hun definitivt sovet med i natt.

Jeg burde ha kledd henne selv i dag morges, tenker jeg og sender en frustrert tanke til mannen. Hva tror folk om oss n?

Skal det vre en sprstekt edderkopp?

De tror sikkert vi har et hus fullt av hybelkaniner og spindelvev. Et kaldt og mrkt hus, der barna m sitte alene p gulvet p kjkkenet og spise havregrt laget p vann til middag. De tror sikkert vi aldri bader, vasker klr eller grer oss.

Aha, de er en snn familie de ja, tenker de helt sikkert mens de vipper sakte med hodet.

Toringen nr endelig frem til meg. Jeg lfter henne opp. Hun slenger armene rundt halsen min og gir meg en stor, god klem.

Nh, det er vel ikke s ille, tenker jeg og prver overse flokefletta i nakken hennes.

Og mannen, han stod faktisk opp med barna klokka halv seks i dag og tok hele morgenen og leveringen i barnehagen alene s jeg skulle f sove litt ekstra.

Da spiller det virkelig ingen rolle om barna gr i de samme klrne fra i gr. Og hvis folk tror vi spiser edderkopper til middag, kan de bare tro det. For alt jeg vet, kan det hende edderkopper er kjempegodt.

Lar du barna g i klr fra i gr?

Koner og treringer

Himmel og hav, vi kommer aldri til komme i orden her, sier jeg og slr ut med armene.

Selv om vi flyttet inn i det nye huset for en dry mned siden, vasser vi fortsatt i pappesker med dill og dall, plastposer med klr, malerpensler og ting som ikke har ftt noen fast plass enn. Jeg finner alt jeg ikke trenger, men aldri det jeg virkelig har bruk for.

Jeg blir stresset bare av tenke p det.

Nih, det ser da ikke s jvlig ut, sier mannen fra sofaen.

Syns det begynner bli bra her jeg.

Ja, men det syns ikke jeg, roper jeg og kaster armene ned langs siden mens jeg tramper i gulvet.

Jeg vil bli ferdig. Helt ferdig. Slik at vi endelig kan slappe av og nyte det nye huset vrt.

Ja ja, sier mannen og pner avisa.

Det blir bra til slutt. Ingen ting stresse med.

Feil svar!

 

Lillesnuppa har 38,3 i feber! Hun er skikkelig varm. Lurer p om vi burde ta henne med til legen?

Klokka er 2 p natta. Snuppa fr ikke sove.

Nih, 38 er vel ikke s mye. Syns ikke hun virker s veldig varm heller, sier mannen og legger en hnd p pannen hennes.

Tror ikke det er noen fare, sier han og tusler ut p kjkkenet for varme melk.

Men hun har ftt utslett og. Har du sett det? Se her, p armen.

Jeg gr etter han ut p kjkkenet med Snuppa i armene.

Mannen byer seg over armen hennes. Drar brillene opp p hodet og myser mot de rde prikkene.

Nih, tror ikke det er noe farlig. Kan knapt se det, jo. Sikkert bare no varmeutslett. Du overdriver litt n, sier han og pner kjleskapsdra.

 

Kjre mannfolk. Vi er ikke s forskjellige, vi damer og treringer.

Du vet, nr treringen klikker p stuegulvet fordi yndlings-genseren er i vask. Hvor langt kommer du egentlig med si:

Nih, er det s viktig da? Syns ikke den genseren er s spesiell at det er noen vits i lage et snt leven ut av det. Er ikke noe stresse med det vel?

Da vet du at du kommer mye lenger med si:

nei, er genseren i vask? Den fine yndlingsgenseren din? Skjnner godt at du syns det var dumt. Men kom, s skal jeg bli med deg ut p soverommet og finne en annen kul genser.

En genser er ikke bare en genser.

Akkurat som nr jeg stresser fordi huset str helt p hodet etter innflyttingen.

Du trenger ikke vre enig med meg, men du kommer mye lenger ved behandle meg som en trering:

Ouff ja, jeg skjnner at du syns det er litt mye styr her n. Men det kommer til g bra. Vi kommer i ml fr eller senere.

Eller nr Snuppa er syk:

Ja, 38,3 i feber. Det er en del det. Men jeg tror ikke det er noen fare. Vi kan nok vente med ringe legen.

Skjnner?

Men det er ett omrde der du p ingen mte skal behandle meg som en trering. Nr jeg sitter i sofaen og spiser sjokolade og klager over at jeg ikke klarer g ned i vekt etter graviditetene. Da vil jeg ikke hre noe diplomatisk svar som:

h ja, jeg skjnner at du syns du er blitt litt tjukk. Og det har du nok ogs. Men det blir nok bedre, vet du. Etter hvert.

Akkurat da skal du f lov til svare p ekte mannfolkvis:

Nih. Syns ikke du er blitt s tjukk, jeg. Er ikke noe stresse med det vel?

Er du lik en trering?

Siste utvask

N m du huske kjre de vaklete utemblene p dynga da. Og kjre alle vinglassene en ekstra gang i oppvaskmaskinen, slik at spindelvevet blir borte. Og ikke glem legge den nye badematta p gulvet. Jeg hang den over dra fr jeg dro.

Jeg tar mobilen fra ret og sjekker batteriet. En pinne igjen. Det burde holde.

Wops. Slik br det ikke se ut nr huseierne fr tilbake huset sitt.

Og s m du kjre gryteklutene og kjkkenforkleet p 30 graders hndvask i maskinen. Ta med de putene p kjkkenstolene og forresten. Og bruk dobbelt med oppvaskmiddel p de vinglassene, s de ikke fr kalkflekker.

Jeg tar mobilen fra ret igjen og ser p den. Den lyser, fortsatt med en pinne. Jeg legger den til ret igjen.

Hallo? Er du der?

Jeg sitter i Tyskland. Mannen er i Spania. Jeg er p vei gjennom Europa i bil med flyttelasset, mens mannen og barna kommer etter med fly noen dager senere. Jeg rakk ikke gjr alt jeg skulle fr jeg dro, s mannen m ta den siste finpussen i huset vi har leid i Spania de siste to rene. Eierne kommer nedover uka etter.

Ja da. Jeg er her, sier mannen p lang utpust.

Ja, men hrer du hva jeg sier, spr jeg med sammenbitte tenner.

Selvflgelig hrer jeg hva du sier. Hvordan skulle jeg kunne unng det, sier mannen og puster ut p slutten av setningen. Tmmer liksom lungene for luft.

Jeg har vasket inni alle kjkkenskapene, men jeg tror jeg glemte det oppe til venstre. Kan ikke du g over det for vre sikker? Og sett sppelkassa inn i skapet under vasken. Ikke la den st ute. Og s skal det st tre krukker med grnne plastblomster p hjrnebordet og to lysestaker og to blomstervaser med hvite plastblomster p spisebordet. Alt sammen str i venstre skap i kommoden i stua…Hallo?!

Ja, jeg er her, sier mannen.

Kan du ikke si ja da, for hver ting. S jeg vet at du fr det med deg, sier jeg irritert.

Jeg fr det med meg, sier mannen.

Gjr du det? Eller syns du ikke det er s viktig, spr jeg og knytter neven.

Jeg fr det med meg, sier mannen igjen.

Husk sette ut de rosa blomsterpottene p de to nederste trappetrinnene. Og trk over solstolene og bordet. Og legg sengeteppene p sengene fr dere drar. Og husk brette det siste sengetyet jeg hang ut fr jeg dro. Enkle stretchlaken i nederste skuffe i skatollet p soverommet og doble i den mellomste. Og brett lakenene fint sammen. Ikke bare rull de rundt armen og kast de inn.

Jeg venter. Det er helt stille i den andre enden.

Hallo!!!

Ja, brette ikke rulle, sier mannen.

Jeg hrer en pysht-lyd i bakgrunnen. Som om han pner en boks med noe kullsyreaktig drikke.

Drikker du l, roper jeg med oppsperrede yne.

Ja, jeg tar meg en l, sier han.

Det kommer klunkelyder gjennom rret, etterfulgt av et Ah.

Du tar ikke dette alvorlig i det hele tatt du. Det er en hel masse gjre fr vi kan levere fra oss det huset. Og huseierne er skikkelig nye. Det vet du. Alt m vre tipp topp. Alt m st p sine rette plasser. Det m vre tellekanter i sengetykommoden. Dette er alvor, Sjur. Og du bare…drikker l!

Hallo?

Jeg ser p mobilen. Den er svart. Jeg trykker p et par knapper men den forblir svart. Pokker. Der gikk batteriet. Laderen ligger i bilen. Og bilen str innelst i et parkeringshus til i morgen.

Vel, da fr det bare g som det gr. Det er ingenting jeg kan gjre med det n, tenker jeg mens to do-listen svirrer rundt i hodet mitt.

Jeg ser for meg mannen i huset i Spania. Han ligger i sofaen med beina p bordet og drikker l. Smilende.

Endelig gikk den mobilen tom for strm, tenker han nok mens han tar en stor slurk og strekker seg etter fjernkontrollen.

l og tv! Hva med spe og vann?

Han har sikkert kontrollen. Det er bare s forbanna vanskelig gi den fra seg.

Hadde du latt mannen ta siste utvask?

Dronninga av fjernkontrollen

"Independence Day starter p Zebra n".

Mannen kikker opp av pc-skjermen. Han myser mot tv-bildet der Jennifer Aniston kaster p hret og ler opp mot taket.

Jeg har akkurat satt meg til rette i sofaen med restene etter lrdagsgodteriet. Det er tid for sndagsfilm.

"The Switch" har akkurat begynt p TV3. Den morsomme romantiske komedien der Jennifer Aniston blir gravid ved bruk av donorsd. Og s viser det seg etter hvert at donoren ikke er han kjekke, blonde fyren som Jennifer blir forelsket i, men den nevrotiske barndomskompisen som har vrt hemmelig forelsket i Jennifer i alle r.

Sd-krll. Det m jo bare bli gy!

Independence Day, tenker jeg surt og ser bort p mannen. Aliens som invaderer jorden? Virkelig?

Jeg sukker tungt og svitsjer over til TV3. Den amerikanske presidenten str i telefonen med en alvorlig mine. Han har nettopp ftt vite at uidentifiserte objekter nrmer seg jorden.

Ja ja, jeg har vrt dronninga over fjernkontrollen hele uka, s jeg fr vel la mannen f se Independence Day i kveld. Men pokker og. Jeg ville mye heller sett p Jennifer og hennes sdproblemer.

Ved frste reklamepause sitter mannen fortsatt med den brbare pc-en p faget. Han kikker opp p tv-en nr musikken stiger og en dramatisk scene er p vei. Men s fort presidenten begynner diskutere, dykker han ned i pc-en igjen.

Pass! Aliens p vei!

Da vi har lagt oss, klarer jeg ikke holde meg:

"Hvorfor pokker skulle du absolutt seIndependence Day i kveld, nr du ikke fulgte med en gang? Hvorfor kunne ikke jeg f se p filmen jeg hadde begynt p?"

"H", sier mannen og snur seg mot meg med store yne under hevede yenbryn.

"Hva mener du? Jeg ville ikke seIndependence Day. Jeg mtte jo jobbe i kveld. Trodde du hadde lyst til se den".

"Hvis jeg hadde lyst til se den, s hadde jeg vel sett den. Og ikke den andre filmen", sier jeg og river til meg dyna.

"h? S du p en annen film? Jeg trodde du bare satt og svitsjet jeg. Tenkte jeg skulle vre grei og fortelle deg atIndependence Day gikk, siden jeg skulle jobbe hele kvelden. Tenkte du ville like den".

Noen som sa noe omkommunikasjonher?

Nattlig dramatikk

UUU! UUU!

Jeg brvkner med et rykk. Setter meg opp i senga og famler etter mobilen p nattbordet. River ned nattbordlampa og boka fr jeg kjenner det harde, kalde metallet i hnda. Konstaterer at klokka er ett p natta.

UUU! UUU!

Jeg fisker opp nattbordlampa etter ledningen og skrur p lyset.

"Sjur", roper jeg hest og snur meg forvirret rundt.

Mannen er borte. Senga er tom.

Okei. Da er han nede hos Lillesnuppa. Bra, tenker jeg og faller sammen mot puta igjen. Slukker lyset og lukker ynene.

UUU! UUU!UUU!

Det rykker i yelokkene mine.

UUU!

Mannen har kontroll, slapp av, sier jeg til meg selv og trekker pusten dypt, smatter en gang og borer ret ned i puta.

Jeg slumrer inn igjen. Hylingen nede gr over i sutring. Mmmm, jeg begynner drmme om sjokoladebleier og barn laget av vingummi.

UUU!

Jeg hopper i senga og pner ynene. Hva er dette for noe? Hva er det som skjer?

Nede grter toringen sin mest desperate grt. Jeg kanformeligse hvordan trene spretter ut av ynene hennes.

nei, n vet jeg hva som har skjedd,

Fy sren! Hvordan gr det an? Jeg river dyna til side, klar for lpe ned trappa og kjefte p mannen.

Mannen har blitt s lei at han har lukket dra til Lillesnuppa og latt henne st der i senga si, i mrket, og grte alene.

Lille snuppa vr, helt alene i det mrke rommet. Hun er jo mrkredd, tenker jeg.

Nei, men slutt n. Mannen ville da aldri gjort noe snt. Jeg presser pekefingeren og tommelen inn over neserota og ler litt av meg selv. Legger meg ned og brer dyna pent over igjen.

Nei, n m jeg sove. Mannen har full kontroll der nede. Det er ingen vits i at vi gr vkne hele natta begge to. En m i hvert fall f seg litt svn.

Jeg lukker ynene igjen. Snuser inn den gode puteduften.

Den desperate grten gr over i sr hulking. Trist, sr hulking, slik bare en toring kan.

Hva skjer n da? Jeg pner det ene yet. Jeg kjenner igjen den grten. Nr Lillesnuppa hulker p den mten, trenger hun kos. Da er hun fryktelig, forferdelig lei seg. Da er det noe galt.

Hva er det mannen holder p med? Skjnner han ikke at han m ta henne opp n? Han kan ikke la henne st alene i senga si og hulke snn. Helt alene. Med lyset av. Og med dra igjen.

Men hallo! Du skader henne, Sjur. Du skader henne for livet!

Jeg svinger beina ut av sengen og pner dra. Stormer ned trappa og tar de to siste trinnene i ett hopp.

Da hrer jeg stemmer. Mannen synger.

Jeg stopper opp og lister meg bort til snuppas soveromsdr. Gjennom sprekken ser jeg mannen. Han sitter p gjestesenga med snuppa p fanget. Han synger, hun hulker. Innimellom hulkene, glipper hun med ynene og gjesper.

Jeg gr opp igjen. Legger meg i senga og finner puta. Ler litt av meg selv. Selvflgelig fikser mannen dette alene. Men det er utrolig hvor dramatisk fantasien kan bli klokken ett p natta.

Er du dramatisk midt p natta?

Kjeftesmelle

Hvor i svarte har du gjort av vtserviettene", spr jeg mannen som str p kjkkenet og pakker ut etter storhandelen.

Jeg str med en jordbrspisende snuppe p armen. Hun har akkurat tatt en stor bit. En altfor stor bit. Og den rde saften siver ut av munnvikene hennes. Hun ler hyt mens hun gnir hnden rundt munnen for s fordele det rde fruktkjttet i luggen.

De var jo her nettopp. De l jo p kjkkenbenken under breposen, sier jeg og river vekk et par tomme handleposer. De seiler ned mot gulvet og legger seg pent oppi en dam med appelsinjus.

Mannen str med hendene fulle av matvarer. Han balanserer en pakkeyoghurt, to bokser leverpostei og en paprika i n hnd mens han pner kjleskapdra med den andre.

Neih. Jeg vet ikke, sier han og lar blikket sveipe over kjkkenbenken.

Jeg hadde de jo nettopp her. Hvor kan jeg ha lagt de da?

Snuppa dytter den siste jordbrbiten i munnen. Den rde barten blander seg med snrr og legger seg som en uformelig masse p overleppa.

Ja men, herregud, er det mulig miste flere pakker med vtservietter da? Det var jo fire stykker, sier jeg og marsjerer ut i stua.

"Dessuten ser det helt bomba ut her n. Er det s vanskelig holde kjkkenet ryddig", roper jeg bakover.

Lillemann! Har du tatt vtserviettene som l p kjkkenbenken?

Treringer ser uinteressert opp p meg fra stuegulvet, trekker p skuldrene og fortsetter med pirke opp det lille hullet i ryggen til pandabamsen for f tilgang p de fristende skumgummi-bitene.

Kjre vene, er det virkelig ikke mulig legge noen ting p plass her i huset, sier jeg til meg selv mens jeg runder hjrnet til kjkkenet.

Hvis alle bare hadde lagt tingene der de hrer hjemme, s hadde jeg sluppet g p skattejakt uten kart hver eneste gang jeg trengte noe, sier jeg ker stemmevolumet mot slutten av setningen. Det siste ordet smeller i veggen.

Men kan du ikke bare ta litt kjkkenpapir da, spr mannen og sukker.

Nei! Jeg vil ha de vtserviettene. N har vi gtt uten vtservietter i fire dager fordi vi har glemt kjpe. N er jeg lei av bruke kjkkenpapir. N vil jeg har vtservietter!

Nei men hei. Er det her dere er?

Jeg finner de til slutt, da jeg pner skapet p barnerommet for hente en gassklut. Der ligger de. Ved siden av bleiene. Akkurat der de skal ligge. P plassen sin, faktisk.

Mannen m ha lagt dem p plass uten registrere det selv en gang.

Jeg drar ut en av de fuktige serviettene og trker ansiktet til Snuppa.

Fant du de, roper mannen fra kjkkenet.

Ja, roper jeg kort tilbake.

Hvor var de da?

Hvor l de, roper han igjen.

Jeg later som jeg ikke hrer han. Lister meg ut av barnerommet og ut i stua. Heldigvis spurte han ikke igjen…

Male bonding

Far og snn lakker tnegler

Snne yeblikk gjr det verdt plukke opp skitne sokker fra badegulvet, mkkete q-tips p badebenken og brdsmuler p kjkkenbenken.

Park-pbler

"Er du ikke ferdig med spise enn?

Mannen ser p meg med overrasket blikk. Det er lrdag formiddag. Vi sitter i parken. Den meget observante mannen har nettopp kommet tilbake fra do.

Herregud s lang tid du bruker da! Bde barna og jeg er da ferdig for lenge siden.

Jeg legger fra meg bagetten p bordet og myser opp mot han. Kjenner hvordan raseriet bobler. Jeg har lyst til si s mye, men i stedet trekker jeg pusten og plukker opp bagetten igjen. River av en stor bit med tennene. En dsj tunfisksalat skviser seg ut p andre siden og lager en fin, fettete flekk p buksa. Kjevemusklene tygger taktfast.

Ungene er utlmodige. Mannen tar dem med bort til kiosken og kjper is fr de inntar lekeapparatene.

Sola skinner og det er femten, gode, spanske varmegrader ute. Vi hadde kjpt med oss fire bagetter. En halv time tidligere satt vi oss ned ved et koselig bord for innta maten.

Fire sultne, ivrige munner. Mannen pner den hvite posen og finner frem sin bagett med kylling. Pakker den ut og hiver innp.

– Mmm, den var god, brummer han og smiler mot sola.

Jeg fisker ut de tre andre. pner lillemanns frst. Mmm, tunfisksalat. Hans favoritt. Akkurat som min. Tar av topplokket og plukker av alle skivene med sylteagurk. Legger dem p en serviett. De skal jeg ha selv. Hva er vel tunfisksalat uten sylteagurk?

Lillesnuppa begynner ynke seg der hun sitter p benken og sparker med beina i lse lufta. Hun er utlmodig. Gir storebror et lite puff i siden.

Vrl! Hun dytta meg!

Jeg reiser meg og gr rundt bordet. Lfter opp lillesster og plasserer henne p min plass ved siden av mannen. Tar hennes plass selv.

Lillessters klynking eskalerer kjapt i styrke. Det nr sutre-nivet etter f sekunder.

Da har vi ndd sutre-niv 1

Jeg deler lillemanns bagett uten sylteagurk i to og legger den foran han.

Nei, roper han med oppsperrede yne mens han dytter de to brdbitene over bordet.

Ikke dele i to. Jeg vil ha en stooooor!

Jeg sukker. Pakker ut min egen. Piller ut sylteagurken igjen og sender den bortover bordet.

Lillemann rynker litt p nesa. Ser med skepsis p bagetten. Jeg kan formelig se hvordan hjernen hans lurer p om den skal finne noe annet klage p. Og i s fall hva. Men han ender opp med ta en stor bit og er fornyd med det.

Lillesster ligger midt mellom sutring og grt n. Jeg finner frem hennes bagett med ost og skinke. Pakker den ut og river den i passe sm biter. Srger for f bde ost og skinke p alle bitene. Det er viktig.

Hun vifter med armene og strekker seg s lang hun er over bordet. Reaksjonstiden min er altfor lang. De sm fingrene fr tak i servietten med sylteagurk. De havner delvis over henne, delvis p bakken.

Fire sekunder senere str tre ender under bordet og kvekker misfornyd. Som om de kjefter p meg for at de bare fikk sylteagurk. Jeg har lyst til peke p snuppa og si: Det var henne. Men jeg dropper det.

Husjer endene avgrde og plukker opp de lysegrnne, riflete agurkskivene fra bakken. De er fulle av gress og noe som kan vre andebsj. Jeg er ikke helt sikker p hvordan andebsj ser ut, det kan bare vre jord ogs, men jeg tar ikke sjansen. Pokker. Sylteagurken er jo halve poenget med tunfisksalat.

Snuppa sitter og gomler p de to, grnne skivene som havnet i fanget hennes.

S du har plutselig begynt like sylteagurk n? Det har du aldri gjort fr, sukker jeg.

Jeg deler opp den siste biten av bagetten og sender den over bordet.

Finner frem to jus-bokser fra posen. Tar av de sm sugerrene og stikker dem i hvert sitt lille hull. En til lillemann, en til lillesster. Lillesster insisterer p drikke selv, men jeg foretrekker holde boksen til hun har tatt den frste slurken. Sm hender som klemmer rundt full jusboks betyr sl.

Jeg reiser meg opp og gr rundt bordet. Det ender i en kamp om hvem som skal holde den lille, gule kartongen.

Neiiii, neiiii, sutrer snuppa og padler med hendene.

Jeg gir opp. Hun kan f holde selv. S fr hun bare bli gjennomvt.

Lillemann har allerede ftt tak i sin. Han klarer faktisk drikke av juskartonger uten sle. Men hei, hva er vel gy med det? N sitter han og ser hvor hard han m klemme for at jusen skal sprute ut. Den gule strlen str ut av sugerret til vill jubel og hy latter.

Jeg setter meg p plassen min. Finner frem bagetten min. Pakker den ut.

Mamma, jeg m tisse.

Kanskje er det den gule jusfontenen som har trigget tissetrangen. Kanskje er det den uskrevne regelen som sier at s fort mamma begynner spise, s m ett av barna tisse.

Far blir med deg, sier jeg og tar en bit av bagetten.

Nei, mamma! roper lillemann og stamper med fttene.

Nei, far, sier jeg og ser bort p mannen.

Han sitter fordypet i mobilen. Plutselig ringer den. Selvflgelig.

Okei. Mamma blir med.

Da vi kommer tilbake, er snuppa ferdig med spise. Mannen er ferdig i telefonen. De sitter og ser p endene.

h, der er du. Jeg m p do jeg og, sier mannen da han ser oss.

De neste fem minuttene lper jeg etter Lillemann som lper etter endene. Jeg trker opp appelsinjus fra snuppas strikkejakke. Jeg bytter bsjebleie opp bordet og jeg trker buser fra lillemanns overleppe.

Bare se p. Ikke ta.

Mannen kommer tuslende. Han nynner p en eller annen barnesang.

Er du ikke ferdig med spise enn? Herregud s lang tid du bruker da! Bde barna og jeg er da ferdig for lenge siden...

Syns du det er godt med sylteagurk i tunfisksalaten?

I seng med en fremmed

Jeg trodde jeg kjente mannen min god. Veldig godt, faktisk. P mange omrder til og med bedre enn han selv. Jeg vet jo, som kjent, stort sett best og prver stadig veilede han i riktig retning.

Men egentlig kjenner jeg han ikke i det hele tatt. Jeg har faktisk kommet til den konklusjonen at jeg har delt seng med en totalt fremmed.

Siden mannen stadig prver dra meg med p golfbanen, hvilket jeg ikke kan fordra, syns jeg det var p tide at han fikk ta del i en av mine sysler ogs.

Det var med andre ord duket for en helkveld med yoga. Jeg bestilte privattime med yoga-instruktren min, for det kom nemlig ikke p tale delta i noen gruppetime!

Det var her jeg fant ut at jeg egentlig ikke kjenner mannen min i det hele tatt. Mens jeg hadde sett frem til en time der jeg var best og fnisende skulle veilede han i de forskjellige positurene, viser det seg at mannen er det reneste yoga-naturtalent.

Ord som fleksibilitet og balanse er ikke ord som har falt meg naturlig bruke om ham tidligere. Men der tok jeg alts feil.

Han manvrerte seg gjennom timen med imponerende presisjon, og lot meg st igjen som et stort sprsmlstegn. Mitt forhold til Sjur kommer aldri til bli det samme igjen.

Jeg lar bildene tale for seg:

Lven!

Hey. Han er mer fleksibel enn meg jo...

Oooh, s alvorlig...

Dnn seris.

Har din partner noen gang overrasket deg med egenskaper du ikke visste han/hun hadde?

 

Sinna p forundret mann

”Det er et symbol. Skjnner du det? Det er akkurat det det er. Et symbol”.

Jeg vifter med den svarte bleieveska foran han.

”H?” Mannen klr seg i hodet og trekker opp overleppa en smule. Lillesnuppa sitter p armen hans og dingler med beina.

”Hva snakker du om”, spr han forsiktig. Litt flakkende i blikket. Usikker p hva som kommer.

Er det s vanskelig ta inn den j.... bleieveska nr du har vrt ute med Lillesnuppa?

”Bleieveska! Jeg snakker om bleieveska. Og at du aldri tar den med inn fra bilen. Hver gang jeg skal ut og skal pakke bleieveska, er den borte. Og hvor er den da? H? Hvor tror du den er da?”

Jeg gir han ingen tid til svare fr jeg raskt kaster armen hardt ned mot gulvet s bleieveska treffer gulvet i et mykt klask.

”Den er i bilen! Jah, det er det den er. Den er i bilen, nemlig”, sier jeg og n har pekefingeren sprettet opp p hyrehnda.

”Fordi du har glemt ta den med inn. Fordi du har vrt ute med Lillesnuppa og glemt ta veska med inn fra bilen”.Mannen kikker ned p den svarte bleieveska p gulvet.

”Og hver gang jeg skal ut, og skal pakke den helvetes bleieveska, s finner jeg den ikke. Og s m jeg g ut i bilen for hente den. Hvor mange ganger har jeg bedt deg om huske ta den med inn? H?”

Mannen ser forundret ut og pner munnen for si noe.

”Ganske mange ganger, ikke sant”, fortsetter jeg.

”Og n, n har det blitt et symbol. Et symbol p at du ikke hrer hva jeg sier, at du ikke respekterer meg og at du egentlig driter i hele meg”, sier jeg og kjenner hvordan stemmen begynner rakne p slutten av setningen.Jeg har nettopp lest en artikkel p nett om negative symboler i parforhold. Hadde tenkt vise den til mannen i kveld, ogdiskr fortelle han om vre symboler. Men n er det for sent.Jeg ser p mannen. Han ser p meg. Han pner munnen. Bekymringsrynken mellom yenbrynene kommer til syne. S lukker han munnen igjen. Ser helt forvirret ut.

Den er i bilen. Det er der den er!

Jeg vurderer et yeblikk om jeg skal fortsette og fortelle han om alle de andre symbolene. Om hndkleet han henger over stangen til dusjforhenget og ikke p knaggen etter han har dusjet.

Om kjkkenkluten han bare slenger over krana uten skylle av grtrestene nr han har trket av frokostbordet.

Om sokkene som han vrenger av seg og kaster i skittentyet som sm baller, uten rette dem ut med innsiden inn og utsiden ut.

Men jeg lar det vre. Tar det en annen gang.

Jeg tar bleieveska opp fra gulvet og slenger den over skulderen. Tar Lillesnuppa p den andre armen ogmarsjererut til bilen.

Jeg kjenner hvordan mannen str og ser etter meg fra utgangsdra. Jeg kikker bort p han i det jeg slenger igjen bakdra etter ha spent fast snuppa.

Han heiser skuldrene og holder hndflatene opp. "Hva var dette for noe?" sier skuldrene hans.

Hva var dette for noe, tenker jeg og pruster. pner dra til frersetet og setter meg inn. Det burde du jammen forst. Det er et symbol.

Har du opplevd at sm, irriterende ting i forholdet har vokst seg s store at de har blitt et symbol p noe annet?

 

 

 

Sjokoladesnok

Stakkar Lillemann som fikk kjeft for ha snoket i sjokoladeskapet.

Stol under pent kjkkenskap. Det er da typisk sm barns verk...?

Og s var det mannen gitt.Jeg fant han i vaskekroken blant btter og skittenty. Der stod han og mumset i seg restene etter lrdagssjokoladen.

Det endte med at mannen fikk kjeft, og Lillemann fikk sjokolade.

 

 

 

 

Er dere klare?

Er dere klare?

H, sier mannen med nesa nedi I phonen.

Er dere klare til g? Vi m vre ute av dra om ti minutter.

H. Ja, jeg er klar, sier mannen uten se opp.

Han sitter p stuebordet og sjekker Facebook.

Hvor er barna da? Er de klare?

h, ja. Tror da det, sier han og kaster et kjapt blikk utover stua fr han forsvinner ned i mobilen sin igjen.

Tror du, eller vet du, sier jeg og prver dempe en blge av irritasjon. Ingen vits i skape drlig stemning n. Det fr vente til vi sitter i bilen. Vi har drlig tid og m komme oss avgrde. Jeg klarer likevel ikke kvele det enorme sukket som presser seg vei helt fra bunnen av lungene.

Ti minutter tidligere gikk jeg for ta en dusj. Jeg spurte pent om Sjur kunne ha barna klare til jeg var ferdig.

Jo da. Klart det, svarte han og slo av pc-en.

Jeg finner Lillemann i innkjrselen. Ifrt underbukse og stvler. Lillesster str p kjkkenet og rydder ut av kjkkenskapet.

Takk for hjelpen, lille venn. Neste gang jeg trenger hjelp, sier jeg fra.

Hallo! Attention please. Jeg kommer ut fra kjkkenet med lillesster p armen og Lillemann diltende etter.

Kan du kle p Lillemann, vr s snill? Og tmme han?

Ja, klart han kan. Ikke noe problem det. Sjur spretter opp fra bordkanten, legger mobilen i lomma og tar med Lillemann ut p soverommet.

Jeg vasker lillessters jordbr-ansikt i vasken p badet. Bytter kjolen som er full av… ett eller annet. Jordbr, tomat, kritt... Jeg er ikke helt sikker. Ny bleie fr hun ogs.

St p en ettring. Ikke like fin p en snart tre r gammel gutt...

Da jeg kommer ut i stua igjen, er mannen sporlst forsvunnet. Lillemann lper rundt med Svampebob-t-skjorte og lillessters hvite bleiebukse med rosa pusekatter p. Du vet, disse vide kortbuksene med strikk rundt lrene, som ser ut som ballonger for f plass til store bleierumper.

Grss. Var det det beste du klarte, tenker jeg, og sender den forsvunne mannen en medlidende tanke. Jeg bestemmer meg for ikke nevne noe. Jeg har ikke tid til bytte p Lillemann, s han fr g som han er. Litt teit, men ok.

Er du klar? roper jeg ut i huset.

Ingen svar.

Sjur, hvor er du? N m vi g!

Ja ja, jeg kommer, hrer jeg fra husets aller helligste.

Jeg river opp dra til do. Og ganske riktig. Der sitter han, med i-paden.

Sitter du p do, roper jeg vantro.

Eh, ja, sier mannen mens han blar nedover Facebook-siden.

Kan du lukke dra, vr s snill?

Vi har s drlig tid, og s tar du deg tid til g p do. N? Stemmen min sprekker p slutten og gr opp i en lite kledelig falsett.

M man s m man, sier mannen og dytter igjen dra.

To minutter senere kommer han ut.

Ok, da gr vi, sier jeg og grabber bleiebagen. Den er urovekkende lett. Jeg setter den ned og titter oppi. Tom.

Har du ikke pakket bagen?

Mmmm, ni. Jeg trodde den var pakket, jeg, sier mannen mens han kikker seg rundt i stua.

Jeeeez. Hva mente du egentlig da du svarte ja p at dere var klare til dra, spr jeg mens jeg rasker med meg bleier, vtsevietter, ekstra skift, solkrem, solhatt, lvebamsen og et par bokser med appelsinjus.

Da jeg kommer ut inngangsdra str mannen midt i innkjrselen og taster p mobilen sin igjen. Lillemann lper rundt og hoier mens lillesster krabber etter en bille p bakken.

Har du ikke satt dem i bilen?

Sjur ser opp. Heiser p skuldrene og tar barna med ut i bilen. Spenner dem fast i hvert sitt sete.

Jeg lser dra og setter meg inn i bilen. Jeg rekker akkurat starte motoren da Lillemann roper fra baksetet: Tisse, tisse!

Tmte du han ikke, spr jeg mannen mens jeg fortsatt har hendene p rattet og ser stivt ut av frontruta.

Mmmmneeeeiii…

Lillemann og Sjur setter avgrde inn mot doen.

Og s har vi glemt smokker. Jeg lar hnden kjapt saumfare gulvet bak setene. Ingen smokk der. Jeg lper inn og kolliderer med lille- og store-Sjur i dra.

Har du smokker?

Ni, det har han ikke.

Jeg lper inn og endevender huset etter smokkene. Finner til slutt en i badekaret og en under senga til lillesster.

Vi kommer oss endelig avgrde. Og vi rakk det vi skulle rekke.

Men kjre vene, er det bare meg eller betyr setningen Ja, vi er klare at man faktisk er klar til g ut av dra? Eller er det jeg som har misforsttt her?

 

 

 

 

 

 

Mannens morgenkaos

Hye hyl trenger gjennom veggene, opp trappa og inn p soverommet der jeg ligger og sover. Er det snuppa? Jeg gltter p det ene yet. Nei, det er Lillemann. Det begynner bli lyst ute. Jeg slenger dovent ut en arm og strekker meg etter moblien p nattbordet. Konstaterer at klokka er sju.

N er det nok! Kom hit! Hvis du ikke…..mumle…..mumle…..s gr du rett inn p rommet ditt!

Jeg drar dyna over rene og lukker ynene. Det er min sovemorgen.

Et halvt minutt senere slumrer jeg inn igjen. Mmmm, s deilig.

Har han kontroll, mon tro?

Et hyt smell rsker meg tilbake til virkeligheten. Noe gikk i gulvet. Eller i veggen. Jeg pner ynene. Drar dyna vekk fra rene og lytter.Uh! Uh! Uh!

Fyyyyy! N gr du og …mumle…mumle. N!

Mere grt.

Hva er det som skjer der nede? Og hva var det som gikk i veggen?

Stakkar Lillemann. Han grter s srt. Lurer p om ikke Sjur er litt vel streng med han n. Han trenger vel ikke vre s sint, tenker jeg fr jeg sakte forsvinner inn i drmmeland igjen.

Nei! Nei! Neineinei! Dunk, bomp, bom, bombombom.

Himmel og hav. Hva skjer? Og der grter lillesnuppa ogs. h, den grten hennes. Den gr rett inn i hjertet mitt og borer seg inn i det aller mykeste mammapunktet.

Mammammammamma, grter hun. Mammammammamma.

Trtt!

Jeg sttter meg p den ene albuen. Ser opp i taket. Venter.

Men plukk henne opp da, Sjur, tenker jeg. Stakkar, noe er galt. Hun har det vondt.

Mammammammamma! Jeg lukker ynene og presser peke- og tommelfingeren over neseryggen ved yekroken.

Sjur kjefter. Lillemann roper Nei! Nei! Neineinei! Snuppa grter Mammammammamma! Og jeg er trtt. Skulle s gjerne sovet en time til. N nr jeg har mulighet. Jeg legger meg ned p puta igjen. Lukker ynene. Prver sove. Sjur er en god far. Han vet hva han gjr.

Men hvorfor m han vre s streng? Jeg setter meg opp i senga. Og hvorfor plukker han ikke opp snuppa?

Jeg ser for meg hvordan hun ligger alene p det kalde stuegulvet. Kanskje har han ikke kledd p henne enn. Kanskje har hun sltt seg. Eller klemt fingeren i dra. Hun ligger der, helt alene og grter store trer.

Og stakkar Lillemann. Han sitter sikkert med knrne trukket opp p stolen p rommet sitt. Mens han holder rundt bamsen sin med de sm hendene sine s knokene blir hvite. Jeg ser for meg hvordan han byer hodet bakover og lener det inntil stolryggen mens han roper ut sin fortvilelse Nei! Nei! Neineinei. Men det han egentlig sier er Unnskyld, det var ikke meningen. Jeg er s liten, og forstr ikke alltid hvordan dere forventer at jeg skal oppfre meg. Kan jeg ikke f en klem? Vr s snill?

Stakkar lillemannen min

Men Sjur, han bare kjefter. Jeg hrer hvordan han gr frem og tilbake. S blir det stille. Hvorfor ble det stille? Hva gjr de n? Hva holder de p med?

Jeg river dyna til side og gr ut av senga mens jeg forbanner Sjur som ikke takler vre alene med barna.

Hva gjr du oppe, spr han da jeg stikker det bustete hodet ned trappoppgangen.

Jeg trodde du sov.

Sjur gr rundt med snuppa p armen. Hun sutrer. Nr hun ser meg, strekker hun armene mot meg. Jeg gr ned trappa og tar imot henne. Hun var pkledd.

Hva er det som skjer, spr jeg.

Hva mener du, sier Sjur og ser rart p meg.

Hvorfor grter barna? Og hvorfor er du s streng?

Hvorfor grter barna, sier han og himler med ynene.

De grter da rett som det er. Dessuten har de da ikke grtt spesielt mye i dag. Bortsett fra at snuppa bsjet og ikke ville bytte bleie. Og Lillemann ble sint fordi han ikke fikk st p spisebordet og kaste legoklosser p katten. Det er lov irettesette han da.

Jeg ser p klokka p veggen. Den er halv ni. Er det halvannen time siden jeg vknet? Det virker som ti minutter. Og det virker som om barna har grtt hele tiden. Og at Sjur har kjeftet non-stop.

Jeg gr inn p Lillemanns rom. Han str med ryggen til og drar ut skumgummi fra et lite hull i nakken p lillessters bamse.

Da han hrer at jeg kommer inn, snur han seg og smiler fra re til re. Mamma st opp, roper han og lper mot meg. Lillesster vil ikke dele oppmerksomheten og setter i et nytt hyl i det Lillemann nr bort til oss.

Slapp av. De har det bra. Jeg har kontroll. Hva trodde du egentlig, spr Sjur og tar lillesster p armen.

Nei, jeg vet ikke. Det bare hrtes ut som om… Nei, glem det. Jeg gr og legger meg igjen, sier jeg og tusler opp trappen. Krabber opp i senga og trekker dyna over rene. Han har kontroll, tenker jeg fr jeg sovner igjen.

 

Klarer du la partneren hndtere barna uten blande deg?

Mann til besvr...og glede

”Merker du at det gr mer bodylotion n enn fr eller?”

Hva? Hva var det han sa?

Jeg lfter hodet og ser mannen i drpningen gjennom speilet. Han pner badeskapet og henter ut tanntrden. Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og str byd over det ene beinet som er plantet p dolokket med hendene er fulle av bodylotion – naken. Mannen river av en lengde tanntrd og ser opp i taket mens han piller seg mellom tennene med fingeren.

”Aj, det har satt seg fast en bit etter middagen mellom to av jekslene. Fr den ikke vekk, alts”, sier han i det han gr ut i gangen igjen. Jeg blir stende og se etter han et yeblikk fr jeg slenger igjen dra.

Hva var det for slags kommentar? Vel har jeg lagt p meg noen babykilo etter to tette graviditeter, men rlig talt…

Jeg lot det g denne gangen, som s mange andre ganger. Jeg tror nemlig ikke det er vondt ment. Jeg tror bare han rlig talt ikke alltid tenker over hva han sier. Som den gangen da han kalte meg for ”Lille bolla mi” da jeg var hygravid og han skulle presentere meg for noen gamle kolleger vi mtte p gata. Eller da han ropte over hele stranda ”Ta ogs lft hodet litt, s synes ikke dobbelthaka s godt”, da han skulle ta bilde av meg og Lillemann som bygde sandslott.

N nr vi frst er inne p det, er det egentlig ganske mange ting som irriterer meg med Sjur. Han tar for eksempel altfor store biter nr han spiser. Han spiser en brdskive p kun tre jafs. Trykker den inn i munnen som om noen nr som helst kunne hoppe ut av buskene og rive fra han skiva. Dette igjen frer til at han bruker en evighet p svare p sprsmlet jeg stilte rett fr han tok en bit, for han har da i hvert fall manerer nok til ikke snakke med mat i munnen.

Og nr han drikker, kommer det snne hye lyder fra halsen. Klunk, klunk, klunk. Kjempeirriterende!

Han pakker aldri inn paprikaen i plast, selv om jeg har sagt det til han hundre ganger.

Han eier ikke estetisk sans nr det gjelder kle p barna. Jeg sier at Lillemann har kledd p seg selv, nr jeg tar ham til barnehagen etter at faren har vrt og rotet i klesskapet.

Og s setter han klesklypene midt p klrne p klessnora s vi gr rundt med klesklypemerker midt p magen.

Han snorker, og nr jeg dulter borti han, blir han sur og pstr at han umulig kan ha snorket for han hadde jo ikke sovnet en gang.

Han gr altfor sjelden til frisren.

Nr han drar til butikken for handle melk, brd, egg og yoghurt, kommer han hjem med kun melk, brd og egg. Yoghurten glemte han. Hvor vanskelig kan det vre? Han skulle huske fire ting!

Han hater bytte bsjebleie og kommer med barna til meg hver gang de har bsjet.

Han lager merker i do uten vaske de vekk etter seg. Og tannkremmerker i vasken.

P toppen av det hele glemte han bryllupsdagen vr i fjor! Og det var vr frste!

Herr og Fru Rar

Men kjre mannen min. Jeg ville ikke ha vrt disse tingene foruten. Ok, bortsett fra at du glemte bryllupsdagen vr da. Det er utilgivelig!

Men jeg elsker nr du masserer nakken min etter en lang dag. Og nr du lager deilig middag til meg og setter p favorittserien min mens du foreslr at vi spiser i sofaen. Eller den gangen du kom hjem med et gavekort p spa til meg. Uten noen spesiell anledning, annet enn at jeg hadde vrt veldig sliten de siste ukene.

Jeg elsker vkne opp ved siden av deg hver morgen. Og jeg kan sitte og se p deg i timevis nr du leker med barna. Vi ler mye. Vi ler mange ganger hver dag, og jeg digger den rare humoren din.

Jeg m le hver gang du roper p meg for at jeg skal komme og se en video du har funnet p You Tube med morsomme katter. Du som ikke en gang likte katter fr du mtte meg, og fikk klar beskjed om at med meg kommer ogs pusen min, Frida.

Jeg elsker deg for at du alltid stiller opp for meg. Og for at du tror p meg og respekterer meg.

I dag er det to r siden vi giftet oss.

Og jeg elsker deg, mannen min.

So close, no matter how far

Couldn't be much more from the heart

Forever trusting who we are

and nothing else matters

La mannen slippe til, eller…

Jeg biter meg i underleppa s jeg nesten begynner bl. Ikke bare har han tatt p Snuppa den nye, rosa sommerkjolen p en helt vanlig tirsdag. Den jeg tenkte hun skulle ha p seg p bursdagen i helgen, og som kun tler 30 graders vask.

N gir hanhenne en halv tomat ogs! Jeg blunker sakte og presser fingertuppene inn i lrene mine mens det rde tomatkjttet renner nedover haka hennes, nedover halslinningen og ender som en rd dam i fanget. En dam som bare blir strre og strre for hver bit.

”Den blir aldri ren”, tenker jeg fortvilet. ”Aldri!”

Det sies at det er vi mdre som er skyld i uengasjerte fedre. At vi m slutte kritisere vr bedre halvdel nr han prver ta i et tak med barna.

Jeg tror faktisk litt p det. Noen ganger… S jeg prver la mannen g s mye p selvstyr som mulig. Jeg har selvflgelig lrt meg noen triks for unng de strste katastrofene. Som legge fram klrne til barna kvelden fr, og hpe at han ser dem og faktisk tar dem p. Eller srge for handle inn barnemat og -melk selv. Og hvis mine sm, diskrete triks ikke virker, prver jeg stille sprsml som: ”Oj, s varmt det er i dag. Tror du ikke det holder med en t-skjorte?” nr han har kledd Lillemann i langermet og det er 30 varmegrader ute. Gjerne mens jeg er veldig opptatt med noe helt annet s han ikke skal tro at jeg egentlig bryr meg.

Jeg har ogs mttet ty til sm kriselgner nr han har kledd Lillemann i hvite og bl Libero fotballshorts (De vi fikk hvis vi svarte p disse sprsmlene fra Liberoklubben) og rutete, oransje skjorte.

”Oj, du den shortsen er egentlig mkkete. Ja, jeg vet du fant den i skapet, men jeg hadde et lite uhell da jeg byttet bleie p Snuppa, og s la jeg den tilbake i klesskapet ved en feiltakelse. S dumt av meg”.

Nei nei nei, ikke la han hoppe i vann med joggesko da! De tar jo en evighet trke.

Ellers har jeg mang en gang sendt Lillemann av grde til barnehagen i kles- og fargekombinasjoner jeg ikke i min villeste fantasi trodde et voksent menneske kunne ta p en unge.

”Se p lille mannen min, han har kledd p seg selv dag”. Jeg treffer barnehagens stiligste mamma p parkeringsplassen. Hennes prins lper foran oss i skinny jeans og svart boss t-skjorte med krage. Lillemann har p seg en slitt skjelett-t-skjorte og grnne flyelsshorts.

Snn ser det ut nr mannen har lagt p sengety - helt alene...

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har lagt Snuppa med vtt hr som aldri trker fordi mannen ikke har skylt ut balsamen skikkelig etter kveldsbadet. Eller kloret meg fast i sengen p morgenen for ikke g ned og blande meg inn nr jeg hrer at barna grtende fr kjeft for noe. Det er rart hvor mye verre kjeften hres ut nr det er andre enn en selv som deler den ut.

Men jeg holder ut. Og jeg tror faktisk jeg fr igjen for det. Ikke i form av rene, velkledde barn. Men som en stor avlastning i husarbeidet og barneoppdragelsen.

Jeg fikk meg forresten litt av en overraskelse her om dagen da jeg sto byd over oppvaskmaskinen og stablet inn glass etter middagen.

”Nei, men stopp! Hvordan er det du setter de glassene? Det blir jo ikke plass til noen ting nr du setter de snn. Oppvasken m systematiseres. Det m du jammen du skjnne ogs, selv om du er totalt blottet for organiseringsevner. Du m tenke litt effektivt vet du”, sier mannen og tapper seg p tinningen med pekefingeren mens han skubber meg vekk.

Jeg ser forskrekket p han og kan ikke hjelpe for at haka faller litt ned. ”Spass, ja”.

Siden har jeg ikke vrt i nrheten av den oppvaskmaskinen.

Mannens breplikt

?Jeg har faktisk bret henne i ni mneder. Og da kunne jeg ikke legge henne fra meg ett sekund!?

Jeg rekker ut armene med en dinglende ettring mot mannen. ?Ba ba ba?, sier hun og spreller med bde armer og bein som en liten hjulvisp.

Mannen tar imot henne og gir meg et oppgitt blikk. ?Hvor lenge skal du egentlig bruke det der argumentet??

Vi er p Habaneras, et utendrs shoppingsenter i Torrevieja. Vi har glemt bde vogn og bresele hjemme. Lillemann hviner der han sitter p en hest som vugger frem og tilbake, etter jeg la en euro p den.

?Dessuten ammet jeg henne i seks mneder etterp, og da var hun klistret til meg 24 timer i dgnet?, roper jeg etter mannen som er p vei inn i en mobil-butikk med Snuppa p armen. Hrte han det? Ja, jeg tror det. Han har uansett hrt det fr. Ganske mange ganger egentlig.

Jeg tar et kjapt regnestykke i hodet: 9 + 6, det blir 15 mneder det. Snuppa er akkurat ett r. Da kan jeg bruke det argumentet i tre mneder til.

Vi gr for f oss noe spise fr vi drar hjem. Setter oss p tapasrestauranten i andre etasje. Glemte helt at de ikke hadde barnestoler der. Men jeg er sulten og orker ikke g videre fr jeg fr noe mat. Snuppa  sitter godt p manens fang. Lillemann dingler med beina fra en voksenstol.

?Jeg tok henne faktisk en del da du ammet?, sier mannen og setter tenna i en pimiento ? en fylt paprika. Fyllet skvises ut i andre enden og renner ned p t-skjorta til Snuppa.

?Ja ha? Det var bare helt til hun ga fra seg den minste lyd det. For da var hun helt sikkert sulten, og kom rett tilbake til meg?, sier jeg og sler paprikafyll p min egen t-skjorte.

Etter et kjapt mltid er vi p vei til bilen som str parkert en halv kilometer unna. Snuppas bein gynger opp og ned p hver side av mannens hofte. Helt i takt med skrittene hans.

?Mamma, bje?. Lilleman strekker armene opp mot meg og vifter med fingrene. ?Nei, lille venn. Du m g selv?, sier jeg og gr videre. ?Mamma, bje?, roper han og setter seg pal ned p asfalten. Jeg vet hva som venter. Enten brer jeg han, eller s m jeg slepe en hylende unge etter meg hele veien til bilen.

Jeg kaster et blikk bort p mannen. Han prver la vre, men klarer likevel ikke skjule et lite smil. Ingen nde f. Jeg har nok strukket strikken litt langt. Lillemann strekker igjen armene mot meg. Jeg lfter han opp.

Mannen gr med lette skritt med den fjrlette prinsessa i armene. Jeg prver holde

flge, men arveprinsen har blitt stor og tung. Sola steiker. Jeg trker en svettedrpe fra pannen og fjerner Lillemanns finger fra ret for sjette gang.

Neste gang tar jeg frkna selv og dropper gravid- og ammeargumentet.

 

 

Hva synes du? Har mannen breplikt?

 

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram