hits

Frittgende barn

Vr forsiktig - ikke s fort - pass deg

Vr forsiktig, da. h nei, du m ikke klatre s hyt. Pass, pass, ikke sykle der, det er farlig. Ikke s fort da, vennen, du kan ramle og sl deg. 

Vi var i skateparken i helgen. Snen er endelig borte. Det var sol og varmt. Det var hye hvin og boblende barnelatter. Det var fart og bevegelse. Det var high fives og store smil. Og det var bekymrede foreldre.

 

Driving on roller skates
Licensed from: Antonyuk / yayimages.com

 

Jeg kjenner jeg blir litt trist jeg, nr jeg hrer foreldre som roper etter barna at de m ta det litt med ro, vre litt forsiktige, passe seg. At de ikke m klatre s hyt p muren. At de ikke m kjre s fort i pitten.

I tillegg opplever jeg f stygge blikk fra andre foreldre fordi jeg lar barna mine f klatre s hyt de bare vil og skate s fort de orker. Ikke uten ta hensyn til andre, selvflgelig. Men jeg stoler p at de kjenner sine egne grenser. Gjr de ikke det, nei vel, da slr de seg eller skader seg. Den mest alvorlige skaden vi har hatt s langt, er noen saftige skrubbsr og ei bldende leppe.

Mine barn vokser opp som skalte frittgende barn. De fr lpe, spikke, klatre, sykle, g alene i skogen og i det hele tatt leke uten at vi voksne passer p. Kort fortalt er dette den samme oppveksten de aller fleste av min generasjon hadde. I dag er det en egen og omdiskutert oppdragelses-metode.

Jeg opplever dessverre relativt ofte at andre foreldre mener vi er uansvarlige, og at ved la mine barn f klatre hyt, oppfordrer vi ogs andre barn til gjre det samme. Da faller det ofte mer eller mindre diskr kommentarer bak min rygg som: Ja, men du fr ikke klatre helt til toppen selv om han gutten der gjr det. Det er altfor hyt for en sjuring. Vi vil vel ikke tilbringe helgen p legevakten, vil vi vel? Eller: Ja, jeg ser at de barna fr sykle i den bratte nedoverbakken, men hvis de ramler kommer de til skade seg alvorlig. Det vil vel ikke du?

S kjedelig det m vre vre barn i dag. ikke f lov til teste grenser, kjenne p risiko og fle mestring. Jeg tror alle barn trenger kjenne risiko.  Og hvis et barn aldri blir utsatt for risiko, vil det jo heller ikke mestre risiko. Det er jo litt av et paradoks. At jo mer vi beskytter barna vre, jo mer utsetter vi dem for fare.

Men hvordan  reagerer egentlig et barn som aldri fr oppleve fysisk risiko og mestring mentalt? En underskelse fra University of Tennessee, viser at overbeskyttede barn har drligere livskvalitet og lavere selvflelse enn andre jevnaldrende nr de str ved inngangen til voksenlivet. De har ogs strre risiko for vre medisinert for angst og depresjon. Disse barna opplever ofte en identitetskrise som kan tolkes som en redsel for vokse opp.

I forbindelse med doktorgraden sin i 2010, observerte og intervjuet barnehageforsker Ellen Beate Sandseter barn i barnehagealder som lekte p lekeplasser. Hun la merke til at barn har behov for fle p fare og spenning. Barna skte det skumle. Den ambivalente leken, som er skummel og artig p en gang.

Hun forteller til Aftenposten at ved utforske hyder, hndtere farlige redskaper, vre nr ild og vann, mestre fart og ikke minst utforske verden p egen hnd, opplever barna at de tar en risiko. Og det er nettopp gjennom utfordre seg selv barn bygger opp mot, selvtillit og kunnskap om hva de mestrer. Slik lek har en antifobisk effekt og avlrer angst. Den er viktig bde for barns psyke og motoriske utvikling.

Forskeren mener foreldre som stadig forteller barna sine at de m passe seg, gjr ungene en bjrnetjeneste.

De lrer at verden er farlig, og at det er mye bekymre seg for. Det kan gjre dem drligere rustet til mte voksenlivet, sier hun, og stiller sprsml ved om vi er villig til miste den tradisjonelle, norske barndommen. For det er nettopp det som er i ferd med skje.

Sammen med psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, har Ellen Beate Sandseter ogs forsket p om barn som faller ned fra et tre og brekker benet, eller unger som nesten har druknet, har angst som voksne. Svaret var et klart og tydelig nei. Det er faktisk motsatt. Det er de barna som aldri fikk lov til klatre i trrne eller leke ved vannet som er overrepresentert blant dem som har angst som voksne.

N tror jeg ikke ndvendigvis at barn som ikke fr kjenne p risiko er dmt til et liv med lav selvflelse og angst. Her er det mange andre faktorer som ogs spiller inn. Men jeg syns det er et tankekors, og jeg blir trist av se p barn som blir stoppet midt i leken fordi foreldrene syns det ser farlig ut.

Kanskje vi skal stole litt mer p barna vre? Kanskje vet de selv hva de mestrer og ikke? Men da m vi ogs la dem f sjansen til teste og finne sine egne grenser. Og husk, barn tler en styt. De tler sl seg. De tler bde skrubbsr og en forstuet fot. Ja, de tler til og med neseblod og en brukket arm ogs.

Sprsmlet er hvor godt de tler aldri f leke fritt, klatre, lpe, balansere og hoppe uten at vi foreldre str der og passer p, ber dem om vre forsiktig og forteller dem hvor farlig leken er.

 

Hva mener du? Klarer du la barna f leke fritt? Og syns du det er vanskelig ikke bryte inn?

 

Les ogs: Kjre foreldre, ikke slukk stjernene

Les ogs: Den magiske barndommen

 

PS: For flere oppdateringer fra vre frittgende barn, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Trampoline-regler? Nei takk!

S fort sola smiler, snen kryper unna, gresset spirer og barnelatter atter hres over hele nabolaget, lyser trampoline-advarslene mot oss.

 


 

Trampolina er farlig! Barna kan sl seg! De kan f vondt! De kan f nakkeskader! De kan brekke noe!

Og s kommer alle disse artiklene om hvor farlig trampolina er, og hvordan barna skal hoppe riktig.

Familieverden har for eksempel en artikkel ute n, der de foreslr noen kjreregler:

1. Hvor mange skal hoppe samtidig?

Jo flere som hopper samtidig, jo strre er risikoen for bli skadd.

2. Store og sm samtidig?

Hvis det er stor forskjell p vekten til de som hopper, er de minste spesielt utsatt for skader. Ta hensyn til de minste, bytt p hoppe slik at alle slipper til.

3. Hvem fr lov til hoppe?

Som eier av trampolinen, er du ansvarlig for alle som hopper p den. Skal venner som vil hoppe sprre om lov hjemme frst?

4. Hva kan de voksne bestemme?

Voksne br vurdere ferdighet og flge med nr barn hopper. De voksne har ansvaret, og m stoppe leken dersom den gr over styr.

5. Hva er lov og ikke lov?

Bli enige om hvilke regler som gjelder for turning og lek p trampolinen. Salto p trampolinen kan gi alvorlige nakkeskader dersom det gr galt.

 

Og jeg som jubler hver gang trampisen blir tatt fram om vren. Endelig kan jeg slappe av i vrsola med kaffekoppen min p verandaen mens barnelatteren blander seg med boink, boink, boink-lyder.

Men s viser det seg alts, at jeg ikke bare m lage en hel haug med regler for barna, jeg m ogs flge med p dem nr de hopper. Jeg m sitte og passe p at de ikke hopper for mange p en gang. Jeg m passe p at lillesster ikke hopper samtidig som storebror, siden de har ulik vekt. Jeg m vurdere ferdighetene til barna, passe p at de ikke turner for voldsomt, at de ikke prver seg p en salto og s m jeg stoppe leken hvis den gr over styr.

Virkelig?

Ikke bare bruker vi trampolinen feil, jeg har ogs lrt barna sykle helt feil. Trygg Trafikk har nemlig lager regler for hvordan vi skal lre barna vre sykle slik at de ikke skader seg. 

Snakk om undervurdere barna!

Hva med la barna f teste ferdighetene og grensene sine selv? Hva med la barna finne ut p egen hnd at de kan skalle hodene sammen og f vondt hvis de hopper for mange samtidig. Hva med la barna f stoppe leken selv hvis den gr over styr? Hva med ha tillit til at barna er relativt kompetente (vel, i hvert fall av og til) sm mennesker som klarer hoppe p en trampoline uten at en voksen lager regler og sitter og flger med p dem.

I Familieverdens artikkel, fr vi vite at det er kjempeviktig tenke skadeforebygging. For barn skader seg p trampolina. Ganske ofte, faktisk.

Og s lar de Sigmund Clementz som jobber i forsikringsselskapet If f slippe til og fortelle oss hvor farlig trampolina er samtidig som han anbefaler oss kjpe en barneforsikring. Hvilket er en helt undvendig forsikring bruke penger p. Barn trenger ikke en egen barneforsikring!

Selvflgelig vil Clementz gjre trampolinehopping til noe fryktelig farlig. Han skal jo selge forsikringer! Han vil at vi foreldre skal bli s engstelig at vi sporenstreks gr inn p nettet og kjper en tullete og helt undvendig forsikring.

Videre i artikkelen sier Clementz at halvparten av skadene selskapet har ftt melding om, er i kategorien alvorlige, og at det har vrt ndvendig med sykehusopphold i inntil to dgn.

Wow, sykehusopphold i inntil to dgn etter trampoline-lek. Det hrtes fryktelig skummelt ut.

Men er det virkelig vanlig?

Nei, for lenger ned i artikkelen kommer det frem at det kun er snakk om n hendelse (i 2008) der ett barn mtte ligge p sykehuset i to dgn etter ha hoppet p en trampoline.

Les ogs: Dette skader barnet ditt (Ikke les denne hvis du er lettskremt)

Men s slipper de heldigvis en litt mer fornuftig person til. Berit Jaritz i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), forteller at hvis man mler antall skader i forhold til hvor mye barn faktisk hopper p trampolina, s er det egentlig ikke snakk om s mange skader. Trampolina er visst ikke s veldig farlig likevel. De fleste barn skader seg p sports- og idrettsomrder. Ikke p trampisen. Er du redd for at barna dine skal skade seg, er det med andre ord strre sjanse for at det skjer p fotballtreninga eller p turninga enn p trampolinen.

Dessuten, er det ikke helt normalt at barn skader seg litt, da? Det er prisen vi m betale for at barna skal f en fri og aktiv barndom uten voksne som henger over dem og lager tullete regler og prenter inn i dem alt som er farlig. Jeg har ogs trua p at barn som fr lov til skade seg litt, blir bedre rustet til takle skalte farer.

Jeg er i hvert fall villig til betale den prisen. Bde for f glade og aktive barn som lrer finne grensene sine selv, og for f drikke den kaffekoppen i fred og ro uten mtte passe p at barna ikke skader seg. 

Har dere trampoline-regler?

Les ogs: Kjre foreldre, ikke slukk stjernene

 

Les mer om tullete skremselspropaganda og frittgende barn i boka mi Fkk lykke! 

Kjp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie uten trampoline-regler, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hva er egentlig kvalitetstid for barn?

Hvis jeg sier kvalitetstid med barna. Hva tenker du da?

Mange vil nok tenke gjre noe helt spesielt sammen. Gjre litt ekstra ut av det. Kanskje g p teater. Bake boller sammen. Eller g i svmmehallen.

 


 

 

Side2-journalist Guro Holmene spurte datteren sin syv dager p rad hva hun ville finne p etter barnehagen og i helgen.

Les artikkelen hennes her

Selv hadde hun planene klare. Og p lista stod bde botanisk hage, svmmehall, kaf, mate ender, g p lekeplassen og beske venner.

Jenta selv, ville stort sett bare leke i bakgrden.

Inspiret av Guro, spurte jeg barna mine det samme sprsmlet. Hva vil dere finne p i helgen?

 

Her er deres svar.

Snn p fem, snart seks r:

Sparke fotball p banen utenfor skolen.

Se en film. Helst Smspioner, hvis den ikke blir for skummel for lillesster, da.

Leke med vennene mine. Kanskje hoppe p trampolina

Skrive brev til morfar og onkel Marius.

Sykle.

Sa jeg sparke fotball?

 

Datter p fire r:

Pusle puslespill.

Spille Villkatten (Brettspill)

At far holder meg opp ned og kiler meg.

Spise en Lollipop.

Leke med Lilly (Bamsen)

At alle sammen snurrer rundt og rundt fort. Men p tur da, slik at vi ikke krasjer.

 


 

 

Jeg er ogs intervjuet i artikkelen, og jeg sier jeg tror mange av oss fler at vi m legge planer om fine, morsomme og koselige ting vi skal gjre sammen med barna for bte p den drlige samvittigheten de fleste av oss kjenner p.

Den drlige samvittigheten som sier at vi ikke ser barna vre nok og ikke har nok tid med dem. Nr vi frst er sammen, er det ikke nok med vanlig tid, vi m ha kvalitetstid, m vite.

Men hva er egentlig kvalitetstid? Jeg vet hva det er for oss voksne. Det er gjre noe spesielt sammen. Men hva er kvalitetstid for barn?

Jeg har tidligere skrevet om den slitsomme kvalitetstiden.

Jeg tror det viktigste for barn er tid med foreldrene. Ikke kvalitetstid, men hverdagstid. Det er ikke s viktig hva man gjr, bare man er sammen.

Det kan vre gjre husarbeid med en unge p slep. Det kan vre rydde i garasjen, mens ungene leker med det gamle skrapet vi finner. Eller det kan vre gjre helt enkle og hverdagslige ting sammen som spille et spill, prate sammen, tyse eller bare tusle rundt i nabolaget.

Av og tid har vi skalt kvalitetstid uten gjre noe sammen ogs. Femringen kan st i innkjrselen og ve p straffespark mot garasjedra mens jeg rydder i bilen. Kanskje setter jeg meg ned p verandaen med avisa og en kopp kaffe ogs.

Kvalitetstid for meg handler ikke om gjre noe hele tiden. Ei heller om se p barna hele tiden. For meg er kvalitetstid bare vre sammen. Ikke opp hverandre, men likevel sammen.

S hender det selvflgelig at vi ogs tar en tur i svmmehallen, baker boller sammen og drar p spennende helgeturer.

Men det er ikke et must for ha det fint sammen.

Og helt rlig, de helgene vi liker aller best, er de helt uten planer.

 

Les ogs: Den slitsomme kvalitetstiden

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrent

Les ogs: Gi barna barndommen tilbake

 

Hva er kvalitetstid for dere?

 

PS: For flere oppdateringer om hverdagstid, flg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det er neimen ikke lett vre barn idag

 

Vi voksne har laget en temmelig trang boks for hvordan barn skal vre. For hva som er akseptabel utvikling og oppfrsel, og hva som er unormalt og som dermed br fikses. 

Barna vre blir fulgt nye med p fra det yeblikk de blir fdt. De blir testet og sjekket gjennom hele oppveksten. Vi krysser av i skjemaer og sjekker opp mot normalen. 

 

 

Man br vre aktiv. Det er viktig. Men man br ikke vre for aktiv. Det gr en grense mellom vre aktiv og ha maur i rumpa. Frstnevnte er bra. Sistnevnte er ikke bra.  

Man m klare sitte stille i lange perioder. Det er viktig, spesielt nr man begynner p skolen. Men man skal ikke sitte for stille. Og heller ikke for lenge. Da er man inaktiv, og blir sparket ut av de voksne med beskjed om vre mer aktiv. 

Man br ikke leke for voldsomt. Vi m passe oss s ingen fr vondt og begynner grte. Men litt voldsom lek er greit. Snn passe voldsom. Spesielt hvis man er gutt. Samtidig br man ikke leke for stille og rolig heller. I hvert fall ikke hele tiden. Og i hvert fall ikke alene. De voksne mener det er et problem dersom man leker for stille og for rolig ... alene ... for mye.

Man br ikke vre for utadvendt. Da kan man bli oppfattet som frekk. Men man skal ikke vre for innadvendt heller. Man m jo vre sosial og klare f nye venner.

Man br vokte seg vel for vre sint. I hvert fall for sint. Temperament noe man m lre seg kontrollere tidlig. Altfor tidlig. Men noe temperament m man ha. Hvis ikke blir man selvutslettende. Og det er heller ikke bra.

Og blir man frst sint, er det viktig at man blir sint p den riktige mten. P en mte de voksne syns er greit. Aller helst br man bare g inn p rommet sitt og vre sint der. Slik at ingen voksne ser det. 

Det samme gjelder nr man er redd. Da m man ogs passe p reagere slik de voksne syns er greit. Det er for eksempel ikke greit reagere med sinne nr man egentlig er redd. 

Man br hre p de voksne og flge deres regler og grenser. Men ikke hele tiden. Man br nemlig vise at man har en egen vilje ogs. Og at man kan tenke selv. 

Man br si fra hvis andre gjr noe man ikke liker. Det er viktig ha egne definerte grenser. Men man br ikke ha for mange grenser. 

Man br stille sprsml og vre nysgjerrig. Men ikke for mye, og ikke for ofte. Nr mamma eller lreren sier: "Fordi det bare er snn" eller "Fordi jeg sier det" br man ikke stille sprsml. Selv om man ikke forstr hvorfor. Da kan man bli oppfattet som vanskelig.

Videre  har de voksne bestemt at barnebursdager er kjempegy.  Akkurat som tivoli, lekeland, forestillinger og show og andre steder og situasjoner der mange barn mtes og lper og roper og skriker. Liker man ikke masse barn, bevegelse, lys og lyd, str man i fare for bli kalt reservert. For reservert. Det kan vre et problem. 

Det kan ogs vre et problem dersom man grter lett, aldri grter, trenger lite svn, trenger mye svn, lrer sakte, lrer altfor fort, spiser lite, spiser mye, snakker lite, snakker mye, blir lett sret, aldri blir sret, trenger mye kos, ikke trenger noe kos, har mye energi eller har lite energi. 

 

Nei, det er ikke lett vre barn i dag. 

Normal-boksen er blitt s veldig, veldig trang. 

 

Les ogs: Er det greit bli sint?

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

 

Tror du det er lett vre barn i dag?

 

PS: For flere oppdateringer om en helt normal familie som ikke passer inn i normal-boksen, flg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

GPS-sporing av barn - et overgrep

Hele seks av ti foreldre syns det er helt greit utstyre barna sine med GPS for kunne spore hvor de er. 

Det skriver Aftenposten.no

 

GPS

 

Jeg mener GPS-sporing av barn er et overgrep mot barnet.

Barn i dag blir overvket 24 timer i dgnet. Vi henger over barna vre fra morgen til kveld.

Vi fjerner alle fysiske farer, slik at de ikke skal skade seg.

Vi organiserer fritiden deres og tar dermed bort den frie gateleken med venner. Leken der barna styrer selv. Leken der barna p egen hnd lrer mekle, lse problemer og bli venner igjen etter krangler, uten at en trener eller en annen voksen lager regler og ordner opp.

Vi sender barna p SFO etter skolen slik at de skal slippe vre alene hjemme.

Vi organiserer og tilrettelegger fritiden deres slik at de ikke skal kjede seg.

Vi GPS-sporer de, slik at de ikke skal g seg bort eller komme for sent til skolen eller til middag.

Vi later som det er til barnas eget beste. Vi later som at vi gjr alt dette fordi vi er gode foreldre som bare nsker barna vre alt godt.

Men sannheten er at vi gjr det for fle oss vel selv. For slippe kjenne p den drlige samvittigheten som melder seg nr vi ikke har full kontroll p barna vre. Vi gjr det for slippe g rundt og vre redd for at barna vre skal skade seg eller forsvinne p skoleveien. (Hvor mange barn forsvinner egentlig p skoleveien i Norge i dag?) Vi gjr det for slippe forholde oss til alt som er vanskelig, vondt, usikkert og utenfor vr kontroll.

Og mens vi voksne tilfredsstiller oss selv og vre behov for kontroll, frarver vi barna vre friheten og gleden ved vre barn.

Vi frarver barna vre muligheten til og utforske sine egne grenser. Til klatre litt for hyt, og ramle ned og sl seg. Slik at de neste gang vet hvor hyt de faktisk burde klatre.

Vi frarver barna vre fle mestring.

Vi frarver barna vre den deilige flelsen av vre alene hjemme uten at noen voksne henger over en.

Vi frarver dem evnen til kjede seg.

Vi frarver dem evnen til lre lse konflikter med venner p egen hnd.

Vi frarver barna vre retten til fle spenning, risiko og mestring. Og vi frarver dem retten til vre trist, lei, ensom, sjalu, sint og alle andre vonde flelser som vi voksne er s redd for at barna vre skal fle. Vi vil jo ha lykkelige, harmoniske barn. Hele tiden!

Vi undervurderer barna vre kraftig, og viser dem null tillit i vr egoistiske sken etter tilfredsstille oss selv.

La barna f sl seg, bli redd, g seg vill, vre sint, krangle, sloss, tryne, gjre rampestreker og glemme tiden. La dem f prve og feile og finne lsninger selv.

La barn f vre barn!

 

Les ogs: Kjre foreldre, ikke slukk stjernene

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrent

Les ogs: Slipp barna fri

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

  

 

.

Dette skader barnet ditt!

Gjr du dette, skader du barnet ditt for livet.

Det skal nemlig ingen ting til fr barn blir skadet. 

 

Mad Boy with a Balloon Hat
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

 

I hvert fall hvis vi skal tro alle artiklene i avisene og magasinene som iherdig forteller oss foreldre om alt vi gjr galt og alt som gir barna vre skader for livet.

Dagens foreldregenerasjon blir bombardert med skremselspropaganda p nett, i aviser og i mamma- og foreldremagasiner. 

Jo da, det er helt sikkert mye vi gjr som er bde dumt og uheldig. Men at barna vre blir direkte skadet av at vi gir dem rosiner, sender dem i barnehagen, ser p tv, spiller p nettbrett og lakker neglene, det synes jeg er litt rart. 

Her er et lite knippe artikler som forteller oss alt som er skadelig for barn:

 

 

Fra Familieverden.no

 

Okei. Denne frste her har vi sett i mange forskjellige variasjoner. Grenselse foreldre skader barna sine. Shame on you! (And me)

 

 

Bergens Tidende

 

 

Jo da, vi vet  jo at ryking skader barna. Men for livet ... Ja, okei. For livet. Skal ikke argumentere mot det. 

Men nr vi da faktisk tar konsekvensene av dette, og gr ut og ryker, da mter vi pokker meg p denne overskriften:

 

 

VG.no

 

 

Men over til noe annet. La oss se p de virkelig store og alvorlige skadene vi foreldre gir barna vre:

 


Aftenposten

 

Kardemomme by selvflgelig. Grisefarlig! Pass p, foreldre. 

 

 

Foreldre.no

 

Oh no. Tenker tilbake p alle de gangene barna og jeg har lakket neglene sammen. Eller de gangene de har lnt leppepomaden min, stjlet lipglossen og smurt seg inn med bodylotionen min. 

 

 

 

Dagbladet.no

 

Soltabber skader barna, ja. Her har jeg garantert gjort noen tabber. Enda mer skade p barna. Hvordan skal dette ende?

 

Nettavisen.no

Hva? Er rosiner og ris skadelig for barna? I bunn og grunn, er ikke all mat mer eller mindre skadelig for barna?  

 

 

 

Dagbladet.no

 

h nei. Sommerferien og?

 

 


Familieverden.no

 

N kjenner jeg at jeg begynner f skikkelig drlig samvittighet. 

Men n kommer vi til alle artiklene om nettbrett, tv og mobil da. Akkurat p dette omrdet er lpet kjrt for vr del, s her er det bare innse at barna mine er totalskadet:

  

 


TV2.no

 Farlig, farlig!

 


VG.no

 

 Je je ...

 

Vrt land

South Park, ja. S klart. 

 

 

 

VG.no

 

Bakgrunns-tv? Serist? Skadelig? Ikke bare litt uheldig, men direkte skadelig? 

Og s har vi de artiklene som virkelig setter seg som en klam hnd rundt hjertet vrt: 

 

Dagbladet.no

 

Ouff. Snne advarsler svir. Dette har vi jo ingen kontroll over.

Denne og:

 


Side2.no

 

 

Og vi fortsetter:

 

Dinside.no

 

Ups, Skyldig igjen. Sm sko.

Og s denne da (knis):

iTroms

 

 

Himmel og hav! Er det noe rart foreldre i dag blir usikre? Det er jo kul umulig gjre noe riktig. 

Men ingen vil jo skade barna sine. Vi vil jo gjre s godt vi kan. Barna er jo det kjreste og mest verdifulle vi har. S vi strekker oss litt ekstra da, og passer ekstra godt p, mens overskriftene om alt som skader barna vre ringer i bakhodet.

Helt til denne overskriften dukker opp:

 

Fredrikstad Blad

 

 

Og der. Akkurat der, gir jeg opp. 

Skader du barna dine?

 

Les ogs: Ro ned kostholdtyranniet!

Les ogs: Slik lrer du barnet ditt sykle (h, sren)

Les ogs: Hva gjr jeg feil?

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt skadelige familieliv, som for vrig inneholder bde rosiner, bakgrunns-tv og sommerferie, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, vil du virkelig se hvor skadelig vi lever, kan du flge oss p Snap ogs: Casa Kaos

 

 

 

 

 

.

Kjre foreldre - ikke slukk stjernene

Det er farlig klatre i trr. Man kan ramle ned.

Det er farlig skli ogs. Man kan f vondt i rumpa hvis man sklir for fort p sklia og ikke lander p fttene.

Og hvis man ikke ser seg for, kan man sl hodet i huska.

 


 

 

For ikke snakke om alt som kan skje p en tur i skogen. Man kan snuble i seige rtter og f skrubbsr p knrne. Man kan ripe seg opp p pinner, f blader i ynene, trkke i myr og bli vt p fttene, og kanskje til og med bli angrepet av maur!

I flge TV2, pner flere barnehager n drene etter sommerferien med nye forbud mot bde klatre i trr og g p tur i skogen.

Det er heller ikke lenger nok polstre lekeapparateme og ha EU-godkjente underlag. N fjerner like s godt barnehagene lekeapparatene, slik at de ikke under noen omstendigheter kan utgjre noen fare for barna. 

rsaken er blant annet press fra foreldre som er livredd for at barna deres skal skade seg i barnehagen.

Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Hgskole, forsker p spennings- og risikofylt lek blant barn i barnehagealder.

Hun sier til TV2 at hun de siste rene har observert en sikkerhetsopptrapping hun mener kan vre uheldig for barnas utvikling:

Flere barnehager har endret p uteomrdet, og blant annet fjernet flere lekeapparater. Det er innfrt regler mot klatre i trr. Flere barnehager drar ikke lenger i nrheten av sj og vann, og har sluttet dra p tur i skog og mark, sier hun i artikkelen.

  


 

 

Vi bodde i Spania i to r da barna vr sm. Eldstemann gikk i spansk barnehage.

Jeg husker jeg spurte da jeg leverte han frste dagen, om jeg skulle ta med stvler. Da s pedagogen rart p meg og lurte p hvorfor i alle dager jeg mente han trengte stvler.

Nei, hvis dere skal ut nr det regner, svarte jeg. Da lo hun godt, ristet p hodet s de mrke krllene danset, og sa overrasket at de gikk da ikke ut nr det regnet.

I Spania gr ikke barnehagebarn p tur. Mange gr ikke ut i det hele tatt. Foreldrene liker det ikke.

Vre barn var heldig. For var det opphold, ikke for sterk sol, ikke for mye vind, ikke for varmt og ikke for kaldt, hendte det de tok en tur ut i hagen. Uteomrdet var en liten inngjerdet plass med kunstgress p bakken. Ingen lekeapparater, ingen husker eller sklier, ingen trr, ingen planter, ingen ting klatre i. Ingen ting skade seg p.

Dette var en relativt dyr privat barnehage, og gikk for vre en av de beste i omrdet. Og det var den ogs. Sett med spanske yne. For i Spania er en god barnehage en barnehage som leverer barna tilbake til foreldrene rene og hele uten mkkete klr, uten skrubbsr og uten plaster. Det var slik spanske foreldre ville ha det.

Gutten min hadde det greit nok, han. Han visste jo ikke om noe annet. Han ble en reser p fargelegge. Og han ble rflink til tegne, klippe, lime og male.

Men han hadde aldri stjerner i ynene da han kom tuslende og mtte meg i dra etter endt barnehagedag.

De to siste rene har han gtt i norsk barnehage.

Han kommer som regel lpende mot meg over grdsplassen, med armene veivende over hodet, og hopper opp p meg fr jeg fr lukket grinden bak meg.

Han forteller stolt at han reddet en hard ball med nesa og det ene yet da han stod keeper. S viser han meg kulen i panna og forteller med hele kroppen hvordan han gikk rett i bakken da ballen traff han, men at hey, han reddet ballen!

Han sammenlikner skrubbsr med lillessteren sin i bilen hjem og han teller blmerker p leggene fr han sovner.

 


 

 

Han forteller lange usammenhengende historier om at han klatret opp p en s stor stein at han var usikker p om han noen gang ville komme ned igjen.

Han forteller p bde utpust og innpust om marken han fant under en stein, om den store rota i skogen de kaller for blekkspruten og om mauren han kom til spise da de grillet plser p bl.

Og de stjernene, akkurat de stjernene, nsker jeg virkelig at alle foreldre skal f se i sine barns yne nr de henter dem i barnehagen. 

Jeg synes det er ufattelig trist derom neste generasjon barn ikke fr g p tur i skogen i barnehagen fordi de kan snuble i ei rot.

Ellen Beate Hansen Sandseter og psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, har forsket p om barn som faller ned fra et tre og brekker benet, eller om barn som nesten har druknet, har angst som voksne.

Svaret var et hyt og rungende nei!

Det er faktisk stikk motsatt. Det er de barna som aldri fikk lov til klatre i trrne eller leke ved vannet som er overrepresentert blant de som har angst som voksne.

 


Kjre foreldre, la barna klatre.

 

S kjre foreldre, vr s snill, ikke slukk stjernene i ynene til barna vre. For det er vi foreldre som gjr det. Ikke de barnehageansatte.

La barna f leke, klatre, hoppe og danse. Og la de f g p tur i skogen!

De ansatte i barnehagene er voksne, ansvarlige mennesker som vet hva de gjr. Som vet hvordan de skal ta vare p barna vre. Som vet hva barn trenger for f stjerner i ynene.

Og de vet hvor mye de stjernene betyr for barna vre.

 

Les ogs: Gi barna barndommen tilbake 

Les ogs: La oss forby barna klatre i trr

Les ogs: Slik lrer du barnet ditt sykle (h, sren)

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, n har jeg jammen kommet meg p Snap ogs: Casa Kaos

 

 

 

 

 

.

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram